Authors Against DRM CC-by-sa ReadersBillOfRights.info

Steinar J. Olsen, gründeren bak Stormberg, skal snart gi ut boka Stormberger. I den forbindelse skrev han dette på bloggen sin:

Forfatterhonoraret forlaget utbetaler, skal i sin helhet sendes videre til et samfunnsnyttig eller humanitært formål.
[…]
Hvem mener du forfatterhonoraret bør gå til?

Da måtte jeg selvsagt gi litt skryt og tanker om veldedig formål. Men det tok ikke lang tid før jeg sporet helt av og heller snakket om selve boka, nærmere bestemt opphavsrett og kopibeskyttelse Kopisperrer (det beskytter ingenting, men sperrer lovlydige folk fra å bruke det som de vil) (DRM). Jeg er av typen som ikke klarer å holde kjeft om disse temaene, og dermed ble kommentaren så lang at den passer bedre i en bloggpost enn i kommentarfeltet. Dette er den transformerte kommentaren:

On Topic

Dette er helt fantastisk, Steinar! Igjen viser du hvordan det går an å gjøre verden litt bedre, og hvorfor jeg har så stor respekt for deg og Stormberg!

Jeg håper du vil gi pengene til noen som jobber med å fikse på årsakene til fattigdom og elendighet heller enn å bare prøve å rette på problemene i etterkant (noe som selvsagt er veldig viktig det også). Da tenker jeg f.eks. på Kirkens Nødhjelp (Eller kanskje mer spesifikt ungdomsorganisasjonen deres Changemaker) eller Oxfam (som begge driver med begge deler) eller politisk rettede organisasjoner. Eller organisasjoner som jobber med miljø og klima på forskjellige måter.

En miljøorganisasjon jeg anbefaler er Regnskogfondet. Å beskytte regn­skog er noe av det vik­tigste vi kan gjøre for mil­jø/klima (som og betyr at det redder menneskeliv nå og i framtida). Samtidig beskyt­ter det de men­nes­kene som lever i og av regn­sko­gen. Det kan komme til nytte for oss i Norge mer direkte og gjen­nomså opp­da­gelse av nye medi­sinske stoffer og måter å gjøre ting på som kan bru­kes i “bio­mi­micry”. I til­legg tar det vare på mange utryd­nings­truede dyrearter.

Intermesso

Her må jeg ta en pause fra det jeg skrev i kommentarfeltet for å si at jeg er for sent ute med å komme med forslag. Steinar har nå valgt noen gode formål du kan stemme på. I tråd med det jeg skrev over håper jeg du vil klikke deg inn og stemme på Regnskogfondet i høyre marg. Det tar 2 klikk! De har mulighet til å vinne om du stemmer og sprer ordet. Fristen er 16. mars kl 23, så del linken og oppfordringen så mye du kan! (Nesten ingen av leserne mine klikker noen linker. Vær så snill å klikk denne!)

Opphavsrett og Creative Commons

Jeg ser du bruker Creative Commons–lisensiert bilder fra tid til annen på bloggen din (Hva er CC?). Blant annet i posten dette er et svar til. Hva med å gi tilbake ved å gi ut boka under en Creative Commons-lisens? Dette har jeg nevnt før, men da sa jeg også at du bør gi boka bort gratis. Jeg vil bare forsikre deg om at du ikke er nødt til å gi den bort gratis for å bruke en CC-lisens!

Hvorfor CC? Fordi selv om man ofte ikke ser på det slik, så er opphavsrettsspørsmålet faktisk et veldig viktig samfunnsspørsmål som alle bør være opptatt av. De som sitter på de store beholdningene av opphavsrettsbeskyttet materiale bruker dette til stadighet til å sensurerer folk, presse på for mer overvåking, saksøke folk de vet ikke har råd til å forsvare seg, og rett og slett oppføre seg som bøller. Wikileaks-dokumenter har slått fast det vi visste fra før: At de ulovlige politiaksjonene mot The Pirate Bay i Sverige kom etter press fra Det Hvite Hus, etter at musikk– og film-bransjen hadde presset dem. De prøvde også å nesten regelrett skrive nye opphavsrettsregler for Spania, som blant annet ville stenge husholdninger ute fra internett hvis én person der blir anklaget for opphavsrettsbrudd (Såkallt Hadopi– eller “Three strikes”-lov. Se Cory Docotrow om “the Three strikes death penalty”). Dette feilet fordi folket fikk høre om det fra WikiLeaks rett før politikerne skulle stemme over det, og jobbet hardt for å stopp det. Dette er en oppløftende historie om at folkets makt kan vinne over pengemakt, så lenge de har riktig informasjon. Se også Rick Falkvinges Do You Prefer Copyright or the Right to Talk in Private?

Kort sagt: De truer det åpne og frie internettet (Se Rick Falkvinges The Revolution Will Not Be Properly Licensed.) som jeg vet du er så glad i fordi det muliggjør bruk av sosiale medier både for forretninger og for folk som gjør opprør mot undertrykkelse rundt om i verden. CC-lisensen er en måte å ta litt makt tilbake fra opphavsrettsbøllene på, og samtidig innrømme overfor verden at du er klar over at alt du skaper er bygd på det andre har gjort før deg. Ingenting er 100% originalt.

Jeg mener fremdeles at du også bør gi den bort gratis, fordi det er smart business. Men som sagt så er det et annet spørsmål. Det viktigste for meg er en CC-lisens på teksten/bildene. Husk at det er mange CC-lisenser, fra de som er nesten like restriktive som full opphavsrett til de som er nesten helt uten begrensinger. Jeg anbefaler en av de som kvalifiserer som en Free Culture License.

I Norge har det minst to ganger tidligere blitt gitt ut bøker med CC-lisens; Jam av Adbusters Norge, og Delte Meninger av Fornyings-, administrasjons– og kirkedepartementet. Ellers lever blant annet Cory Doctorow av å gi ut CC-lisensierte bøker. Hvis du lurer på noe mer om Creative Commons, vil ha hjelp til å snakke med forlaget om dette, eller noe annet, så vil nok Creative Commons Norge gjerne hjelpe deg.

Kopisperrer

En siste ting: Du nevnte forrige gang jeg maste om dette at boka skal gis ut som e-bok. Igjen vil jeg da si at jeg håper at du bruker ePub-formatet (en åpen standard), men også at du gjør det uten kopisperre (DRM)! DRM er noe forferdelig herk som ikke fungerer mot piratkopiering (se en mye mer grundig tekst om dette her, eller hør på den. Anbefales!), og som er så frustrerende at folk ofte blir pirater for å unngå det. For oss som bruker Linux er DRM ekstra frustrerende siden de som utvikler DRM-systemene for det meste ikke tar seg bryet med å få det til å fungere skikkelig på Linux (når jeg vil ha en DRM-forkrøplet e-bok over på lesebrettet mitt må jeg først bruke et lett tilgjengelig program for å fjerne DRMen, noe som er et godt eksempel på de tingene jeg har nevnt over).

Ellers ønsker jeg deg all mulig hell og lykke med boka!

Om du likte denne bloggposten bør du abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.

Han med svart dressjakke er statsministeren, han uten dressjakke er meg. Resten er fv. Bente Kalsnes, Knut Johannessen, Ingunn Kjøl Wiig og Céline Thommesen. Lisensiert under CC BY-ND av SMK.

Jeg har ikke fått muligheten til å snakke med ham om noe av dette, men til gjengjeld har jeg fått snakke med ham om en av mine andre hjertesaker: Bruk av internett og sosiale medier. Og om han lyttet til meg, og de fire andre bloggerene som var invitert, så får kanskje både du og jeg mulighet til å ta opp alle våre andre hjertesaker med de som styrer landet i framtiden.

Onsdag for to uker siden fikk jeg en mail fra Statsministerens Kontor (som altså ikke bare er et vanlig kontor, men en hel avdeling av regjeringen som tar opp, skulle jeg snart få vite, de tre øverste etasjene av hovedbygget i Regjeringskvartalet). Under emnet “Bloggmøte” var alt som sto at de ønsket at jeg skulle ringe dem opp. Jeg skjønte ingen ting, men ringte pliktskyldigst så snart jeg så mailen. Ingen tok telefonen. På torsdag ringte de tilbake og inviterte meg til et møte dagen etter med statsministeren og rådgivere sammen med fire andre bloggere. Møtet skulle handle om bruk av nettet og sosiale medier, under paraplyen Samarbeid for arbeid, en nettside om sykefravær og utdanning.

Hvorfor meg? Det eneste jeg fikk vite om det var at de hadde brukt samarbeidforarbeid.no til å spørre om hvilke bloggere de burde invitere. Men jeg har en mistanke om at det også har noe med at jeg tidligere har hatt et møte med en annen innen regjeringen, og nesten skrev en anbefaling på oppdrag fra dem, om det samme temaet.

I løpet av torsdagen fant vi fem inviterte bloggere hverandre og avtalte å treffes på en kafé i forkant av møtet med statsministeren kl. 12. De inviterte var Bente Kalsnes, Céline Thommesen, Knut Johannessen, Ingunn Kjøl Wiig, og meg. Vi spurte alle om tips til hva vi burde legge vekt på, de andre på hver sin blogg, og jeg på Underskog og mikrobloggene Identi.ca og Twitter. Tusen takk til alle som kom med innspill!

Resten av torsdagen brukte jeg på å lage en lang jukselapp på min N900. På mine fem tilmålte minutter klarte jeg selvsagt ikke å komme gjennom alt jeg hadde lyst til å si, men etter å ha snakket med Jens kommunikasjonsrådgiver Åse Solberg har jeg stor tro på at de følger med på hva som sies i bloggosfæren. Derfor vil jeg her legge fram alt jeg ønsket å si til statsministeren, både det jeg fikk tatt opp og det jeg måtte la ligge, med tiltro til at hans rådgivere tar til seg begge deler i like stor grad.

Les om hva de andre tok opp på deres blogger: Ingunn Kjøl Wiig, Bente Kalsnes, Céline Thommesen, Knut Johannessen. Dagen etter møtte Jens med Steinar J. Olsen fra Stormberg under samme overskrift.

En litt mer utfyllende versjon av det jeg sa til Jens

I de innledende ordene nevnte Jens at tidene har endret seg: Når staten trengte å nå ut med noe til folket tidligere kunne han bare stille opp i Dagsrevyen, og så var jobben gjort: Hele Norge visste om det. I dag må de bruke flere kanaler for å nå alle. Derfor passet det bra at det første punktet på jukselappen min var at sosiale medier ikke må brukes på samme måte som de gamle mediene. Sosiale medier er ikke flere kanaler for å dytte ut den samme informasjonen som før, det er steder hvor det foregår toveiskommunikasjon og hvor det er viktig å være tilstede. Man må lytte og svare. Det ligger i navnet: Sosiale medier.

Hvor bør staten være?

Men når man først er tilstede er det også viktig å være bevisst på hvor man er tilstede. Det er bra å være der hvor folk er, prøver du å presse folk dit du vil ha dem isteden vil du mest sannsynlig feile. Men man må også være veldig bevisst på den makten man gir til de nettverkene man bruker. Om man bare bruker de største nettverkene, som omtrent har monopol innen sitt felt, bygger man opp om det monopolet og gjør det vanskeligere for de mindre å konkurrere. Det er kommersielle aktører det er snakk om, og det må ikke kreves at man godtar et (bestemt) privat firmas vilkår for å kunne delta i den offentlige samtalen. Det er lettvint å bare bruke de store som alle snakker om, men det er viktig at staten også tar hensyn til de mindre aktørene, de norske tjenestene, og de som er basert på Fri Programvare.

Med tanke på dette fikk jeg tatt opp at samarbeidforarbeid.no bare er integrert med Twitter og Facebook. En annen ting jeg hadde tenkt å nevne er at det er bra at Regjeringen legger ut videoer på nett, slik de gjør på YouTube, men at jeg ikke forstår hvorfor valget falt på akkurat den tjenesten. Igjen er det snakk om å bygge opp om et nesten-monopol, uten at jeg ser noen stor fordel. Det er “der folk er”, men vil mange flere se videoene til Regjeringen fordi de dukker opp som related videos? Jeg tviler. De som er interessert i regjeringen sine videoer vil sannsynligvis klikke seg inn på dem via en link utenfra, og da kan videoene ligge hvor som helst. Hvorfor ikke velge en norsk tjeneste, eller helst flere?

Mitt forslag til hvordan man kan være der folk er, uten å bygge unødvendig mye opp om eksisterende monopoler er å bruke flere tjenester parallelt. Aller helst burde staten installere Fri Programvare–systemer som fungerer på samme måte som de populære kommersielle tjenestene. Ett eksempel jeg nevnte er muligheten for å installere en Twitter-liknende tjeneste (StatusNet), som også automatisk oppdaterer tilsvarende kontoer på Twitter. Jeg har allerede blogget om dette i Hvordan burde staten bruke sosiale medier for å snakke med folket? — En kritikk av departementenes rapport, under “Åpenhet — på mer enn én måte”.

Frie data i fri programvare

Staten burde generelt bruke, og utvikle Fri Programvare, og dele denne koden og kunnskapen mellom fylker, kommuner, byer, sykehus, skoler, osv. Vi bør også samarbeide med andre land på denne måten, så vi slipper å kaste bort offentlige ressurser og tid på at alle må sitte på hver sin haug og finne opp hjulet om igjen og om igjen.

I samme gate la jeg inn et par ord til støtte for det Bente Kalsnes tok opp, om at offentlige data må være offentlig. Det vil si at staten må i størst mulig grad gjøre sine data åpne, med åpne formater og frie lisenser. Det ble snakket om på møtet at det ligger mye ute i pdf-format, men dataene må ligge ute i datalesbare formater for å kunne brukes til spennende ting.

Aller helst bør vi lære av USA her, hvor alle data produsert av staten er uten opphavsrettslig beskyttelse. Det er bra at staten legger ut bilder på nett med en Creative Commons lisens som tillater deling og bruk av bildene, men CC-lisensen som er valgt tillater ikke at man endrer bildene, og det er ikke fritt nok. Bildene er produsert med våre penger, så vi må kunne bruke dem slik vi vil. Og dette er selvsagt enda viktigere for andre typer data. Lær av USAs data.gov og UKs data.gov.uk.

Skumle teknologier

Knut Johannessen er engasjert i arbeidet mot Datalagringsdirektivet og tok opp problemene med dette i sine fem minutter. Jeg måtte også bruke litt av min tid på å si meg enig med ham, og påpeke at overdreven overvåking kan virke dempende på yttringsfriheten og skade demokratiet. Ikke at vi er redde for dagens regjering, men data lekker alltid, noen av de som behandler dataene vil alltid bli fristet til å misbruke tilgangen sin, og vi vet ikke hvem som kommer til å sitte med makta, og dermed tilgangen på disse dataene, i framtiden.

Helt til slutt fikk jeg inn et ord om at for å kunne skjønne web 2.0 og sosiale medier, så må man faktisk kunne bruke dem, og det nytter ikke så lenge de fortsatt bruker Internet Explorer 6 i det offentlige. Åse Solberg kunne i etterkant berolige meg med at de holder på å fase ut IE6 i disse dager. Det var godt å høre.

I etterkant

Etter møtet med Jens var vi heldige nok til at hans politiske rådgiver Sindre Fossum Beyer og kommunikasjonsrådgiver Åse Solberg hadde tid til å sitte ned og slå av en prat. Da fikk jeg tatt opp et par ekstra ting:

• Ikke la opphavsrettslobbyen ødelegge det frie internettet, og dermed for innovasjon, ytringsfrihet, informasjonsfrihet, organisasjonsfrihet, og alle de andre essensielle sidene ved et moderne samfunn som nettet gir oss. Dette er ekstremt viktig, og jeg angrer på at jeg ikke kuttet ned på noe av det andre jeg sa til Jens til fordel for dette. Jeg hadde tenkt å be ham om å se noen foredrag av Lawrence Lessig om dette temaet, om han fremdeles klarte å finne dem etter at musikkbransjen har illustrert poenget så godt ved å gjøre sitt for å få fjernet foredragene hans. Dette er enda en grunn til å støtte opp om andre enn bare de største aktørene, for heldigvis ligger de fremdeles ute på Blip.tv, og jeg vil anbefale denne om du har god tid, og denne fra TED-konferansen om du ikke har det.
• Bente Kalsnes nevnte at Sverige mener at man må ta menneskerettighetene med i betraktning når man snakker om nettets framtid, og da fikk jeg anledning til å ta opp nettopp det punktet på min liste. Jeg hadde ikke hørt om dette i Sverige, men i Frankrike har høyesterett slått fast at internett er en menneskerett. Jeg mener at Norge må følge etter, nettopp fordi nettet er kilden til alle de tingene jeg nevnte over. Er noe en menneskerett må man også jobbe for at alle får tilgang på det, og jeg foreslår det jeg kaller et “Borgernett”, altså at alle får gratis tilgang til internett opp til en viss hastighet. Dette må også gjelde trådløst i byområder, slik at det blir mulig å rapportere live fra demonstrasjoner, valglokaler, osv. Dette kan ha stor innvirkning på demokratiet.
• Og til slutt fikk jeg grundig poengtert hva som var det heteste temaet da jeg spurte om tips på Underskog, nemlig hvor idiotisk det er at nav.no har åpningstider.

Det som ble liggende igjen på den digitale notatblokken

Jeg hadde også forberedt et par punkter jeg ikke fikk vært innom i det hele tatt.

• Det er veldig bra at Samarbeid for arbeid.no er basert på fri programvare (WordPress) og har en funksjon for å stemme saker opp og ned. At staten burde bruke slike Digg-aktige systemer var en av tingene jeg tok opp med Kjell fra NHD. Problemet med SFA.no er at det er for lite informasjon der. Hva er egentlig de sakene jeg kan stemme på, hva har det å si om jeg stemmer? Etter møtet fortalte Bente Kalsnes at en masse departementer og liknende i USA nå har slike sider for å sende inn egne ideer og stemme på andres. Dette hadde hun oppdaget via OpenGov Tracker, en side som aggregerer data fra nesten alle disse systemene. Om du har lest min bloggpost som handler om nettopp det å bruke slike systemer i politiske organer kan du tenke deg at jeg ble begeistret. Hvis de kan gjøre noe så direktedemokratisk i et land jeg ikke engang anser som et demokrati, så må vi ihvertfall kunne prøve det her i Norge.
• Når regjeringen vil ha deltagelse på nett må de gjøre det enkelt. Slike systemer for å stemme opp og ned saker er én måte. En annen ting er å ha ett og samme innloggingssystem over alt, slik som Ubuntu Single Sign On (jeg innser at det kan være personvernsproblemer her om dette utvides til alle offentlige tjenester på nett, men gjør ihvertfall innloggingssidene like), og å sende engangspassord på sms, slik som Skandiabanken, istedenfor på en papirlapp du hele tiden mister. Kanskje hver borger bør få sin egen OpenID?
• Legg til rette for at de som er tilstede på alle slags åpne møter o.l. kan spre informasjon derfra live. Det vil si, ha alltid åpne trådløse nettverk der. Stream og gjerne live, og legg ut opptak i etterkant for de som ikke kan komme.
• Siden samarbeidforarbeid.no, som har med både arbeid og skole å gjøre, var overskriften for møtet vurderte jeg også å nevne at det å forbedre Wikipedia-artikler kan være en god idé å bruke som skoleoppgaver.
• Aller sist hadde jeg lyst til å nevne et hyggelig møte jeg hadde med Audun Herning, den gang politisk rådgiver for den gang kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell, for en stund siden og den veldig kule ideen vi kom fram til om en slags lifestream for politikere. Men det ville selvsagt tatt alt for lang tid, og er noe som fortjener sin egen bloggpost snart.

Jeg tenkte at jeg skulle være smart og avslutte mine fem minutter med å gi en enkel nettadresse hvor Jens og rådgivere kunne gå inn og lese alle mine relevante bloggposter om temaet. Så jeg satte opp bit.ly/regjeringen, og ønsket å trykke den på små “visittkort” jeg kunne dele ut. Men jeg har ikke printer kobla til, og jeg kom aldri så langt som til å nevne adressen. Men nå kan ihvertfall du bruke den om du ennå ikke er lei av å lese mine tanker om hvordan regjeringen bruke nettet.

Og så håper jeg at til neste gang de skal invitere noen til bloggermøte føler seg trygge nok på internettet til å bare bruke mail direkte istedenfor som et verktøy for å komme i kontakt via god, gammeldags telefon. ;)

PS: Sjekk ut Regjeringens beta-blogg.

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

Update: The first audio recording is now back. Sorry about that, and thanks for the patience.

Cory Doctorow. Veslebror ser deg in the front. Licensed CC BY-SA 2.0 by NRKbeta.

In connection with the translation of his latest novel, the brilliant Little Brother, into Norwegian (“Veslebror ser deg”), Cory Doctorow hopped on a plane and flew to Norway. Here the Norwegian publisher of Little Brother, Samlaget, was planing two gigs for him: First a meeting with school children at 13:00, and then a debate at 19:00. Meeting with school children was a great idea, since that’s who the book is for, and it’s crucial for our future that young people get more aware of the threats on our freedoms that Little Brother talks about. The problem was just that Norway had the audacity to arrange an election on the same day, and thus all school children had the day off. Samlaget became aware of this only a short time in advance, so they didn’t have much time to announce that anyone could come.

When I arrived at the venue ~ 12:30 there was no one there that looked like they had anything to do with the talk. 15 minutes later I still saw no signs of either other spectators or the arrangers. Shortly after two women from the publishing house showed up and opened the doors to the auditorium. When Cory Doctorow came in the door, there was only me, the two women who worked there, and one more spectator present.

It was kinda bizarre to sit down with one of the webs greatest celebrities (for doing important things, not for stupid/unimportant reasons like many other celebrities), and a man that has been my hero for many years, in such a small setting. The auditorium was packed full of people that night, but now we where only five people. It was no personal chat, of course, and the other spectator was a freelance journalist, so he asked some interviewee questions, which Cory answered with mostly the same things I’ve heard, and read, him say in interviews, on Boing Boing, etc. many times before. But still; it was quite awesome! Unfortunately I’m an idiot and did not take any pictures to prove this crazy happenstance, but you can see the video taken by the other spectator here (and you can see my knee!). But my audio recording contains more of it, so listen to that instead )Please still keep in mind that the questions you hear is being asked by the other guy. I’m the first person who talks to Cory in this recording):

[audio:http://forteller.net/nedlasting/opptak/lyd/14–09-09-doctorow/doctorow-2009–09-14.mp3]
Download (.mp3, 23 min 30 sec, 23,4 MB)

If I had been the only person who wasn’t there because I was paid to take care of him, I guess Cory Doctorow would’ve excused himself and done something more important, like working on the two books he’s in the process of finishing, or some of the other thousand things he does. And rightly so.

But still: After this I have not been able not to think that I was one person away from getting an exclusive interview/recorded chat with The Cory Doctorow for my blog. Except that I didn’t know it in advance, so I guess it would mostly have been a waste of his time. If, however, I had known, and I did get an exclusive interview, this is some of the things I would’ve asked:

• What can we do to prevent a future reminiscent of the one described in Little Brother, where our human and citizen rights are taken away even more so than they are today as a natural evolution of the path we’re already walking?
• How do we get more people aware of these dangers, and how do we make them care?
• I’ve been following the piracy/copyright debate closely for quite some time, but it’s nothing compared to you. Even though I see how important this is, and I’m personally engaged in it, I find myself tiring of it. You have to keep up with every minute detail, year after year. Don’t you ever get sick and tired? What else do you care about? Do you ever wish you could work on some of those issues, but you just don’t have the time?
• I would not use the iPod because of its tie-in with Apple’s DRM and because of its almost monopolistic stranglehold over the “mp3-player” mindshare (and thus the market) (and because I don’t want to give money to a company that works so hard to lock in their users). Even though you’re one of the greatest fighter we have for digital rights and freedom, and even though there are very many better alternatives (quality– and price-wise at the same time) in the pocket-jukebox market, you still use the iPod. Why is that?
• Can you say anything about the movie based on Little Brother? ETA, studio, will it have famous actors, anything?
• You fly a lot, and I have no objection to this, because that’s just what you have to do. But do you think about your ecological footprint, and do you pay for offsets? (I actually did ask him this, and I recorded part of his answer (yes))
• Update: I did ask about using Identi.ca, the Free/Open Source microbloging tool (similar to Twitter, built on StatusNet and using the Open standard OMB to be distributed). He told me it was on his to-do list, but that he’s just too busy right now. I had stopped my recording before I asked this. If you care about digital freedoms I would highly recommend you to use Identi.ca (in addition to Twitter. It can auto-crosspost every tweet, so it’s no more work). Read more about it here [no]
• Update: Since Little Brother is a book that partly is about teaching how to use todays available technology to circumvent the surveilance society, will you update the book as new technology develops?

At the debate that same night the place was packed (as I said), and Cory held a great talk. Again I knew most of what he had to say, but it’s always good to be reminded, and you can’t help but being captivated by Corys talks, no matter how many times you’ve heard the facts. After the event he told someone that he had learned from Lawrence Lessig to give the same talk over and over again, so he can practice it and make it better. Lessig knows what he does, for his talks are renowned for their greatness.

Panel with Doctorow, Newth, Kalsnes, Buset. Licensed under CC BY-SA 2.0 by NRKbeta.

[audio:http://forteller.net/nedlasting/opptak/lyd/14–09-09-doctorow/doctorow-debate-2009–09-14.mp3]
Download talk + debate (.mp3, 86.2 MB)

The debate wasn’t all that good, but I don’t think anyone expected it to solve the problem (even though Cory tried to at the end), and Eirik Newth and Bente Kalsnes came with some good points that made it worthwhile to listen to. I can’t say I was very impressed by Bjarne Buset, the representative from Gyldendal, one of the largest publishing houses in Norway. He was quite clearly on the other side of the debate from Doctorow, though far from as bad as the RIAA and MPAA.

Afterwards Cory Doctorow stayed for an amazingly long time, and I stayed and chatted with more nationally important (and very nice) people like Thomas Gramstad from EFN, the Norwegian equvilant of EFF, Martin Bekkelund from the Norwegian Open Source Competence Center, a couple of people from FriBit, Espen Andersen, Eirik Solheim from the Norwegian public broadcaster NRK, and lots of other great people.

Update: Lastly I must give huge kudos to Samlaget for translating the book, but at the same time I can’t help but being mad at them for not including the afterwords or (more importantly) the literature list. That was a very important resource for those that want to learn more, and we need kids that learn more about these things! It would also’ve been better if the translation was Creative Commons-licensed.

Others writing about the book, the gig, or the man in connection to this (Norwegian): Klassekampen, TU (Anders Brenna var selvsagt tilstede og kommer med et intervju med Doctorow senere), NRKbeta, Dagsavisen, Aftenposten Si;D, NRK. Le Monde har en sak som ikke handler om Doctorow, men likevel tar opp opphavsrett, overvåking, osv. og er veldig akutell.

PS: This is my first blogpost in english. Hey all international people! I’d appreciate it if you’d like to leave a comment and tell me how you think it went. :)