Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
Jeg tok en titt innom Skrivende Stunder og så at han vurderer å slutte å blogge. Han skriver ikke noe om hvorfor, så jeg tenkte å skrive en kommentar og si at han måtte gjøre som han selv vil, og drite i om han føler han får for lite kommentarer eller hva det nå var som gjorde at han kom inn på den tanken. Men så fikk det meg til å begynne å tenke litt mer.
Hvorfor blogger jeg?
Hva er det som gjør at jeg fortsetter? Jeg har holdt på nå siden mai 2004, og jeg gjør det fremdeles. Men samtidig gjør jeg det ikke. Jeg sitter dag og natt forran den samme skjermen, jeg har utvidet fra en blogg til tre, og jeg har drømt om en fjerde i sikkert nesten et år. Om du regner med Alt og Ingenting, som jo også tar litt tid, så har jeg faktisk fire allerede, men likevel gjør jeg nesten ingen ting. Hvor ofte har jeg blogget her den siste tida? Frekvensen er utrolig lav, og på de andre bloggene er den enda mye lavere. For en stund siden skrev jeg opp en liste over ting jeg har lyst til å blogge om, men jeg har ennå ikke gjort noe mer med noe av det jeg listet opp. Og noen av de tingene har jeg hatt planer om i mange, mange månder. Jeg har en liten hær av åpne faner (tabs) i firefox , som jeg aldri lukker, fordi jeg enten vil lese det en gang, eller jeg vil blogge om det. Dette innebærer hvordan Microsoft Windows XP “ringer hjem” til Microsoft hver dag, og hvordan den nasjonale overvåkingstjenesten i USA, NSA, tror de kan fange terrorister ved å overvåke sosiale nettverk på nettet. Om du ser på datoen på disse artikklene vil du se at det ikke akkurat er nyheter lenger. Jeg sitter forran skjermen dag ut og dag inn, natt ut og natt inn, men jeg klarer ikke å blogge om det jeg vil blogge om.
Statistikken viser sjelden mer enn 60 unike treff, og halvparten av alle som har kommet innom de siste ukene har bare vært interesert i teksten til Piano av Karpe Diem. Jeg bruker lang tid på å finne kilder og viktige saker som jeg mener at folk bør lese, eller aksjoner jeg mener at folk bør støtte. Men MyBlogLog viser at nesten ingen tar seg bryet med å klikke seg inn på disse sidene. Det er frustrerende, for jeg vil så gjerne at folk skal støtte Amnestys kampanje for at homofile skal behandles som mennesker, lese mer om Mitt klima, og så videre. Så mye som jeg føler er så viktig er det så mange som ikke bryr seg nok om til å klikke på og lese noen få ord om eller skrive navnet sitt for.
Kommentarer får jeg så sjeldent at ikke en gang Hamsuns hovedperson ville tatt seg bryet med å takket ja om han fikk tilbud om gratis mat like ofte den gang han gikk rundt i Kristianias gater og sultet. Og selv om dette selvsagt gjør at jeg setter stor pris på hver eneste kommentar jeg får bruker jeg likevel gjerne dager på å svare. Hva bruker jeg disse dagene til? Ikke til å blogge ihvertfall. Jeg er en mester i å utsette alt som kan utsettes, og gjerne vente litt med det som ikke kan utsettes også.
Jeg har med andre ord mange gode gunner til å slutte å blogge:
- Jeg blogger nesten aldri likevel. Noe som gir meg dårlig samvittighet. Og når jeg ikke klarer det nå som det er sommerferie, hvordan kan jeg da tro at jeg skal klare å gjøre no når høsten kommer
- Jeg får sjelden noe respons, hverken i form av kommentarer eller trackbacks, eller i form av nok interesse for saken til at folk gidder å klikke seg videre inn på linker.
- Jeg får ikke særlig mange treff, likevel bruker jeg masse tid på å sjekke statistikken.
Dessuten tjener jeg ikke akkurat noe på å blogge, snarere tvert imot. Jeg har brukt litt penger på å kjøpe meg lagringsplass på nettet for å ha full kontroll over min egen blogg, og kunne lagre hva jeg måtte ønske på nettet. For å prøve å få dekket litt av de utgiftene jeg har med det tilbyr jeg alle å leie litt av min lagringsplass på nettet, samt sette opp en blogg eller wiki, for en rimelig penge for de som vil ha full kontroll over egen blogg, men til nå har jeg bare to betalende “kunder”, som langt ifra dekker en brøkdel av utgiftene mine. Kanksje ikke så rart, ettersom jeg alltid utsetter å blogge om muligheten..
Hvorfor blogge?
Jeg gikk barføtt gjennom hagen og tenkte på hva jeg skulle skrive til Frode som vurderer å slutte å blogge. Jeg er ingen fast leser av bloggen hans, og om han hadde sluttet å skrive for en måned siden hadde jeg ikke merket noen ting, før nå, selvsagt. Det var litt tilfeldig at jeg stakk innom igjen akkurat nå, og for å være ærlig ville det nok ikke betydd så mye for meg om han la opp (men når det er sagt må jeg si at diktator-følgetongen hans er en veldig fin idé som jeg gjerne vil følge litt med på, og som det hadde vært dumt om hadde dødd midt i). Men det var ikke det jeg tenkte å si. Det jeg tenkte å si var det at du må gjøre akkurat som du selv vil. Ikke la deg diktere av antall kommentarer eller treff, eller trackbacks. Om du føler at du har en idé eller en mening som du tenker at om bare én person leste dette, og tok seg tid til å tenke over det, så ville verden bli et bedre sted, da er det verdt å fortsette å blogge. Det kan være vanskelig å holde motet oppe om man ikke får noen tilbakemeldinger på det man gjør (noe Frode faktisk får, i større grad enn det jeg gjør føler jeg, men kanskje han ikke føler at det er nok?), men det er desverre ikke alltid sånn at de som blir påvirket av noen sier fra om det. Det betyr ikke at ingen blir påvirket. Statistikken viser deg hvor mange treff bloggen din får, men den kan ikke si noe om hvor mange som blir truffet av det du skriver. Vil verden bli et bedre sted om én person leser og tenker over det jeg skriver her på bloggen? Jeg tror det, og derfor er det vits i å forsøke å fortsette, selv om det går innmarri tungt og tregt i lange perioder, og selv om de som tar seg tid til å lese og reflektere, om noen, sjelden gir lyd fra seg.
å være en del av et konstruktivt felleskap, og gevinsten veier ofte fort opp for det fremmede og uvante ved denne arbeidsformen. Legg gjerne igjen kommentarer på hverandres arbeid – det er en del av gevinsten … Også Robin har funnet en blogg – børge forteller om livet – som har en artikkel jeg synes var interresant å lese. Både artikkelen og kommentarene her gir et innblikk i bloggeres hverdag – på godt og vondt.
-alle som har internett tilgang. hvofor blogge? -det er ikke en fasit på hvorfor folk blogger, noen liker og legge ut på nettet hva de har gjort feks. i helga noen vil fortelle om at de har fått en ny bil, her forteller børge og mari hvorfor de blogger.
BloggrevyenPeterandrej: Norges mest forhatte blogg – Small update 2betty42 – FREDAGSROMPENmattisborgen – never ending story [del 5]Sinnatagg – Klysabørge forteller om livet – Hvorfor blogge?
Bra skrevet. Jeg har følt det litt på samme måten som Frode, men jeg er enda i en startfase hvor jeg jobber med å finne budskapet mitt. Det du skrev nå traff ihvertfall meg! Det burde vært obligatorisk å si ifra.. hehe.
Bra skrevet. Jeg har følt det litt på samme måten som Frode, men jeg er enda i en startfase hvor jeg jobber med å finne budskapet mitt. Det du skrev nå traff ihvertfall meg! Det burde vært obligatorisk å si ifra.. hehe.
Hei Tamara!
Tusen takk for det, jeg setter pris på at folk liker det jeg skriver, og jeg setter pris på at folk forteller meg at de liker det jeg skriver. Så da setter jeg stor pris på den kommentaren.. :)
Jeg veit jo at meta-blogg-snakk er noe av det som får mest oppmerksomhet her i den norske bloggosfæren, så jeg hadde syntes dat var litt kjipt om jeg ikke fikk noe respons i det hele tatt.. :)
Hei Tamara!
Tusen takk for det, jeg setter pris på at folk liker det jeg skriver, og jeg setter pris på at folk forteller meg at de liker det jeg skriver. Så da setter jeg stor pris på den kommentaren.. :)
Jeg veit jo at meta-blogg-snakk er noe av det som får mest oppmerksomhet her i den norske bloggosfæren, så jeg hadde syntes dat var litt kjipt om jeg ikke fikk noe respons i det hele tatt.. :)
Jeg kjenner meg godt igjen i en del av det du skriver her, spesielt når det gjelder alle ideene til nye bloggposter det aldri blir noe av. Det skjer f.eks. ganske ofte at jeg tar meg en liten surferunde som et avbrekk på jobben, hvor jeg sjekker ut om noe interessant har dukket opp i de mange nyhetsstrømmene jeg abonnerer på i Bloglines. Det gjør det ganske ofte, og da lagrer jeg bokmerket f.eks. i del.icio.us for å ta opp igjen tråden etter arbeidstid en eller annen gang. Og så er det fritid og – utrolig nok – andre ting å holde på med enn blogging og annen «edb-ing». På dette viset blir det etter hvert liggende mange bokmerker eller huskelapper som det aldri blir bloggposter ut av.
Men kanskje det rett og slett ikke gjør noe? For meg er det uansett ikke viktig å blogge daglig, så jeg får ikke dårlig samvittighet om det går noen dager mellom hver post. Dessuten er det jeg skriver om i bloggen såpass «smalt» at jeg ikke har grunn til å henge meg opp i besøksstatistikk og denslags. Med andre ord skriver jeg nok mest for meg selv…
Jeg kjenner meg godt igjen i en del av det du skriver her, spesielt når det gjelder alle ideene til nye bloggposter det aldri blir noe av. Det skjer f.eks. ganske ofte at jeg tar meg en liten surferunde som et avbrekk på jobben, hvor jeg sjekker ut om noe interessant har dukket opp i de mange nyhetsstrømmene jeg abonnerer på i Bloglines. Det gjør det ganske ofte, og da lagrer jeg bokmerket f.eks. i del.icio.us for å ta opp igjen tråden etter arbeidstid en eller annen gang. Og så er det fritid og – utrolig nok – andre ting å holde på med enn blogging og annen «edb-ing». På dette viset blir det etter hvert liggende mange bokmerker eller huskelapper som det aldri blir bloggposter ut av.
Men kanskje det rett og slett ikke gjør noe? For meg er det uansett ikke viktig å blogge daglig, så jeg får ikke dårlig samvittighet om det går noen dager mellom hver post. Dessuten er det jeg skriver om i bloggen såpass «smalt» at jeg ikke har grunn til å henge meg opp i besøksstatistikk og denslags. Med andre ord skriver jeg nok mest for meg selv…
Div: Demo, streik, blogging ……
Vi demonstrerer mot Israels terror, ikke alle arbeidsgivere har skjønt hvordan man håndterer en konflikt, blogging er *ikke* nødvendigvis journalistikk og folk får økser i hodet på fleire språk.
……
Jeg blogger fordi jeg liker det, verre er det ikke.
Jeg blogger fordi jeg liker det, verre er det ikke.
nuvel, jeg synes du skal fortsette jeg, jeg kommer i hvert fall tilbake for aa laere mer, saa ikke gi opp
mvh,
potensiell kunde!
nuvel, jeg synes du skal fortsette jeg, jeg kommer i hvert fall tilbake for aa laere mer, saa ikke gi opp
mvh,
potensiell kunde!
Hei alle sammen, takk for tilbakemeldinger, det gjør livet (blogginga) hyggeligere..! :)
Hans: Ja, det skjer alt for mye alt for spennende, morsomt, viktig, og interesant her i verden! Men det ar nok ikke så mye å si om vi klarer å skrive om alt, nei. Hvor amnge tusen bloggpostinger skjer vel ikke hvert minutt, om ikke hvert sekund. I tillegg til alle avisartikkler, podcasts, magasiner, bokutgivelser, osv. Information overload er en mild måte å beskrive nettet på. Ingen kan få med seg alt, så da gjør det jo ikke så mye om man ikke får formidlet alt heller. Det er jo bare det at det er visse temaer man mener er viktigere enn andre, og visse temaer som er uvikige på grensen til det absurde. Og siden vi overstrømmes av den siste typen temaer daglig, så må jo noen pøse på med den første typen temaer for at flere skal få dem med seg, eller hva?
Men om man mister motet av å prøve å “pøse” alt for hardt, så er jo selvsagt ikke det noe bra. Da er det bedre å si som du, at det er kanskje ikke så farlig å få med seg alt, for det stemmer jo det også..! :)
Sexy: He.. Så enkelt kan det også sies!
Jeg sa det jo for så vidt så enkelt jeg også, bare det at jeg skrev ganske mye annet rundt det og gav en alternativ grunn i tillegg..
snobar: Veldig hyggelig å høre! Som jeg sa så tror jeg at verden blir et bedre sted om bare én leser og tenker over det jeg skriver. Nå har jeg jo fått en bekreftelse (fra deg) på at det faktisk skjer, så jeg kommer nok ikke til å gi opp med det første! Dessuten, som Sexy sier det så godt: Jeg liker å blogge.. :)
Håper på å høre mer fra deg, enten du måtte bestemme deg for å bli “kunde” eller ikke! :)
Hei alle sammen, takk for tilbakemeldinger, det gjør livet (blogginga) hyggeligere..! :)
Hans: Ja, det skjer alt for mye alt for spennende, morsomt, viktig, og interesant her i verden! Men det ar nok ikke så mye å si om vi klarer å skrive om alt, nei. Hvor amnge tusen bloggpostinger skjer vel ikke hvert minutt, om ikke hvert sekund. I tillegg til alle avisartikkler, podcasts, magasiner, bokutgivelser, osv. Information overload er en mild måte å beskrive nettet på. Ingen kan få med seg alt, så da gjør det jo ikke så mye om man ikke får formidlet alt heller. Det er jo bare det at det er visse temaer man mener er viktigere enn andre, og visse temaer som er uvikige på grensen til det absurde. Og siden vi overstrømmes av den siste typen temaer daglig, så må jo noen pøse på med den første typen temaer for at flere skal få dem med seg, eller hva?
Men om man mister motet av å prøve å “pøse” alt for hardt, så er jo selvsagt ikke det noe bra. Da er det bedre å si som du, at det er kanskje ikke så farlig å få med seg alt, for det stemmer jo det også..! :)
Sexy: He.. Så enkelt kan det også sies!
Jeg sa det jo for så vidt så enkelt jeg også, bare det at jeg skrev ganske mye annet rundt det og gav en alternativ grunn i tillegg..
snobar: Veldig hyggelig å høre! Som jeg sa så tror jeg at verden blir et bedre sted om bare én leser og tenker over det jeg skriver. Nå har jeg jo fått en bekreftelse (fra deg) på at det faktisk skjer, så jeg kommer nok ikke til å gi opp med det første! Dessuten, som Sexy sier det så godt: Jeg liker å blogge.. :)
Håper på å høre mer fra deg, enten du måtte bestemme deg for å bli “kunde” eller ikke! :)
her er jeg igjen!
tillater meg aa legge igjen et par lenker som for meg er interessante i denne sammenheng
den har med bloggingens vesen og ikke minst den muligheter aa gjoere
den andre er et relansert nettsted, nemlig
vi blogges nok
her er jeg igjen!
tillater meg aa legge igjen et par lenker som for meg er interessante i denne sammenheng
den har med bloggingens vesen og ikke minst den muligheter aa gjoere
den andre er et relansert nettsted, nemlig
vi blogges nok
har nok behov for laering, ja… html’en her hadde jeg problemer med…hmm
har nok behov for laering, ja… html’en her hadde jeg problemer med…hmm
Hei Børge :)
Litt tid siden denne posten men prøver meg likevel;)
Jeg har skrevet et par innlegg ala dette selv, og kanskje de aller fleste bloggere har?
Iallefall vi vanlig dødlige som ikke i kraft av offentlige posisjoner eller en usedvanlig populær blogg er kraftig trafikkert blir til tider frustrert.
Og frustrasjonen kan bli stor når man har noe på hjertet man føler er viktig, noe man tror på og som man gjerne vil formidle til flere.
Jeg er enig i det du skriver og man må fortsette, skrive.
Men det kan jammen være frustrerende når man ser hvor enkelt det er å få kommentarer og eviglange diskusjoner feks når man spissformulerer seg.
Mange slike diskusjoner er både usaklige og lite konstruktive, mange direkte meningsløse, og da forstår jeg ikke at folk ikke heller diskuterer de store temaeene, de som virkelig betyr noe, og ting som anngår oss og de livene vi lever.
Min konklusjon er at mange foretrekker å krangle, ikke delta i meningsfulle diskusjoner. Hvorfor det er slik er det nok en million årsaker til, noe handler om å fortrenge det som skjer i verden og livet som sådan, noe om at det er så mye lettere å skrive overfladisk om hva man mener om en nyhet kontra å kjenne på egne følelser om et dyptgående tema..
Det er nok menneskelig, dessverre.
Skal man da fortsette, er det noen vits ettersom jeg kan lage en hat blogg på dagbladet, med spissformulerte fordomsfulle innlegg som kan gå rett i toppen mens jeg med min lille lengsels blogg om livet heller sjelden får komm?
I det siste har jeg kommet frem til at i tillegg til det du skriver, er det viktig å SKILLE SEG UT !
Jeg kan ha verdens viktigste beskjed, men så mange roper og skriker, så mange vil ha oppmerksomhet, hvordan kan de som ser meg skille nettopp meg ut fra alle de andre??
Nettopp HER tror jeg noe av utfordringen ligger.
Rendyrke formen, det spesielle med den bloggen man skriver og tørre å være ærlig mot det man ønsker, samme hva.
Det er MIN oppgave å gjøre bloggen min spennende nok, så spennende at selv om temaene feks er “for” alvorlige så kommer folk tilbake fordi de over tid sitter igjen med noe
som treffer dem.
Men igjen, da må man jobbe seriøst og jeg tror uansett at det tar tid å bygge opp en skikkelig bra blogg, og er man villig til å sette av den tiden det krever?
Jeg har mye mye på hjertet, men hva har jeg som skiller meg ut fra alle de andre bloggene her på nettet som gjør at om feks du leser bloggen min vil komme tilbke, sågar ksnkje reklamerer om meg til andre fordi den er såå spesiell?
Spørsmålet er om vi tørr tenke slik?
Det er jo på en måte skummelt, for svaret vårt er kanskje at vi ikke har noe spesielt.
Samtidig kan kansje en slik tenkemåte tydeligjøre hva man egentlig ønsker. Er svaret at man ikke har noe annet enn alle andre, eller ikke er villig til å bruke den tiden det krever å bygge opp en helt spesiell blogg, er det kanskje lettere å aksepterer at man ikke har en veldig trafikkert blogg?
Ønsker man derimot å nå ut fordi man vil noe mer, så blir utfordringen ens egen, og det er egentlig ganske så spenennde og nettopp det jeg liker med tankegangen.
Ansvaret blir mitt, og det blir en utfordring,en pågående utfordring om å stadig forbedre uttryksformen slik at jeg virkelig treffer de som leser.
Og der er jeg da…jobber med noen ideer i forhold til egen blogg og hvordan komme videre;)
Eh, sorry at dette ble veeeeeldig langt;)
S
Hei Børge :)
Litt tid siden denne posten men prøver meg likevel;)
Jeg har skrevet et par innlegg ala dette selv, og kanskje de aller fleste bloggere har?
Iallefall vi vanlig dødlige som ikke i kraft av offentlige posisjoner eller en usedvanlig populær blogg er kraftig trafikkert blir til tider frustrert.
Og frustrasjonen kan bli stor når man har noe på hjertet man føler er viktig, noe man tror på og som man gjerne vil formidle til flere.
Jeg er enig i det du skriver og man må fortsette, skrive.
Men det kan jammen være frustrerende når man ser hvor enkelt det er å få kommentarer og eviglange diskusjoner feks når man spissformulerer seg.
Mange slike diskusjoner er både usaklige og lite konstruktive, mange direkte meningsløse, og da forstår jeg ikke at folk ikke heller diskuterer de store temaeene, de som virkelig betyr noe, og ting som anngår oss og de livene vi lever.
Min konklusjon er at mange foretrekker å krangle, ikke delta i meningsfulle diskusjoner. Hvorfor det er slik er det nok en million årsaker til, noe handler om å fortrenge det som skjer i verden og livet som sådan, noe om at det er så mye lettere å skrive overfladisk om hva man mener om en nyhet kontra å kjenne på egne følelser om et dyptgående tema..
Det er nok menneskelig, dessverre.
Skal man da fortsette, er det noen vits ettersom jeg kan lage en hat blogg på dagbladet, med spissformulerte fordomsfulle innlegg som kan gå rett i toppen mens jeg med min lille lengsels blogg om livet heller sjelden får komm?
I det siste har jeg kommet frem til at i tillegg til det du skriver, er det viktig å SKILLE SEG UT !
Jeg kan ha verdens viktigste beskjed, men så mange roper og skriker, så mange vil ha oppmerksomhet, hvordan kan de som ser meg skille nettopp meg ut fra alle de andre??
Nettopp HER tror jeg noe av utfordringen ligger.
Rendyrke formen, det spesielle med den bloggen man skriver og tørre å være ærlig mot det man ønsker, samme hva.
Det er MIN oppgave å gjøre bloggen min spennende nok, så spennende at selv om temaene feks er “for” alvorlige så kommer folk tilbake fordi de over tid sitter igjen med noe
som treffer dem.
Men igjen, da må man jobbe seriøst og jeg tror uansett at det tar tid å bygge opp en skikkelig bra blogg, og er man villig til å sette av den tiden det krever?
Jeg har mye mye på hjertet, men hva har jeg som skiller meg ut fra alle de andre bloggene her på nettet som gjør at om feks du leser bloggen min vil komme tilbke, sågar ksnkje reklamerer om meg til andre fordi den er såå spesiell?
Spørsmålet er om vi tørr tenke slik?
Det er jo på en måte skummelt, for svaret vårt er kanskje at vi ikke har noe spesielt.
Samtidig kan kansje en slik tenkemåte tydeligjøre hva man egentlig ønsker. Er svaret at man ikke har noe annet enn alle andre, eller ikke er villig til å bruke den tiden det krever å bygge opp en helt spesiell blogg, er det kanskje lettere å aksepterer at man ikke har en veldig trafikkert blogg?
Ønsker man derimot å nå ut fordi man vil noe mer, så blir utfordringen ens egen, og det er egentlig ganske så spenennde og nettopp det jeg liker med tankegangen.
Ansvaret blir mitt, og det blir en utfordring,en pågående utfordring om å stadig forbedre uttryksformen slik at jeg virkelig treffer de som leser.
Og der er jeg da…jobber med noen ideer i forhold til egen blogg og hvordan komme videre;)
Eh, sorry at dette ble veeeeeldig langt;)
S