Når det kommer til blogging er jeg utrolig flink til å ikke holde hva jeg lover. Jeg starter den ene serien etter den andre og lover å følge opp saker med nye innlegg snart, men serien har maks to episoder, og den oppfølgingen, ja, den kan dere se lenge etter. En kamerat gav meg nylig
La meg få fortelle deg en historie. Historien er ganske lang, for den begynte for tretti lange år siden, men jeg skal prøve å holde meg til det viktigste så jeg ikke kjeder deg. På midten av 1970-tallet var det, akkurat som i dag, mange land rundt i verden som slet med å brødfø befolkningen sin.
Det er ikke bare på andre siden av dammen at folk får opp øya. Også her på berget skjer det ting: Endelig ser det ut til at regjeringen kan komme til å slette all u-landsgjeld! Dette er en viktig moralsk seier, i tillegg til et aktivt skritt i retning oppfyllelse av FNs tusenårsmål, som Norge
“Señores y señoritas.” Det var professor Constantino Castello del Cruz som holdt en av sine populære forelesninger. Mino satt årvåkent og fulgte med, hodet vendt litt mot høyre slik han hadde fått for vane når han lyttet med sitt ene øre. Professoren tøyet sin økologi over i det politiske, og unnlot sjelden å komme med
