Hvordan gratis trådløst nett på Oslo S redda livet mitt (Del en av to)

Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.

I skrivende stund sitter jeg på toget som snart er på vei til Drammen. Jeg skal på besøk til mine foreldre i påskeferien, men så langt hadde jeg kanskje ikke kommet, hadde det ikke vært for at jeg fant gratis trådløst internett på Oslo S.

Her er min historie:

Jeg tok bussen til Bergen for to dager siden for å besøke en venn på vei til Drammen. På bussen syntes jeg det var ganske ubehagelig å sitte på lommeboka jeg hadde i baklomma, så jeg tok den ut og la den i nabosetet sammen med bagasjen min. Jeg kom trygt fram til Bergen, og uten så mye som en tanke på lommeboka mi tok jeg med meg sakene mine og gikk. Ikke før en stund senere kom jeg på at jeg ikke hadde plukket opp lommeboka i det jeg gikk. Jeg ransaket baggen min i håp om å finne lommeboka, men til ingen nytte. Dette var egentlig ganske ironisk, i det jeg bare noen få uker tidligere hadde vært overbevist om at jeg mistet den samme lommeboka på toget, og dette var første gang jeg noen gang kan huske å ha mistet lommeboka. Det viste seg i midlertid at jeg bare hadde lagt den på et veldig uvanlig sted, og jeg fant den igjen en stund senere. På grunn av denne uheldige misforståelsen hadde jeg måttet sperre kortet mitt og bestille et nytt. Dette nye kortet, sammen med en liten pung med penger hadde jeg senere gått med i lomma, og det gjorde jeg fremdeles etter at jeg nå hadde funnet igjen lommeboka. I det jeg nå for alvor hadde mistet lommeboka (om den ikke igjen skulle dukke opp på mystisk vis om noen uker) var dette egentlig en veldig hendig rekke tilfeldigheter, om vi ser bort i fra de 250 kronene jeg måtte punge ut med for å få meg et nytt kort fra Skandiabanken. Jeg satt nå altså i Bergen med 60 kroner i mynter, og et nytt bankkort.

Jeg måtte selvsagt ha meg litt mat mens jeg var i Bergen, så jeg stakk innom en kebabsjappe og bestilte meg en falafel til 40 kroner (resten av maten jeg trengte for oppholdet fikk jeg av min hyggelige venninne). I det jeg dro kortet og tastet koden fikk jeg beskjed om at koden var feil. Jeg skjønte ingen ting, men prøvde på nytt. «Feil kode» sto det igjen klart og tydelig på skjermen. Jeg tenkte med meg selv at dette måtte være en feil, og dro fram 40 kroner fra pengepungen jeg hadde i lomma. Den hyggelige manen som betjente sjappa fortalte han han ganske ofte hadde problemer med kortterminalen rundt den tida av døgnet (klokka var rundt midnatt), og sa at jeg kunne prøve igjen. Han dro kortet for meg flere ganger, men han fikk bare «lesefeil» hver gang. Det var tydelig at kortterminalen hadde problemer, så heldigvis kunne jeg fremdeles ta ut penger i en minibank. I det jeg beveget meg bort fra sjappa med en stor rulle-falafel i hånda slo det meg at jeg faktisk hadde et helt nytt bankkort. Hva om pin-koden var forandra? Jeg kunne over hodet ikke huske noen ny kode. Men så kom jeg på at jeg hadde fått mulighet til å velge om jeg ville ha ny kode, eller om jeg ville beholde den gamle, og jeg hadde valgt å beholde den gamle. Det var jeg hundre prosent sikker på, så bekymringen rant av meg, og jeg tenkte på nytt at det bare hadde vært en feil på terminalen.

Bussbilletten til Oslo kjøpte jeg, med bankkortet, på internett. Jeg kan ikke huske å ha blitt spurt om legitimasjon på bussen tidligere, men denne gangen krevde sjåføren å få se det. Jeg fortalte som sant var hvordan jeg hadde mistet lommeboka, og fordi jeg kunne oppgi både referansenummer, fullt navn, og telefonnummeret mitt slapp han meg ombord på tross av manglende legitimasjon. Bankkortet var ikke en mulighet, fordi det er av typen uten bilde. Radioen sto på ganske høyt gjennom hele turen, og jeg hadde sovet lenge den dagen, så jeg fikk omtrent ikke sove på bussen. Heldigvis hadde jeg en god bok å lese på (Harry Potter and The Order of the Phoenix), så jeg led ingen nød. Boken er en fin oppfinnelse.

Vel framme i Oslo strente jeg rett bort til første minibank inne på Oslo S.

Så langt kom jeg mens jeg satt på toget for noen dager siden. Del 2 kommer i morgen. Sørg for å abonnere på feeden min for å få med deg den spennende avsluttningen! :)

5 thoughts on “Hvordan gratis trådløst nett på Oslo S redda livet mitt (Del en av to)

  1. Du høres nesten like distré ut som meg. Men det er jo ikke rart en går i surr når en har 110 ting å tenke på samtidig.

    Glemte forresten også lommeboka på toget for noen måneder siden. Det var litt kjedelig da jeg måtte pese bort til politistasjonen for å få et midlertidig kjørebevis. Lommeboka plumpet ned i postkassen noen uker senere. Med de 250 kronene som opprinnelig lå der fra før. En liten solskinnshistorie ;-)

  2. Du høres nesten like distré ut som meg. Men det er jo ikke rart en går i surr når en har 110 ting å tenke på samtidig.

    Glemte forresten også lommeboka på toget for noen måneder siden. Det var litt kjedelig da jeg måtte pese bort til politistasjonen for å få et midlertidig kjørebevis. Lommeboka plumpet ned i postkassen noen uker senere. Med de 250 kronene som opprinnelig lå der fra før. En liten solskinnshistorie ;-)

  3. Hehe. Joda, distré er vel et ord man godt kan bruke for å beskrive meg.
    Godt du fikk tilbake lommeboka di! Jeg har ringt busselskapet, og det viste seg at også jeg får tilbake min. Med én gang jeg sa navnet mitt etter å ha forklart at jeg hadde mistet en lommebok sa mannen i andre enden at den hadde de funnet. Jeg må bare vente til jeg drar tilbake, så sender de den på bussen til meg. Var ikke så mye penger i den, men er jo greit å få den tilbake likevel.

  4. Hehe. Joda, distré er vel et ord man godt kan bruke for å beskrive meg.
    Godt du fikk tilbake lommeboka di! Jeg har ringt busselskapet, og det viste seg at også jeg får tilbake min. Med én gang jeg sa navnet mitt etter å ha forklart at jeg hadde mistet en lommebok sa mannen i andre enden at den hadde de funnet. Jeg må bare vente til jeg drar tilbake, så sender de den på bussen til meg. Var ikke så mye penger i den, men er jo greit å få den tilbake likevel.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.