web analytics
Skip to content →

Hvordan burde staten bruke sosiale medier for å snakke med folket? – En kritikk av departementenes rapport

Last updated on 13. oktober 2010

Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.

Visste du at Jens Stoltenberg har en blogg? Det er visst ikke mange som har fått med seg det. Selv ikke departementenes arbeidsgruppe som nå har skrevet en 35 siders rapport om “Regjeringens bruk av sosiale medier – Veien til mer demokrati i Norge?” ser ut til å vite om bloggen, for den blir ikke nevnt med ett ord. Det er tydelig at sosiale medier ikke får den oppmerksomheten det fortjener i statsaparatet.

I fjor høst møtte jeg med Kjell Brataas i Nærings- og Handelsdepartementet for å ta en prat om regjeringen og departementenes mulige bruk av sosiale medier. Det var et hyggelig møte, og jeg følte jeg fikk fram mye av det viktigste jeg hadde å si om emnet til en lydhør person. Senere ble jeg spurt om å skrive en kort anbefaling til departementene, men de ombestemte seg og satte ned en intern arbeidsgruppe isteden. Det er altså denne arbeidsgruppen som nå har gitt ut en rapport om dette viktige temaet (direktelink, pdf). Siden jeg, og ting jeg har gjort, blir nevnt føler jeg det er min plikt å kommentere den. Finn fram en Fairtrade-sjokolade (eller -banan) og sett deg godt tilrette. Jeg er redd denne kommentaren kommer til å bli lang.

OBS: Det står mye bra i rapporten. Dessverre har jeg ikke mye tid nå, med mye skolearbeid og annet som skjer. Derfor vil jeg først og fremst fokusere på det jeg er uenig i, eller som jeg syns burde vært gjort bedre. Det er kjipt, jeg vet, men sånn må det bare bli akkurat nå.

OBS2: Vanligvis prøver jeg å skrive så enkelt og forståelig for alle som mulig. Dette har jeg ikke plass til nå, så om det er noe du ikke forstår håper jeg du legger igjen en kommentar, så skal jeg gjøre mitt beste for å svare. Det kan ta litt tid før du får svar, for jeg reiser bort for en uke nå.

Hvis du ikke er sikker på hva som ligger i uttrykket “sosiale medier” vil jeg anbefale deg å først lese min bloggpost “Web 2.0 – Et forsøk på å forklare fenomenet”. “Sosiale medier” er sånn ca. det nye ordet for “Web 2.0”. Jeg har tidligere skrevet om regjeringens bruk av sosiale medier, og hva det kan ha å si for demokratiet her og ikke minst her.

Flott start

Konklusjonen, som innleder rapporten, starter med denne flotte setningen (min utheving):

Sosiale medier tilbyr en enestående mulighet til å engasjere befolkningen i form av dialog og delaktighet i enkeltsaker og større prosesser. Brukt på rett måte vil sosiale medier bidra til bedre demokrati i Norge.

Jeg er hundre prosent enig, og det er nettopp dette som gjør at jeg bruker så mye tid og energi på sosiale medier, og til og med på å hjelpe en regjering som jeg egentlig er sterkt uenig med og kritisk til deres forvaltning av mine muligheter for å få en god framtid.

Så kommer en punkt-liste med konkrete anbefalinger, som ser kjent ut:

  • ”Just do it”
  • Gjør det selv – før andre gjør det for oss
  • Bruk som lyttepost
  • Velg eksisterende løsninger

Jeg mener å huske at jeg nevnte alle disse tingene i møtet jeg hadde med Kjell. Jeg la spesiellt vekt på at man må bruke mulighetene til å lytte til folket. Og det at andre vil gjøre det om de ikke får ut finger’n og gjør det selv har jeg jo personlig erfaring med.

Åpenhet – på mer enn én måte

Det med å velge eksisterende løsninger er jeg dog litt ambivalent til. På den ene siden er det bra å ikke bruke ressurser på å finne opp hjulet på nytt. På den annen side mener jeg at det er viktig at en stat har full kontroll over egne data, og legger dem ut på en mest mulig åpen måte. Det vil si ved hjelp av Fri programvare-løsninger og løsninger som bruker åpne standarder, så langt det er mulig. Den beste løsningen tror jeg ligger i å installere egne Friprog-systemer der slike finnes og bruke disse synkront med de private tredjepartssystemene som “folk flest” bruker. Hvis det ikke finnes eksisterende Friprog-løsninger syns jeg det er verdt det å utvikle sitt eget. Men det finnes allerede friprog-løsninger for de fleste ting. Et eksempel er mikrobloggsystemet StatusNet (tidligere Laconica). Dette kan installeres på f.eks. mikro.norge.no, hvor hver politiker og departement får sin egen konto å tweete på. Disse kontoene kan så automatisk kryssposte til tilsvarende kontoer på Twitter. Det geniale med StatusNet er at den bruker det åpne systemet OStatus for å gjøre det mulig å følge folk på tvers av servere, så selv om jeg som privatperson ikke kan lage en konto på mikro.norge.no, så kan jeg likevel følge @jensstoltenberg der fra min konto på identi.ca, en annen offentlig nettjeneste med støtte for OStatus, eller min egen installasjon på egen server.

Og nettopp dette med åpenhet er et viktig punkt som mangler fra listen, og som ikke får den oppmerksomheten det fortjener i rapporten som helhet. Det blir faktisk ikke nevnt før i et sitat av Obama på side 4, og etter det nevnes det ikke igjen før på side 13, hvor det kort nevnes at Fred Arne Ødegaard, som de har hatt møte med, syns åpenhet er viktig.

Hvis de nye mulighetene som nettet byr på virkelig skal utnyttes på en slik måte at det fremmer demokratiet, så må staten ikke bare bruke det til å lytte. De må også dele. Når alle dataene staten sitter på er betalt for av deg og meg, så sier det seg selv at disse dataene også må være tilgjengelige for oss. Og gjennom denne tilgjengeligheten, om den er gjort på riktig måte (med bruk av data-lesbare, åpne formater og standarder), vil vi få ny innsikt og kunne se nye sammenhenger, som gjør at vi faktisk kan gi nyttige tilbakemeldinger. For hva er vel poenget med å lytte om de færreste kan uttale seg basert på gode fakta?

Spørsmålet om lisensiering av tekst, bilder, og video røres heller ikke ved i denne rapporten. Det sier seg selv at jeg mener at lisensen må være så fri som mulig. Helst en total frigiving (“Public domain”). Eventuelt en så fri Creative Commons-lisens som mulig. Offentlig data må være offentlig.

Så som et ekstra punkt på listen ville jeg lagt til:

  • Vær Åpne

Som et plaster på såret har arbeidsgruppen lagt ved Obamas memorandum om ”Transparency and Open Government” som et vedlegg. Dette er en kort tekst, med fryktelig bra uttalelser (som selvsagt ikke er juridisk bindende), og jeg vil anbefale alle å lese den.

En liten korreksjon

Det finnes en felles Twitter-konto for Regjeringen som en privatperson har holdt av. For øyeblikket er innholdet på denne Twitter-siden kun RSS-feed fra alle nyheter fra departementene. Arbeidsgruppen har bedt om å få overta kontoen.

Dette stemmer ikke. Det var jeg som holdt av denne kontoen, samt @regjeringen på Identi.ca, men det er nå nesten et halvt år siden jeg overlot kontrollen til et departement.

Men hvilke sosiale nettverk skal brukes?

På side 5-7 i rapporten er det en “kort beskrivelse av aktuelle sosiale medier”. Av alle sosiale medier som beskrives er det bare ett som ikke er et privat, for-profit selskap med hovedsete i USA; blogger.

I tillegg fins det få hint om at det finnes andre “sjangre” sosiale medier, eller andre konkrete sosiale medier innen de sjangrene som blir nevnt (Bildedeling, mikroblogging, nettverk, …). Når det listes opp hvilke sosiale medier departementene bruker finnes det ikke en mulighet for “annet”.

Skal ikke Norge være tilstede på noen norske nettsamfunn? Hva med sosiale medier som ikke er private firmaer, som f.eks. FriendFeed-aktige NoseRub (også et Friprog-system som kan installeres på egne servere om ønskelig)?

Oppdatering: Det er bra å være der de fleste er, men det er også utrolig viktig å lytte til de som ikke velger å bruke de samme verktøyene som alle andre.

Som et eksempel på en annen “sjanger” sosiale medier vil jeg nevne noe jeg syns er utrolig spennende: Systemer som gjør det enkelt å komme med ideer og stemme på andres ideer. Utsira kommune bruker et slikt system, og dette blir nevnt i avsnittet om kommuners bruk av sosiale medier.

Istedenfor et slikt system anbefaler rapporten nettmøter på regjeringen.no for å få innspill. Nettmøter er greit nok det, men jeg er skeptisk til hvor god kanal det er for å påvirke politikken. Et nettmøte finner sted på et bestemt tidspunkt, og det er stor pågang med spørsmål og kommentarer. Sannsynligvis så stor at politikeren som er i møtet må velge hvilke hun skal svare på, og da er det lett å velge vekk de som er mest ufordrende, enten bevisst eller ubevisst. I tillegg er det vanskelig å legge noen tyngde bak kommentarer. Du sender inn en kommentar, og politikeren ser det som noe én person mener. Hvis du heller kunne lagt ut kommentaren på en nettside hvor 100 000 nordmenn stemmer den opp, så får den en litt annen tyngde. Jeg er redd nettmøtene fort bare blir enda en kanal for staten å snakke til oss, ikke med oss. En FAQ-side hvor vi kommer med spørsmålene.

Dette gjelder også det som blir sagt om høringer. Rapporten anbefaler å legge ut et skjema folk kan bruke til å sende inn sine tanker. Man kan så publisere (deler av) disse høringsuttalelsene sies det. Virkelig? Et skjema? 1998 ringte, men jeg la på røret før de fikk sagt hva de ville, for jeg har et bedre forslag:

Her, akkurat som med mikroblogging, fins det allerede et godt friprog-system som bør brukes. IdeaTorrent likner på Get Satisfaction: Alle ideer som sendes inn publiseres automatisk, og alle andre kan stemme disse opp og ned og kommentere dem. Jeg har skrevet mer detaljert om dette og hvorfor det er bra her.

Rapporten nevner som et positivt eksempel hvordan Storbritannias regjering har svart på video-spørsmål. Jeg vil kanskje heller peke på Obama sitt “Open for Questions”-møte, hvor alle innsendte spørsmål lå ute på nett, og de som fikk flest stemmer av andre ble besvart via video.

Hva med kommentarer?

Departementene og SMK bør følge 10 Downing Streets eksempel og ikke tillate kommentarer på YouTube-sidene. Dette fordi kommentarer ikke kan forhånds-modereres, og det er viktig at språket på siden er av en slik art at det ikke støter noen.

Dette er en skikkelig FAIL. Det er forståelig at man ikke vil ha kommentarer på YouTube, eller andre steder for den saks skyld. Det kan være mange grunner til dette. Men grunnen bør ikke være manglende forhåndsmoderering, for slikt er en uting. Som Øyvind Solstad sier på NRKbeta:

Det virker som Norsk Journalistlag ikke har tatt inn over seg at i 2008 har nettet blitt sosialt. Her snakker vi med hverandre. Snakker.

En gang til: Snakker.

Tenk deg en samtale der du må hviske i øret til en av deltagerne hva du ønsker å si. Og hvis vedkommende synes det er ok, kan du si det høyt til alle de andre som hører på.

En gang til, fra rapporten:

Dessuten bør det presiseres […] at dersom den som henvender seg ønsker et formelt svar fra
departementet, eller at det skal settes i gang en saksbehandling, må vedkommende sende
en formell henvendelse per e-post eller vanlig brev.

Dette er for dårlig. Hvorfor kan ikke spørsmål og henvendelser gjort i full offentlighet få et formelt svar eller starte en saksbehandling? Om jeg, ihvertfall hvis jeg er en kjenning av media, skriver et leserinnlegg i avisa som kritiserer politikken til et parti eller politiker kan det fort skje at vedkommende svarer i et nytt leserinnlegg. Hvorfor er det greit med åpenhet i aviser, men ikke på nett?

Generelt blir håndtering av kommentarer tatt for lite opp. Dette er en stor svakhet i rapporten.

Diverse

Jeg vil legge til at staten bør bruke real-time web søkemotorer for å følge med på hva som blir sagt om regjeringen, departementene, og de forskjellige tjenestene på blogger, mikroblogger, osv. Gode bedrifter gjør det for å vite hva folk syns om dem, og for å kunne møte kritikk. En stat burde ikke være dårligere!

Jeg savner også noen tanker om hva som bør gjøres for å få folk til å bruke alle disse nye sosiale mediene. Hva har det å si at Jens Stoltenberg har en blogg, hvis ingen leser den, eller at Utsira Kommune tar imot forslag, hvis ingen kommer med dem? Dette er helt klart en meget viktig oppgave for staten, men problemstillingen blir ikke engang nevnt i rapporten.

Oppdatering: Jeg har nå skrevet en egen bloggpost om dette temaet: Hjelp søkes: hvordan få fram det demokratiske potensialet i sosiale medier?

Til slutt i rapporten er det blitt lagt ved en del statistikk, som jeg ikke kan gå inn på her, men som er vel verdt å kikke på, og som er veldig bra at de har tatt med.

Konklusjon

Så for å ta min konklusjon til slutt vil jeg si:

  • Generelt mye bra i rapporten, spesielt liker jeg at innspill de har fått og gode eksempler fra andre trekkes inn, men..
  • For lite fokus på sosiale medier som ikke er en av de store firmaene
  • For lite fokus på norske sosiale medier
  • For lite fokus på åpenhet i form av “transparancy”/åpne data og i form av fri programvare
  • For lite fokus på håndtering av kommentarer
  • For lite fokus på hva som skal til for å gjøre bruken av sosiale medier til en suksess; hvordan få folk til å bruke det, og når vet vi at vi har “lyktes”?

Hva synes du om rapporten og/eller min kritikk? Jeg vil veldig gjerne høre dine synspunkter, gjennom kommentar under, en egen bloggpost med ping/trackback, eller til og med en tweet til @forteller (tagg: #sosrapp). Bruk det mediet du føler for. Det viktige er at du lar din stemme bli hørt! Så lover jeg å svare så fort jeg får tid (som altså dessverre kan bli en uke til).

PS: Om ditt statlige organ (eller annet) skulle ha bruk for en social media guru, så er jeg åpen for enkeltoppdrag via mitt konsulent-enkeltmannsforetak Monochromatic Oeuvre, og for en deltidsjobb i høst og  fulltidsjobb til våren når jeg har gjort ferdig min bachelor i Digitale medier ved UiO.

 

Å dele er å bry seg


Knappene pinger ikke tjenestene før du klikker på dem.

Published in Åpen kildekode Blogging Internett NB Politikk Web 2.0

42 Comments

  1. RT @forteller Endelig publisert kritikk av rapport om statens bruk av sosiale medier. http://tr.im/AQZw #sosrapp |Grundig, artig og nyttig!
    This comment was originally posted on Twitter

  2. RT @forteller Endelig publisert kritikk av rapport om statens bruk av sosiale medier. http://tr.im/AQZw #sosrapp |Grundig, artig og nyttig!

    This comment was originally posted on Twitter

  3. RT @forteller: Endelig publ kritikk av rapport om statens bruk av sos medi. Har veldig lyst på en komm fra deg! http://tr.im/AQZw #sosrapp
    This comment was originally posted on Twitter

  4. RT @forteller: Endelig publ kritikk av rapport om statens bruk av sos medi. Har veldig lyst på en komm fra deg! http://tr.im/AQZw #sosrapp

    This comment was originally posted on Twitter

  5. RT @forteller: Endelig publ kritikk av rapport om statens bruk av sos medi. http://tr.im/AQZw #sosrapp (via@gstene:)
    This comment was originally posted on Twitter

  6. RT @forteller: Endelig publ kritikk av rapport om statens bruk av sos medi. http://tr.im/AQZw #sosrapp (via@gstene:)

    This comment was originally posted on Twitter

  7. Flott bloggpost Børge.

    Husker godt når du var @regjeringen, og når bit torrent og cloudcomputers var et fremmedord. Samt, da twitter var et nyttig verktøy. Identi.ca har faktisk holdt denne posisjonen. Da det ikke er så mye støy på Identi.ca.

    Det hjelper ikke at regjeringen.no har verdens beste informasjon, hvis informasjonen ikke når ut til folket. Stå på! Keep up your good work.

  8. Flott bloggpost Børge.

    Husker godt når du var @regjeringen, og når bit torrent og cloudcomputers var et fremmedord. Samt, da twitter var et nyttig verktøy. Identi.ca har faktisk holdt denne posisjonen. Da det ikke er så mye støy på Identi.ca.

    Det hjelper ikke at regjeringen.no har verdens beste informasjon, hvis informasjonen ikke når ut til folket. Stå på! Keep up your good work.

  9. Atle: Hehe, står det virkelig så dårlig til med Twitter? Hvorfor bruker du ikke Identi.ca mer, da? :)

    Tusen takk fo kommentaren!

  10. Atle: Hehe, står det virkelig så dårlig til med Twitter? Hvorfor bruker du ikke Identi.ca mer, da? :)

    Tusen takk fo kommentaren!

  11. @forteller Jøss hemmelig Regjeringsrapp siden april ;-) ‘Just do it’ virker kjent. Fin blogpost http://tinyurl.com/yabmo2a Staten d e oss!

    This comment was originally posted on Twitter

  12. Bra artikkel og mange gode innspill i forhold til rapporten fra Regjeringen om sosiale medier. Dette vil på ingen måte være fyldestgjørende og utdypende kommentarer fra min side, så bær over med meg om jeg ikke kommenterer alle de elementene jeg gjerne skulle.

    Jeg savner det jeg opplever som det mest sentrale i kritikken(og selvfølgelig da også i rapporten).

    Regjeringen har flere nivåer som vil måtte føre til forskjellige holdninger og aktiviteter i sosiale medier. Det ene er de politiske nivået, det andre er dens ansvar i statsforvaltningen på et ikke politisk nivå. Regjeringen har en plassering i statsforvaltningen, og andre aktører har andre oppgaver og ansvar (såsom fylke, kommuner, direktorater osv.). Ingen av disse elementene er egentlig berørt i rapporten etter min mening. Hva er regjeringens oppgave til forsjell fra andre deler av statsforvaltningen? Hva er politiske ansvarsområder og hva er forvaltningsoppgaver?

    Dette mener jeg er grunnleggende forutsetninger for å kunne danne seg en mening om hva regjeringen skal/kan/bør gjøre. For meg er det helt åpenbart at regjeringen og dets departementer må ha en grundig utarbeidet digital strategi, før de kan utlede hva som er fornuftig, hva som vil kunne føre til de samfunnsmessige mål regjeringen har satt seg som mål å oppnå. Sosiale medier er ett element i en større sammenheng, dette synes jeg oversees og da mener jeg at utsagnet “Just do it” blir for lettvint.Hva, Hvor, Hvorfor og Hvordan gjøre noe innenfor sosiale medier forblir uklart også for regjeringen selv. En hel del av svarene regjeringen trenger finnes allerede og med litt systematisk arbeid vil man kunne samle relevant informasjon og med oversikten av dette legge grunnlag for en digital strategi.

    Regjeringens løfter og planer vil styre hva en strategi for de politiske nivåene vil innebære og hva en bør gjøre i hvilke kanaler. B.l.a. forvaltningsloven vil styre type og grad av åpenhet. Vedtekter og lover og beskrivelsene av på hvilket nivå i statsforvaltningen vil beskrive hvilke emner som ligger til regjeringen å forholde seg til. Svært lite av dette er beskrevet i rapporten.

    Sikkerhet er også et emne som ikke er berørt. Staten har et særlig ansvar for at informasjon (også i dialog) er etterettelig, og at en kan stole på at avsenderene er de de utgir seg for å være. Det er i det hele tatt ikke enkle problemstillinger regjeringen må forholde seg til, samtidig som det er helt riktig påpekt; Regjeringen kan ikke velge bort deltakelse i det offentlige rom og den offentlige diskurs. Det er en del av demokratiet som de er en del av.Valg av hvilke sosiale medier man skal ta i bruk, og hvilke man skal oppsøke, type teknologi og åpne løsninger eller ikke, er viktige vurderinger. Det er også kunnskapen vi har om hva som fungerer og hvilke spilleregler som gjelder i forskjellige sosiale medier.

    Fordelene er som rapporten sier at det gir enestående muligheter. Etter min mening er de enestående muligheten å bidra aktivt til å utvikle et bedre, tydeligere og mer inkluderende demokrati i landet vårt.

  13. Bra artikkel og mange gode innspill i forhold til rapporten fra Regjeringen om sosiale medier. Dette vil på ingen måte være fyldestgjørende og utdypende kommentarer fra min side, så bær over med meg om jeg ikke kommenterer alle de elementene jeg gjerne skulle.

    Jeg savner det jeg opplever som det mest sentrale i kritikken(og selvfølgelig da også i rapporten).

    Regjeringen har flere nivåer som vil måtte føre til forskjellige holdninger og aktiviteter i sosiale medier. Det ene er de politiske nivået, det andre er dens ansvar i statsforvaltningen på et ikke politisk nivå. Regjeringen har en plassering i statsforvaltningen, og andre aktører har andre oppgaver og ansvar (såsom fylke, kommuner, direktorater osv.). Ingen av disse elementene er egentlig berørt i rapporten etter min mening. Hva er regjeringens oppgave til forsjell fra andre deler av statsforvaltningen? Hva er politiske ansvarsområder og hva er forvaltningsoppgaver?

    Dette mener jeg er grunnleggende forutsetninger for å kunne danne seg en mening om hva regjeringen skal/kan/bør gjøre. For meg er det helt åpenbart at regjeringen og dets departementer må ha en grundig utarbeidet digital strategi, før de kan utlede hva som er fornuftig, hva som vil kunne føre til de samfunnsmessige mål regjeringen har satt seg som mål å oppnå. Sosiale medier er ett element i en større sammenheng, dette synes jeg oversees og da mener jeg at utsagnet “Just do it” blir for lettvint.Hva, Hvor, Hvorfor og Hvordan gjøre noe innenfor sosiale medier forblir uklart også for regjeringen selv. En hel del av svarene regjeringen trenger finnes allerede og med litt systematisk arbeid vil man kunne samle relevant informasjon og med oversikten av dette legge grunnlag for en digital strategi.

    Regjeringens løfter og planer vil styre hva en strategi for de politiske nivåene vil innebære og hva en bør gjøre i hvilke kanaler. B.l.a. forvaltningsloven vil styre type og grad av åpenhet. Vedtekter og lover og beskrivelsene av på hvilket nivå i statsforvaltningen vil beskrive hvilke emner som ligger til regjeringen å forholde seg til. Svært lite av dette er beskrevet i rapporten.

    Sikkerhet er også et emne som ikke er berørt. Staten har et særlig ansvar for at informasjon (også i dialog) er etterettelig, og at en kan stole på at avsenderene er de de utgir seg for å være. Det er i det hele tatt ikke enkle problemstillinger regjeringen må forholde seg til, samtidig som det er helt riktig påpekt; Regjeringen kan ikke velge bort deltakelse i det offentlige rom og den offentlige diskurs. Det er en del av demokratiet som de er en del av.Valg av hvilke sosiale medier man skal ta i bruk, og hvilke man skal oppsøke, type teknologi og åpne løsninger eller ikke, er viktige vurderinger. Det er også kunnskapen vi har om hva som fungerer og hvilke spilleregler som gjelder i forskjellige sosiale medier.

    Fordelene er som rapporten sier at det gir enestående muligheter. Etter min mening er de enestående muligheten å bidra aktivt til å utvikle et bedre, tydeligere og mer inkluderende demokrati i landet vårt.

  14. @Regjeringen @forteller hadde en kritikk om rapporten deres om sosiale medier som jeg har kommentert. Her er den: http://bit.ly/4uIpat
    This comment was originally posted on Twitter

  15. @Regjeringen @forteller hadde en kritikk om rapporten deres om sosiale medier som jeg har kommentert. Her er den: http://bit.ly/4uIpat

    This comment was originally posted on Twitter

  16. gstene: Tusen takk for en flott og tankevekkende kommentar! Jeg har dessverre ikke tid til å svare på alt skikklig, for jeg drar om få timer og trenger litt søvn, men ville bare sifra først at jeg har lest kommentaren og setter stor pris på det. Du har helt rett i det du sier.

  17. gstene: Tusen takk for en flott og tankevekkende kommentar! Jeg har dessverre ikke tid til å svare på alt skikklig, for jeg drar om få timer og trenger litt søvn, men ville bare sifra først at jeg har lest kommentaren og setter stor pris på det. Du har helt rett i det du sier.

  18. RT @forteller Hvordan burde staten bruke sosiale medier for å snakke med folket? – En kritikk av departementenes rapp… http://cli.gs/Bh1UQ
    This comment was originally posted on Twitter

  19. RT @forteller Hvordan burde staten bruke sosiale medier for å snakke med folket? – En kritikk av departementenes rapp… http://cli.gs/Bh1UQ

    This comment was originally posted on Twitter

  20. Hei, syns du har veldig gode innspill og prinsipper rundt det med friprog, demokratisering etc. Jeg er ikke like optimistisk som deg når det gjelder hva vi kan få til innenfor dagens rammer (det politiske systemet vi har i dag, og partiene som regjerer i det) – jeg tror det uansett vil være toppstyrt, preget av elite-tankegang og stor avstand mellom folket og topp-politikerne. Skal dette endres, må noe drastisk skje.

    Så er det også et problem hvem som bruker de sosiale tjenestene. Nå er riktignok facebook veldig utbredt, men utover det er det vel gjerne middelklassen, studenter og mediefolk som er flittigst når det gjelder å bruke sosiale medier i en politisk sammenheng. Skal man drive demokratisering, må man også ta med dette problemet i beregningen. Hvordan kan folk flest, arbeidere, slitere osv få være med å ta avgjørelsene?

    Men tas de ikke uansett i EØS, WTO, WB, NATO, FN osv?

  21. Hei, syns du har veldig gode innspill og prinsipper rundt det med friprog, demokratisering etc. Jeg er ikke like optimistisk som deg når det gjelder hva vi kan få til innenfor dagens rammer (det politiske systemet vi har i dag, og partiene som regjerer i det) – jeg tror det uansett vil være toppstyrt, preget av elite-tankegang og stor avstand mellom folket og topp-politikerne. Skal dette endres, må noe drastisk skje.

    Så er det også et problem hvem som bruker de sosiale tjenestene. Nå er riktignok facebook veldig utbredt, men utover det er det vel gjerne middelklassen, studenter og mediefolk som er flittigst når det gjelder å bruke sosiale medier i en politisk sammenheng. Skal man drive demokratisering, må man også ta med dette problemet i beregningen. Hvordan kan folk flest, arbeidere, slitere osv få være med å ta avgjørelsene?

    Men tas de ikke uansett i EØS, WTO, WB, NATO, FN osv?

  22. Hei Thomas. Tusen takk for god kommetar, og beklager veldig treigt svar.

    En grunn til at jeg ikke har svart før var rett og slett at jeg syns du kommer med så gode og viktige poenger at jeg syns det egentlig fortjener en egen bloggpost som svar. Problemet er at jeg ikke har nok å si om dette temaet, men likevel tror jeg faktisk du skal få en bloggpost om dette. Se etter den snart. :)

    Takk igjen for tankevekkende og viktig kommentar!

  23. Hei Thomas. Tusen takk for god kommetar, og beklager veldig treigt svar.

    En grunn til at jeg ikke har svart før var rett og slett at jeg syns du kommer med så gode og viktige poenger at jeg syns det egentlig fortjener en egen bloggpost som svar. Problemet er at jeg ikke har nok å si om dette temaet, men likevel tror jeg faktisk du skal få en bloggpost om dette. Se etter den snart. :)

    Takk igjen for tankevekkende og viktig kommentar!

  24. […] Ok, jeg må ha gjort en feil i HTMLen der, for linken dukket jo ikke opp. Jeg prøver igjen: Hvordan burde staten bruke sosiale medier for å snakke med folket? — En kritikk av departementene…. […]

  25. […] Jeg mener at dette er noe alle statlige organer som vil at sine ansatte skal bruke mikroblogging burde gjøre, noe jeg nevnte i min bloggpost om departementenes rapport om bruk av sosiale medier. […]

Comments are closed.