Oppdatering 5: Skriv under på dette nye brevet fra Stopp Datalagringsdirektivet!

Oppdatering 4: Jeg har startet på en liste over Høyrepolitikere mot Datalagringsdirektivet (og Høyrepolitikere for Datalagringsdirektivet) og trenger din hjelp til å utvide den, både ved å fylle inn flere navn som allerede er mot, og ved å overbevise flere om å bli mot.

Morten Larsen spør: “Hvorfor er alle så imot Datalagringsdirektivet (DLD)? Jeg har ingenting å skjule og vil at de som har noe å skjule lettere blir funnet”

Dette er jo selvsagt et veldig relevant spørsmål, som jeg regner med at det er mange som har stilt seg. Så hvorfor mener jeg at det er så viktig å si nei til DLD? (Usikker på hva Datalagringsdirektivet er? Les denne korte forklaringen først.)

La meg først ta det prinsipielle, før jeg går over på det mer praktiske:

Prinsipielle problemer med DLD

• Samfunnet går hele tiden mot mer og mer overvåkning. Som den berømte frosken som ikke merker at den blir kokt når vannet bare varmes sakte nok, vil kanskje ikke hver nye regel om overvåking synes å være så mye å rope høyt over. Men til sammen fører det lett til at vi til slutt ender i et totalt overvåkings-samfunn, uten at vi skjønner helt hvordan vi endte opp der. Ett sted må vi bestemme oss for å sette ned foten. Personlig syns jeg dette burde ha skjedd før, men heller nå ved DLD enn senere.
• Som sagt i forrige bloggpost går DLD langt utover bare å være enda et hakk opp på overvåkingens kokeplate. Med dette direktivet snus et av rettsstatens viktigste (slik jeg ser det) prinsipper på hodet, nemlig at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Under DLD anses alle som mistenkte, og behandles deretter. Som Bergens Tidende sier det handler det om en “En statlig mistillit mot egne borgere.” Rettsstats-prinsippene er det som gjør et land til et trygt og sivilisert land å leve i, og må beskyttes mot enhver fare.
• DLD er også på kollisjonskurs med et av prinsippene jeg ser på som viktigst ved demokratiet, nemlig hensynet til mindretallet. Dette kan Indregard forklare mye bedre enn meg:
  

  Når man er mot DLD, er det ikke av hensyn til sitt eget personvern. Jeg, blant mange andre, har lite å skjule i min nettleserhistorikk. Vi forsvarer prinsippet, på vegne av de som har bruk for privatlivets fred. Det kan være skaphomsen som lever en løgn av et heterofilt ekteskap, men ringer sextelefoner for homofile på kvelden. Det kan være studenten med bakgrunn fra rom-folket som historien på bitreste vis har lært å holde sin bakgrunn skjult for myndighetene. Eller det kan være en varsler i militæret som ønsker å gi inkriminerende dokumenter til Wikileaks.

  Ytringsfrihet, religionsfrihet og personvern har karakter av mindretallsgarantier — prinsipper som er innført for å begrense flertallets og maktas kompetanse til å gripe inn i andres liv. Det er, for å si det forsiktig, lite overbevisende som argument når tilhengerne poengterer at majoriteten har lite å frykte. Det har aldri vært noe problem å ytre seg i tråd med flertallet, å dyrke flertallets religion eller å gjøre det som folk flest gjør. Det er de andre vi må beskytte.

• For at demokratiet i det hele tatt skal fungere er det avhengig av en fri presse som kan utføre sin samfunnsplikt som vaktbikje ved å trygt kunne forfølge de sakene de syns er viktig, uten å være bekymret for egen eller sine kilders sikkerhet. Her er DLD et stort problem fordi det vil gjøre det mye lettere for myndighetene å finne journalistenes kilder. Ikke at jeg frykter at Norges regjering vil gå i fotsporene til USA og kidnappe, torturere og drepe dem de ikke liker, men potensielle varslere kan bli skremt vekk ved tanken på mulig fengselstraff. Norsk Journalistlag frykter for kildevernet og har gått ut med en svært kritisk uttalelse om DLD
• En så kraftig overvåking vil bety en voldsom svekking av personvernet. Privatlivets fred er også essensielt for demokratiet.

Tekniske problemer med DLD

Så langt det prinsipielle. For meg er dette mer enn god nok grunn i seg selv til å holde oss langt unna DLD. Men de mer tekniske sidene av saken er også veldig viktige, og skremmende. Her lar jeg først Martin Bekkelund få ordet:

• EU-ekspertene sier at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
• Juristene påpeker (.pdf) at direktivet er i strid med Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK)
• Datatilsynet sier direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
• Teknologene sier at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
• Pressen sier (.pdf) nei av hensyn til kildevernet
• Det er store interne stridigheter i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten DLD er innført på er i strid med tysk grunnlov
• Alle de store operatørene og tilbyderne sier nei, av tekniske og personvernmessige årsaker

I tillegg kan VG melde følgende:

• Ingen krav om mistanke mot person for utlevering
• Informasjonen kan bli lagret i utlandet
• Ingen krav om kryptering
• Domstolene må gi politiet tilgang, men politiet kan i enkelte tilfeller sjekke selv
• PST kan få tilgang for «forebygging»
• Også hasjselging regnes som «alvorlig kriminalitet»
• Private kan få tilgang av Post og teletilsynet

Misbruk av dataene

Legg merke til punktet om kryptering. At det ikke kreves kryptering av de innsamlede dataene betyr sannsynligvis at de ikke vil bli kryptert. Det betyr igjen at det ikke finnes noen beskyttelse når kriminelle først får tak i dataene. Det er ikke tilfeldig at jeg sier når, for de siste årene har det vært så mye sensitive personopplysninger som har kommet på avveie over alt at det er liten tvil om at dette vil skje. Staten har jo til og med selv sendt ut CDer med tusenvis av personnummer, som anses som noen av de mest sensitive personopplysningene her i Norge. Trine Skei Grande ramser opp en rekke flere eksempler på personlig informasjon på avveie i Norge.

Og selv om du ikke tror at utenforstående kriminelle vil få tak i disse dataene, så vil det være mange mennesker som jobber innad i systemet som vil ha full tilgang. Det kan være snakk om en sjalu person som vil følge med på alle kjærestens kontaktpersoner og bevegelser i løpet av dagen, eller noen som ser sitt snitt til å få seg litt ekstra feriepenger fra et sladderblad for noen saftige opplysninger om denne ukens kjendiser. Eller det kan være noe helt annet. Bare fantasien setter grenser.

Ingen ting å skjule, ingen ting å frykte

Så var det dette med at Morten Larsen, og mange med ham, ikke føler at de har noe å skjule. Så hva er da problemet?

Du gjør ikke noe kriminelt når du går på do, likevel lukker og låser du døra. Du har ikke skumle hensikter når du går tur i skogen, men likevel kan det være deilig å finne seg en rolig plass langt fra andres øyne og ører. Selv om du ikke “har noe å skjule” som sådan, så trenger du, som alle andre, å ha privatlivet ditt i fred. Dette er essensiellt for det frie og tenkende menneske, og dermed for demokratiet.

At du ikke har noe å skjule betyr ikke at alle som har noe å skjule er kriminelle. Per-Yngve Monsen var ikke kriminell da han avslørte hvordan Siemens hadde lurt det norske forsvaret for 60 millioner kroner, noe som endte opp med å rulle opp Tysklands største korrupsjonsskandale. Likevel hadde han mye å skjule. I etterkant har han hatt det så vanskelig at han har angret på at han varslet om skandalen. Dette er bare ett av mange eksempler.

Du synes kanskje ikke at å trampe på ditt privatliv er noe å frykte, men å dermed si at ingen som ikke er kriminelle bør frykte det er helt feil. Å bruke dette argumentet er veldig selvsentrert. Vi må alltid ha i tankene hva nye lover vil ha å si ikke bare for oss selv, men for de mest utsatte gruppene i samfunnet.

Om du ikke er overbevist om at dette er et dårlig argument vil jeg anbefale deg å se på disse motargumentene. Og mange flere solide argumenter mot DLD finner du hos Vox populi.

Så hvordan stopper vi DLD?

Regjeringen har lagt fram forslag om å innlemme DLD i norsk lov. Men to av de tre regjeringspartiene gikk imot, så i praksis er det bare Arbeiderpartiet som har stemt for. Nå skal det stemmes over i Stortinget, og der er også alle partier imot, utenom Ap og kanskje Høyre. Det er altså her slaget ligger: Ap er for, og Høyre har ikke bestemt seg. Om Høyre stemmer ja til DLD er de to partiene store nok til å få flertall.

Derfor er det ekstremt viktig å snakke med så mange som mulig om dette temaet nå. Vi må spre informasjonen om hvorfor DLD er en dårlig idé til så mange som mulig, og spesielt til Høyre-politikere. Plukk opp telefonen og ring til Høyre-folk du kjenner. Gå på besøk, inviter på kafé, og generelt gjør det du kan for å fortelle Høyre-medlemmer du kjenner om at de må gi klar beskjed til ledelsen sin at de må stemme nei til DLD!

Om du er medlem i Høyre, har stemt Høyre, eller har vurdert å stemme Høyre, så la dem få vite hva du mener nå! Her er Høyres kontaktskjema. Benytt gjerne det, men det er sannsynligvis mer effektivt å kontakte deres representanter individuelt. Du finner e-postadressene deres her.
Det er også viktig å skrive under på oppropet mot DLD som nå har over 12000 nesten 14000 underskrifter. Det tar to sekunder, ikke vent!

Oppdatering: Hvis du trenger flere argumenter når du skal snakke om DLD med Høyre-folk, så bruk Høyres egne argumenter. Her er hva Trondheim og Omegn Senior Høyre har å si om saken. Merethe Baustad Ranum er en Høyrepolitiker og tidligere politijurist som spør Trenger vi datalagringsdirektivet? Høyres stortingspolitikere Nikolai Astrup og Torbjørn Røe-Isaksen er også mot DLD: “Det er å snu opp ned på et av de viktigste prinsippene i den liberale rettsstaten, og i likhet med tysk høyesterett har vi problemer med å være med på dette.” Adressa har også en god sak: “Nå handler det om Høyres sjel”. Det kan også være lurt å nevne at EU er midt i en endring av DLD. Hvis vi i det hele tatt skal innføre DLD så burde vi vel vente til vi vet hva DLD faktisk vil innebære? Innfører vi den i dag, og de endrer den til å omfatte flere ting vi ikke liker, så er det for sent.

Oppdatering 2: For en mye mer grundig gjennomgang av DLD, og tilbakevisning av argumentene som brukes for innføringen, se EFNs høringsuttalesle. EFN er en organisasjon som jobber for “dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for nettverks– og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning, åpne standarder, brukerstyrt programvare,retten til å kopiere, og styrking av det digitale sivilsamfunnet, m.m.” Om du liker å putte penga dine hvor munnen din er bør du melde deg inn i EFNs søsterorganisasjon EFF, som kjemper for disse viktige sakene i hele verden.

Oppdatering 3: Andre gode tekster om DLD (jeg vil prøve å holde denne løpende oppdatert):

• Carl Christian — 10 argumenter mot EUs datalagringsdirektiv, Professor og sikkerhetsekspert ved NTNU, Svein Knapskog, er mot DLD
• Merethe Baustad Ranum er en Høyrepolitiker og tidligere politijurist som spør Trenger vi datalagringsdirektivet?
• Jon Wessel-Aas, advokat i NRK, og aktivt styremedlem i Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling: Justismyndighetens omvendte tillitsperspektiv.
• Bjørn Erik Thon, Direktør i Datatilsynet, skriver om skumle sider ved DLD i dag og i framtiden i Datalagring uten angrerett.
• Gisle Hannemyr — Lex Simonnes: “I diskusjonen om direktivet har formålsutglidning vært nevnt som en risiko som hefter ved et slikt direktiv. Men når man allerede i lovforslaget tar høyde for at privat overvåking kan være et formål for bruken av de lagrede av data, er raset allerede gått.”

Igjen: Skriv under på dette nye brevet fra Stopp Datalagringsdirektivet!

Hvis du vil følge med på hva mer jeg har å si om Datalagringsdirektivet, WikiLeaks og andre viktige ting bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og/eller på Facebook eller Diaspora: forteller@joindiaspora.com.

Arbeiderpartiets oppførsel

Helt til slutt må jeg bare påpeke hvor arrogant og barnslig Arbeiderpartiet har oppført seg i denne saken. I utrolig lang tid nektet de plent å svare på konkrete spørsmål om direktivet og hva de mente om det, rett rundt valget. Det er uakseptabelt av Norges største parti å ikke svare om en så viktig sak, spesielt på et sånt tidspunkt. Og når de først skal legge fram DLD for stortinget, så gjør de det mens alle er for opptatt med fredsprisutdelingen og, forhåpentligvis, klimatoppmøtet i Cancún sin siste dag, til å tenke på andre ting. Det er ille nok å gjøre som mange gjør og prøve å skjule negative ting ved å fortelle om det på en fredag. Å gjøre det, med en så viktig sak (som til og med har visse paralleller til hva årets fredsprisvinner fikk prisen for å kjempe mot), på en slik fredag er så uprofesjonelt at jeg mangler ord.

Føl deg fri til å bruke hele eller deler av denne teksten akkurat som du vil! Lim den inn på egen blogg/forum/profil, bruk argumentene i samtaler, lag haiku av den og bygg det inn i en mosaikk av glass og fargede steiner. Kort sagt: Spre informasjonen på den måten du foretrekker!

Oppdatering 4: Jeg har skrevet en ny bloggpost med flere grunner til at vi trenger å si nei til DLD. Les heller den! :)

Arbeiderpartiet vil snike inn Datalagringsdirektivet i dag mens alle er opptatt av fredsprisutdelingen og klimatoppmøtets siste dager. Dette direktivet vil snu om på rettsstatens grunnprinsipp: Uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Med DLD vil det lagres hvem du ringer, når, hvor du er, hvor lenge samtalen varer, hvem du sender sms og e-post til, osv. Dataene kommer til å lekke til kriminelle, garantert! Her kan du lese litt mer om hvorfor du bør være mot DLD:

Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at DLD ikke bør innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.

Skriv under på kampanjen mot DLD nå!

Oppdatering: SV og Sp tok dissens, men Arbeiderpartiet er størst og dermed har Regjeringen nå lagt fram forslag om DLD. Nå står og faller det på om “Høyre har ryggrad til å stå for partiets egentlige standpunkt”, som Bergens Tidende så treffende sier det.

Norsk Journalistlag er redde for hva DLD vil ha å si for kildevernet, og dermed for den frie pressens mulighet til å gjennomføre sitt samfunnsoppdrag som den 4. statsmakt, eller vaktbikje. De har nå vedtatt en svært kritisk uttalelse om DLD.

Om du er medlem i Høyre, har stemt Høyre, eller har vurdert å stemme Høyre, så la dem få vite hva du mener nå! Her er Høyres kontaktskjema. Benytt gjerne det, men det er sannsynligvis mer effektivt å kontakte deres representanter individuelt. Du finner e-postadressene deres her.

Gi også beskjed til justisministeren. Det er enkelt å sende ham en mail herfra. Selv sendte jeg i natt denne beskjeden:

Datalagringsdirektivet vil snu opp ned på rettsstatens viktigste prinsipp, nemlig at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist.

I tillegg vil den ikke fungere etter hensikten fordi de kriminelle alltid vil finne andre måter å kommunisere på.

Resultatet blir at alle lovlydige borgere behandles som kriminelle, mens de kriminelle unngår problemet.

Hvor lang tid tar det før dataene lekkes til kriminelle, eller til offentligheten? Hva med folk innad i systemet som bruker dataene til egen vinning uten å lekke det? Det er ikke et spørsmål om om det vil skje, bare et spørsmål om når. Det bør vi ha lært av alle lekkasjene av sensitiv informasjon de siste årene.

Vær så snill å gjøre ditt for at Norge fortsatt skal kunne kalle seg en ekte rettsstat!

Oppdatering 2: Vil du vite mer om Datalagringsdirektivet? Kort og greit, og fakta du kan fortelle venner og familie finner du i Stopp Datalagringsdirektivet sin kunnskapsbank. Langt og utfyllende, og det meste du trenger til å diskutere med politikere og andre tillhengere finner du i EFN sin høringsuttalelse mot DLD.

Igjen: Skriv under mot DLD nå! Og spre linken og informasjon til alle venner og kjente!

Mine tidligere bloggposter om DLD: Nes­ten total over­vå­king av ditt digi­tale liv, Viktig: Si nei til Datalagringsdirektivet i dag!, Regjeringen må ta stilling nå — si nei til datalagringsdirektivet!.

Oppdatering 3: Indregard har skrevet veldig godt om farene ved DLD. Utdrag:

Når man er mot DLD, er det ikke av hensyn til sitt eget personvern. Jeg, blant mange andre, har lite å skjule i min nettleserhistorikk. Vi forsvarer prinsippet, på vegne av de som har bruk for privatlivets fred. Det kan være skaphomsen som lever en løgn av et heterofilt ekteskap, men ringer sextelefoner for homofile på kvelden. Det kan være studenten med bakgrunn fra rom-folket som historien på bitreste vis har lært å holde sin bakgrunn skjult for myndighetene. Eller det kan være en varsler i militæret som ønsker å gi inkriminerende dokumenter til Wikileaks.

Ytringsfrihet, religionsfrihet og personvern har karakter av mindretallsgarantier — prinsipper som er innført for å begrense flertallets og maktas kompetanse til å gripe inn i andres liv. Det er, for å si det forsiktig, lite overbevisende som argument når tilhengerne poengterer at majoriteten har lite å frykte. Det har aldri vært noe problem å ytre seg i tråd med flertallet, å dyrke flertallets religion eller å gjøre det som folk flest gjør. Det er de andre vi må beskytte.

Jeg vil publisere en ny bloggpost, med argumenter fra flere vinkler, om ikke så lenge. Sjekk tilbake her senere i dag, eller abonner på feeden!

Oppdatering: Ny bloggpost publisert her.

Motstanden mot Datalagringsdirektivet er den bredeste politiske saken i Norge på veldig lenge, og har samlet folk fra alle politiske partier, og både forkjempere og motstandere av EU-medlemskap. Og selv om kampen mot barneporno er hovedargumentet for direktivet her i Norge, så er Barneombudet sterke motstandere av direktivet.

Les mer om Datalagringsdirektivet her.
Og om problemene det vil skape for journalister her.
Se opptak av appellene fra demonstrasjonen mot direktivet i Oslo i går. Jeg anbefaler spesielt Aslak Sira Myhre sin appell.

Siste frist for å skrive under på “folkets høringsuttalelse mot Datalagringsdirektivet”, som over 8000 har gjort, er i kveld kl. 20. Gjør det nå på stoppdld.no, og spre ordet! (kopier gjerne denne bloggposten om du vil.) Det er også et opprop mot direktivet her.

Jeg skrev første gang om Dld i februar 2008.

Han med svart dressjakke er statsministeren, han uten dressjakke er meg. Resten er fv. Bente Kalsnes, Knut Johannessen, Ingunn Kjøl Wiig og Céline Thommesen. Lisensiert under CC BY-ND av SMK.

Jeg har ikke fått muligheten til å snakke med ham om noe av dette, men til gjengjeld har jeg fått snakke med ham om en av mine andre hjertesaker: Bruk av internett og sosiale medier. Og om han lyttet til meg, og de fire andre bloggerene som var invitert, så får kanskje både du og jeg mulighet til å ta opp alle våre andre hjertesaker med de som styrer landet i framtiden.

Onsdag for to uker siden fikk jeg en mail fra Statsministerens Kontor (som altså ikke bare er et vanlig kontor, men en hel avdeling av regjeringen som tar opp, skulle jeg snart få vite, de tre øverste etasjene av hovedbygget i Regjeringskvartalet). Under emnet “Bloggmøte” var alt som sto at de ønsket at jeg skulle ringe dem opp. Jeg skjønte ingen ting, men ringte pliktskyldigst så snart jeg så mailen. Ingen tok telefonen. På torsdag ringte de tilbake og inviterte meg til et møte dagen etter med statsministeren og rådgivere sammen med fire andre bloggere. Møtet skulle handle om bruk av nettet og sosiale medier, under paraplyen Samarbeid for arbeid, en nettside om sykefravær og utdanning.

Hvorfor meg? Det eneste jeg fikk vite om det var at de hadde brukt samarbeidforarbeid.no til å spørre om hvilke bloggere de burde invitere. Men jeg har en mistanke om at det også har noe med at jeg tidligere har hatt et møte med en annen innen regjeringen, og nesten skrev en anbefaling på oppdrag fra dem, om det samme temaet.

I løpet av torsdagen fant vi fem inviterte bloggere hverandre og avtalte å treffes på en kafé i forkant av møtet med statsministeren kl. 12. De inviterte var Bente Kalsnes, Céline Thommesen, Knut Johannessen, Ingunn Kjøl Wiig, og meg. Vi spurte alle om tips til hva vi burde legge vekt på, de andre på hver sin blogg, og jeg på Underskog og mikrobloggene Identi.ca og Twitter. Tusen takk til alle som kom med innspill!

Resten av torsdagen brukte jeg på å lage en lang jukselapp på min N900. På mine fem tilmålte minutter klarte jeg selvsagt ikke å komme gjennom alt jeg hadde lyst til å si, men etter å ha snakket med Jens kommunikasjonsrådgiver Åse Solberg har jeg stor tro på at de følger med på hva som sies i bloggosfæren. Derfor vil jeg her legge fram alt jeg ønsket å si til statsministeren, både det jeg fikk tatt opp og det jeg måtte la ligge, med tiltro til at hans rådgivere tar til seg begge deler i like stor grad.

Les om hva de andre tok opp på deres blogger: Ingunn Kjøl Wiig, Bente Kalsnes, Céline Thommesen, Knut Johannessen. Dagen etter møtte Jens med Steinar J. Olsen fra Stormberg under samme overskrift.

En litt mer utfyllende versjon av det jeg sa til Jens

I de innledende ordene nevnte Jens at tidene har endret seg: Når staten trengte å nå ut med noe til folket tidligere kunne han bare stille opp i Dagsrevyen, og så var jobben gjort: Hele Norge visste om det. I dag må de bruke flere kanaler for å nå alle. Derfor passet det bra at det første punktet på jukselappen min var at sosiale medier ikke må brukes på samme måte som de gamle mediene. Sosiale medier er ikke flere kanaler for å dytte ut den samme informasjonen som før, det er steder hvor det foregår toveiskommunikasjon og hvor det er viktig å være tilstede. Man må lytte og svare. Det ligger i navnet: Sosiale medier.

Hvor bør staten være?

Men når man først er tilstede er det også viktig å være bevisst på hvor man er tilstede. Det er bra å være der hvor folk er, prøver du å presse folk dit du vil ha dem isteden vil du mest sannsynlig feile. Men man må også være veldig bevisst på den makten man gir til de nettverkene man bruker. Om man bare bruker de største nettverkene, som omtrent har monopol innen sitt felt, bygger man opp om det monopolet og gjør det vanskeligere for de mindre å konkurrere. Det er kommersielle aktører det er snakk om, og det må ikke kreves at man godtar et (bestemt) privat firmas vilkår for å kunne delta i den offentlige samtalen. Det er lettvint å bare bruke de store som alle snakker om, men det er viktig at staten også tar hensyn til de mindre aktørene, de norske tjenestene, og de som er basert på Fri Programvare.

Med tanke på dette fikk jeg tatt opp at samarbeidforarbeid.no bare er integrert med Twitter og Facebook. En annen ting jeg hadde tenkt å nevne er at det er bra at Regjeringen legger ut videoer på nett, slik de gjør på YouTube, men at jeg ikke forstår hvorfor valget falt på akkurat den tjenesten. Igjen er det snakk om å bygge opp om et nesten-monopol, uten at jeg ser noen stor fordel. Det er “der folk er”, men vil mange flere se videoene til Regjeringen fordi de dukker opp som related videos? Jeg tviler. De som er interessert i regjeringen sine videoer vil sannsynligvis klikke seg inn på dem via en link utenfra, og da kan videoene ligge hvor som helst. Hvorfor ikke velge en norsk tjeneste, eller helst flere?

Mitt forslag til hvordan man kan være der folk er, uten å bygge unødvendig mye opp om eksisterende monopoler er å bruke flere tjenester parallelt. Aller helst burde staten installere Fri Programvare–systemer som fungerer på samme måte som de populære kommersielle tjenestene. Ett eksempel jeg nevnte er muligheten for å installere en Twitter-liknende tjeneste (StatusNet), som også automatisk oppdaterer tilsvarende kontoer på Twitter. Jeg har allerede blogget om dette i Hvordan burde staten bruke sosiale medier for å snakke med folket? — En kritikk av departementenes rapport, under “Åpenhet — på mer enn én måte”.

Frie data i fri programvare

Staten burde generelt bruke, og utvikle Fri Programvare, og dele denne koden og kunnskapen mellom fylker, kommuner, byer, sykehus, skoler, osv. Vi bør også samarbeide med andre land på denne måten, så vi slipper å kaste bort offentlige ressurser og tid på at alle må sitte på hver sin haug og finne opp hjulet om igjen og om igjen.

I samme gate la jeg inn et par ord til støtte for det Bente Kalsnes tok opp, om at offentlige data må være offentlig. Det vil si at staten må i størst mulig grad gjøre sine data åpne, med åpne formater og frie lisenser. Det ble snakket om på møtet at det ligger mye ute i pdf-format, men dataene må ligge ute i datalesbare formater for å kunne brukes til spennende ting.

Aller helst bør vi lære av USA her, hvor alle data produsert av staten er uten opphavsrettslig beskyttelse. Det er bra at staten legger ut bilder på nett med en Creative Commons lisens som tillater deling og bruk av bildene, men CC-lisensen som er valgt tillater ikke at man endrer bildene, og det er ikke fritt nok. Bildene er produsert med våre penger, så vi må kunne bruke dem slik vi vil. Og dette er selvsagt enda viktigere for andre typer data. Lær av USAs data.gov og UKs data.gov.uk.

Skumle teknologier

Knut Johannessen er engasjert i arbeidet mot Datalagringsdirektivet og tok opp problemene med dette i sine fem minutter. Jeg måtte også bruke litt av min tid på å si meg enig med ham, og påpeke at overdreven overvåking kan virke dempende på yttringsfriheten og skade demokratiet. Ikke at vi er redde for dagens regjering, men data lekker alltid, noen av de som behandler dataene vil alltid bli fristet til å misbruke tilgangen sin, og vi vet ikke hvem som kommer til å sitte med makta, og dermed tilgangen på disse dataene, i framtiden.

Helt til slutt fikk jeg inn et ord om at for å kunne skjønne web 2.0 og sosiale medier, så må man faktisk kunne bruke dem, og det nytter ikke så lenge de fortsatt bruker Internet Explorer 6 i det offentlige. Åse Solberg kunne i etterkant berolige meg med at de holder på å fase ut IE6 i disse dager. Det var godt å høre.

I etterkant

Etter møtet med Jens var vi heldige nok til at hans politiske rådgiver Sindre Fossum Beyer og kommunikasjonsrådgiver Åse Solberg hadde tid til å sitte ned og slå av en prat. Da fikk jeg tatt opp et par ekstra ting:

• Ikke la opphavsrettslobbyen ødelegge det frie internettet, og dermed for innovasjon, ytringsfrihet, informasjonsfrihet, organisasjonsfrihet, og alle de andre essensielle sidene ved et moderne samfunn som nettet gir oss. Dette er ekstremt viktig, og jeg angrer på at jeg ikke kuttet ned på noe av det andre jeg sa til Jens til fordel for dette. Jeg hadde tenkt å be ham om å se noen foredrag av Lawrence Lessig om dette temaet, om han fremdeles klarte å finne dem etter at musikkbransjen har illustrert poenget så godt ved å gjøre sitt for å få fjernet foredragene hans. Dette er enda en grunn til å støtte opp om andre enn bare de største aktørene, for heldigvis ligger de fremdeles ute på Blip.tv, og jeg vil anbefale denne om du har god tid, og denne fra TED-konferansen om du ikke har det.
• Bente Kalsnes nevnte at Sverige mener at man må ta menneskerettighetene med i betraktning når man snakker om nettets framtid, og da fikk jeg anledning til å ta opp nettopp det punktet på min liste. Jeg hadde ikke hørt om dette i Sverige, men i Frankrike har høyesterett slått fast at internett er en menneskerett. Jeg mener at Norge må følge etter, nettopp fordi nettet er kilden til alle de tingene jeg nevnte over. Er noe en menneskerett må man også jobbe for at alle får tilgang på det, og jeg foreslår det jeg kaller et “Borgernett”, altså at alle får gratis tilgang til internett opp til en viss hastighet. Dette må også gjelde trådløst i byområder, slik at det blir mulig å rapportere live fra demonstrasjoner, valglokaler, osv. Dette kan ha stor innvirkning på demokratiet.
• Og til slutt fikk jeg grundig poengtert hva som var det heteste temaet da jeg spurte om tips på Underskog, nemlig hvor idiotisk det er at nav.no har åpningstider.

Det som ble liggende igjen på den digitale notatblokken

Jeg hadde også forberedt et par punkter jeg ikke fikk vært innom i det hele tatt.

• Det er veldig bra at Samarbeid for arbeid.no er basert på fri programvare (WordPress) og har en funksjon for å stemme saker opp og ned. At staten burde bruke slike Digg-aktige systemer var en av tingene jeg tok opp med Kjell fra NHD. Problemet med SFA.no er at det er for lite informasjon der. Hva er egentlig de sakene jeg kan stemme på, hva har det å si om jeg stemmer? Etter møtet fortalte Bente Kalsnes at en masse departementer og liknende i USA nå har slike sider for å sende inn egne ideer og stemme på andres. Dette hadde hun oppdaget via OpenGov Tracker, en side som aggregerer data fra nesten alle disse systemene. Om du har lest min bloggpost som handler om nettopp det å bruke slike systemer i politiske organer kan du tenke deg at jeg ble begeistret. Hvis de kan gjøre noe så direktedemokratisk i et land jeg ikke engang anser som et demokrati, så må vi ihvertfall kunne prøve det her i Norge.
• Når regjeringen vil ha deltagelse på nett må de gjøre det enkelt. Slike systemer for å stemme opp og ned saker er én måte. En annen ting er å ha ett og samme innloggingssystem over alt, slik som Ubuntu Single Sign On (jeg innser at det kan være personvernsproblemer her om dette utvides til alle offentlige tjenester på nett, men gjør ihvertfall innloggingssidene like), og å sende engangspassord på sms, slik som Skandiabanken, istedenfor på en papirlapp du hele tiden mister. Kanskje hver borger bør få sin egen OpenID?
• Legg til rette for at de som er tilstede på alle slags åpne møter o.l. kan spre informasjon derfra live. Det vil si, ha alltid åpne trådløse nettverk der. Stream og gjerne live, og legg ut opptak i etterkant for de som ikke kan komme.
• Siden samarbeidforarbeid.no, som har med både arbeid og skole å gjøre, var overskriften for møtet vurderte jeg også å nevne at det å forbedre Wikipedia-artikler kan være en god idé å bruke som skoleoppgaver.
• Aller sist hadde jeg lyst til å nevne et hyggelig møte jeg hadde med Audun Herning, den gang politisk rådgiver for den gang kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell, for en stund siden og den veldig kule ideen vi kom fram til om en slags lifestream for politikere. Men det ville selvsagt tatt alt for lang tid, og er noe som fortjener sin egen bloggpost snart.

Jeg tenkte at jeg skulle være smart og avslutte mine fem minutter med å gi en enkel nettadresse hvor Jens og rådgivere kunne gå inn og lese alle mine relevante bloggposter om temaet. Så jeg satte opp bit.ly/regjeringen, og ønsket å trykke den på små “visittkort” jeg kunne dele ut. Men jeg har ikke printer kobla til, og jeg kom aldri så langt som til å nevne adressen. Men nå kan ihvertfall du bruke den om du ennå ikke er lei av å lese mine tanker om hvordan regjeringen bruke nettet.

Og så håper jeg at til neste gang de skal invitere noen til bloggermøte føler seg trygge nok på internettet til å bare bruke mail direkte istedenfor som et verktøy for å komme i kontakt via god, gammeldags telefon. ;)

PS: Sjekk ut Regjeringens beta-blogg.

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

I dag samles mennesker i 27 byer i Europa for å markere sin motstand mot den stadig økende overvåkingen som vi alle utsettes for, og som i liten grad faktisk gjøre oss tryggere:

En overvåkingsmani sprer seg. Regjeringer og bedrifter registrerer, overvåker, og kontrollerer vår oppførsel i større og større grad. Uansett hva vi gjør, hvem vi ringer og snakker med, hvor vi går, hvem vi er venner med, hva våre interesser er, hvilke grupper vi deltar i – “storebror”-regjeringer og “lillebror”-firmaer vet stadig mer om det. Den resulterende mangel på privatliv og konfidensialitet gjør at vi utsetter vår bekjennelsesfrihet og ytringsfrihet, samt arbeidet til leger, hjelpetelefoner, advokater, og journalister for stor risiko.

[…]

Vi mener at respekt for privatlivet er en viktig del av den menneskelige verdighet. Et fritt og åpent samfunn kan ikke eksistere uten betingelsesløse private rom og kommunikasjon.

Les mer og se en liste over byer med markeringer på freedom-not-fear.eu

Ta gjerne en titt på mine bokmerker om overvåking.

Fredag 7. mars kl. 17.00 – 19.00 arrangerer vi et åpent informasjonsmøte i forbindelse med EUs datalagringsdirektiv på Kampen Bydelshus i Oslo. Det vil bli foredrag og kommentarer.

Vi ønsker å innformere om hva Datalagringsdirektivet er, hvilke konsekvenser det kan få, og hvorfor det er viktig å engasjere seg i denne saken. Du vil bli presentert for ulike syn fra forskjellige parter.

Program

• Presentasjon og foredrag ved avdelingsdirektør Leif T. Aanensen, Datatilsynet.
• Kommentar ved Per Inge Østmoen, Elektronisk Forpost Norge (EFN).
• Kommentar ved Thomas Mathiesen, professor i rettssosiologi.

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Det blir anledning til å stille spørsmål.

Det hele vil finne sted på Kampen Bydelshus, og om du, som jeg, ikke vet hvor det er, så finner du detaljert informasjon både om adresse og nøyaktig hvordan du kommer deg dit hos Datalagringsdirektivet.no.

Nesten total overvåking av ditt digitale liv

EUs Datalagringsdirektiv kan, gjennom EØS-avtalen, snart komme til Norge. Dette direktivet krever at dine internett– og telefon-leverandører (ISPer) lagrer omtrent all informasjon du legger igjen digitalt i minst et halvt år, maks to år. Når du ringer noen vil klokkeslett, varighet, hvem du ringer til, og hvor du befant deg da du ringte, bli lagret. Dette gjelder også for IP-telefoni (men ikke VoIP som Skype, SIP, etc.) og når du logger på internett. Når du sender en sms eller mms vil den samme informasjonen lagres, i tillegg til innholdet i meldingen. Og dette gjelder også e-post. Dette betyr at for oss vanlige mennesker vil det ikke være mange muligheter igjen for å kommunisere anonymt og uten å være redd for at myndigheten når som helst kan kreve å få utlevert alle disse opplysningene om oss, samtidig som kriminelle nettverk og terrorister, som denne loven offisielt er laget for å gjøre livet surere for, vil fortsette å bruke andre metoder for kommunikasjon og ikke vil bli påvirket på noen særlig måte. Og persondata som er tilgjengelig vil en dag bli misbrukt og/eller tilgjengelige for utenforstående på en eller annen måte. Men kanskje det verste med dette direktivet er at den gjør slutt på et av de viktigste prinsippene vi som en rettsstat har, nemlig at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Fra og med innføringen av dette direktivet i norsk lov vil din status være “mistenkt”, uansett hvem du er, uansett hva du gjør. Du blir sett på som mistenkt og må holdes øye med av staten til enhver tid. Dette har enorme konsekvenser for vår oppfatning av staten, og omvendt, og er veldig skummelt. Innenfor EØS-avtalen har Norge lov til å legge ned veto mot å implementere direktiver fra EU i eget lovverk, men så langt har dette aldri skjedd. Men denne gangen må det bli annerledes, dette er så viktig at vi må bruke vår vetorett mot EU for første gang! Liberaleren har startet en kampanje mot direktivet, et opprop mot direktivet har til nå nesten 10000 underskrifter, og jeg håper du også vil skrive under! Om du er på Facebook kan du også bli med i gruppa Nei til Datalagringsdirektivet. Jeg kommer til å skrive mer om dette senere, men om du vil vite mer nå finner du mange linker i gruppa Ja til Rettsstaten! på bokmerkingstjenesten Ma.gnolia (tenk del.icio.us), hvor du også er velkommen til å bli med og samle bokmerker som er relevante for saken (om du vil bruke en annen tjeneste tagg bokmerkene med “jatilretsstaten”)!

Immunitet for ulovlig overvåking i USA

Også i USA skjer det i disse dager ting for å undergrave personvernet i anti-terrorismens navn. Mange store ISPer, som AT&T, har villig hjulpet myndighetene med storskala, ulovlig avlytting av telefonsamtaler mellom landets innbyggere. Nå ser det ut til at disse firmaene vil få immunitet mot å bli tiltalt i retten (altså en lov med tilbakevirkende kraft). Ingen skal stå over loven, selv ikke staten, men det prinsippet ser ut til å ha blitt slettet fra hukommelsen til Bush-regjeringen (akkurat som de 5 millioner e-postene de slettet, også ulovlig) i en hel rekke saker! Om du har Amerikansk statsborgerskap håper jeg du vil skrive under på EFFs kampanje mot immunitet.

Video av Mark Fiore (gå dit for bedre kvalitet).

Del ditt internett

Når vi snakker om sikkerhet, så vil jeg gjerne nevne noe litt mer hyggelig også. Den kjente datasikkerhetseksperten Bruce Schneier forklarer i denne Wired-artikkelen hvorfor du godt kan la ditt trådløse nettverk stå åpent. Dette er jeg helt enig i, har ikke moren din lært deg at du skal dele, kanskje..? :) Fon, som lir nevnt mot slutten av artikkelen er også tilgjengelig i Norge, noe du kan lese mer om hos NRKbeta.

Verktøykasse for nettutviklere fra NRK

NRKbeta skriver, ikke overraskende, også om litt mer NRK-relaterte saker, og en av de beste tingene med NRKbeta er at de gjerne spør om råd og tilbakemeldinger. Tidligere har de spurt om hvordan vi i framtiden vil ha det vi i dag tar inn via tv og radio fra dem, og de har til og med begynt å levere. Nå spør de hva slags data, og på hvilken måte, nettutviklere er interessert i å trekke ut data fra nettjenestene deres på via en API. En API kan brukes til å laga såkalte mashups av nettjenester som utvider funksjonaliteten deres. En viktig grunn til at noen av de største tjenestene på nettet har blitt så store er nettopp de gode APIene deres. Eksempler på dette er Google Maps, som har fått sin egen uoffisielle blogg som bare skriver om forskjellige mashups, Twitter, og Flickr. Jeg skrev litt mer om APIer og mashups i min bloggpost om Web 2.0. Tjenester som NRK har som de vil lage APIer til inkluderer nyheter, nett-tv, nett-radio, kalender-info, og spillelister. Så om du er en nettutvikler (eller bare har noen ideer) som kunne tenke deg å leke deg med slike data fra NRK har du nå en gylden mulighet til å påvirke utviklingen på NRKbeta.

Firefox 3 beta 3

Og når vi er inne på bra, ny teknologi; Mozilla har nettopp sluppet Firefox 3 beta 3! Dette er den nest siste betaen av Firefox 3 før den er helt ferdig, og er veldig stabil. Firefox 3 er et langt steg i riktig retning, og gjør verdens beste nettleser mye bedre. Når Firefox 3 er sluppet skal jeg nok skrive mer om dette vidunderet, men i mellomtiden kan du lese mer hos Mozilla Links, og laste ned programmet her.

Kjedelig meta-prat

Dermed kommer vi til noen små oppdateringer om denne bloggen:

Twitter

Fra og med denne posten kan du nå følge med på mine bloggposter via Twitter. Om du har en Twitter-konto blir jeg veldig glad for om du følger fortellerblogg, for der, i motsetning til feeds, kan jeg faktisk få nøyaktig oversikt over hvor mange som følger bloggen. Om du vil følge med på min personlige Twitter-konto, hvor jeg publiserer tanker og ideer, så finner du den, overraskende nok, på /forteller.

Statistikk

Snakker om statistikk; Jeg har egentlig lenge hatt en offentlig tilgjengelig statistikk for denne bloggen, men det hjelper jo ikke så mye når jeg ikke har gjort den tilgjengelig på sida. Men om du noen gang har lurt på hvor mange besøkende jeg har kan du nå finne alle de tallene du skulle ønske på blogg.forteller.net/statistikk, som du også finner en link til øverst på sida.

WordPress 2.3.3

WordPress 2.3.3 har blitt sluppet, og jeg har oppgradert alle mine blogger. Om du ikke har gjort det samme vil jeg anbefale deg å gjøre det så fort som mulig. indregard.no ventet litt for lenge og fikk spam puttet inn i feeden sin gjennom et sikkerhetshull i 2.3.2 som nå har blitt tettet. Jeg ventet også for lenge og noe tull har skjedd med min feed også, men jeg tror det er fiksa nå (om du legger merke til noe feil med feeden min så er det flott om du gir beskjed). Neste gang skal jeg sørge for å oppgradere med én gang!

Gi meg penga dine

Når du opplever god service på en restaurant legger du gjerne igjen litt tips, og nå kan du gjøre det samme på gode nettsider/bloggposter ved hjelp av TipJoy. TipJoy er en ekstremt enkel måte å gi små summer, standard er 10 cent, ca. 50 øre, men man kan også starte på 5 cent, til folk som har skrevet/gjort noe bra på nettet. Klikk på “tip this”-knappen og 10 cent blir lagt til regningen din, du kan så gi mer om du syns vedkommende fortjener det. Om noen gir deg tips blir beløpet trukket fra regningen din og du bestemmer selv når, og til og med om, du vil betale. TipJoy er et veldig godt alternativ til reklame-modellen for å få inn litt penger på en blogg, og den har den ekstra bonusen at det fungerer som en tilbakemelding på hvilke bloggposter folk liker. Jeg vil fra nå av legge til “tip this”-knapper på innleggene mine, ihvertfall en stund, og så får vi se om det på sikt kan la meg slette kontoen min hos Text Link Ads. Men det forutsetter selvsagt at jeg skriver godt, og sånn passe ofte. Foreløpig kan man bare ta ut pengene som Amazon-gavekort eller donasjoner til veldedige formål, og om jeg skulle få inn noe på dette vil jeg gjøre det siste. Les mer om TipJoy hos TechCrunch.

Oppdatering 23.04: Det er visst ikke bare jeg som er bekymret for privatlivet på nettet som følge av dette oppkjøpet.

Temaet for Justisdepartementets årlige etikk-konferanse, Ethos, var i år “Kan Grunnloven redde privatlivet? — Det moderne samfunn og menneskets privatliv”. Konferansen var delt i tre deler: Ideen om det private, Privatliv under angrep, og Bør Grunnloven verne privatlivet? Ethos 2006 gikk av stabelen den 30. mai, og som den samfunnsbeviste borger som jeg er var jeg selvfølgelig til stede. Andre, ikke fullt så interesante, personer som også tok turen var blant annet justisminister Knut Storberget, professor og leder av Personvernsnemda (samt et par andre tittler) Jon Bing, direktør i Datatilsynet og tidligere stortingsrepresentant Georg Apenes, osv. Om du leser videre vil du få en mer komplett oversikt over hvem som var til stede og hva de hadde på hjertet.

Disclaimer

Det referatet du får lese her er selvfølgelig ikke komplett. Jeg må forholde meg til de notatene jeg tok og min ikke helt perfekte hukommelse. Det betyr at det jeg skriver ikke nødvendigvis er helt sånn som det var ment, og at jeg langt ifra beskriver alt som ble sagt. Noe som ble snakket en del om, men som jeg ikke gadd å notere meg i særlig stor grad var folks beviste utlevering av eget privatliv gjennom kanaler som f.eks. tv-showet Big Brother. Grunnen til dette er ikke at jeg ikke finner det interesant, det er absolutt et spennende tema, men jeg følte ikke at det var veldig relevant for det temaet jeg hadde kommet for å høre om. Jeg vil også stille meg kritisk til om det faktisk er en utlevering av privatlivet det er snakk om når folk deltar på Big Brother o.l., for er det ikke ganske stor sansynlighet for at de fleste spiller en rolle når de er i huset som er anderledes enn de normalt er? De er jo tross alt fullstendig klar over, og bevisste på, skulle man tro, at de blir sett. Men uanset, det er en annen debatt.

Velkomst og innledning

Justisministeren ønsket velkommen til konferansen med å si at “i dag lytter justisdepartementet”. Han var ikke der for å fortelle oss hvordan ting skulle være, men for å få lytte og få innspill. Men han sa litt om hvordan folk i dag ser på privatlivet. I en undersøkelse svarte 70–80% sier at det er greit med videoovervåking, og hele 41% sier at det også er greit å videoovervåke offentlig toaletter. Men hvordan ville de samme menneskene svart om du satte det litt mer på spissen? Hvordan vil du reagere om ditt rom, telefon, toalett, etc. på feil grunnlag plutselig ble overvåket? Storberget trodde at om man spurte på den måten, ville man få et litt annet svar.

Etter velkomsttalen hadde Francis Sejersted en innledning hvor han la vekt på viktigheten av privatliv. Vi kan ikke framstå som myndige mennesker uten å ha en beskyttet privat sfære, hevdet han. Vi må ha mulighet til å prøve og feile uten å få rettet offentlighetens kritiske blikk mot oss til enhver tid. Han sa også at det er en sammenheng mellom mangel på privatliv og totalitarisme.

Ideen om et privatliv

Deretter innledet Birgitte Kodof Olsen, avdelingsleder ved det danske Institut for Menneskerettigheder, konferansens første del, “Ideen om et privatliv”. Desverre begrenser mitt danske vokabular seg til “kartoffel” og “kamelåså”, i tillegg til at jeg var litt trøtt den dagen, så jeg klarte ikke å få med meg så mye av det hun sa. Men ett godt poeng hadde hun som jeg fikk med meg: Vi er redde for Big Brother fra 1984, men glade for “Big Mother” som vi har fått, eller er på god vei til å få, i sammfunnet vårt og som passer på oss. Dette er et godt poeng, fordi forskjellen på Big Brother og “Big Mother” er ikke stor, det er kanskje ikke annet enn at “Big Mother” gjør hverdagen enklere for oss.

Iver B. Neumann, førsteamanuensis i russlandsstudier ved UiO, startet runden med kommentarer. Han hevdet at en tanke om vern om det private er en del av moderniteten. Slik har man ikke tenkt på tidligere. Det kom etterhvert noen lover som beskyttelse for de rikeste i samfunnet, men for alle andre har privatliv vært en umulig tanke. “Overvåking er regelen i vår kultur”, sa han, og spurte videre “når og hvor kom ideen om en privat sfære?” Neumann avsluttet med å si at nå når staten jobber med spørsmål om privatlivet, så må den ikke glemme at den er en del av problemet.

Neste kommentator var Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved UiO. Vetlesen startet med å si at skillet mellom privat og offentlig er avgjørende for demokratiet. Deretter nevnte han flere grunner til at folk ikke bryr seg om privatliv, bla. konformisme, individets frykt for forskjellighet, å skille seg ut. Han gikk videre til å konstantere at opplevelsen av hva som er privat er i endring, og at spørsmålet om privatliv i det henseendet er et generasjonsspørsmål, men han la også stor vekt på at det også er et klassespørsmål. Det er viktig å huske at det ikke bare er staten som driver med invasjon av privatlivet, men at også arbeidsgivere har sin del av ansvaret.

Etter lunsjen hadde Marika Lüders, stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, et lite innlegg om blogging, myspace, hotornot og andre måter ungdom deler privatlivet sitt med andre over nettet på. Hun gjorde det veldig basic for å få alle de gamle folka i salen til å forstå et univers de omtrent ikke vet eksisterer, noe hun tydeligvis lyktes i, for hun fikk mye skryt av mange av de andre deltagerene og tilhørerene.
Hvis du er interesert i dette temaet er artikkelen Why Web 2.0 will end your privacy (hva er web 2.0?) anbefalt lesning!

Privatliv under angrep

Ok, her blir jeg desverre nødt til å gå over til punktvis beskrivelse av hva som ble sagt. Vi snakker jo tross alt om en konferanse som varte i syv timer her.

Innleder: Jon Bing (allerede introdusert)

• Overvåking har en dobbelhet: I betydning “politisk overvåking”, “snoking”, “etterrettning”, osv. er det negativt, men i betydning “holde under oppsyn”, som for eksempel på et sykehus, “passe på”, osv. er positivt.

Metodene for å samle inn opplysninger er endret, og vi har i dag en rekke elektroniske spor som vi legger igjen hele tiden. Bing tok for seg fire forskjellige elektroniske spor:

1. Telefoniske spor: Da vi gikk over fra tellerskritt til å måle minutter så sammlet teleselskapene plutselig inn mye mer data. Nå legger vi igjen spor som forteller når vi ringer, til hvilket nummer, hvor lenge, og hvor vi er når vi ringer. Nøyaktigheten på hvor vi er er ganske stor i tettbygde strøk, hvor basesatsjonene er mange.
2. Betalingsformidling: Når du betaler med kort eller tar ut penger blir alt fra tidspunkt til hvor til nøyaktig hva du kjøper lagret.
3. Adgangskontroll: Den mest brukte adgangskontrollen i Norge i dag er nok bompengeringen.
4. Kameraovervåking: Vi har flere typer kameraovervåking. Blant annet sanntids, hvor noen sitter og ser på det som blir filmet i sanntid, og filming som ingen ser på før det eventuellt kan brukes som bevis etter at noe har skjedd.
• Overvåking er både positivt og negativt. Hvordan vi skal løse det må vi finne ut av ved debatt.
• Datatilsynet vil beskytte folks rett til å ferdes og handle anonymt, men først må vi stille spørsmålet “bør vi ha rett til å ferdes og handle anonymt?”

Kommentator: Heidi Mork Lomell, kriminolog, post.doc.-stipendiat ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO. Har doktorgrad i videoovervåkingspraksis

• På to måter kan man bruke den gamle guden Janus som et bilde på overvåking:
  1. Dobbeltansiktet som et bilde på at overvåking, som Bing sa, både har en positiv og en negativ side.
  2. Janus var guden for dører. Overvåking blir benyttet i forbindelse med adganger. Hvem som slippes inn og hvem som holdes utenfor.
• Overvåking brukes til sortering: Ønsket/uønsket. Overvåkerene, de som ser på kameraene, kategoriserer menneskene. Enten etter oppførsel eller utseende. På kjøpesentere blir gjerne de som ser ut som narkomane kastet ut uten at de har gjort noe galt.
• Feilkategorisering: Når man kategoriserer får man alltid falske positiver (folk som man tror tilhører en kategori, men ikke gjør det) og falske negativer (folk som tilhører en kategori, men ikke regnes inn i den). De som ikke bryr seg om overvåking har aldri blitt feilkategoriesert. Folk er for naive i troen på at kategoriseringen som foregår alltid er riktig. Hvilken konsekvens har det for mennesker å bli utkategorisert, kategorisert som en “uønsket?

Kommentator: Inger-Anne Ravlum, statsviter og forskningsleder. Har undersøkt folks og offentlige og private virksomheters holdning til og kunnskap om personvern.

• Vi må i stadig større grad gi fra oss personopplysninger. Vi har ikke noe valg. For eksempel når vi handler.
• Vi velger å bruke mobiltelefon, GPS, brikke som kan brukes i alle bomringer over hele landet, osv. selv om vi vet at dette gjør at vi kan spores. Vi ønsker en slik utviklig. Om vi kan velge velger vi effektivitet framfor personvern.

Kommentator: Guro Slettemark, jurist, seniorrådgier i Datatilsynet, Norges representant i Schengen-landenes felles tilsynsmyndighet Joint Supervisory Authority og tidligere medlem av Politimetodeutvalget og rådgiver for justisminister Odd Einar Dørum.

• Personvern og frivillig og ufrivillig offentlig eksponering på nettet. Oplysninger er søkbare i uoverskuelig framtid. Hva gjør det med mulighetene for sosial rehabilitering, f.eks. etter å ha gjort/sagt noe du angrer på, eller blitt anklaget for noe du ikke har gjort. Om det første som dukker opp på et søk etter ditt navn er en gammel pedofili-anklage, eller dom, som du senere har blitt renvasket fra, kan det bli vanskelig å få en sosial rehabilitering.

Bør Grunnloven verne privatlivet?

Innleder: Ragna Aarli, cand. philol. og cand. jur fra, og stipendiat ved, juridisk fakultet ved UiB.

• Det er nødvendig å grunnlovsfeste et vern om menneskets privatliv
• Kan demokratiet fungere uten individer som fungerer? Kan individer fungere uten privatliv?

• Hvorfor grunnlovsfeste:
  • Privatliv har blitt en mangelvare
  • Eksisterende rettsvern gir ikke adekvat vern for vår tid, eller for fremtiden. Dagens rettsvern:
    • Indirekte vern: Grunnlovens § 110c
    • Konvensjonsvern, Europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8. Problemet er:
      1. Ingen nasjonale vurderinger
      2. Balanserer ikke Grunnlovens § 110c
      3. Binder vernet til et Strasbourgsk minimum
    • Alminnelig lovgiving
  • Fordeler som ikke kan oppnås på andre måter:
    • Symbolfunksjon
    • Kontrollfunksjon: Skjerpet krav til lovgiver
    • Tolkningsfunksjon: Fungerer som rettesnor i tolkning av vanlige lover
    • Praktisk funksjon: Muligens større aksept og etterlevelse fra private
• Er det mulig å grunnlovsfeste retten til privatliv?
  • Europarådet 2003 sa at det er umulig å komme fram til en universelt akseptabel definisjon. Men dette gjelder jo også alle andre rettigheter. Et eksempel er retten til liv. Hva innebærer det i forhold til abort, eutanasi (dødshjelp), osv.?
• Det er mulig.
  • Et meningsfylt innhold er ikke avhengig av en presis avgrensing
  • Har en kjerne som er like definerbar som f.eks. yttringsfriheten
  • Er allerede grunnlovsfestet i en rekke land
• Kritikk: Vil borgerene merke det?
  • En Grunnlov som fungerer er umerkelig
  • Spør heller om vi merker mangelen

Kommentator: Carsten Smith, medlem og formann i en rekke lovutvalg. Tidligere professor i rettsvitenskap ved UiO (1964 — 1991) og justitisarius i Høyesterett (1991 — 2002).

• Vi vet aldri hvordan samfunnet vil utvikle seg, og en grunnlovsfesting er en garanti for kommende generasjoner
• Privatvernet må ha like mye slagkraft som ytringsfriheten
• En grunnlovsfesting av privatvernet er statens selvbegrensing
• Grunnloven ble laget i en tid med krig og vanskelighet, men de inskrenket ikke folks rettigheter likevel, snarere tvert imot.

Kommentator: Kristin Clemet, siviløkonom, rådgiver i Civita. Tidligere arbeids– og administrasjonsminister (1989 — 1990), utdannings– og forskningsminister (2001 — 2005), stortingsrepresentant (1989 — 1993) og redaktør og viseadministrerende direktør i NHO (1998 — 2001).

• Hensikten helliger ikke alltid middelet. Vi godtar kameraer i gatene. Kameraer i alle private soverom vil minske mengden overgrep i hjemmet, bør vi derfor godta det? Nei! Det kan høres fælt ut, men vi er faktisk villige til å la noen flere dø for å beholde privatlivet!
• Utviklingen går i små skritt og gjør tapet av privatlivet usynlig. Er det derfor vi ikke bryr oss?
• Det er et tegn på at vi har et bra demokrati at vi kan diskutere potensialet for at staten kan bli totalitær.

Retting: Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia (NHOs IT-bransjeforening), og tidligere direktør i Statoil og stortingsrepresentant for SV (1989 — 1997), og Birgitte Kodof Olsen (allerede introdusert), var også kommentatorer i denne delen av konferansen. Jeg tok desverre ingen notater av det de hadde å si

Avslutning: Georg Apenes (allerede introdusert)

• Grunnlovsfesting er en perifer problemstilling
• Utfordringen er å få folk til å forstå at dette er viktig

Oppsumering: Alt i alt var det stor enighet blant deltagerene i Bør Grunnloven verne privatlivet?-delen av konferansen om at vern av privatlivet bør inkluderes i Grunnloven. Kristin Clemet sa et klart nei til spørsmålet som var overskrift for hele konferansen: “Kan Grunnloven redde privatlivet?”, men hun sa samtidig et like klart ja til å likevel implementere privatvernet i Grunnloven. Det er mennesker som redder, eller ødelegger, privatlivet, ikke lovene. Men det betyr ikke at vi ikke skal lage gode lover, forstod jeg det som at hun mente. Den eneste som ikke var en stor tilhenger av forslaget, foruten en ganske bråkete fyr i salen, var Paul Chaffey. Men han var ikke veldig imot det, og mot slutten hørtes det nesten ut som om at også han var blitt overbevist om at det er en god idé.

Alt i alt var det en spennende konferanse med mange interesante mennesker og tanker. Desverre ble det alt for kort tid til debatt og innlegg/spørsmål fra salen, og den korte tiden vi fikk til det ble for det meste okkupert av litt spesielle folk som ikke bidro på en positiv måte. Heldigvis fikk jeg veiet litt opp for det med noen gode samtaler i lunsjen og pausene. Det er veldig bra at Justisdepartementet lager slike åpne konferanser om viktige temaer som dette, men det er trist at det bare skjer én gang i året, og at slike konferansenr som blir tatt opp, ikke offentliggjøres på nettet for de som ikke har mulighet til å være fysisk til stede av forskjellige årsaker!