Jeg samlet stemmeprøver i to uker og var godt fornøyd med det, men den 5. august skjedde to ting: Først leste jeg denne artikkelen, som inneholder noen forferdelige sitater fra Googles administrerende direktør (CEO), Eric Schmidt, angående personvern:

The CEO of search giant Google has told users they can look forward to an Internet that offers them no place to hide.

“True transparency and no anonymity”, he says, is the way forward — and there’s nothing we can do to prevent it. […]

“If I look at enough of your messaging and your location, and use artificial intelligence, we can predict where you are going to go,” Schmidt said […]

He said that addressing issues such as identity theft, for instance, required “true transparency and no anonymity”.

“In a world of asynchronous threats,” said Schmidt, “it is too dangerous for there not to be some way to identify you. We need a [verified] name service for people. Governments will demand it.”

Dette minnet meg på at jeg har hørt skumle ord om personvern fra Erics munn tidligere også:

If you have something that you don’t want anyone to know, maybe you shouldn’t be doing it in the first place.

Samme dag så jeg på Save the Internet at Google har begått en avtale med den amerikanske telefon– og internett-tilbyderen Verizon om å verne nettnøytraliteten på standard trådet nett, men at de gjerne bryter nettnøytraliteten på det som vel må sies å være fremtidens medium for internett, nemlig trådløst.

Nettnøytralitet

For å ta det siste først: Dette er helt horribelt! Nettnøytralitet er det prinsippet som har gjort internett til det det er i dag: Et åpent system som alle, uansett hvor mye eller lite penger de har, kan koble seg opp til og bygge hva de måtte ønske på. Alle de store kjempene på nett i dag var en gang små. Selv Google startet som to studenter på et universitet. Men selv om de ikke kunne konkurrere økonomisk med datidens søkekjempe Altavista, så sto vi helt fritt til å velge hvem av dem vi ville bruke. Og fordi Google var bedre vant de og vokste seg store.

Uten nettnøytralitet kan de med mye penger kjøpe seg en garantert rask linje mellom din datamaskin og seg selv, på bekostning av de nettsidene som ikke har råd til å betale. Vil du gå inn på Google går det lynraskt, men vil du prøve en liten, ny konkurrent som Cuil, DuckDuckGo, Viewzi eller Forestle, som ikke har råd til å betale like mye som Google, så går det treigt som sirup. Kanksje så treigt at du gir opp og stikker over til Google isteden. Hvor hadde Google vært i dag om det hadde vært slik i 1998 da de starta, og Altavista kjøpte seg inn på lyntoget, mens de satt der og skrangla seg til PCen din i en falleferdig tuk-tuk?

Uten nettnøytralitet vil innovasjonen på nett fra de som ikke er store firmaer (og det er som kjent der den beste innovasjonen oftest kommer fra) stoppe opp, og nettet som vi kjenner det vil være ødelagt. Dette er altså det Google gjør avtaler om.

Skriv under på Freepress sin kampanje mot denne Google/Verizon-avtalen!

Talegjenkjenning og personvern

Talegjenkjenning er på mange måter en veldig bra teknologi. Det kan føre mye positivt med seg, ikke minst for funksjonshemmede. Men i Google sine hender er jeg redd for hva det kan brukes til.

Google vet allerede nesten alt om alle søk, e-post, omgangskrets, IM-samtaler (GTalk), planer (Google Calendar), hvilke nyheter og blogger vi følger (Google Reader), bevegelser (Latitude), dokumenter (Google docs), hvilke nettsider som besøkes, og hvor ofte, (gjennom AdSens, Doubleclick og Google Analytics) og mye mer, om en skremmende stor andel av verdens internettbrukere. Jeg synes tanken på at de kan koble alt dette sammen med en automatisk transkripsjon av alt vi sier gjennom deres mer og mer utbredte tjenester Google Voice og GTalk sin video-funksjon, samt alt vi sier i videoer lastet opp på YouTube, og potensielt lagre dette i all evighet, er skummelt. Ekstra skummelt er det når deres administrerende direktør ser ut til å ikke bare ikke bry seg om personvern, men til og med være aktiv motstander av det. Men selv om han skulle ha vært veldig sterk forkjemper for personvern ville det vært skummelt, for vi vet ikke hva han mener i morgen, eller hvem som tar over hans stilling etterhvert.

Hvis ikke jeg gjør det…

Etter å ha tenkt hardt og lenge på dette, og hatt mange kvaler både på den ene og den andre måten, kom jeg fram til at jeg ikke kunne forsvare å jobbe for et slikt firma, spesielt ikke med å hjelpe dem med skaffe seg talegjenkjenning. Jeg likte ikke å si opp, og jeg forstår selvsagt at om jeg gjør det eller ikke er ett fett, talegjenkjenning kommer de til å skaffe seg like raskt uansett, og bruke det til hva de vil. Og det var selvsagt snakk om penger som kunne komme godt med.

Det er mange ting her i verden man kan si det om at det er så mye større enn meg, så hva jeg gjør har ikke noe å si. Gjør ikke jeg det, så gjør en annen det. Det er kanskje sant, men det er bare sant fordi alle tenker slik. Jeg har alltid syntes det er en dårlig unnskyldning for å gjøre dårlige ting.

Jeg tenkte grundig gjennom det og kom til slutt fram til at min samvittighet ikke tillot meg å fortsette, og derfor avsluttet jeg mitt oppdrag for Google.

Gjorde jeg det riktige, eller var det bare tåpelig? Og hva syns du om Erics uttalelser om personvern og Googles forhold til nettnøytralitet?

Om du likte denne bloggposten bør du abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.

Han med svart dressjakke er statsministeren, han uten dressjakke er meg. Resten er fv. Bente Kalsnes, Knut Johannessen, Ingunn Kjøl Wiig og Céline Thommesen. Lisensiert under CC BY-ND av SMK.

Jeg har ikke fått muligheten til å snakke med ham om noe av dette, men til gjengjeld har jeg fått snakke med ham om en av mine andre hjertesaker: Bruk av internett og sosiale medier. Og om han lyttet til meg, og de fire andre bloggerene som var invitert, så får kanskje både du og jeg mulighet til å ta opp alle våre andre hjertesaker med de som styrer landet i framtiden.

Onsdag for to uker siden fikk jeg en mail fra Statsministerens Kontor (som altså ikke bare er et vanlig kontor, men en hel avdeling av regjeringen som tar opp, skulle jeg snart få vite, de tre øverste etasjene av hovedbygget i Regjeringskvartalet). Under emnet “Bloggmøte” var alt som sto at de ønsket at jeg skulle ringe dem opp. Jeg skjønte ingen ting, men ringte pliktskyldigst så snart jeg så mailen. Ingen tok telefonen. På torsdag ringte de tilbake og inviterte meg til et møte dagen etter med statsministeren og rådgivere sammen med fire andre bloggere. Møtet skulle handle om bruk av nettet og sosiale medier, under paraplyen Samarbeid for arbeid, en nettside om sykefravær og utdanning.

Hvorfor meg? Det eneste jeg fikk vite om det var at de hadde brukt samarbeidforarbeid.no til å spørre om hvilke bloggere de burde invitere. Men jeg har en mistanke om at det også har noe med at jeg tidligere har hatt et møte med en annen innen regjeringen, og nesten skrev en anbefaling på oppdrag fra dem, om det samme temaet.

I løpet av torsdagen fant vi fem inviterte bloggere hverandre og avtalte å treffes på en kafé i forkant av møtet med statsministeren kl. 12. De inviterte var Bente Kalsnes, Céline Thommesen, Knut Johannessen, Ingunn Kjøl Wiig, og meg. Vi spurte alle om tips til hva vi burde legge vekt på, de andre på hver sin blogg, og jeg på Underskog og mikrobloggene Identi.ca og Twitter. Tusen takk til alle som kom med innspill!

Resten av torsdagen brukte jeg på å lage en lang jukselapp på min N900. På mine fem tilmålte minutter klarte jeg selvsagt ikke å komme gjennom alt jeg hadde lyst til å si, men etter å ha snakket med Jens kommunikasjonsrådgiver Åse Solberg har jeg stor tro på at de følger med på hva som sies i bloggosfæren. Derfor vil jeg her legge fram alt jeg ønsket å si til statsministeren, både det jeg fikk tatt opp og det jeg måtte la ligge, med tiltro til at hans rådgivere tar til seg begge deler i like stor grad.

Les om hva de andre tok opp på deres blogger: Ingunn Kjøl Wiig, Bente Kalsnes, Céline Thommesen, Knut Johannessen. Dagen etter møtte Jens med Steinar J. Olsen fra Stormberg under samme overskrift.

En litt mer utfyllende versjon av det jeg sa til Jens

I de innledende ordene nevnte Jens at tidene har endret seg: Når staten trengte å nå ut med noe til folket tidligere kunne han bare stille opp i Dagsrevyen, og så var jobben gjort: Hele Norge visste om det. I dag må de bruke flere kanaler for å nå alle. Derfor passet det bra at det første punktet på jukselappen min var at sosiale medier ikke må brukes på samme måte som de gamle mediene. Sosiale medier er ikke flere kanaler for å dytte ut den samme informasjonen som før, det er steder hvor det foregår toveiskommunikasjon og hvor det er viktig å være tilstede. Man må lytte og svare. Det ligger i navnet: Sosiale medier.

Hvor bør staten være?

Men når man først er tilstede er det også viktig å være bevisst på hvor man er tilstede. Det er bra å være der hvor folk er, prøver du å presse folk dit du vil ha dem isteden vil du mest sannsynlig feile. Men man må også være veldig bevisst på den makten man gir til de nettverkene man bruker. Om man bare bruker de største nettverkene, som omtrent har monopol innen sitt felt, bygger man opp om det monopolet og gjør det vanskeligere for de mindre å konkurrere. Det er kommersielle aktører det er snakk om, og det må ikke kreves at man godtar et (bestemt) privat firmas vilkår for å kunne delta i den offentlige samtalen. Det er lettvint å bare bruke de store som alle snakker om, men det er viktig at staten også tar hensyn til de mindre aktørene, de norske tjenestene, og de som er basert på Fri Programvare.

Med tanke på dette fikk jeg tatt opp at samarbeidforarbeid.no bare er integrert med Twitter og Facebook. En annen ting jeg hadde tenkt å nevne er at det er bra at Regjeringen legger ut videoer på nett, slik de gjør på YouTube, men at jeg ikke forstår hvorfor valget falt på akkurat den tjenesten. Igjen er det snakk om å bygge opp om et nesten-monopol, uten at jeg ser noen stor fordel. Det er “der folk er”, men vil mange flere se videoene til Regjeringen fordi de dukker opp som related videos? Jeg tviler. De som er interessert i regjeringen sine videoer vil sannsynligvis klikke seg inn på dem via en link utenfra, og da kan videoene ligge hvor som helst. Hvorfor ikke velge en norsk tjeneste, eller helst flere?

Mitt forslag til hvordan man kan være der folk er, uten å bygge unødvendig mye opp om eksisterende monopoler er å bruke flere tjenester parallelt. Aller helst burde staten installere Fri Programvare–systemer som fungerer på samme måte som de populære kommersielle tjenestene. Ett eksempel jeg nevnte er muligheten for å installere en Twitter-liknende tjeneste (StatusNet), som også automatisk oppdaterer tilsvarende kontoer på Twitter. Jeg har allerede blogget om dette i Hvordan burde staten bruke sosiale medier for å snakke med folket? — En kritikk av departementenes rapport, under “Åpenhet — på mer enn én måte”.

Frie data i fri programvare

Staten burde generelt bruke, og utvikle Fri Programvare, og dele denne koden og kunnskapen mellom fylker, kommuner, byer, sykehus, skoler, osv. Vi bør også samarbeide med andre land på denne måten, så vi slipper å kaste bort offentlige ressurser og tid på at alle må sitte på hver sin haug og finne opp hjulet om igjen og om igjen.

I samme gate la jeg inn et par ord til støtte for det Bente Kalsnes tok opp, om at offentlige data må være offentlig. Det vil si at staten må i størst mulig grad gjøre sine data åpne, med åpne formater og frie lisenser. Det ble snakket om på møtet at det ligger mye ute i pdf-format, men dataene må ligge ute i datalesbare formater for å kunne brukes til spennende ting.

Aller helst bør vi lære av USA her, hvor alle data produsert av staten er uten opphavsrettslig beskyttelse. Det er bra at staten legger ut bilder på nett med en Creative Commons lisens som tillater deling og bruk av bildene, men CC-lisensen som er valgt tillater ikke at man endrer bildene, og det er ikke fritt nok. Bildene er produsert med våre penger, så vi må kunne bruke dem slik vi vil. Og dette er selvsagt enda viktigere for andre typer data. Lær av USAs data.gov og UKs data.gov.uk.

Skumle teknologier

Knut Johannessen er engasjert i arbeidet mot Datalagringsdirektivet og tok opp problemene med dette i sine fem minutter. Jeg måtte også bruke litt av min tid på å si meg enig med ham, og påpeke at overdreven overvåking kan virke dempende på yttringsfriheten og skade demokratiet. Ikke at vi er redde for dagens regjering, men data lekker alltid, noen av de som behandler dataene vil alltid bli fristet til å misbruke tilgangen sin, og vi vet ikke hvem som kommer til å sitte med makta, og dermed tilgangen på disse dataene, i framtiden.

Helt til slutt fikk jeg inn et ord om at for å kunne skjønne web 2.0 og sosiale medier, så må man faktisk kunne bruke dem, og det nytter ikke så lenge de fortsatt bruker Internet Explorer 6 i det offentlige. Åse Solberg kunne i etterkant berolige meg med at de holder på å fase ut IE6 i disse dager. Det var godt å høre.

I etterkant

Etter møtet med Jens var vi heldige nok til at hans politiske rådgiver Sindre Fossum Beyer og kommunikasjonsrådgiver Åse Solberg hadde tid til å sitte ned og slå av en prat. Da fikk jeg tatt opp et par ekstra ting:

• Ikke la opphavsrettslobbyen ødelegge det frie internettet, og dermed for innovasjon, ytringsfrihet, informasjonsfrihet, organisasjonsfrihet, og alle de andre essensielle sidene ved et moderne samfunn som nettet gir oss. Dette er ekstremt viktig, og jeg angrer på at jeg ikke kuttet ned på noe av det andre jeg sa til Jens til fordel for dette. Jeg hadde tenkt å be ham om å se noen foredrag av Lawrence Lessig om dette temaet, om han fremdeles klarte å finne dem etter at musikkbransjen har illustrert poenget så godt ved å gjøre sitt for å få fjernet foredragene hans. Dette er enda en grunn til å støtte opp om andre enn bare de største aktørene, for heldigvis ligger de fremdeles ute på Blip.tv, og jeg vil anbefale denne om du har god tid, og denne fra TED-konferansen om du ikke har det.
• Bente Kalsnes nevnte at Sverige mener at man må ta menneskerettighetene med i betraktning når man snakker om nettets framtid, og da fikk jeg anledning til å ta opp nettopp det punktet på min liste. Jeg hadde ikke hørt om dette i Sverige, men i Frankrike har høyesterett slått fast at internett er en menneskerett. Jeg mener at Norge må følge etter, nettopp fordi nettet er kilden til alle de tingene jeg nevnte over. Er noe en menneskerett må man også jobbe for at alle får tilgang på det, og jeg foreslår det jeg kaller et “Borgernett”, altså at alle får gratis tilgang til internett opp til en viss hastighet. Dette må også gjelde trådløst i byområder, slik at det blir mulig å rapportere live fra demonstrasjoner, valglokaler, osv. Dette kan ha stor innvirkning på demokratiet.
• Og til slutt fikk jeg grundig poengtert hva som var det heteste temaet da jeg spurte om tips på Underskog, nemlig hvor idiotisk det er at nav.no har åpningstider.

Det som ble liggende igjen på den digitale notatblokken

Jeg hadde også forberedt et par punkter jeg ikke fikk vært innom i det hele tatt.

• Det er veldig bra at Samarbeid for arbeid.no er basert på fri programvare (WordPress) og har en funksjon for å stemme saker opp og ned. At staten burde bruke slike Digg-aktige systemer var en av tingene jeg tok opp med Kjell fra NHD. Problemet med SFA.no er at det er for lite informasjon der. Hva er egentlig de sakene jeg kan stemme på, hva har det å si om jeg stemmer? Etter møtet fortalte Bente Kalsnes at en masse departementer og liknende i USA nå har slike sider for å sende inn egne ideer og stemme på andres. Dette hadde hun oppdaget via OpenGov Tracker, en side som aggregerer data fra nesten alle disse systemene. Om du har lest min bloggpost som handler om nettopp det å bruke slike systemer i politiske organer kan du tenke deg at jeg ble begeistret. Hvis de kan gjøre noe så direktedemokratisk i et land jeg ikke engang anser som et demokrati, så må vi ihvertfall kunne prøve det her i Norge.
• Når regjeringen vil ha deltagelse på nett må de gjøre det enkelt. Slike systemer for å stemme opp og ned saker er én måte. En annen ting er å ha ett og samme innloggingssystem over alt, slik som Ubuntu Single Sign On (jeg innser at det kan være personvernsproblemer her om dette utvides til alle offentlige tjenester på nett, men gjør ihvertfall innloggingssidene like), og å sende engangspassord på sms, slik som Skandiabanken, istedenfor på en papirlapp du hele tiden mister. Kanskje hver borger bør få sin egen OpenID?
• Legg til rette for at de som er tilstede på alle slags åpne møter o.l. kan spre informasjon derfra live. Det vil si, ha alltid åpne trådløse nettverk der. Stream og gjerne live, og legg ut opptak i etterkant for de som ikke kan komme.
• Siden samarbeidforarbeid.no, som har med både arbeid og skole å gjøre, var overskriften for møtet vurderte jeg også å nevne at det å forbedre Wikipedia-artikler kan være en god idé å bruke som skoleoppgaver.
• Aller sist hadde jeg lyst til å nevne et hyggelig møte jeg hadde med Audun Herning, den gang politisk rådgiver for den gang kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell, for en stund siden og den veldig kule ideen vi kom fram til om en slags lifestream for politikere. Men det ville selvsagt tatt alt for lang tid, og er noe som fortjener sin egen bloggpost snart.

Jeg tenkte at jeg skulle være smart og avslutte mine fem minutter med å gi en enkel nettadresse hvor Jens og rådgivere kunne gå inn og lese alle mine relevante bloggposter om temaet. Så jeg satte opp bit.ly/regjeringen, og ønsket å trykke den på små “visittkort” jeg kunne dele ut. Men jeg har ikke printer kobla til, og jeg kom aldri så langt som til å nevne adressen. Men nå kan ihvertfall du bruke den om du ennå ikke er lei av å lese mine tanker om hvordan regjeringen bruke nettet.

Og så håper jeg at til neste gang de skal invitere noen til bloggermøte føler seg trygge nok på internettet til å bare bruke mail direkte istedenfor som et verktøy for å komme i kontakt via god, gammeldags telefon. ;)

PS: Sjekk ut Regjeringens beta-blogg.

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

I dag samles mennesker i 27 byer i Europa for å markere sin motstand mot den stadig økende overvåkingen som vi alle utsettes for, og som i liten grad faktisk gjøre oss tryggere:

En overvåkingsmani sprer seg. Regjeringer og bedrifter registrerer, overvåker, og kontrollerer vår oppførsel i større og større grad. Uansett hva vi gjør, hvem vi ringer og snakker med, hvor vi går, hvem vi er venner med, hva våre interesser er, hvilke grupper vi deltar i – “storebror”-regjeringer og “lillebror”-firmaer vet stadig mer om det. Den resulterende mangel på privatliv og konfidensialitet gjør at vi utsetter vår bekjennelsesfrihet og ytringsfrihet, samt arbeidet til leger, hjelpetelefoner, advokater, og journalister for stor risiko.

[…]

Vi mener at respekt for privatlivet er en viktig del av den menneskelige verdighet. Et fritt og åpent samfunn kan ikke eksistere uten betingelsesløse private rom og kommunikasjon.

Les mer og se en liste over byer med markeringer på freedom-not-fear.eu

Ta gjerne en titt på mine bokmerker om overvåking.

Nesten total overvåking av ditt digitale liv

EUs Datalagringsdirektiv kan, gjennom EØS-avtalen, snart komme til Norge. Dette direktivet krever at dine internett– og telefon-leverandører (ISPer) lagrer omtrent all informasjon du legger igjen digitalt i minst et halvt år, maks to år. Når du ringer noen vil klokkeslett, varighet, hvem du ringer til, og hvor du befant deg da du ringte, bli lagret. Dette gjelder også for IP-telefoni (men ikke VoIP som Skype, SIP, etc.) og når du logger på internett. Når du sender en sms eller mms vil den samme informasjonen lagres, i tillegg til innholdet i meldingen. Og dette gjelder også e-post. Dette betyr at for oss vanlige mennesker vil det ikke være mange muligheter igjen for å kommunisere anonymt og uten å være redd for at myndigheten når som helst kan kreve å få utlevert alle disse opplysningene om oss, samtidig som kriminelle nettverk og terrorister, som denne loven offisielt er laget for å gjøre livet surere for, vil fortsette å bruke andre metoder for kommunikasjon og ikke vil bli påvirket på noen særlig måte. Og persondata som er tilgjengelig vil en dag bli misbrukt og/eller tilgjengelige for utenforstående på en eller annen måte. Men kanskje det verste med dette direktivet er at den gjør slutt på et av de viktigste prinsippene vi som en rettsstat har, nemlig at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Fra og med innføringen av dette direktivet i norsk lov vil din status være “mistenkt”, uansett hvem du er, uansett hva du gjør. Du blir sett på som mistenkt og må holdes øye med av staten til enhver tid. Dette har enorme konsekvenser for vår oppfatning av staten, og omvendt, og er veldig skummelt. Innenfor EØS-avtalen har Norge lov til å legge ned veto mot å implementere direktiver fra EU i eget lovverk, men så langt har dette aldri skjedd. Men denne gangen må det bli annerledes, dette er så viktig at vi må bruke vår vetorett mot EU for første gang! Liberaleren har startet en kampanje mot direktivet, et opprop mot direktivet har til nå nesten 10000 underskrifter, og jeg håper du også vil skrive under! Om du er på Facebook kan du også bli med i gruppa Nei til Datalagringsdirektivet. Jeg kommer til å skrive mer om dette senere, men om du vil vite mer nå finner du mange linker i gruppa Ja til Rettsstaten! på bokmerkingstjenesten Ma.gnolia (tenk del.icio.us), hvor du også er velkommen til å bli med og samle bokmerker som er relevante for saken (om du vil bruke en annen tjeneste tagg bokmerkene med “jatilretsstaten”)!

Immunitet for ulovlig overvåking i USA

Også i USA skjer det i disse dager ting for å undergrave personvernet i anti-terrorismens navn. Mange store ISPer, som AT&T, har villig hjulpet myndighetene med storskala, ulovlig avlytting av telefonsamtaler mellom landets innbyggere. Nå ser det ut til at disse firmaene vil få immunitet mot å bli tiltalt i retten (altså en lov med tilbakevirkende kraft). Ingen skal stå over loven, selv ikke staten, men det prinsippet ser ut til å ha blitt slettet fra hukommelsen til Bush-regjeringen (akkurat som de 5 millioner e-postene de slettet, også ulovlig) i en hel rekke saker! Om du har Amerikansk statsborgerskap håper jeg du vil skrive under på EFFs kampanje mot immunitet.

Video av Mark Fiore (gå dit for bedre kvalitet).

Del ditt internett

Når vi snakker om sikkerhet, så vil jeg gjerne nevne noe litt mer hyggelig også. Den kjente datasikkerhetseksperten Bruce Schneier forklarer i denne Wired-artikkelen hvorfor du godt kan la ditt trådløse nettverk stå åpent. Dette er jeg helt enig i, har ikke moren din lært deg at du skal dele, kanskje..? :) Fon, som lir nevnt mot slutten av artikkelen er også tilgjengelig i Norge, noe du kan lese mer om hos NRKbeta.

Verktøykasse for nettutviklere fra NRK

NRKbeta skriver, ikke overraskende, også om litt mer NRK-relaterte saker, og en av de beste tingene med NRKbeta er at de gjerne spør om råd og tilbakemeldinger. Tidligere har de spurt om hvordan vi i framtiden vil ha det vi i dag tar inn via tv og radio fra dem, og de har til og med begynt å levere. Nå spør de hva slags data, og på hvilken måte, nettutviklere er interessert i å trekke ut data fra nettjenestene deres på via en API. En API kan brukes til å laga såkalte mashups av nettjenester som utvider funksjonaliteten deres. En viktig grunn til at noen av de største tjenestene på nettet har blitt så store er nettopp de gode APIene deres. Eksempler på dette er Google Maps, som har fått sin egen uoffisielle blogg som bare skriver om forskjellige mashups, Twitter, og Flickr. Jeg skrev litt mer om APIer og mashups i min bloggpost om Web 2.0. Tjenester som NRK har som de vil lage APIer til inkluderer nyheter, nett-tv, nett-radio, kalender-info, og spillelister. Så om du er en nettutvikler (eller bare har noen ideer) som kunne tenke deg å leke deg med slike data fra NRK har du nå en gylden mulighet til å påvirke utviklingen på NRKbeta.

Firefox 3 beta 3

Og når vi er inne på bra, ny teknologi; Mozilla har nettopp sluppet Firefox 3 beta 3! Dette er den nest siste betaen av Firefox 3 før den er helt ferdig, og er veldig stabil. Firefox 3 er et langt steg i riktig retning, og gjør verdens beste nettleser mye bedre. Når Firefox 3 er sluppet skal jeg nok skrive mer om dette vidunderet, men i mellomtiden kan du lese mer hos Mozilla Links, og laste ned programmet her.

Kjedelig meta-prat

Dermed kommer vi til noen små oppdateringer om denne bloggen:

Twitter

Fra og med denne posten kan du nå følge med på mine bloggposter via Twitter. Om du har en Twitter-konto blir jeg veldig glad for om du følger fortellerblogg, for der, i motsetning til feeds, kan jeg faktisk få nøyaktig oversikt over hvor mange som følger bloggen. Om du vil følge med på min personlige Twitter-konto, hvor jeg publiserer tanker og ideer, så finner du den, overraskende nok, på /forteller.

Statistikk

Snakker om statistikk; Jeg har egentlig lenge hatt en offentlig tilgjengelig statistikk for denne bloggen, men det hjelper jo ikke så mye når jeg ikke har gjort den tilgjengelig på sida. Men om du noen gang har lurt på hvor mange besøkende jeg har kan du nå finne alle de tallene du skulle ønske på blogg.forteller.net/statistikk, som du også finner en link til øverst på sida.

WordPress 2.3.3

WordPress 2.3.3 har blitt sluppet, og jeg har oppgradert alle mine blogger. Om du ikke har gjort det samme vil jeg anbefale deg å gjøre det så fort som mulig. indregard.no ventet litt for lenge og fikk spam puttet inn i feeden sin gjennom et sikkerhetshull i 2.3.2 som nå har blitt tettet. Jeg ventet også for lenge og noe tull har skjedd med min feed også, men jeg tror det er fiksa nå (om du legger merke til noe feil med feeden min så er det flott om du gir beskjed). Neste gang skal jeg sørge for å oppgradere med én gang!

Gi meg penga dine

Når du opplever god service på en restaurant legger du gjerne igjen litt tips, og nå kan du gjøre det samme på gode nettsider/bloggposter ved hjelp av TipJoy. TipJoy er en ekstremt enkel måte å gi små summer, standard er 10 cent, ca. 50 øre, men man kan også starte på 5 cent, til folk som har skrevet/gjort noe bra på nettet. Klikk på “tip this”-knappen og 10 cent blir lagt til regningen din, du kan så gi mer om du syns vedkommende fortjener det. Om noen gir deg tips blir beløpet trukket fra regningen din og du bestemmer selv når, og til og med om, du vil betale. TipJoy er et veldig godt alternativ til reklame-modellen for å få inn litt penger på en blogg, og den har den ekstra bonusen at det fungerer som en tilbakemelding på hvilke bloggposter folk liker. Jeg vil fra nå av legge til “tip this”-knapper på innleggene mine, ihvertfall en stund, og så får vi se om det på sikt kan la meg slette kontoen min hos Text Link Ads. Men det forutsetter selvsagt at jeg skriver godt, og sånn passe ofte. Foreløpig kan man bare ta ut pengene som Amazon-gavekort eller donasjoner til veldedige formål, og om jeg skulle få inn noe på dette vil jeg gjøre det siste. Les mer om TipJoy hos TechCrunch.

Oppdatering 23.04: Det er visst ikke bare jeg som er bekymret for privatlivet på nettet som følge av dette oppkjøpet.

Temaet for Justisdepartementets årlige etikk-konferanse, Ethos, var i år “Kan Grunnloven redde privatlivet? — Det moderne samfunn og menneskets privatliv”. Konferansen var delt i tre deler: Ideen om det private, Privatliv under angrep, og Bør Grunnloven verne privatlivet? Ethos 2006 gikk av stabelen den 30. mai, og som den samfunnsbeviste borger som jeg er var jeg selvfølgelig til stede. Andre, ikke fullt så interesante, personer som også tok turen var blant annet justisminister Knut Storberget, professor og leder av Personvernsnemda (samt et par andre tittler) Jon Bing, direktør i Datatilsynet og tidligere stortingsrepresentant Georg Apenes, osv. Om du leser videre vil du få en mer komplett oversikt over hvem som var til stede og hva de hadde på hjertet.

Disclaimer

Det referatet du får lese her er selvfølgelig ikke komplett. Jeg må forholde meg til de notatene jeg tok og min ikke helt perfekte hukommelse. Det betyr at det jeg skriver ikke nødvendigvis er helt sånn som det var ment, og at jeg langt ifra beskriver alt som ble sagt. Noe som ble snakket en del om, men som jeg ikke gadd å notere meg i særlig stor grad var folks beviste utlevering av eget privatliv gjennom kanaler som f.eks. tv-showet Big Brother. Grunnen til dette er ikke at jeg ikke finner det interesant, det er absolutt et spennende tema, men jeg følte ikke at det var veldig relevant for det temaet jeg hadde kommet for å høre om. Jeg vil også stille meg kritisk til om det faktisk er en utlevering av privatlivet det er snakk om når folk deltar på Big Brother o.l., for er det ikke ganske stor sansynlighet for at de fleste spiller en rolle når de er i huset som er anderledes enn de normalt er? De er jo tross alt fullstendig klar over, og bevisste på, skulle man tro, at de blir sett. Men uanset, det er en annen debatt.

Velkomst og innledning

Justisministeren ønsket velkommen til konferansen med å si at “i dag lytter justisdepartementet”. Han var ikke der for å fortelle oss hvordan ting skulle være, men for å få lytte og få innspill. Men han sa litt om hvordan folk i dag ser på privatlivet. I en undersøkelse svarte 70–80% sier at det er greit med videoovervåking, og hele 41% sier at det også er greit å videoovervåke offentlig toaletter. Men hvordan ville de samme menneskene svart om du satte det litt mer på spissen? Hvordan vil du reagere om ditt rom, telefon, toalett, etc. på feil grunnlag plutselig ble overvåket? Storberget trodde at om man spurte på den måten, ville man få et litt annet svar.

Etter velkomsttalen hadde Francis Sejersted en innledning hvor han la vekt på viktigheten av privatliv. Vi kan ikke framstå som myndige mennesker uten å ha en beskyttet privat sfære, hevdet han. Vi må ha mulighet til å prøve og feile uten å få rettet offentlighetens kritiske blikk mot oss til enhver tid. Han sa også at det er en sammenheng mellom mangel på privatliv og totalitarisme.

Ideen om et privatliv

Deretter innledet Birgitte Kodof Olsen, avdelingsleder ved det danske Institut for Menneskerettigheder, konferansens første del, “Ideen om et privatliv”. Desverre begrenser mitt danske vokabular seg til “kartoffel” og “kamelåså”, i tillegg til at jeg var litt trøtt den dagen, så jeg klarte ikke å få med meg så mye av det hun sa. Men ett godt poeng hadde hun som jeg fikk med meg: Vi er redde for Big Brother fra 1984, men glade for “Big Mother” som vi har fått, eller er på god vei til å få, i sammfunnet vårt og som passer på oss. Dette er et godt poeng, fordi forskjellen på Big Brother og “Big Mother” er ikke stor, det er kanskje ikke annet enn at “Big Mother” gjør hverdagen enklere for oss.

Iver B. Neumann, førsteamanuensis i russlandsstudier ved UiO, startet runden med kommentarer. Han hevdet at en tanke om vern om det private er en del av moderniteten. Slik har man ikke tenkt på tidligere. Det kom etterhvert noen lover som beskyttelse for de rikeste i samfunnet, men for alle andre har privatliv vært en umulig tanke. “Overvåking er regelen i vår kultur”, sa han, og spurte videre “når og hvor kom ideen om en privat sfære?” Neumann avsluttet med å si at nå når staten jobber med spørsmål om privatlivet, så må den ikke glemme at den er en del av problemet.

Neste kommentator var Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved UiO. Vetlesen startet med å si at skillet mellom privat og offentlig er avgjørende for demokratiet. Deretter nevnte han flere grunner til at folk ikke bryr seg om privatliv, bla. konformisme, individets frykt for forskjellighet, å skille seg ut. Han gikk videre til å konstantere at opplevelsen av hva som er privat er i endring, og at spørsmålet om privatliv i det henseendet er et generasjonsspørsmål, men han la også stor vekt på at det også er et klassespørsmål. Det er viktig å huske at det ikke bare er staten som driver med invasjon av privatlivet, men at også arbeidsgivere har sin del av ansvaret.

Etter lunsjen hadde Marika Lüders, stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, et lite innlegg om blogging, myspace, hotornot og andre måter ungdom deler privatlivet sitt med andre over nettet på. Hun gjorde det veldig basic for å få alle de gamle folka i salen til å forstå et univers de omtrent ikke vet eksisterer, noe hun tydeligvis lyktes i, for hun fikk mye skryt av mange av de andre deltagerene og tilhørerene.
Hvis du er interesert i dette temaet er artikkelen Why Web 2.0 will end your privacy (hva er web 2.0?) anbefalt lesning!

Privatliv under angrep

Ok, her blir jeg desverre nødt til å gå over til punktvis beskrivelse av hva som ble sagt. Vi snakker jo tross alt om en konferanse som varte i syv timer her.

Innleder: Jon Bing (allerede introdusert)

• Overvåking har en dobbelhet: I betydning “politisk overvåking”, “snoking”, “etterrettning”, osv. er det negativt, men i betydning “holde under oppsyn”, som for eksempel på et sykehus, “passe på”, osv. er positivt.

Metodene for å samle inn opplysninger er endret, og vi har i dag en rekke elektroniske spor som vi legger igjen hele tiden. Bing tok for seg fire forskjellige elektroniske spor:

1. Telefoniske spor: Da vi gikk over fra tellerskritt til å måle minutter så sammlet teleselskapene plutselig inn mye mer data. Nå legger vi igjen spor som forteller når vi ringer, til hvilket nummer, hvor lenge, og hvor vi er når vi ringer. Nøyaktigheten på hvor vi er er ganske stor i tettbygde strøk, hvor basesatsjonene er mange.
2. Betalingsformidling: Når du betaler med kort eller tar ut penger blir alt fra tidspunkt til hvor til nøyaktig hva du kjøper lagret.
3. Adgangskontroll: Den mest brukte adgangskontrollen i Norge i dag er nok bompengeringen.
4. Kameraovervåking: Vi har flere typer kameraovervåking. Blant annet sanntids, hvor noen sitter og ser på det som blir filmet i sanntid, og filming som ingen ser på før det eventuellt kan brukes som bevis etter at noe har skjedd.
• Overvåking er både positivt og negativt. Hvordan vi skal løse det må vi finne ut av ved debatt.
• Datatilsynet vil beskytte folks rett til å ferdes og handle anonymt, men først må vi stille spørsmålet “bør vi ha rett til å ferdes og handle anonymt?”

Kommentator: Heidi Mork Lomell, kriminolog, post.doc.-stipendiat ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO. Har doktorgrad i videoovervåkingspraksis

• På to måter kan man bruke den gamle guden Janus som et bilde på overvåking:
  1. Dobbeltansiktet som et bilde på at overvåking, som Bing sa, både har en positiv og en negativ side.
  2. Janus var guden for dører. Overvåking blir benyttet i forbindelse med adganger. Hvem som slippes inn og hvem som holdes utenfor.
• Overvåking brukes til sortering: Ønsket/uønsket. Overvåkerene, de som ser på kameraene, kategoriserer menneskene. Enten etter oppførsel eller utseende. På kjøpesentere blir gjerne de som ser ut som narkomane kastet ut uten at de har gjort noe galt.
• Feilkategorisering: Når man kategoriserer får man alltid falske positiver (folk som man tror tilhører en kategori, men ikke gjør det) og falske negativer (folk som tilhører en kategori, men ikke regnes inn i den). De som ikke bryr seg om overvåking har aldri blitt feilkategoriesert. Folk er for naive i troen på at kategoriseringen som foregår alltid er riktig. Hvilken konsekvens har det for mennesker å bli utkategorisert, kategorisert som en “uønsket?

Kommentator: Inger-Anne Ravlum, statsviter og forskningsleder. Har undersøkt folks og offentlige og private virksomheters holdning til og kunnskap om personvern.

• Vi må i stadig større grad gi fra oss personopplysninger. Vi har ikke noe valg. For eksempel når vi handler.
• Vi velger å bruke mobiltelefon, GPS, brikke som kan brukes i alle bomringer over hele landet, osv. selv om vi vet at dette gjør at vi kan spores. Vi ønsker en slik utviklig. Om vi kan velge velger vi effektivitet framfor personvern.

Kommentator: Guro Slettemark, jurist, seniorrådgier i Datatilsynet, Norges representant i Schengen-landenes felles tilsynsmyndighet Joint Supervisory Authority og tidligere medlem av Politimetodeutvalget og rådgiver for justisminister Odd Einar Dørum.

• Personvern og frivillig og ufrivillig offentlig eksponering på nettet. Oplysninger er søkbare i uoverskuelig framtid. Hva gjør det med mulighetene for sosial rehabilitering, f.eks. etter å ha gjort/sagt noe du angrer på, eller blitt anklaget for noe du ikke har gjort. Om det første som dukker opp på et søk etter ditt navn er en gammel pedofili-anklage, eller dom, som du senere har blitt renvasket fra, kan det bli vanskelig å få en sosial rehabilitering.

Bør Grunnloven verne privatlivet?

Innleder: Ragna Aarli, cand. philol. og cand. jur fra, og stipendiat ved, juridisk fakultet ved UiB.

• Det er nødvendig å grunnlovsfeste et vern om menneskets privatliv
• Kan demokratiet fungere uten individer som fungerer? Kan individer fungere uten privatliv?

• Hvorfor grunnlovsfeste:
  • Privatliv har blitt en mangelvare
  • Eksisterende rettsvern gir ikke adekvat vern for vår tid, eller for fremtiden. Dagens rettsvern:
    • Indirekte vern: Grunnlovens § 110c
    • Konvensjonsvern, Europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8. Problemet er:
      1. Ingen nasjonale vurderinger
      2. Balanserer ikke Grunnlovens § 110c
      3. Binder vernet til et Strasbourgsk minimum
    • Alminnelig lovgiving
  • Fordeler som ikke kan oppnås på andre måter:
    • Symbolfunksjon
    • Kontrollfunksjon: Skjerpet krav til lovgiver
    • Tolkningsfunksjon: Fungerer som rettesnor i tolkning av vanlige lover
    • Praktisk funksjon: Muligens større aksept og etterlevelse fra private
• Er det mulig å grunnlovsfeste retten til privatliv?
  • Europarådet 2003 sa at det er umulig å komme fram til en universelt akseptabel definisjon. Men dette gjelder jo også alle andre rettigheter. Et eksempel er retten til liv. Hva innebærer det i forhold til abort, eutanasi (dødshjelp), osv.?
• Det er mulig.
  • Et meningsfylt innhold er ikke avhengig av en presis avgrensing
  • Har en kjerne som er like definerbar som f.eks. yttringsfriheten
  • Er allerede grunnlovsfestet i en rekke land
• Kritikk: Vil borgerene merke det?
  • En Grunnlov som fungerer er umerkelig
  • Spør heller om vi merker mangelen

Kommentator: Carsten Smith, medlem og formann i en rekke lovutvalg. Tidligere professor i rettsvitenskap ved UiO (1964 — 1991) og justitisarius i Høyesterett (1991 — 2002).

• Vi vet aldri hvordan samfunnet vil utvikle seg, og en grunnlovsfesting er en garanti for kommende generasjoner
• Privatvernet må ha like mye slagkraft som ytringsfriheten
• En grunnlovsfesting av privatvernet er statens selvbegrensing
• Grunnloven ble laget i en tid med krig og vanskelighet, men de inskrenket ikke folks rettigheter likevel, snarere tvert imot.

Kommentator: Kristin Clemet, siviløkonom, rådgiver i Civita. Tidligere arbeids– og administrasjonsminister (1989 — 1990), utdannings– og forskningsminister (2001 — 2005), stortingsrepresentant (1989 — 1993) og redaktør og viseadministrerende direktør i NHO (1998 — 2001).

• Hensikten helliger ikke alltid middelet. Vi godtar kameraer i gatene. Kameraer i alle private soverom vil minske mengden overgrep i hjemmet, bør vi derfor godta det? Nei! Det kan høres fælt ut, men vi er faktisk villige til å la noen flere dø for å beholde privatlivet!
• Utviklingen går i små skritt og gjør tapet av privatlivet usynlig. Er det derfor vi ikke bryr oss?
• Det er et tegn på at vi har et bra demokrati at vi kan diskutere potensialet for at staten kan bli totalitær.

Retting: Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia (NHOs IT-bransjeforening), og tidligere direktør i Statoil og stortingsrepresentant for SV (1989 — 1997), og Birgitte Kodof Olsen (allerede introdusert), var også kommentatorer i denne delen av konferansen. Jeg tok desverre ingen notater av det de hadde å si

Avslutning: Georg Apenes (allerede introdusert)

• Grunnlovsfesting er en perifer problemstilling
• Utfordringen er å få folk til å forstå at dette er viktig

Oppsumering: Alt i alt var det stor enighet blant deltagerene i Bør Grunnloven verne privatlivet?-delen av konferansen om at vern av privatlivet bør inkluderes i Grunnloven. Kristin Clemet sa et klart nei til spørsmålet som var overskrift for hele konferansen: “Kan Grunnloven redde privatlivet?”, men hun sa samtidig et like klart ja til å likevel implementere privatvernet i Grunnloven. Det er mennesker som redder, eller ødelegger, privatlivet, ikke lovene. Men det betyr ikke at vi ikke skal lage gode lover, forstod jeg det som at hun mente. Den eneste som ikke var en stor tilhenger av forslaget, foruten en ganske bråkete fyr i salen, var Paul Chaffey. Men han var ikke veldig imot det, og mot slutten hørtes det nesten ut som om at også han var blitt overbevist om at det er en god idé.

Alt i alt var det en spennende konferanse med mange interesante mennesker og tanker. Desverre ble det alt for kort tid til debatt og innlegg/spørsmål fra salen, og den korte tiden vi fikk til det ble for det meste okkupert av litt spesielle folk som ikke bidro på en positiv måte. Heldigvis fikk jeg veiet litt opp for det med noen gode samtaler i lunsjen og pausene. Det er veldig bra at Justisdepartementet lager slike åpne konferanser om viktige temaer som dette, men det er trist at det bare skjer én gang i året, og at slike konferansenr som blir tatt opp, ikke offentliggjøres på nettet for de som ikke har mulighet til å være fysisk til stede av forskjellige årsaker!