børge forteller om livet

1. april er en dag for tull og moro og glede. Vi lurer hver­andre og vi blir lurt, vi ler av at andre lar seg lure, og vi både erg­res og ler med når vi selv blir lurt. Og inter­net­tet er, som all­tid, fullt av mer eller mindre fan­tas­tiske april-spøker som har gitt meg mye å le av! Dette er en dag for tøys og tull.

Men på én måte synes jeg fak­tisk det er noe vik­tig over aprilsnarr-tradisjonen også, utover det at litt humor i hver­da­gen selv­sagt er sunt for kropp og sjel. 1. April er nem­lig en dag da alle er klar over at man må være skep­tisk til det man hører i media! Hver dag leser og hører du ting i media, og de fleste av oss, inklu­dert meg, tar det meste for god fisk. Det er jo tross alt en stor og aner­kjent nyhets­for­mid­ler som sier dette, de vet nok hva de dri­ver med. Men i dag er det anner­le­des. Hver gang du leser eller hører noe som vir­ker en smule mer­ke­lig, så stop­per du opp et øyeblikk len­ger enn nor­malt; “vent nå litt”, ten­ker du, “det er jo 1. april i dag! Er dette vir­ke­lig sant, eller er det bare tull?”.

Den tan­ken om at man kan­skje bør stoppe opp og stille spørs­måls­tegn ved det media for­mid­ler er så utro­lig vik­tig, men jeg er redd den dess­verre duk­ker opp så alt for sjel­den. Mange mener at én av grun­nene til at USA så greit kunne gå til krig mot Irak var at så mange slukte rått det meget enty­dige bil­det masse­me­diene gav av Irak og regje­rin­gens grun­ner til å gå til krig, et bilde som ble skapt gjen­nom en blan­ding av selv­på­lagt sen­sur og en ukri­tisk videre­for­mid­ling av Det hvite hus og mili­tæ­rets pro­pa­ganda. Dette bilde ble så pren­tet inn i medie­sel­ska­pene i USA, at selv om de senere har sagt at det var feil det som ble for­mid­let (besit­telse av (mid­ler til å lage) masse­øde­leg­gel­ses­vå­pen, bånd til Al-Qaida, etc.), så er det ingen som vil inn­rømme at de selv tok feil, langt mindre beklage den rol­len de spilte i opp­tak­ten til kri­gen. Og selv nå, fem år etter, fort­set­ter media å for­midle mange av de samme løg­nene som den gang.

I en tale kring­kas­tet av Democracy Now! i 2007 beskrev jour­na­list og film­ska­per John Pil­ger det slik (du kan høre, se, og/eller lese hele talen ved å følge linken):

Iro­ni­cally, I began to under­stand how cen­sor­ship wor­ked in so-called free socie­ties when I reported from tota­li­ta­rian socie­ties. During the 1970s I fil­med secretly in Czecho­slo­va­kia, then a Sta­li­nist dicta­torship. I inter­viewed mem­bers of the dis­si­dent group Char­ter 77, inclu­ding the nove­list Zde­ner Urbanek, and this is what he told me. “In dicta­torships we are more for­tu­nate that you in the West in one respect. We believe not­hing of what we read in the news­pa­pers and not­hing of what we watch on tele­vi­sion, because we know its pro­pa­ganda and lies. Unlike you in the West. We’ve learned to look behind the pro­pa­ganda and to read between the lines, and unlike you, we know that the real truth is always subversive.”

Masse­me­dia i USA i tiden før Irak-krigen er bare ett av de mest alvor­lige eksemp­lene fra den senere tid, men det fin­nes nok av andre eksemp­ler. Der­for håper jeg at “fryk­ten” for å bli lurt på 1. april kan være noe vi kan lære av. At den mis­tenk­som­he­ten vi får til media i dag kan være noe vi reflek­te­rer litt over, og prø­ver å ta med oss ut res­ten av året!

Om du ønsker å holde deg litt opp­lyst om hvor­dan masse­me­dia så ofte vrir og ven­der på sann­he­ten vil jeg sterkt anbe­fale Fai­r­ness & Accu­racy in Repor­ting (FAIR) sin podcast Coun­ter­Spin, som hver uke tar for seg noen av de gro­veste til­fel­lene fra de største mediene i USA!