Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
Hun kom mot meg. Jeg så henne tydelig selv om jeg sto halvveis med ryggen til. Hun kunne ha vært et sted rundt 30. Noe mer nøyaktig klarer jeg ikke å si, jeg er elendig til å se slikt. Huden var mørk og glatt, hun hadde et vakkert og mildt ansikt. Klærne var ikke videre fancy eller spesielle på noen som helst måte, de var helt ordinære. Kanskje hun hadde på sminke, kanskje ikke. Jeg la ihvertfall ikke merke til den om den var der. Om jeg hadde sett henne på en hvilken som helst annen gate, på et hvilket som helst annet tidspunkt kunne jeg tatt henne for å være ansatt i en barnehage eller sekretær. For alt jeg hadde vist kunne hun hatt sekretær selv for den saks skyld.Hun kom nesten helt bort til meg, åpnet munnene og sa “hi, honey”. Vi befant oss på en sidegate til Skippergata i Oslo. Klokka var over midnatt. Det var ikke til å ta feil av.
Verden er merkelig. En dame som jeg aldri ville ha lagt videre merke til ellers visste jeg nå noe viktig om før hun engang åpnet munnen.
Da hun kom bort til meg og hilste snudde jeg meg helt mot henne. Uten å si et ord så jeg på henne og løftet den ene armen i en avvisende stilling. Hun sa noe, jeg husker ikke lenger hva, men ikke noe annet enn et slags “ok”, før hun gikk videre og jeg sto igjen. Jeg hadde stått og tatt bilder av en liten fugl som så ut til å 
være ganske alvorlig skadet. Den var brun oppå og gul nedover brystet. Den hadde et bitte lite rødt nebb og noe av rødfargen så ut til å ha rent utover kinnene. Som dårlig sminke. Bare at dette var vakkert. Den lille fuglen hadde stått i vinduskarmen på en butikk da jeg så den. Den sto der lenge, men så fløy den ned på bakken. Der sto den også helt inntil husveggen en stund. Før den fløy opp i vinduskarmen igjen. Slik fløy den fram og tilbake noen ganger, og den brydde seg ikke nevneverdig om at jeg gikk helt opp i ansiktet på den med kameraet mitt. Det var tydelig at den ikke hadde det helt godt. Det merkeligste med hele fuglen var når den pep. Den pep normale fuglepip, men den beveget ikke nebbet én millimeter. Til gjengjeld beveget det seg nede på halsen, akkurat som om det var en ørliten åpning der som den brukte som munn. Jeg hadde tatt mange bilder av den, og fant ut at selv om den var både skjønn og vakker i sin skrøpelighet så var nok temaet oppbrukt. Jeg begynte å gå.
Hvorfor hadde jeg gjort det? Tanken skjøt opp i meg ganske fort. Jeg beveget meg bortover Skippergata, i retning Karl Johan. Jeg så de forskjellige menneskene som var samlet der. Hvor hadde det blitt av den normale høfligheten? Det var nok ikke første gang det har skjedd, men det var ikke det jeg først og fremst tenkte på mens jeg gikk sakte nedover Karl Johan, i retning Østbanehallen. Jeg tenkte på hvorfor, og jeg angret. Når noen sier noe til deg svarer du. Sånn er det. En kvinne hadde kommet bort og hilst på meg og jeg hadde ikke sagt et ord. Jeg visste godt, allerede før hun åpnet munnen, hva hun ville. Jeg visste at hun ikke hilste på for å være høflig. Det var ren forretning. Men det forandrer ingen ting. Når noen snakker til deg svarer du, uansett. Ihvertfall nesten. Denne kvinnen hadde ikke gjort eller sagt noe som gjorde henne fortjent til en dårligere behandling enn noen annen som kunne komme til å si noe til meg den kvelden.
Jeg fikk dårlig samvittighet og fikk lyst til å finne henne igjen. Jeg hadde lyst til å gå bort til henne og be om unnskyldning for min uhøflige oppførsel. Jeg ville si at vanligvis er jeg ikke sånn, og jeg skjønner ikke hva som gikk av meg. Be om tilgivelse. Jeg vandret rundt i gatene en stund. Jeg så kollegene hennes. En liten gjeng hadde samlet seg i en ring og så ut til å trives godt i hverandres selskap. Andre sto mer spredt langs gata og på hjørnet. Etter en stund så jeg henne, trodde jeg ihvertfall. Hun var lang foran meg i gata, og jeg fulgte sakte etter. Men etter en stund skjønte jeg at jeg ikke kom til å ha guts nok og jeg snudde meg og gikk tilbake til Oslo S.
Technorati Tags: oslo, høflighet, prostitusjon.
Du skriver godt og tar opp et vanskelig tema. Jeg kan ikke gi deg et svar, men kanskje noen tanker på vei.
Se for deg en leggesituasjon. Barnet vil alt annet enn legge seg og roper gang på gang på mamma. En mor som ignorerte hvert rop ville vært kald, og en mor som svarte på hvert rop ville vært dum. Skjønner du hva jeg mener?
Dette blir selvfølgelig annerledes, det er en voksen dame du traff og du kjenner henne ikke. Jeg vil se på den dårlige samvittigheten din som et tegn på at det kanskje hadde vært bedre å si noe til henne. Samtidig hadde hun kanskje lett tatt det som et ja.
Helt ærlig vet jeg ikke, men jeg er i utgangspunktet enig i at å møte hvert menneske med respekt, og lik respekt, er den beste måten å møte mennesker på. Gud har snakket til meg de siste dagene og oppmuntret meg til å vise at jeg bryr meg om mennesker Han vil jeg skal ha kontakt med. Det blir noe av det samme. Jesus var jo ikke redd for hva andre ville tro om Ham, så det er jo heller ingen unnskyldning for å ikke snakke med folk.
På en annen side er dette en totalt ukjent situasjon for meg, så jeg kan ikke uttale meg noe særlig dypere. Men samvittigheten er ofte en god pekepinn på Guds hjerte for andre mennesker, i deg.
Du skriver godt og tar opp et vanskelig tema. Jeg kan ikke gi deg et svar, men kanskje noen tanker på vei.
Se for deg en leggesituasjon. Barnet vil alt annet enn legge seg og roper gang på gang på mamma. En mor som ignorerte hvert rop ville vært kald, og en mor som svarte på hvert rop ville vært dum. Skjønner du hva jeg mener?
Dette blir selvfølgelig annerledes, det er en voksen dame du traff og du kjenner henne ikke. Jeg vil se på den dårlige samvittigheten din som et tegn på at det kanskje hadde vært bedre å si noe til henne. Samtidig hadde hun kanskje lett tatt det som et ja.
Helt ærlig vet jeg ikke, men jeg er i utgangspunktet enig i at å møte hvert menneske med respekt, og lik respekt, er den beste måten å møte mennesker på. Gud har snakket til meg de siste dagene og oppmuntret meg til å vise at jeg bryr meg om mennesker Han vil jeg skal ha kontakt med. Det blir noe av det samme. Jesus var jo ikke redd for hva andre ville tro om Ham, så det er jo heller ingen unnskyldning for å ikke snakke med folk.
På en annen side er dette en totalt ukjent situasjon for meg, så jeg kan ikke uttale meg noe særlig dypere. Men samvittigheten er ofte en god pekepinn på Guds hjerte for andre mennesker, i deg.
Flott skrive. Veldig bra. Herlig. Du skriv godt og om eit tema som gjer meining.
Eg har vore i den situasjonen to gongar. Den eine gongen i Soho, London – den andre gongen kom det ei kvinne på døra. Ung som eg er blei eg livredd båe gongane; veit ikkje om det går av meg.
Den siste episoda skreiv eg om på bloggen min. – Eg kvier meg óg for å prata med seljarar, ikkje berre dei som vil selja kroppen; men òg andre. For min del har det vel mest å gjera med usikkerheit. Eg vil ikkje stå der og diskutera med nokon som er betre enn meg, for å så kjenna meg dårleg. Om eg må gå vekk med eit negativt ladd «eh… nei!». Då blir båe eg og personen som tok kontakt irriterte.
Slike hendvendingar er eg likevel redd for; i min naïve boble så trur eg aldri det faktisk foregår. Men eg er spora litt av tema. Same kva; var ein fin tankjevekkar :)
Flott skrive. Veldig bra. Herlig. Du skriv godt og om eit tema som gjer meining.
Eg har vore i den situasjonen to gongar. Den eine gongen i Soho, London – den andre gongen kom det ei kvinne på døra. Ung som eg er blei eg livredd båe gongane; veit ikkje om det går av meg.
Den siste episoda skreiv eg om på bloggen min. – Eg kvier meg óg for å prata med seljarar, ikkje berre dei som vil selja kroppen; men òg andre. For min del har det vel mest å gjera med usikkerheit. Eg vil ikkje stå der og diskutera med nokon som er betre enn meg, for å så kjenna meg dårleg. Om eg må gå vekk med eit negativt ladd «eh… nei!». Då blir båe eg og personen som tok kontakt irriterte.
Slike hendvendingar er eg likevel redd for; i min naïve boble så trur eg aldri det faktisk foregår. Men eg er spora litt av tema. Same kva; var ein fin tankjevekkar :)
Odin: Tusen takk!
Jeg må si at det høres veldig merkelig ut at en prostituert kom på døra. Det må virkelig ha føltes rart også..
Jeg skjønner godt hva du mener med det å snakke med selgere. Jeg kvier meg selv for å avslutte en samtale med en selger hvis jeg har snakket med ham/henne uten at jeg har lyst til å kjøpe noe. Føles både frekt og flaut. Men det var jo egentlig ikke det som var saken her. Jeg mente ikke at jeg skulle starta en lang samtale med denne kvinnen. Mente bare at jeg skulle sagt noe. “Hei” og “jeg er ikke interesert” hadde for eksempel vært nok.
Alette: Takk! :)
Vel, nå ba jeg jo heller aldri om et svar. For dette var ikke ment som et spørsmål om hva jeg burde gjort, det forklarer jeg jo selv i teksten. Men jeg mener jo selvsagt ikke at det ikke er bra at du gir tilbakemelding på hva du syns!
Men jeg må nok si meg uenig i din sammenligning. Som jeg sa til Odin: Det var ikke snakk om å enten ikke si noe eller si masse. Poenget var bare at jeg burde ha svart når et annet menneske snakket til meg. Mye eller lite, svart burde jeg.
Samvittigheten er også voldsomt påvirket av det miljøet du er vokst opp i. Mange andre ville ikke følt noe samvittighetsnag over å ikke svare en hore.
Odin: Tusen takk!
Jeg må si at det høres veldig merkelig ut at en prostituert kom på døra. Det må virkelig ha føltes rart også..
Jeg skjønner godt hva du mener med det å snakke med selgere. Jeg kvier meg selv for å avslutte en samtale med en selger hvis jeg har snakket med ham/henne uten at jeg har lyst til å kjøpe noe. Føles både frekt og flaut. Men det var jo egentlig ikke det som var saken her. Jeg mente ikke at jeg skulle starta en lang samtale med denne kvinnen. Mente bare at jeg skulle sagt noe. “Hei” og “jeg er ikke interesert” hadde for eksempel vært nok.
Alette: Takk! :)
Vel, nå ba jeg jo heller aldri om et svar. For dette var ikke ment som et spørsmål om hva jeg burde gjort, det forklarer jeg jo selv i teksten. Men jeg mener jo selvsagt ikke at det ikke er bra at du gir tilbakemelding på hva du syns!
Men jeg må nok si meg uenig i din sammenligning. Som jeg sa til Odin: Det var ikke snakk om å enten ikke si noe eller si masse. Poenget var bare at jeg burde ha svart når et annet menneske snakket til meg. Mye eller lite, svart burde jeg.
Samvittigheten er også voldsomt påvirket av det miljøet du er vokst opp i. Mange andre ville ikke følt noe samvittighetsnag over å ikke svare en hore.
En veldig sterk historie som fortjener en større lesekrets. Kort den noe ned, stram den opp og rett et par skrivefeil og send den inn til avisene!
En veldig sterk historie som fortjener en større lesekrets. Kort den noe ned, stram den opp og rett et par skrivefeil og send den inn til avisene!