Det er en nokså vanlig tanke som går noe sånt som «det finnes to typer kristne: de som tar hele Bibelen på alvor, og de som tolker og sier Bibelen ikke alltid må tas bokstavelig». Disse kan vi gjerne kalle «fundamentalister» og «liberale». Men denne tanken er feil på minst to måter, hvorav den ene er en fundamental feil som er avgjørende å rette opp.

(Ikke mine tegninger, åpenbart)

Når man snakker om «fundamentalistiske kristne» så er det lett å se for seg Rick Santorum, Westboro Baptist Church og andre gærne folk i USA. Det er lett å tenke at dette er noe de driver med «der borte», og at «fundamentalisme» betyr ekstremisme som lyser lang vei. Dette er ikke helt sant. Det finnes mange typer fundamentalister, og de mindre ekstreme typene finnes det mange av her i Norge også. De vil gjerne ikke assosieres med det vi vanligvis omtaler som «fundamentalisme», men kan f.eks. si «jeg er fundamentalist på den måten at jeg vil tilbake til fundamentet, til den opprinnelige kristendommen, og til å basere livet mitt på Bibelen fullt og helt». Når denne typen «fundamentalistisk kristen» skal omtale seg selv så kaller han seg gjerne for «bibeltro».

Å være «bibeltro» er i disse kretser selvsagt en hedersbetegnelse, og peker til den dualistiske tanken om «to typer kristne». De «bibeltro» er den riktig type kristne. De tar Bibelen bokstavelig og lar ikke samfunnets moralske strømninger påvirke seg. Er kvinnelige prester, homofili og abort feil i følge Bibelen, så er det feil. Hvis andre kristne mener noe annet er det sannsynligvis fordi de lar samfunnets syn farge sitt syn på Bibelen. Det står svart på hvitt, og da kan vi ikke tolke og «rasjonalisere det bort», eller si at vi må tilpasse oss samfunnet vi lever i. «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.» (Hebr. 13,8)

For å være en «fundamentalistisk kristen», eller «bibeltro» skal man altså ta Bibelen bokstavelig. Men ikke nødvendigvis 100% bokstavelig. Dette er den første, og minste, feilen i «to typer kristne»-tanken. Man kan være en del av det gode selskap blant de «bibeltro» i Norge uten å mene at Gud skapte jorden på nøyaktig 6 dager bestående av 24 timer. For eksempel kan man tolke dette i lys av et annet bibelvers som sier at en dag for Gud er som tusen år for oss. Salmene og andre poetiske tekster trenger heller ikke ses på som bokstavelig ment. Hvor grensen går for hva/hvor mye som er tillatt å mene at ikke er 100% bokstavelig ment, men likevel være «bibeltro», vet jeg ikke.

En feilaktig dualisme

Det er ikke bare blant kristne at denne dualistiske tankegangen har røtter. Jeg har også lagt merke til at dette blir tatt som en sannhet i noen ateistiske kretser. Her sier man gjerne at selv om de «fundamentalistiske» er mye farligere for samfunnet, så er de samtidig mer verdig respekt. For det de tror på er kanskje både ufornuftig og skadelig, men de står ihvertfall for det, og snur seg ikke etter vinden. De har integriteten i orden. I motsetning til de «liberale» som «tolker vekk» enhver vanskelig Bibel-tekst, samtidig som de klynger seg til troen; Bibelen sier X, men det er jammen vanskelig å mene X i dagens samfunn. Bibelen sier at du ikke skal gjøre Y, men Y er så morsomt/praktisk/deilig. Ja, da må vi se X og Y i sammenheng med når det ble skrevet, hvem som skrev det, hvem det var ment for, osv, osv. Enhver ting vi ikke liker kan vi finne opp en unnskyldning for å overse. Mens de sidene av Bibelen vi liker, de trenger vi ikke tolke i samme grad.

Her er et eksempel fra ateist-bloggen Reason Being:

The problem that arises is that there are two types of Christians, those that insist on taking every word of the bible literally, and those who personally cherry pick only the “good” parts—the parts they want to apply. They can’t have it both ways. They especially cannot criticize atheists for cherry picking the “bad” parts. The “bad” parts must be cherry picked to illustrate the absurdity of only cherry picking the “good” parts. There are two topics that need to be addressed. First, the idea of not taking the bible literally should be outrageous to Christians. Second, the bible should not be used to form 21st century political policy.

Det ironiske her er at skeptikere og ateister ofte er veldig opptatt av å avsløre såkalte «logical fallacies«, eller «tankefeil«. Og de burde i mye større grad enn i dag være i stand til å gjenkjenne «to typer kristne» som nettopp en slik tankefeil.

Det store (selv)bedraget

Nå kommer vi til hovedproblemet med «to typer kristne»-tanken: Det finnes ikke et spor av sannhet i den. Det er på ingen måte sant at noen kristne står fjellstøtt på Bibelens bokstavelige sannhet mens andre uforskammet tolker den slik de vil. Vel, her må jeg moderere meg. Det finnes ett spor av sannhet i den: Det finnes to typer kristne. De som tolker Bibelen og er ærlige om det, og de som tolker Bibelen og lyver til seg selv og andre om at de ikke gjør det.

La oss se på noen eksempler på skriftsteder som selv ikke den mest «bibeltro» tar bokstavelig:

• Matt. 23.9f: Og dere skal ikke kalle noen her på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere lærere, for dere har én lærer: Kristus. Det ironisk her er at selv ikke Paulus ser ut til å ta dette bokstavelig, siden han i Rom 12,7 sier (min utheving): «den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise.» Liknende ting sies i andre deler av NT også.
• Luk 3,11: «Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.»»
• Luk 18,22: «Da Jesus hørte det, sa han til ham: «Én ting mangler du ennå: Selg alt du eier, og del ut til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»»
• Luk 14,33: «Slik er det altså: Ingen av dere kan være min disippel uten å gi avkall på alt han eier.»
• Matt 5,22: «Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild.»
• Matt 5,28-30: «Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte. Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete. Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til helvete.»
• Matt 5,37 «La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde.»
• Matt 5,39-42: «Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.»
• Matt 5,48: «Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.»
• Luk 12: «Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med. […] Tenk ikke på hvordan dere skal få noe å spise og drikke, og vær ikke engstelige!»
• Luk 6,27-30: «Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, og be for dem som krenker dere. Om noen slår deg på det ene kinnet, så by også det andre fram. Om en tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten. Gi hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake.»

Alt må tolkes

Det er også slik med Bibelen, som med en hvilken som helst tekst, at den må tolkes! Uansett hvordan du vrir og vender på det så må vi tolke alt vi leser. Lover er byggeblokkene til alle verdens land, og lovgivere gjør sitt beste for å gjøre dem så klare og tydelige som mulig. Likevel vil jeg vedde på at det ikke finnes en eneste lov i verden som ikke har blitt tolket i alle mulige retninger av minst et dusin dommere, advokater og jurister. Så hva da med Bibelen? Noen av tekstene der er utrolig tvetydige, ihvertfall når man må få alle sammen til å passe sammen, og ikke bare fungere hver for seg.

La oss nå se på noen få av tekstene i Bibelen som helt tydelig viser at det ikke er mulig å ta hvert ord av Bibelen bokstavelig, siden de ikke kan være sanne samtidig:

• I Luk 12,4-5 sier Jesus til disiplene: «Jeg sier dere, mine venner: Vær ikke redde for dem som slår legemet i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som først kan slå i hjel og så har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!» vs. 1. Joh 4,15-18: «Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han selv blir i Gud. […] Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.[…] I kjærligheten finnes det ikke frykt; den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt.»
• I Gamle Testamentet er det flere vers som, om man tar dem 100% bokstavelig tilsier at det finnes andre guder enn Gud, slik som 2. Mos 12,12: «For samme natt vil jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i landet, både av folk og fe; og over alle gudene i Egypt vil jeg holde dom.» Men Bibelen insisterer også flere steder på at det ikke finnes noen andre guder, f.eks. i Jes 45,5 og 5 Mos 32,39.



• Når vi først er innom påsken passer det godt å påpeke at i de forskjellige historiene om hva som skjedde da Jesus sto opp fra de døde er det mange selvmotsigelser: I Johannes står det at solen ikke var stått opp ennå da kvinnene gikk til graven, mens de andre evangeliene sier at den hadde det. Ett sted står det at stenen allerede var rullet bort da de kom dit, et annet at en engel kom og rullet den bort mens de så på. Og så videre.
• En annen meget viktig historie i Bibelen er skapelsesberetningen. Eller beretningene, siden det er to av dem rett etter hverandre. De kan stort sett fint sameksistere som to forskjellige gjenfortellinger av den samme hendelsen, men ikke 100%. I den første starter jorden dekket av vann, mens i den andre starter jorden som det motsatte: En knusktørr ødemark. I den første skapes alt annet som finnes først, og så mennesket på den sjette dag. I den andre skaper Gud mennesket på dag 1, for så å skape alt annet levende etterpå. I den første kommer fuglene fra havet, mens i den andre skaper Gud fuglene fra bakken. Og det er noen flere slike selvmotsigelser i skapelsesberetningene (dog er jeg ikke enig i at alt nevnt på den siden nødvendigvis er selvmotsigelser).

Og her er et par bibelvers som hvem som helst kan undersøke og se at ikke kan være bokstavelig sanne:

• Luk 12,25: «Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?» Med vår bekymring for sykdom og død har vi, gjennom vitenskap og forskning, lagt til mange alen til vår livslengde. Gjennomsnittlig forventet levealder øker jevnt og trutt. Og på et personlig plan kan bekymring fort føre til endret kosthold og livsstil som kan ha mye å si for vår livslengde.
• I 1. Kongebok 7 slås det fast at π = 3. Det trenger vel ingen videre kommentar for de som husker mattetimene fra barneskolen. Oppdatering 26.08: Her er en bedre gjennomgang av Pi = 3 (ink. tilbakevisning av motargumenter), samt andre matte-feil i Bibelen.
• Matt 18.19: «Også dette sier jeg dere: Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen.» (Her må man selvsagt tolke om «av min Far i himmelen» betyr «av min Far, når dere er i himmelen», eller «av min Far, som er i himmelen»)
• Oppdatering: Det første punktet her er litt svakt, se Christian Westlis kommentar under), så her er et til: 1. Mos. 1.16: «Gud laget de to store lysene, det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, og stjernene.» Utfra sammenhengen skjønner man at det er solen og månen det er snakk om. Men jeg regner med at jeg ikke trenger å fortelle deg at månen ikke er et lys, men bare reflekterer lyset fra sola. Selv om ikke alle de mest hardbarka kristne i Texas har fått med seg det.
• Oppdatering 2: Her er en oversikt over 9 Bibelske profetier som ikke gikk i oppfyllelse. Alle disse er kanskje ikke riktige (f.eks. nr 2, som forfatteren selv innrømmer i kommentarene), men flere av dem er. Som f.eks. profetien om at byen Tyr i Libanon aldri ville gjenoppbygges, selv om den i dag er en by med 60 000 innbyggere, bygget oppå ruinene av den gamle.

Må vi overholde Moseloven?

Og så har vi selvsagt det evige spørsmålet om Gamle Testamentet og dens lover. Må disse overholdes av kristne? Et så viktig spørsmål burde være helt entydig avklart, men dessverre er det ikke så lett å vite hva man skal tro om man tar Bibelen bokstavelig. Hør bare hva Jesus sier om saken i Mat 5,17-19 («loven og profetene» = GT/Moseloven):

Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket.

Hva skal dette bety? «Ikke kommet for å oppheve», så da må vi følge GT? «Men for å oppfylle», så da må vi ikke likevel? Men resten av sitatet høres veldig ut som at han mener at man må følge GT sine regler. Så da er det vel klart? Men nei, mange andre steder står det ting som tydelig hinter om at vi ikke trenger å følge lovene i GT, slik som Hebr. 8, 2. Kor 3, Gal 3, og mange flere. Og det er ikke uvanlig at disse skriftstedene sier det så direkte som dette: «Synden skal ikke herske over dere, for dere står ikke under loven, men under nåden.» (Rom 6,14) og «Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven» (Rom 7,6).

Hvis man så havner ned på den siden at GTs lover ikke lenger gjelder, så må man ta konsekvensen av dette og ikke bruke noen av Moselovene som argument for eller mot noe. Det inkluderer de ti bud, og det inkluderer de GT-tekstene som omhandler homofili. Men om man ender opp med å mene at GTs lover fremdeles er gyldige, ja da har man omtrent 613 nye å tilføye til listen over bibelske formaninger ingen kristne faktisk overholder. De ti bud er bare en brøkdel av den jødiske loven som blir siktet til i versene sitert over.

 
Jeg kan umulig list opp alle GTs mange lover, men la meg bare raskt nevne noen få: Spesifikke dyr må ofres på helt bestemte måter og til bestemte tider, alle guttebarn må omskjæres (men dette sier Rom 2,28-29 at vi ikke trenger), når kornhøsten starter må det første kornbåndet gis til en prest så han kan «svinge det for Herrens ansikt» og før det gjøres er det ikke lov å spise brød eller korn, hvert femtiende år skal man ikke dyrke noe mat, all gjeld skal ettergis og alle eiendommer i landsbyer uten mur rundt skal gis tilbake til den som solgte det. Det er ikke lov å gå med klær laget av to forskjellige stoffer, sitte på samme stol som en kvinne har sittet på mens hun har mensen, ta på en kvinne som har mensen, spise skalldyr og utrolig mye mer. Folk som skal stenes til døde, eller drepes på annen måte, inkluderer sønner som ikke gjør som foreldrene vil, kvinner som ikke er jomfruer når de blir gift, de som har sex mens kvinnen har mensen (gift eller ei), menn som ikke er omskåret, de som jobber under sabbaten (lørdag), og så videre, og så videre.

Frelse

Kanskje det viktigste spørsmålet innen kristendommen er spørsmålet om hvordan man blir frelst. Men selv her går det ikke an å få ett entydig svar ut av Bibelen. De fleste «fundamentalistiske» og «liberale» kristne vil nok komme sammen i enighet om at det er ene og alene gjennom tro på Jesus at man blir frelst, for Efeserbrevet 2,8f sier tydelig: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.» Tilsvarende står det i Joh 3,15, Joh 6,40, 1. Joh 4,15, Rom 10,9, for ikke å snakke om verdens mest berømte bibelvers, Johannes 3,16: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Her kan det vel ikke være noen tvil? Det er kun gjennom tro man blir frelst, og ikke noe annet har noen betydning, hverken den ene eller andre veien. (I parantes bemerket: Nettopp fordi de fleste kristne, slik jeg forstår det, enes om dette synes jeg det er så utrolig merkelig at det er så mange kristne som ønsker å påtvinge deres egen religions-baserte moral (som de gjerne må leve etter selv) på alle gjennom lovgiving) Men vent nå litt! Sier ikke Paulus, også i Romerbrevet (Rom 8,13) at: «For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve«, og i 1. Tim 2,14-15 sier han: «Og det var ikke Adam som lot seg lokke, men kvinnen lot seg lokke og brøt budet. Men hun skal bli frelst gjennom barnefødselen – bare de viser forstand og lever i tro, kjærlighet og hellighet.» Jesus selv høres også ut til å mene at vi må gjøre noe når han i Matt 6.14f sier «For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort.» Dette utdyper han i en lignelse i Matt 18.21-35. Og i Matt. 21.31-46 er det ikke mye ufortjent nåde å skjelne hos Jesus:

Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.

Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Legg merke til at Jesus ikke nevner tro med ett ord når han her forklarer hvem som kommer inn i «riket» og hvem som havner i «den evige ild».

Og så har vi Jakobs brev kapittel 2. Her er noen utdrag:

«Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? […] Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte? Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble kjent rettferdig da han bar fram Isak, sønnen sin, som offer på alteret? Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt. Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt «Guds venn». Dere ser altså at mennesket kjennes rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro. Var det ikke slik med Rahab også, hun som var prostituert? Hun ble kjent rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei. For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.»

Så kan du godt innvende at det Jakob mener i sitt brev er at gode gjerninger kommer som en naturlig konsekvens av troen, og hvis du ikke har gode gjerninger, så er det et symptom på at du ikke har troen heller. Og det er helt legitimt å argumentere slik, så lenge du innser at du da tolker teksten. For det står aldri eksplisitt at det er det han mener.

Dette er altså kun en liten del av de tingene som Bibelen påstår og som man er nødt til å tolke i forhold til hverandre, og som ingen kristne, uansett hvor «fundamentalistiske» faktisk overholder alt av. Se denne animasjonen for en humoristisk gjennomgang av noen flere bibelvers man umulig kan ta bokstavelig samtidig:

 

Konklusjon

Vær ærlig og ydmyk i din tro

Så hva er det egentlig jeg vil fram til? Mitt mål er ikke å påvirke noens teologi den ene eller andre veien. Om du har den type teologiske overbevisninger som gjerne forbindes med «bibeltro» kristendom, så har jeg ikke skrevet dette for å prøve å endre det. Det jeg ønsker fra deg er mer ydmykhet i møte med andre kristne som ikke har de samme overbevisningene som deg. Jeg håper du klarer å innse at man kan ha vidt forskjellige meninger om en rekke teologiske stridstemaer, uten at det er fordi man nødvendigvis tar Bibelen mindre alvorlig enn deg. Jeg håper du innser at du også tolker Bibelen, at du «velger og vraker» like mye som alle andre. Jeg håper du ikke vil anse deg selv som moralsk eller åndelig overlegen kun basert på måten du tolker Bibelen på. Og slutt gjerne å omtale deg selv som «bibeltro», for alle som tar kristentroen sin alvorlig og har lest Bibelen vil gjøre sitt beste for å være tro mot Bibelen. Din måte å tolke den på gjør ikke deg mer «bibeltro» enn andre. Innrøm overfor deg selv at du er feilbarlig nok til å kunne tolke feil.

Ikke gi fundamentalistene definisjonsmakten

Til «liberale» kristne og agnostikere, ateister, og hva det måtte være har jeg dette å si: Først og fremst vær ydmyk for at din tolkning av Bibelen og virkeligheten kan være feil. Husk alltid at de som mener noe annet enn deg er like overbevist om at de har rett som det du er. Men likevel: Slutt å la de såkalte «bibeltro» få lov til å definere hva som er å være tro mot Bibelen, og dermed hva som er åndelig høyverdig og ikke. Dette har vart lenge nok. Slutt med å sementere denne tanken ved å snakke om de «to typer kristne». Og når andre omtaler seg selv som «bibeltro», så fortell dem sannheten: Du tolker like mye som alle andre kristne, det er på tide du innser det.

Look back again at the pale blue dot […]. Take a good long look at it. Stare at the dot for any length of time and then try to convince yourself that God created the whole Universe for one of the 10 million or so species of life that inhabit that speck of dust. Now take it a step further: Imagine that everything was made just for a single shade of that species, or gender, or ethnic or religious subdivision.

-Carl Sagan, Pale Blue Dot: A Vision of the Human Future in Space (min utheving)

Det er en nokså vanlig tanke som går noe sånt som «det finnes to typer kristne: de som tar hele Bibelen på alvor, og de som tolker og sier Bibelen...