Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
Opphavsrettindustrien (les: Den håndfullen av store film- og plateselskapene som kontrollerer det meste av kommersiell musikk og film i vesten) vant en stor seier da de fikk gjennomslag for den internasjonale WIPO Copyright Treaty i 1996. Den inneholder et punkt om at medlemslandene må gjøre det ulovlig å omgå såkalte kopisperrer, eller DRM. Du har kanskje hørt om DRM i forbindelse med film, musikk eller e-bøker, men i dag brukes det på alt, og konsekvensene kunne ikke vært mer alvorlige.
Den offisielle grunnen til at Amazon bruker DRM på sine e-bøker er for å hindre deg i å gi boka videre til venner eller spre den på nett. Men DRM har aldri hindret piratkopiering av noe musikk, film eller bøker. Det kan heller ikke hindre det, ikke engang i teorien. I tillegg er DRM skadelig for forfattere, lesere og forlag, som du kan lese mer om i denne teksten av en forfatter, eller i denne teksten av en annen forfatter.
Så hvem tjener på dette? E-bøker med Amazon sin DRM kan ikke leses på andre lesebrett enn Amazons Kindel. Dermed låses du som kunde inne og kan ikke bytte til et annet lesebrett. Det samme gjelder forfatterne og forlagene; de kan ikke bytte til en annen distributør, som bruker en annen DRM, uten å risikere å miste alle sine lesere. Dette er en av måtene DRM brukes til å gjøre de store og mektige større og mektigere mens de små skvises ut. I tillegg er det en fin måte å få folk til å kjøpe de samme filmene flere ganger, når de ikke har lov til å overføre filmen fra DVDen sin til PCen, eller fra PCen til mobilen.
Det var ille nok, men mye har skjedd siden 1996 og derfor vil jeg bruke denne dagen etter den internasjonale dagen mot DRM på å fortelle deg om hvordan denne loven har gjort DRM til en trussel mot liv, helse og sikkerhet.
Comments closed