DRM på musikk er endelig død! Neste stopp: Film

Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.

Hurra, dette er en gledens dag! En merkedag for alle som bruker datamaskiner og hører på musikk! I dag har endelig den siste av de fire store plateselskapene, Sony BMG, sett lyset og anonsert at de vil begynne å selge hele sin digitale katalog uten DRM, i første omgang via Amazon. For nøyaktig ett år siden jublet jeg, og mange med meg, da EMI ble det siste av de store plateselskapene som sluttet å selge musikk på disker (som egentlig ikke var CDer) med DRM. Tre månder senere ble EMI det første av de store til å droppe DRM på salg av nedlastbar musikk. Og nå er altså Sony den siste av de store til å skjønne tegninga på det området også, og DRM på musikk er dermed offisielt død, om ikke begravet helt ennå. Desverre fortsetter de å bruke det for lengst utdaterte, og lukkede, formatet MP3 og ikke et moderne og åpent format som Ogg Vorbis, men det er en annen sak.

Neste kampsak bør være å fjerne DRM fra film. Ingen av de store filmselskapene selger nedlastbar film uten DRM, og det skal godt gjøres å finne DVDer uten DRM-systemet kallt CSS, som ikke er godt for annet (blant annet takket være Jon Lech Johansen) enn å hindre brukere av Linux å spille av DVDer “ut av boksen” (selv om det for det meste er ekstremt enkelt å legge til støtte for DVD-avspilling, men dette vil i mange land være ulovlig). Du finner ihvertfall ingen DVDer fra Hollywood uten DRM. Men drømmen er at, akkurat som at du en gang ikke kunne kjøpe ny musikk fra noen av de store uten DRM, men nå (snart) kan det fra alle, at filmselskapene en dag vil innse det åpenbare; at vi som forbrukere av media selv vil bestemme når, hvor, og på hvilken avspiller vi vil se på det vi betaler for. Hvis ikke det skjer får vi bare finne oss et annet sted å bli underholdt. På nettet, av mer eller mindre uavhengige produsenter, for eksempel.

PS: I tillegg kommer den glade nyheten om at EMI muligens vil trekke sin støtte fra IFPI, og at det kan bety slutten for RIAA, organisasjonen som blant annet saksøker bestemødre som aldri har eid en datamaskin, døde personer, og fattige studenter som de veit at ikke har råd til å forsvare seg i retten, og dermed blir tvunget til å «settle out of court». Hvis det faktisk skjer, og RIAA går dukken inviterer jeg på fest.. ;)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.