Last updated on 8. juni 2019
Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
Religionens “objektive moral” gjør den moralsk overlegen, hevder Espen Ottosen fra kristenkonservative Misjonssambandet. I virkeligheten er det motsatt.
Religioner har gitt oss mye godt, og mye ondt. Mange universiteter og sykehus har blitt grunnlagt i religionens navn, samtidig som skadelig vitenskapsfornektelse, både innen medisin (helbredelsespredikanter, nekte blodoverføring til barn…) og naturvitenskap (kreasjonisme, klimafornektelse…) blomstrer ut av religiøse overbevisninger. Religioner har gitt oss store filosofiske og kulturelle verk – og hat, fornedrelse og undertrykking av individer og folkegrupper. Både undring og skråsikkerhet (fordi Gud sa det!). Og så mye mer både på godt og ondt. En fellesnevner for alle disse tingene er at det kan, og har, oppstått både med og uten religion.
Det største paradokset er at det som oftest trekkes fram som religionens høyeste moralske overlegenhet i virkeligheten, i nesten alle tilfeller, er en av de største moralske styggedommer menneskeheten har funnet på. Nemlig ideen om en “objektiv moral”. Dette er kanskje spesielt ille når alle kan tolke den slik de vil.
Objektivt umoralsk
Verden er i stadig endring. Noe som én gang med rette ble ansett som moralsk forkastelig, eller bare uklokt, vil et annet sted og tid være det motsatte.
Ta det bibelske forbudet mot å ta på en kvinne med mensen eller sitte på samme stol som hun har sittet på. I varme strøk i en periode uten kunnskap om hygiene kan dette ha vært en fornuftig regel. Men almengyldig? Forandrer ikke teknologien “bind” på dette overhodet? Eller klimaet der man er?
Hva med regler for seksuell omgang mellom samtykkende voksne? I en tid uten prevensjonsmidler eller kunnskap om hvordan sykdom oppstår og overføres kan slike bidra til at din flokk overlever. Men med tiden kommer ny kunnskap og ny teknologi som gjør slike regler ikke bare unødvendige, men rett og slett undertrykkende.
Det er kanskje ikke umulig at det framstod, den gang Bibelens og Koranens historier oppsto, som ren logikk at andre mennesker var så annerledes at de var mindreverdige. Dermed var det helt greit å slavebinde eller utrydde dem, slik Gud til stadighet pålegger sitt utvalgte folk å gjøre. Men med tiden har vi lært at alle levende vesener er i slekt og at forskjellen mellom menneskegrupper er minimal.
Å stjele er galt, men hva om du stjeler fra noen som aldri vil få glede av det (f.eks. fordi flomvannet vil ødelegge det), for å redde dine barns liv? Er ikke konteksten viktigere enn den “objektive” regelen “du skal ikke stjele”?
Skap den mest etisk høyverdige moralkodeks verden noen sinne har sett, og jeg vil hylle den opp i skyene. Overbevis verden om at den er evig og uforanderlig, gitt av Gud, og den vil føre til undertrykkelse og lidelse i det lange løp – og jeg vil fordømme den.
Moralske koder skrevet i sten er – i seg selv – et massivt problem, nettopp fordi de ikke kan forandres. Men når man i tillegg gir dem gudommelig begrunnelse trenger man ikke profetiske gaver for å se at de kommer til å bli brukt til å undertrykke annerledes(tenkende) personer.
I tillegg kommer problemene med hvor Guds moral kommer fra, og hvordan man kan vite hva Gud ønsker. Selv om jeg ikke er enig med ham i hovedpremisset har Ole Martin Moen beskrevet disse to momentene godt i sitt svar til Ottosen.
En moralsk grunnmur, uavhengig av religion
En moral som ikke kan tilpasses endringer i kontekst, kunnskap og teknologi er farlig og vil alltid føre til lidelse. Det finnes kun én objektiv moral (men selv den er ikke uten unntak): Lidelse er dårlig og vi må jobbe for å hindre det.
Du trenger hverken en gud eller troen på en for å innse dette. Sam Harris forklarer det godt i boka The moral landscape: Se for deg et univers hvor alle beviste vesener lider så mye som mulig, så lenge som mulig. Hvis ordet “dårlig” skal ha noen betydning må det gjelde for dette universet. Alle endringer som beveger oss vekk fra dette vil pr definisjon være gode. Dette kan vi enes om uavhengig av religiøs overbevisning.
Derfor finnes det en moralsk grunnmur i alle mennesker som kommer først, før våre meninger om metafysikk: Det er godt å bidra til å hindre og lindre lidelse.
Det er utgangspunktet for mitt arbeid med å starte en ny livssynsorganisasjon som er åpen for alle, uavhengig av personlige religiøse overbevisninger. En organisasjon for oss som mener at livets mål og mening er å hjelpe andre, og så kommer meninger om hvorvidt det finnes en gud, og i så fall hvilken, lenger ned på lista. Er du interessert i å være med er du velkommen! Les bloggen eller finn Frisyn på Facebook.