Eirik Solheim gav oss ett år på 90 sekunder, jeg gir deg ett år på én bloggpost. Dette er børge forteller om livet, Obama, internett, og verden i 2009.
Jeg husker tilbake i 2008. Da var jeg fornøyd med at jeg hadde klart å skrive én bloggpost bra/viktig nok til å havne i NB-kategorien (som i et tidligere theme her på bloggen alle ble merket med en stjerne) i måneden. I 2009 så ting anderledes ut; Da var det bare så vidt jeg klarte å skrive én post i måneden. Mer nøyaktig skrev jeg en og en halv post i måneden i gjennomsnitt, altså 18 innlegg på 12 måneder.
Januar hoppet jeg glatt over. I februar fant jeg bare tid til å skryte av at bildet mitt ble brukt i en fotobok laget på frivillig basis, til inntekt for kampen mot MS.
I mars ble det litt mer spennende, med to poster om ting som ligger mitt hjerte nært. Først publiserte jeg endelig andre og siste del av min “rapport” fra møtet jeg hadde med Kjell Brataas i Nærings– og Handelsdepartementet om hvordan regjering og departementer bør bruke sosiale medier. I denne posten presenterte jeg min visjon for hvordan man kan revolusjonere demokratiet med sosiale medier. Tankene jeg la fram ble godt mottatt, og med 17 kommentarer var det en av mine best kommenterte saker. #Moltemyr-saken flommet over den norske mikrobloggosfæren i slutten av måneden, og med den fokuset på Twitter som den eneste mikrobloggplatformen i verden. Dette gav meg inspirasjon til å skrive om noe jeg hadde hatt lyst til å skrive om lenge, nemlig om verdien av en stemme “utenfra”, dvs. utenfra de mest populære (i vår omgangskrets) sosiale nettverkene.
April og mai hoppet jeg også glatt over, og i juni blogget jeg bare at MCM har gitt ut en versjon 2.0 av barneboken jeg oversatte til norsk i 2006.
Hele tre poster klarte jeg å publisere i juli, men bare to av dem var selvskrevet. Først publiserte jeg mitt opptak av Erik Fosse sin gjenfortelling av det han opplevde under Gaza-krigen i 2008, og beklaget meg over manglende engasjement mot Norges økonomiske støtte til Sri Lankiske myndigheter. Den 14. juli reblogget jeg, med noen små endringer, Carl Christians Creative Commons-lisensierte artikkel Regjeringen må ta stilling nå — si nei til datalagringsdirektivet!, og den 22. postet jeg en lengre kritikk av saken NRK viste på Lørdagsrevyen på bakgrunn av et intervju de gjorde med meg.
Jeg har lenge irritert meg over hvor mye fantastisk viktig informasjon og kunnskap som “kastes bort” av organisasjoner og liknende som ikke gjør opptak av sine foredrag, konferanser, og møter. I august fikk denne frustrasjonen endelig utløp i en bloggpost, som ble spredt rundt på mikroblogger og endte opp med å bli min mest besøkte post noen sinne. Innlegget hadde det fengende navnet Til alle gode krefter: Bruk internettet, for svingende!. Deretter fulgte en lang tweet om at du burde stemme på Regnskogfondet som mottager av pengene fra Oslo Twestival. Jeg endte måneden med å skrive litt om Changemaker, Erling Borgen, og Petter Skauen.
I september tok jeg helt av, med hele fire bloggposter. Jeg startet enkelt med en regelrett copypasta av Virrvarrs reklame for Oslo Twestival. Jeg forsatte klippingen med en sak sakset fra Framtiden i våre hender om hvordan Norge har 12 milliarder kroner i ExxonMobil, sansynligvis verdens ondeste firma, og at vi bruker den makten det gir oss til å stemme nei til konstruktive miljøforslag. Da jeg skulle publisere mitt opptak av et nesten-privat intervju med Cory Doctorow, samt paneldebatten om opphavsrett i forbindelse med lanseringen av den norske utgaven av Doctorows bok Little Brother, prøvde jeg meg på min aller første engelskspråklige bloggpost. Bloggmåneden ble avsluttet med en liten liste over bøker jeg leste i sommer.
Jeg startet oktober med en lang kritikk av departementenes rapport om “Regjeringens bruk av sosiale medier — Veien til mer demokrati i Norge?”, som jeg håper du vil lese om du er halvparten så interessert i forbindelsen mellom politikk og sosiale medier som det jeg er. Oktober er den tiende måneden i året, og det betyr ny utgave av Ubuntu Linux. Denne gangen har faktisk jeg bidratt med et bakgrunnsbilde til dette flotte operativsystemet, og det måtte selvsagt nevnes.
Etter bloggposten om at organisasjoner må skjerpe seg og legge ut opptak på nett kom jeg på flere og flere momenter som også burde vært nevnt. Dermed endte det med en Bruk nettet, for svingende! Del 2 i november. Årets aller siste bloggpost kom også i november, og denne var et rop om hjelp for å finne ut hva vi kan gjøre for å få flere til å delta politisk i nettets sosiale medier. Jeg kom også med et par forslag selv.
18 poster i 2009, altså. Det er en kraftig nedgang fra 2006 da det gikk på samlebånd og jeg hadde like mange poster i løpet av de tre første månedene, og endte opp på hele 109 tilsammen. I 2008 skrev jeg 25 bloggposter, så også fra det ene året til det andre har det gått noe ned.
Så hva har skjedd? Vel, det er vel åpenbart hva som har skjedd: Mikroblogging. Hele året har rett og slett stått i mikrobloggingens tegn for min del. Jeg har ikke nøyaktig tall, men det ble omtrent 5070 tweets iløpet av fjoråret. Det vil si nesten 14 stykk om dagen i gjennomsnitt. Om du ikke syns det blir slitsomt, så følg meg på OMB-nettverket (Identi.ca), eller på Twitter om du liker lukkede siloer.
Men nok om meg. Ting skjedde andre steder også i 2009, tro det eller ei. Desverre skjedde det ikke så mye i USA som man skulle ha håpet. Change-en lot liksom vente på seg kan man si. Noen ting ble litt bedre, men for det meste er det desverre vanskelig å se forskjell på Bush og Obama. Hvordan kan jeg si noe sånt? Det er mange grunner, og her er en god oppsummering av noen av dem, fra Democracy Now!
I tillegg kan jeg nevne at han fortsetter å beskytte teleselskapene som ulovlig overvåket amerikanere, nekter å føre sak mot Bush-regjeringen for at de brøt internasjonal lov ved å bruke tortur (noe som i segselv er et brudd på internasjonal lov), fortsetter Bush sin tradisjon med å nekte de som er fengslet på Guantanamo, og andre, (som i stor grad er uskyldige mennesker) forsvarer og retssak, støtter opp om den forferdelige, hemmelige, opphavsrettsloven ACTA, fornyet PATRIOT Act, vil bare kutte CO2–utslippene med 4% siden 1990-nivå fram til 2020 (mindre enn de var villige til under Kyoto)…
På internett har det skjedd mer, og Pingdom har samlet mange tall som forteller mye om disse endringene.
Om du vil vite hva som skjedde i verden mer generelt i 2009, fra et annet perspektiv enn de mediene vi vanligvis følger med på, vil jeg anbefale Democracy Now! sin oppsummering av året, som de sendte, mer passende enn min oppsummering, den 1. januar.
God 2010. La oss håpe vi får se mer forandring i år. Til det bedre.
*Jeg holder på å se Firefly for andre gang for tiden.