Fem år siden drapet på Obiora

I dag er det akkurat fem år siden Eugene Ejike Obiora ble drept. Fem år er lang tid og folk blir drept hele tida, så hvorfor skal vi huske akkurat dette drapet?

Hva er verst: Om naboen din bryter seg inn og stjeler fra deg, eller hvis moren din stjeler fra deg? Om en ukjent lyver for deg, eller om klasseforstanderen din lyver for deg?

Det som skjedde mot Obiora var ikke et vanlig drap. Det var ikke mobbere, ranere, eller noen i familien som tok livet hans. Nei, det var nettopp de som skulle beskytte ham mot slike voldsmenn, de som skulle være hans garanti for sikkerhet, som tok strupetak på ham hardt nok til å knuse strupehodet hans. Det var de vi har satt til å beskytte oss mot lovløshet og den sterkestes rett som slengte ham i mageleie på gulvet av en bil og satte seg på ham.

Lovens arm skal være lang nok til å fange forbrytere. Ikke lang nok til å stramme seg om halsen på folk til de slutter å puste. Når det er politiet som utøver unødig vold, og til og med dreper, så er det i en helt annen klasse enn når det er kjeltringer og voldelige ektefeller som gjør det samme. Med det særskilte ansvaret politiet har burde vi slå ekstra hardt ned på dem når de misbruker den tilliten og makten som vi gir dem. Men dessverre er det det motsatte som skjer. I samfunnet i dag er politivold i en annen klasse, men det er i feil klasse.

I 2006 ble fire politimenn medvirkende til drap på Obiora. Ikke en eneste av dem opplevde noen form for straff. Ikke én dag i fengsel, ikke én krone i bot, ikke én dags betenkningstid borte fra jobben. Og dette er normen i Norge. Det er politiet selv, eller Spesialenheten for politisaker, som består av tidligere politifolk, som etterforsker påstander om politivold. Og ikke overraskende i en slik situasjon blir gjerne over 90 prosent av anmeldelsene henlagt.

Og Obiora er ikke det eneste offeret. Mellom 1990 og 2007 ble minst fire mennesker drept av politiet ved kvelning. Mange fler har blitt utsatt for overdreven vold. Alle gjerningspersonene går fri, og få har fått noen konsekvenser.

Dette er ekstremt alvorlig. Hvem skal vi stole på om vi ikke kan stole på politiet?

Heldigvis er det lyspunkter: I juli var det en politibetjent som gjorde omtrent det samme mot en annen person som det som skjedde med Obiora. Også denne mannen døde, men heldigvis kom han tilbake til livet igjen, dog med en hjerneskade. Det positive med denne saken er at politimannen som gjorde dette har møtt noen konsekvenser av det, og at Spesialenheten selv krevde etterforskning av saken.

Så kanskje er det på vei til å bli bedre her i landet? Kanskje vi faktisk vil oppføre oss sivilisert, i hvertfall når det gjelder denne grunnleggende saken: Håndhevelse av en lov som er lik for alle. Men selv om noe tyder på at det går i riktig retning, så er ikke dette en utvikling vi kan la skure og gå for seg selv. Vi må fortsette å legge press på politiet og myndighetene. Vi må kreve at politiet ikke lenger skal etterforske seg selv, fullstendig åpenhet, bedre rutiner og sikkerhetsmekanismer og at politibetjenter som begår overgrep og drap straffes minst like hardt som andre.

Vi må aldri glemme Eugene Ejike Obiora, Robert Michael Aconcha-Kohn, Tonny Askevold, Tómasz Wacko og de andre som har blitt utsatt for politivold. I den hensikt vil jeg be om din hjelp til å lage en enkel oversikt over alle dokumenterte tilfeller av politivold i Norge (med mindre staten gjør jobben sin og har publisert en slik liste selv). Skriv en kommentar under om du vil bidra!

Tidligere poster om politivold i Norge:

• Hvordan gjennomføre det perfekte mord: Bli politi
• Amnesty: — Hva skjer når det er politiet som begår en forbrytelse?
• N0rsk p0li7i — Med rett til å drepe