Last updated on 3. juni 2015
Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
Trodde du statskirka ble avskaffet da Grunnloven ble endret i forbindelse med 200 års-jubileet i 2014? Det ble den ikke, og takket være alle andre partier enn SV, V og MDG ble den heller ikke avskaffet i går, 1. juni.
Det er dessverre mange som tror statskirken ble avskaffet i 2014. Det er egentlig ikke så rart, med tanke på måten det ble framstilt i media, og med tanke på at man jo skulle tro at et liberalt demokrati tok til fornuften etter 200 år og sluttet å diskriminere basert på livssyn.
At ett bestemt trossamfunn innen én bestemt retning av én bestemt gren av ett bestemt livssyn, blant de tusenvis av slike vi har skapt opp igjennom menneskehetens historie, blir valgt ut som den beste og mest riktige i den aller mest grunnleggende loven i et land er intet annet enn et hån mot alle annerledestroende, og en skam i et moderne demokrati.
Men slik er det altså, fremdeles. Det kunne blitt endret i går, 1. juni 2015, men kun SV, V og MDG stemte for å endre § 16 i Grunnloven, som, etter endringene i 2014, lyder:
Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.
Og fjerne § 4, som lyder:
Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.
Den norske kirke er altså det kirkesamfunnet innen den evangelisk-lutherske retningen av den protestantiske grenen av den kristne delen av de abrahamitiske religionene som ofte omtales som “Statskirka”. Og denne forsvinnende lille delen av verdens befolkning vil flertallet på Stortinget at fremdeles skal stå i en ekstrem særstilling i Norge.
Ordet “statsskirke” har riktignok blitt fjernet i dagens grunnlovstekst, og byttet ut med ordet “folkekirke”, men det forandrer ikke det faktum at dette er den eneste livssyns-retningen som nevnes ved navn i Norges grunnlov, og det gjør det ikke noe bedre.
Mén hva du vil om Norges tradisjoner og historie. Det er ingen tvil om at kristendommen har hatt utrolig mye å si i landet vårt helt siden før krigerkongen Olav “den hellige” Haraldsson samlet Norge og innførte kristendommen som statsreligion med øks og militærmakt på 1000-tallet. Men dette vil ikke endre seg om vi moderniserer Grunnloven.
Det har vært mye som har formet landet og samfunnet vårt opp igjennom historien, som likevel ikke er nedskrevet som fremdeles gjeldende i vår aller viktigste lov. Det finnes til og med eksempler på at vi har fjernet historisk viktige ting fra Grunnloven, slik som jødehatet konkretisert i jødeparagrafen.
Dette er ikke en sammenlikning av jødeparagrafen og folkekirkeparagrafen, men en påminnelse om at vi kan endre diskriminerende og udemokratiske deler av Grunnloven, og at vi ikke trenger nevne alt som har hatt stor betydning for vår historie. Det store flertallet av nordmenn har alltid vært omnivorer, og det er nesten umulig å overdrive betydningen det har hatt for vårt levesett, men det ville likevel vært både merkelig og diskriminerende å nevne kjøtt og fisk som vår “folkediett” i Grunnloven.
Takket være Høyre, Ap, FrP, Sp og KrF vedtok altså Stortinget mandag 1. juni 2015 at Norge ikke skal ta steget fullstendig inn i nåtiden, men fremdeles klynge oss til fortida, ikke bare med et næringsliv fokusert på fossilt, men også med noe så arkaisk som en statsreligion. Og det blir sannsynligvis svært lenge til neste anledning til å gjøre noe med det.
Ordet “demokrati” betyr “folkestyre”. På skolen lærte jeg at det ikke er det samme som flertallstyranni, men at et ekte demokrati tar hensyn til mindretallet. Hva slags signal gir vi til alle som ikke tilhører Den norske kirke med en Grunnloven som dette?
Takk igjen til SV, V og MDG, som også var de eneste partiene som stemte for disse endringene.
Andre relevante tekster:
- Tviholder på tvilsomt selskap, Human-Etisk Forbund om grunnlovsforslagene og land med statsreligion.
- – Overraskende overtolkning av KrF, Fritanke.no om grunnlovsforslagene.
- Da Norge ble hvitt og kristent, Jens Brun-Pedersen om statlig diskriminering i forbindelse med 22. juli-markeringene.
Illustrasjonsbilde: Den norske kirkes våpenskjold, med kronen fra Norges riksvåpen, på Norges flagg. Kritisk collage av Børge A. Roum
Her er det dessverre en kommentar jeg beklager.
“helt siden før krigerkongen Olav «den hellige» Haraldsson samlet Norge og innførte kristendommen som statsreligion med øks og militærmakt på 1000-tallet”
Det var ikke en kamp om kristendommens innføring som skjedde på
Stiklestad, vet vi nå. Dessverre er dette blitt endel av myten om hva
som skjedde. Snorre er ikke en troverdig historiebok.
Statskirken kom på plass lenge etter dette, under reformasjonen. Og det var kongemakten som innsatte den.
I dagens virkelighet er det kirken selv som har ivret mest for et brudd med staten, ikke politikeren som vil ha kontrollen.
Dagens lov er en nødvendighet for å komme løs fra staten. Alternativet var (SPs modell) å beholde den.
At kongen skal tilhøre “folkekirken” en noe kongen selv har insistert på.
“Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje”. Mao ingen forfordeling her. Paragrafen fatslår bare et faktum: DNK er en folkekirke fremdeles. Så kommer det nok en ny grunnlovsendring den dagen det ikke lenger er tilfelle.
Ser ikke at dette er så skammelig som artikkelforfatteren vi ha det til. Vi er kommet svært langt i forholdet Stat- kirke(religion)
Den setningen om Olav var den jeg brukte mest tid på i hele posten. Jeg måtte gjøre ganske mye research før jeg kom fram til en formulering jeg kunne si meg nogen lunde fornøyd med, og selv nå er jeg ikke sikker på om det er helt korrekt. Legg merke til at jeg ikke sier noe om statskirka eller om å bringe kristendommen til Norge, men å gjøre kristendommen til den offisielle religionen i Norge. Jeg er absolutt åpen for at min forståelse av denne episoden av Norges historie er feil og at det var en annen konge som gjorde kristendommen til offisiell religion, og burde nok vært mer forsiktig i formuleringen. Hvis du kan opplyse meg om dette setter jeg pris på det!
«I dagens virkelighet er det kirken selv som har ivret mest for et brudd med staten, ikke politikeren som vil ha kontrollen.»
Jeg kritiserer ikke kirken, men politikerne, så der er vi vel på linje?
«Dagens lov er en nødvendighet for å komme løs fra staten. Alternativet var (SPs modell) å beholde den.»
Her er jeg usikker på hva du sikter til, men mistenker at det er en eller annen kirkelov, ikke Grunnloven? Jeg snakker kun om Grunnloven her, og alternativet var de endringene jeg snakker om over, som Sp stemte mot.
At dagens konge har insistert på dette gjør det ikke greit å pålegge alle framtidige konger dette, eller å gi kristendommen en særstilling i Grunnloven, slik også denne paragrafen bidrar til.
«Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje”. Mao ingen forfordeling her.»
Dette gjør det ikke noe bedre! La meg illustrere med et godt eksempel Sveinung Rotevatn kom med:
«Alle Indvaanere af Riget have fri Politikkøvelse. Det norske Arbeiderparti, et socialdæmokratisk parti, forbliver Norges Folkeparti og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dets Ordning fastsættes ved Lov. Alle Politiske Partier skal understøttes paa lige Linje.»
Hadde dette vært greit? Ja, de fleste stemmer Ap. Ja, Ap får støtte fra staten. Ja, det påpekes klart og tydelig i teksten at alle partier får samme støtte. Men likevel er det vel åpenbart at en slik paragraf i Norges Grunnlov ville vært skandaløst? Så hvorfor er det mer ok når det gjelder noe så alvorlig og identitets-skapende som livssyn?
At vi har kommet langt betyr ikke at det er greit å ikke kritisere myndighetene når de velger å ikke ta et skritt til i riktig retning når de har mulighet til det.
Det er en stor forskjell mellom et politisk parti og et livssyn. DNK har medlemmer fra alle politiske avskygninger. Derfor faller en slik argumentasjon på sin egen urimelighet. Jeg er blant dem som ikke er rolig for at en kirke totalt løsrevet fra lovverket vil bli en åpen og inkluderende kirke slik den stort sett er i dag. I tillegg til dette med livssyn har vi kirken som kulturbærer og formidler. Dessuten er mange av kirkebygningen i seg selv er en stor del av vår historiske arv. Dagens grunnlov trygger denne arven for – i alle fall – en del år framover.
Den katolske kirken var selvstendig, uavhengig av staten (kongen) helt fram til reformasjonen på 1500 tallet. Det var ofte strid mellom kongemakt og kirkemakt. Danskekongen så sitt snitt til å temme kirken og underlegge seg alle eiendommene. Dermed startet kirkens “Babylonske fangenskap”. Den er nå – stort sett over -. MEN ikke helt i og med at stortinget skal vedta en kirkelov. Den vet jeg ikke mye om utover at det er snakk om å ordne det økonomiske og administrative. Siden kirken og staten krangler om hvem som eier hva. F.eks: Nidarosdomen. Mange slike ting. Så stat – kirke debatt vil vi nok ha en tid framover ennå. Til glede for kverulanter som deg :) – og meg.