Ari Behn tok sitt eget liv. Husker du det? Det virker så lenge siden nå, så mye har skjedd. Verden ble rammet av en pandemi, 305 har dødd av den så langt i Norge, siden det første smittetilfellet, 26. februar.
På samme tid har 440 personer dødd av en annen lidelse. En lidelse alle snakket om for under ett år siden, men som føltes glemt allerede lenge før koronaens tidsalder begynte.
Dette er ikke en tekst for å si at “alle skal dø, så drit i korona”, slik enkelte andre sier. Få lidelser har dette potensialet til å drepe mange, fordi få lidelser kan øke eksponentielt slik som korona. Ta smittevern på alvor!
Dette er en tekst for å snakke om et annet problem. Et problem vi ikke må glemme midt i det hele, og som dessverre kan bli verre av tiltakene vi nå har innført, med mindre vi er bevisste på å ikke la det skje.
Dagen vi minnes de døde i år var også, tilfeldigvis, dagen far ble født.
1. november 2020 var den andre bursdagen vi ikke fikk feire med ham, han skulle blitt 74 år. Han skulle det! Det er ingen grunn til noe annet! Noen sekunder for lenge under vann, og han er borte for alltid. Det er ufattelig.
Men det skjer hele tiden! Rundt 59 millioner mennesker dør i år. Mer enn 112 mennesker hvert minutt. Ca to mennesker hvert eneste sekund! Mens far lå i elva og druknet døde en håndfull andre mennesker rundt om i verden, og for hver eneste satt familie og venner igjen og gråt og kjente på tomheten etter en de var glad i. Og angret kanskje på alt de ikke hadde sagt og gjort.
Du som deler din historie fortjener takknemlighet! Så er det min tur til å si unnskyld. Jeg også har gjort ting jeg angrer på, jeg også er en del av problemet.
Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
Det er en nokså vanlig tanke som går noe sånt som “det finnes to typer kristne: de som tar hele Bibelen på alvor, og de som tolker og sier Bibelen ikke alltid må tas bokstavelig”. Disse kan vi gjerne kalle “fundamentalister” og “liberale”. Men denne tanken er feil på minst to måter, hvorav den ene er en fundamental feil som er avgjørende å rette opp.
Oppdatering: Denne teksten handler om tolkning av den norske oversettelsen av Bibelen. Men hvordan endte vi egentlig opp med den samlingen av tekster vi kaller Bibelen, og hvordan kan vi vite at oversettelsene er korrekte? Den historien er utrolig spennende, og minst like full av menneskelig maktkamp som gudommelig veiledning. Om du har den minste interesse for Bibelen og for å vite noe om sannsynliheten for at den er sann må du lese denne Newsweek-artkkelen: «The Bible: So Misunderstood It’s a Sin». /Oppdatering
(Ikke mine tegninger, åpenbart)
Når man snakker om “fundamentalistiske kristne” så er det lett å se for seg Rick Santorum, Westboro Baptist Church og andre gærne folk i USA. Det er lett å tenke at dette er noe de driver med “der borte”, og at “fundamentalisme” betyr ekstremisme som lyser lang vei. Dette er ikke helt sant. Det finnes mange typer fundamentalister, og de mindre ekstreme typene finnes det mange av her i Norge også. De vil gjerne ikke assosieres med det vi vanligvis omtaler som “fundamentalisme”, men kan f.eks. si “jeg er fundamentalist på den måten at jeg vil tilbake til fundamentet, til den opprinnelige kristendommen, og til å basere livet mitt på Bibelen fullt og helt”. Når denne typen “fundamentalistisk kristen” skal omtale seg selv så kaller han seg gjerne for “bibeltro”.
