Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
Oppdatering: Jeg ble spurt om å gjøre om denne bloggposten til en kronikk i Aftenposten. Den er kortere og uten videoer og kan leses her. Den ble blant de 10 mest delte artiklene fra alle norske medier den dagen.
GuttogJente.no beskriver seg selv som “en annerledes veiledningside med temaene kropp, sex, forhold og identitet.” Bak står en rekke menigheter, som IMF, NLM, Frikirken og Frelsesarmeen, og kristne organisasjoner, som Familie & Medier.
For et par dager siden publiserte de teksten «Fra en av de tause stemmene i homofili-debatten». Teksten er skrevet av en anonym, kristen homo- eller bifil som har jobbet hele livet for å undertrykke sine følelser. Her er et utdrag:
Jeg har en bit av livet mitt som absolutt ikke har vært knyttet til glede og livsutfoldelse. Det er den mangeårige skammen over at jeg bærer på noen vanskelige følelser som er rettet mot mitt eget kjønn. Så langt jeg kan huske tilbake i tiden, har jeg blitt fascinert og tiltrukket av pene, kjekke gutter, og menn med fine kropper. Selv om det var jenter og etter hvert kvinner som jeg forelsket meg i, har det alltid vært mannskroppen som trigger mine seksuelle lengsler.
Dette var en dyp hemmelighet som var forbundet med skam og som jeg bar på alene i mange år.
Er det ikke forferdelig trist at denne mannen har levd et liv i skam og fornedrelse på grunn av et medfødt trekk? Jeg får vondt i hjertet mitt av de smertene denne uskyldige mannen har måttet utholde.
Men enda mer vondt får jeg når jeg kommer til denne delen:
Comments closed