Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
I går var det 10 år siden Eugene Ejike Obiora ble drept, av en politimann som tidligere hadde vært voldelig i minst én situasjon som ikke krevde det og anmeldt for en annen. Alle tilfellene virket rasistisk motivert og han ble ikke straffet for noe av det.
Faktisk pleier ikke politiet å bli dømt når de bryter loven. I 2000 skrev Amnesty International Norge:
Den viktigste årsaken til at det forekommer brudd på menneskerettighetene er at overgriperen ikke straffes for det. Amnesty International er ikke alene om å hevde dette. I de fleste land der polititjenestemenn, militære og medlemmer av sikkerhetsstyrkene begår overgrep mot sivilbefolkningen, opprettholdes systemet av at ingen etterforsker overgrepene og at de ansvarlige ikke stilles for retten.
Hva så med vårt eget politi? Det er åpenbart at det norske politiet begår færre overgrep enn for eksempel det tyrkiske. Men like åpenbart er det at det faktisk skjer. En rekke saker de siste årene tyder imidlertid på at de som etterforsker politiets overgrep har hatt større interesse for å renvaske de anmeldte polititjenestemennene enn å finne frem til sannheten.
Dette var en krass kritikk av SEFO, enheten som etterforsket lovbrudd i politiet. Nå er SEFOlagt ned til fordel for Spesialenheten for politisaker. Men har situasjonen blitt noe bedre? Og hvorfor blir ikke politifolk som dreper uskyldige stilt for den samme domstolen som alle oss andre?
Det er ekstremt alvorlig når de som skal utøve statens voldsmonopol for å håndheve lov og rett kan misbruke den tilliten vi har gitt dem uten å selv bli innhentet av loven. Hvordan kan vi da ha et godt og trygt tillitsbasert samfunn? Jeg føler meg utrygg når jeg er i nærheten av politi fordi jeg vet at de kan gjøre hva de vil mot meg uten konsekvenser.
De har ingen grunn til å gjøre noe mot meg, men mange kan fortelle at det ikke alltid betyr at de ikke vil. Det er en tragedie, for er det noen vi er avhengige av å kunne stole på så er det politiet. Etter en rekke rasistiske hendelser i politiet mener jeg også det er stor sannsynlighet for at dette ødelegger for inkludering og integrering.
Rettsprosessen for politifolk må være så god på å veie forskjellige faktorer og konsekvenser mot hverandre at de ikke blir redde for å utføre jobben sin i situasjoner der vold er nødvendig. Men det betyr ikke at vi kan leve med at de kan slippe unna med hva som helst.
Politiet har en så alvorlig oppgave som stabiliserende og tryghetsskapende faktor og lovens håndhevere gjennom utøvelse av voldsmonopolet at i de tilfellene hvor de utnytter denne situasjonen på et vis som skader enkeltmennesker og samfunn må de ha en høyere strafferamme enn andre som begår tilsvarende lovbrudd.
Noen av mine tidligere tekster om Obiora og politivold i Norge:
- Hvordan gjennomføre det perfekte mord: Bli politi
- Amnesty: – Hva skjer når det er politiet som begår en forbrytelse?
- N0rsk p0li7i – Med rett til å drepe
- Fem år siden drapet på Obiora
Bilde av dSeneste.dk 
Attribution License