Aprilsnarr – og alvor

1. april er en dag for tull og moro og glede. Vi lurer hverandre og vi blir lurt, vi ler av at andre lar seg lure, og vi både ergres og ler med når vi selv blir lurt. Og internettet er, som alltid, fullt av mer eller mindre fantastiske april-spøker som har gitt meg mye å le av! Dette er en dag for tøys og tull.

Men på én måte synes jeg faktisk det er noe viktig over aprilsnarr-tradisjonen også, utover det at litt humor i hverdagen selvsagt er sunt for kropp og sjel. 1. April er nemlig en dag da alle er klar over at man må være skeptisk til det man hører i media! Hver dag leser og hører du ting i media, og de fleste av oss, inkludert meg, tar det meste for god fisk. Det er jo tross alt en stor og anerkjent nyhetsformidler som sier dette, de vet nok hva de driver med. Men i dag er det annerledes. Hver gang du leser eller hører noe som virker en smule merkelig, så stopper du opp et øyeblikk lenger enn normalt; “vent nå litt”, tenker du, “det er jo 1. april i dag! Er dette virkelig sant, eller er det bare tull?”.

Den tanken om at man kanskje bør stoppe opp og stille spørsmålstegn ved det media formidler er så utrolig viktig, men jeg er redd den dessverre dukker opp så alt for sjelden. Mange mener at én av grunnene til at USA så greit kunne gå til krig mot Irak var at så mange slukte rått det meget entydige bildet massemediene gav av Irak og regjeringens grunner til å gå til krig, et bilde som ble skapt gjennom en blanding av selvpålagt sensur og en ukritisk videreformidling av Det hvite hus og militærets propaganda. Dette bilde ble så prentet inn i medieselskapene i USA, at selv om de senere har sagt at det var feil det som ble formidlet (besittelse av (midler til å lage) masseødeleggelsesvåpen, bånd til Al-Qaida, etc.), så er det ingen som vil innrømme at de selv tok feil, langt mindre beklage den rollen de spilte i opptakten til krigen. Og selv nå, fem år etter, fortsetter media å formidle mange av de samme løgnene som den gang.

I en tale kringkastet av Democracy Now! i 2007 beskrev journalist og filmskaper John Pilger det slik (du kan høre, se, og/eller lese hele talen ved å følge linken):

Ironically, I began to understand how censorship worked in so-called free societies when I reported from totalitarian societies. During the 1970s I filmed secretly in Czechoslovakia, then a Stalinist dictatorship. I interviewed members of the dissident group Charter 77, including the novelist Zdener Urbanek, and this is what he told me. “In dictatorships we are more fortunate that you in the West in one respect. We believe nothing of what we read in the newspapers and nothing of what we watch on television, because we know its propaganda and lies. Unlike you in the West. We’ve learned to look behind the propaganda and to read between the lines, and unlike you, we know that the real truth is always subversive.”

Massemedia i USA i tiden før Irak-krigen er bare ett av de mest alvorlige eksemplene fra den senere tid, men det finnes nok av andre eksempler. Derfor håper jeg at “frykten” for å bli lurt på 1. april kan være noe vi kan lære av. At den mistenksomheten vi får til media i dag kan være noe vi reflekterer litt over, og prøver å ta med oss ut resten av året!

Om du ønsker å holde deg litt opplyst om hvordan massemedia så ofte vrir og vender på sannheten vil jeg sterkt anbefale Fairness & Accuracy in Reporting (FAIR) sin podcast CounterSpin, som hver uke tar for seg noen av de groveste tilfellene fra de største mediene i USA!