Lykkejag til ingen nytte

Last updated on 26. desember 2019

Forskning på lykke og velstand viser at det er en sterk positiv korrelasjon mellom de to: Øker velstanden, øker lykken. Problemet er at dette bare gjelder til et visst punkt. Etter å ha nådd dette punktet kan velstanden øke ubegrenset, nesten uten at det merkes på graden av lykke. Her til lands nådde vi dette punktet lenge før du og jeg ble født.

Valgets kval

På tross av en jevn økonomisk vekst viser målinger at graden av lykke i de rike landene ikke har økt siden 1950- og 1960-tallet. I dag forbruker nordmenn tre ganger så mye som det vi gjorde den gangen. Likevel er vi ikke lykkeligere, kanskje snarere tvert imot. Hvorfor er det slik?

Psykologen og forfatteren av boka Paradox of Choice, Barry Schwartz, mener at den eksplosive økningen i antall valgmuligheter er én viktig grunn. Uansett hva du skal velge, enten det gjelder hva du skal gjøre med livet ditt, hva slags jeans du skal kjøpe, eller hvilken variant av pålegg du skal ha på brødskiva, må du ta en stor avgjørelse. Du må bestemme deg for ett av mange tusen alternativer.

Ifølge Schwartz mener folk flest at denne valgfriheten er selve definisjonen på frihet, og dermed også lykke, men han er overbevist om at dette er en alvorlig feilslutning.

Verden har skylda

Schwartz sier det slik: Hvis du bare har ett alternativ, blir du kanskje ikke fornøyd, men det er i det minste ikke din skyld. Du kunne ikke kjøpt en bedre bukse fordi det ikke fantes noen bedre. Verden har skylda, og du slipper å tenke mer på det. Med tusenvis av valgmuligheter kan du ikke annet enn å skylde på deg selv om du blir misfornøyd: Du kunne valgt bedre. Og misfornøyd blir du. For med hundrevis av variasjoner innen et titalls kategorier jeans blir forventningene skyhøye, og du klarer ikke å innfri dem.

Problemer med videoen? Se den her.

Schwartz mener ikke at idealet er sovjetiske tilstander, hvor alle butikker bare har én type vare i hyllene til enhver tid. Likevel er han bekymret for at uendelighetene av valgmuligheter i sterk grad er med på å skape depresjoner og andre psykiske lidelser i rike land.

Mens forbruket vårt øker eksplosivt, og våre politikere stadig har fokus på økonomisk vekst som det eneste saliggjørende, skjer nettopp det motsatte: Depresjon, alkoholisme og kriminalitet øker.

Livsfarlig ubalanse

Det som vipper disse nedslående konklusjonene over fra trist til forferdelig er de konsekvensene vårt nytteløse jag etter glede i materielle goder har for resten av verden. For å sitere Barry Schwartz: «Income redistribution will make everyone better off – not just poor people – because of how all this excess choice plagues us.»

I 1999 brukte den rikeste femtedelen av verdens befolkning 82 prosent av verdens ressurser, ifølge FNs Human Development Report. Nøyaktig ti år senere, i 2009, klarte vi det mesterstykket å føre over én milliard av oss mennesker, en sjettedel, inn i sult. Jo større del av kaka det rike mindretallet tar, dess mindre blir det igjen til alle andre.

Hver gang tingene vi forbruker produseres, fraktes, brukes, fraktes igjen og kastes, fører hvert av leddene med seg større eller mindre utslipp av klimagasser og skader på miljøet.

Alt dette ødelegger jorda og har ført oss alle inn i begynnelsen på en forferdelig klimakrise. Krisen rammer de aller fattigste hardest, selv om det er vi rike, som har nytt mest godt av årsakene til krisen, som har skapt den: Gjennom den industrielle revolusjon la vi grunnlaget for vår rikdom, men vi la også det første grunnlaget for klimaendringene, gjennom større utslipp av klimagasser.

I takt med vår økende rikdom har disse utslippene økt eksponentielt. I dag merkes allerede klimaendringene, i form av blant annet mer ekstremt vær og stigende hav. Mest i de landene som i minst grad har tatt del i denne velstandsøkningen. De rike landene vil ikke bli rammet direkte i særlig stor grad før om flere år, og når det først skjer har vi penger nok til å verne oss fra de verste konsekvensene.

Miljøproblemene har også en økonomisk side. Når vi ser på hvor mye det koster å rette opp i de skadene forbruket fører til, men som produsentene av varene aldri trenger å bry seg om, snakker vi om eksternalisering av utgifter. Samfunnet, både i rike og fattige land, må ta på seg de problemene som firmaer og enkeltpersoners forbruk fører til.

I-hjelp

Halve verdens befolkning lever på under to dollar dagen, og en milliard mennesker lever på under én dollar. 30 000 barn dør av fattigdomsrelaterte årsaker hver dag. De fleste årsakene er lette og billige å kurere, men fattige foreldres kjærlighet betaler ikke regningen. Imens sitter vi ikke bare stille og lar dette skje. Tvert imot jobber vi aktivt for det. Eksemplene er mange. Her er ett:

Mens det generelle prisnivået på varer går opp hvert år – slik de gjør i et land med svak inflasjon – går prisene på råvarer, jordbruksvarer, tekstiler, klær og sko vi importerer fra u-land ned. Framtiden i Våre Hender har regnet ut at om prisene på disse varene utviklet seg likt som andre varer, ville u-landene tjent 13,2 milliarder kroner mer på handelen med Norge i 2006. Det tilsvarer 62 prosent av alt vi ga i bistand samme år. Alle rike land får slik «i-hjelp» år etter år.

Hvor mange prosent i-hjelpen utgjør av verdens totale bistand er ikke godt å si, men med tanke på at Norge gir en større prosent av BNP enn de fleste i-land er det lett å tenke seg at vi snakker om en prosentandel som ligger nærmere 100 enn 50.

Grovt forenklet kan man si at dette er politikernes skyld: Direkte, for eksempel ved at de opprettholder illegitim u-landsgjeld og påtvinger u-landene urettferdige handelsavtaler via blant andre IMF, WTO og Verdensbanken. Indirekte gjør de det ved ikke å hindre firmaer i å produsere under slaveliknende tilstander.

Men det er også vår skyld. Indirekte ved å ikke stille krav til våre politikere, og direkte ved å kreve billigst mulig produkter fra produsentene.

Luksus og forsakelse

Selv om muligheten til å shoppe til enhver tid kanskje ikke gjør meg lykkeligere, vil vel forsakelsen av denne luksusen gjøre meg mindre lykkelig?

I følge Harvard-psykolog og forfatter av boken Stumbling on happiness, Dan Gilbert, vil du ikke engang merke forskjellen. Forskning viser at når hjernen vår ser for seg hvordan en positiv eller negativ hendelse vil virke inn på livet vårt, overdriver den både intensitet og varighet.

På TED-konferansen i 2004 sa Gilbert det slik: «A recent study showing how major life traumas affect people suggests that if it happened over three months ago, with only a few exceptions, it has no impact whatsoever on your happiness.»

Problemer med videoen? Se den her.

Gjennom resten av TED-forelesningen legger Gilbert fram forskningsdata som alle ser ut til å støtte opp om hva kapitalismens far, Adam Smith, en gang sa i et tankevekkende sitat Gilbert avslutter med: «The great source of both the misery and disorders of human life seems to arise from overrating the difference between one permanent situation and another … Some of these situations may, no doubt, deserve to be preferred to others, but none of them can deserve to be pursued with that passionate ardor which drives us to violate the rules either of prudence or of justice, or to corrupt the future tranquility of our minds, either by shame from the remembrance of our own folly, or by remorse for the horror of our own injustice.»

Det er noe å tenke på neste gang du skal ut for å shoppe billige klær.

Under følger Story of Stuff, som jeg anbefaler sterkt i faktaboksen til artikkelen, og traileren til den fantastisk vakre Home av Yann “Earth from above” Arthus-Bertrand. Du kan se hele, gratis her. Story of Stuff er kort, og jeg håper virkelig du tar deg tid til å se den.

Se flere Story of…-videoer her.

Se hele Home gratis her.

Jeg har skrevet mer om dette temaet i Hva med å tenke litt nytt? (eller forbruk, vekst, og lykke).

Denne artikkelen hadde jeg først på trykk i Argument. Argument er en veldig bra avis av og for studenter, men den passer for alle! Den er å få gratis på Universitetet i Oslo, og ellers kan den kjøpes for en rimelig penge i mange Narvesen-kiosker. Du kan og laste den ned gratis fra nettsiden.