Last updated on 22. juli 2012
Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
Oppdatering 30. juli: Danebod, fra det tyske Pirat Partiet, har vært så snill å uoppfordret oversette denne bloggposten til tysk. Den kan leses her.
Denne bloggposten trenger ingen introduksjon. Vi vet alle hvilken tragedie som rammet oss fredag 22. juli. Det er mange som har gitt uttrykk for sorgen, smerten og sjokket mye bedre enn hva jeg kan.
Det jeg vil snakke om er etterdønningene. Ikke først og fremst politisk, men de medmenneskelig. De etterdønningene som vi alle skaper sammen.
Det har vært mye snakk i ettertid om at dette skal forandre Norge og Oslo til det bedre. Det er mitt håp også. En bedre by, et bedre land, en bedre verden for alle.
Hvis vi skal få til det, så er dette tiden for å gå ut av komfortsonen vår. Vi må spørre oss selv hva kan vi gjøre for å hindre holdninger som ABBs fra å slå rot. I min erfaring er det først når man møter og snakker med “de andre” at man virkelig forstår, på mer enn et rent intellektuelt plan, hvor like vi alle er. Når vi sitter i hver vår ghetto, som vi vanligvis gjør, er det utrolig lett at fiendebilder oppstår. Enten det er folk som er anderledes når det kommer til tro, hudfarge, politiske og andre holdninger, sosioøkonomisk lag, seksuell orientering, eller annet.
Kun gjennom en slik forståelse, basert på kontakt og vennskap, kan vi forhindre at et slikt hat, basert på kunnskapsløshet, får vokse seg så sterkt hos flere.
La oss spørre oss selv hva vi kan gjøre for å skape et samfunn ABB vil hate. Hva kan jeg gjøre? Hva kan du gjøre? Bli besøkende på asylmottak? Frivillig på ungdomsklubber hvor ungdommer med mange kulturelle bakgrunner møtes? Slå ned på hverdagsrasisme? Jeg vil veldig gjerne høre dine forslag i kommentarfeltet under! Hvis vi alle snur denne grusomme hendelsen til en anledning til å gjøre samfunnet mer åpent og inkluderende, så er vi alle med på å gi ABB den straffen han fortjener.
Jeg har tweetet mye med taggen #samhold de siste dagene. Blant annet:
Og jeg har sett mange fortelle om mye flott:
Oppdatering 25. juli:
Bevissthet i måten vi skaper samhold på
Så: Ikke en advarsel, men heller til ettertanke så vi kan ta bevisste, veloverveide valg heller enn å flyte med:
Mange markerer sin sorg og sympati med norske flagg. Det forstår jeg veldig godt. Jeg synes likevel det blir litt feil. Jeg forbinder en utstrakt bruk av flagg utenfor dager som nasjonaldagen med en form for nasjonalisme som gir meg en litt ekkel følelse. Når jeg har sett bilder fra USA hvor flagget er klistret opp over alt har jeg alltid vært sjeleglad for at en slik bruk av flagget her i Norge ikke er sosialt akseptert.
Med for mye fokus på norske flagg og kristne måter å markere sorg på er det fare for at dette utvikler seg til å kun bli et samhold som, uten at noen bevisst ønsker eller mener det, blir forbeholdt etnisk norske. Og som kjent er fellesskap som et omvendt kjøleskap: samtidig som de skaper varme innad, skaper de kulde utover, enten de vil eller ikke.
Det kan vi ikke la skje nå! Hvis det er et slikt samhold som, gjennom vår ubevissthet, utvikler seg i etterkant av denne tragedien, så er det helt i ABBs ånd. Det vil være koselig og komfortabelt og føles godt, men det vil være et tap for oss og for menneskeheten, og en seier for ABB.
Jeg mener på ingen måte å si at det er i den retningen vi er på vei. Og jeg mener på ingen måte å fordømme de som bruker norske flagg i denne sårbare og vanskelige stunden. Kanskje tar jeg helt feil når jeg sier at det kan føre til et samhold kun for “oss”. Kanskje det tvert imot inkluderer “dem”, og styrker det inkluderende fellesskapet. Jeg vet ikke.
Men det er viktig å påpeke faren, slik at vi kan ha den i bakhodet hele tiden og bevisst og aktivt bestemme oss for hva slags type samhold vi vil skape, istedenfor å la det flyte i den retningen med minst motstand: nemlig med de som er mest like oss. De som det til vanlig likevel er mest sannsynlig at vi forholder oss til. Dette handler i mindre grad om symbolbruk enn om hvem vi velger å aktivt dyrke samhold med nå i ettertid. Dette er ikke en vanlig tid, det vanlige holder ikke lenger.
Uansett om bruk av norske flagg virker inkluderende eller eksluderende, så ser jeg helst at vi har mer fokus på vår felles menneskelighet enn på vår nasjonalitet. Det skjedde i Norge, men det rammer oss alle. Mange sier nå “vi er alle nordmenn”. Jeg forstår tanken, og jeg setter veldig pris på det! Men jeg ønsker heller at vi sier “vi er alle mennesker”.
Oppdatering 25. juli: Personlig syns jeg det er uheldig med utstrakt flaggbruk, men det betyr ikke nødvendigvis at det faktisk er det. Jeg har prøvd å ta forbehold om dette, men nå vil jeg gjøre det enda tydeligere.
Jeg har fått tilbakemeldinger både fra de som mener at vi må “ta flagget tilbake”/”ikke la høyreekstreme ta fra oss flagget”, og fra de som selv synes at flaggbruken føles ekskluderende. En person siterte en venn som var på Utøya da det skjedde, som ikke liker flaggbruken fordi hun/han syns det ligger for nært ABBs ideologi.
Vi kan ikke la en slik liten ting som flaggbruk skape splid mellom oss i denne stunden. Alt jeg ønsket var å påpeke at jeg personlig heller vil ha fokus på den internasjonale menneskeligheten til offrene enn den nasjonale identiteten. Det var ikke norske verdier som ble angrepet, men menneskelige.
Jeg er oppriktig lei meg for om denne teksten virker polariserende heller enn en pådriver for større samhold. Jeg håper det som sitter igjen etter å ha lest dette er min oppfordring til å tørre å gå ut av egen komfortsone for å skape et mer åpent og inkluderende samfunn, heller enn mine personlige, kanskje uberettigede, tanker om bruken av flagget. /oppdatering
En oppfordring
I morgen er første arbeidsdag etter tragedien. Det vil bli en merkelig dag for alle. Jeg vil avslutte med en oppfordring: Pass på å bruke litt tid ved kaffetrakteren eller i lunsjen på å ta kontakt med noen du vanligvis ikke snakker med. Gjerne en som er anderledes enn deg på noen måte. Vi har alle opplevd situasjoner hvor vi skulle ønske vi ble sett, men ikke ble det. Mange har det slik hver dag. Nå kan du kan være den personen som du trengte, for noen andre. Om du vil gå litt lenger, så inviter vedkommende hjem, eller be alle på åpent hus. Du trenger ikke begrense dette til mandagen. La oss skape et varmere samfunn sammen!
Hold hodet kaldt og hjertet varmt.
Relevante tekster:
- Oppdatering31. juli: Den beste bloggposten jeg har lest om dette er Tjomlid: Bryggen Norge
- Mahmona (nordmann med pakistanske foreldre): Ett land, èn nasjon, èn felles kamp
- Ivar Bakke: Gode nordmenn
- Øystein Runde: The tragedy on Utøya – an attempt to understand
- Waage Nilsen: Det som lyser for meg
- DNs leder 25. juli: Til ungdommen
- Kommentar fra nordmannen lifeturn på Reddit
- En meget god artikkel fra Ny Tid: Etter terroren – før fortsettelsen
Jeg setter stor pris på tips om andre relevante tekster om samholdet nå i ettertid. De vil bli lagt til i listen.
Hvad kan vi gøre?
Bekæmpe den feje usle lille hverdagsracisme som vi kan møde overalt og til enhver tid, hvis bare vi holder øjnene or ørene åbent. Altså ikke vende det døve øre til, ikke lukke øjnene. Holde ryggen rank, fægte med åben pande, kæfte op. Blande os. Vise racisterne, at de stiller sig selv udenfor ethvert menneskeligt samfund, udenfor menneskelig civilsation, når de fortsætter. Fryse dem ud.
Håbet er, at de kan komme på bedre tanker så.
Jeg er klar over at jeg kan tråkke på tær med denne posten, og at jeg
kan ta veldig feil. Konstruktiv kritikk, enten du er enig eller uenig,
settes stor pris på!
I Drammen i ettermiddag arrangerte “Drammen og omegn tros og livssynsforum” en markering hvor mange hundre mennesker fra flere nasjoner og religioner gikk sammen med lys og blomster til torget. Jeg gikk rundt og snakket med mange unge og eldre som sto i små grupper og samtalte i tiden etterpå. Alle ble glade for at en gammel (64 år) mann som meg kontaktet de unge. På veien hjem gjennom gatene hilste jeg på flere, etnisk norske og folk med bakgrunn for andre land. En type åpenhet jeg ikke har merket i Norge tidligere. En måtte til Afrika for å oppleve slikt. Kanskje dette kan gjøre oss mer åpne for hverandre, ikke det motsatte. Da kan noe godt komme ut av dette, og de som vil lukke oss for de “fremmede” og skape frykt, taper.
Noen tamiler fortalte meg at de har opplevd massakrer i sitt hjemland og nå var fortvilet over å oppleve dette i Norge også. Mange er redde, men alle sier at nå skal vi vise at vi ikke lar oss skremme.
Ungdommene på Utøya gir håp for framtida. For noen fantastiske flotte mennesker! Når vanlige ungdommer kan vise slikt mot og komme med så nydelige kommentarer ( Når en mann kan vise slikt hat, kan vi mange vise desto større kjærlighet) i etterkant viser det at de kvalitetene noen trodde var i ferd med å bli borte hos oss ikke er det. Våre politiske ledere, hjelpemannskaper og frivillige har vist det samme.
Jeg tror vi i etterkant kan si om disse dagene som Churchill sa da bombene falt over London i 1940: Let us therefore brace ourselves to our duties, and so bear ourselves,
that if the British Empire and its Commonwealth last for a thousand
years, men will still say, ‘This was their finest hour’.
Jeg er uenig med dine tanker om flagget. Det du tenker om flagget som ekskluderende bygger for meg på en forståelse om en “norskhet” som bygger på aner og ikke på en samling om et sett verdier. Dette har vi fra tysk tradisjon. Samtidig som Norge har sterke røtter i tysk tradisjon har vi etter 1945 vendt oss mot USA. USA bygget sin nasjon på franske idealer og med en befolkning som i all hovedsak består av “innvandrere” så måtte man finne en annen grunn for samhold enn hvem dine foreldre var. For amerikanerne er Lojalitetsforpliktelsen (The Pledge of Allegiance), henvendt spesielt til flagget, en sterk symbolsk handling som viser at de stiller seg sammen bak replubikkens verdier. Det norske flagget kan like gjerne ha en slik rolle i vårt samfunn. Det er opp til oss å velge. Om vi er redd for å bruke flagget for å vise samhold, hvorfor skal vi da ha et flagg?
[…] Hold hjertet varmt: Samhold | børge forteller om livet – The Diigo Meta page […]
Ja. Du har helt rett i at vi må slutte å ikke orke å si fra når vi hører rassistiske uttalelser i hverdagen. Det er en av måtene vi må gå utover det komfortable i tiden framover. For det er ubehagelig å prøve å snakke slike folk til fornuft, men det er nødvendig.
Men jeg er langt fra enig i det du sier om å fryse dem ut. Jeg tror det bare vil bygge opp under deres myte om at de er undertrykkte, og at det vil gjøre at de i større grad vil søke sammen med likesinnede, som skaper ekkokammere som gjør folk mer ekstreme.
Det er mye viktigere at vi lytter og argumenterer skikklig, så de får inn andre synspunkter og slik kan se feilene i sine meninger.
Jeg tror jeg nettopp leste en bloggpost som uttrykkte dette på en mye bedre måte enn det jeg får til, men jeg klarer ikke å finne den igjen nå. Poster den i en ny kommentar om jeg finner den.
Tusen takk for en flott kommentar! Dette var virkelig godt å høre! Det er akkurat denne typen reaksjon og oppbygging av samhold jeg håper og ønsker at vil komme ut av dette!
Hele Pledge of allegiance-greia syns jeg er ganske kvalmende. Ihvertfall at de får små barn til å gjøre det på skolen hele tiden. Ekkelt er det.
Man kan veldig gjerne føle og gi uttrykk for en lojalitet overfor et sett med verdier, det er flott. Men når det blir overfor ett land, så blir det kjipt fordi det landet kan endre seg og forvrenge verdiene. Ha fokuset på menneskerettigheter, åpenhet, demokrati, osv. Ikke på et land som sier at de hevder disse verdiene.
Men det er veldig på siden.
Jeg setter stor pris på kommentaren din, og jeg forstår hva du mener. Jeg har skrevet en oppdatering hvor jeg prøver å ta litt mer forbehold om at jeg kan ta helt feil i det jeg sier om flagget, og hvor jeg prøver å fokusere mer på det jeg egentlig ville ha fram. Jeg håper du syns den hjalp.
[…] Men selv om jeg ikke er sint for det (en god idé er en god idé), så må jeg få påpeke at Linux var først ute med en “app store”. Riktignok har alt vært gratis i den fram til nylig, men likevel. Verdt en rettelse, spør du meg… :) Fra Børge / fortellers blogg: Hold hjertet varmt: Samhold […]
[…] er en slags oppfølging til posten Hold hjertet varmt: Samhold, publisert kort tid etter 22. juli. I nyeste nummer av Argument har jeg denne artikkelen på trykk […]