Last updated on 5. april 2011
Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
I dag er det den fantastiske Blog Action Day, støttet opp om av blant annet FN, Google, Opera, NRK beta, og nå altså meg. Blog Action Day er en dag for handling gjennom blogging, blogging om det største problemet menneskeheten noen sinne har stått ovenfor; klimaendringene.
Jeg har lurt en stund på om jeg skal avsløre noe som jeg er litt forbeholden om å snakke alt for høyt om. Selv om det er noe som er veldig bra, fordi det skåner miljøet i stor grad, er det likevel ikke helt lett å være 100% åpen om det, fordi jeg føler det er et sterkt stigma rundt det i vår kultur. En tid etter at jeg begynte med det oppdaget jeg, via en av Dagsavisens New York Times-utdrag, som jeg, passende nok, fant på togstasjonen, at folk som driver med dette har et navn. Jeg er nok ikke helt og holdent på linje med deres beskrivelse av seg selv, men jeg føler ihvertfall at jeg kan si at jeg til en viss grad er en freegan.
Så hva er en freegan, hvorfor er jeg en freegan, og hvordan rent praktisk lever jeg som en freegan?
En freegan er en som ser det syke overforbruket rundt seg og som ikke bare syns det er forferdelig, men faktisk bestemmer seg for å gjøre noe med det. En freegan er en som er lei av å gi pengene sine til selskaper som utnytter fattige arbeidere, ødelegger jorda, og stadig presser på for større og større overforbruk for å tjene mer penger. En freegan er en som er villig til å ofre litt av sitt eget forbruk for å prøve å bremse farten mot stupet; Global oppvarming med alle de forferdelige konsekvensene det vil ha for alle mennesker.
Freeganisme handler i praksis om å melde seg mer eller mindre ut av forbrukersamfunnet, og leve av andres overforbruk.
Ifølge Statistisk Sentralbyrå kastet norske husholdninger alene tilsammen 1,9 2,1 millioner tonn søppel i fjor i 2008. I tillegg kommer alle butikker, fabrikker, firmaer, og bedrifter (10,1 millioner tonn tilsammen i 2006). Da jeg var sivilarbeider jobbet jeg på et sted som tok seg av fattige i byen. Etter at jeg hadde jobbet der en stund fikk vi en ordning med Kiwi. Vi skulle få den maten som de samlet inn fra hyllene sine fordi de ville gå ut på dato om en eller to dager. Vi hadde én Kiwi rett rundt hjørnet, som jeg gikk til hver dag, samt omtrent 7 butikker som vi var innom én gang i uka. På bakrommet vårt hadde vi én nokså stor fryser og en liten, men vi måtte snart gå til anskaffelse av en stor fryser til. Mengden mat vi fikk var overveldende. I perioder hadde vi så mye at vi, i tillegg til den vanlige, daglige kafé-driften, samt gratis middag én dag i uken, delte ut poser med mat til de som ville ha det, bare for å få det unna. Og da vi hadde stengt noen få uker om sommeren, mens jeg som sivilarbeider fortsatte å jobbe, fikk jeg så mye mat på min daglige tur til den ene butikken i nærheten, at jeg ble nødt til å ringe rundt til familiemedlemmer og be dem om å komme og ta med seg mat, for alle fryserne var så fulle som jeg maktet å stappe dem. Og her snakker vi ikke om næringsfattige pizza Grandiosa, men om alt fra grillpølser til biffer og svin indrefilet og roastbiff-pålegg til hundrevis av kroner kiloen.
Jeg syntes det var forferdelig å tenke på all den maten på alle de andre Kiwi- og andre typer mat-butikker som ikke ble gitt bort, men bare slengt rett i søppla. Men da jeg sluttet som sivilarbeider glemte jeg i stor grad bort Kiwi sin datogaranti, som sier at om du finner noe som går ut på dato i dag eller i morgen, så får du det gratis. Men for en stund siden kom jeg på det igjen, og samtidig kom jeg også på Bunnpris sin liknende garanti. Bunnpris sin garanti er litt snillere mot miljøet, og sier at om du finner mat som allerede har gått ut på dato, så får du det gratis. Jeg tenkte igjen på hvor forferdelig det er med all maten som kastes, samtidig som andre kjøper akkurat den samme typen mat. Tenk så mye produksjon av mat og embalasje, og så mye frakt, vi kunne spart om folk heller spiste den maten som blir kastet enn at vi kaster masse mat samtidig som vi kjøper masse, helt lik, mat. Så jeg begynte igjen å gå på Kiwi og Bunnpris for å få gratis mat, bare at denne gangen måtte jeg lete litt etter dem i hyllene. Men det er langt fra vanskelig, og siden den gang har jeg spist godt hver dag (når jeg orker å lage meg mat), uten å betale en krone for andre ferskvarer enn melk og frukt og grønnsaker, og altså også uten å forbruke noe annet enn det som likevel bare ville gått rett i søpla.
For å gjøre denne posten leselig (og for å klare å poste den mens det fremdeles er Blog Action Day) vil jeg avslutte her, og så senere komme tilbake til de, dessverre, litt mindre sosialt aksepterte sidene ved mitt liv som en Freegan “light”. Om du vil være sikker på å få med deg del 2, som selvsagt vil være mye mer spennende enn del 1, vil jeg anbefale deg å abonnere på feeden min! :)
Oppdatering: Del 2 finner du nå her.
kan jeg også kalle meg en freegan?
Jeg finner ikke like ofte nok til å dekke et naturlig dagsbehov for mat på butikkene av datovarer, og kunne nok vært flinkere til å lete oftere. Jeg går sjelden på butikken generellt, men ser etter når jg først er der. Jeg et lavt forbruk av mat også i forhold til hva som er vanlig..
kan jeg også kalle meg en freegan?
Jeg finner ikke like ofte nok til å dekke et naturlig dagsbehov for mat på butikkene av datovarer, og kunne nok vært flinkere til å lete oftere. Jeg går sjelden på butikken generellt, men ser etter når jg først er der. Jeg et lavt forbruk av mat også i forhold til hva som er vanlig..
og gratulerer med å klare innlegget innen tidsfristen :)
og gratulerer med å klare innlegget innen tidsfristen :)
[…] Hos Børge forteller om livet […]
[…] del av Blog Action Day, hev kamerat Børge nett skrive at han er ein friganar (freegan), som vil seia han lever på andre sitt yverforbruk. Melder seg ut av forbrukarsamfunnet og brukar […]
Kult. Eg hev laga ein pingback! No hev eg òg vore med på dette blog action day-greiene. Det må eg då få lov til å seia :p
Kult. Eg hev laga ein pingback! No hev eg òg vore med på dette blog action day-greiene. Det må eg då få lov til å seia :p
gullfisken: Takk! :)
Om du synes at du passer inn under definisjonen av friganer (som Odin så genialt enkelt navngav det på norsk), må nok du ta stilling til selv (se link over). Men du må huske på at friganisme ikke handler om lavt inntak av mat, eller bare om å hente utgått mat på butikken.. :)
Odin: Takk for pingback, og hyggelige ord! :) Husket du å registrere deg på blogactionday.com, nå da..? :)
gullfisken: Takk! :)
Om du synes at du passer inn under definisjonen av friganer (som Odin så genialt enkelt navngav det på norsk), må nok du ta stilling til selv (se link over). Men du må huske på at friganisme ikke handler om lavt inntak av mat, eller bare om å hente utgått mat på butikken.. :)
Odin: Takk for pingback, og hyggelige ord! :) Husket du å registrere deg på blogactionday.com, nå da..? :)
[…] min RSS feed (via e-post). Takk for besøket!I min personlige og miljøvennlige avsløring del 1 og del 2 sto jeg fram som en friganer. Nå* har D2, det nye magasinet til Dagens Næringsliv, […]
Inspirert av innlegget ditt og en mangel på penger før lønn tok jeg en tur i nabolaget og så etter datovarer. 3,5kg ytrefilet ligger nå i fryseren og venter på meg :)
Dette skal jeg gjøre til en vane, ikke bare fordi det sparer meg for (masse) penger, men også fordi holdbarhetsdatoer er konservative til det paranoide, og medfører mye mer kasting av god mat enn nødvendig.
Inspirert av innlegget ditt og en mangel på penger før lønn tok jeg en tur i nabolaget og så etter datovarer. 3,5kg ytrefilet ligger nå i fryseren og venter på meg :)
Dette skal jeg gjøre til en vane, ikke bare fordi det sparer meg for (masse) penger, men også fordi holdbarhetsdatoer er konservative til det paranoide, og medfører mye mer kasting av god mat enn nødvendig.
Hei Chris! Så kult at jeg kan inspirere!
Ja, jeg er helt enig i at datoene er helt bak mål! Sjekk også de små firepakningene med yoghurt, de holder seg kjempelenge i kjøleskapet! :)
Hei Chris! Så kult at jeg kan inspirere!
Ja, jeg er helt enig i at datoene er helt bak mål! Sjekk også de små firepakningene med yoghurt, de holder seg kjempelenge i kjøleskapet! :)
Det krever mot for å stå fram på tvn!! Jeg skulle ønske jeg hadde guts til å gjøre det samme som du, tenk så mange penger jeg kunne spart og hvor mye jeg ville spart miljøet. Stå på videre. Jeg har fått inspirasjon til å tenke videre på dette tiltaket.
Det krever mot for å stå fram på tvn!! Jeg skulle ønske jeg hadde guts til å gjøre det samme som du, tenk så mange penger jeg kunne spart og hvor mye jeg ville spart miljøet. Stå på videre. Jeg har fått inspirasjon til å tenke videre på dette tiltaket.
Hei Susi!
Tusen takk for fine ord! :) Og jeg er veldig, veldig glad for at jeg kan inspirere! Husk at det viktigste er å kutte ned på eget forbruk, ikke å leve av andres (selv om det selvsagt kutter enda mer ned på forbruket :)).
Lykke til, og kom gjerne tilbake senere og fortell meg hvordan det går! :)
Hei Susi!
Tusen takk for fine ord! :) Og jeg er veldig, veldig glad for at jeg kan inspirere! Husk at det viktigste er å kutte ned på eget forbruk, ikke å leve av andres (selv om det selvsagt kutter enda mer ned på forbruket :)).
Lykke til, og kom gjerne tilbake senere og fortell meg hvordan det går! :)
Kudos :)
Kudos :)
Takker! Så fint navn du har på bloggen din! :)
Takker! Så fint navn du har på bloggen din! :)
[…] I dag er det den internasjonale Handlefri Dag, eller Buy Nothing Day (Om BND, Adbusters aktivist-side, Wikipedia), og i den forbindelse passer det godt å avslutte min personlige, miljøvennlige avsløring som startet på Blog Action Day. […]