Nå er det tid for å handle, mener Kristin Halvorsen. Økonomien er på vei nedover, så nå må det handles for å sikre arbeidsplassene. Forbruk er som kjent det som får verden til å gå rundt, og begynner vi å forbruke mindre, ja da går alt til helvete.

Jevn økning i forbruket er det som må til, slik at vi får en økonomisk vekst fra år til år. Jo høyere økonomisk vekst i prosent, jo bedre. De med høyest vekst omtales som “tigere”, og har det normalt vært en høy økonomisk vekst, som så blir litt lavere, ja da snakkes det med en gang om en krise og “dårlige tider”. Skulle det til og med gå så langt at prosentene blir negative så er man inne i en depresjon. Uff, stakkars landet. Og som med oss mennesker så er det medisinering som er den foreskrevne kuren for å komme seg ut av en depresjon på. Hell på med litt prozac, eller i tilfellet med land; shop til det svir. (Riktignok avviser Halvorsen at hun har sagt “shop så det svir”, som mange har trodd (visstnok VG sin formulering), men poenget står likevel: vi må shoppe “som normalt” for å holde hjulene igang.)

Det er klart shopping skaper arbeidsplasser. Noen må utvinne råvarene, lage delene, sette dem sammen, pakke dem inn, kjøre dem land og strand rundt mellom hvert av de tidligere nevnte leddene, selge dem, administrere alle sammen, og så videre. Det er enorme systemer med tusenvis av mennesker som holdes igang bare av etterspørselen etter telysestaker av glass til 4,95 på ICA. Tenk om folk hadde begynt å gi lysestakene til sine venner når de ikke lenger har bruk for dem istedenfor å kaste dem. Så mange arbeidsplasser som hadde gått tapt.

Dessverre fører forbruket med seg mye mer enn bare arbeidsplasser. På et rent personlig og håndfast plan kan man si at jo mer man skal forbruke av ting jo mer forbruker tingene av din viktigste resurs: Tiden din. Du må bruke mer tid på å jobbe for å tjene penger nok til å bruke tid i kjøpesentere og på nettsider med anmeldelser for å finne det beste produktet, som du så må bruke tid på å få i hus, og kanskje skru sammen. Og når du så har brukt så mye penger på denne tingen så kan den jo ikke akkurat stå der og støve ned, nei du må bruke tid på den.

All denne tiden må nødvendigvis tas fra andre aktiviteter, sannsynligvis fra den tiden vi kunne ha brukt med venner og familie. Og som de sosiale vesenene vi er er det vel få som trives bedre på jobb og med ting og tang enn med venner og familie. Jeg tror dermed at økt forbruk over et visst punkt fører til dårligere trivsel. Dårlig trivsel fører forresten også til dårligere helse.

Forskning på lykke og velstand viser at det er en sterk positiv korrelasjon mellom de to. Øker velstanden, øker lykken. Men dette gjelder bare opp til et visst punkt. Etter det kan velstanden øke så mye den vil, nesten uten at det merkes på graden av lykke.

På tross av en jevn økonomisk vekst i Norge, faktisk hele 2,7% økning i realinntekten hvert år de siste 100 årene viser målinger av hvor lykkelige vi er at graden av lykke ikke har økt siden 50–60-tallet (pdf), hverken i Norge eller i andre rike land! Forbruket har steget med 300%, men vi er like (lite) lykkelige.

Går vi litt lenger vekk fra oss selv og ser på det større bildet dukker det opp en del andre problemer som forbruket fører med seg.

Syns du det er fælt at halve verdens befolkning lever på under 2 dollar om dagen, og at 1 milliard lever på under 1 dollar om dagen? Syns du verden er urettferdig fordi 40 000 30 000 barn dør av, for oss rike, lett kurerbare, fattigdomsrelaterte årsaker hver dag? Allerede i dag er det slik at 20% av verdens befolkning forbruker 82% av verdens resurser ifølge FNs Human Development Report i 1999. Og om du skulle være i tvil, ja du er en del av de 20. Og 2009 blir året da vi for første gang oversteg en milliard sultne mennesker. Riktignok er det sant som de sier at du ikke hjelper de “fattige barna i Afrika” om du spiser opp all maten din, men det er også slik at det bare finnes en begrenset mengde resurser vi mennesker kan benytte oss av, og jo større del av kaka vi i det rike mindretallet tar, jo mindre blir det igjen til alle andre.

Rettferdighet er en side, miljøet er en annen (selv om disse henger litt for tett sammen). Hver gang ting produseres, fraktes, brukes, fraktes igjen, og kastes fører hvert av leddene med seg større eller mindre skader på miljøet og utslipp av klimagasser. Alt dette ødelegger jorda og har ført oss alle midt inn i en klimakrise som ramme de aller fattigste hardest, selv om det er vi rike, som har nyt mest godt av det, som har skapt den.

Alle disse problemene har selvsagt også en økonomisk side ved seg, og når vi ser på hvor mye det koster å rette opp i de skadene som forbruket av enkelte varer fører til, men som de som produserer disse varene aldri trenger å bry seg om, snakker vi om eksternalisering av utgifter. Samfunnet må ta på seg de problemene som firmaer og enkeltpersoners forbruk fører til. Jeg kunne sagt mye mer om dette, men jeg vil heller at du skal se på Story of Stuff som tegner og forklarer mye bedre enn meg:

Så akkurat som at noen plutselig, etter 8 år med foreskreven prozac (virkestoffet Fluoxetine kom på markedet i Belgia i 1986), fant ut at dette legemiddelet faktisk ikke virker særlig godt mot depresjon (noe som ble mer kjent i fjor, 22 år etter) så kan det være at økt forbruk ikke er den smarteste tingen i verden.

Og det er da jeg lurer på: Er det ikke på tide å tenke litt nytt? Både for Halvorsen og for de politiske partiene?

Er det virkelig bare ved at hver og en av oss går en ekstra runde, eller fem, i handlegata at vi kan sørge for at vi ikke alle plutselig mister jobbene våre? Er det ikke mulig å skape arbeidsplasser uten å tære mer og mer på jorda og tråkke på gassen på vei mot (klima)stupet?

Jeg er ingen politiker, men jeg har et par forslag her som jeg føler er verdt å tenke over som alternativer til å oppfordre til enda større fråtsing i våre begrensede resurser. Det er viktig for meg å legge vekt på at disse punktene er ment som tips til alle politikere, ikke spesielt Halvorsen. Faktisk har jeg latt meg fortelle at Halvorsen er for flere av punktene under (Takk til Lasse Dahl for god hjelp før jeg publiserte artikkelen) .

• Bygge høyhastighetstog: Utbygging av høyhastighetstog mellom Oslo-Bergen-Stavanger vil kreve mye innsats, og vil skape en rekke arbeidsplasser. Ikke mange nok sier du? Det er greit, bare sleng på noen flere byer på linja. Oppdatering 15.01.09: Høyhastighetstog er også ti ganger bedre for miljøet enn fly ifølge en ny rapport fra Naturvernforbundet.
• Ruste opp skoler og holde andre offentlig bygg vedlike: Jeg vet ikke hvor mange år folk har klaget over falleferdige skoler med mugg og jeg vet ikke hva. Å pusse opp alle sammen vil kreve en god del anleggsarbeidere, og vil føre til at barna trives bedre på skolene, som igjen vil føre til mindre sykdom, og en bedre utrustet oppvoksende generasjon.
• Pøse penger inn i forskning: En dag vil olja ta slutt. Hva skal vi leve av da? Hvis vi er føre var kan vi bli det landet alle andre drar til for å kjøpe teknologi til å utvinne ren energi om ikke alt for mange år. Samtidig vil det skape en rekke arbeidsplasser innen forskning og utvikling i dag. Obama ser ut til å ha skjønt at her ligger det gode muligheter for å skape nye arbeidsplasser og ymter om å ville satse tilsvarende 1–2 hele oljefond på grønne jobber. Når skal norske politikere skjønne tegninga?
• Ta vare på mangfoldet i naturen og passe på skoger og parker: I Norge er hele 3886 arter satt på den såkalte “rødlista”, som vil si at de er i faresonen. Av disse er 1988 direkte truede, slik som f.eks. kysttorsken og piggsvinet. Men mange mener at staten ikke gjør nok for å ta vare på det biologiske mangfoldet, og organisasjonen Norsk Naturarv har blitt opprettet for å gjøre den jobben staten selv burde gjøre. Her er mulighetene for å skape arbeidsplasser mange.
• Helsepersonell i fulle stillinger og flere omsorgsyrker: Det er et stort antall helsepersonell her i landet som ønsker seg full stilling, men som ikke får mer enn deltids fordi sykehus, eldrehjem, osv. ikke har råd til å ha dem i full stilling. Arbeidstiden blir fryktelig slitsom pga. for få folk på jobb, pasienten får ikke den pleien de trenger, for ikke å snakke om å ha tid til å sette seg ned og lytte og vise omsorg. Og bekymring for sin personlige økonomi gjør nok ikke at pleierne gjør noen bedre jobb.
• Gratis, utvidet kollektivtilbud: Jeg vet ikke hvor mange flere sjåfører som må ansettes om kollektivtilbudet ble gjort gratis og utvidet slik at det faktisk blir et reelt alternativ for flere enn det er i dag, men jeg kan tenke meg at det ville vært et betydelig antall. Dette sammen med høyhastighetstog vil gjøre det unødvendig å bygge ut veinettet i særlig grad, men på den annen side vil man kunne få mange arbeidsplasser til utbygging av T-bane-tunneler og annen nødvendig infrastruktur.
• Gratis tannpleie: Akkurat som med kollektivtrafikk vil det å gjøre det gratis føre til mange flere kunder, og det er det logiske og riktige å gjøre. Skal vi ikke ha gratis helsetjenester i dette landet? Likevel koster tannhelse, som er så kritisk, en formue. I dag er det visstnok for få tannleger og gratis tannpleie med en gang vil ikke føre til annet enn enorme lønninger til de som finnes, men start forsiktig med å senke prisene og støtte opp under utdanningen av flere, så kan prisene synke i takt med hvor mange flere tannleger som utdannes.
• Gjør offentlige data mer tilgjengelig og få staten inn i internettalderen: Det er mye som kan gjøres på nettet for å gjøre staten mer transparent og øke engasjementet og deltagelsen i demokratiet. Hva med en offisiell utgave av TheyWorkForYou.com, som viser hvilke politikere som stemmer på hva? Sett inn tiltak for å offentliggjøre offentlige data i større grad og med åpne standarder tilpasset bruk på nett av tredjeparter, begynn å utnytte de sosiale mediene på nett, frigjør kartdataene og gi dem til OpenStreetMap. Mulighetene er enorme. Antallet direkte skapte arbeidsplasser er kanskje ikke fullt så mange, men innovasjonen dette kan føre til vil indirekte føre til mange nye arbeidsplasser; kartdataene alene kan skape “en potensiell årlig verdiskapning på hele 5 milliarder kroner”.

Folket har skjønt at dette er veien å gå, og dette er bare noen få eksempler på alt det vi kan få til sammen. Jeg er sikker på at du kan komme på enda flere ting vi kan gjøre for å bidra til sysselsettingen uten å ødelegge alt vi er avhengige av for å overleve i lengden. Kom med dine forslag til politikerne i kommentarfeltet!

Men igjen: Halvorsen/SV er langt fra de(n) verste. Hun vil tross alt bare at vi skal “handle som normalt”, mens mange andre mener at det er enda mer shopping som må til. Hvem dette gjelder ser du på hvem som fokuserer på skattelette, det vil si økt privat forbruk på bekostning av offentlig forbruk,  som måten å komme ut av uføret på, og jeg håper at du nå har fått en forståelse for at det kanskje ikke er det smarteste. Det enorme private forbruket er jo nettopp en stor del av roten til de største verdensomspennende krisene vi har havnet i.

Men om du innser at noe må gjøres og er frustrert over dagens regjerings manglende vilje til å gjøre det som trengs, og i likhet med meg har følt deg skuffet gang på gang, både av Halvorsen og SV, er det avgjørende at du forstår at å “straffe” SV eller regjeringen ved å stemme til høyre ikke er løsningen! Alle partiene til høyre for SV er enda mindre villige til å, for en gangs skyld, la offentlig forbruk gå litt på bekostning av privat forbruk, istedenfor motsat. De tror at alle er egoistiske og at veien til velgernes hjerter går gjennom en tykkere lommebok, som skal brukes i butikkene. Det paradoksale er at det er mer “egoistisk” å gå den motsatte veien, fordi det er det som faktisk vil gjøre oss lykkeligere. Økt privat forbruk har blitt forkynt som den eneste løsningen fra høyresiden i tiår, og nå begynner endelig vi i den rike delen av verden også å merke hva det faktisk fører til.

Om du er skuffet over dagens regjering må du derfor ikke se deg om etter de mest nærliggende alternativene, for dessverre ligger alle de store politiske partiene i Norge til høyre for SV. Sørg heller for at neste regjeringing har en motsatt maktbalanse enn i dag, eller enda bedre: Tørr å gå et skritt til venstre og stem Rødt eller Miljøpartiet De Grønne. Ja, de er små, men det er vår skyld. Det er vi som har makt til å gjøre et parti stort eller lite, og de som vil dytte oss alle nærmere stupet, på vegne av “folk flest”, fortjener ikke å være større enn dem som vil snu skuta i tide, uansett hva du måtte synes om resten av politikken deres.

Til slutt vil jeg gi staten kudos for prosjektet Klimakur 2020 hvor de ber om innspill på hva de kan gjøre for å redusere utslippene av klimagasser fram mot år 2020. Det er en god start, så får vi se hva som kommer ut av det. Har du en god ide håper jeg du tar turen innom klimakur2020.no og tipser staten om det. Kanskje nettopp din ide kan være med og redde verden!

Er du like seint ute med julegaveinkjøpet som meg? Frykt ikke, her får du mange forslag, og det til og med med en ekstra god følelse for deg som gir! (om du måtte lure er dette en oppdatert versjon av posten jeg skrev på denne tiden i fjor.)

Ting til å legge under treet:

• Friends Fair Trade er norges første Fairtrade–butikk, og har mange flotte klær og gaveartikler og mye annet.
• Jack & Jones har begynt å selge jeans, t-skjorter, pologensere, og hettegensere av Fairtrade-merket bomull. Gå i din nærmeste Jack & Jones-butikk og spør etter JJ Eco. Du kan se alle JJ Eco-klærne her. Det finnes mange andre som selger Fairtrade-merkede klær. Du finner en liste på etiskforbruk.no.
• Direkte fra Fairtrade Norge kan du kjøpe bøker om kaffe, te, og sjokolade, kopper, og handlenett og t-skjorter av Fairtrade-sertifisert bomull.
• Oxfam selger bøker, musikk, spill, klær, elektronikk, og mer. Varene er mer eller mindre etiske og pengene går til en bra hjelpeorganisasjon.
• Konfekt av den eksklusive sorten finner du hos Passion of Scandinavia. Alt sammen Fairtrade-sertifisert.
• Etiskforbruk.no har ikke bare oversikt over klær. De har også lister over butikker som selger litt mer etiske leker, interiørprodukter, og smykker. Du finner linker til disse under “Etiske produkter” på denne siden, hvor du også finner smarte tips til andre typer gaver, slik som teaterbilletter, spennende turer, kurs, nisjemat, masasje, og mer.
• Men noe av det beste å legge under treet er selvsagt brukte ting. Brukt trenger på ingen måte å bety dårlig eller fillete. Stikk innom din nærmeste bruktbutikk, eller plukk ut et par fine bøker fra bokhylla som du likevel ikke leser igjen. Minimalt skadelig for de fattigste på jorda og dine egne barn, og lett for lommeboka.

Og til den som har alt, som det står i så mange jule-reklamer, hvorfor putte noe under treet i det hele tatt? Gi heller noe som virkelig betyr noe:

• Beskyttelse av regnskogen med Nemis juletre
• Utdanning for barn via Redd Barna
• Mat til sultne via FNs World Food Programme
• Dyr, myggnetting, solcellepanel, trær, eller en do via Kirkens Nødhjelp
• Sykkel, solcellepaneler, drikkevann, dyr, og mye mer via Oxfam. Hvis du kjøper for mer enn £50 får du med en eske med flott Fairtrade-sjokolade.
• Gi noen synet tilbake via Sightsavers International
• Trær, skolebøker, utdanning, enda flere dyr, og liknende via ActionAid
• Korn, vannpumpe, en hel liten skog, esel, og annet
• Framtiden i våre hender foreslår å gi gavekort på et klimaprosjekt, eller på din egen tid (gratis gavekort til å printe ut). Vet du ikke hva du kan gi tid-gavekort på? Grønn Hverdag har mange gode forslag, fra A (Aketur, Akupunktur) til Å (Årskort).

Dette er bare et lite utvalg av alle mulighetene som finnes. Igjen kommer etiskforbruk.no til unnsetning med en lang liste over muligheter, både med og uten gjenstander å putte under treet, inkludert Flyktningehjelpen, WWF, Røde Kors, Unicef, og mange fler. Men vær obs på at geiter kan være et problem med tanke på spredning av ørken (via SerendipityCat som har sin egen gave-liste som er mye finere enn min), men om det gjelder der hvor disse organisasjonene sender geiter vet jeg ikke.

Ellers er også medlemsskap i en organisasjon en ypperlig gave! Slik får organisasjonen penger direkte av deg, de får mer penger fra staten i medlesstøtte, de får mer inflytelse og slagkraft gjennom større medlemsmasse, og vedkommende du gir det til får informasjon om arbeidet organisasjonen gjør. Ganske mye på én gang, med andre ord. Her kan du f.eks. gi medlemsskap i Amnesty, eller kontakt din favoritt-organisasjon og fortell dem at du vil gi bort et medlemsskap.

Dagens fakta: Halve verdens befolkning lever på under 2 dollar om dagen. I Norge bruker vi mer penger på julegaver enn hele forsvarsbudsjettet vårt. Hva med å bruke noen av de pengene på å gjøre verden til et litt bedre sted? Så trenger vi kanskje ikke å bruke like mye på forsvar heller..?

Litt på siden, men til slutt må jeg nevne at Folkevett, Framtiden i våre henders medlemsblad, har noen flotte og spennende oppskrifter på miljøvennlig julemat.

[Mye av dette er via En anderledes ønskeliste og Charity giving: Goats are so two years ago.]

Oppdatering 13.12.08: Jeg glemte å nevne en gave jeg har veldig sansen for: Gavekort hos Kiva. Kiva er et system for mikrokreditt, hvor du selv finner ut hvem du vil låne penger til. Med et slikt gavekort kan mottageren av kortet få gleden av å se gjennom alle mulighetene og bestemme seg for noen å låne pengene til, og når pengene blir betalt tilbake kan vedkommende velge å ta pengene ut, eller låne dem ut på ny. Et slikt gavekort kan med andre ord føre til glede, både for den som får julegaven, og for noen i et fattig land som trenger en liten håndsrekning i mange, mange år framover.

IPCC WG I–rapporten ble sluppet den 2. februar. Den slo fast at menneskene med all mulig sannsynlighet er hovedårsaken til de voldsomme klimaendringene vi allerede har begynt å se følgene av. IPCC WG II tar for seg følgene av disse endringene, og det er ikke lystig lesning. I Aftenposten kan vi lese:

Dramatisk økte problemer med vannforsyning i tropiske strøk, tørke i store områder, men mer nedbør i fra før fuktige områder på høyere breddegrader. Opptil 30 prosent av verdens plante– og dyrearter trues av snarlig utryddelse med 2–3 [grader Celsius, børges anmrk.] økt gjennomsnittstemperatur om 20–50 år, Matproduksjonen i sør vil synke, mens den vil øke noe på nordlige breddegrader ved en forsiktig temperaturøkning. Men allerede et sted mellom en og to grader økt global snitttempeartur vil verdens samlede matproduksjon synke.

Likevel jobbet USA, Kina (storforbrukere av olje og kull) , og Saudi Arabia (søkkrike pga. produksjon av olje) hardt for å få det 20 sider lange politiske sammendraget av de 1572 sidene med vitenskapelige fakta som ligger bak rapporten til å høres så lite alvorlig ut som mulig. Flere av vitenskapsfolkene holdt på å forlate konferansen på grunn av disse landenes stadige evne til å presse setninger som “svært sannsynlig” til å bli omgjort til “sannsynlig”, selv om altså faktaene som ligger bak sammendraget burde tale klart nok for seg selv.

Om alle verdens innbyggere i dag skulle hatt samme levestandard som vi i de rike landene har så hadde vi trengt fire ekstra jordkloder (NRK nett-tv). Om verden går sin gang som i dag vil vi om noen tiår vil vi passere 11,5 milliarder innbyggere, og de rike vil forbruke enda mye mer enn i dag. Hvor mange ekstra kloder vi vil ha bruk for da om alle skal leve på samme nivå som oss tør jeg ikke engang å tenke på. Ifølge Wikipedia har hvert menneske 1,9 “global hektar” til rådighet (dvs. produktivt land/hav/vann-areal som hver enkelt har til rådighet til å produsere mat, energi, bygningsmasse og alt annet man kan forbruke). I dag bruker en gjennomsnittsnordmann 7,9 globale hektar i følge Earth Day Footprint Quiz. Ta så med i beregningen det som ble sagt under Kirkens Nødhjelps mijøseminar [lydopptak tilgjengelig] for noen uker siden og ting begynner å se mørkt ut.

La oss håpe, arbeide for, og, om du tror det hjelper, be om at også vi får oppleve en påskemorgen. Du kan starte nå med å skrive under på Kirkens Nødhjelps krav til regjeringen om at Norge faktisk må gjøre det vi forpliktet oss til gjennom Kyoto-avtalen, og med å slå av lyset. Så lenge vi jobber for en bedre verden er ikke håpet dødt.