I dag samles mennesker i 27 byer i Europa for å markere sin motstand mot den stadig økende overvåkingen som vi alle utsettes for, og som i liten grad faktisk gjøre oss tryggere:

En overvåkingsmani sprer seg. Regjeringer og bedrifter registrerer, overvåker, og kontrollerer vår oppførsel i større og større grad. Uansett hva vi gjør, hvem vi ringer og snakker med, hvor vi går, hvem vi er venner med, hva våre interesser er, hvilke grupper vi deltar i – “storebror”-regjeringer og “lillebror”-firmaer vet stadig mer om det. Den resulterende mangel på privatliv og konfidensialitet gjør at vi utsetter vår bekjennelsesfrihet og ytringsfrihet, samt arbeidet til leger, hjelpetelefoner, advokater, og journalister for stor risiko.

[…]

Vi mener at respekt for privatlivet er en viktig del av den menneskelige verdighet. Et fritt og åpent samfunn kan ikke eksistere uten betingelsesløse private rom og kommunikasjon.

Les mer og se en liste over byer med markeringer på freedom-not-fear.eu

Ta gjerne en titt på mine bokmerker om overvåking.

USA får vite alt

Når du reiser til USA får de, ifølge Aftenposten, oppgitt informasjon om reisemål, persondata, helseopplysninger, rase og religion. Om du ønsker dobbeltseng på rommet du skal sove på, skal registreres i systemene. Husk at denne informasjonen blir registrert i et “terror-register” som lagres i 40 år. Ikke tenkt deg til USA i nærmeste framtid, sier du? Hva med å kjøpe noe i utlandet? Når du bruker banken din til å overføre penger til utlandet, USA eller et hvilket som helst annet land, går transaksjonen sannsynligvis gjennom SWIFT-sentralen i USA. Etterretningsmyndighetene vil derfra få tilgang til all informasjon som blir overført, uten at du får beskjed om det. Men du skal i det minste få beskjed om at dette kan skje fra banken din. Bankene har blitt pålagt å sifra om dette til sine kunder innen 1. september. Om du ennå ikke har fått dette vil jeg anbefale deg å kontakte banken din og klage.

Opprørende politi

I Canada har politiet måttet innrømme, etter først å ha nektet for det, at de plasserte “under cover” politifolk i en demonstrasjon mot North American leaders summit etter at en video av dem ble lagt ut på YouTube. Ut fra videoen er det tydelig at de var der som provokatører for å gjøre den ikkevoldelige demonstrasjonen mer aggressiv, men dette benektes fremdeles av politiet. Å prøve å få fredelige demonstranter til å bli voldelige er et utrolig skittent triks for å få arrestert dem og gi dem et dårlig rykte, og er noe politiet bør holde seg for gode for.

FrP vil leie ut bøker

FrP har kommet med det geniale forslaget at bibliotekene i landet skal slutte å låne ut bøker gratis, men heller bør bli privateide bokutleie-steder. Foruten at dette vil rasere et av landets viktigste kulturtilbud og offentlige tjeneste, så går det rett imot Bibliotekloven. Ja, og så er det en liten filleting som kalles Åndsverksloven som faktisk sørger for at en slik bedrift i praksis vil være umulig å drive. Eirik Newth har en god gjennomgang av disse juridiske sidene ved forslaget. FrP kommer med et forslag som vil sørge for at kun de med mye penger kan få det beste tilbudet; Noen som er overrasket?

Nei, og atter nei, til OOXML

Det er ikke bare politiet i Canada som vet å bruke skitne triks. Når det kommer til å holde på monopol-situasjonen og inntekts-strømmen er Microsoft velkjent i faget. Men på tross av skittent spill, som i Sverige hvor bedrifter ble lovet spesielle tjenester mot å melde seg på i stemmegivningen for å stemme ja, og hvor en av organisasjonene tilknyttet Microsoft stemte to ganger, noe som førte til av Sverige trakk tilbake stemmen sin, etter først å ha stemt ja, så endte det hele likevel med et nei til å gjøre OOXML til en internasjonal ISO-standard, i denne omgang. OOXML er Microsofts format for lagring av dokumenter, som de håper vil ta over for .doc som de facto standard for lagring av dokumenter. OOXML er en direkte konkurrent av formatet ODF som er laget av folkene bak den gratis, åpen kildekode office-pakken OpenOffice.org, og som allerede har blitt gjort til en ISO-standard. Det er mange grunner til å ikke gjøre OOXML også til en standard (se under “issues” på venstre side), og jeg kan ikke gå igjennom alle her, men noen av dem er blant annet at det er lite vits med internasjonale standarder om vi har mange av dem. To høres kanskje ikke så mye ut, men når det gjelder dokumentformater er det for mye. En annen, og mye viktigere grunn, er at OOXML ikke er åpent nok til at andre enn Microsoft kan implementere fullverdig støtte for det, noe som vil sørge for at Microsoft også i framtiden vil ha så godt som et monopol på office-programmer som tekstbehandlere og regnearkprogrammer. Norge, som en del andre land, stemte nei med kommentarer, noe som betyr at om Microsoft fikser de tingene som blir påpekt i kommentarene innen neste valg-runde i februar neste år, vil stemmen bli gjort om til et ja. Norge hadde ikke så mange kommentarer, men om Microsoft er villige til å rette seg etter Brasils 60 kommentarer er jeg mer usikker på.

Linux for mennesker

Tilbake i juni gjorde Ubuntu Linux et godt inntrykk på Forbrukerrådet, og nå har også Aftenposten sett at selv “vanlige folk” kan trives godt med Linux.

Oppdatering 23.04: Det er visst ikke bare jeg som er bekymret for privatlivet på nettet som følge av dette oppkjøpet.

Temaet for Justisdepartementets årlige etikk-konferanse, Ethos, var i år “Kan Grunnloven redde privatlivet? — Det moderne samfunn og menneskets privatliv”. Konferansen var delt i tre deler: Ideen om det private, Privatliv under angrep, og Bør Grunnloven verne privatlivet? Ethos 2006 gikk av stabelen den 30. mai, og som den samfunnsbeviste borger som jeg er var jeg selvfølgelig til stede. Andre, ikke fullt så interesante, personer som også tok turen var blant annet justisminister Knut Storberget, professor og leder av Personvernsnemda (samt et par andre tittler) Jon Bing, direktør i Datatilsynet og tidligere stortingsrepresentant Georg Apenes, osv. Om du leser videre vil du få en mer komplett oversikt over hvem som var til stede og hva de hadde på hjertet.

Disclaimer

Det referatet du får lese her er selvfølgelig ikke komplett. Jeg må forholde meg til de notatene jeg tok og min ikke helt perfekte hukommelse. Det betyr at det jeg skriver ikke nødvendigvis er helt sånn som det var ment, og at jeg langt ifra beskriver alt som ble sagt. Noe som ble snakket en del om, men som jeg ikke gadd å notere meg i særlig stor grad var folks beviste utlevering av eget privatliv gjennom kanaler som f.eks. tv-showet Big Brother. Grunnen til dette er ikke at jeg ikke finner det interesant, det er absolutt et spennende tema, men jeg følte ikke at det var veldig relevant for det temaet jeg hadde kommet for å høre om. Jeg vil også stille meg kritisk til om det faktisk er en utlevering av privatlivet det er snakk om når folk deltar på Big Brother o.l., for er det ikke ganske stor sansynlighet for at de fleste spiller en rolle når de er i huset som er anderledes enn de normalt er? De er jo tross alt fullstendig klar over, og bevisste på, skulle man tro, at de blir sett. Men uanset, det er en annen debatt.

Velkomst og innledning

Justisministeren ønsket velkommen til konferansen med å si at “i dag lytter justisdepartementet”. Han var ikke der for å fortelle oss hvordan ting skulle være, men for å få lytte og få innspill. Men han sa litt om hvordan folk i dag ser på privatlivet. I en undersøkelse svarte 70–80% sier at det er greit med videoovervåking, og hele 41% sier at det også er greit å videoovervåke offentlig toaletter. Men hvordan ville de samme menneskene svart om du satte det litt mer på spissen? Hvordan vil du reagere om ditt rom, telefon, toalett, etc. på feil grunnlag plutselig ble overvåket? Storberget trodde at om man spurte på den måten, ville man få et litt annet svar.

Etter velkomsttalen hadde Francis Sejersted en innledning hvor han la vekt på viktigheten av privatliv. Vi kan ikke framstå som myndige mennesker uten å ha en beskyttet privat sfære, hevdet han. Vi må ha mulighet til å prøve og feile uten å få rettet offentlighetens kritiske blikk mot oss til enhver tid. Han sa også at det er en sammenheng mellom mangel på privatliv og totalitarisme.

Ideen om et privatliv

Deretter innledet Birgitte Kodof Olsen, avdelingsleder ved det danske Institut for Menneskerettigheder, konferansens første del, “Ideen om et privatliv”. Desverre begrenser mitt danske vokabular seg til “kartoffel” og “kamelåså”, i tillegg til at jeg var litt trøtt den dagen, så jeg klarte ikke å få med meg så mye av det hun sa. Men ett godt poeng hadde hun som jeg fikk med meg: Vi er redde for Big Brother fra 1984, men glade for “Big Mother” som vi har fått, eller er på god vei til å få, i sammfunnet vårt og som passer på oss. Dette er et godt poeng, fordi forskjellen på Big Brother og “Big Mother” er ikke stor, det er kanskje ikke annet enn at “Big Mother” gjør hverdagen enklere for oss.

Iver B. Neumann, førsteamanuensis i russlandsstudier ved UiO, startet runden med kommentarer. Han hevdet at en tanke om vern om det private er en del av moderniteten. Slik har man ikke tenkt på tidligere. Det kom etterhvert noen lover som beskyttelse for de rikeste i samfunnet, men for alle andre har privatliv vært en umulig tanke. “Overvåking er regelen i vår kultur”, sa han, og spurte videre “når og hvor kom ideen om en privat sfære?” Neumann avsluttet med å si at nå når staten jobber med spørsmål om privatlivet, så må den ikke glemme at den er en del av problemet.

Neste kommentator var Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved UiO. Vetlesen startet med å si at skillet mellom privat og offentlig er avgjørende for demokratiet. Deretter nevnte han flere grunner til at folk ikke bryr seg om privatliv, bla. konformisme, individets frykt for forskjellighet, å skille seg ut. Han gikk videre til å konstantere at opplevelsen av hva som er privat er i endring, og at spørsmålet om privatliv i det henseendet er et generasjonsspørsmål, men han la også stor vekt på at det også er et klassespørsmål. Det er viktig å huske at det ikke bare er staten som driver med invasjon av privatlivet, men at også arbeidsgivere har sin del av ansvaret.

Etter lunsjen hadde Marika Lüders, stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, et lite innlegg om blogging, myspace, hotornot og andre måter ungdom deler privatlivet sitt med andre over nettet på. Hun gjorde det veldig basic for å få alle de gamle folka i salen til å forstå et univers de omtrent ikke vet eksisterer, noe hun tydeligvis lyktes i, for hun fikk mye skryt av mange av de andre deltagerene og tilhørerene.
Hvis du er interesert i dette temaet er artikkelen Why Web 2.0 will end your privacy (hva er web 2.0?) anbefalt lesning!

Privatliv under angrep

Ok, her blir jeg desverre nødt til å gå over til punktvis beskrivelse av hva som ble sagt. Vi snakker jo tross alt om en konferanse som varte i syv timer her.

Innleder: Jon Bing (allerede introdusert)

• Overvåking har en dobbelhet: I betydning “politisk overvåking”, “snoking”, “etterrettning”, osv. er det negativt, men i betydning “holde under oppsyn”, som for eksempel på et sykehus, “passe på”, osv. er positivt.

Metodene for å samle inn opplysninger er endret, og vi har i dag en rekke elektroniske spor som vi legger igjen hele tiden. Bing tok for seg fire forskjellige elektroniske spor:

1. Telefoniske spor: Da vi gikk over fra tellerskritt til å måle minutter så sammlet teleselskapene plutselig inn mye mer data. Nå legger vi igjen spor som forteller når vi ringer, til hvilket nummer, hvor lenge, og hvor vi er når vi ringer. Nøyaktigheten på hvor vi er er ganske stor i tettbygde strøk, hvor basesatsjonene er mange.
2. Betalingsformidling: Når du betaler med kort eller tar ut penger blir alt fra tidspunkt til hvor til nøyaktig hva du kjøper lagret.
3. Adgangskontroll: Den mest brukte adgangskontrollen i Norge i dag er nok bompengeringen.
4. Kameraovervåking: Vi har flere typer kameraovervåking. Blant annet sanntids, hvor noen sitter og ser på det som blir filmet i sanntid, og filming som ingen ser på før det eventuellt kan brukes som bevis etter at noe har skjedd.
• Overvåking er både positivt og negativt. Hvordan vi skal løse det må vi finne ut av ved debatt.
• Datatilsynet vil beskytte folks rett til å ferdes og handle anonymt, men først må vi stille spørsmålet “bør vi ha rett til å ferdes og handle anonymt?”

Kommentator: Heidi Mork Lomell, kriminolog, post.doc.-stipendiat ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO. Har doktorgrad i videoovervåkingspraksis

• På to måter kan man bruke den gamle guden Janus som et bilde på overvåking:
  1. Dobbeltansiktet som et bilde på at overvåking, som Bing sa, både har en positiv og en negativ side.
  2. Janus var guden for dører. Overvåking blir benyttet i forbindelse med adganger. Hvem som slippes inn og hvem som holdes utenfor.
• Overvåking brukes til sortering: Ønsket/uønsket. Overvåkerene, de som ser på kameraene, kategoriserer menneskene. Enten etter oppførsel eller utseende. På kjøpesentere blir gjerne de som ser ut som narkomane kastet ut uten at de har gjort noe galt.
• Feilkategorisering: Når man kategoriserer får man alltid falske positiver (folk som man tror tilhører en kategori, men ikke gjør det) og falske negativer (folk som tilhører en kategori, men ikke regnes inn i den). De som ikke bryr seg om overvåking har aldri blitt feilkategoriesert. Folk er for naive i troen på at kategoriseringen som foregår alltid er riktig. Hvilken konsekvens har det for mennesker å bli utkategorisert, kategorisert som en “uønsket?

Kommentator: Inger-Anne Ravlum, statsviter og forskningsleder. Har undersøkt folks og offentlige og private virksomheters holdning til og kunnskap om personvern.

• Vi må i stadig større grad gi fra oss personopplysninger. Vi har ikke noe valg. For eksempel når vi handler.
• Vi velger å bruke mobiltelefon, GPS, brikke som kan brukes i alle bomringer over hele landet, osv. selv om vi vet at dette gjør at vi kan spores. Vi ønsker en slik utviklig. Om vi kan velge velger vi effektivitet framfor personvern.

Kommentator: Guro Slettemark, jurist, seniorrådgier i Datatilsynet, Norges representant i Schengen-landenes felles tilsynsmyndighet Joint Supervisory Authority og tidligere medlem av Politimetodeutvalget og rådgiver for justisminister Odd Einar Dørum.

• Personvern og frivillig og ufrivillig offentlig eksponering på nettet. Oplysninger er søkbare i uoverskuelig framtid. Hva gjør det med mulighetene for sosial rehabilitering, f.eks. etter å ha gjort/sagt noe du angrer på, eller blitt anklaget for noe du ikke har gjort. Om det første som dukker opp på et søk etter ditt navn er en gammel pedofili-anklage, eller dom, som du senere har blitt renvasket fra, kan det bli vanskelig å få en sosial rehabilitering.

Bør Grunnloven verne privatlivet?

Innleder: Ragna Aarli, cand. philol. og cand. jur fra, og stipendiat ved, juridisk fakultet ved UiB.

• Det er nødvendig å grunnlovsfeste et vern om menneskets privatliv
• Kan demokratiet fungere uten individer som fungerer? Kan individer fungere uten privatliv?

• Hvorfor grunnlovsfeste:
  • Privatliv har blitt en mangelvare
  • Eksisterende rettsvern gir ikke adekvat vern for vår tid, eller for fremtiden. Dagens rettsvern:
    • Indirekte vern: Grunnlovens § 110c
    • Konvensjonsvern, Europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8. Problemet er:
      1. Ingen nasjonale vurderinger
      2. Balanserer ikke Grunnlovens § 110c
      3. Binder vernet til et Strasbourgsk minimum
    • Alminnelig lovgiving
  • Fordeler som ikke kan oppnås på andre måter:
    • Symbolfunksjon
    • Kontrollfunksjon: Skjerpet krav til lovgiver
    • Tolkningsfunksjon: Fungerer som rettesnor i tolkning av vanlige lover
    • Praktisk funksjon: Muligens større aksept og etterlevelse fra private
• Er det mulig å grunnlovsfeste retten til privatliv?
  • Europarådet 2003 sa at det er umulig å komme fram til en universelt akseptabel definisjon. Men dette gjelder jo også alle andre rettigheter. Et eksempel er retten til liv. Hva innebærer det i forhold til abort, eutanasi (dødshjelp), osv.?
• Det er mulig.
  • Et meningsfylt innhold er ikke avhengig av en presis avgrensing
  • Har en kjerne som er like definerbar som f.eks. yttringsfriheten
  • Er allerede grunnlovsfestet i en rekke land
• Kritikk: Vil borgerene merke det?
  • En Grunnlov som fungerer er umerkelig
  • Spør heller om vi merker mangelen

Kommentator: Carsten Smith, medlem og formann i en rekke lovutvalg. Tidligere professor i rettsvitenskap ved UiO (1964 — 1991) og justitisarius i Høyesterett (1991 — 2002).

• Vi vet aldri hvordan samfunnet vil utvikle seg, og en grunnlovsfesting er en garanti for kommende generasjoner
• Privatvernet må ha like mye slagkraft som ytringsfriheten
• En grunnlovsfesting av privatvernet er statens selvbegrensing
• Grunnloven ble laget i en tid med krig og vanskelighet, men de inskrenket ikke folks rettigheter likevel, snarere tvert imot.

Kommentator: Kristin Clemet, siviløkonom, rådgiver i Civita. Tidligere arbeids– og administrasjonsminister (1989 — 1990), utdannings– og forskningsminister (2001 — 2005), stortingsrepresentant (1989 — 1993) og redaktør og viseadministrerende direktør i NHO (1998 — 2001).

• Hensikten helliger ikke alltid middelet. Vi godtar kameraer i gatene. Kameraer i alle private soverom vil minske mengden overgrep i hjemmet, bør vi derfor godta det? Nei! Det kan høres fælt ut, men vi er faktisk villige til å la noen flere dø for å beholde privatlivet!
• Utviklingen går i små skritt og gjør tapet av privatlivet usynlig. Er det derfor vi ikke bryr oss?
• Det er et tegn på at vi har et bra demokrati at vi kan diskutere potensialet for at staten kan bli totalitær.

Retting: Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia (NHOs IT-bransjeforening), og tidligere direktør i Statoil og stortingsrepresentant for SV (1989 — 1997), og Birgitte Kodof Olsen (allerede introdusert), var også kommentatorer i denne delen av konferansen. Jeg tok desverre ingen notater av det de hadde å si

Avslutning: Georg Apenes (allerede introdusert)

• Grunnlovsfesting er en perifer problemstilling
• Utfordringen er å få folk til å forstå at dette er viktig

Oppsumering: Alt i alt var det stor enighet blant deltagerene i Bør Grunnloven verne privatlivet?-delen av konferansen om at vern av privatlivet bør inkluderes i Grunnloven. Kristin Clemet sa et klart nei til spørsmålet som var overskrift for hele konferansen: “Kan Grunnloven redde privatlivet?”, men hun sa samtidig et like klart ja til å likevel implementere privatvernet i Grunnloven. Det er mennesker som redder, eller ødelegger, privatlivet, ikke lovene. Men det betyr ikke at vi ikke skal lage gode lover, forstod jeg det som at hun mente. Den eneste som ikke var en stor tilhenger av forslaget, foruten en ganske bråkete fyr i salen, var Paul Chaffey. Men han var ikke veldig imot det, og mot slutten hørtes det nesten ut som om at også han var blitt overbevist om at det er en god idé.

Alt i alt var det en spennende konferanse med mange interesante mennesker og tanker. Desverre ble det alt for kort tid til debatt og innlegg/spørsmål fra salen, og den korte tiden vi fikk til det ble for det meste okkupert av litt spesielle folk som ikke bidro på en positiv måte. Heldigvis fikk jeg veiet litt opp for det med noen gode samtaler i lunsjen og pausene. Det er veldig bra at Justisdepartementet lager slike åpne konferanser om viktige temaer som dette, men det er trist at det bare skjer én gang i året, og at slike konferansenr som blir tatt opp, ikke offentliggjøres på nettet for de som ikke har mulighet til å være fysisk til stede av forskjellige årsaker!

Påmeldingsfristen har desverre gått ut, men jeg kom med selv om jeg meldte meg på etter fristen, så det skulle ikke forundre meg om det fremdeles er plass til deg.

Om du ikke er interesert i temaet, eller ikke har mulighet til å delta, vil jeg uansett anbefale deg på det sterkeste å lese denne korte og lettleste, men utrolig gode og viktige artikkelen i Wierd!

Justisdepartementet inviterer til årets ETHOS-konferanse. Denne gang er temaet det moderne samfunn og privatlivets fred. Vi spør blant annet om vi trenger et privatliv, hvilke utfordringer vi står overfor og om Grunnloven trenger en egen bestemmelse som verner privatlivet. Det legges opp til en bred diskusjon der flere fagretninger og ulike deler av samfunnslivet er representert.

Konferansen innledes av Francis Sejersted. Sejersted var blant annet leder for Ytringsfrihetskommisjonen som tok til orde for å grunnlovfeste retten til privatliv.

Andre deltagere som kan være verdt å nevne er
Knut Storberget, Justisminister
Birgitte Kofod Olsen, avdelingsleder, Institut for Menneskeretigheder København
Iver Neumann, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Jon Bing, professor i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo
Heidi Mork Lomell, forsker, Institutt for kriminologi og rettsosiologi, Universitet i Oslo
Carsten Smith, professor emeritus Universitet i Oslo og tidligere høyesterettsjustitiarius
Paul Chaffey, administrerende direktør, Abelia
Kristin Clemet, strategirådgiver, Civita
Georg Apenes, direktør, Datatilsynet

• Wikipedia har møtt en del motbør den siste tiden etter at det har forekommet litt sabotasje av forskjellige artikkler. Dette har selvsagt ført til at noen påstår at Wikipedia ikke er til å stole på i det hele tatt. Man skal selvsagt være forsiktig med hva man stoler på, men en ny undersøkelse viser at det ikke er særlig stor grunn til å være mye mer skeptisk til Wikipedia enn andre oppslagsverk. Etter oppdrag fra Nature sammenlignet forskjellige eksperter artiklene om sitt fag i Wikipedia og den anerkjente Encyclopaedia Britannica. 42 artikkler ble sammenlignet, og selv om det var flere feil, både av den lille typen og av den mer alvorlige typen i Wikipedia enn i EB, så var ikke forskjellen særlig stor. De artiklene som Nature fant feil i i Wikipedia er nå markert med en advarsel og et spørsmål om du kan hjelpe til å rette opp feilene.
• Sør-Trøndelag går inn for å boikotte Israel! Bra!
• Privatliv og rettigheter: En god og en dårlig nyhet på dette området den siste tiden. Den dårlige først: EU ser ut til å gå imot privatlivet på internett. I følge [void.hn.org] har EU vedtatt at
  

  Politi skal få fri adgang til data rundt din personlige kommunikasjon og bevegelser på nett i en periode på minst 6 måneder.

  Den gode nyheten er at Senatet ikke gikk inn for en utvidelse av Patriot Act.

• Det har tidligere vært snakk om at maskinene levert av Diebold brukt i USA til å telle stemmer under valgene har vært mulige å fikse resultatene på. Dette er nå blitt bevist. Skummelt, spesielt i verdens mektigste land.
• OpenOffice.org: Første mindre oppdatering av OpenOffice.org etter versjon 2.0 har kommet. Versjon 2.0.1 fikser en rekke feil og legger også til noe ny funksjonalitet. Les Release Noteene for mer informasjon. Last ned 2.0.1 nå. Og om du har irritert deg over treig oppstartstid på OOo, som jeg nevnte i mitt innlegg om OOo 2.0, så kan du prøve dette enkle trikset som visst skal kunne redusere oppstartstiden betraktelig.
• Einstein: Einstein var en ganske smart fyr. Men man må selvsagt ikke ta alt for gitt bare fordi at en smart fyr har sagt det. Derfor har de fantastiske folkene på MIT kjørt hans berømte, og vel mest fundamentale, likning, E=mc², gjennom en hard test. Resultat: Einstein hadde rett, igjen. Et av medlemene i teamet, professor i fysikk David E. Pritchard, sier:
  

  In spite of widespread acceptance of this equation as gospel, we should remember that it is a theory. It can be trusted only to the extent that it is tested with experiments

  Og når vi først er inne på Einstein. Visste du at han var tilhenger av sosialismen? Han har mange gode poenger (noe som vel bare skulle mangle, det er jo Einstein vi snakker om her) i denne artikkelen. En artikkel du bør lese, og som du sikkert har noen meninger om, spesielt hvis du heter Morten Drægni, VamPus, eller Bjørn Stærk.. :)

• Technorati har kommet med noen nye funksjoner for de som liker å følge med på hva som foregår i den internasjonale bloggosfæren.
• Microsoft har nå gått ut og sagt at Internet Explorer 7 kommer til å benytte seg av det symbolet for feeds (atom/rss/xml) som Mozilla utviklet for Firefox. Dette er veldig kult fordi det kan føre til mindre forvirring for vanlige folk. Dessuten kan det føre til at dette symbolet tar over for andre stygge xml/rss symboler, og samler alle slags feeds under ett symbol slik at vanlige folk ikke trenger å bli pådyttet vanskelige ord som RSS og Atom. Om du har en blogg eller en annen side med feed(s) vil jeg oppfordre deg til å benytte dette symbolet for å linke til din feed. Du kan laste ned Photoshop og Illustrator versjoner av symbolet hos Matt Brett.

1. Boing Boing tok imot saken som jeg sendte dem! Wohoo! :) Les det her. Boing Boing er, som kjent, Internetts mest populære blogg.
2. Bjørn Stærk har gitt meg den store ære å være en del av hans sidestolpe-feed-liste! Det betyr at jeg er i selskap med mange storheter i den norske bloggosfære, og Bjørn er ikke en liten fisk selv heller. Om han ikke var den første norske blogger, så vil jeg ihvertfall med ganske stor sikkerhet påstå at han er den mest leste norske blogger.

Og så over til noen litt mindre egosentriske og, forhåpentligvis, for deg mer interesante saker:

• =Oslo, et gatemagasin etter modell av The Big Issue, har kommet med sitt første nummer. Dette er en måte for fattige mennesker i Oslo å tjene til livets opphold uten å måtte nedverdige seg ved å tigge, og en måte for innbyggerne til å bli bedre kjent med byen sin. =Oslo koster 40 kroner og halvparten går til selgeren. Jeg har ikke lest særlig mye i det, men designet er ihvertfall veldig kult!
• Pondus ser ut til å være på vei til storskjermen!
• Live 8 konserter har blitt avholdt og 26,4 millioner SMSer har blitt sendt inn for å støtte kravet om dobbel u-hjelp, fullstendig gjeldsslette, og rettferdige handelsregler. Du kan også støtte dette kravet, enten ved å signere her, eller ved å sende en SMS med navnet ditt til 00 44 7717 999 999 (vanlig internasjonal pris). Live 8 er knyttet til den internasjonale Make Poverty History–kampanjen som jeg skrev om rett før jeg dro.
• I relaterte nyheter har The ONE Campaign, USAs versjon av Make Poverty History, startet opp sin egen blogg, ONE Blog.
• Og den første internasjonale Hvite Bånd-dagen ble feiret den 1. juli. I London fikk St. Pauls Cathedral et hvitt bånd rundt seg, mens det her i Norge var Stortinget som ble pyntet på.
• Morgenbladet har skrevet en sak om blogging, og i papirutgaven ble bloggblogg nevnt såvidt, igjen.
• Blair har fått flertall for å innføre biometriske pass i Storbritania. Mange er redde for at dette betyr slutten på privatlivet.
• Nvu, et gratis program for å enkelt lage din egen nettside uten noen HTML-kunnskaper, har kommet i versjon 1.0. Sammenlignet med FrontPage er det mye bedre, sammenlignet med Dreamweaver er det dårligere, men mye billigere (selvsagt) og enklere. Nvu finnes både for Linux, Mac OS, og Windows. Om du vil se en norsk versjon av Nvu og kan tenke deg å hjelpe til med oversettelsen ta en titt her.
• Nettsiden til den neste filmen til Wachowski brødrene, skaperne av Matrix triologien, V for Vendetta, har fått en ansiktsløftning. (Er ikke sikker på om dette skjedde mens jeg var borte eller ikke, men..) Filmen er så vidt jeg har skjønt basert på en tegneserie ved samme navn som jeg så på Outland en gang. Selv om jeg ikke vet særlig mye om verken tegneserien eller filmen så liger jeg “taglinen” deres:
  

  People should not be afraid of their governments. Governments should be afraid of their people.

• Og sist, men selvsagt ikke minst: En russisk astrolog saksøker NASA for 300 millioner dollar for å ha ødelagt horoskopet hennes ved å sende et prosjektil inn i kometen Tempel 1!