Lydopptak: Seminar om digitale ytelser (Forbrukerombudet)

Oppdatering: Lenkene til lydfilene fungerte ikke. Dette er nå fikset. Takk til “meg” i kommentarfeltet!

Torsdag 15. mars avholdt Forbrukerombudet et seminar om digitale ytelser. Jeg sørget for å komme til den viktigste delen, lunsj, og ble ut seminaret. Som seg hør og bør sørget jeg for å ta opp de delene av seminaret som jeg fikk med meg. De som talte da var Gisle Hannemyr, forfatter og lektor ved UiO, Thomas Gramstad, leder i Elektronisk Forpost Norge, og Thomas Rieber-Mohn, stipendiat ved Senter for rettsinformatikk, UiO.

Høyreklikk og velg “Lagre lenke som…”for å laste ned:
Gisle Hannemyr – Forbruker på Internett (MP3 – 46,8 MB)
Gisle Hannemyr – Forbruker på Internett (Ogg – 33,8 MB)

Thomas Gramstad – Nettverksnøytralitet (MP3 – 31,3 MB)
Thomas Gramstad – Nettverksnøytralitet (Ogg – 22,2 MB)

Thomas Rieber-Mohn – Opphavsrett og DRM i møtet med forbrukerens forventninger ved kjøp av digitale ytelser (MP3 – 58,6 MB)
Thomas Rieber-Mohn – Opphavsrett og DRM i møtet med forbrukerens forventninger ved kjøp av digitale ytelser (Ogg – 42,1 MB)

Jeg har ikke så mye å si om det som ble sagt på seminaret, men én ting må jeg kommentere. Det siste utsagnet som kom i spørsmålsrunden etter Thomas Rieber-Mohns innlegg gir uttrykk for en så himmelropende dum tankegang at jeg ikke kan annet enn å påpeke det. Som dere hører er det ikke Rieber-Mohn som uttaler dette. Det var en person som jeg ikke fikk helt med meg hvor kom fra, men som jeg tror representerte Apple. Utsagnet han kommer med som jeg reagerer så sterkt på går omtrent slik: “filosofien bak utviklingen av DRM har vært at man må ha barrièrer nok til å holde ærlige folk ærlige.” Dette er så åpenlyst idiotisk at jeg har vanskelig for å vite hvor jeg skal begynne.

For det første: Ærlige folk er ærlige.
Den eneste personen som blir utsatt for DRM er en “ærlig forbruker” (altså en som kjøper musikken/filmen/etc. på lovlig vis). De som ikke bryr seg om å kjøpe, men bare laster ned ulovlig, vil aldri støte på DRM. DRM er et system som skal sørge for at du kan gjøre mindre med de dataene som er beskyttet av DRMen, men i tillegg fører DRM ofte med seg ekstra vanskeligheter, noe som blant annet gir seg utslag i at 75% av kundeservicen gitt av Musicload, en av de største musikknedlastings-butikkene i Europa, har med DRM å gjøre. Om du påfører dine ærlige kunder nok restriksjoner og problemer vil de, med større og større sannsynlighet, se seg om etter andre alternativer, selv om de egentlig ikke har noe ønske om å “stjele” (jemnfør at ærlige folk er ærlige). Og når barrièren din først har drevet kundene dine til å bli nedlastere så vil ikke lenger barrièren hindre dem i noen ting. For du har fått dem til å laste ned, ikke til å spre ulovlige kopier som de lager fra sine lovlig kjøpte kopier. Det trengs bare at én person lager én DRM-fri kopi av et album for at det kan spres ulovlig på nettet i all evighet. Når 90% av all musikk som selges selges uten DRM, og den musikken som selges med DRM alltid vil være enkel å knekke for noen, så sier det seg selv at den ene kopien som må til alltid vil komme ut på fildelingsnettverkene. Ergo vil ingen DRM i verden holde ærlige folk ærlige, men sannsynligheten for at den driver ærlige mennesker til å laste ned ulovlig er stor. Om du vil holde ærlige forbrukere ærlige så er ikke det vanskeligere enn å gi dem det samme tilbudet som de er vant til, og som de er fornøyd med, fra før av, og ikke gi dem et dårligere tilbud enn det “uærlige forbrukere” får gratis! Hvor vanskelig kan det være å forstå?

Men nå stemmer det jo selvsagt ikke at tankegangen bak DRM er å “holde ærlige forbrukere ærlige.” Istedenfor er det en måte å låse ærlige forbrukere til dine produkter på, sånn at de mister valgfriheten sin og ikke kjøper fra konkurrentene. Men det er litt for mye å komme inn på nå.