Moralske koder skrevet i sten er – i seg selv – et massivt problem, nettopp fordi de ikke kan forandres. Men når man i tillegg gir dem gudommelig begrunnelse trenger man ikke profetiske gaver for å se at de kommer til å bli brukt til å undertrykke annerledes(tenkende) personer.
Comments closedStikkord: bibelen
Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
Oppdatering: Jeg ble spurt om å gjøre om denne bloggposten til en kronikk i Aftenposten. Den er kortere og uten videoer og kan leses her. Den ble blant de 10 mest delte artiklene fra alle norske medier den dagen.
GuttogJente.no beskriver seg selv som “en annerledes veiledningside med temaene kropp, sex, forhold og identitet.” Bak står en rekke menigheter, som IMF, NLM, Frikirken og Frelsesarmeen, og kristne organisasjoner, som Familie & Medier.
For et par dager siden publiserte de teksten «Fra en av de tause stemmene i homofili-debatten». Teksten er skrevet av en anonym, kristen homo- eller bifil som har jobbet hele livet for å undertrykke sine følelser. Her er et utdrag:
Jeg har en bit av livet mitt som absolutt ikke har vært knyttet til glede og livsutfoldelse. Det er den mangeårige skammen over at jeg bærer på noen vanskelige følelser som er rettet mot mitt eget kjønn. Så langt jeg kan huske tilbake i tiden, har jeg blitt fascinert og tiltrukket av pene, kjekke gutter, og menn med fine kropper. Selv om det var jenter og etter hvert kvinner som jeg forelsket meg i, har det alltid vært mannskroppen som trigger mine seksuelle lengsler.
Dette var en dyp hemmelighet som var forbundet med skam og som jeg bar på alene i mange år.
Er det ikke forferdelig trist at denne mannen har levd et liv i skam og fornedrelse på grunn av et medfødt trekk? Jeg får vondt i hjertet mitt av de smertene denne uskyldige mannen har måttet utholde.
Men enda mer vondt får jeg når jeg kommer til denne delen:
Comments closed
Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
Det er en nokså vanlig tanke som går noe sånt som “det finnes to typer kristne: de som tar hele Bibelen på alvor, og de som tolker og sier Bibelen ikke alltid må tas bokstavelig”. Disse kan vi gjerne kalle “fundamentalister” og “liberale”. Men denne tanken er feil på minst to måter, hvorav den ene er en fundamental feil som er avgjørende å rette opp.
Oppdatering: Denne teksten handler om tolkning av den norske oversettelsen av Bibelen. Men hvordan endte vi egentlig opp med den samlingen av tekster vi kaller Bibelen, og hvordan kan vi vite at oversettelsene er korrekte? Den historien er utrolig spennende, og minst like full av menneskelig maktkamp som gudommelig veiledning. Om du har den minste interesse for Bibelen og for å vite noe om sannsynliheten for at den er sann må du lese denne Newsweek-artkkelen: «The Bible: So Misunderstood It’s a Sin». /Oppdatering
(Ikke mine tegninger, åpenbart)
Når man snakker om “fundamentalistiske kristne” så er det lett å se for seg Rick Santorum, Westboro Baptist Church og andre gærne folk i USA. Det er lett å tenke at dette er noe de driver med “der borte”, og at “fundamentalisme” betyr ekstremisme som lyser lang vei. Dette er ikke helt sant. Det finnes mange typer fundamentalister, og de mindre ekstreme typene finnes det mange av her i Norge også. De vil gjerne ikke assosieres med det vi vanligvis omtaler som “fundamentalisme”, men kan f.eks. si “jeg er fundamentalist på den måten at jeg vil tilbake til fundamentet, til den opprinnelige kristendommen, og til å basere livet mitt på Bibelen fullt og helt”. Når denne typen “fundamentalistisk kristen” skal omtale seg selv så kaller han seg gjerne for “bibeltro”.
11 Comments