Hva vet vi om "de andre"?

Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.

Hva vet vi egentlig om «de andre», og hva vet de om «oss», vi som er «de andre» for dem? Er vårt syn på dem preget av kunnskaper, mens deres syn på oss er preget av fordommer, eller går det begge veier, både med kunnskapene og fordommene? Vi tenker sjelden over med hvilke øyne/briller vi ser på «de andre», og med hvilke de ser på sine «andre», altså oss. Men kanskje det er verdt det å ta litt tid for å tenke over det en gang iblant?

Er «The clash of civilizations» i stor grad bare misforståelser og fordommer som fører til frykt? Videoen over er laget av Avaaz.org.

Men dette gjelder ikke bare krig og konflikt og midtøsten. Hva vet vi for eksempel om verdens to største land, India og Kina? Vet du hvem som er statsledere der, eller kan du nevne en viktig forfatter, artist, eller film fra Asia? Hvorfor vet de fleste her i landet at Sparta var en stormakt, men ikke engang har hørt om Mutapa-imperiet (Zimbabwe/Mosambik) eller det enorme Aksum-imperiet (Eritrea/Etiopia) som handlet med Roma og importerte silke og krydder fra India?

Undervisningen i Norge, helt fra barneskolen til universitetet er enormt sentrert rundt Europa og USA. Da jeg tok Ex.phil var det som om det ikke fantes filosofer utenfor Europa. Ikke en eneste filosof fra Asia ble nevnt, selv om de er både mange og viktige.

Hvordan er det meningen at vi skal se på alle som likeverdige når vi vokser opp med å tro at alt stort og viktig som noen gang har skjedd, alle imperier som har hatt makt, alle enkeltpersoner og kriger som noen gang har formet verdenshistorien, at alt sammen kommer fra Europa og USA?

Fredrik Härén gir en tankevekker i dette foredraget om kunnskap på «Kunskapens dag» i Sverige [via Eirik Newth]:

Dette er første av to foredrag Härén holdt om samme tema på «Kunskapens dag». Del to passer ikke like godt inn her, men er likevel vell verdt å få med seg.

Men foredraget til Hans Rosling, som Härén nevner i del to, passer perfekt inn her. Jeg vet ikke om han sikter til det Rosling holdt under TED-konferansen i 2006 eller 2007, men begge er et «must see», så her gir jeg deg begge, i kronologisk rekkefølge:

Oppdatering: Hans Rosling har også hatt flere TED-talks etter det.

Så hva kan vi gjøre med dette, da? Vel, vi har jo dette fantastiske verktøyet som kalles internett og som gir oss direkte tilgang til hele verden, men som mange dessverre bare bruker til å lese VG. Ved å bruke Zattoo kan du se live på Al Jazeera og gjennom denne ene nettsiden kan du finne aviser og media fra de fleste land i verden (det står hvilke språk de skrives på, så det er enkelt å finne noen du kan lese). allAfrica gir deg nyheter fra det enorme Afrikanske kontinentet, og de har en egen side hvor de aggregerer engelskspråklige bloggposter. På den måten kan du se verden gjennom «de andres» øyne.

Andre steder på nettet kan du selv snakke med folk fra hele verden, og lære dem bedre å kjenne. Kanskje kan man slik finne ut at «de» ikke er så annerledes enn «oss» likevel.

På et mindre direkte personlig nivå kan vi kreve at samfunnet, gjennom f.eks. skolesystemet og media, må få nesa ut av navlen og ta resten av verden på alvor, og det ikke bare når det skjer store katastrofer. Og vi kan støtte dem som gjør det ved å kjøpe aviser og magasiner som fokuserer like mye på resten av verden som det andre medier fokuserer på kjendiser. Men for enkeltpersoner er det selvsagt ingen ting som slår det å reise ut i verden og få førstehåndskunnskap med andre kulturer og folk. Bare husk å betale frivillig miljøavgift for flyreisene! :)

Til slutt passer det godt med dette diktet av Arild Nyquist, som jeg fant i antologien «Ord mot Våpen» (men som opprinneling er fra «Eventyrhagen», 1979):

Ugledikt III

Hallo, langt der inne i skogen?
Er du der, langt der inne i skogen?
Gjemmer du deg, langt, langt der inne i skogen og ikke vil komme ut?
Kom ut da vel, du som gjemmer deg langt,
langt inne i skogen og ikke vil komme ut.
Jeg vil så gjerne hilse på deg, og bli kjent med deg,
og snakke med deg – og så kan du hilse på meg,
og snakke med meg, og bli kjent med meg du også.
Jeg syns det er dumt at du gjemmer deg langt der inne i skogen og ikke kan se meg,
og at jeg står her ute på veien og ikke kan se deg –
for hvis vi ikke kan se hverandre, og snakke med hverandre,
tenker vi kanskje stygge tanker om hverandre –
du tror at jeg er en tyv, og jeg tror at du er en tyv,
og du tror at jeg er stor og stygg og sterk og vil slå deg,
og jeg tror at du er stor og stygg og sterk og vil slå meg,
og du tenker at jeg spytter på deg,
og jeg tenker at du spytter på meg –
og slik står vi langt, langt fra hverandre og tenker
dumme
stygge
ting om hverandre.
Derfor roper jeg på deg nå, jeg roper så høyt jeg bare kan:
Kom ut av skogen da!
Kom ut og hils på meg da!
… Vil du ikke sier du?
Tør du ikke sier du?
Vil du at jeg skal komme inn til deg i stedet?
Ja, da kommer jeg, da.
Nå kommer jeg…..

9 thoughts on “Hva vet vi om "de andre"?

  1. Bra tema du tar opp her. «De andre» forekommer i så mange sammenhenger. Hva med å gjøre en ting hver dag som innebærer å bli kjent med «de andre» i en eller annen sammenheng? Mange bra tips i denne artikkelen, som å lese aviser som forteller oss at verden er (MYE) større enn Europa og USA.

    Og når venninna mi er forelsket i en afrikaner, la meg da glede meg på hennes vegne istedet for å tenke «er du sikker på at han ikke bare vil gifte seg og komme til Europa?»…

    Og neste gang du gir til en tigger, hva med å stoppe opp og ta en prat med ham/henne? Det tror jeg vil glede og bygge ned fordommer begge veier.

  2. Bra tema du tar opp her. «De andre» forekommer i så mange sammenhenger. Hva med å gjøre en ting hver dag som innebærer å bli kjent med «de andre» i en eller annen sammenheng? Mange bra tips i denne artikkelen, som å lese aviser som forteller oss at verden er (MYE) større enn Europa og USA.

    Og når venninna mi er forelsket i en afrikaner, la meg da glede meg på hennes vegne istedet for å tenke «er du sikker på at han ikke bare vil gifte seg og komme til Europa?»…

    Og neste gang du gir til en tigger, hva med å stoppe opp og ta en prat med ham/henne? Det tror jeg vil glede og bygge ned fordommer begge veier.

  3. Sant, Alette, takk for gode forslag! Jeg prøver selv å slå av en liten prat med noen tiggere en gang iblant, men det er gjerne ikke alltid så lett. Men du tar opp et godt poeng; «de andre» handler ikke bare om folk fra andre land/kulturer/religioner, men det er aktuellt i mange forskjellige sammenhenger, f.eks. i forhold til klasse.

  4. Sant, Alette, takk for gode forslag! Jeg prøver selv å slå av en liten prat med noen tiggere en gang iblant, men det er gjerne ikke alltid så lett. Men du tar opp et godt poeng; «de andre» handler ikke bare om folk fra andre land/kulturer/religioner, men det er aktuellt i mange forskjellige sammenhenger, f.eks. i forhold til klasse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.