Last updated on 20. januar 2021
Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
Opphavsrettindustrien (les: Den håndfullen av store film- og plateselskapene som kontrollerer det meste av kommersiell musikk og film i vesten) vant en stor seier da de fikk gjennomslag for den internasjonale WIPO Copyright Treaty i 1996. Den inneholder et punkt om at medlemslandene må gjøre det ulovlig å omgå såkalte kopisperrer, eller DRM. Du har kanskje hørt om DRM i forbindelse med film, musikk eller e-bøker, men i dag brukes det på alt, og konsekvensene kunne ikke vært mer alvorlige.
Den offisielle grunnen til at Amazon bruker DRM på sine e-bøker er for å hindre deg i å gi boka videre til venner eller spre den på nett. Men DRM har aldri hindret piratkopiering av noe musikk, film eller bøker. Det kan heller ikke hindre det, ikke engang i teorien. I tillegg er DRM skadelig for forfattere, lesere og forlag, som du kan lese mer om i denne teksten av en forfatter, eller i denne teksten av en annen forfatter.
Så hvem tjener på dette? E-bøker med Amazon sin DRM kan ikke leses på andre lesebrett enn Amazons Kindel. Dermed låses du som kunde inne og kan ikke bytte til et annet lesebrett. Det samme gjelder forfatterne og forlagene; de kan ikke bytte til en annen distributør, som bruker en annen DRM, uten å risikere å miste alle sine lesere. Dette er en av måtene DRM brukes til å gjøre de store og mektige større og mektigere mens de små skvises ut. I tillegg er det en fin måte å få folk til å kjøpe de samme filmene flere ganger, når de ikke har lov til å overføre filmen fra DVDen sin til PCen, eller fra PCen til mobilen.
Det var ille nok, men mye har skjedd siden 1996 og derfor vil jeg bruke denne dagen etter den internasjonale dagen mot DRM på å fortelle deg om hvordan denne loven har gjort DRM til en trussel mot liv, helse og sikkerhet.
Snart er alt datamaskiner. Datamaskiner er ubrukelige uten fungerende programvare
Tingene du omgir deg med i hverdagen er ikke lenger bare fysiske ting. Stadig flere av dem er totalt ubrukelige uten programvaren som kjører på dem. Dette er åpenbart for ting som PCer og mobiltelefoner (prøv å slette hele harddisken din og se hvor mye glede du får av klossen av metall og plastikk du sitter igjen med), men ikke fullt så intuitivt for en rekke andre ting. Likevel er det sant som Cory Doctorow sier at bilen er en datamaskin du putter kroppen din inn i og høreapparatet er en datamaskin du putter inn i kroppen.
«Programvare spiser verden», sies det, og for hver dag som går blir stadig flere kjøleskap, lyspærer og tannbørster utstyrt med datachips og koblet til internett. Bor du i et moderne høyhus kan du vedde på at det vil bli totalt ulevelig etter kort tid dersom datasystemene som sørger for riktig ventilasjon bryter sammen.
Alt dette betyr at stadig flere produkter krever tilgang til den underliggende programvaren for å kunne repareres. Det er vanskelig nok når de fleste produkter kjører proprietær programvare, som betyr at det kun er firmaet som har full tilgang til å se hvordan koden fungerer (derfor er Fri programvare/Åpen kildekode så viktig). Men enda verre er det når produsentene av produktet kan omgå alle rettigheter forbrukerne måtte ha i lovverket ved å putte en kopisperre på programvaren. For med én gang det er DRM mellom deg og koden i produktet du selv har kjøpt, blir det automatisk ulovlig i en rekke land å se på programvaren, og dermed umulig å reparere tingene du selv har kjøpt.
Hvis det gjør at noen flere kaster noen “smarte” tannbørster er det kanskje ingen stor krise, men sett i et større perspektiv er dette ganske katastrofalt. Elektronikk er svært forurensende å produsere, for ikke å snakke om hvor skadelig søppel det blir ut av det. Ifølge Wikipedia ble det produsert omtrent 50 milllioner tonn elektronisk avfall årlig allerede i 2012, og mye, mye mer kommer det til å bli når hver minste lille ting vi omgir oss med blir “smarte”. Jorda, og de fattige landene hvor mye av el-avfallet ender og forgifter natur og mennesker, trenger virkelig ikke at vi gjør det enda vanskeligere å reparere vår elektronikk.
Rustne traktorer og blakke bønder
Noen som rammes av dette i dag er bønder. Moderne traktorer er mer enn bare en fysisk gjenstand; de er datamaskiner som er ubrukelig uten fungerende programvare. De er i tillegg ekstremt dyre datamaskiner som småbønder ikke har råd til å kaste på skraphaugen bare de bryter litt sammen. Bønder har gjennom alle tider reparert sine verktøy selv, men det kan det bli en slutt på dersom John Deere og GM får sin vilje.
Ifølge disse traktor-produsentene eier nemlig ikke bøndene traktorene de har kjøpt av dem. Bøndene har bare en lisens til å bruke traktorene, hevder de, og ved hjelp av DRM får de rett: Så lenge det er ulovlig å omgå kopisperrer kan hvem som helst putte en kopisperre på hva som helst, og slik enkelt omgå alle forbrukerrettigheter folket har kjempet fram i lovverket. Slik blir det umulig for bønder å reparere sine egne traktorer. De fleste store bilprodusentene forsvarer denne samme tankegangen, og de er like frekke som musikk- og film-industrien og dytter kunstnerne foran seg: Hvis folk kan få tilgang på koden kunne jo noen finne på å bruke datamaskinen i bilen sin til å piratkopiere musikk!
Nå har det blitt innført et unntak fra disse reglene for traktorer i USA, men det er kun midlertidig, og slike forbud mot å omgå DRM finnes altså i flere land gjennom internasjonale avtaler. I disse dager jobber USA for å innføre dette i enda flere land gjennom handelsavtalen TPP.
Oppdatering, januar 2020: Det midlertidige unntaket er tydeligvis over, for flere medier melder at 40 år gamle traktorer nå er blitt populære i USA, fordi de ikke er beskyttet av DRM mot å bli reparert.
Sykkelreparatøren på hjørnet går konk
Men dette er ikke slutten på problemene. Det blir også umulig for små reparasjons-sjapper å overleve. Dersom du eier en Apple-maskin har du kanskje fått en smakebit av dette: Skjer det noe galt med den må du sende den inn til et “merke-verksted”. Liker du ikke prisene eller vilkårene de gir deg, så synd for deg. Ingen andre kan reparere maskinen. Har du forresten lurt på hvorfor du ikke kan installere apper fra noe annet sted enne Appels egen butikk, som tar 30% av alle salg, på iPhonen din? Nå vet du grunnen: DRM.
Denne utviklingen har fått en rekke smårepparatører i USA til å gå sammen i en organisasjon som jobber for å fjerne loven som gjør det straffbart å bryte kopisperrer. Samtidig har bruktmarkedet for traktorer i USA fått et oppsving i det siste, fordi stadig flere bønder forstår at de er bedre tjent med en gammel, “dum” traktor, enn en ny de ikke kan reparere.
…Men hva med meg?
Ok, så kan noen reparatører miste levebrødet, noen bønder kan havne på konkursens rand dersom de er uheldige med tidspunktet den ikke-reparerbare traktoren deres konker, og noen flere barn som lever av å plukke fra hverandre gifitg el-søppel uten verneutstyr, samt dem som bor i områdene rundt der det skjer, kan få livsvarige skader eller dø som følge av denne loven som ikke hindrer piratkopiering.
Men du lovte meg trusler mot liv, helse og sikkerhet, og jeg antok at du mente meg…
La oss ta en titt på det nå. Vi snakket tidligere om datamaskiner du putter kroppen inn i og datamaskiner du putter inn i kroppen.
(Selvkjørende) biler og hjertestans
Førstnevnte kan drepe deg ved å kjøre deg av veien. Ingen bilprodusenter vil lage en bil som gjør dette med vilje, selvsagt, men hvis du noen gang har brukt en datamaskin vet du at ting kan gå galt. De kan til og med kræsje. Selv etter tiår med utvikling av noen av våre smarteste hoder. All programvare inneholder feil, og når det er programvare som styrer maskiner som kan drepe er det best for alle om disse feilene blir oppdaget og fikset så fort som mulig. Hva står i veien for dette? DRM gjør det ulovlig å se på programvaren for å lete etter feil, og når programvaren er proprietær er det ulovlig å fikse feilene.
Når det gjelder datamaskiner du putter inn i kroppen er lite så dødelig som en pacemaker. De fungerer ved å gi elektriske støt til hjertet ditt; akkurat passe sterkt og til akkurat rett tid. Finnes det en bug i programvarene som kjører på pacemakeren kan det gi deg et dødelig sjokk, bokstavelig talt. Det kan skje ved en feiltagelse, eller ved at noen angriper den med et virus. Moderne pacemakere kan sende og motta informasjon trådløst, for at brukeren skal slippe å bli skjært opp stadig vekk. Dette kan utnyttes til levere virus til pacemakerene, som utnytter bugs i programvaren. Hvis du har fått et virus på PCen din noen gang vet du hvor plagsomt det er. Tenk deg da å få et virus som kan slå av det som holder deg i live, eller gi deg et dødelig støt når som helst.
Science fiction? Spør Dick Cheny. Hadde det ikke vært for DRM ville kanskje feilen i hans pacemaker blitt oppdaget og fikset før den kunne utnyttes av angriperne.
Hva om din arm- eller ben-protese slutter å fungere mens du kjører eller løper?
Om du ikke tror meg på at dette er noe du selv snart må forholde deg til, selv om du hverken eier en traktor, bil eller proteser, så bare ta en titt på dette eksempelet på DRM på en kattedo. Alt blir datamaskiner, programvare spiser verden.
For noen er DRM bare dyrt og irriterende, for andre er det døelig. Nå er det på høy tid, før absolutt alt er datamaskiner, å forby dette antidemokratiske og livsfarlige verktøyet, slik Miljøpartiet De Grønne har programfestet i sitt kapittel om digitale rettigheter.
…og så mye mer…
Det er mange flere alvorlige problemer med DRM, som jeg ikke kan komme inn på her. Blant annet hindrer det blinde og døve fra å ta del i svært mye kultur, kan gjøre det ulovlig å utøve retten til å sitere og kritisere verk, er til skade for forfattere og produskjonen av ny kultur og så videre. Det mest alvorlige problemet jeg ikke har gått inn på her er kanskje faren DRM i nettlesere, slik Netflix har presset gjennom, utgjør for det frie og åpne internettet, vårt viktigste verktøy for en demokratisk utvikling av verden. Hør Cory Doctorow snakke om dette her:
Det Cory Doctorow snakker om her handler ikke om forbud mot å omgå DRM, men det å putte DRM i nettlesere. Dette er det Netflix som er den store pådriveren for, og den beste måten å kjempe mot denne farlige utviklingen er å ikke belønne dem økonomisk for denne forretningsmodellen, dvs. ikke kjøpe deres tjenester.
Opdatering: Flere spennende ting har skjedd siden denne teksten ble skrevet:
- UNESCO har gått ut og advart i sterke ordelag om at DRM i nettlesere kan true grunnleggende rettigheter.
- En lang rekke menneskerettighetsorganisasjoner har advart mot å gjøre DRM i nettlesere til en standard.
- Et lovforslag om å forby DRM i enkelte tilfeller og tillate å bryte DRM i enkelte andre tilfeller har fått støtte i parlamentet i Portugal. Nå venter de bare på presidentens signatur.
Illustrasjonsbilde: WEEE Man, en statue laget av 3,3 tonn elektronisk avfall, like mye som hver brite produserer hvert år. Foto av lusciousblopster, Creative Commons BY-NC-SA.