Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
Denne teksten ble først publisert som en kronikk i Dagsavisen på nett og papir, 17. desember.
I skrivende stund sitter jeg på Bergensbanen på vei fra Bergen til Oslo. Jeg vet at det er en fantastisk utsikt utenfor, for jeg kjørte den andre veien tidligere på dagen for noen dager siden. Men i Norge blir det fort mørkt på vinteren, så nå, kl 18:01 en dag i november, er det umulig å se en cm ut vinduet. Jeg vet også at det er mange tuneller på strekningen, men det er ikke mulig å se forskjell ut vinduet nå.
Alle tunnelene er nok en viktig grunn til at denne omtrent syv timer lange reisen også føles som en lang reise tilbake i tid; På mesteparten av strekningen har vi ikke internett, og på store deler har vi ikke engang telefon.
Internett får hjulene til å gå rundt, bare ikke på toget
Uansett hvor du er i verden i dag er internett en integrert del av nesten alt vi gjør i samfunnet, og dette kommer bare til å bli mer og mer sant for hver dag. Uansett hvor du reiser i verden kan du stort sett fortsette å leve livet ditt, for alle forstår hvor avgjørende internett-tilkobling er. Elon Musk snakker om å sende opp masse små satellitter eller luftballonger for å få de siste krokene av jorda på nett. På landsbygda i et av verdens fattigste land så jeg for flere år siden en eldre, fattig kone tjene til livets opphold med å selge mat langs en støvete landevei, fra et bord ingen nordmenn ville brukt til annet enn ved. I den ene hånden hadde hun en smarttelefon. Over alt får internett samfunnet til å gå rundt og gjør menneskers liv bedre. Men altså ikke på Bergensbanen. Jeg har tatt den utallige ganger de siste 10 årene, og uansett hvor mye NSB reklamerer for gratis internett, så har det alltid vært like fraværende på størsteparten av strekningen.
Jeg skriver ikke dette for å hyle om at Norge er et u-land, slik enkelte hevder når de ser et hull i veien. Togene er gode og trygge, og NSB har i stor grad klart å rette opp i alle forsinkelsene de hadde lenge, selv om et dårlig rykte henger lenge igjen. Poenget er å understreke hvor viktig internett er for alt vi gjør. Og da holder det ikke å reklamere med at man har det, men ikke levere.
I Bergen var jeg på jobbreise for Syklistenes Landsforening (SLF), og jeg er takknemlig for å jobbe for noen som tar det politikerne ofte omtaler som “vår tids største utfordring” (selv om svært få av dem fører en politikk som sier det samme) alvorlig nok til å la meg velge den mest miljøvennlige reisemåten. Men jeg skulle helst jobbet mens jeg sitter her. Eller så har jeg en god venn jeg gjerne skulle ringt, men nei.
Får ikke lov å ta toget
Mens jeg var i Bergen traff jeg en som jobber i det offentlige som sa at hos dem er det ikke snakk om at noen får reise med tog. Det tar for lang tid. Og selv om mange nok undervurderer hvor mye flyturen koster av tid og penger, fordi det er lett å glemme reisen til og fra flyplassen og ventingen der, så er det ingen tvil om at Bergensbanen tar alt for lang tid. Det må også fikses! Og det kan fikses, det er bare å se på materiellet fra aksjonen Bergensbanen 4 timer. Men det vil kreve politikere som tør å gjøre en stor investering i infrastruktur som ikke er vei. Selv om vi hadde det i dag ville det fremdeles tatt lang tid å fikse. Men hvor mange flere ville vel ikke kostet på seg disse timene hvis de faktisk kunne jobbet uavbrutt hele veien? Det kan man ikke om man flyr.
Det ville ikke vært verdens billigste ting å gjøre, men når vi klarer å ha full dekning på hele T-banen i Oslo, må det være mulig å få til her også. Norge bør uansett bidra mer til verdens romprogram, både for å utvikle teknologi og flere framtidsretta arbeidsplasser, så kanskje vi kunne sett et satellitt-samarbeid mellom NSB og Andøya for å dekke de høyeste punktene over fjellet? Uansett hvordan det løses vil full internett- og telefon-dekning på denne strekningen være relativt raskt og billig sammenlignet med den større jobben med å redusere reisetida.
Et miljøtiltak på skinner
Bergensbanen knytter sammen Norges to største byer, og går dermed sannsynligvis langs en av Norges mest trafikkerte langdistanse-ruter. Dessverre får jeg ikke sjekket hvor mange som reiser her med tog og fly hver dag, for jeg har ikke internett. Jeg skulle også gjerne sjekket hvor mange som pendler mellom Dale og Bergen hver dag, altså de siste 45 minuttene inn til Norges nest største by, hvor du ikke engang har telefonforbindelse om du sitter på toget.
Giften ligger for ofte som et lokk over Bergen. Biltrafikken må ned. Å gjøre toget mer attraktivt for pendlere er en god gulrot-måte å gjøre det på. Jeg tok meg nettopp en liten rusletur gjennom togvognene og det er nokså godt med ledige plasser. Hvor mange flere ville heller fylt opp de tomme togsetene enn å ta flyet, dersom de kunne jobbe seg over fjellet? En stabil internett-forbindelse ville vært et effektivt og relativt rimelig miljøtiltak, som Gunnar Tjomlid sa i en nylig episode av podkasten Dialogisk. Nå er det på høy tid at NSB og politikerne prioriterer dette!
Mye tid, lite gjort?
Poenget er altså at det ikke bare er hvor mye tid en reise tar som er viktig, men også hva man får ut av den tiden. Dermed vil det også hjelpe om NSB gjenåpner muligheten for å kjøpe kun én seng i en kupé, for dem som ønsker det, og hva med om en del av en vogn kunne utstyres med noen tredemøller, noen enkle treningsapparater og/eller noen spill-konsoller? Det finnes lekerom for barna, men vi som er litt eldre trenger også å bevege oss og få litt underholdning i løpet av en kvart dag. Hva folk foretrekker å bruke tiden sin på mens de reiser er noe vi i SLF faktisk skal forske på til neste år gjennom EU-prosjektet MoTiV, og NSB er hjertelig velkomne til å se på dataene og lære av dem. Alle som vil delta kan skrive seg opp på syklistene.no/motiv. Uten at jeg kan vite noe på forhånd vil jeg tro at muligheten til å bruke internett vil komme høyt på lista over hva folk verdsetter ved å reise kollektivt.
Det har vært kjekt å kunne fylle tiden på toget med å skrive denne teksten, men nå har den blitt mer enn lang nok. Nå gleder jeg meg til å komme hjem, så jeg kan sende den inn til avisa – over internett.
Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har reist Bergen – Oslo med Bergensbanen. For min del avstår jeg fra å reise med fly sålangt det lar seg praktisk gjøre. Reisetiden hadde ikke plaget meg noe om jeg hadde internett tilgang hele veien. Med kortere reisetid i tillegg ville nok stadig flere sett på toget som den mest praktiske reisemåten mellom Bergen og Oslo.
Det er nettopp det, Øystein. Med internett ville reisetiden blitt et mindre problem for svært mange. Takk for kommentaren!