Hva går norges bistandspenger til?

Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.

La oss leke en lek. Den heter «assosiasjonsleken for nettet» og går sånn her:
Jeg sier et ord, og så har du 5 sekunder på deg til å lage en liste i hodet over hva du forbinder med det ordet.

Dagens ord er: «Bistand»

Tiden går: 5… 4… 3… 2… 1!
Skriv ned listen, eller fortsett å ha den i hodet mens du leser resten av dette innlegget.

Vi i Norge liker å se på oss selv som verdensmestere. Vi er verdens beste land å bo i, vi er best på ski, vi leser mest aviser, spiser mest pizza, og er best på bistand. I 2003 var bistandsbudsjettet vårt på 0,92% av BNP, og så vidt jeg har forstått er vi nå ett av få land som har nådd opp til målet om å gi 0,1% av BNP. Dermed omtales vi som «best i klassen» på bistand.

Men det er et lite problem som folk sjelden hører om, og det er spørsmålet om hva disse pengene går til. Hva er det egentlig som settes på det norsk bistandsbudsjettet? Over noen dager nå har Klassekampen hatt en serie om det norske bistandsbudsjettet hvor de har avslørt noen av tingene som regjeringen regner som bistand. Og det er her assiosasjonsleken ovenfor kommer inn i bildet. For hva bør egentlig regnes som bistand? Hva er formålet med bistanden?

Verdensbanken og WTO

I den første artikkelen til Klassekampen, Bistands-vinneren, kommer det fram at «den tradisjonelle stat-til-stat-bistanden (bilateral) har økt med 30 prosent de siste fem bistandsbudsjettene», samtidig som overføringene til internasjonale institusjoner har økt med 75% i samme periode. Mesteparten av disse pengene har gått til Verdensbanken. Verdensbanken er viden kjent for å presse fattige land til å tilpasse sin økonomi for at vestlige selskaper skal få lettest mulig inngang i landene. Landene blir presset til å privatisere viktige tjenester som vann og helse, og til å tilpasse jordbruket til å dyrke varer som er lette å selge på verdensmarkedet, i stedenfor å dyrke mat som menneskene i landene trenger. Artikkelen hevder at

De direkte norske overføringene til Verdensbanken er på 730 millioner kroner i bistandsbudsjettet for 2005. Tallet er imidlertid høyere enn dette. En annen pott under samme kapittel kalles «samfinansiering via finansinstitusjoner» og er foreslått økt til 465 millioner kroner i 2005, mot regnskapsførte 297 millioner i 2003. Denne potten går stort sett til Verdensbanken. 

«stort sett» betyr 90%.

I en senere artikkel i serien (ikke på nett) skriver Klassekampen om at penger fra bistandsbudsjettet også går til Verdens Handelsorganisasjon (WTO). å skille mellom Verdensbanken og WTO må du ha mer kunnskap enn mange for å få til. Hvis Verdensbanken jobber med noe er WTO gjerne med på det. WTO har et fond kalt «Doha Development Agenda Global Trust Fund». Dette fondet eksisterer for å fattige land til å tilpasse seg regler for fri konkurranse. Fri konkurranse betyr at staten ikke skal gripe inn, men at markedet skal styre fritt. Det er aldri bra for fattige innbyggere i land, uansett hvordan landet er, men for innbyggere i fattige land er det selvsagt flere som blir rammet. Mange flere.

I år gir Utviklingsdepartementet 10 millioner kroner til dette fondet. Overføringene har foregått i flere år og beløper deg til sammen til 33 millioner kroner. Disse pengene går fra en post på bistandsbudsjettet som er øremerket FN-organisasjoner som jobber innen helse, slik som Verdens Helseorganisasjon (WHO), Unicef, og lignende. Men i kapittel 170, post 76 i bistandsbudsjettet står det en liten greie om at disse pengene kan overføres til andre ting. Og det blir de altså.
Til Klassekampen hevder Helene Bank, forsker ved stiftelsen Ignis, at dette ikke kan kalles utviklingspolitikk, men kanskje heller utenrikspolitikk, og at man ikke bør bruke bistandspenger på dette. Videre sier hun:

Norge har ikke støttet aktiviteter i WTO som kunne gjort u-landene i stand til å finne ut hva slags politikk som er best for dem selv. Disse tiltakene handler om å få dem til å tilpasse seg systemet og implementere alle handelsreglene i WTO. Det er ikke bra. 

Men selv om Verdensbanken og WTO får en del penger fra det norske bistandsbudsjettet, så er det jo selvsagt mye som ikke går dit, og resten av pengene går vel bare til gode formål til det beste for verdens fattige. Eller..?

Asylmottak i Norge

I den andre artikkelen om bistandspengene viser det seg at ganske mye penger faktisk aldri forlater landet. Disse pengene går blant annet til «asylmottak, språkopplæring for flyktninger og hjemtransport av asylsøkere.» På denne måten sparer Utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet og spesielt Kommunal- og regionaldepartementet store summer i sine budsjetter. I perioden 1998-2004 har 5,2 milliarder kroner som har gått til norske asylmottak samtidig som de har blitt registrert hos Utenriksdepartementet, under programområde «Internasjonal bistand»! Arnfinn Nygaard, koordinator for Rorg-samarbeidet, som driver opplysningsarbeid i Norge om utviklingsspørsmål, uttaler seg til Klassekampen og sier

Dette er jo personer som kommer hit for å søke asyl mot forfølgelse i sitt hjemland. Pengene går jo ikke til å utvikle det landet de kommer fra. Dette har jo ingenting med utvikling å gjøre 

Okkupasjonsstyrker i Irak

Til sist, i den (foreløpige) siste artikkelen i serien (ikke på nettet), fremgår det at «De norske soldatene som ble sendt til Irak i juni 2003 og innrullert i britiske okkupasjonsstyrker, ble betalt med 57 millioner bistandskroner og innrapportert som offisiell norsk utviklingshjelp til OECD.» Men operasjonen kostet jo selvsagt mer enn det. 42,6 millioner ble tatt av forsvarsbudsjettet. Altså ble over halvparten av kostnadene dekket av bistandsbudsjettet. En av begrunnelsene Norge gav for en slik prioritering var at vi skulle sende mineryddere til Irak. Men den norske styrken var aktiv sør i landet, og der var det ingen miner. Derimot var det udetonert ammunisjon og bomber fra de britiske styrkene som var en trussel mot lokalbefolkningen.
Klassekampen snakker med Atle Sommerfeldt, leder i Kirkens Nødhjelp, og skriver at

Kirkens Nødhjelp mener at aktiviteter som gjennomføres av militære per definisjon ikke bør kunne godkjennes som offisiell utviklingshjelp, og mener derfor at det heller ikke bør føres på bistandsbudsjettet.
— Selv om oppgavene i enkelte tilfeller kan anføres som «humanitære», bør de ikke føres som bistand dersom militære utfører det, mene Sommerfeldt. 

Nå er jeg spent. Var det slike ting du tenkte på da vi lekte assosiasjonsleken i begynnelsen av dette innlegget? Tenkte du at «bistand, det er penger som blir brukt til å tvinge fattige land til å føye seg etter våre krav. Det er penger som brukes i vårt eget land og til å sende okkupasjonsstyrker til andre land.», eller tenkte du litt mer sånn som jeg tenker, at bistandspenger er ment å skulle brukes til å hjelpe fattige land ut av krisa.
Selvsagt gjør vi jo mye bra for bistandspengene våre også, Norad driver mange gode prosjekter rundt om i verden, men likevel er det drøyt å bruke såkalte «bistandspenger» til slike ting som jeg har beskrevet ovenfor. Dette er rett og slett et eksempel på ren forvrengning av begreper. Krig er fred, frihet er slaveri, bistand er undertrykkelse.

Er Norge, på tross av dette, likevel «best i klassen» på bistand, ekte bistand? Jeg håper ikke det!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.