Referat fra Ethos, Justisdepartementets etikk-konferanse

Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.

Oppdatering 07.06.06: Jeg har lagt til en liten retting, pluss en nesten like liten oppsumering nesten nederst i dette innlegget. Og her er tre organisasjoner du anbefales å bli medlem i om du er opptatt av personvern: Electronic Frontier Foundation, den norske «avleggeren» Elektronisk Forpost Norge, og via Tiramteateret ble jeg oppmerksom på den nye foreningen Personvern i Norge.

Temaet for Justisdepartementets årlige etikk-konferanse, Ethos, var i år «Kan Grunnloven redde privatlivet? – Det moderne samfunn og menneskets privatliv». Konferansen var delt i tre deler: Ideen om det private, Privatliv under angrep, og Bør Grunnloven verne privatlivet? Ethos 2006 gikk av stabelen den 30. mai, og som den samfunnsbeviste borger som jeg er var jeg selvfølgelig til stede. Andre, ikke fullt så interesante, personer som også tok turen var blant annet justisminister Knut Storberget, professor og leder av Personvernsnemda (samt et par andre tittler) Jon Bing, direktør i Datatilsynet og tidligere stortingsrepresentant Georg Apenes, osv. Om du leser videre vil du få en mer komplett oversikt over hvem som var til stede og hva de hadde på hjertet.

Disclaimer

Det referatet du får lese her er selvfølgelig ikke komplett. Jeg må forholde meg til de notatene jeg tok og min ikke helt perfekte hukommelse. Det betyr at det jeg skriver ikke nødvendigvis er helt sånn som det var ment, og at jeg langt ifra beskriver alt som ble sagt. Noe som ble snakket en del om, men som jeg ikke gadd å notere meg i særlig stor grad var folks beviste utlevering av eget privatliv gjennom kanaler som f.eks. tv-showet Big Brother. Grunnen til dette er ikke at jeg ikke finner det interesant, det er absolutt et spennende tema, men jeg følte ikke at det var veldig relevant for det temaet jeg hadde kommet for å høre om. Jeg vil også stille meg kritisk til om det faktisk er en utlevering av privatlivet det er snakk om når folk deltar på Big Brother o.l., for er det ikke ganske stor sansynlighet for at de fleste spiller en rolle når de er i huset som er anderledes enn de normalt er? De er jo tross alt fullstendig klar over, og bevisste på, skulle man tro, at de blir sett. Men uanset, det er en annen debatt.

Velkomst og innledning

Justisministeren ønsket velkommen til konferansen med å si at «i dag lytter justisdepartementet». Han var ikke der for å fortelle oss hvordan ting skulle være, men for å få lytte og få innspill. Men han sa litt om hvordan folk i dag ser på privatlivet. I en undersøkelse svarte 70-80% sier at det er greit med videoovervåking, og hele 41% sier at det også er greit å videoovervåke offentlig toaletter. Men hvordan ville de samme menneskene svart om du satte det litt mer på spissen? Hvordan vil du reagere om ditt rom, telefon, toalett, etc. på feil grunnlag plutselig ble overvåket? Storberget trodde at om man spurte på den måten, ville man få et litt annet svar.

Etter velkomsttalen hadde Francis Sejersted en innledning hvor han la vekt på viktigheten av privatliv. Vi kan ikke framstå som myndige mennesker uten å ha en beskyttet privat sfære, hevdet han. Vi må ha mulighet til å prøve og feile uten å få rettet offentlighetens kritiske blikk mot oss til enhver tid. Han sa også at det er en sammenheng mellom mangel på privatliv og totalitarisme.

Ideen om et privatliv

Deretter innledet Birgitte Kodof Olsen, avdelingsleder ved det danske Institut for Menneskerettigheder, konferansens første del, «Ideen om et privatliv». Desverre begrenser mitt danske vokabular seg til «kartoffel» og «kamelåså», i tillegg til at jeg var litt trøtt den dagen, så jeg klarte ikke å få med meg så mye av det hun sa. Men ett godt poeng hadde hun som jeg fikk med meg: Vi er redde for Big Brother fra 1984, men glade for «Big Mother» som vi har fått, eller er på god vei til å få, i sammfunnet vårt og som passer på oss. Dette er et godt poeng, fordi forskjellen på Big Brother og «Big Mother» er ikke stor, det er kanskje ikke annet enn at «Big Mother» gjør hverdagen enklere for oss.

Iver B. Neumann, førsteamanuensis i russlandsstudier ved UiO, startet runden med kommentarer. Han hevdet at en tanke om vern om det private er en del av moderniteten. Slik har man ikke tenkt på tidligere. Det kom etterhvert noen lover som beskyttelse for de rikeste i samfunnet, men for alle andre har privatliv vært en umulig tanke. «Overvåking er regelen i vår kultur», sa han, og spurte videre «når og hvor kom ideen om en privat sfære?» Neumann avsluttet med å si at nå når staten jobber med spørsmål om privatlivet, så må den ikke glemme at den er en del av problemet.

Neste kommentator var Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved UiO. Vetlesen startet med å si at skillet mellom privat og offentlig er avgjørende for demokratiet. Deretter nevnte han flere grunner til at folk ikke bryr seg om privatliv, bla. konformisme, individets frykt for forskjellighet, å skille seg ut. Han gikk videre til å konstantere at opplevelsen av hva som er privat er i endring, og at spørsmålet om privatliv i det henseendet er et generasjonsspørsmål, men han la også stor vekt på at det også er et klassespørsmål. Det er viktig å huske at det ikke bare er staten som driver med invasjon av privatlivet, men at også arbeidsgivere har sin del av ansvaret.

Etter lunsjen hadde Marika Lüders, stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, et lite innlegg om blogging, myspace, hotornot og andre måter ungdom deler privatlivet sitt med andre over nettet på. Hun gjorde det veldig basic for å få alle de gamle folka i salen til å forstå et univers de omtrent ikke vet eksisterer, noe hun tydeligvis lyktes i, for hun fikk mye skryt av mange av de andre deltagerene og tilhørerene.
Hvis du er interesert i dette temaet er artikkelen Why Web 2.0 will end your privacy (hva er web 2.0?) anbefalt lesning!

Privatliv under angrep

Ok, her blir jeg desverre nødt til å gå over til punktvis beskrivelse av hva som ble sagt. Vi snakker jo tross alt om en konferanse som varte i syv timer her.

Innleder: Jon Bing (allerede introdusert)

  • Overvåking har en dobbelhet: I betydning «politisk overvåking», «snoking», «etterrettning», osv. er det negativt, men i betydning «holde under oppsyn», som for eksempel på et sykehus, «passe på», osv. er positivt.
  • Metodene for å samle inn opplysninger er endret, og vi har i dag en rekke elektroniske spor som vi legger igjen hele tiden. Bing tok for seg fire forskjellige elektroniske spor:

    1. Telefoniske spor: Da vi gikk over fra tellerskritt til å måle minutter så sammlet teleselskapene plutselig inn mye mer data. Nå legger vi igjen spor som forteller når vi ringer, til hvilket nummer, hvor lenge, og hvor vi er når vi ringer. Nøyaktigheten på hvor vi er er ganske stor i tettbygde strøk, hvor basesatsjonene er mange.
    2. Betalingsformidling: Når du betaler med kort eller tar ut penger blir alt fra tidspunkt til hvor til nøyaktig hva du kjøper lagret.
    3. Adgangskontroll: Den mest brukte adgangskontrollen i Norge i dag er nok bompengeringen.
    4. Kameraovervåking: Vi har flere typer kameraovervåking. Blant annet sanntids, hvor noen sitter og ser på det som blir filmet i sanntid, og filming som ingen ser på før det eventuellt kan brukes som bevis etter at noe har skjedd.
  • Overvåking er både positivt og negativt. Hvordan vi skal løse det må vi finne ut av ved debatt.
  • Datatilsynet vil beskytte folks rett til å ferdes og handle anonymt, men først må vi stille spørsmålet «bør vi ha rett til å ferdes og handle anonymt?»

Kommentator: Heidi Mork Lomell, kriminolog, post.doc.-stipendiat ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO. Har doktorgrad i videoovervåkingspraksis

  • På to måter kan man bruke den gamle guden Janus som et bilde på overvåking:
    1. Dobbeltansiktet som et bilde på at overvåking, som Bing sa, både har en positiv og en negativ side.
    2. Janus var guden for dører. Overvåking blir benyttet i forbindelse med adganger. Hvem som slippes inn og hvem som holdes utenfor.
  • Overvåking brukes til sortering: Ønsket/uønsket. Overvåkerene, de som ser på kameraene, kategoriserer menneskene. Enten etter oppførsel eller utseende. På kjøpesentere blir gjerne de som ser ut som narkomane kastet ut uten at de har gjort noe galt.
  • Feilkategorisering: Når man kategoriserer får man alltid falske positiver (folk som man tror tilhører en kategori, men ikke gjør det) og falske negativer (folk som tilhører en kategori, men ikke regnes inn i den). De som ikke bryr seg om overvåking har aldri blitt feilkategoriesert. Folk er for naive i troen på at kategoriseringen som foregår alltid er riktig. Hvilken konsekvens har det for mennesker å bli utkategorisert, kategorisert som en «uønsket?

Kommentator: Inger-Anne Ravlum, statsviter og forskningsleder. Har undersøkt folks og offentlige og private virksomheters holdning til og kunnskap om personvern.

  • Vi må i stadig større grad gi fra oss personopplysninger. Vi har ikke noe valg. For eksempel når vi handler.
  • Vi velger å bruke mobiltelefon, GPS, brikke som kan brukes i alle bomringer over hele landet, osv. selv om vi vet at dette gjør at vi kan spores. Vi ønsker en slik utviklig. Om vi kan velge velger vi effektivitet framfor personvern.

Kommentator: Guro Slettemark, jurist, seniorrådgier i Datatilsynet, Norges representant i Schengen-landenes felles tilsynsmyndighet Joint Supervisory Authority og tidligere medlem av Politimetodeutvalget og rådgiver for justisminister Odd Einar Dørum.

  • Personvern og frivillig og ufrivillig offentlig eksponering på nettet. Oplysninger er søkbare i uoverskuelig framtid. Hva gjør det med mulighetene for sosial rehabilitering, f.eks. etter å ha gjort/sagt noe du angrer på, eller blitt anklaget for noe du ikke har gjort. Om det første som dukker opp på et søk etter ditt navn er en gammel pedofili-anklage, eller dom, som du senere har blitt renvasket fra, kan det bli vanskelig å få en sosial rehabilitering.

Bør Grunnloven verne privatlivet?

Innleder: Ragna Aarli, cand. philol. og cand. jur fra, og stipendiat ved, juridisk fakultet ved UiB.

  • Det er nødvendig å grunnlovsfeste et vern om menneskets privatliv
  • Kan demokratiet fungere uten individer som fungerer? Kan individer fungere uten privatliv?
  • Hvorfor grunnlovsfeste:
    • Privatliv har blitt en mangelvare
    • Eksisterende rettsvern gir ikke adekvat vern for vår tid, eller for fremtiden. Dagens rettsvern:
      • Indirekte vern: Grunnlovens § 110c
      • Konvensjonsvern, Europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8. Problemet er:
        1. Ingen nasjonale vurderinger
        2. Balanserer ikke Grunnlovens § 110c
        3. Binder vernet til et Strasbourgsk minimum
      • Alminnelig lovgiving
    • Fordeler som ikke kan oppnås på andre måter:
      • Symbolfunksjon
      • Kontrollfunksjon: Skjerpet krav til lovgiver
      • Tolkningsfunksjon: Fungerer som rettesnor i tolkning av vanlige lover
      • Praktisk funksjon: Muligens større aksept og etterlevelse fra private
  • Er det mulig å grunnlovsfeste retten til privatliv?
    • Europarådet 2003 sa at det er umulig å komme fram til en universelt akseptabel definisjon. Men dette gjelder jo også alle andre rettigheter. Et eksempel er retten til liv. Hva innebærer det i forhold til abort, eutanasi (dødshjelp), osv.?
  • Det er mulig.
    • Et meningsfylt innhold er ikke avhengig av en presis avgrensing
    • Har en kjerne som er like definerbar som f.eks. yttringsfriheten
    • Er allerede grunnlovsfestet i en rekke land
  • Kritikk: Vil borgerene merke det?
    • En Grunnlov som fungerer er umerkelig
    • Spør heller om vi merker mangelen

Kommentator: Carsten Smith, medlem og formann i en rekke lovutvalg. Tidligere professor i rettsvitenskap ved UiO (1964 – 1991) og justitisarius i Høyesterett (1991 – 2002).

  • Vi vet aldri hvordan samfunnet vil utvikle seg, og en grunnlovsfesting er en garanti for kommende generasjoner
  • Privatvernet må ha like mye slagkraft som ytringsfriheten
  • En grunnlovsfesting av privatvernet er statens selvbegrensing
  • Grunnloven ble laget i en tid med krig og vanskelighet, men de inskrenket ikke folks rettigheter likevel, snarere tvert imot.

Kommentator: Kristin Clemet, siviløkonom, rådgiver i Civita. Tidligere arbeids- og administrasjonsminister (1989 – 1990), utdannings- og forskningsminister (2001 – 2005), stortingsrepresentant (1989 – 1993) og redaktør og viseadministrerende direktør i NHO (1998 – 2001).

  • Hensikten helliger ikke alltid middelet. Vi godtar kameraer i gatene. Kameraer i alle private soverom vil minske mengden overgrep i hjemmet, bør vi derfor godta det? Nei! Det kan høres fælt ut, men vi er faktisk villige til å la noen flere dø for å beholde privatlivet!
  • Utviklingen går i små skritt og gjør tapet av privatlivet usynlig. Er det derfor vi ikke bryr oss?
  • Det er et tegn på at vi har et bra demokrati at vi kan diskutere potensialet for at staten kan bli totalitær.

Retting: Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia (NHOs IT-bransjeforening), og tidligere direktør i Statoil og stortingsrepresentant for SV (1989 – 1997), og Birgitte Kodof Olsen (allerede introdusert), var også kommentatorer i denne delen av konferansen. Jeg tok desverre ingen notater av det de hadde å si

Avslutning: Georg Apenes (allerede introdusert)

  • Grunnlovsfesting er en perifer problemstilling
  • Utfordringen er å få folk til å forstå at dette er viktig

Oppsumering: Alt i alt var det stor enighet blant deltagerene i Bør Grunnloven verne privatlivet?-delen av konferansen om at vern av privatlivet bør inkluderes i Grunnloven. Kristin Clemet sa et klart nei til spørsmålet som var overskrift for hele konferansen: «Kan Grunnloven redde privatlivet?», men hun sa samtidig et like klart ja til å likevel implementere privatvernet i Grunnloven. Det er mennesker som redder, eller ødelegger, privatlivet, ikke lovene. Men det betyr ikke at vi ikke skal lage gode lover, forstod jeg det som at hun mente. Den eneste som ikke var en stor tilhenger av forslaget, foruten en ganske bråkete fyr i salen, var Paul Chaffey. Men han var ikke veldig imot det, og mot slutten hørtes det nesten ut som om at også han var blitt overbevist om at det er en god idé.

Alt i alt var det en spennende konferanse med mange interesante mennesker og tanker. Desverre ble det alt for kort tid til debatt og innlegg/spørsmål fra salen, og den korte tiden vi fikk til det ble for det meste okkupert av litt spesielle folk som ikke bidro på en positiv måte. Heldigvis fikk jeg veiet litt opp for det med noen gode samtaler i lunsjen og pausene. Det er veldig bra at Justisdepartementet lager slike åpne konferanser om viktige temaer som dette, men det er trist at det bare skjer én gang i året, og at slike konferansenr som blir tatt opp, ikke offentliggjøres på nettet for de som ikke har mulighet til å være fysisk til stede av forskjellige årsaker!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.