Forfatter: Børge A. Roum

Det er en nokså vanlig tanke som går noe sånt som “det finnes to typer kristne: de som tar hele Bibelen på alvor, og de som tolker og sier Bibelen ikke alltid må tas bokstavelig”. Disse kan vi gjerne kalle “fundamentalister” og “liberale”. Men denne tanken er feil på minst to måter, hvorav den ene er en fundamental feil som er avgjørende å rette opp.

Oppdatering: Denne teksten handler om tolkning av den norske oversettelsen av Bibelen. Men hvordan endte vi egentlig opp med den samlingen av tekster vi kaller Bibelen, og hvordan kan vi vite at oversettelsene er korrekte? Den historien er utrolig spennende, og minst like full av menneskelig maktkamp som gudommelig veiledning. Om du har den minste interesse for Bibelen og for å vite noe om sannsynliheten for at den er sann må du lese denne Newsweek-artkkelen: «The Bible: So Misunderstood It’s a Sin». /Oppdatering

(Ikke mine tegninger, åpenbart)

Når man snakker om “fundamentalistiske kristne” så er det lett å se for seg Rick Santorum, Westboro Baptist Church og andre gærne folk i USA. Det er lett å tenke at dette er noe de driver med “der borte”, og at “fundamentalisme” betyr ekstremisme som lyser lang vei. Dette er ikke helt sant. Det finnes mange typer fundamentalister, og de mindre ekstreme typene finnes det mange av her i Norge også. De vil gjerne ikke assosieres med det vi vanligvis omtaler som “fundamentalisme”, men kan f.eks. si “jeg er fundamentalist på den måten at jeg vil tilbake til fundamentet, til den opprinnelige kristendommen, og til å basere livet mitt på Bibelen fullt og helt”. Når denne typen “fundamentalistisk kristen” skal omtale seg selv så kaller han seg gjerne for “bibeltro”.