Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
Utviklingsministeren har hatt sitt innlegg/spørrerunde på SommerSNU og jeg tok noen notater som du kan lese her. Det at Erik Solheim tar seg tid i sin hektiske arbeidsdag til å besøke Changemakers sommerleir er en bekreftelse på hvor viktig Changemaker har blitt i norsk politikk. Jeg prøvde altså så godt jeg kunne å ta notater av det som ble sagt, men ting går fort, og hukommelsen svikter minst like fort, så det blir lite direkte sitater å lese her. Jeg kan ikke garantere at alt ble sagt og ment nøyaktig slik det kan virke som her.
Jeg beklager at det er satt opp så rotete (jeg vil ikke bruke for mye tid forran skjermen når jeg er på SNU), og at jeg bruker en del ord og uttrykk som nok ikke er allmennkunnskap uten å forklare dem. Om det er noe du lurer på hva betyr setter jeg pris på om du spør, så får jeg heller prøve å forklare i kommentarfeltet.
Innledning: Solheim startet sin innledning med å trekke linjene til da USA sendte mennesker til månenen. Det var en politisk beslutning om å samle de pengene, kloke hodene og resursene som trengtes for å gjennomføre det. På samme måte er det med fjerning av fattigdom i dag. Det er fullt mulig, alt det krever er en politisk beslutning om at dette faktisk er så viktig at vi gjennomføre det. Ikke at vi vil gjøre det, men vi må bare gjøre ti andre ting som er viktigere først. Det nye i verden er ikke fattigdommen, den har alltid vært omtrent det normale, men det nye i dag er at nå har vi en reel mulighet til å fjerne den.
Gjennomsnittsmennesket i dag er tjukkere, bedre utdannet og lever lenger enn for bare få år siden. Men det hjelper ikke de enkeltmenneskene som fremdeles er fattige.
Det viktigste Norge kan gjøre er å hjelpe stater, og hjelpe stater å sammarbeide.
Spørsmål, gjeld: Det kan være vanskelig å enes om hva som er rettferdig, men det alle kan si seg enig i er at det er urettferdig at folk i fattige land nå betaler for sin tidligere undertrykking, og betaler for å hjelpe norske skipsverft. Bra at dere vurderer å slette skips-gjelden, men det vil være umoralsk og uten internasjonal betydning å slette den uten å kalle det illegitim gjeld.
Svar: Dere må vente til budsjettet for å få svar på om skips-gjelden blir sletta og om vi kaller den illegitim. Burma har den største delen av skipseksportgjelden, så deres gjeld har vi minst lyst til å slette.
Oppfølgingsspørsmål: Du svarte ikke på om dere vil kalle den illegitim.
Svar: Det har betydning for oss hvilke signaler vi sender ut internasjonalt.
Spørsmål, klima: Har klimaspørsmålet bare med bistand å gjøre, eller har det med å forandre norges politikk?
Oljefondet investerer f.eks. i Exxon Mobile, som mange vil karakterisere som klimaverstinger.
Svar: Klart det har med norges politikk å gjøre. Det viktigste vi kan gjøre for fattige land bistandandsmessig er å hjelpe dem å redusere sine utslipp ved hjelp av bedre teknologi.
Når det gjelder oljefondets innvesteringer så må dere snakke med Etikkrådet. De har netopp trukket seg ut av Wal-Mart på grunn av Etikkrådet. Etikkrådet tar avgjørelser etter slike hendvendelser fra folk, så legg fram de fakta dere har så kan Etikkrådet undersøke påstandene videre.
Spørsmål, HIV/Aids: Norge kaller seg foregangsland i beskjempelse av HIV/Aids. Hva vil Norge gjøre i forhold til tilgangen på medisiner i fattige land?
Svar: Det har nylig blitt bestemt at det skal opprettes et flyavgifts-fond hvor pengene skal gå til å kjøpe medisiner. Vi vil være tydelige på at fokus på avholdenhet, slik som høyresida i USA har, ikke er en god måte å kjempe mot HIV/Aids.
Oppfølgingsspørsmål: Du sier at dere skal kjøpe medisiner, men vil dere bare la farmasiselskapene fortsette å kreve for mye penger for medisinene?
Svar: Nei, vi skal jobbe mot det!
Spørsmål, fred: Det har vært snakk om å la land inkludere sine militære utgifter i regnskapet over bistand landet gir. Militære enheter bygger skoler i land med krig, hvordan stiller du deg til en slik sammenblanding av det militære og det humanitære?
Svar: Jeg er helt imot å regne militære utgifter som bistand.
Jeg er imot en slik sammenblanding. Det er en veldig dyr måte å drive bistand på. Militæret må gjøre sin oppgave, skape sikkerhet og trygghet, slik at andre har mulighet til å drive med bistand. Begge deler er nødvendig, for ingen bistandsorganisasjoner vil sende arbeidere til et sted hvor de blir skutt dagen etter at de kommer dit.
Oppfølgingsspørsmål: Hva sier Norge til forslaget om å kunne inkludere militærutgifter i bistandsregnskapet?
Svar: Vi sier nei!
Spørsmål, handel: Norge sendte mange ministere til Utviklingsrunden (internasjonale forhandlinger om toll på handel mellom land), blant annet fiskeriministeren og jordbruksministeren, men ikke utviklingsministeren. Betyr det at disse forhandlingene handler om utenrikspolitikk for Norge, og om egene interesser mot fattige lands interesser?
Svar: Det ville blitt for mange ministere, og vi kunne ikke oppnåd noe mer om jeg også dro. Gahr Støre gjorde min jobb. Toll er et vanskelig tema – de femti minst utviklede landene i verden har ingen toll på sine varer til Norge, likevel selges det ikke så mye varer fra dem her. Det er både fordi de ikke har så mange varer å selge som vi er interesert i, og fordi de ikke har infrastruktur og system for å få eksportert varer som kunne vært solgt her.
Avslutning: Hele verdens sammlede bistand i fjor utgjorde mindre enn utgiftene til Irak-krigen, og likevel noen at bistand er hele løsningen. Makt er det viktigste spørsmålet. Norge skal hjelpe til med maktfordelingen i verden.
Til slutt fikk Erik Solheim en god runde applaus og en Changemaker-t-skjorte som tak for at han kom. På t-skjorten står Changemakers slagord, “klart vi kan forandre verden”, og det siste Solheim sa før han gikk var “det er klart vi kan!”