Hjelp søkes: hvordan få fram det demokratiske potensialet i sosiale medier?

Last updated on 9. september 2010

Oppdatering: Thomas har nå svart i en bloggpost på sin blogg: Den røde fare.

Til min kritikk av departementenes rapport om regjeringens bruk av sosiale medier fikk jeg inn en kommentar av Thomas, som jeg syns tar opp så viktige ting at den fortjener en egen bloggpost:

Hei, syns du har veldig gode innspill og prinsipper rundt det med friprog, demokratisering etc. Jeg er ikke like optimistisk som deg når det gjelder hva vi kan få til innenfor dagens rammer (det politiske systemet vi har i dag, og partiene som regjerer i det) – jeg tror det uansett vil være toppstyrt, preget av elite-tankegang og stor avstand mellom folket og topp-politikerne. Skal dette endres, må noe drastisk skje.

Så er det også et problem hvem som bruker de sosiale tjenestene. Nå er riktignok facebook veldig utbredt, men utover det er det vel gjerne middelklassen, studenter og mediefolk som er flittigst når det gjelder å bruke sosiale medier i en politisk sammenheng. Skal man drive demokratisering, må man også ta med dette problemet i beregningen. Hvordan kan folk flest, arbeidere, slitere osv få være med å ta avgjørelsene?

Men tas de ikke uansett i EØS, WTO, WB, NATO, FN osv?

Man kan si mye om de politiske utspillene i denne kommentaren, og jeg er selv veldig skeptisk til at Norge aldri sier nei til direktiver vedtatt i EU, gjerne av byråkrater og ikke av valgte politikere. Så om arbeidet med bruk av sosiale medier for å styrke demokratiet skal ha noen hensikt, må vi helt klart også jobbe med de mer grunnleggende demokratiske spørsmålene. Tas avgjørelsene til syvende og sist andre steder, av andre folk? Hva kan vi isåfall gjøre med det?

Men dette er et betent tema, med mange sider, og mange andre debattarenaer. Jeg vil helst ikke gå alt for mye innpå det her, utenom å anerkjenne at det er et viktig tema, som også vi netthoder, som helst bare snakker web 2.0 hele dagen, må være oppmerksomme på. Ikke bare fordi det er viktig, samfunnsmessig sett, men og fordi det absolutt er relevant for det vi driver med. Det jeg vil fokusere på er det andre temaet Thomas tar opp: Hvem bruker de sosiale mediene?

På tirsdag forrige uke var jeg på et seminar ved navn “Amatørene kommer! Hva gjør mediene?”, og Iacob Prebensen fra NRK hadde et interessant foredrag hvor han spurte om det faktisk stemmer at “amatørene kommer”. Her tok han tak i nettopp dette med hvor mange og hvem som bruker Facebook og Twitter (det er jo de eneste sosiale mediene, eller hva? :/ ), og det var skremmende å se hvor stor andel av Twitter-brukere som har en inntekt på over 600 000 kr.!

Dette er helt klart et problem, og her har teknologioptimister som meg et forklaringsproblem. Nettopp derfor kritiserte jeg departementenes rapport om bruk av sosiale medier for å ikke si noe om hvordan de skal få flere til å bruke disse mulighetene på nett.

Men samtidig som jeg kritiserer, så må jeg bare innrømme at jeg har tenkt alt for lite på denne problemstillingen selv, og heller ikke har mange forslag. Dette må jeg helt klart fokusere mer på, men de tankene jeg har til nå er:

• Vi må følge i Frankrikes fotspor og erklære at internett-tilgang er en menneskerett. Deretter må vi oppfylle denne retten for hele Norges befolkning. I 2008 hadde 85% av Norges befolkning internett hjemme. Dette må økes til 100%, og alle som ikke har et hjem må også ha en god mulighet til å komme seg på nett (via bibliotek, overnattingssteder for hjemløse, etc.). Noen mener at man bør ha en borgerlønn. Jeg foreslår et borgernett: En minimum-tilkobling som alle borgere får gratis. Om man vil ha et raskere nett står man fritt til å kjøpe det, akkurat som i dag.
• En viktig hindring for et større demokratisk engasjement på nett er at folk ikke orker å bruke tid og krefter på å sette seg inn i det. Man har rett og slett for mye annet å gjøre. Derfor mener jeg at mer fritid vil være en et godt skritt på veien. Som en ekstra bonus vil det også gjøre oss lykkeligere, til og med før vi har fått følelsen av større kontroll over vårt eget land. Dessverre er jeg redd for at dette krever en nokså grunnleggende endring av samfunnet. Derfor er det kanskje ikke dette som bør være første prioritet når vi bare snakker om utvidet bruk av sosiale medier, men det er vel verdt å ha i bakhodet.
• Dette er bare et tankeeksperiment, og jeg er langt fra sikker på hvor god ideen er: For å senke vanskelighetsgraden kunne det være en idé å utnytte potensialet i OpenID i større grad. Om staten i så stor grad som mulig prøver å benytte seg av sosiale medier som støtter OpenID, og samtidig leverer en OpenID til alle borgere (ved fødsel), vil man slippe det mentale orket det er å opprette en ny konto med brukernavn og passord og all mulig annen informasjon over alt. Du har én ID, med ett passord, det er alt. Det vil bli like enkelt å registrere seg første gang på en ny tjeneste, som det er å logge inn på en eksisterende tjeneste, og dermed vil mange flere orke å prøve den første gangen. Regjeringen i USA har begynt å eksperimentere med OpenID.

Som du skjønner har jeg ikke veldig mange forslag, og hvor gode de jeg har er kan nok diskuteres. Derfor trenger jeg, trenger vi, din hjelp! Hva er din beste idé for å få flere til å bruke sosiale medier og delta i de nye demokratiske mulighetene på nett? Skriv en kommentar nedenfor, eller skriv din egen bloggpost med ping/trackback hit.