Last updated on 9. februar 2014
Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
Oppdatering 22. Mars 2011: I dag er World Water Day. Om du vil bidra til saken økonomisk kan du donere til charity: water eller water.org.
(Se videoen før du leser!)
Hvis du er litt som meg, så begynner magen din å vrenge seg når du ser en person drikke vann som det der. Jeg vemmes bare ved tanken på å drikke det. Jeg føler at jeg heller ville dø enn å være nødt til å gi slikt vann til mine egne barn (om jeg hadde hatt det). Men det ville jeg selvsagt ikke. Hadde jeg vært i samme situasjon som de millionene av foreldre i verden i dag som ikke har tilgang på rent vann ville jeg hver dag svelget stoltheten, og kvalmen, sammen med det skitne, bakteriefyllte vannet. Jeg ville holdt tårene tilbake og helt sykdom inn i munnen på mitt lille barn med hver stinkende dråpe.
Dirty water spilling from a bottle av Ildar Sagdejev. Creative Commons BY-SA 3.0.
Ca. én milliard mennesker drikker, vasker seg, og koker maten sin i skittent vann. Det er omtrent 208 ganger flere mennesker enn det bor i Norge (4,8 millioner). 90% av de 42 000 menneskene (Sarpsborg kommune) som dør av dette hver uke er barn under 5 år. Til enhver tid brukes halvparten av verdens sykehusplasser på folk som er der på grunn av sykdommer knyttet til mangel på rent vann.
Slik så tallene ut fredag 15. oktober, den fjerde årlige Blog Action Day hvor temaet i år var vann.
Hvis vi ikke gjør noe vil dette snart bli sett på som gode tall. Vi pumper opp verdens grunnvann raskere enn det fylles opp igjen og klimaendringer fører til at vannlagrene i form av snø og is i fjellene tømmes og at havet stiger og ødelegger grunnvann i kystnære strøk. Framtidas ressurskriger vil stå om vann vel så mye, eller mer, enn om olje. Indias hovedkilder til vann er elver som renner gjennom Pakistan. Disse to landene er ikke kjente for å være særlig vennlig innstilte mot hverandre fra før, og de har allerede så smått begynt å krangle om vann på grunn av dårligere tilførsel fra Himalaya. Hva skjer når disse to atommaktene for alvor begynner å kjenne på smertegrensen for hvor lite vann de kan ta ut av disse elvene? Hvor sannsynlig er det at Pakistan vil ta ut mindre enn det de trenger for at det skal være nok igjen til India, og hvor mange andre land vil befinne seg i liknende situasjoner?
Vi tenker gjerne at klimaendringer er noe som vil ramme alle andre, men vi er rike og langt mot nord. Vi vil klare oss fint. Men om ikke de millioner av flyktninger som vil presse seg på Europas murer som følge av havstigning, matmangel og konvensjonelle kriger bekymrer deg, så er ihvertfall jeg redd for hva to gamle fiender med atomvåpen og demokrati kan finne på når innbyggerne deres begynner å dø av tørst og sult i et antall som ikke lenger tillater politikerne å bruke silkehansker.
Men jeg liker ikke frykt. I The Tradgedy of the Commons skriver Garrett Hardin:
Paul Goodman speaks from the modern point of view when he says: “No good has ever come from feeling guilty, neither intelligence, policy, nor compassion. The guilty do not pay attention to the object but only to themselves, and not even to their own interests, which might make sense, but to their anxieties”
Jeg mistenker at det samme kan sies om frykt. Så la oss heller fokusere på den framtiden vi ønsker oss, og som vi kan skape sammen.
FN har beregnet at det vil koste mellom 20 og 30 milliarder dollar i året å gi rent vann til alle, i tillegg til å gi grunnleggende sanitære forhold til de 1,4 milliarder flere menneskene som mangler det. Det tilsvarer mindre enn 10-15 dager av verdens samlede militære utgifter, eller under 1,5 ganger så mye som vi i de rike landene i verden bruker på mineralvann hvert år. Det er grusomt og uverdig at så mange mennesker lider og dør hver dag når det kan fikses med småpenger som dette. Å forhindre enda større lidelse fra vannmangel som følge av klimaendringer vil selvsagt koste mer, men å skulle tilpasse oss det i etterkant vil koste enda mye mer. Selv uten en atomkrig.
Vi mennesker har en utrolig evne til å oppnå de målene vi setter oss. Om vi bestemmer oss for å skaffe rent vann til alle og hindre de mest katastrofale klimaendringene, så er det bare å strekke oss litt og vi vil gripe det!
Utopien ligger der og venter på oss. For første gang i verdenshistorien har vi teknologien, pengene og ressursene som skal til for å gjøre verden til et levelig sted, og kanskje til og med et godt sted, for alle verdens innbyggere! Jeg ofrer gladelig både uker og måneder med militære og mineralvann for å leve i en sånn verden og gi den videre til neste generasjon.
Skriv under på Blog Action Day sin kampanje for rent vann for alle, og les Mashable sin Blog Action Day-post om HOW TO: Help Solve the Global Water Crisis with Social Media.
Oppdatering: Husk å delta på TV-aksjonen på søndag! Pengene går til Flyktningehjelpen, som blant annet vil bruke dem på å gi folk rent vann. Hver bøssebærer samler i gjennomsnitt inn 2000 kr. Ikke dårlig for en søndagstur. Meld deg som bøssebærer på blimed.no, eller ring 02025.
Oppdatering 2: TV-aksjonen er over, men du kan donere til charity: water eller water.org.
Hvor mye vann gikk med på å produsere middagen din i dag? (Hint: Kjøtt = veldig, veldig mye vann) Regn ut hvor mye vann du bruker i året på waterfootprint.org.
Noen norske blogger som skrev om vann på Blog Action Day:
- Amnesty Norge sin blogg – Det blå gullet
- Masterbloggen – Hvorfor og hvordan bry oss om vann
- Ting jeg tenker på – Vann er ikke en vare
- Adjunkt Sandholtbråten
- ujevnheter
Hvis du deltok på Blog Action Day, så gi meg en link i kommentarfeltet så jeg kan legge deg til på lista.
Om du likte denne bloggposten bør du abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.