Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
For lenge, lenge siden, tilbake i april, faktisk, lovet jeg å gi bort en hundrelapp til et formål bestemt av dere, mine lesere. Jeg hadde funnet en hundrelapp, og nå ville jeg ha hjelp til å finne ut hvem som skulle få glede av den. Jeg ba dere om å si hvem dere syntes burde få dem, og lovet at det forslaget som flest kom med virkelig skulle gjennomføres.
Linda Elise var den første til å kommentere. Hun foreslo å gi lappen til barneavdelingen på et lokalt sykehus. Jeg gav dere god tid til å komme med forslag, og mange kommenterte. Noen nye forslag kom, men alt i alt vant Linda Elises forslag overveldende. Jeg skulle altså gi hundrelappen til Drammen sykehus, barneavdelingen. Men tida gikk og dere hørte ikke noe mer om dette. Om noen av dere i det hele tatt husket løftet mitt, så tenkte dere nok at jeg hadde glemt det. Eller at jeg hadde ombestemt meg.
Men det hadde jeg ikke! Det var bare sånn i dette tilfelle, som i så mange andre, at jeg var utrolig treig! Bare noen dager før jeg flyttet fra Drammen var jeg innom sykehuset for å gi blod, og da benyttet jeg anledningen. Jeg følte meg litt flau da jeg gikk til barneavdelingen og spurte om det var mulig å donere hundre kroner. Men dama som tok imot pengene var bare blid og sa at de tok imot alle gaver, små som store. Hun spurte også om det var noen spesiell grunn til at jeg ville gi dem hundre kroner, og da jeg fortalte historien syntes hun det var veldig morsomt. De skulle ha et møte snart, sa hun, og da måtte hun fortelle om det.
Men poenget er altså det at hundrelappen nå er kommet til sin rettmessige eier, og at jeg har holdt det jeg lovet. Hvis du noen gang finner en seddel på bakken håper jeg du vil følge mitt eksempel (altså med å gi den til et formål som dine lesere bestemmer). Hvis du gjør det blir jeg glad for en trackback hit! :)