NRK skal ha ros for at de satte fokus på disse tallene med to artikler på nett; Denne gode artikkelen om dumpster diving, samt en oppfølgingsartikkel, og snakket om det på radio. Jeg har allerede vært i media en del ganger tidligere og snakket om å leve av det andre har kasta, så da de skulle ha et kort innslag i NRK Alltid Nyheter ringte de meg.

Siden dette var en dagsaktuell sak så ringte de samme morgen. Og jeg var på jobb hele dagen, så jeg fikk ikke tid til å forberede meg. Dermed var det selvsagt mye jeg kom på etterpå at jeg burde ha sagt:

Hvorfor gjør dere det? På verdensbasis går mellom 40% og 50% av all mat til spille. Mens omtrent en milliard mennesker sulter. 30 000 barn dør av fattigdomsrelaterte årsaker hver dag. Dette går selvsagt ikke bare direkte på mat, men overforbruk i sin helhet spiller en enorm rolle. Ikke bare dør folk i tusenvis, og ser sine barn og venner dø, men enda flere lider mer enn vi kan fatte. Hver dag.

Matkrisene i 2008–2009 hørte vi om. At det førte til opptøyer i over 60 land er ikke like kjent. På Haiti ble det rapportert om at folk spiste gjørme av desperasjon. At matprisene fortsatte å stige etter 2009 var vi heller ikke like interessert i. Den Arabiske vårens utspring i Tunisia hadde mange utløsende faktorer, blant annet avsløringer fra WikiLeaks og stadig økende matpriser.

Vi har teknologien og resursene til å fikse det, men gjør det ikke. Dette er en katastrofe, en grusomhet kanskje verre enn noen annen i verdenshistorien. Og vi bitte lite mindretall verdens rikeste, verdens 1% så og si, sitter ikke bare og ser på, men vi nyter godt av det. Som enkeltpersoner er vi aktivt deltagende når vi kjøper og kaster, og som samfunn og borgere er vi i stor grad direkte ansvarlige gjennom våre folkevalgte: U-landsgjeld, ekstremt urettferdige handelsavtaler, elendige lover som tillater enorme firmaer med milliarder av dollar i fortjeneste å utnytte fattige mennesker og ikke ta hensyn til miljøet. De er de 99%, og vi presser dem ned i gjørma mens vi står på ryggen deres for å nå opp til et ekstremt forbruk, som vi ikke har noe glede av, og på ingen måte blir lykkelige av.

Hvordan gjør du det? Jeg går bak en butikk etter stengetid, eller inn på et søppelrom, og løfter på lokket og titter ned i posene. Enkelt og greit. I går fant jeg 18 brød, masse skoleboller, et par brokkoli og noen kilo poteter, epler og bananer. Med ting som bananer, kaffe, sjokolade, o.l. er det ekstra tragisk. Det er en kjent sak at vi holder oss med tusenvis av arbeidere som sliter under slaveforhold, og tilsvarende lønn, for at vi skal ha så billige råvarer som mulig. Så brenner vi tusenvis av tonn med olje for å frakte det halve jorda rundt, og så spiser vi det ikke engang!? Jeg håper inderlig at de som lider så mye for vår del ikke vet hvor lite vi verdsetter det. Jeg hadde ikke orket å se en av dem i øynene når han eller hun fikk høre om det. Ord kan ikke uttrykke skammen.

Hvordan kan man unngå å kaste mat? Mange snakker om å lære seg forskjellen på Best før-datoer og Siste forbruksdag-datoer. Dette er feil. Det er masse som sier Siste forbruksdag, men som likevel er helt fint lenge etterpå. Glem datoene! Lær deg heller å bruke sansene dine. Lukter det fint, men du er fremdeles usikker? Smak litt på det. Smaker det fint også? Spis det.

Vi er den første generasjonen som har alt som skal til for å gjøre verden et godt sted for alle, og vi ville til og med fått det bedre her i de rike landene. Så la oss gjøre det!

Om jeg ville fått tid til alt det vet jeg ikke. Denne saken var jo ikke verdt så mange minuttene av Alltid Nyheter sin tid. Men heldigvis er internett ubegrenset (derfor burde NRK bruke internett som hovedkanal), så da har jeg plass til å legge til:

Start eller bli med i kampanjer for å få ditt studie/arbeidssted, kommune, kirke til å bli miljømerket, Fairtrade-sertifisert, få på plass etiske rettningslinjer, etc. Meld deg inn i en organisasjon som jobber med å gjøre verden bedre. Jeg bryr meg ikke om du har tid til å være aktiv eller ikke. Meld deg inn, så får de mer statsstøtte og flere medlemmer å slå i bordet med. Spire, Changemaker, Folkeaksjonen, NU, og mange andre er gode valg. Les denne flotte teksten om forbruk og friganisme. Stem på politikere som faktisk vil endre på disse tingene, og meld deg gjerne inn i de politiske partiene. Dessverre er da valgene begrenset, IMHO, til de to eneste norske partiene som ikke er sentrum eller høyre: MDG og Rødt. Spør din bank hvor de plasserer pengene dine. Finn noe å engasjere deg i, f.eks. å skrive under på og spre kampanjer på Avaaz.

Se Story of Stuff og Home, og gi dem videre. Om du har råd til det: Reis og se hvordan verden er utenfor vår rikmannsgetho. Kjøp mindre, lev mer.

Redaktør i Tønsberg Blad var ordstyrer for anledningen. Sannsynligvis et taktisk valg for å få mediedekking (forsiden på mandagen), for god ordstyrer var han ikke. Han stilte ofte veldig kritiske spørsmål om hvor realistisk det er å oppnå målene til de som vil prøve å gjøre klimakatastrofen så lite skadelig som mulig. Det er helt i orden, så lenge man stiller dem til miljø– og rettferdighetsbevegelsen. Tvert imot spilte han disse meget løse ballene direkte til politikerne, så jeg flere ganger lurte på hvor nøytral han egentlig var. Men politikerne, både Høyre og AP, skal ha ros for at de ikke bare tok imot disse pasningene med åpne armer og sa “ja, ikke sant, det er ikke så lett å gjøre noe med dette”, men faktisk ga en viss motstand.

Men når det kom til økonomisk vekst og forbruk var det ikke mye motstand å spore. For mens andre brave sjeler okkuperte Oslo, Bergen, Trondheim og resten av verden var faren min og jeg radikal på vårt lille vis. Vi prøvde å få politikerne til å forstå at vi ikke kan fortsette med den økonomiske veksten, og dermed den veksten vi har i personlig forbruk som vi har nå. Faktisk er vi nødt til å reversere denne fatale utviklingen hvor vi tror vi stadig blir rikere, men hvor faktisk det motsatte skjer fordi vi skader de naturlige verdiene på jorda utrolig mye mer enn de verdiene vi får ut.

Den politikeren som svarte mest på dette kunne gå med på at vi kan bremse hastigheten på den økonomiske veksten. Men å reversere den, eller til og med bare stoppe den på det nivået vi har nå, det var det ikke snakk om at var mulig. Faktisk fantes det ikke annet enn positive sider ved den økonomiske veksten i denne politikerens hode. I hvert fall ut fra hva som slapp ut gjennom munnen.

Her må jeg skyte inn en ting som jeg trodde ville være åpenbart, men som ihvertfall én av disse politikerne ikke (ville) skjønte: Når jeg snakker om å reversere den økonomiske veksten er det i de rikeste landene generelt, og her i Norge spesielt jeg snakker om. De fattigste landene har levd i ekstrem fattigdom i alle år, samtidig som vi har fått det bra og stadig fortsatt å klatre. Disse landene trenger selvsagt fortsatt en økonomisk vekst. Og det i lang tid framover, slik at de i det minste kan komme seg opp på et nivå liknende det vi hadde på 40–50-60-tallet.

Jeg tok til motmæle, og sa blant annet at vi har tredoblet forbruket vårt siden 60-tallet. Jeg glemte å si at på den samme tiden har vi hatt en marginal økning i lykken, og at det kanskje er på tide å begynne å hige etter lykkevekst framfor økonomisk vekst.

Jeg glemte også denne viktige problemstillingen:

Det er en kjent sak at hvis alle på jorden skulle levd slik vi gjør i det rike vesten (som inkluderer mange land som er en del fattigere enn Norge), så måtte vi hatt tre (3) jordkloder å trekke ressurser ut av, dyrke opp, og slippe ut forurensing og klimagasser i. Politikerne, og mange vanlige nordmenn med dem, sier at vi skal fortsette å ha det samme forbruket som i dag. Nei, at vi skal fortsette med den samme veksten i forbruket vårt som i dag, som er eksponentiell. Alle som har hatt et større lån vet hvor mye noen få prosent kan ha å si, og det er selv om du stadig betaler ned på lånet, slik at veksten ikke er eksponentiell. Renter og renters rente. Mellom 1905 og 2005 hadde vi en realinntektsvekst på 2,7% hvert år. Det vil si at vi i 2005 tjente 14 ganger mer enn i 1905.

Hvis man sier dette, så sier man samtidig, implisitt, at det er riktig at et lite mindretall av menneskeheten (20% i dag) fortsetter å forbruke nesten alt av tilgjengelige ressurser (82% i 1999) i stadig mer pervers grad. For regnestykket må gå opp, og det kan aldri stå annet enn 1 klode på andre siden av erlik-tegnet. Det er kanskje en klisjé, men det er også en brutal sannhet at vi har ikke flere kloder å ta av.

Ja, kaka vi fordeler av kan bli noe større gjennom energiøkonomisering og andre måter å effektivisere bruken av de tilgjengelige ressursene (f.eks. går kun 15% av energien i bensinen med på å forflytte bilen, og omtrent halvparten av all mat som produseres går til spille), men det er ikke nok. Alle kakestykkene kan likevel ikke fortsette å vokse i det uendelige.

Hvis vi skal fortsette å påstå, og enda viktigere; leve på en slik måte, at det er greit å fortsette den veksten vi har i dag, så må vi stille oss selv dette grunnleggende moralske spørsmålet: Med hvilken rett kan vi fortsette å leve i luksus mens milliarder av mennesker lever i nød? Dette er mennesker akkurat som deg og meg. Og uansett religion, hudfarge, eller noe annet, så er vi alle grunnleggende like. Med de samme ønsker om trygget, en jobb de trives i, en god oppvekst for barna sine, som er akkurat like gamle som dine barn, og bekymringer for framtida.

Hvor lenge skal vi fortsette å kjøpe og kaste stadig større, flere, og mer høyteknologiske skjermer og kjøpe og kaste så mye mat vi bare orker, mens våre medmennesker dør av trivielle, fattigdomsrelaterte årsaker (30 000 barn hver dag! Hvor mange voksne vet jeg ikke). Snart er det jul, og barna våre skal få enda et berg med leker, mens deres jevnaldrene verden over reker gatelangs, slik jeg så så mye av på min nylige tur til Madagaskar. Og vi skal få enda flere ting vi ikke trenger til å fylle opp husene og leilighetene våre med (med mindre du gir og ønsker deg noe mer meningsfullt i år).

Så hvordan vi kan forsvare denne utviklingen? Med hvilken rett?

Ingen av de store partiene ønsker noe annet enn stadig mer økonomisk vekst. Så jeg håper de har et svar. Jeg har ihvertfall ikke det, og derfor kutter jeg på mit eget forbruk og melder meg inn i organisasjoner og stemmer på noen som vil det samme.

Om du har tid til en film i kveld anbefaler jeg like sterkt den fantastisk vakre filmen Home av Yann “Earth From Above” Arthus-Bertrand (om du er heldig har du sett noen av bildene hans stilt ut utenfor rådhuset i Oslo. Hvis ikke har du sannsynligvis sett noen av dem likevel). Du kan streame den gratis og lovlig her.

Til slutt vil jeg anbefale nye lesere om å ta en titt på min gamle, men høyst aktuelle bloggpost om sammenhengen mellom forbruk, økonomisk vekst og lykke.

Samtidig mener jeg at det er viktig at de som stiller opp i media gir tilbakemeldinger når de ikke synes at saken portretteres på en god nok måte, slik som Virrvarr har gjort flere ganger (og som jeg også har gjort ovenfor TV2 tidligere), og til og med blitt berømmet for to ganger i en av avisene hun anmeldte.

Dermed tror jeg ikke løsningen på dilemmaet er å la være å gi kritikk når det er på sin plass, i frykt for å avskrekke media fra å dekke viktige saker i framtiden. Heller bør man gi konstruktiv kritikk, og skryt, når det er på sin plass, og håpe at dette snart blir så utbredt at media skjerpes av det og presses til å lage bedre saker i framtiden.

Med det i tankene har jeg noen ting jeg gjerne vil påpeke ved NRK Lørdagsrevyen, 18.07.09 sin sak med meg om friganisme og overforbruk (følg gjerne linken og se innslaget før du leser videre).

Hvor er det store bildet?

Det er, som nevnt, veldig bra at NRK tar opp problemet med kasting av mat i Norge. Som Kine Søyland sier kastes det rundt 50.000 tonn mat hvert år, bare i Norge. Dette er tragisk. Men det blir enda mer tragisk sett opp mot situasjonen i resten av verden.

I 2001 var det 2,7 milliarder fattige mennesker i verden, målt av Verdensbanken med utgangspunkt i 2 USD om dagen å leve for. Forrige måned kom tallet på underernærte mennesker i verden for første gang opp på 1 milliard. Jeg tør ikke drømme om hva de hadde følt om de visste om vårt sløseri.

En viktig grunn til at antall sultne har økt i det siste er den internasjonal matvarekrise som har vart noen år nå og fremdeles brer lidelse om seg i store deler av verden. The Economist hevder i følge Klassekampen at matvarekrisen har ført 1 million mennesker ut i sult, og ført til opptøyer i 60 land! Samtidig blir halvparten av all mat verden produserer kastet, noe jeg gjorde NRK oppmerksomme på. Men ikke noe av dette blir nevnt med ett ord i NRKs sak.

Hva med kritiske spørsmål?

Kine Søyland, informasjonssjef i NorgesGruppen, forteller i saken at “dagligvarebransjen kaster rundt regnet 50.000 tonn mat hvert år”. Ifølge Wikipedia har NG en andel av dagligvarebransjen på 36,7%. De eier bl.a. Kiwi, Meny, Spar, First Price, Eldorado, Fiskemannen, Slakter’n, og mye mer. De har med andre ord mye å si for vårt forbruk av, og sløseri med, mat. Derfor skulle man kanskje tro at media vil stille dem i det minste delvis ansvarlig for 36,7% av det hjerteskjærende sløseriet som Søyland snakket om. Ikke i NRK. De stiller et spørsmål som lar Søyland dytte ansvaret over på den enkelte forbruker, og lar det være med det.

Jeg syns jeg bør kunne kritisere media for å gjøre en for dårlig jobb uten å gjøre jobben for dem, men her er likevel ett eksempel på noe de kunne tatt tak i: Kiwi har en datogaranti som sier at om maten går ut på dato i morgen får du den gratis. Det betyr at Kiwi hver dag kaster store mengder mat som ennå ikke har gått ut på dato. På lørdagskvelden må de kaste all mat som går utpå dato på søndag, mandag, og tirsdag!

I tillegg burde NRK ha snakket med mattilsynet og forhørt seg om hvorfor de er så unødvendig strenge, og ikke lar butikker gi vekk “siste forbruksdag”-mat som har gått ut.

Hvorfor er NRK så tabloide?

Protest

Dette punktet i min kritikk er kanskje noe svakt. Jeg vet ikke sikkert hva flertallet av friganere tenker om dette, og derfor er det kanskje riktig å si at friganere lever av det andre kaster som en protest. Jeg gjør det derimot ikke, uansett hva NRK sier, og dette gav jeg beskjed om.

Jeg forklarte at jeg gjør det av tre årsaker:

• For å, i så stor grad som mulig, unngå å bidra til å ødelegge jorda.
• Av rettferdighets-årsaker: 20% av menneskeheten forbruker 82% av verdens resurser (FNs Human Development Report, 1999), klimaproblemene som i hovedsak har blitt forårsaket av rike, rammer i hovedsak fattige (dette kalles klimagjeld, og Norge har flere hundre milliarder kroner av det).
• Og fordi jeg ikke vil støtte store, internasjonale selskaper og andre firmaer som gjør mye ondt i verden. (Du kan få en oversikt over gode og dårlige ting firmaer gjør på den flotte oppslags-wikien Knowmore.org. Ta f.eks. Nestlé, som eier en enorm mengde merker, som Findus og Maggi, eller sjekk hvordan det ligger an med Coca-Cola, som også eier skremmende mange merker (i en del fattigere land er det omtrent som de har monopol på “soft drinks”), deriblant BonAqua, Fanta, Urge, osv..)

Jeg sier at protest-fokuset er tabloid fordi det er lettvint, forenklende, og fordi de fleste andre media jeg har vært borti av en eller annen grunn gjør det samme.

Valg av vinkling

NRK filmet meg i to omganger: Først på kvelden for å sjekke søpla til en matbutikk etter stengetid, og dernest et intervju hjemme hos meg. Til sammen kan jeg tenke meg de filmet i ca. en time. Intervjuet utgjorde litt over halvparten. Jeg drømte selvsagt aldri om at halvparten av dette materialet ville bli brukt i sendingen, men jeg må stille spørsmålstegn ved det materialet de valgte å bruke.

Jeg hadde fått et inntrykk av at NRK ville lage en sak om friganisme og overforbruk generelt. Første gang de tok kontakt sa de at de ville “lage et innslag om friganer og livsstilen deres, samt bruk og kast samfunnet vi har i Norge.” I senere korrespondanse sa de også at de ville se på alle tingene jeg har funnet. Jeg vet ikke med deg, men i mine øyne handlet ikke saken om bruk– og kast-samfunnet. Isteden ble det en sak om sløsing av mat og en som spiser fra søpla. At dette skulle være, eller kunne bli, den eneste vinklingen ble aldri nevnt.

Under intervjuet hjemme hos meg snakket vi om mange viktige saker, sånt som jeg har skrevet om her og spesielt her. Som for eksempel at forbruket i Norge har økt med 300% siden siden 50–60-tallet, men vi har ikke blitt lykkeligere. Ikke ett ord av dette ble brukt hverken på TV, hvor tiden selvsagt er begrenset, eller på video eller tekst på nett, hvor det ikke finnes begrensinger. Klær ble nevnt, men bare i en bisetning. Jeg forstår at Lørdagsrevyen kun har én kort time på seg og at temaer må spisses. Jeg forstår også at mat fra søpla er mer oppsiktsvekkende, at det har “ick”-faktor som gjør det til en god mediesak. I andre medier. Jeg forventet mer av NRK.

Overforbruket vårt av gjenstander er minst like viktig for ødeleggelsen av jorda som sløsingen med mat. Nesten alle andre medier jeg har vært i kontakt med har også satt hovedfokus på mat, men de har likevel for det meste samtidig nevnt annet overforbruk i større grad enn det NRK gjorde. Alle mediehus har et samfunnsansvar, men slik jeg ser det har NRK det i en spesielt stor grad. Derfor var dette, som jeg ser på som en veldig tabloidisering av saken, veldig skuffende (for ikke å si sløsing av min tid).

At de ikke i det minste la ut et lengre klipp på nettsidene forstår jeg ikke. Hvis de gjorde det til en vane på de sakene hvor de har mye opptak om viktige ting som de ikke får plass til i sendingen, kunne de og trukket mange til nettsidene sine. På den måten kunne de i alle sendinger reklamert for nettsidene sine med å si noe sånt som at “en mer utfyllende sak får du på nrk.no” (helst med en ferdig tinyurl (nrk.no/xyz), så man ikke trenger skrive ned en lang URL eller søke etter saken, og så den blir enkel å spre via mikroblogging og IM).

Det er på tide å behandle nettet som den førsterangs kanalen den er, og sette TV og radio ett hakk ned på pallen, hvor de hører hjemme. Bruk TV– og radio-sendinger til å trekke brukere til hovedkanalen: Nettsidene.

Filming

Da vi var bak butikken for å lete etter mat gav jeg beskjed til tv-fotografen og intervjueren om at jeg ikke ville at de skulle vise hvor vi var. Ikke fordi jeg vil skjule meg, men blant annet fordi jeg ikke vil at de som jobber der skal føle noe negativt rundt en sånn type oppmerksomhet, og fordi jeg ikke vil at ledelsen der skal se det og sette inn strengere tiltak for å hindre folk i å lete i søpla. Det lovet de å passe på, men det merket jeg ikke noe til da jeg så saken. Selv på det første bildet som brukes thumbnail/bilde på nett-saken er det lett å skjønne hvor dette er om man kjenner stedet.

Jeg er redd dette ble en krassere, for ikke å si lengre, post enn det jeg så for meg da jeg startet. Derfor må jeg avslutte denne “anmeldelsen” på samme måte som jeg gjorde da jeg kritiserte TV2 (som var mye verre); Med å gi NRK (i dette tilfellet :)) all ære for å i det hele tatt ta opp temaet overforbruk og friganisme. Dette er temaer som er ekstremt viktige, men som for det meste blir oversett av media. Det var et greit første skritt, NRK, jeg håper dere vil gjøre det enda bedre neste gang! Og jeg håper det blir snart, for tiden renner ut.

PS: Til slutt håper jeg du vil ta en titt på min nye nettside rødgrønn.no, samt på NUs flotte oversikt over hva naturen ville ha stemt. Det er 54 dager til valget.

Er du like seint ute med julegaveinkjøpet som meg? Frykt ikke, her får du mange forslag, og det til og med med en ekstra god følelse for deg som gir! (om du måtte lure er dette en oppdatert versjon av posten jeg skrev på denne tiden i fjor.)

Ting til å legge under treet:

• Friends Fair Trade er norges første Fairtrade–butikk, og har mange flotte klær og gaveartikler og mye annet.
• Jack & Jones har begynt å selge jeans, t-skjorter, pologensere, og hettegensere av Fairtrade-merket bomull. Gå i din nærmeste Jack & Jones-butikk og spør etter JJ Eco. Du kan se alle JJ Eco-klærne her. Det finnes mange andre som selger Fairtrade-merkede klær. Du finner en liste på etiskforbruk.no.
• Direkte fra Fairtrade Norge kan du kjøpe bøker om kaffe, te, og sjokolade, kopper, og handlenett og t-skjorter av Fairtrade-sertifisert bomull.
• Oxfam selger bøker, musikk, spill, klær, elektronikk, og mer. Varene er mer eller mindre etiske og pengene går til en bra hjelpeorganisasjon.
• Konfekt av den eksklusive sorten finner du hos Passion of Scandinavia. Alt sammen Fairtrade-sertifisert.
• Etiskforbruk.no har ikke bare oversikt over klær. De har også lister over butikker som selger litt mer etiske leker, interiørprodukter, og smykker. Du finner linker til disse under “Etiske produkter” på denne siden, hvor du også finner smarte tips til andre typer gaver, slik som teaterbilletter, spennende turer, kurs, nisjemat, masasje, og mer.
• Men noe av det beste å legge under treet er selvsagt brukte ting. Brukt trenger på ingen måte å bety dårlig eller fillete. Stikk innom din nærmeste bruktbutikk, eller plukk ut et par fine bøker fra bokhylla som du likevel ikke leser igjen. Minimalt skadelig for de fattigste på jorda og dine egne barn, og lett for lommeboka.

Og til den som har alt, som det står i så mange jule-reklamer, hvorfor putte noe under treet i det hele tatt? Gi heller noe som virkelig betyr noe:

• Beskyttelse av regnskogen med Nemis juletre
• Utdanning for barn via Redd Barna
• Mat til sultne via FNs World Food Programme
• Dyr, myggnetting, solcellepanel, trær, eller en do via Kirkens Nødhjelp
• Sykkel, solcellepaneler, drikkevann, dyr, og mye mer via Oxfam. Hvis du kjøper for mer enn £50 får du med en eske med flott Fairtrade-sjokolade.
• Gi noen synet tilbake via Sightsavers International
• Trær, skolebøker, utdanning, enda flere dyr, og liknende via ActionAid
• Korn, vannpumpe, en hel liten skog, esel, og annet
• Framtiden i våre hender foreslår å gi gavekort på et klimaprosjekt, eller på din egen tid (gratis gavekort til å printe ut). Vet du ikke hva du kan gi tid-gavekort på? Grønn Hverdag har mange gode forslag, fra A (Aketur, Akupunktur) til Å (Årskort).

Dette er bare et lite utvalg av alle mulighetene som finnes. Igjen kommer etiskforbruk.no til unnsetning med en lang liste over muligheter, både med og uten gjenstander å putte under treet, inkludert Flyktningehjelpen, WWF, Røde Kors, Unicef, og mange fler. Men vær obs på at geiter kan være et problem med tanke på spredning av ørken (via SerendipityCat som har sin egen gave-liste som er mye finere enn min), men om det gjelder der hvor disse organisasjonene sender geiter vet jeg ikke.

Ellers er også medlemsskap i en organisasjon en ypperlig gave! Slik får organisasjonen penger direkte av deg, de får mer penger fra staten i medlesstøtte, de får mer inflytelse og slagkraft gjennom større medlemsmasse, og vedkommende du gir det til får informasjon om arbeidet organisasjonen gjør. Ganske mye på én gang, med andre ord. Her kan du f.eks. gi medlemsskap i Amnesty, eller kontakt din favoritt-organisasjon og fortell dem at du vil gi bort et medlemsskap.

Dagens fakta: Halve verdens befolkning lever på under 2 dollar om dagen. I Norge bruker vi mer penger på julegaver enn hele forsvarsbudsjettet vårt. Hva med å bruke noen av de pengene på å gjøre verden til et litt bedre sted? Så trenger vi kanskje ikke å bruke like mye på forsvar heller..?

Litt på siden, men til slutt må jeg nevne at Folkevett, Framtiden i våre henders medlemsblad, har noen flotte og spennende oppskrifter på miljøvennlig julemat.

[Mye av dette er via En anderledes ønskeliste og Charity giving: Goats are so two years ago.]

Oppdatering 13.12.08: Jeg glemte å nevne en gave jeg har veldig sansen for: Gavekort hos Kiva. Kiva er et system for mikrokreditt, hvor du selv finner ut hvem du vil låne penger til. Med et slikt gavekort kan mottageren av kortet få gleden av å se gjennom alle mulighetene og bestemme seg for noen å låne pengene til, og når pengene blir betalt tilbake kan vedkommende velge å ta pengene ut, eller låne dem ut på ny. Et slikt gavekort kan med andre ord føre til glede, både for den som får julegaven, og for noen i et fattig land som trenger en liten håndsrekning i mange, mange år framover.

I del 1 avslørte jeg altså at jeg til en viss grad identifiserer meg med frigan/freegan-bevegelsen og at jeg får det meste av min mat ved å aktivt benytte meg av Kiwi og Bunnpris sine datogarantier. Men friganisme er mer radikalt enn som så.

En sped begynnelse

Der jeg bor er alle de store søppelkassen samlet i egne rom hvor lyset står på 24 timer i døgnet, året rundt. Ikke fordi det må det, men fordi ingen gidder å trykke på bryteren rett ved siden av døra i det de går ut (og fordi lyset ikke reguleres av bevegelses-sensorer, slik som det selvsagt burde). Ett av disse søppelrommene er rett ved inngangsdøren min, så etter en stund begynte jeg å gå innom der og slå av lyset hver gang jeg går ut eller kommer hjem. Og så begynte jeg å gjøre det samme med de andre søppelrommene når jeg likevel går forbi dem. Det er jo tross alt ikke verre enn å åpne døra og trykke på en bryter. [Les også om myten om lysbrytere]

Jeg begynte også å tenke på all strømmen som går bort ved at lyset står på hele natta, når ingen bruker søppelrommet likevel, så en gang iblant gikk jeg ut en tur rett før leggetid og slo av lysene. Dette førte til at jeg var innom søppelrommene, spesielt det ved inngangsdøren min, ganske ofte, og det tok ikke lang tid før jeg begynte å legge merke til ting som stakk opp av de store søppelkassene. Ting som svarte søppelsekker fulle av helt normale, ikke-ødelagte klær.

Jeg klarte ikke å la være å tenke på for en skam det er at alle disse flotte klærne skulle kastes og bli til et miljø-problem, samtidig som andre går i butikken og kjøper akkurat de samme klærne, gjerne laget av fattige, utnyttede arbeidere av bomull som bruker enorme mengder vann og som er srøytet fulle av kjemikalier (20.000 mennesker dør hvert år på grunn av bruken av sprøytemidler på bomull), før de har blitt fraktet halve jorden rundt. Alt det bare for å bli dumpet på svære søppelhauger kort tid etter.

Er dette søppel?

Så jeg begynte å gå fra søppelkasse til søppelkasse og ta med meg de brukbare tingene jeg fant på toppen de gangene jeg gikk ut om kvelden for å slå av lyset. Men snart klarte jeg ikke å dy meg for å se litt lenger nedi søppelkassene heller, og jeg ble ganske sjokkert over alt jeg fant; Enorme mengder klær, det aller, aller meste er jenteklær, og noe er faktisk både vaska og bretta sammen før det har blitt slengt i søpla, kjøkkenutstyr av alle mulige slag, alt fra bestikk og glass til vannkokere, noen sekker, vesker og bager, vaskepulver, Omo, tøymyknere og rengjøringsmidler av alle mulige slag. En pose full av bøker, flere av dem av George Orwell, et par mobiltelefoner, flytende såpe, sjampo, barberskum, og en og annen ubrukt hårfarge og dyr parfyme har jeg også funnet. Men det som kanskje overrasket meg mest var hvor utrolig mye mat jeg fant; Hermetikk, bakevarer som sukker, mel, gjær, osv., krydder, og tørrmat som pasta, ris, knekkebrød, buljongterninger og saus– og suppeposer, og det har heller ikke blitt så rent lite te og kaffe. I tillegg kommer det en rekke mer diverse ting sånn som tørkestativ, potter til planter, hovedkort til PCer, ruller med aluminiumfolie, osv., osv. En gang iblant titter jeg også oppi en kasse med elektrisk avfall som står på en butikk i nærheten, og mobilen jeg bruker i dag har jeg derfra.

Og, ja, jeg tar faktisk med meg dette. Jeg går ikke på søppelrommene hver dag, akkurat nå er det faktisk veldig lenge siden jeg har vært der, men selv de periodene da jeg gikk innom hver dag hadde jeg alltid med meg minst to bæreposer med brukbare ting ut igjen, og det bare fra det ene av rommene. De gangene jeg ikke hadde vært innom på en liten stund endte jeg fort opp med et par søppelsekker.

Klærne sorterer jeg, kaster det verste, vasker det som trenger det, og gir bort resten til folk jeg kjenner eller til Fretex eller liknende, når jeg ikke selv kan bruke det, og det kan jeg nesten aldri. Andre ting, sånn som en stol, en del kjøkkenutstyr, og såper og sjampoer, bruker jeg selv.

Hva med maten?

Og maten, ja den spiser jeg faktisk. Husk at det her, i 98% av tilfellene, er snakk om tørmat, det er ikke noe forråtnelse på gang her. Det hender at jeg også tar med meg ferskmat, sånn som et par ganger hvor jeg fant mat som var kastet direkte fra fryseren, og helt tydelig fremdeles var frossen, men dette er sjelden. I tillegg er maten nesten alltid samlet i egne, lukkede poser, som bare inneholder mat, og hvert produkt er også pakket i sin egen emballasje, så jeg spiser ikke mat som har vært i kontakt med alt mulig annet søppel.

Og det var spesielt denne siste delen av min avsløring som gjorde at jeg i første del nevnte at jeg har vært ganske usikker på om dette er noe jeg vil “stå fram med”. For jeg vet at mange kan føle at dette er fælt og ekkelt. Ja, noen ser kanskje for seg skitne uteliggere grave i møkkete containere fulle av forråtnelse og dritt når jeg nevner dette, og synes det er helt sykt at jeg kan spise noe som har vært i en søppelkasse.

Magisk søppelbøtte?

Mat, som ikke er fordervet eller full av støv og skitt, er mat, og det er ikke noe problem å spise det. Det er ingen magiske egenskaper ved en søppelbøtte som gjør at mat, som er beskyttet av en pose, blir uspiselig om den posen har oppholdt seg i en slik en stund. I en verden hvor 40.000 barn dør av sultrelaterte årsaker hver dag så bruker vi av jordas ressurser på å produserer mat bare for å kaste det rett på dynga, hvor det blir til et miljøproblem. Og så rynker vi på nesa om noen finner på å redde noe av denne maten fra søpla og heller spise det istedenfor å kjøpe ny mat, som jo vil føre til enda mer produksjon enn nødvendig.

Jeg sier ikke at du rynker på nesa av det, men jeg vet at mange gjør det. Det er ikke sosialt akseptert, og det gjør det både vanskelig å snakke om det, samtidig som jeg syns det er såpass viktig, og burde være akseptert, at jeg velger å skrive om det. Når jeg får alt jeg trenger for å leve, utenom noen matvarer (melk, brød, grønnsaker), fra andres overskudd, så betyr det at utenom strømforbruket mitt lever jeg nesten uten å forurense! Jeg er nok ikke helt der hvor No Impact Man, som prøver å nå et mål om å leve helt klima-nøytralt, midt i New York, i løpet av et år, er, men jeg er ikke så veldig langt unna. Og når jeg kan leve godt på den lille andelen av datovarer på noen få butikker, og de brukbare tingene som blir kastet, som jeg klarer å finne, tenk da bare hvor mange mennesker som kunne levd helt og holdent på all “søppla” fra hele landet.

Forbruk og klima

Den fjerde rapporten fra FNs klimapanel, IPCC, som kom for en uke siden, viste at global oppvarming skjer raskere, og at konsekvensene er tydeligere enn tidligere antatt, men den ble med én gang kritisert for å være for forsiktig. Og klimaforandringer eller ei, et slikt overforbruk er forferdelig for planeten, uansett. Når jeg da kan leve godt nesten uten å skape et større forbruk, og dermed større utslipp og klimaendringer, og når det har den ekstra bonusen for meg at jeg lever omtrent gratis, da ser jeg ikke noe galt i det.

Vel, uansett hva du måtte synes om det jeg gjør, så håper jeg at du forstår tankegangen min, og at tanken på å bruke noe andre har kastet kanskje har blitt litt mindre ekkel. Da har jeg nådd mitt mål. Om noen til og med lar seg inspirere en smule av dette, ikke nødvendigvis til å leve som meg, men til å tørre å ta med seg brukbare ting man finner, og ta med datovarer fra butikken en gang i blant, vil jeg være lykkelig. Om du har noen tanker eller spørsmål setter jeg pris på om du legger igjen en kommentar nedenfor!

Til slutt i denne sendingen bringer vi deg denne meldingen fra Reverend Billy fra the Church of Stop Shopping:

Fra filmen What Would Jesus Buy?.

Jeg har lurt en stund på om jeg skal avsløre noe som jeg er litt forbeholden om å snakke alt for høyt om. Selv om det er noe som er veldig bra, fordi det skåner miljøet i stor grad, er det likevel ikke helt lett å være 100% åpen om det, fordi jeg føler det er et sterkt stigma rundt det i vår kultur. En tid etter at jeg begynte med det oppdaget jeg, via en av Dagsavisens New York Times-utdrag, som jeg, passende nok, fant på togstasjonen, at folk som driver med dette har et navn. Jeg er nok ikke helt og holdent på linje med deres beskrivelse av seg selv, men jeg føler ihvertfall at jeg kan si at jeg til en viss grad er en freegan.

Så hva er en freegan, hvorfor er jeg en freegan, og hvordan rent praktisk lever jeg som en freegan?

En freegan er en som ser det syke overforbruket rundt seg og som ikke bare syns det er forferdelig, men faktisk bestemmer seg for å gjøre noe med det. En freegan er en som er lei av å gi pengene sine til selskaper som utnytter fattige arbeidere, ødelegger jorda, og stadig presser på for større og større overforbruk for å tjene mer penger. En freegan er en som er villig til å ofre litt av sitt eget forbruk for å prøve å bremse farten mot stupet; Global oppvarming med alle de forferdelige konsekvensene det vil ha for alle mennesker.

Freeganisme handler i praksis om å melde seg mer eller mindre ut av forbrukersamfunnet, og leve av andres overforbruk.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå kastet norske husholdninger alene tilsammen 1,9 2,1 millioner tonn søppel i fjor i 2008. I tillegg kommer alle butikker, fabrikker, firmaer, og bedrifter (10,1 millioner tonn tilsammen i 2006). Da jeg var sivilarbeider jobbet jeg på et sted som tok seg av fattige i byen. Etter at jeg hadde jobbet der en stund fikk vi en ordning med Kiwi. Vi skulle få den maten som de samlet inn fra hyllene sine fordi de ville gå ut på dato om en eller to dager. Vi hadde én Kiwi rett rundt hjørnet, som jeg gikk til hver dag, samt omtrent 7 butikker som vi var innom én gang i uka. På bakrommet vårt hadde vi én nokså stor fryser og en liten, men vi måtte snart gå til anskaffelse av en stor fryser til. Mengden mat vi fikk var overveldende. I perioder hadde vi så mye at vi, i tillegg til den vanlige, daglige kafé-driften, samt gratis middag én dag i uken, delte ut poser med mat til de som ville ha det, bare for å få det unna. Og da vi hadde stengt noen få uker om sommeren, mens jeg som sivilarbeider fortsatte å jobbe, fikk jeg så mye mat på min daglige tur til den ene butikken i nærheten, at jeg ble nødt til å ringe rundt til familiemedlemmer og be dem om å komme og ta med seg mat, for alle fryserne var så fulle som jeg maktet å stappe dem. Og her snakker vi ikke om næringsfattige pizza Grandiosa, men om alt fra grillpølser til biffer og svin indrefilet og roastbiff-pålegg til hundrevis av kroner kiloen.

Jeg syntes det var forferdelig å tenke på all den maten på alle de andre Kiwi– og andre typer mat-butikker som ikke ble gitt bort, men bare slengt rett i søppla. Men da jeg sluttet som sivilarbeider glemte jeg i stor grad bort Kiwi sin datogaranti, som sier at om du finner noe som går ut på dato i dag eller i morgen, så får du det gratis. Men for en stund siden kom jeg på det igjen, og samtidig kom jeg også på Bunnpris sin liknende garanti. Bunnpris sin garanti er litt snillere mot miljøet, og sier at om du finner mat som allerede har gått ut på dato, så får du det gratis. Jeg tenkte igjen på hvor forferdelig det er med all maten som kastes, samtidig som andre kjøper akkurat den samme typen mat. Tenk så mye produksjon av mat og embalasje, og så mye frakt, vi kunne spart om folk heller spiste den maten som blir kastet enn at vi kaster masse mat samtidig som vi kjøper masse, helt lik, mat. Så jeg begynte igjen å gå på Kiwi og Bunnpris for å få gratis mat, bare at denne gangen måtte jeg lete litt etter dem i hyllene. Men det er langt fra vanskelig, og siden den gang har jeg spist godt hver dag (når jeg orker å lage meg mat), uten å betale en krone for andre ferskvarer enn melk og frukt og grønnsaker, og altså også uten å forbruke noe annet enn det som likevel bare ville gått rett i søpla.

For å gjøre denne posten leselig (og for å klare å poste den mens det fremdeles er Blog Action Day) vil jeg avslutte her, og så senere komme tilbake til de, dessverre, litt mindre sosialt aksepterte sidene ved mitt liv som en Freegan “light”. Om du vil være sikker på å få med deg del 2, som selvsagt vil være mye mer spennende enn del 1, vil jeg anbefale deg å abonnere på feeden min! :)

Oppdatering: Del 2 finner du nå her.