Oppdatering 16.12.: IKT-Norge har nå lagt ut bilder og informasjon fra møtet. Du kan laste ned pdf-en av heftet som ble overrakt. Jeg ble godt fornøyd med at alle mine fem ideer var tatt med, og at en av representantene fra Fornyings og Administrasjonsdepartementet kunne fortelle meg at han hadde lest hele heftet grundig. Møtet ble streamet og du kan se opptaket av dette. Jeg tok ordet på ca. 2:22:33.

IKT-Norge har invitert til idéstafett for regjeringens Digital agenda, som skal legges fram i 2012. Alle idéer som kommer inn blir overlevert statsråden 13. desember. I anledning overrekkelsen vil IKT-Norge invitere noen idémakere som får delta på idémøtet med statsråden samme dag.

Alle kan sende inn inntil 5 ideer på maks 500 tegn hver. Men fristen er i dag, så du må skyndte deg om du vil delta. Jeg har sendt inn følgende fem ideer:

Oppdatering 13.12: Jeg glemte å legge ut denne ideen jeg sendte inn:

FN har sagt at internett-tilgang bør anses som en menneskerett: va.mu/RLcw I Finland, Estland, Frankrike, Hellas og Spania har det blitt slått fast at det er en rettighet for alle innbyggere: va.mu/RLcz Finland har til og med lovpålagt at alle netttilbydere skal tilby 1Mbps-linjer som laveste hastighet. Norge må følge etter og erklære bredbåndstilgang som en menneskerett. Innen så kort tid som mulig bør vi også tilby gratis tilkobling til alle innbyggere. Også de uten fast bopel.

————–

Stå i front for fritt, åpent, usensurert nett. Stå imot press fra opphavsrettsbransjen for sensur, privat politi, overvåkning. Demokrati trenger at alle kan undersøke alle ideer, uten frykt for at noen ser. Framtiden avhenger av fritt internett hvor ideer kan utveksles og innovasjon foregå. Måten opphavsrettsind. vil bekjempe piratkop. går ut over frie nettet for alle, ikke bare pirater. Ødelegger for små bedrifter og innovasjon for milliarder samt forskning, kultur, forståelse over landegrenser

Oppdatering 05.12.: Som The New York Times skriver: “If we want to be competitive in the global economy, we need to make sure every American has truly high-speed wired access to the Internet for a reasonable cost.”

Oppdatering 16.12: Her er et godt eksempel på press vi må stå imot: ACTA er et veldig skummelt lovforslag utviklet i hemmelighet. Myndigheter har til og med nektet for at det har eksistert, på tross av lekasjer. ACTA truer internett og vil i tilegg skape store problemer, og død, for syke mennesker i fattige land som avhenger av billige kopimedisiner, og mye annet. Dette forslaget har nå blitt godkjent på ett nivå i EU, og trenger nå bare å bli godkjent av EU-parlamentet før det trår i kraft. Vil Norge stå imot? Mange overvåkingslover o.l. i Sverige har og blitt presset gjennom av opphavsrettsbransjen.

————–

Bruk StatusNet (gratis, Fri Programvare) til å sette opp en mikroblogg-konto for alle norske politikere, departementer, osv., på f.eks. mikro.norge.no. Andre vil ikke kunne lage konto der, men alle vil likevel kunne følge kontoene (politikere, partier, etc.) fra andre steder, slik som identi.ca. Gjør dere uavhengig av kommersiell tredjepart, men kan auto-kryssposte til Twitter. Legg automatisk ut stemmegivning for hver politiker.

—————

Lag et Open Ideation-system for departementer, offentlige organer, osv. En nettside hvor alle kan legge inn ideer og stemme opp og ned andres ideer. Ikke direktedemokrati, men flere hoder betyr flere ideer og fra en ny synsvinkel. Dere trenger kun se gjennom de med mest støtte/stemmer. Har/blir brukt med stor suksess av flere store bedrifter (Dell, Starbucks, etc) og en dansk kommune. Jeg har snakket med Nærings– og Handelsdep. om dette tidligere, og blogget om det her: http://va.mu/RYfU

————

Vi har så vidt begynt å åpne opp offentlig data mer i den siste tiden. Dette er veldig flott, men ikke godt nok. Alle data hvor det ikke er tungtveiende hensyn angående personvern eller rikets sikkerhet i veien må åpens til fritt bruk. Offentlige data betales av offentligheten, og må kunne benyttes av offentligheten. en Europeiske Kommisjon har bestemt seg for å satse på frie data, og beregnet at dette vil kunne føre til €40 milliarder i økonomisk vekst årlig i EU. http://va.mu/RYm6

Fortell meg gjerne hva du synes om disse ideene i kommentarfeltet under!

Han med svart dressjakke er statsministeren, han uten dressjakke er meg. Resten er fv. Bente Kalsnes, Knut Johannessen, Ingunn Kjøl Wiig og Céline Thommesen. Lisensiert under CC BY-ND av SMK.

Jeg har ikke fått muligheten til å snakke med ham om noe av dette, men til gjengjeld har jeg fått snakke med ham om en av mine andre hjertesaker: Bruk av internett og sosiale medier. Og om han lyttet til meg, og de fire andre bloggerene som var invitert, så får kanskje både du og jeg mulighet til å ta opp alle våre andre hjertesaker med de som styrer landet i framtiden.

Onsdag for to uker siden fikk jeg en mail fra Statsministerens Kontor (som altså ikke bare er et vanlig kontor, men en hel avdeling av regjeringen som tar opp, skulle jeg snart få vite, de tre øverste etasjene av hovedbygget i Regjeringskvartalet). Under emnet “Bloggmøte” var alt som sto at de ønsket at jeg skulle ringe dem opp. Jeg skjønte ingen ting, men ringte pliktskyldigst så snart jeg så mailen. Ingen tok telefonen. På torsdag ringte de tilbake og inviterte meg til et møte dagen etter med statsministeren og rådgivere sammen med fire andre bloggere. Møtet skulle handle om bruk av nettet og sosiale medier, under paraplyen Samarbeid for arbeid, en nettside om sykefravær og utdanning.

Hvorfor meg? Det eneste jeg fikk vite om det var at de hadde brukt samarbeidforarbeid.no til å spørre om hvilke bloggere de burde invitere. Men jeg har en mistanke om at det også har noe med at jeg tidligere har hatt et møte med en annen innen regjeringen, og nesten skrev en anbefaling på oppdrag fra dem, om det samme temaet.

I løpet av torsdagen fant vi fem inviterte bloggere hverandre og avtalte å treffes på en kafé i forkant av møtet med statsministeren kl. 12. De inviterte var Bente Kalsnes, Céline Thommesen, Knut Johannessen, Ingunn Kjøl Wiig, og meg. Vi spurte alle om tips til hva vi burde legge vekt på, de andre på hver sin blogg, og jeg på Underskog og mikrobloggene Identi.ca og Twitter. Tusen takk til alle som kom med innspill!

Resten av torsdagen brukte jeg på å lage en lang jukselapp på min N900. På mine fem tilmålte minutter klarte jeg selvsagt ikke å komme gjennom alt jeg hadde lyst til å si, men etter å ha snakket med Jens kommunikasjonsrådgiver Åse Solberg har jeg stor tro på at de følger med på hva som sies i bloggosfæren. Derfor vil jeg her legge fram alt jeg ønsket å si til statsministeren, både det jeg fikk tatt opp og det jeg måtte la ligge, med tiltro til at hans rådgivere tar til seg begge deler i like stor grad.

Les om hva de andre tok opp på deres blogger: Ingunn Kjøl Wiig, Bente Kalsnes, Céline Thommesen, Knut Johannessen. Dagen etter møtte Jens med Steinar J. Olsen fra Stormberg under samme overskrift.

En litt mer utfyllende versjon av det jeg sa til Jens

I de innledende ordene nevnte Jens at tidene har endret seg: Når staten trengte å nå ut med noe til folket tidligere kunne han bare stille opp i Dagsrevyen, og så var jobben gjort: Hele Norge visste om det. I dag må de bruke flere kanaler for å nå alle. Derfor passet det bra at det første punktet på jukselappen min var at sosiale medier ikke må brukes på samme måte som de gamle mediene. Sosiale medier er ikke flere kanaler for å dytte ut den samme informasjonen som før, det er steder hvor det foregår toveiskommunikasjon og hvor det er viktig å være tilstede. Man må lytte og svare. Det ligger i navnet: Sosiale medier.

Hvor bør staten være?

Men når man først er tilstede er det også viktig å være bevisst på hvor man er tilstede. Det er bra å være der hvor folk er, prøver du å presse folk dit du vil ha dem isteden vil du mest sannsynlig feile. Men man må også være veldig bevisst på den makten man gir til de nettverkene man bruker. Om man bare bruker de største nettverkene, som omtrent har monopol innen sitt felt, bygger man opp om det monopolet og gjør det vanskeligere for de mindre å konkurrere. Det er kommersielle aktører det er snakk om, og det må ikke kreves at man godtar et (bestemt) privat firmas vilkår for å kunne delta i den offentlige samtalen. Det er lettvint å bare bruke de store som alle snakker om, men det er viktig at staten også tar hensyn til de mindre aktørene, de norske tjenestene, og de som er basert på Fri Programvare.

Med tanke på dette fikk jeg tatt opp at samarbeidforarbeid.no bare er integrert med Twitter og Facebook. En annen ting jeg hadde tenkt å nevne er at det er bra at Regjeringen legger ut videoer på nett, slik de gjør på YouTube, men at jeg ikke forstår hvorfor valget falt på akkurat den tjenesten. Igjen er det snakk om å bygge opp om et nesten-monopol, uten at jeg ser noen stor fordel. Det er “der folk er”, men vil mange flere se videoene til Regjeringen fordi de dukker opp som related videos? Jeg tviler. De som er interessert i regjeringen sine videoer vil sannsynligvis klikke seg inn på dem via en link utenfra, og da kan videoene ligge hvor som helst. Hvorfor ikke velge en norsk tjeneste, eller helst flere?

Mitt forslag til hvordan man kan være der folk er, uten å bygge unødvendig mye opp om eksisterende monopoler er å bruke flere tjenester parallelt. Aller helst burde staten installere Fri Programvare–systemer som fungerer på samme måte som de populære kommersielle tjenestene. Ett eksempel jeg nevnte er muligheten for å installere en Twitter-liknende tjeneste (StatusNet), som også automatisk oppdaterer tilsvarende kontoer på Twitter. Jeg har allerede blogget om dette i Hvordan burde staten bruke sosiale medier for å snakke med folket? — En kritikk av departementenes rapport, under “Åpenhet — på mer enn én måte”.

Frie data i fri programvare

Staten burde generelt bruke, og utvikle Fri Programvare, og dele denne koden og kunnskapen mellom fylker, kommuner, byer, sykehus, skoler, osv. Vi bør også samarbeide med andre land på denne måten, så vi slipper å kaste bort offentlige ressurser og tid på at alle må sitte på hver sin haug og finne opp hjulet om igjen og om igjen.

I samme gate la jeg inn et par ord til støtte for det Bente Kalsnes tok opp, om at offentlige data må være offentlig. Det vil si at staten må i størst mulig grad gjøre sine data åpne, med åpne formater og frie lisenser. Det ble snakket om på møtet at det ligger mye ute i pdf-format, men dataene må ligge ute i datalesbare formater for å kunne brukes til spennende ting.

Aller helst bør vi lære av USA her, hvor alle data produsert av staten er uten opphavsrettslig beskyttelse. Det er bra at staten legger ut bilder på nett med en Creative Commons lisens som tillater deling og bruk av bildene, men CC-lisensen som er valgt tillater ikke at man endrer bildene, og det er ikke fritt nok. Bildene er produsert med våre penger, så vi må kunne bruke dem slik vi vil. Og dette er selvsagt enda viktigere for andre typer data. Lær av USAs data.gov og UKs data.gov.uk.

Skumle teknologier

Knut Johannessen er engasjert i arbeidet mot Datalagringsdirektivet og tok opp problemene med dette i sine fem minutter. Jeg måtte også bruke litt av min tid på å si meg enig med ham, og påpeke at overdreven overvåking kan virke dempende på yttringsfriheten og skade demokratiet. Ikke at vi er redde for dagens regjering, men data lekker alltid, noen av de som behandler dataene vil alltid bli fristet til å misbruke tilgangen sin, og vi vet ikke hvem som kommer til å sitte med makta, og dermed tilgangen på disse dataene, i framtiden.

Helt til slutt fikk jeg inn et ord om at for å kunne skjønne web 2.0 og sosiale medier, så må man faktisk kunne bruke dem, og det nytter ikke så lenge de fortsatt bruker Internet Explorer 6 i det offentlige. Åse Solberg kunne i etterkant berolige meg med at de holder på å fase ut IE6 i disse dager. Det var godt å høre.

I etterkant

Etter møtet med Jens var vi heldige nok til at hans politiske rådgiver Sindre Fossum Beyer og kommunikasjonsrådgiver Åse Solberg hadde tid til å sitte ned og slå av en prat. Da fikk jeg tatt opp et par ekstra ting:

• Ikke la opphavsrettslobbyen ødelegge det frie internettet, og dermed for innovasjon, ytringsfrihet, informasjonsfrihet, organisasjonsfrihet, og alle de andre essensielle sidene ved et moderne samfunn som nettet gir oss. Dette er ekstremt viktig, og jeg angrer på at jeg ikke kuttet ned på noe av det andre jeg sa til Jens til fordel for dette. Jeg hadde tenkt å be ham om å se noen foredrag av Lawrence Lessig om dette temaet, om han fremdeles klarte å finne dem etter at musikkbransjen har illustrert poenget så godt ved å gjøre sitt for å få fjernet foredragene hans. Dette er enda en grunn til å støtte opp om andre enn bare de største aktørene, for heldigvis ligger de fremdeles ute på Blip.tv, og jeg vil anbefale denne om du har god tid, og denne fra TED-konferansen om du ikke har det.
• Bente Kalsnes nevnte at Sverige mener at man må ta menneskerettighetene med i betraktning når man snakker om nettets framtid, og da fikk jeg anledning til å ta opp nettopp det punktet på min liste. Jeg hadde ikke hørt om dette i Sverige, men i Frankrike har høyesterett slått fast at internett er en menneskerett. Jeg mener at Norge må følge etter, nettopp fordi nettet er kilden til alle de tingene jeg nevnte over. Er noe en menneskerett må man også jobbe for at alle får tilgang på det, og jeg foreslår det jeg kaller et “Borgernett”, altså at alle får gratis tilgang til internett opp til en viss hastighet. Dette må også gjelde trådløst i byområder, slik at det blir mulig å rapportere live fra demonstrasjoner, valglokaler, osv. Dette kan ha stor innvirkning på demokratiet.
• Og til slutt fikk jeg grundig poengtert hva som var det heteste temaet da jeg spurte om tips på Underskog, nemlig hvor idiotisk det er at nav.no har åpningstider.

Det som ble liggende igjen på den digitale notatblokken

Jeg hadde også forberedt et par punkter jeg ikke fikk vært innom i det hele tatt.

• Det er veldig bra at Samarbeid for arbeid.no er basert på fri programvare (WordPress) og har en funksjon for å stemme saker opp og ned. At staten burde bruke slike Digg-aktige systemer var en av tingene jeg tok opp med Kjell fra NHD. Problemet med SFA.no er at det er for lite informasjon der. Hva er egentlig de sakene jeg kan stemme på, hva har det å si om jeg stemmer? Etter møtet fortalte Bente Kalsnes at en masse departementer og liknende i USA nå har slike sider for å sende inn egne ideer og stemme på andres. Dette hadde hun oppdaget via OpenGov Tracker, en side som aggregerer data fra nesten alle disse systemene. Om du har lest min bloggpost som handler om nettopp det å bruke slike systemer i politiske organer kan du tenke deg at jeg ble begeistret. Hvis de kan gjøre noe så direktedemokratisk i et land jeg ikke engang anser som et demokrati, så må vi ihvertfall kunne prøve det her i Norge.
• Når regjeringen vil ha deltagelse på nett må de gjøre det enkelt. Slike systemer for å stemme opp og ned saker er én måte. En annen ting er å ha ett og samme innloggingssystem over alt, slik som Ubuntu Single Sign On (jeg innser at det kan være personvernsproblemer her om dette utvides til alle offentlige tjenester på nett, men gjør ihvertfall innloggingssidene like), og å sende engangspassord på sms, slik som Skandiabanken, istedenfor på en papirlapp du hele tiden mister. Kanskje hver borger bør få sin egen OpenID?
• Legg til rette for at de som er tilstede på alle slags åpne møter o.l. kan spre informasjon derfra live. Det vil si, ha alltid åpne trådløse nettverk der. Stream og gjerne live, og legg ut opptak i etterkant for de som ikke kan komme.
• Siden samarbeidforarbeid.no, som har med både arbeid og skole å gjøre, var overskriften for møtet vurderte jeg også å nevne at det å forbedre Wikipedia-artikler kan være en god idé å bruke som skoleoppgaver.
• Aller sist hadde jeg lyst til å nevne et hyggelig møte jeg hadde med Audun Herning, den gang politisk rådgiver for den gang kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell, for en stund siden og den veldig kule ideen vi kom fram til om en slags lifestream for politikere. Men det ville selvsagt tatt alt for lang tid, og er noe som fortjener sin egen bloggpost snart.

Jeg tenkte at jeg skulle være smart og avslutte mine fem minutter med å gi en enkel nettadresse hvor Jens og rådgivere kunne gå inn og lese alle mine relevante bloggposter om temaet. Så jeg satte opp bit.ly/regjeringen, og ønsket å trykke den på små “visittkort” jeg kunne dele ut. Men jeg har ikke printer kobla til, og jeg kom aldri så langt som til å nevne adressen. Men nå kan ihvertfall du bruke den om du ennå ikke er lei av å lese mine tanker om hvordan regjeringen bruke nettet.

Og så håper jeg at til neste gang de skal invitere noen til bloggermøte føler seg trygge nok på internettet til å bare bruke mail direkte istedenfor som et verktøy for å komme i kontakt via god, gammeldags telefon. ;)

PS: Sjekk ut Regjeringens beta-blogg.

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

Jeg avsluttet den bloggposten på en litt annen tone, og det er det jeg skal skrive om nå:

Helt til slutt kunne jeg ikke la være å snike inn noe som var litt på siden av temaet, men som jeg har drømt om så lenge, og som jeg helt seriøst tror kan revolusjonere folkets forhold til både staten og politikerne, og hvordan byer, kommuner, og til og med nasjonen blir styrt, og slik også øke vanlige folks politiske engasjement.

Det jeg snakker om vet jeg ikke om har et generelt navn, men det var Dell som pionerte det i stor skala med sin IdeaStorm. IdeaStorm er en nettside hvor hvem som helst kan registrere seg og legge ut ideer til hva Dell burde gjøre, eller ikke gjøre. Deretter kan alle registrerte brukere, med ett eneste klikk, stemme ideer opp eller ned, litt sånn som saker blir stemt inn på forsida på Digg. Dell har tatt ibruk mange av ideene som har kommet inn via IdeaStorm, blant annet kom det meget vellykkede eksperimentet med å selge maskiner med Ubuntu Linux istedenfor Windows ut av denne idéstormen. Siden har blant annet Ubuntu Linux selv, BBC, og Starbucks satt opp tilsvarende sider.

Enda mer interessant er det at den danske kommunen Skanderborg har satt opp en slik side på Ideoffensiv.dk, og det ser ut til at det har vært et overveiende positivt prosjekt. Men allerede før jeg hørte om Ideoffensiv hadde jeg drømt om at politiske enheter, slik som byer og kommuner, kunne benytte seg av et slikt verktøy for å lytte til sine innbyggere. Ja, til og med kanskje et helt land. Jeg var veldig usikker på hvordan dette ville bli mottatt av min byråkrat-venn på andre siden av bordet, men til min glede virket han faktisk ganske positiv til tanken. Jeg fortalte om hvordan Canonical, firmaet bak Ubuntu Linux, har utviklet et fri programvare-system, IdeaTorrent, for å gjøre det lett å sette opp en slik side, alt du trenger å gjøre er å installere programmet på en server, tilpasse det med farger og logo, og du er oppe og kjører. Dette systemet brukes av blant andre Ubuntu og BBC og sponses av to svenske universiteter og LFV-gruppen, eiere av Arlanda flyplass i Stockholm.

Oppdatering: En annen Friprog-løsning har kommet på banen: BBYIDX, utviklet av Best Buy for bruk på Best Buy Idea X. Reddit er også Fri programvare og kan brukes på samme måte, selv om den ikke er beregnet på det.

Det finnes også minst to tjenester, Get Satisfaction og User Voice, som setter opp og hoster slike IdeaStorm-aktige sider for deg, altså tilsvarende wordpress.com som hoster dinblogg.wordpress.com for deg. Dette er også en idé jeg hadde før jeg hørte om det, og det er veldig bra for små firmaer, nettsider, e.l. som gjerne vil få feedback fra sine brukere på en enklest mulig måte. Men jeg mener bestemt at dette ikke er veien å gå for offentlige organer. Hvorfor? Det ligger i ordet. Det offentlige tilhører offentligheten, oss, og deres data tilhører dermed også oss. Det offentlige må derfor, så langt det er mulig, drive sine egne systemer, med åpen og fri programvare, ikke benytte seg av tredjepartstjenester som når som helst kan legges ned eller bestemme seg for å gå bak sine kunders rygg og utnytte dataene på uetiske måter.

Det vakre med slike nettsider som IdeaStorm er at de eliminerer terskelen for å gi uttrykk for hva man syns bør gjøres av et firma, organisasjon, eller politisk enhet. Tidligere har det alltid vært en mer eller mindre høy terskel. Du måtte f.eks. skrive et brev eller få navnet ditt på trykk i et avisinnlegg. Det har blitt lettere med e-post, men også det er en terskel som ikke alltid er så lav, ihvertfall hvis du har vanskelig for å uttrykke deg skriftlig, er totalt utmattet hver dag etter jobb, bare har tilgang på datamaskiner på biblioteket, eller en av mange andre grunner. Med en IdeaStorm-aktig side er terskelen så godt som lik null. Du trenger ikke å ha tid eller evner til å skrive godt for deg. Alt du trenger er å kunne styre en mus rundt på skjermen og enten klikke på pil opp eller ned på forslag som andre har skrevet for deg. Dette gir oss muligheten for den største styrkingen av demokratiet siden kvinner fikk stemmerett!

Så det åpner for fantastiske muligheter, men du kan også si at det åpner for fryktingytende scenarioer. Du trenger ikke å ha dukket mange centimeter ned i Dagbladets kommentarfelt for å lese det jeg har skrevet over med en konstant dommedagsvisjon for øynene.

Har jeg ufrivillig gløttet på lokket til Panodras eske? Det blir spennende å se. Men mye godt har altså kommet ut av dette både for Dell, Ubuntu Linux, og kommunen Skanderborg i Danmark.

Hva har skjedd siden sist?

Mye spennende har skjedd innen de tingene jeg skrev om i “del 1″ siden den gang. Det var en stund snakk om at jeg muligens skulle skrive en anbefaling for Nærings– og handelsdepartementet om hvordan de burde ta i bruk mikroblogging, men det har blitt lagt på is foreløpig. Til gjengjeld har de satt opp en blogg (med åpen kildekode-systemet WordPress), ført i pennen av Kjell Brataas, hvor de ber om tilbakemeldinger på hvordan departementene kan bruke sosiale medier. At de starter med å lytte og be om råd er et veldig godt tegn! I sin nyeste bloggpost nevner Kjell Idéoffensiv, og viser at han lyttet til meg.

I tillegg har en del partier, politikere, departementer, og til og med noen kommuner begynt med mikroblogging. Dessverre, og dessverre ikke overraskende, er de fleste av dem bare på Twitter. Jeg vil komme tilbake senere med en liste over alle sammen, men akkurat nå vil jeg bare gjøre litt ekstra ære på de som omfavner åpenhet og frihet ved å benytte en åpen tjeneste (i disse tilfellene identi.ca, men det kunne vært en hvilken som helst mikroblogg basert på åpen kildekode med støtte for OpenMicroBlogging). Om du vet om flere setter jeg pris på om du gir beskjed i kommentarfeltet.

• Kommuner: Kongsvinger, Utsira, Hole, Trondheim.
• Partier: Rødt, Rødt Oslo, Rælingen Høyre, Sosialistisk Ungdom, Miljøpartiet De Grønne, Venstre, Arbeiderpartiet.
• Politikere: Marit Halse (Tiram) (R), Stig Ove Voll (H), Aksel Hagen (SV), Hans Petter de Fine (R) — folkevalgt i Oslo, Kyrre Sørensen (MDG), Bjørn Tore Ødegården (leder Buskerud Ap), Mads Opheim (leder Sør-Trøndelag SU)
• Annet: Stortinget, Forbrukerrådet. Fornyings– og administrasjonsdepartementet (FAD), Regjeringen

Helt til slutt må det selvsagt også nevnes at regjeringen nå har en offisiell mikrobloggkonto, på Twitter; @rodgronne, og Dette var selvfølgelig en tullekonto. at jeg har blitt kontaktet av Stortinget om å ta over @stortinget, både på Twitter og identi.ca! Jeg har nevnt for regjeringen at jeg holder av @regjeringen for dem, men de vil visst ikke ha den. Hmm.. Bør jeg selge den til høystbydende i stedet mon tro..? :P

Oppdatering 12. mars: Jeg glemte å nevne at Utsira kommune faktisk har satt opp en konto på Get Satsisfaction. Dette er veldig bra, fordi det viser at de vil lytte til sine innbyggere, men og dårlig fordi de bruker en lukket tredjepart. Riktignok ser det ikke ut til at de har gjort noe særlig for å gjøre innbyggerene sine oppmerksomme på dette ennå, så det blir spennende å se hva som skjer der framover.

Etter at jeg publiserte denne posten har Kjell Brataas tatt kontakt og sagt at de gjerne vil ta over @regjeringen. Jeg har ennå ikke svart ham eller Stortinget, fordi jeg er treig og har andre ting å tenke på. Jeg skal prøve å få gjort det så fort som mulig og oppdatere her med hva som skjer videre.

Samtidig åpner regjeringen for å prøvebore (les rasere) ved Sularevet, et vernet koralrev, (som om vi ikke har få nok av dem igjen på kloden) og får meg nok en gang til å lure på hvorfor jeg hjelper disse drittsekkene som ødelegger framtida vår (vel, kanskje ikke så mye sin egen, men ihvertfall min og din). Jeg håper vel på at dette skal gjøre dem mer lydhøre for fornuftige stemmer i folket. Skriv under opprop mot boringene, og join Facebook-gruppa om du er der. Du kan også poste om det på identi.ca eller på Twitter.

Det er alltid veldig hyggelig når noen tar kontakt med meg gjennom bloggen på en eller annen måte, enten det bare er en kort hilsen i en kommentar for å si at noe jeg har skrevet er bra eller dårlig (helst begrunnet hvis det er dårlig, da), eller via kommentarfeltet. Men her for en stund siden dumpet det inn en ekstra spennende melding. En melding jeg har ventet lenge på. Faktisk har jeg ventet mer enn et halvt år på den. For i begynnelsen av april skrev jeg følgende på Twitter:

Denne korte lange (faktisk nøyaktig så lang som over hodet mulig i de fleste mikroblogger: 140 tegn) posten utløste en interessant debatt om staten og dens bruk av, eller rettere sagt manglende bruk av, sosiale medier på nettet. Medier/kommunikasjonskanaler som på en måte er nye, men som jo tross alt ikke er så nye lenger. Debatten utspilte seg gjennom en rekke mikrobloggposter, noen bloggposter, og til og med en artikkel i Dagbladet.

Men debatten kom og gikk, og jeg hørte ingen ting fra hverken Statsministerens Kontor eller Andre Undersekretær i kommunikasjonsavdelingen til fiskeridepartementet. Så, etter et tips fra en jeg dessverre ikke husker lenger, satte jeg opp @regjeringen til å spy ut innholdet fra en av regjeringen.no sine feeds (?), og lot den ellers leve sitt eget liv, mens @stortinget lå brakk. Da identi.ca kom på banen, en fri programvare/åpen kildekode–mikrobloggingstjeneste (altså “konkurrent” til Twitter. Les mer om identi.ca og hvorfor bruke den framfor Twitter på min nye side med en liste over nordmenn på identi.ca!) registrerte jeg både meg selv og @regjeringen og @stortinget der også og gjorde det samme med kontoene der som jeg hadde gjort på Twitter (senere har jeg satt opp @stortinget på identi.ca til å sende ut en av stortinget.no sine feeds, som de til min gledelige overraskelse har mange av). Og slik gikk tiden..

Helt til litt tidligere i høst. En dag fikk jeg en melding via bloggen med et spørsmål om det var jeg som drev @regjeringen på Twitter. Meldingen var underskrevet Kåre Kjell Braaten Brataas (Oppdatering: Jeg fikk akkurat beskjed fra @lenagi om at jeg har tatt feil av navnet og at Brataas faktisk heter Kjell til fornavn, ikke Kåre. Dette var fryktelig flaut og jeg beklager sterkt!), senior kommunikasjonsrådgiver i Nærings– og Handelsdepartementet. Hurra! Det første jeg gjør er selvsagt å mikroblogge det (dvs. skrive om det på identi.ca og Twitter. Jeg har dessverre ikke kommet så langt som til å skrive en bloggpost om mikroblogging ennå, men én av grunnene til at jeg har blogget så ekstra lite de siste månedene er altså at jeg har blitt hekta på mikroblogging istedet.) Først fortelle verden, så svare.

Noen få mailer fram og tilbake og noen uker etter, og jeg sitter rundt et lite bord i kantina på R5, det bygget i Regjeringskvartalet som du har på høyre side når du sykler nedover Akersgata. Rett ovenfor meg sitter Kjell Brataas og sier han syns det passer å starte med å spørre meg hvem jeg er. Jeg gir et nokså dårlig svar på spørsmålet, men det er greit, vi går rett på sak:

Kjell (for å bryte med trenden vil jeg fra nå av omtale Kjell ved fornavn alene, kun fordi han er mann) forteller at regjeringen har tenkt å prøve å skjerpe seg litt på nettet (mine ord, ikke hans), og vil gjerne ta over @regjeringen etterhvert. Men først vil han gjerne høre om jeg har noen smarte tanker han kan ta med seg videre i prosessen. Og det har jeg selvsagt.

Jeg starter med å trekke fram @DowningStreet som et veldig godt eksempel på hvordan en regjering, i dette tilfellet den britiske, kan engasjere seg på sosiale media på nett. Kjell forteller meg, til min gledelige overraskelse, at det er de klar over, og at de har fulgt Downing Street på nettet en stund. Deretter sier jeg litt om hvorfor det er viktig å engasjere seg i disse “nye” kanalene, blant annet at det øker Regjeringens troverdighet og kan skape engasjement i folket.

Jeg dedikerer litt mer tid til å innprente viktigheten av på hvilken måte de engasjerer seg. Bruken av sosiale medier på nett må være preget av dialog og lytting. Mikrobloggingstjenester må ikke bare brukes som en alternativ feed, det må være ekte folk der som svarer når noen henvender seg til dem, og man må merke at de faktisk bryr seg om hva folk sier ved at de for eksempel bruker tjenesten til å lufte ideer og be om forslag og tilbakemeldinger.

Men de må ikke bare lytte passivt til dem som kontakter dem direkte, men aktivt oppsøke dem som snakker om regjeringen, staten, stortinget, osv. Jeg anbefaler å bruke en søkemotor slik som Tweet Scan til å søke etter et par slike nøkkelbegreper og abonnere på feeden til disse søkene. Oppdatering: Etter at jeg skrev dette har det kommet et par nye, og mye bedre søkemotorer for mikroblogger. Se her for en oversikt. Dette må brukes til å aktivt kommunisere med dem som snakker om dem; “Hei vi så hva du sa om oss, takk for kritikk/tanker/ideer, dette skal vi ta med videre/ta opp med gjeldende statsråd/…”

Jeg nevnte så kort hvordan Twitter f.eks. har blitt brukt av CBC (Canadas svar på NRK) til å dekke hva folk sa og mente om valget i Canada som var ganske nylig.

Deretter benyttet jeg anledningen til å fremme en annen ting som opptar meg stort, nemlig at det offentlige må benytte seg av åpne standarder og åpen kildekode så langt det er mulig. Jeg forklarte hvordan Twitter er et proprietært selskap med hovedmål, som så godt som alle andre selskaper, om å tjene penger, og at de låser deg inne i sin “walled garden”. Så fortalte jeg om identi.ca som et alternativ til dette systemet. At identi.ca er fri programvare, og bygger på åpne standarder som gjør det mulig for forskjellige tilsvarende tjenester å snakke sammen, selv om de skulle være eid av forskjellige firmaer. Jeg forklarte også at det finnes klienter som kobler seg til både Twitter og identi.ca på én gang, slik at de bare trenger å følge med, og skrive ting, ett sted, ikke to, og hvordan de, om de skulle føle for det, kan ta koden til identi.ca, Laconica StatusNet, og installere det på sin egen server. For eksempel for å ha ett samlet sted hvor man kan gå for å finne mikrobloggen til hvert departement o.l. en gang i framtiden. Og at selv om de skulle finne på å gjøre det, så vil fremdeles alle som bruker identi.ca, eller en annen kompatibel tjeneste, kunne følge dem uten problemer. Jeg snakket om hvorfor det er så viktig for det offentlige å bruke åpne løsninger i størst mulig grad. Kort og gæli: Det er våre data, og de må være tilgjengelige for alle, og ikke eies av et firma av noe slag. Som exador23 nylig sa det så treffende:

Jeg hadde tenkt å minne om at Heidi Grande Røys har pålagt det offentlige å bruke åpne dokumentformater, men jeg glemte det. Heldigvis virket det som at Kjell var veldig enig i det jeg sa om åpenhet, og forsåvidt om det meste annet. Jeg er ganske sikker på at var det opp til ham så ville regjeringen sørge for å dobeltposte på identi.ca og Twitter, slik jeg foreslo, for å både være mest mulig åpne og tilgjengelige. Dessverre så er det nok ikke opp til ham alene, og det er aldri godt å si hva som skjer når ting som dette har blitt presset gjennom byråkratiet. Men jeg fikk ihvertfall et godt inntrykk av at Kjell oppriktig var opptatt av de samme verdiene som meg i dette. Så det var veldig bra. Jeg prøver bare å holde forventningene nede for å ikke bli alt for skuffa.

Helt til slutt kunne jeg ikke la være å snike inn noe som ikke egentlig var helt på agendaen, men som likevel passet inn, som jeg har drømt om lenge, og som jeg helt seriøst tror kan revolusjonere folkets forhold til både staten og politikerne, og endre hvordan byer, kommuner, og til og med land blir styrt, og slik også øke vanlige folks politiske engasjement.

Men det får jeg skrive om i et annet innlegg, for dette har blitt mer enn langt nok. Vil du få beskjed om når jeg skriver om mitt revolusjonerende ønske fremmet til regjeringen kan du abonnere på feeden!

PS: Før jeg dro for å møte Kåre spurte jeg mine mikrobloggingsvenner om hva de syns jeg burde ta opp. Takk til @andreasl, @benteka, @eirikso for gode tips som jeg tok med videre! Har jeg glemt deg på lista så håper jeg du sier fra så jeg kan gi den den kreden du fortjener!

Oppdatering: Mener du at det er noen momenter jeg manglet som jeg burde ha nevnt eller har du noen kommentarer til det jeg tok opp setter jeg veldig pris på om du nevner det i en kommentar under! Dette var bare de tingene jeg ser på som viktig, kanskje du mener noe annet er vel så viktig, eller kanskje du har ideer som rett og slett ikke slo meg, viktige eller bare “burde bli nevnt i en bisetning”. Kom med det!

Del to finner du nå her

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

Temaet for Justisdepartementets årlige etikk-konferanse, Ethos, var i år “Kan Grunnloven redde privatlivet? — Det moderne samfunn og menneskets privatliv”. Konferansen var delt i tre deler: Ideen om det private, Privatliv under angrep, og Bør Grunnloven verne privatlivet? Ethos 2006 gikk av stabelen den 30. mai, og som den samfunnsbeviste borger som jeg er var jeg selvfølgelig til stede. Andre, ikke fullt så interesante, personer som også tok turen var blant annet justisminister Knut Storberget, professor og leder av Personvernsnemda (samt et par andre tittler) Jon Bing, direktør i Datatilsynet og tidligere stortingsrepresentant Georg Apenes, osv. Om du leser videre vil du få en mer komplett oversikt over hvem som var til stede og hva de hadde på hjertet.

Disclaimer

Det referatet du får lese her er selvfølgelig ikke komplett. Jeg må forholde meg til de notatene jeg tok og min ikke helt perfekte hukommelse. Det betyr at det jeg skriver ikke nødvendigvis er helt sånn som det var ment, og at jeg langt ifra beskriver alt som ble sagt. Noe som ble snakket en del om, men som jeg ikke gadd å notere meg i særlig stor grad var folks beviste utlevering av eget privatliv gjennom kanaler som f.eks. tv-showet Big Brother. Grunnen til dette er ikke at jeg ikke finner det interesant, det er absolutt et spennende tema, men jeg følte ikke at det var veldig relevant for det temaet jeg hadde kommet for å høre om. Jeg vil også stille meg kritisk til om det faktisk er en utlevering av privatlivet det er snakk om når folk deltar på Big Brother o.l., for er det ikke ganske stor sansynlighet for at de fleste spiller en rolle når de er i huset som er anderledes enn de normalt er? De er jo tross alt fullstendig klar over, og bevisste på, skulle man tro, at de blir sett. Men uanset, det er en annen debatt.

Velkomst og innledning

Justisministeren ønsket velkommen til konferansen med å si at “i dag lytter justisdepartementet”. Han var ikke der for å fortelle oss hvordan ting skulle være, men for å få lytte og få innspill. Men han sa litt om hvordan folk i dag ser på privatlivet. I en undersøkelse svarte 70–80% sier at det er greit med videoovervåking, og hele 41% sier at det også er greit å videoovervåke offentlig toaletter. Men hvordan ville de samme menneskene svart om du satte det litt mer på spissen? Hvordan vil du reagere om ditt rom, telefon, toalett, etc. på feil grunnlag plutselig ble overvåket? Storberget trodde at om man spurte på den måten, ville man få et litt annet svar.

Etter velkomsttalen hadde Francis Sejersted en innledning hvor han la vekt på viktigheten av privatliv. Vi kan ikke framstå som myndige mennesker uten å ha en beskyttet privat sfære, hevdet han. Vi må ha mulighet til å prøve og feile uten å få rettet offentlighetens kritiske blikk mot oss til enhver tid. Han sa også at det er en sammenheng mellom mangel på privatliv og totalitarisme.

Ideen om et privatliv

Deretter innledet Birgitte Kodof Olsen, avdelingsleder ved det danske Institut for Menneskerettigheder, konferansens første del, “Ideen om et privatliv”. Desverre begrenser mitt danske vokabular seg til “kartoffel” og “kamelåså”, i tillegg til at jeg var litt trøtt den dagen, så jeg klarte ikke å få med meg så mye av det hun sa. Men ett godt poeng hadde hun som jeg fikk med meg: Vi er redde for Big Brother fra 1984, men glade for “Big Mother” som vi har fått, eller er på god vei til å få, i sammfunnet vårt og som passer på oss. Dette er et godt poeng, fordi forskjellen på Big Brother og “Big Mother” er ikke stor, det er kanskje ikke annet enn at “Big Mother” gjør hverdagen enklere for oss.

Iver B. Neumann, førsteamanuensis i russlandsstudier ved UiO, startet runden med kommentarer. Han hevdet at en tanke om vern om det private er en del av moderniteten. Slik har man ikke tenkt på tidligere. Det kom etterhvert noen lover som beskyttelse for de rikeste i samfunnet, men for alle andre har privatliv vært en umulig tanke. “Overvåking er regelen i vår kultur”, sa han, og spurte videre “når og hvor kom ideen om en privat sfære?” Neumann avsluttet med å si at nå når staten jobber med spørsmål om privatlivet, så må den ikke glemme at den er en del av problemet.

Neste kommentator var Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved UiO. Vetlesen startet med å si at skillet mellom privat og offentlig er avgjørende for demokratiet. Deretter nevnte han flere grunner til at folk ikke bryr seg om privatliv, bla. konformisme, individets frykt for forskjellighet, å skille seg ut. Han gikk videre til å konstantere at opplevelsen av hva som er privat er i endring, og at spørsmålet om privatliv i det henseendet er et generasjonsspørsmål, men han la også stor vekt på at det også er et klassespørsmål. Det er viktig å huske at det ikke bare er staten som driver med invasjon av privatlivet, men at også arbeidsgivere har sin del av ansvaret.

Etter lunsjen hadde Marika Lüders, stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, et lite innlegg om blogging, myspace, hotornot og andre måter ungdom deler privatlivet sitt med andre over nettet på. Hun gjorde det veldig basic for å få alle de gamle folka i salen til å forstå et univers de omtrent ikke vet eksisterer, noe hun tydeligvis lyktes i, for hun fikk mye skryt av mange av de andre deltagerene og tilhørerene.
Hvis du er interesert i dette temaet er artikkelen Why Web 2.0 will end your privacy (hva er web 2.0?) anbefalt lesning!

Privatliv under angrep

Ok, her blir jeg desverre nødt til å gå over til punktvis beskrivelse av hva som ble sagt. Vi snakker jo tross alt om en konferanse som varte i syv timer her.

Innleder: Jon Bing (allerede introdusert)

• Overvåking har en dobbelhet: I betydning “politisk overvåking”, “snoking”, “etterrettning”, osv. er det negativt, men i betydning “holde under oppsyn”, som for eksempel på et sykehus, “passe på”, osv. er positivt.

Metodene for å samle inn opplysninger er endret, og vi har i dag en rekke elektroniske spor som vi legger igjen hele tiden. Bing tok for seg fire forskjellige elektroniske spor:

1. Telefoniske spor: Da vi gikk over fra tellerskritt til å måle minutter så sammlet teleselskapene plutselig inn mye mer data. Nå legger vi igjen spor som forteller når vi ringer, til hvilket nummer, hvor lenge, og hvor vi er når vi ringer. Nøyaktigheten på hvor vi er er ganske stor i tettbygde strøk, hvor basesatsjonene er mange.
2. Betalingsformidling: Når du betaler med kort eller tar ut penger blir alt fra tidspunkt til hvor til nøyaktig hva du kjøper lagret.
3. Adgangskontroll: Den mest brukte adgangskontrollen i Norge i dag er nok bompengeringen.
4. Kameraovervåking: Vi har flere typer kameraovervåking. Blant annet sanntids, hvor noen sitter og ser på det som blir filmet i sanntid, og filming som ingen ser på før det eventuellt kan brukes som bevis etter at noe har skjedd.
• Overvåking er både positivt og negativt. Hvordan vi skal løse det må vi finne ut av ved debatt.
• Datatilsynet vil beskytte folks rett til å ferdes og handle anonymt, men først må vi stille spørsmålet “bør vi ha rett til å ferdes og handle anonymt?”

Kommentator: Heidi Mork Lomell, kriminolog, post.doc.-stipendiat ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO. Har doktorgrad i videoovervåkingspraksis

• På to måter kan man bruke den gamle guden Janus som et bilde på overvåking:
  1. Dobbeltansiktet som et bilde på at overvåking, som Bing sa, både har en positiv og en negativ side.
  2. Janus var guden for dører. Overvåking blir benyttet i forbindelse med adganger. Hvem som slippes inn og hvem som holdes utenfor.
• Overvåking brukes til sortering: Ønsket/uønsket. Overvåkerene, de som ser på kameraene, kategoriserer menneskene. Enten etter oppførsel eller utseende. På kjøpesentere blir gjerne de som ser ut som narkomane kastet ut uten at de har gjort noe galt.
• Feilkategorisering: Når man kategoriserer får man alltid falske positiver (folk som man tror tilhører en kategori, men ikke gjør det) og falske negativer (folk som tilhører en kategori, men ikke regnes inn i den). De som ikke bryr seg om overvåking har aldri blitt feilkategoriesert. Folk er for naive i troen på at kategoriseringen som foregår alltid er riktig. Hvilken konsekvens har det for mennesker å bli utkategorisert, kategorisert som en “uønsket?

Kommentator: Inger-Anne Ravlum, statsviter og forskningsleder. Har undersøkt folks og offentlige og private virksomheters holdning til og kunnskap om personvern.

• Vi må i stadig større grad gi fra oss personopplysninger. Vi har ikke noe valg. For eksempel når vi handler.
• Vi velger å bruke mobiltelefon, GPS, brikke som kan brukes i alle bomringer over hele landet, osv. selv om vi vet at dette gjør at vi kan spores. Vi ønsker en slik utviklig. Om vi kan velge velger vi effektivitet framfor personvern.

Kommentator: Guro Slettemark, jurist, seniorrådgier i Datatilsynet, Norges representant i Schengen-landenes felles tilsynsmyndighet Joint Supervisory Authority og tidligere medlem av Politimetodeutvalget og rådgiver for justisminister Odd Einar Dørum.

• Personvern og frivillig og ufrivillig offentlig eksponering på nettet. Oplysninger er søkbare i uoverskuelig framtid. Hva gjør det med mulighetene for sosial rehabilitering, f.eks. etter å ha gjort/sagt noe du angrer på, eller blitt anklaget for noe du ikke har gjort. Om det første som dukker opp på et søk etter ditt navn er en gammel pedofili-anklage, eller dom, som du senere har blitt renvasket fra, kan det bli vanskelig å få en sosial rehabilitering.

Bør Grunnloven verne privatlivet?

Innleder: Ragna Aarli, cand. philol. og cand. jur fra, og stipendiat ved, juridisk fakultet ved UiB.

• Det er nødvendig å grunnlovsfeste et vern om menneskets privatliv
• Kan demokratiet fungere uten individer som fungerer? Kan individer fungere uten privatliv?

• Hvorfor grunnlovsfeste:
  • Privatliv har blitt en mangelvare
  • Eksisterende rettsvern gir ikke adekvat vern for vår tid, eller for fremtiden. Dagens rettsvern:
    • Indirekte vern: Grunnlovens § 110c
    • Konvensjonsvern, Europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8. Problemet er:
      1. Ingen nasjonale vurderinger
      2. Balanserer ikke Grunnlovens § 110c
      3. Binder vernet til et Strasbourgsk minimum
    • Alminnelig lovgiving
  • Fordeler som ikke kan oppnås på andre måter:
    • Symbolfunksjon
    • Kontrollfunksjon: Skjerpet krav til lovgiver
    • Tolkningsfunksjon: Fungerer som rettesnor i tolkning av vanlige lover
    • Praktisk funksjon: Muligens større aksept og etterlevelse fra private
• Er det mulig å grunnlovsfeste retten til privatliv?
  • Europarådet 2003 sa at det er umulig å komme fram til en universelt akseptabel definisjon. Men dette gjelder jo også alle andre rettigheter. Et eksempel er retten til liv. Hva innebærer det i forhold til abort, eutanasi (dødshjelp), osv.?
• Det er mulig.
  • Et meningsfylt innhold er ikke avhengig av en presis avgrensing
  • Har en kjerne som er like definerbar som f.eks. yttringsfriheten
  • Er allerede grunnlovsfestet i en rekke land
• Kritikk: Vil borgerene merke det?
  • En Grunnlov som fungerer er umerkelig
  • Spør heller om vi merker mangelen

Kommentator: Carsten Smith, medlem og formann i en rekke lovutvalg. Tidligere professor i rettsvitenskap ved UiO (1964 — 1991) og justitisarius i Høyesterett (1991 — 2002).

• Vi vet aldri hvordan samfunnet vil utvikle seg, og en grunnlovsfesting er en garanti for kommende generasjoner
• Privatvernet må ha like mye slagkraft som ytringsfriheten
• En grunnlovsfesting av privatvernet er statens selvbegrensing
• Grunnloven ble laget i en tid med krig og vanskelighet, men de inskrenket ikke folks rettigheter likevel, snarere tvert imot.

Kommentator: Kristin Clemet, siviløkonom, rådgiver i Civita. Tidligere arbeids– og administrasjonsminister (1989 — 1990), utdannings– og forskningsminister (2001 — 2005), stortingsrepresentant (1989 — 1993) og redaktør og viseadministrerende direktør i NHO (1998 — 2001).

• Hensikten helliger ikke alltid middelet. Vi godtar kameraer i gatene. Kameraer i alle private soverom vil minske mengden overgrep i hjemmet, bør vi derfor godta det? Nei! Det kan høres fælt ut, men vi er faktisk villige til å la noen flere dø for å beholde privatlivet!
• Utviklingen går i små skritt og gjør tapet av privatlivet usynlig. Er det derfor vi ikke bryr oss?
• Det er et tegn på at vi har et bra demokrati at vi kan diskutere potensialet for at staten kan bli totalitær.

Retting: Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia (NHOs IT-bransjeforening), og tidligere direktør i Statoil og stortingsrepresentant for SV (1989 — 1997), og Birgitte Kodof Olsen (allerede introdusert), var også kommentatorer i denne delen av konferansen. Jeg tok desverre ingen notater av det de hadde å si

Avslutning: Georg Apenes (allerede introdusert)

• Grunnlovsfesting er en perifer problemstilling
• Utfordringen er å få folk til å forstå at dette er viktig

Oppsumering: Alt i alt var det stor enighet blant deltagerene i Bør Grunnloven verne privatlivet?-delen av konferansen om at vern av privatlivet bør inkluderes i Grunnloven. Kristin Clemet sa et klart nei til spørsmålet som var overskrift for hele konferansen: “Kan Grunnloven redde privatlivet?”, men hun sa samtidig et like klart ja til å likevel implementere privatvernet i Grunnloven. Det er mennesker som redder, eller ødelegger, privatlivet, ikke lovene. Men det betyr ikke at vi ikke skal lage gode lover, forstod jeg det som at hun mente. Den eneste som ikke var en stor tilhenger av forslaget, foruten en ganske bråkete fyr i salen, var Paul Chaffey. Men han var ikke veldig imot det, og mot slutten hørtes det nesten ut som om at også han var blitt overbevist om at det er en god idé.

Alt i alt var det en spennende konferanse med mange interesante mennesker og tanker. Desverre ble det alt for kort tid til debatt og innlegg/spørsmål fra salen, og den korte tiden vi fikk til det ble for det meste okkupert av litt spesielle folk som ikke bidro på en positiv måte. Heldigvis fikk jeg veiet litt opp for det med noen gode samtaler i lunsjen og pausene. Det er veldig bra at Justisdepartementet lager slike åpne konferanser om viktige temaer som dette, men det er trist at det bare skjer én gang i året, og at slike konferansenr som blir tatt opp, ikke offentliggjøres på nettet for de som ikke har mulighet til å være fysisk til stede av forskjellige årsaker!

Påmeldingsfristen har desverre gått ut, men jeg kom med selv om jeg meldte meg på etter fristen, så det skulle ikke forundre meg om det fremdeles er plass til deg.

Om du ikke er interesert i temaet, eller ikke har mulighet til å delta, vil jeg uansett anbefale deg på det sterkeste å lese denne korte og lettleste, men utrolig gode og viktige artikkelen i Wierd!

Justisdepartementet inviterer til årets ETHOS-konferanse. Denne gang er temaet det moderne samfunn og privatlivets fred. Vi spør blant annet om vi trenger et privatliv, hvilke utfordringer vi står overfor og om Grunnloven trenger en egen bestemmelse som verner privatlivet. Det legges opp til en bred diskusjon der flere fagretninger og ulike deler av samfunnslivet er representert.

Konferansen innledes av Francis Sejersted. Sejersted var blant annet leder for Ytringsfrihetskommisjonen som tok til orde for å grunnlovfeste retten til privatliv.

Andre deltagere som kan være verdt å nevne er
Knut Storberget, Justisminister
Birgitte Kofod Olsen, avdelingsleder, Institut for Menneskeretigheder København
Iver Neumann, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Jon Bing, professor i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo
Heidi Mork Lomell, forsker, Institutt for kriminologi og rettsosiologi, Universitet i Oslo
Carsten Smith, professor emeritus Universitet i Oslo og tidligere høyesterettsjustitiarius
Paul Chaffey, administrerende direktør, Abelia
Kristin Clemet, strategirådgiver, Civita
Georg Apenes, direktør, Datatilsynet