Last updated on 8. juni 2019
Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
I går ble en ett år gammel tekst – om at Arbeiderpartiet vurderte noe (som de i etterkant droppet) – Dagens Næringslivs nest mest leste sak i en periode.
Hvorfor? Fordi landets samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) delte den på Facebook med ordene “Splitte mine bramseil!! Arbeiderpartiet slår sjørøverne når det gjelder å finne skatter.”, hvorpå posten til nå har fått 3,8 tusen reaksjoner og over 470 delinger. Saken ble også spredt utenfor Facebooks murer, blant annet følte partifelle Mette Hanekamhaug for å omtale ideen Ap den gangen vurderte som “likplyndring” på Twitter, uten å nevne at vurderingen endte med at Ap ikke gikk inn for forslaget.
Deling av gamle saker har vært et problem lenge. Jeg kommer stadig over folk som deler måneder og år gamle saker, fra alle de store mediehusene, uten å gi det minste hint om sakens alder.
Fem år, to eksempler
I fjor endte både Romerikes Blad og Drammens Tidene opp med en merkelig statistikk: De hadde begge hver sin fem år gamle sak som ble årets mest leste sak i 2016.
I RB var det en aprilspøk om at Vegvesenet ville innføre vektkontroll av bilførere. Ikke det mest alvorlige, men det er enda en liten dråpe i veldig manges forakt for politikere og dagens politiske systemer med lover og regler. Jeg er overbevist om at den type oppgitthet over det politiske systemet, basert på denne typen feiloppfatninger, var en medvirkende årsak til at Trump vant valget. Bare én liten dråpe, men det er så mange dråper for tiden at jeg tror alle monner drar.
Hos Drammens Tidene var det mye skumlere. Deres mest leste sak i 2016 var en fem år gammel historie om en skole som gjorde julefeiringen sin til en “vintermarkering” uten nisseluer, julesanger eller andre juleting av hensyn til “religiøse minoriteter”. Det sto ingenting om hvilke minoriteter, men du trenger ikke ha et intakt sett med hjerneceller for å skjønne hvem alle trodde det var.
Er du veldig flink til å søke kan du i etterkant finne ut at rektor ved skolen sa, til et annet mediehus, at “Avgjørelsen om at man droppet nisseluer og gjorde juleavslutningen om til en vinterfest er ikke tatt av hensyn til elever med fremmedkulturell bakgrunn, men til andre religiøse minoriteter i Norge.”
Men det hindrer selvsagt ikke folk som sannsynligvis ikke er bekymret for snikjehovasvitneiseringen av Norge fra å dele denne DT-saken år etter år etter år. Slik endte den med å bli lest 100 000 ganger i fjor.
Dette er mye mer bekymringsfullt enn det forrige eksempelet. Reell islamkritikk er viktig, men i en tid der KKK og nazister jubler over presidenten i USA og stadig sterkere høyreekstreme politiske krefter i Europa tror jeg ikke jeg trenger å forklare hvorfor det er skummelt når irrelevante artikler brukes som sleivete appeller til følelsen av at vår kristne kulturarv er under angrep fra mørkhudede, annerledestenkende mennesker utenfra.
Enkelt å gjøre feil
La oss se på hva Drammens Tidende selv skrev om dette i 2016:
– Hvert år før jul opplever vi at denne nå fem år gamle saken begynner å gå igjen, men i år tok det helt av. Saken er lest mer enn 100.000 ganger de siste ukene av 2016. Saken ble delt så mye at vi til slutt måtte legge inn setningen «Drammens Tidende gjør oppmerksom på at denne saken er fra 2011» i begynnelsen av brødteksten i år
Det er med andre ord ikke noe engangstilfelle. Jeg er gjerne den første til å innrømme at jeg selv har delt gamle saker flere ganger, og jeg er like takknemlig – og flau – hver gang noen observante personer sier fra. Med litt kunnskap om menneskelig psykologi og egne feiltrinn, samt boka Don’t make me think innabords vet jeg at slikt skjer. Øyne glir ekstremt raskt til det som ser mest interessant ut.
Likevel kunne jeg ikke unngå å bli overrasket da jeg så en som delte den (i mine kretser) svært populære, fem år gamle saken med ingressen “For tredje gang i år vil myndighetene øke grensen for hva som er tillatt av sprøytemidler i maten.” – bare få dager inn i 2017.
Onde og dumme?
Så hva er årsaken til at så mange så gamle saker holder seg så populære? Og hva kan vi gjøre med det?
Slik jeg ser det er det tre mulige forklaringer på hvorfor folk gjør dette:
- Det store flertallet: Du har sett (noen andre dele) saken og ikke skjønt at den er gammel.
- De ubeviste bevisste: Du vet at saken er gammel men mener at den fremdeles er relevant. En bevisst og forsvarlig handling. Men du glemmer å skrive at saken er gammel eller forstår ikke hvorfor det er viktig å gjøre det.
- De manipulative: Du vet at saken er gammel og ikke lenger relevant, men du vet den vil vekke engasjement og tjene din sak.
Hva er tilfellet med Solvik-Olsen og Hanekamhaug? Jeg mistenker at førstnevnte er en treer og sistnevnte en ener (se tweets hvor hun sier hun ikke så datoen og slettet den opprinnelige tweeten vs Solvik-Olsen som fremdeles har posten oppe og forsvarer seg med “humor” og til og med har postet en veldig voksen “ååå så sint”-Facebookpost om det i ettertid).
Men hva nå Solvik-Olsens egentlige hensikt var er det overveldende sannsynlig at flertallet av de som delte og så saken/delingene aldri var klar over at den ikke bare var gammel men også utdatert. Det samme gjelder nok de aller fleste som deler andre gamle saker.
En studie i rør
Drammens Tidende skrev:
– Det som er problematisk er at leseren som får saken i Facebook-feeden sin ofte ikke ser at saken er gammel. Det gjør at debatten våkner til liv på sosiale medier, og de involverte får henvendelser fra dem som tror saken er aktuell. Derfor gjorde vi grepet med å tydeliggjøre for leseren at saken er gammel i år. Men det er lite vi får gjort med dette. Det er i internettets og sosiale mediers natur at dette kan skje.
Så, ta en titt på Drammens Tidenes opprinnelige sak:
Så du “tydeliggjøringen”? Hva om du ikke allerede hadde vært klar over at den fantes, du var midt i julestresset og overskriften gjorde deg svært opprørt?
Er det virkelig ikke mer som kan gjøres, slik DT påstår?
La oss gjøre en sammenlikning. Her er noen gamle artikler i NRK, VG, Dagbladet og Aftenposten (klikk for større bilder, tilpasset desktop):
Først kan vi sammenlikne dem med en av mine favorittblogger, OMG! Ubuntu!:
Så, før jeg legger fram mine forslag til løsninger nedenfor, kan vi sammenligne med en av mine bloggposter fra 2011, året uten nisseluer i Drammen:
Ser du noen forskjell her? Etter å ha skummet hver sak i ett sekund, for første gang og uten å tenke på dato, kunne du ha fortalt meg ca. når de ble publisert?
Del Varsomt-plakaten
Ser du et problem her? Det gjør ihvertfall jeg. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor media gjør det så ekstremt vanskelig å legge merke til publiseringsdatoen på sakene sine. De vet jo at gamle saker deles som nye, og de må jo vite hvor skadelig det er!
Siden norske nettaviser nå har eksistert i over 20 år og de enda ikke har klart å ordne opp i dette selv ønsker jeg å foreslå noen enkle tillegg til Vær Varsom-plakaten for å redde verden fra lik-og-del-gamle-saker-pokalypsen:
- Når en sak er tre måneder gammel må publiseringsdato være tydelig nok til at folk som bare skummer faktisk kan legge merke til den. Det kan løses gjennom at den helt fra starten har en størrelse, plassering og/eller farge som gjør den synlig, eller ved hjelp av kode som endrer disse faktorene når saken blir gammel nok.
- Når en sak er seks måneder gammel må det vises en større og tydeligere merknad som gjør oppmerksom på at saken er gammel og at fakta kan ha endret seg, vedkommende, partiet eller organisasjonen kan ha endret mening – med en “les mer om X her”-link – og/eller andre fornuftige merknader som kan automatiseres.
- Når en sak er ett år gammel må en notis om sakens alder legges inn i teksten som forhåndsvises av Facebook, og Fbs cache oppdateres.
Jeg er ingen programmerer, men jeg er overbevist om at ihvertfall 1. og 2. er forsvinnende enkelt å få til, og 3. kan helt sikkert løses (legg igjen en kommentar om jeg tar feil).
Forslag 2 har jeg, som du så, allerede delvis innført på egen blogg. Men så var jeg smart nok til å bruke WordPress, hvor det finnes gratis plugins som gjør slikt for deg, i motsetning til de fleste norske mediehus.
Hva syns du om disse forslagene? Vil de gjøre noen forskjell? Finnes det flere eller andre tiltak som bør vurderes? Legg igjen en kommentar under! Og lik og del, før den blir for gammel! ;)
Oppdatering 30. april: NRK har lagt til ganske synlige advarsler på artikler som er mer enn ett år gamle, med teksten “Artikkelen er mer enn ett år gammel” og “Artikkelen er flere år gammel” på de enda eldre:
Ingen advarsel dersom saken er under ett år gammel, men likevel er jeg godt fornøyd. Hvis du ser noen flere som gjør dette så gi meg beskjed i kommentarfeltet under!
PS: Hovedproblemet med utgangspunktet her, gårsdagens post fra Ketil Solvik-Olsen, er selvsagt at regjeringens øverste folk gang på gang driver med slik uredelighet og oppfører seg så lite statsmannsaktig. Men at gamle saker deles som nye fordi media ikke gjør publiseringsdato tydelig er et stort problem helt uavhengig av denne saken og noe som har irritert meg voldsomt lenge.
Ilustrasjonsfoto: Creative Common Zero, Pixabay
Godt forslag! Jeg skal sørge for at dette forslaget blir lest av dem som bestemmer hvordan artikler skal se ut i Dagbladet.
Gode forslag. Jeg har lagt inn pluginen i min egen blogg.
Du skriver: “Jeg klarer ikke å forstå hvorfor media gjør det så ekstremt vanskelig å legge merke til publiseringsdatoen på sakene sine. De vet jo at gamle saker deles som nye, og de må jo vite hvor skadelig det er!””
Jeg kan veldig godt forstå hvorfor media ikke skriver dette på sakene sine. De lever jo av “klikk”. Hadde Drammens Tidene satt sitt samfunnsansvar over kronasjer, hadde den saken vært merket/oppdatert eller eventuelt fjernet for lengst. Den bidrar ikke til en sund samfunnsdebatt.
—
Du derimot. Du kommer med fantastisk mye bra samfund og nettsnacks. Keep em coming!
Just Thomas: Hurra! :D
Aleksander: Så bra! Jeg håpet at jeg ville inspirere noen til å gjøre det. Takk for at du sier det, så vet jeg ihvertfall at det kom noe ut av dette, uansett hva som måtte skje eller ikke skje hos Dagbladet :)
Fredrik: Tusen takk! Det er godt å høre at det jeg gjør settes pris på. Takk for at du tok deg tid til å si det!