børge forteller om livet

Er du ny her? Velkommen! Jeg har samlet mine beste poster her, og om du liker det du leser kan du abonnere på min RSS feed. Eller du kan få beskjed om nye innlegg via e-post eller via identi.ca. Følg også gjerne meg personlig; @forteller. Takk for besøket!

I 2006 oversatte jeg, i samarbeid med Roy Hvaara og Thomas Gramstad, MCM sin Creative Commons-lisensierte barnebok The Pig and the Box, til norsk. Jeg hadde den store ære at den oversatte boken ble utgitt av EFN, og at den fikk en del oppmerksomhet (se linker her). Boken er, som jeg skrev den gangen:

[...] en moderne fabel [...], som for barn handler om verdien av å være generøs og stole på folk, og som for voksne handler om hvor feilslått DRM-systemet (kopibeskyttelse) for å beskytte digitale filer egentlig er [...]. Boken ble skrevet som en reaksjon på det kanadiske Access Copyrights propagandiske bruk av en "superhelt"-figur de kaller Captain Copyright. Grisen og Kassen er utgitt under Creative Commons-lisensen Attribution-ShareAlike 2.5 Canada, som betyr at du kan gjøre hva du vil med den (lage en film, skrive videre på, bruke karakterene i en tegneserie, selge den, oversette den til røverspråket, eller fra engelsk til norsk på nytt, etc.) så lenge du krediterer MCM og gir ut alle nye verk basert på hele eller deler av boka under den samme lisensen. Grisen og Kassen kan lastes ned i pdf-format fra bokens norske nettside hos EFN. Den engelske utgaven, en hel rekke andre oversettelser, samt "kildekoden" til boka finner du på MCMs blogg.

Nå har MCM finpusset The Pig and the Box, og gitt ut en ny utgave. Fremdeles gratis, fremdeles fri til å gjøre hva man vil med (men andreutgaven har også en IkkeKommersiell-klausul, som betyr at du ikke kan tjene penger på det du lager basert på boka, med mindre du inngår en avtale om det). Så om du ikke var fornøyd med min amatør-oversettelse i 2006 er dette den perfekte anledning til å foreta en ny-oversettelse. Jeg er helt sikker på at EFN vil være mer enn glad for å gi ut den oppdaterte versjonen også. Last ned den oppdaterte The Pig and the Box her.

Siden 2006 har MCM utgitt flere bøker og laget en TV-serie. Men kanskje mest spennende er hans TorrentBoy-prosjekt. Det starter med en Creative Commons-lisensiert barnebok, men det skal utvides til så mye mer, og poenget er at alle som vil skal delta og utvikle universet og produktene som skapes rundt det (bøker, musikk, effekter, etc.). Torrentboy handler, i likehet med The Pig and the Box, om digitale rettigheter:

We're trying to make a new franchise for kids from the point of view of Internet folks. Whether it's the absurdity of DRM or the value of free-flowing communication, there are themes that don't get much traction in traditional media that TorrentBoy will tackle, in an entertaining way.

Om du syns dette høres interessant ut kan du gå til TorrentBoy sin hjemmeside for å lese mer eller delta i utviklingen. En norsk oversettelse av den første TorrentBoy-boka hadde heller ikke vært så dumt... *hint, hint*

I går skjedde det spennende ting i "mikrobloggosfæren". Moltemyr skole ble fokuset for en stor samtale pga. en artikkel på skolens hjemmeside hvor en naturfaglærer ved denne offentlige barneskolen sier at "vitenskapen har lite tillit" og illustrerer dette ved å sette spørsmålstegn ved Big Bang-teorien, utviklingslæren, og et par andre vitenskapelige "sannheter" (innen vitenskapen er ingen ting noen gang 100% bevist, derfor hermetegnene, men akkurat disse teoriene står så stødig at de annses som så nærme bevist som det omtrent er mulig å komme, derfor ordet sannheter).

I kjølvannet av denne samtalen kom det noen artikler på forskjellige nettsider. Den første jeg kom over var hos Oslo Elev- og lærlingombud. I sin artikkel linket de til et søkeresultat hos mikrobloggingstjenesten Twitter sin søkemotor. Dette reagerer jeg på, og i en kommentar ber jeg dem bytte linken til å peke til Twingly sitt mikrobloggsøk istedet:

Så bra at dere skriver om dette!

Det var jeg som postet den første mikroblogg-posten om denne saken i dag, og jeg hadde blitt glad om dere byttet “internettets søkelys”-linken til Twinglys mikroblogg-søk i stedenfor Twitter sin. Grunnen er at Twitter er bare en av mange mikroblogger (selv bruker jeg hovedsakelig identi.ca av årsaker dere kan lese om her, og Twitter på siden), og Twingly søker gjennom mange av disse, ikke bare Twitter.

Oppdatering: Etter at jeg skrev dette har Social Mention kommet opp som et bedre alternativ, fordi den søker gjennom enda flere mikroblogger (bl.a. norkse kvitre), og fordi den gir mye fin metadata samtidig.

Før jeg går videre på det jeg skal skrive om må jeg si at jeg ikke hadde gjort en god nok jobb med å undersøke fakta (ironisk nok) før jeg sa at jeg hadde første tweet om saken. @Virrvarr var visstnok først ute, riktignok dagen før, men også i går var noen før meg. Jeg var tidlig ute, og jeg hadde ikke sett andre tweets om det (selv så jeg saken på Underskog), men jeg var ikke først. Beklager.

Så tilbake til saken: Kort tid etter kom Telenor-eide ABC Nyheter med en artikkel om Moltemyr, og også her linkes det til et Twitter-søk. Fordi ABC Nyheter krever registrering for å kommentere og ikke støtter OpenID ber jeg forfatterne av artikkelen, Andreas H. Lunde (@andreasl, AHL fra nå) og Henrik Vold (@hevold), om å bytte link ved å sende dem en link til min kommentar hos Oslo Elev- og lærlingombud via Twitter. AHL svarte at han ikke ville bytte link.

Jeg tror AHL misforsto mitt mål med å be om å bytte link. Jeg mener at Moltemyr-saken er en viktig sak i seg selv, og at det ikke tjener noe formål å prøve å bruke den for å få oppmerksomhet om en annen sak. Men jeg tror det var slik AHL oppfattet min forespørsel. De som har fulgt enten min mikroblogging eller blogging en stund nå vil ha fått med seg at jeg evangeliserer mye for, noen vil si maser om, at folk bør begynne å bruke det åpne mikrobloggingnettverket OpenMicroBlogging (OMB), f.eks. gjennom identi.ca i steden for, eller i tillegg til, Twitter. Hvorfor kan du lese om her.

Riktignok nevnte jeg at jeg bruker identi.ca i min kommentar, og jeg forstår at de som tidligere har blitt overlesset av pro-identi.ca-tweets fra meg kan ha lagt mer vekt på den delen av min kommentar enn det jeg selv gjorde da jeg skrev den, men det var altså ikke dette som var mitt poeng. Mitt poeng var heller:

Hvem lytter vi til?

Se for deg en alternativ verden: Mikroblogging finnes ikke, og i steden foregår samtalen på blogger. Google sin Blogger har et stort flertall av bloggene, men noen få bruker også systemer som LiveJournal, WordPress, osv. Så skjer det noe som får mye oppmerksomhet i bloggosfæren og som på den måten blir oppdaget av journalister som innser at dette er en viktig sak. Dette må media ta tak i. Gode journalister som de er vil de ikke skjule hvordan denne saken kom på dagsorden, men vil linke til bloggosfæren. Dette kan selvsagt ikke gjøres med hundre linker til alle bloggpostene. Man må bruke én link til en søkemotor som har samlet dem alle. Se også for deg at det finnes en rekke søkemotorer beregnet på blogger. Én av disse er eid av Google og søker bare gjennom blogger på Blogger-systemet, og en annen heter Technorati og søker gjennom de fleste blogger, (nesten) uavhengig av system. Hvilken syns du journalister bør linke til? Om du personlig bruker et annet system enn Blogger, blir det da feil av deg å be om at en annen bloggsøkemotor enn Google sin blir brukt?

Dette handler ikke om hvilket system som er best å bruke til mikroblogging, det handler om hvem vi skal lytte til. Ved å eksklusivt bruke Twitter sin egen søkemotor sier man at om du ikke benytter deg av dette ene firmaet sitt system, så har ikke din stemme verdi. Om du vil at noen skal få med seg hva du sier må du bruke det samme systemet som flertallet, her er det ingen nåde. Når det er like enkelt å linke til én søkemotor som til en annen, så synes jeg det er besynderlig at man velger å linke til den som bare viser resultater fra ett system, når gode alternativer finnes. At det i dag er veldig få som bruker andre systemer i forhold til hvor mange som bruker Twitter er ikke et argument. Akkurat som at man må lytte like mye til dem som mikroblogger fra en maskin med Linux eller Mac OS like mye som dem som gjør det fra en Windows-maskin, selv om Windows har ca. 90% markedsandel. Jeg ville ment det samme uavhengig av hvilket system jeg personlig foretrakk.

I en så viktig sak som Moltemyr-saken må alles stemmer lyttes til, selv fra dem som er sære og ikke holder seg til "monopolisten" som alle andre bruker.

Oppdatering: Dette gjelder selvsagt også for slike ting som Dagbladets automatisk oppdaterte Twitter-stream som de har i en del artikler, som denne om Moltemyr.

Som jeg skrev for en stund siden hadde jeg et møte med Kjell Brataas i Nærings- og Handelsdepartementet i slutten av oktober. Utgangspunktet for møtet var hvordan regjeringen kan bruke mikrobloggingstjenester slik som Twitter og identi.ca for å kommunisere med folket. Men jeg vil si at det meste jeg la fram gjelder generelt for alle sosiale medier på nett. Jeg la vekt på aktiv lytting og fokus på dialog som det viktigste.

Jeg avsluttet den bloggposten på en litt annen tone, og det er det jeg skal skrive om nå:

Helt til slutt kunne jeg ikke la være å snike inn noe som var litt på siden av temaet, men som jeg har drømt om så lenge, og som jeg helt seriøst tror kan revolusjonere folkets forhold til både staten og politikerne, og hvordan byer, kommuner, og til og med nasjonen blir styrt, og slik også øke vanlige folks politiske engasjement.

Det jeg snakker om vet jeg ikke om har et generelt navn, men det var Dell som pionerte det i stor skala med sin IdeaStorm. IdeaStorm er en nettside hvor hvem som helst kan registrere seg og legge ut ideer til hva Dell burde gjøre, eller ikke gjøre. Deretter kan alle registrerte brukere, med ett eneste klikk, stemme ideer opp eller ned, litt sånn som saker blir stemt inn på forsida på Digg. Dell har tatt ibruk mange av ideene som har kommet inn via IdeaStorm, blant annet kom det meget vellykkede eksperimentet med å selge maskiner med Ubuntu Linux istedenfor Windows ut av denne idéstormen. Siden har blant annet Ubuntu Linux selv, BBC, og Starbucks satt opp tilsvarende sider.

Enda mer interessant er det at den danske kommunen Skanderborg har satt opp en slik side på Ideoffensiv.dk, og det ser ut til at det har vært et overveiende positivt prosjekt. Men allerede før jeg hørte om Ideoffensiv hadde jeg drømt om at politiske enheter, slik som byer og kommuner, kunne benytte seg av et slikt verktøy for å lytte til sine innbyggere. Ja, til og med kanskje et helt land. Jeg var veldig usikker på hvordan dette ville bli mottatt av min byråkrat-venn på andre siden av bordet, men til min glede virket han faktisk ganske positiv til tanken. Jeg fortalte om hvordan Canonical, firmaet bak Ubuntu Linux, har utviklet et fri programvare-system, IdeaTorrent, for å gjøre det lett å sette opp en slik side, alt du trenger å gjøre er å installere programmet på en server, tilpasse det med farger og logo, og du er oppe og kjører. Dette systemet brukes av blant andre Ubuntu og BBC og sponses av to svenske universiteter og LFV-gruppen, eiere av Arlanda flyplass i Stockholm.

Det finnes også minst to tjenester, Get Satisfaction og User Voice, som setter opp og hoster slike IdeaStorm-aktige sider for deg, altså tilsvarende wordpress.com som hoster dinblogg.wordpress.com for deg. Dette er også en idé jeg hadde før jeg hørte om det, og det er veldig bra for små firmaer, nettsider, e.l. som gjerne vil få feedback fra sine brukere på en enklest mulig måte. Men jeg mener bestemt at dette ikke er veien å gå for offentlige organer. Hvorfor? Det ligger i ordet. Det offentlige tilhører offentligheten, oss, og deres data tilhører dermed også oss. Det offentlige må derfor, så langt det er mulig, drive sine egne systemer, med åpen og fri programvare, ikke benytte seg av tredjepartstjenester som når som helst kan legges ned eller bestemme seg for å gå bak sine kunders rygg og utnytte dataene på uetiske måter.

Det vakre med slike nettsider som IdeaStorm er at de eliminerer terskelen for å gi uttrykk for hva man syns bør gjøres av et firma, organisasjon, eller politisk enhet. Tidligere har det alltid vært en mer eller mindre høy terskel. Du måtte f.eks. skrive et brev eller få navnet ditt på trykk i et avisinnlegg. Det har blitt lettere med e-post, men også det er en terskel som ikke alltid er så lav, ihvertfall hvis du har vanskelig for å uttrykke deg skriftlig, er totalt utmattet hver dag etter jobb, bare har tilgang på datamaskiner på biblioteket, eller en av mange andre grunner. Med en IdeaStorm-aktig side er terskelen så godt som lik null. Du trenger ikke å ha tid eller evner til å skrive godt for deg. Alt du trenger er å kunne styre en mus rundt på skjermen og enten klikke på pil opp eller ned på forslag som andre har skrevet for deg. Dette gir oss muligheten for den største styrkingen av demokratiet siden kvinner fikk stemmerett!

Så det åpner for fantastiske muligheter, men du kan også si at det åpner for fryktingytende scenarioer. Du trenger ikke å ha dukket mange centimeter ned i Dagbladets kommentarfelt for å lese det jeg har skrevet over med en konstant dommedagsvisjon for øynene.

Har jeg ufrivillig gløttet på lokket til Panodras eske? Det blir spennende å se. Men mye godt har altså kommet ut av dette både for Dell, Ubuntu Linux, og kommunen Skanderborg i Danmark.

Hva har skjedd siden sist?

Mye spennende har skjedd innen de tingene jeg skrev om i "del 1" siden den gang. Det var en stund snakk om at jeg muligens skulle skrive en anbefaling for Nærings- og handelsdepartementet om hvordan de burde ta i bruk mikroblogging, men det har blitt lagt på is foreløpig. Til gjengjeld har de satt opp en blogg (med åpen kildekode-systemet WordPress), ført i pennen av Kjell Brataas, hvor de ber om tilbakemeldinger på hvordan departementene kan bruke sosiale medier. At de starter med å lytte og be om råd er et veldig godt tegn! I sin nyeste bloggpost nevner Kjell Idéoffensiv, og viser at han lyttet til meg.

I tillegg har en del partier, politikere, departementer, og til og med noen kommuner begynt med mikroblogging. Dessverre, og dessverre ikke overraskende, er de fleste av dem bare på Twitter. Jeg vil komme tilbake senere med en liste over alle sammen, men akkurat nå vil jeg bare gjøre litt ekstra ære på de som omfavner åpenhet og frihet ved å benytte en åpen tjeneste (i disse tilfellene identi.ca, men det kunne vært en hvilken som helst mikroblogg basert på åpen kildekode med støtte for OpenMicroBlogging). Om du vet om flere setter jeg pris på om du gir beskjed i kommentarfeltet.

• Kommuner: Kongsvinger, Utsira, Hole, Trondheim.
• Partier: Rødt, Rødt Oslo, Rælingen Høyre, Sosialistisk Ungdom.
• Politikere: Marit Halse (Tiram) (R), Stig Ove Voll (H), Aksel Hagen (SV), Hans Petter de Fine (R) - folkevalgt i Oslo, Kyrre Sørensen (MDG), Bjørn Tore Ødegården (leder Buskerud Ap), Mads Opheim (leder Sør-Trøndelag SU)
• Annet: Stortinget, Forbrukerrådet. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), Regjeringen

Helt til slutt må det selvsagt også nevnes at regjeringen nå har en offisiell mikrobloggkonto, på Twitter; @rodgronne, og at jeg har blitt kontaktet av Stortinget om å ta over @stortinget, både på Twitter og identi.ca! Jeg har nevnt for regjeringen at jeg holder av @regjeringen for dem, men de vil visst ikke ha den. Hmm.. Bør jeg selge den til høystbydende i stedet mon tro..? :P

Oppdatering 12. mars: Jeg glemte å nevne at Utsira kommune faktisk har satt opp en konto på Get Satsisfaction. Dette er veldig bra, fordi det viser at de vil lytte til sine innbyggere, men og dårlig fordi de bruker en lukket tredjepart. Riktignok ser det ikke ut til at de har gjort noe særlig for å gjøre innbyggerene sine oppmerksomme på dette ennå, så det blir spennende å se hva som skjer der framover.

Etter at jeg publiserte denne posten har Kjell Brataas tatt kontakt og sagt at de gjerne vil ta over @regjeringen. Jeg har ennå ikke svart ham eller Stortinget, fordi jeg er treig og har andre ting å tenke på. Jeg skal prøve å få gjort det så fort som mulig og oppdatere her med hva som skjer videre.

Samtidig åpner regjeringen for å prøvebore (les rasere) ved Sularevet, et vernet koralrev, (som om vi ikke har få nok av dem igjen på kloden) og får meg nok en gang til å lure på hvorfor jeg hjelper disse drittsekkene som ødelegger framtida vår (vel, kanskje ikke så mye sin egen, men ihvertfall min og din). Jeg håper vel på at dette skal gjøre dem mer lydhøre for fornuftige stemmer i folket. Skriv under opprop mot boringene, og join Facebook-gruppa om du er der. Du kan også poste om det på identi.ca eller på Twitter.

Sophie Addison lider av Multiple Sclerosis, og er sterkt opptatt av å hjelpe andre i samme situasjon. Derfor har hun på egen, frivillig basis blant annet satt sammen to fotobøker som hun selger til inntekt for MS-saken. Hun plukker ut fotografier hun liker, setter dem sammen til en bok, som hun får trykket hos Blurb, og gir alt overskuddet (alt som ikke Blurb tar for jobben) til Multiple Sclerosis Society of Canada, hvor hun også jobber på frivillig basis.

Jeg har den store ære og glede av at Sophie har valgt ut ett av mine bilder, White Orchid, til sin nyeste fotobok: White as a colour.

White Orchid er, akkurat som all egenprodusert tekst og bilder jeg har på denne bloggen, lisensiert under en Creative Commons-lisens, nærmere bestemt Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår (BY-NC-SA). Det betyr at du kan redigere og bruke bildet på den måten du ønsker, så lenge du krediterer meg, ikke bruker det i kommersiell sammenheng, og at du fortsetter å dele det, og det verket du eventuelt har laget ved hjelp av bildet, under samme lisens/vilkår.

Jeg kjenner til at andre norske bloggere har fått sine CC-lisensierte bilder brukt i forskjellige sammenhenger. F.eks. har Eirik Newth bl.a. fått brukt ett av sine bilder i BT, og et bilde i et magasin, og Eirik Solheim har bl.a. fått et bilde brukt i en lærebok i Colombia. Dette er første gang, som jeg er klar over (selv om du må kreditere meg, så kreves det ikke at du gir meg beskjed om at bruker mine verk), at et av mine CC-lisensierte verk har blitt brukt på denne måten, og jeg er veldig glad for det! Jeg får ikke noen penger for dette, men jeg bidrar til en god sak og flere får se mitt bilde og navn, som forhåpentligvis gjør meg fortjent til et par Whuffies.

White as a color koster 14,87 britiske pund (billigere med pund enn dollar for oss i Norge) og 15 US dollar går til Multiple Sclerosis Society of Canada. Du kan ta en titt på alle bildene i boka her. Om du kjøper et eksemplar håper jeg du lar meg få vite det i en kommentar nedenfor! Hvis du bor i Oslo kan vi kanskje gå sammen og spare på porto?

White as a colour

Photographers for ...

By Sophie Addison

Book Preview

Vennligst merk: Det jeg skriver om her gjelder selvsagt for de fleste partier/regjeringsplattformer, ikke bare for Kristin Halvorsen. Det er kanskje litt urettferdig å plukke spesifikt på henne, men hun satte seg så lagelig til for hogg, og det var ekstra surt å høre en SV-politiker komme med slike uttalelser.

Nå er det tid for å handle, mener Kristin Halvorsen. Økonomien er på vei nedover, så nå må det handles for å sikre arbeidsplassene. Forbruk er som kjent det som får verden til å gå rundt, og begynner vi å forbruke mindre, ja da går alt til helvete.

Jevn økning i forbruket er det som må til, slik at vi får en økonomisk vekst fra år til år. Jo høyere økonomisk vekst i prosent, jo bedre. De med høyest vekst omtales som “tigere”, og har det normalt vært en høy økonomisk vekst, som så blir litt lavere, ja da snakkes det med en gang om en krise og “dårlige tider”. Skulle det til og med gå så langt at prosentene blir negative så er man inne i en depresjon. Uff, stakkars landet. Og som med oss mennesker så er det medisinering som er den foreskrevne kuren for å komme seg ut av en depresjon på. Hell på med litt prozac, eller i tilfellet med land; shop til det svir. (Riktignok avviser Halvorsen at hun har sagt "shop så det svir", som mange har trodd (visstnok VG sin formulering), men poenget står likevel: vi må shoppe "som normalt" for å holde hjulene igang.)

Det er klart shopping skaper arbeidsplasser. Noen må utvinne råvarene, lage delene, sette dem sammen, pakke dem inn, kjøre dem land og strand rundt mellom hvert av de tidligere nevnte leddene, selge dem, administrere alle sammen, og så videre. Det er enorme systemer med tusenvis av mennesker som holdes igang bare av etterspørselen etter telysestaker av glass til 4,95 på ICA. Tenk om folk hadde begynt å gi lysestakene til sine venner når de ikke lenger har bruk for dem istedenfor å kaste dem. Så mange arbeidsplasser som hadde gått tapt.

Dessverre fører forbruket med seg mye mer enn bare arbeidsplasser. På et rent personlig og håndfast plan kan man si at jo mer man skal forbruke av ting jo mer forbruker tingene av din viktigste resurs: Tiden din. Du må bruke mer tid på å jobbe for å tjene penger nok til å bruke tid i kjøpesentere og på nettsider med anmeldelser for å finne det beste produktet, som du så må bruke tid på å få i hus, og kanskje skru sammen. Og når du så har brukt så mye penger på denne tingen så kan den jo ikke akkurat stå der og støve ned, nei du må bruke tid på den.

All denne tiden må nødvendigvis tas fra andre aktiviteter, sannsynligvis fra den tiden vi kunne ha brukt med venner og familie. Og som de sosiale vesenene vi er er det vel få som trives bedre på jobb og med ting og tang enn med venner og familie. Jeg tror dermed at økt forbruk over et visst punkt fører til dårligere trivsel. Dårlig trivsel fører forresten også til dårligere helse.

Forskning på lykke og velstand viser at det er en sterk positiv korrelasjon mellom de to. Øker velstanden, øker lykken. Men dette gjelder bare opp til et visst punkt. Etter det kan velstanden øke så mye den vil, nesten uten at det merkes på graden av lykke.

På tross av en jevn økonomisk vekst i Norge, faktisk hele 2,7% økning i realinntekten hvert år de siste 100 årene viser målinger av hvor lykkelige vi er at graden av lykke ikke har økt siden 50-60-tallet (pdf), hverken i Norge eller i andre rike land! Forbruket har steget med 300%, men vi er like (lite) lykkelige.

Går vi litt lenger vekk fra oss selv og ser på det større bildet dukker det opp en del andre problemer som forbruket fører med seg.

Syns du det er fælt at halve verdens befolkning lever på under 2 dollar om dagen, og at 1 milliard lever på under 1 dollar om dagen? Syns du verden er urettferdig fordi 40 000 barn dør av, for oss rike, lett kurerbare, fattigdomsrelaterte årsaker hver dag? Allerede i dag er det slik at 20% av verdens befolkning forbruker 82% av verdens resurser ifølge FNs Human Development Report i 1999. Og om du skulle være i tvil, ja du er en del av de 20. Og 2009 blir året da vi for første gang oversteg en milliard sultne mennesker. Riktignok er det sant som de sier at du ikke hjelper de “fattige barna i Afrika” om du spiser opp all maten din, men det er også slik at det bare finnes en begrenset mengde resurser vi mennesker kan benytte oss av, og jo større del av kaka vi i det rike mindretallet tar, jo mindre blir det igjen til alle andre.

Rettferdighet er en side, miljøet er en annen (selv om disse henger litt for tett sammen). Hver gang ting produseres, fraktes, brukes, fraktes igjen, og kastes fører hvert av leddene med seg større eller mindre skader på miljøet og utslipp av klimagasser. Alt dette ødelegger jorda og har ført oss alle midt inn i en klimakrise som ramme de aller fattigste hardest, selv om det er vi rike, som har nyt mest godt av det, som har skapt den.

Alle disse problemene har selvsagt også en økonomisk side ved seg, og når vi ser på hvor mye det koster å rette opp i de skadene som forbruket av enkelte varer fører til, men som de som produserer disse varene aldri trenger å bry seg om, snakker vi om eksternalisering av utgifter. Samfunnet må ta på seg de problemene som firmaer og enkeltpersoners forbruk fører til. Jeg kunne sagt mye mer om dette, men jeg vil heller at du skal se på Story of Stuff som tegner og forklarer mye bedre enn meg:

Så akkurat som at noen plutselig, etter 8 år med foreskreven prozac (virkestoffet Fluoxetine kom på markedet i Belgia i 1986), fant ut at dette legemiddelet faktisk ikke virker særlig godt mot depresjon (noe som ble mer kjent i fjor, 22 år etter) så kan det være at økt forbruk ikke er den smarteste tingen i verden.

Og det er da jeg lurer på: Er det ikke på tide å tenke litt nytt? Både for Halvorsen og for de politiske partiene?

Er det virkelig bare ved at hver og en av oss går en ekstra runde, eller fem, i handlegata at vi kan sørge for at vi ikke alle plutselig mister jobbene våre? Er det ikke mulig å skape arbeidsplasser uten å tære mer og mer på jorda og tråkke på gassen på vei mot (klima)stupet?

Jeg er ingen politiker, men jeg har et par forslag her som jeg føler er verdt å tenke over som alternativer til å oppfordre til enda større fråtsing i våre begrensede resurser. Det er viktig for meg å legge vekt på at disse punktene er ment som tips til alle politikere, ikke spesielt Halvorsen. Faktisk har jeg latt meg fortelle at Halvorsen er for flere av punktene under (Takk til Lasse Dahl for god hjelp før jeg publiserte artikkelen) .

• Bygge høyhastighetstog: Utbygging av høyhastighetstog mellom Oslo-Bergen-Stavanger vil kreve mye innsats, og vil skape en rekke arbeidsplasser. Ikke mange nok sier du? Det er greit, bare sleng på noen flere byer på linja. Oppdatering 15.01.09: Høyhastighetstog er også ti ganger bedre for miljøet enn fly ifølge en ny rapport fra Naturvernforbundet.
• Ruste opp skoler og holde andre offentlig bygg vedlike: Jeg vet ikke hvor mange år folk har klaget over falleferdige skoler med mugg og jeg vet ikke hva. Å pusse opp alle sammen vil kreve en god del anleggsarbeidere, og vil føre til at barna trives bedre på skolene, som igjen vil føre til mindre sykdom, og en bedre utrustet oppvoksende generasjon.
• Pøse penger inn i forskning: En dag vil olja ta slutt. Hva skal vi leve av da? Hvis vi er føre var kan vi bli det landet alle andre drar til for å kjøpe teknologi til å utvinne ren energi om ikke alt for mange år. Samtidig vil det skape en rekke arbeidsplasser innen forskning og utvikling i dag. Obama ser ut til å ha skjønt at her ligger det gode muligheter for å skape nye arbeidsplasser og ymter om å ville satse tilsvarende 1-2 hele oljefond på grønne jobber. Når skal norske politikere skjønne tegninga?
• Ta vare på mangfoldet i naturen og passe på skoger og parker: I Norge er hele 3886 arter satt på den såkalte "rødlista", som vil si at de er i faresonen. Av disse er 1988 direkte truede, slik som f.eks. kysttorsken og piggsvinet. Men mange mener at staten ikke gjør nok for å ta vare på det biologiske mangfoldet, og organisasjonen Norsk Naturarv har blitt opprettet for å gjøre den jobben staten selv burde gjøre. Her er mulighetene for å skape arbeidsplasser mange.
• Helsepersonell i fulle stillinger og flere omsorgsyrker: Det er et stort antall helsepersonell her i landet som ønsker seg full stilling, men som ikke får mer enn deltids fordi sykehus, eldrehjem, osv. ikke har råd til å ha dem i full stilling. Arbeidstiden blir fryktelig slitsom pga. for få folk på jobb, pasienten får ikke den pleien de trenger, for ikke å snakke om å ha tid til å sette seg ned og lytte og vise omsorg. Og bekymring for sin personlige økonomi gjør nok ikke at pleierne gjør noen bedre jobb.
• Gratis, utvidet kollektivtilbud: Jeg vet ikke hvor mange flere sjåfører som må ansettes om kollektivtilbudet ble gjort gratis og utvidet slik at det faktisk blir et reelt alternativ for flere enn det er i dag, men jeg kan tenke meg at det ville vært et betydelig antall. Dette sammen med høyhastighetstog vil gjøre det unødvendig å bygge ut veinettet i særlig grad, men på den annen side vil man kunne få mange arbeidsplasser til utbygging av T-bane-tunneler og annen nødvendig infrastruktur.
• Gratis tannpleie: Akkurat som med kollektivtrafikk vil det å gjøre det gratis føre til mange flere kunder, og det er det logiske og riktige å gjøre. Skal vi ikke ha gratis helsetjenester i dette landet? Likevel koster tannhelse, som er så kritisk, en formue. I dag er det visstnok for få tannleger og gratis tannpleie med en gang vil ikke føre til annet enn enorme lønninger til de som finnes, men start forsiktig med å senke prisene og støtte opp under utdanningen av flere, så kan prisene synke i takt med hvor mange flere tannleger som utdannes.
• Gjør offentlige data mer tilgjengelig og få staten inn i internettalderen: Det er mye som kan gjøres på nettet for å gjøre staten mer transparent og øke engasjementet og deltagelsen i demokratiet. Hva med en offisiell utgave av TheyWorkForYou.com, som viser hvilke politikere som stemmer på hva? Sett inn tiltak for å offentliggjøre offentlige data i større grad og med åpne standarder tilpasset bruk på nett av tredjeparter, begynn å utnytte de sosiale mediene på nett, frigjør kartdataene og gi dem til OpenStreetMap. Mulighetene er enorme. Antallet direkte skapte arbeidsplasser er kanskje ikke fullt så mange, men innovasjonen dette kan føre til vil indirekte føre til mange nye arbeidsplasser; kartdataene alene kan skape "en potensiell årlig verdiskapning på hele 5 milliarder kroner".

Folket har skjønt at dette er veien å gå, og dette er bare noen få eksempler på alt det vi kan få til sammen. Jeg er sikker på at du kan komme på enda flere ting vi kan gjøre for å bidra til sysselsettingen uten å ødelegge alt vi er avhengige av for å overleve i lengden. Kom med dine forslag til politikerne i kommentarfeltet!

Men igjen: Halvorsen/SV er langt fra de(n) verste. Hun vil tross alt bare at vi skal "handle som normalt", mens mange andre mener at det er enda mer shopping som må til. Hvem dette gjelder ser du på hvem som fokuserer på skattelette, det vil si økt privat forbruk på bekostning av offentlig forbruk,  som måten å komme ut av uføret på, og jeg håper at du nå har fått en forståelse for at det kanskje ikke er det smarteste. Det enorme private forbruket er jo nettopp en stor del av roten til de største verdensomspennende krisene vi har havnet i.

Men om du innser at noe må gjøres og er frustrert over dagens regjerings manglende vilje til å gjøre det som trengs, og i likhet med meg har følt deg skuffet gang på gang, både av Halvorsen og SV, er det avgjørende at du forstår at å "straffe" SV eller regjeringen ved å stemme til høyre ikke er løsningen! Alle partiene til høyre for SV er enda mindre villige til å, for en gangs skyld, la offentlig forbruk gå litt på bekostning av privat forbruk, istedenfor motsat. De tror at alle er egoistiske og at veien til velgernes hjerter går gjennom en tykkere lommebok, som skal brukes i butikkene. Det paradoksale er at det er mer "egoistisk" å gå den motsatte veien, fordi det er det som faktisk vil gjøre oss lykkeligere. Økt privat forbruk har blitt forkynt som den eneste løsningen fra høyresiden i tiår, og nå begynner endelig vi i den rike delen av verden også å merke hva det faktisk fører til.

Om du er skuffet over dagens regjering må du derfor ikke se deg om etter de mest nærliggende alternativene, for dessverre ligger alle de store politiske partiene i Norge til høyre for SV. Sørg heller for at neste regjeringing har en motsatt maktbalanse enn i dag, eller enda bedre: Tørr å gå et skritt til venstre og stem Rødt eller Miljøpartiet De Grønne. Ja, de er små, men det er vår skyld. Det er vi som har makt til å gjøre et parti stort eller lite, og de som vil dytte oss alle nærmere stupet, på vegne av "folk flest", fortjener ikke å være større enn dem som vil snu skuta i tide, uansett hva du måtte synes om resten av politikken deres.

Til slutt vil jeg gi staten kudos for prosjektet Klimakur 2020 hvor de ber om innspill på hva de kan gjøre for å redusere utslippene av klimagasser fram mot år 2020. Det er en god start, så får vi se hva som kommer ut av det. Har du en god ide håper jeg du tar turen innom klimakur2020.no og tipser staten om det. Kanskje nettopp din ide kan være med og redde verden!

Er du like seint ute med julegaveinkjøpet som meg? Frykt ikke, her får du mange forslag, og det til og med med en ekstra god følelse for deg som gir! (om du måtte lure er dette en oppdatert versjon av posten jeg skrev på denne tiden i fjor.)

Ting til å legge under treet:

• Friends Fair Trade er norges første Fairtrade-butikk, og har mange flotte klær og gaveartikler og mye annet.
• Jack & Jones har begynt å selge jeans, t-skjorter, pologensere, og hettegensere av Fairtrade-merket bomull. Gå i din nærmeste Jack & Jones-butikk og spør etter JJ Eco. Du kan se alle JJ Eco-klærne her. Det finnes mange andre som selger Fairtrade-merkede klær. Du finner en liste på etiskforbruk.no.
• Direkte fra Fairtrade Norge kan du kjøpe bøker om kaffe, te, og sjokolade, kopper, og handlenett og t-skjorter av Fairtrade-sertifisert bomull.
• Oxfam selger bøker, musikk, spill, klær, elektronikk, og mer. Varene er mer eller mindre etiske og pengene går til en bra hjelpeorganisasjon.
• Konfekt av den eksklusive sorten finner du hos Passion of Scandinavia. Alt sammen Fairtrade-sertifisert.
• Etiskforbruk.no har ikke bare oversikt over klær. De har også lister over butikker som selger litt mer etiske leker, interiørprodukter, og smykker. Du finner linker til disse under "Etiske produkter" på denne siden, hvor du også finner smarte tips til andre typer gaver, slik som teaterbilletter, spennende turer, kurs, nisjemat, masasje, og mer.
• Men noe av det beste å legge under treet er selvsagt brukte ting. Brukt trenger på ingen måte å bety dårlig eller fillete. Stikk innom din nærmeste bruktbutikk, eller plukk ut et par fine bøker fra bokhylla som du likevel ikke leser igjen. Minimalt skadelig for de fattigste på jorda og dine egne barn, og lett for lommeboka.

Og til den som har alt, som det står i så mange jule-reklamer, hvorfor putte noe under treet i det hele tatt? Gi heller noe som virkelig betyr noe:

• Beskyttelse av regnskogen med Nemis juletre
• Utdanning for barn via Redd Barna
• Mat til sultne via FNs World Food Programme
• Dyr, myggnetting, solcellepanel, trær, eller en do via Kirkens Nødhjelp
• Sykkel, solcellepaneler, drikkevann, dyr, og mye mer via Oxfam. Hvis du kjøper for mer enn £50 får du med en eske med flott Fairtrade-sjokolade.
• Gi noen synet tilbake via Sightsavers International
• Trær, skolebøker, utdanning, enda flere dyr, og liknende via ActionAid
• Korn, vannpumpe, en hel liten skog, esel, og annet
• Framtiden i våre hender foreslår å gi gavekort på et klimaprosjekt, eller på din egen tid (gratis gavekort til å printe ut). Vet du ikke hva du kan gi tid-gavekort på? Grønn Hverdag har mange gode forslag, fra A (Aketur, Akupunktur) til Å (Årskort).

Dette er bare et lite utvalg av alle mulighetene som finnes. Igjen kommer etiskforbruk.no til unnsetning med en lang liste over muligheter, både med og uten gjenstander å putte under treet, inkludert Flyktningehjelpen, WWF, Røde Kors, Unicef, og mange fler. Men vær obs på at geiter kan være et problem med tanke på spredning av ørken (via SerendipityCat som har sin egen gave-liste som er mye finere enn min), men om det gjelder der hvor disse organisasjonene sender geiter vet jeg ikke.

Ellers er også medlemsskap i en organisasjon en ypperlig gave! Slik får organisasjonen penger direkte av deg, de får mer penger fra staten i medlesstøtte, de får mer inflytelse og slagkraft gjennom større medlemsmasse, og vedkommende du gir det til får informasjon om arbeidet organisasjonen gjør. Ganske mye på én gang, med andre ord. Her kan du f.eks. gi medlemsskap i Amnesty, eller kontakt din favoritt-organisasjon og fortell dem at du vil gi bort et medlemsskap.

Dagens fakta: Halve verdens befolkning lever på under 2 dollar om dagen. I Norge bruker vi mer penger på julegaver enn hele forsvarsbudsjettet vårt. Hva med å bruke noen av de pengene på å gjøre verden til et litt bedre sted? Så trenger vi kanskje ikke å bruke like mye på forsvar heller..?

Litt på siden, men til slutt må jeg nevne at Folkevett, Framtiden i våre henders medlemsblad, har noen flotte og spennende oppskrifter på miljøvennlig julemat.

[Mye av dette er via En anderledes ønskeliste og Charity giving: Goats are so two years ago.]

Oppdatering 13.12.08: Jeg glemte å nevne en gave jeg har veldig sansen for: Gavekort hos Kiva. Kiva er et system for mikrokreditt, hvor du selv finner ut hvem du vil låne penger til. Med et slikt gavekort kan mottageren av kortet få gleden av å se gjennom alle mulighetene og bestemme seg for noen å låne pengene til, og når pengene blir betalt tilbake kan vedkommende velge å ta pengene ut, eller låne dem ut på ny. Et slikt gavekort kan med andre ord føre til glede, både for den som får julegaven, og for noen i et fattig land som trenger en liten håndsrekning i mange, mange år framover.

Da er det den tiden av året igjen. Tiden for å si nei takk til å få et par kilo søppel i posten. Riktignok kan du reservere deg mot telefonkatalogen og Ditt Distrikt hele året, men om du vil unngå årets dumping begynner det å haste. Fristen er riktignok 19. november.

Hvorfor skal du gidde å reservere deg? Fordi du slipper å irritere deg over at postkassa de blir fylt opp, fordi du slipper å bære et par kilo søppel fra postkassen til søppelkassen, fordi det er så enkelt å gjøre det, og fordi telefonkatalogene tilsammen utgjør syv millioner kilo søppel, og hver gang noen reserverer seg blir både den haugen litt mindre, og sannsynligheten for at den samme sløsingen fortsetter år etter år etter år blir også litt mindre.

Sungame sier det slik:

Å si at tida har gått fra papirutgaven av telefonkatalogen, vil være noe i retning av decenniets understatement. Etter at den farlege verdsveven blei allemannseie har papirkatalogen blitt en stor, tung og klossete dinosaur som raserer skog og har en svært uheldig effekt på omgivelsene¹. Dessverre nekter beistet å dø. Ifølge Naturvernforbundet går sju av ti utsendte kataloger rett i søpla. Likevel fortsetter Telenor - med samferdselsministerens velsignelse - å spy ut uønska papiravfall til det norske folk.

Så reserver deg mot telefonkatalogen og mot Ditt Distrikt nå!

Som jeg sa i fjor er det mye lettere å bruke telefonkatalogen direkte fra nettleseren:

Om du har lasta ned norsk versjon av Firefox har du allerede en mye enklere tilgang på Telefonkatalogen oppe i høyre hjørne av nettleseren din. Om du ikke har det kan du skaffe deg det hos Mycroft.

Og når du først er igang, hvorfor ikke skrive under på kampanjen Neitakk.no mot uadressert reklame? Saken avgjøres i Stortinget den 20.11.2008, så ikke utsett det til imorgen. Alt de ber om er ditt navn og hjemmekommune!

Forslag til ny markedsføringslov skal vedtas i Stortinget i 2008. I forslaget er dagens ordning med reservasjon opprettholdt, slik at de som ikke ønsker å motta reklame selv må sørge for å si fra om dette ved å sette en ”nei takk”-lapp på postkassa. Kampanjen Neitakk.no krever at dette prinsippet snus, slik at de som ønsker reklame heller markerer dette med å si ja takk.

En ekstra hjertelig velkommen til alle mine venner i offentlig sektor (Norwegian Central Governmental Offices)! Jeg syns det er kjempeflott at du leser dette, og vil sette veldig stor pris på om du skriver en kommentar, om så bare for å si hei. Men kom veldig gjerne spørsmål og kommentarer også! Poenget, som du vil lære nedenfor, er dialog, og det blir ikke mye dialog når dere bare lurker, eller hva? :)

Det er alltid veldig hyggelig når noen tar kontakt med meg gjennom bloggen på en eller annen måte, enten det bare er en kort hilsen i en kommentar for å si at noe jeg har skrevet er bra eller dårlig (helst begrunnet hvis det er dårlig, da), eller via kommentarfeltet. Men her for en stund siden dumpet det inn en ekstra spennende melding. En melding jeg har ventet lenge på. Faktisk har jeg ventet mer enn et halvt år på den. For i begynnelsen av april skrev jeg følgende på Twitter:

Denne korte lange (faktisk nøyaktig så lang som over hodet mulig i de fleste mikroblogger: 140 tegn) posten utløste en interessant debatt om staten og dens bruk av, eller rettere sagt manglende bruk av, sosiale medier på nettet. Medier/kommunikasjonskanaler som på en måte er nye, men som jo tross alt ikke er så nye lenger. Debatten utspilte seg gjennom en rekke mikrobloggposter, noen bloggposter, og til og med en artikkel i Dagbladet.

Men debatten kom og gikk, og jeg hørte ingen ting fra hverken Statsministerens Kontor eller Andre Undersekretær i kommunikasjonsavdelingen til fiskeridepartementet. Så, etter et tips fra en jeg dessverre ikke husker lenger, satte jeg opp @regjeringen til å spy ut innholdet fra en av regjeringen.no sine feeds (?), og lot den ellers leve sitt eget liv, mens @stortinget lå brakk. Da identi.ca kom på banen, en fri programvare/åpen kildekode-mikrobloggingstjeneste (altså “konkurrent” til Twitter. Les mer om identi.ca og hvorfor bruke den framfor Twitter på min nye side med en liste over nordmenn på identi.ca!) registrerte jeg både meg selv og @regjeringen og @stortinget der også og gjorde det samme med kontoene der som jeg hadde gjort på Twitter (senere har jeg satt opp @stortinget på identi.ca til å sende ut en av stortinget.no sine feeds, som de til min gledelige overraskelse har mange av). Og slik gikk tiden..

Helt til litt tidligere i høst. En dag fikk jeg en melding via bloggen med et spørsmål om det var jeg som drev @regjeringen på Twitter. Meldingen var underskrevet Kåre Kjell Braaten (Oppdatering 2: Jeg fikk akkurat beskjed fra @lenagi om at jeg har tatt feil av navnet og at Braaten faktisk heter Kjell til fornavn, ikke Kåre. Dette var fryktelig flaut og jeg beklager så meget!), senior kommunikasjonsrådgiver i Nærings- og Handelsdepartementet. Hurra! Det første jeg gjør er selvsagt å mikroblogge det (dvs. skrive om det på identi.ca og Twitter. Jeg har dessverre ikke kommet så langt som til å skrive en bloggpost om mikroblogging ennå, men én av grunnene til at jeg har blogget så ekstra lite de siste månedene er altså at jeg har blitt hekta på mikroblogging istedet.) Først fortelle verden, så svare.

Noen få mailer fram og tilbake og noen uker etter, og jeg sitter rundt et lite bord i kantina på R5, det bygget i Regjeringskvartalet som du har på høyre side når du sykler nedover Akersgata. Rett ovenfor meg sitter Kjell Braaten og sier han syns det passer å starte med å spørre meg hvem jeg er. Jeg gir et nokså dårlig svar på spørsmålet, men det er greit, vi går rett på sak:

Kjell (for å bryte med trenden vil jeg fra nå av omtale Kjell ved fornavn alene, kun fordi han er mann) forteller at regjeringen har tenkt å prøve å skjerpe seg litt på nettet (mine ord, ikke hans), og vil gjerne ta over @regjeringen etterhvert. Men først vil han gjerne høre om jeg har noen smarte tanker han kan ta med seg videre i prosessen. Og det har jeg selvsagt.

Jeg starter med å trekke fram @DowningStreet som et veldig godt eksempel på hvordan en regjering, i dette tilfellet den britiske, kan engasjere seg på sosiale media på nett. Kjell forteller meg, til min gledelige overraskelse, at det er de klar over, og at de har fulgt Downing Street på nettet en stund. Deretter sier jeg litt om hvorfor det er viktig å engasjere seg i disse “nye” kanalene, blant annet at det øker Regjeringens troverdighet og kan skape engasjement i folket.

Jeg dedikerer litt mer tid til å innprente viktigheten av på hvilken måte de engasjerer seg. Bruken av sosiale medier på nett må være preget av dialog og lytting. Mikrobloggingstjenester må ikke bare brukes som en alternativ feed, det må være ekte folk der som svarer når noen henvender seg til dem, og man må merke at de faktisk bryr seg om hva folk sier ved at de for eksempel bruker tjenesten til å lufte ideer og be om forslag og tilbakemeldinger.

Men de må ikke bare lytte passivt til dem som kontakter dem direkte, men aktivt oppsøke dem som snakker om regjeringen, staten, stortinget, osv. Jeg anbefaler å bruke en søkemotor slik som Tweet Scan til å søke etter et par slike nøkkelbegreper og abonnere på feeden til disse søkene. Oppdatering 4: Etter at jeg skrev dette har det kommet et par nye, og mye bedre søkemotorer for mikroblogger. Se her for en oversikt. Dette må brukes til å aktivt kommunisere med dem som snakker om dem; “Hei vi så hva du sa om oss, takk for kritikk/tanker/ideer, dette skal vi ta med videre/ta opp med gjeldende statsråd/...”

Jeg nevnte så kort hvordan Twitter f.eks. har blitt brukt av CBC (Canadas svar på NRK) til å dekke hva folk sa og mente om valget i Canada som var ganske nylig.

Deretter benyttet jeg anledningen til å fremme en annen ting som opptar meg stort, nemlig at det offentlige må benytte seg av åpne standarder og åpen kildekode så langt det er mulig. Jeg forklarte hvordan Twitter er et proprietært selskap med hovedmål, som så godt som alle andre selskaper, om å tjene penger, og at de låser deg inne i sin “walled garden”. Så fortalte jeg om identi.ca som et alternativ til dette systemet. At identi.ca er fri programvare, og bygger på åpne standarder som gjør det mulig for forskjellige tilsvarende tjenester å snakke sammen, selv om de skulle være eid av forskjellige firmaer. Jeg forklarte også at det finnes klienter som kobler seg til både Twitter og identi.ca på én gang, slik at de bare trenger å følge med, og skrive ting, ett sted, ikke to, og hvordan de, om de skulle føle for det, kan ta koden til identi.ca, Laconica, og installere det på sin egen server. For eksempel for å ha ett samlet sted hvor man kan gå for å finne mikrobloggen til hvert departement o.l. en gang i framtiden. Og at selv om de skulle finne på å gjøre det, så vil fremdeles alle som bruker identi.ca, eller en annen kompatibel tjeneste, kunne følge dem uten problemer. Jeg snakket om hvorfor det er så viktig for det offentlige å bruke åpne løsninger i størst mulig grad. Kort og gæli: Det er våre data, og de må være tilgjengelige for alle, og ikke eies av et firma av noe slag. Som exador23 nylig sa det så treffende:

Jeg hadde tenkt å minne om at Heidi Grande Røys har pålagt det offentlige å bruke åpne dokumentformater, men jeg glemte det. Heldigvis virket det som at Kjell var veldig enig i det jeg sa om åpenhet, og forsåvidt om det meste annet. Jeg er ganske sikker på at var det opp til ham så ville regjeringen sørge for å dobeltposte på identi.ca og Twitter, slik jeg foreslo, for å både være mest mulig åpne og tilgjengelige. Dessverre så er det nok ikke opp til ham alene, og det er aldri godt å si hva som skjer når ting som dette har blitt presset gjennom byråkratiet. Men jeg fikk ihvertfall et godt inntrykk av at Kjell oppriktig var opptatt av de samme verdiene som meg i dette. Så det var veldig bra. Jeg prøver bare å holde forventningene nede for å ikke bli alt for skuffa.

Helt til slutt kunne jeg ikke la være å snike inn noe som ikke egentlig var helt på agendaen, men som likevel passet inn, som jeg har drømt om lenge, og som jeg helt seriøst tror kan revolusjonere folkets forhold til både staten og politikerne, og endre hvordan byer, kommuner, og til og med land blir styrt, og slik også øke vanlige folks politiske engasjement.

Men det får jeg skrive om i et annet innlegg, for dette har blitt mer enn langt nok. Vil du få beskjed om når jeg skriver om mitt revolusjonerende ønske fremmet til regjeringen kan du abonnere på feeden!

PS: Før jeg dro for å møte Kåre spurte jeg mine mikrobloggingsvenner om hva de syns jeg burde ta opp. Takk til @andreasl, @benteka, @eirikso for gode tips som jeg tok med videre! Har jeg glemt deg på lista så håper jeg du sier fra så jeg kan gi den den kreden du fortjener!

Oppdatering: Mener du at det er noen momenter jeg manglet som jeg burde ha nevnt eller har du noen kommentarer til det jeg tok opp setter jeg veldig pris på om du nevner det i en kommentar under! Dette var bare de tingene jeg ser på som viktig, kanskje du mener noe annet er vel så viktig, eller kanskje du har ideer som rett og slett ikke slo meg, viktige eller bare "burde bli nevnt i en bisetning". Kom med det!

Oppdatering 3: Kjell er nå å finne på identi.ca! Bra! Neste steg blir å følge flere og bruke det aktivt.

Del to finner du nå her

Gratulerer med en liten forandring til det bedre! Takk og lov for at det ikke ble fire år til med det samme!

Jeg har ingen tro på at dette skal gjøre USA til et bra land. Jeg tror ikke dette blir så fantastisk som han, og alle blodfansen, skal ha det til. Langt fra, er jeg redd. USA har vært noen totalt drittsekker lenge før Bush tok (nei, ikke fikk) makta, og det kommer ikke til å ende nå. USA vil sannsynligvis fremdels tillate patenter på medisiner, som dreper tusenvis av mennesker unødvendig hvert år, de vil sannsynligvis ikke forby gribbe-fond, de vil ikke slutte å forbruke en sykt stor del av verdens resurser (noe vi gjør selv og, forresten), jeg er veldig usikker på om det blir særlig forandring i måten de forholder seg til fattige land på gjennom blant annet deres politikk i Verdensbanken og Verdens Handelsorganisasjon (WTO), påtvinging av genmodifisert mat til land som ikke vil ha det, og så videre, og så videre...

Men jeg feirer også. For det er selvsagt ingen tvil om at dette var langt det beste utkommet av kampen mellom disse to kandidatene!

Gratulerer USA, gratulerer verden! Måtte dette være starten på en forandring, som gjør at den neste presidenten er enda hakket litt bedre, og den neste etter det enda litt bedre, helt til dere faktisk blir den lederskikkelsen og katalysatoren for det gode i verden som dere så gjerne skryter av å være i dag!

Uansett hva som måtte komme av dette, uansett graden av politisk forandring, så er dette et historisk øyeblikk. For første gang har en mørkhudet person blitt valgt til president i verdens mektigste land. De trengte 43 hvite, og for det meste eldre, menn først, men nå har rekken blitt brutt. Det i seg selv er grunn til å være glad!

Da er det bare å begynne å telle ned til 20. januar, når Obama flytter inn i Det hvite hus. Først da kan vi begynne å se hvor mange av løftene sine han faktisk holder.

Ett eksempel på at det nok ikke blir så mye forandring som vi utenfor USA skulle håpe har vi allerede. I en del av de andre sakene som ble stemt over i natt, slik som om homofiles rett til å gifte i California seg skal bli trukket tilbake (Proposition 8), ser resultatene nokså dystre ut!

Uansett:

Til USA

Takk!
Og lykke til framover, det blir ikke lett. Men det kan bli historisk (og på en positiv måte denne gangen).

Mvh,
Verden