Forskning på lykke og velstand viser at det er en sterk positiv korrelasjon mellom de to: Øker velstanden, øker lykken. Problemet er at dette bare gjelder til et visst punkt. Etter å ha nådd dette punktet kan velstanden øke ubegrenset, nesten uten at det merkes på graden av lykke. Her til lands nådde vi dette punktet lenge før du og jeg ble født.

Valgets kval

På tross av en jevn økonomisk vekst viser målinger at graden av lykke i de rike landene ikke har økt siden 1950– og 1960-tallet. I dag forbruker nordmenn tre ganger så mye som det vi gjorde den gangen. Likevel er vi ikke lykkeligere, kanskje snarere tvert imot. Hvorfor er det slik?

Psykologen og forfatteren av boka Paradox of Choice, Barry Schwartz, mener at den eksplosive økningen i antall valgmuligheter er én viktig grunn. Uansett hva du skal velge, enten det gjelder hva du skal gjøre med livet ditt, hva slags jeans du skal kjøpe, eller hvilken variant av pålegg du skal ha på brødskiva, må du ta en stor avgjørelse. Du må bestemme deg for ett av mange tusen alternativer.

Ifølge Schwartz mener folk flest at denne valgfriheten er selve definisjonen på frihet, og dermed også lykke, men han er overbevist om at dette er en alvorlig feilslutning.

Verden har skylda

Schwartz sier det slik: Hvis du bare har ett alternativ, blir du kanskje ikke fornøyd, men det er i det minste ikke din skyld. Du kunne ikke kjøpt en bedre bukse fordi det ikke fantes noen bedre. Verden har skylda, og du slipper å tenke mer på det. Med tusenvis av valgmuligheter kan du ikke annet enn å skylde på deg selv om du blir misfornøyd: Du kunne valgt bedre. Og misfornøyd blir du. For med hundrevis av variasjoner innen et titalls kategorier jeans blir forventningene skyhøye, og du klarer ikke å innfri dem.

Schwartz mener ikke at idealet er sovjetiske tilstander, hvor alle butikker bare har én type vare i hyllene til enhver tid. Likevel er han bekymret for at uendelighetene av valgmuligheter i sterk grad er med på å skape depresjoner og andre psykiske lidelser i rike land.

Mens forbruket vårt øker eksplosivt, og våre politikere stadig har fokus på økonomisk vekst som det eneste saliggjørende, skjer nettopp det motsatte: Depresjon, alkoholisme og kriminalitet øker.

Livsfarlig ubalanse

Det som vipper disse nedslående konklusjonene over fra trist til forferdelig er de konsekvensene vårt nytteløse jag etter glede i materielle goder har for resten av verden. For å sitere Barry Schwartz: «Income redistribution will make everyone better off — not just poor people — because of how all this excess choice plagues us.»

I 1999 brukte den rikeste femtedelen av verdens befolkning 82 prosent av verdens ressurser, ifølge FNs Human Development Report. Nøyaktig ti år senere, i 2009, klarte vi det mesterstykket å føre over én milliard av oss mennesker, en sjettedel, inn i sult. Jo større del av kaka det rike mindretallet tar, dess mindre blir det igjen til alle andre.

Hver gang tingene vi forbruker produseres, fraktes, brukes, fraktes igjen og kastes, fører hvert av leddene med seg større eller mindre utslipp av klimagasser og skader på miljøet.

Alt dette ødelegger jorda og har ført oss alle inn i begynnelsen på en forferdelig klimakrise. Krisen rammer de aller fattigste hardest, selv om det er vi rike, som har nytt mest godt av årsakene til krisen, som har skapt den: Gjennom den industrielle revolusjon la vi grunnlaget for vår rikdom, men vi la også det første grunnlaget for klimaendringene, gjennom større utslipp av klimagasser.

I takt med vår økende rikdom har disse utslippene økt eksponentielt. I dag merkes allerede klimaendringene, i form av blant annet mer ekstremt vær og stigende hav. Mest i de landene som i minst grad har tatt del i denne velstandsøkningen. De rike landene vil ikke bli rammet direkte i særlig stor grad før om flere år, og når det først skjer har vi penger nok til å verne oss fra de verste konsekvensene.

Miljøproblemene har også en økonomisk side. Når vi ser på hvor mye det koster å rette opp i de skadene forbruket fører til, men som produsentene av varene aldri trenger å bry seg om, snakker vi om eksternalisering av utgifter. Samfunnet, både i rike og fattige land, må ta på seg de problemene som firmaer og enkeltpersoners forbruk fører til.

I-hjelp

Halve verdens befolkning lever på under to dollar dagen, og en milliard mennesker lever på under én dollar. 30 000 barn dør av fattigdomsrelaterte årsaker hver dag. De fleste årsakene er lette og billige å kurere, men fattige foreldres kjærlighet betaler ikke regningen. Imens sitter vi ikke bare stille og lar dette skje. Tvert imot jobber vi aktivt for det. Eksemplene er mange. Her er ett:

Mens det generelle prisnivået på varer går opp hvert år – slik de gjør i et land med svak inflasjon – går prisene på råvarer, jordbruksvarer, tekstiler, klær og sko vi importerer fra u-land ned. Framtiden i Våre Hender har regnet ut at om prisene på disse varene utviklet seg likt som andre varer, ville u-landene tjent 13,2 milliarder kroner mer på handelen med Norge i 2006. Det tilsvarer 62 prosent av alt vi ga i bistand samme år. Alle rike land får slik «i-hjelp» år etter år.

Hvor mange prosent i-hjelpen utgjør av verdens totale bistand er ikke godt å si, men med tanke på at Norge gir en større prosent av BNP enn de fleste i-land er det lett å tenke seg at vi snakker om en prosentandel som ligger nærmere 100 enn 50.

Grovt forenklet kan man si at dette er politikernes skyld: Direkte, for eksempel ved at de opprettholder illegitim u-landsgjeld og påtvinger u-landene urettferdige handelsavtaler via blant andre IMF, WTO og Verdensbanken. Indirekte gjør de det ved ikke å hindre firmaer i å produsere under slaveliknende tilstander.

Men det er også vår skyld. Indirekte ved å ikke stille krav til våre politikere, og direkte ved å kreve billigst mulig produkter fra produsentene.

Luksus og forsakelse

Selv om muligheten til å shoppe til enhver tid kanskje ikke gjør meg lykkeligere, vil vel forsakelsen av denne luksusen gjøre meg mindre lykkelig?

I følge Harvard-psykolog og forfatter av boken Stumbling on happiness, Dan Gilbert, vil du ikke engang merke forskjellen. Forskning viser at når hjernen vår ser for seg hvordan en positiv eller negativ hendelse vil virke inn på livet vårt, overdriver den både intensitet og varighet.

På TED-konferansen i 2004 sa Gilbert det slik: «A recent study showing how major life traumas affect people suggests that if it happened over three months ago, with only a few exceptions, it has no impact whatsoever on your happiness.»

Gjennom resten av TED-forelesningen legger Gilbert fram forskningsdata som alle ser ut til å støtte opp om hva kapitalismens far, Adam Smith, en gang sa i et tankevekkende sitat Gilbert avslutter med: «The great source of both the misery and disorders of human life seems to arise from overrating the difference between one permanent situation and another … Some of these situations may, no doubt, deserve to be preferred to others, but none of them can deserve to be pursued with that passionate ardor which drives us to violate the rules either of prudence or of justice, or to corrupt the future tranquility of our minds, either by shame from the remembrance of our own folly, or by remorse for the horror of our own injustice.»

Det er noe å tenke på neste gang du skal ut for å shoppe billige klær.

Under følger Story of Stuff, som jeg anbefaler sterkt i faktaboksen til artikkelen, og den fantastisk vakre Home av Yann “Earth from above” Arthus-Bertrand. Story of Stuff er kort, og jeg håper virkelig du tar deg tid til å se den.

Jeg har skrevet mer om dette temaet i Hva med å tenke litt nytt? (eller forbruk, vekst, og lykke).

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

Motstanden mot Datalagringsdirektivet er den bredeste politiske saken i Norge på veldig lenge, og har samlet folk fra alle politiske partier, og både forkjempere og motstandere av EU-medlemskap. Og selv om kampen mot barneporno er hovedargumentet for direktivet her i Norge, så er Barneombudet sterke motstandere av direktivet.

Les mer om Datalagringsdirektivet her.
Og om problemene det vil skape for journalister her.
Se opptak av appellene fra demonstrasjonen mot direktivet i Oslo i går. Jeg anbefaler spesielt Aslak Sira Myhre sin appell.

Siste frist for å skrive under på “folkets høringsuttalelse mot Datalagringsdirektivet”, som over 8000 har gjort, er i kveld kl. 20. Gjør det nå på stoppdld.no, og spre ordet! (kopier gjerne denne bloggposten om du vil.) Det er også et opprop mot direktivet her.

Jeg skrev første gang om Dld i februar 2008.

Han med svart dressjakke er statsministeren, han uten dressjakke er meg. Resten er fv. Bente Kalsnes, Knut Johannessen, Ingunn Kjøl Wiig og Céline Thommesen. Lisensiert under CC BY-ND av SMK.

Jeg har ikke fått muligheten til å snakke med ham om noe av dette, men til gjengjeld har jeg fått snakke med ham om en av mine andre hjertesaker: Bruk av internett og sosiale medier. Og om han lyttet til meg, og de fire andre bloggerene som var invitert, så får kanskje både du og jeg mulighet til å ta opp alle våre andre hjertesaker med de som styrer landet i framtiden.

Onsdag for to uker siden fikk jeg en mail fra Statsministerens Kontor (som altså ikke bare er et vanlig kontor, men en hel avdeling av regjeringen som tar opp, skulle jeg snart få vite, de tre øverste etasjene av hovedbygget i Regjeringskvartalet). Under emnet “Bloggmøte” var alt som sto at de ønsket at jeg skulle ringe dem opp. Jeg skjønte ingen ting, men ringte pliktskyldigst så snart jeg så mailen. Ingen tok telefonen. På torsdag ringte de tilbake og inviterte meg til et møte dagen etter med statsministeren og rådgivere sammen med fire andre bloggere. Møtet skulle handle om bruk av nettet og sosiale medier, under paraplyen Samarbeid for arbeid, en nettside om sykefravær og utdanning.

Hvorfor meg? Det eneste jeg fikk vite om det var at de hadde brukt samarbeidforarbeid.no til å spørre om hvilke bloggere de burde invitere. Men jeg har en mistanke om at det også har noe med at jeg tidligere har hatt et møte med en annen innen regjeringen, og nesten skrev en anbefaling på oppdrag fra dem, om det samme temaet.

I løpet av torsdagen fant vi fem inviterte bloggere hverandre og avtalte å treffes på en kafé i forkant av møtet med statsministeren kl. 12. De inviterte var Bente Kalsnes, Céline Thommesen, Knut Johannessen, Ingunn Kjøl Wiig, og meg. Vi spurte alle om tips til hva vi burde legge vekt på, de andre på hver sin blogg, og jeg på Underskog og mikrobloggene Identi.ca og Twitter. Tusen takk til alle som kom med innspill!

Resten av torsdagen brukte jeg på å lage en lang jukselapp på min N900. På mine fem tilmålte minutter klarte jeg selvsagt ikke å komme gjennom alt jeg hadde lyst til å si, men etter å ha snakket med Jens kommunikasjonsrådgiver Åse Solberg har jeg stor tro på at de følger med på hva som sies i bloggosfæren. Derfor vil jeg her legge fram alt jeg ønsket å si til statsministeren, både det jeg fikk tatt opp og det jeg måtte la ligge, med tiltro til at hans rådgivere tar til seg begge deler i like stor grad.

Les om hva de andre tok opp på deres blogger: Ingunn Kjøl Wiig, Bente Kalsnes, Céline Thommesen, Knut Johannessen. Dagen etter møtte Jens med Steinar J. Olsen fra Stormberg under samme overskrift.

En litt mer utfyllende versjon av det jeg sa til Jens

I de innledende ordene nevnte Jens at tidene har endret seg: Når staten trengte å nå ut med noe til folket tidligere kunne han bare stille opp i Dagsrevyen, og så var jobben gjort: Hele Norge visste om det. I dag må de bruke flere kanaler for å nå alle. Derfor passet det bra at det første punktet på jukselappen min var at sosiale medier ikke må brukes på samme måte som de gamle mediene. Sosiale medier er ikke flere kanaler for å dytte ut den samme informasjonen som før, det er steder hvor det foregår toveiskommunikasjon og hvor det er viktig å være tilstede. Man må lytte og svare. Det ligger i navnet: Sosiale medier.

Hvor bør staten være?

Men når man først er tilstede er det også viktig å være bevisst på hvor man er tilstede. Det er bra å være der hvor folk er, prøver du å presse folk dit du vil ha dem isteden vil du mest sannsynlig feile. Men man må også være veldig bevisst på den makten man gir til de nettverkene man bruker. Om man bare bruker de største nettverkene, som omtrent har monopol innen sitt felt, bygger man opp om det monopolet og gjør det vanskeligere for de mindre å konkurrere. Det er kommersielle aktører det er snakk om, og det må ikke kreves at man godtar et (bestemt) privat firmas vilkår for å kunne delta i den offentlige samtalen. Det er lettvint å bare bruke de store som alle snakker om, men det er viktig at staten også tar hensyn til de mindre aktørene, de norske tjenestene, og de som er basert på Fri Programvare.

Med tanke på dette fikk jeg tatt opp at samarbeidforarbeid.no bare er integrert med Twitter og Facebook. En annen ting jeg hadde tenkt å nevne er at det er bra at Regjeringen legger ut videoer på nett, slik de gjør på YouTube, men at jeg ikke forstår hvorfor valget falt på akkurat den tjenesten. Igjen er det snakk om å bygge opp om et nesten-monopol, uten at jeg ser noen stor fordel. Det er “der folk er”, men vil mange flere se videoene til Regjeringen fordi de dukker opp som related videos? Jeg tviler. De som er interessert i regjeringen sine videoer vil sannsynligvis klikke seg inn på dem via en link utenfra, og da kan videoene ligge hvor som helst. Hvorfor ikke velge en norsk tjeneste, eller helst flere?

Mitt forslag til hvordan man kan være der folk er, uten å bygge unødvendig mye opp om eksisterende monopoler er å bruke flere tjenester parallelt. Aller helst burde staten installere Fri Programvare–systemer som fungerer på samme måte som de populære kommersielle tjenestene. Ett eksempel jeg nevnte er muligheten for å installere en Twitter-liknende tjeneste (StatusNet), som også automatisk oppdaterer tilsvarende kontoer på Twitter. Jeg har allerede blogget om dette i Hvordan burde staten bruke sosiale medier for å snakke med folket? — En kritikk av departementenes rapport, under “Åpenhet — på mer enn én måte”.

Frie data i fri programvare

Staten burde generelt bruke, og utvikle Fri Programvare, og dele denne koden og kunnskapen mellom fylker, kommuner, byer, sykehus, skoler, osv. Vi bør også samarbeide med andre land på denne måten, så vi slipper å kaste bort offentlige ressurser og tid på at alle må sitte på hver sin haug og finne opp hjulet om igjen og om igjen.

I samme gate la jeg inn et par ord til støtte for det Bente Kalsnes tok opp, om at offentlige data må være offentlig. Det vil si at staten må i størst mulig grad gjøre sine data åpne, med åpne formater og frie lisenser. Det ble snakket om på møtet at det ligger mye ute i pdf-format, men dataene må ligge ute i datalesbare formater for å kunne brukes til spennende ting.

Aller helst bør vi lære av USA her, hvor alle data produsert av staten er uten opphavsrettslig beskyttelse. Det er bra at staten legger ut bilder på nett med en Creative Commons lisens som tillater deling og bruk av bildene, men CC-lisensen som er valgt tillater ikke at man endrer bildene, og det er ikke fritt nok. Bildene er produsert med våre penger, så vi må kunne bruke dem slik vi vil. Og dette er selvsagt enda viktigere for andre typer data. Lær av USAs data.gov og UKs data.gov.uk.

Skumle teknologier

Knut Johannessen er engasjert i arbeidet mot Datalagringsdirektivet og tok opp problemene med dette i sine fem minutter. Jeg måtte også bruke litt av min tid på å si meg enig med ham, og påpeke at overdreven overvåking kan virke dempende på yttringsfriheten og skade demokratiet. Ikke at vi er redde for dagens regjering, men data lekker alltid, noen av de som behandler dataene vil alltid bli fristet til å misbruke tilgangen sin, og vi vet ikke hvem som kommer til å sitte med makta, og dermed tilgangen på disse dataene, i framtiden.

Helt til slutt fikk jeg inn et ord om at for å kunne skjønne web 2.0 og sosiale medier, så må man faktisk kunne bruke dem, og det nytter ikke så lenge de fortsatt bruker Internet Explorer 6 i det offentlige. Åse Solberg kunne i etterkant berolige meg med at de holder på å fase ut IE6 i disse dager. Det var godt å høre.

I etterkant

Etter møtet med Jens var vi heldige nok til at hans politiske rådgiver Sindre Fossum Beyer og kommunikasjonsrådgiver Åse Solberg hadde tid til å sitte ned og slå av en prat. Da fikk jeg tatt opp et par ekstra ting:

• Ikke la opphavsrettslobbyen ødelegge det frie internettet, og dermed for innovasjon, ytringsfrihet, informasjonsfrihet, organisasjonsfrihet, og alle de andre essensielle sidene ved et moderne samfunn som nettet gir oss. Dette er ekstremt viktig, og jeg angrer på at jeg ikke kuttet ned på noe av det andre jeg sa til Jens til fordel for dette. Jeg hadde tenkt å be ham om å se noen foredrag av Lawrence Lessig om dette temaet, om han fremdeles klarte å finne dem etter at musikkbransjen har illustrert poenget så godt ved å gjøre sitt for å få fjernet foredragene hans. Dette er enda en grunn til å støtte opp om andre enn bare de største aktørene, for heldigvis ligger de fremdeles ute på Blip.tv, og jeg vil anbefale denne om du har god tid, og denne fra TED-konferansen om du ikke har det.
• Bente Kalsnes nevnte at Sverige mener at man må ta menneskerettighetene med i betraktning når man snakker om nettets framtid, og da fikk jeg anledning til å ta opp nettopp det punktet på min liste. Jeg hadde ikke hørt om dette i Sverige, men i Frankrike har høyesterett slått fast at internett er en menneskerett. Jeg mener at Norge må følge etter, nettopp fordi nettet er kilden til alle de tingene jeg nevnte over. Er noe en menneskerett må man også jobbe for at alle får tilgang på det, og jeg foreslår det jeg kaller et “Borgernett”, altså at alle får gratis tilgang til internett opp til en viss hastighet. Dette må også gjelde trådløst i byområder, slik at det blir mulig å rapportere live fra demonstrasjoner, valglokaler, osv. Dette kan ha stor innvirkning på demokratiet.
• Og til slutt fikk jeg grundig poengtert hva som var det heteste temaet da jeg spurte om tips på Underskog, nemlig hvor idiotisk det er at nav.no har åpningstider.

Det som ble liggende igjen på den digitale notatblokken

Jeg hadde også forberedt et par punkter jeg ikke fikk vært innom i det hele tatt.

• Det er veldig bra at Samarbeid for arbeid.no er basert på fri programvare (WordPress) og har en funksjon for å stemme saker opp og ned. At staten burde bruke slike Digg-aktige systemer var en av tingene jeg tok opp med Kjell fra NHD. Problemet med SFA.no er at det er for lite informasjon der. Hva er egentlig de sakene jeg kan stemme på, hva har det å si om jeg stemmer? Etter møtet fortalte Bente Kalsnes at en masse departementer og liknende i USA nå har slike sider for å sende inn egne ideer og stemme på andres. Dette hadde hun oppdaget via OpenGov Tracker, en side som aggregerer data fra nesten alle disse systemene. Om du har lest min bloggpost som handler om nettopp det å bruke slike systemer i politiske organer kan du tenke deg at jeg ble begeistret. Hvis de kan gjøre noe så direktedemokratisk i et land jeg ikke engang anser som et demokrati, så må vi ihvertfall kunne prøve det her i Norge.
• Når regjeringen vil ha deltagelse på nett må de gjøre det enkelt. Slike systemer for å stemme opp og ned saker er én måte. En annen ting er å ha ett og samme innloggingssystem over alt, slik som Ubuntu Single Sign On (jeg innser at det kan være personvernsproblemer her om dette utvides til alle offentlige tjenester på nett, men gjør ihvertfall innloggingssidene like), og å sende engangspassord på sms, slik som Skandiabanken, istedenfor på en papirlapp du hele tiden mister. Kanskje hver borger bør få sin egen OpenID?
• Legg til rette for at de som er tilstede på alle slags åpne møter o.l. kan spre informasjon derfra live. Det vil si, ha alltid åpne trådløse nettverk der. Stream og gjerne live, og legg ut opptak i etterkant for de som ikke kan komme.
• Siden samarbeidforarbeid.no, som har med både arbeid og skole å gjøre, var overskriften for møtet vurderte jeg også å nevne at det å forbedre Wikipedia-artikler kan være en god idé å bruke som skoleoppgaver.
• Aller sist hadde jeg lyst til å nevne et hyggelig møte jeg hadde med Audun Herning, den gang politisk rådgiver for den gang kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell, for en stund siden og den veldig kule ideen vi kom fram til om en slags lifestream for politikere. Men det ville selvsagt tatt alt for lang tid, og er noe som fortjener sin egen bloggpost snart.

Jeg tenkte at jeg skulle være smart og avslutte mine fem minutter med å gi en enkel nettadresse hvor Jens og rådgivere kunne gå inn og lese alle mine relevante bloggposter om temaet. Så jeg satte opp bit.ly/regjeringen, og ønsket å trykke den på små “visittkort” jeg kunne dele ut. Men jeg har ikke printer kobla til, og jeg kom aldri så langt som til å nevne adressen. Men nå kan ihvertfall du bruke den om du ennå ikke er lei av å lese mine tanker om hvordan regjeringen bruke nettet.

Og så håper jeg at til neste gang de skal invitere noen til bloggermøte føler seg trygge nok på internettet til å bare bruke mail direkte istedenfor som et verktøy for å komme i kontakt via god, gammeldags telefon. ;)

PS: Sjekk ut Regjeringens beta-blogg.

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

I fjor høst møtte jeg med Kjell Brataas i Nærings– og Handelsdepartementet for å ta en prat om regjeringen og departementenes mulige bruk av sosiale medier. Det var et hyggelig møte, og jeg følte jeg fikk fram mye av det viktigste jeg hadde å si om emnet til en lydhør person. Senere ble jeg spurt om å skrive en kort anbefaling til departementene, men de ombestemte seg og satte ned en intern arbeidsgruppe isteden. Det er altså denne arbeidsgruppen som nå har gitt ut en rapport om dette viktige temaet (direktelink, pdf). Siden jeg, og ting jeg har gjort, blir nevnt føler jeg det er min plikt å kommentere den. Finn fram en Fairtrade–sjokolade (eller –banan) og sett deg godt tilrette. Jeg er redd denne kommentaren kommer til å bli lang.

OBS: Det står mye bra i rapporten. Dessverre har jeg ikke mye tid nå, med mye skolearbeid og annet som skjer. Derfor vil jeg først og fremst fokusere på det jeg er uenig i, eller som jeg syns burde vært gjort bedre. Det er kjipt, jeg vet, men sånn må det bare bli akkurat nå.

OBS2: Vanligvis prøver jeg å skrive så enkelt og forståelig for alle som mulig. Dette har jeg ikke plass til nå, så om det er noe du ikke forstår håper jeg du legger igjen en kommentar, så skal jeg gjøre mitt beste for å svare. Det kan ta litt tid før du får svar, for jeg reiser bort for en uke nå.

Hvis du ikke er sikker på hva som ligger i uttrykket “sosiale medier” vil jeg anbefale deg å først lese min bloggpost “Web 2.0 — Et forsøk på å forklare fenomenet”. “Sosiale medier” er sånn ca. det nye ordet for “Web 2.0″. Jeg har tidligere skrevet om regjeringens bruk av sosiale medier, og hva det kan ha å si for demokratiet her og ikke minst her.

Flott start

Konklusjonen, som innleder rapporten, starter med denne flotte setningen (min utheving):

Sosiale medier tilbyr en enestående mulighet til å engasjere befolkningen i form av dialog og delaktighet i enkeltsaker og større prosesser. Brukt på rett måte vil sosiale medier bidra til bedre demokrati i Norge.

Jeg er hundre prosent enig, og det er nettopp dette som gjør at jeg bruker så mye tid og energi på sosiale medier, og til og med på å hjelpe en regjering som jeg egentlig er sterkt uenig med og kritisk til deres forvaltning av mine muligheter for å få en god framtid.

Så kommer en punkt-liste med konkrete anbefalinger, som ser kjent ut:

• ”Just do it”
• Gjør det selv – før andre gjør det for oss
• Bruk som lyttepost
• Velg eksisterende løsninger

Jeg mener å huske at jeg nevnte alle disse tingene i møtet jeg hadde med Kjell. Jeg la spesiellt vekt på at man må bruke mulighetene til å lytte til folket. Og det at andre vil gjøre det om de ikke får ut finger’n og gjør det selv har jeg jo personlig erfaring med.

Åpenhet — på mer enn én måte

Det med å velge eksisterende løsninger er jeg dog litt ambivalent til. På den ene siden er det bra å ikke bruke ressurser på å finne opp hjulet på nytt. På den annen side mener jeg at det er viktig at en stat har full kontroll over egne data, og legger dem ut på en mest mulig åpen måte. Det vil si ved hjelp av Fri programvare-løsninger og løsninger som bruker åpne standarder, så langt det er mulig. Den beste løsningen tror jeg ligger i å installere egne Friprog-systemer der slike finnes og bruke disse synkront med de private tredjepartssystemene som “folk flest” bruker. Hvis det ikke finnes eksisterende Friprog-løsninger syns jeg det er verdt det å utvikle sitt eget. Men det finnes allerede friprog-løsninger for de fleste ting. Et eksempel er mikrobloggsystemet StatusNet (tidligere Laconica). Dette kan installeres på f.eks. mikro.norge.no, hvor hver politiker og departement får sin egen konto å tweete på. Disse kontoene kan så automatisk kryssposte til tilsvarende kontoer på Twitter. Det geniale med StatusNet er at den bruker det åpne systemet OStatus for å gjøre det mulig å følge folk på tvers av servere, så selv om jeg som privatperson ikke kan lage en konto på mikro.norge.no, så kan jeg likevel følge @jensstoltenberg der fra min konto på identi.ca, en annen offentlig nettjeneste med støtte for OStatus, eller min egen installasjon på egen server.

Og nettopp dette med åpenhet er et viktig punkt som mangler fra listen, og som ikke får den oppmerksomheten det fortjener i rapporten som helhet. Det blir faktisk ikke nevnt før i et sitat av Obama på side 4, og etter det nevnes det ikke igjen før på side 13, hvor det kort nevnes at Fred Arne Ødegaard, som de har hatt møte med, syns åpenhet er viktig.

Hvis de nye mulighetene som nettet byr på virkelig skal utnyttes på en slik måte at det fremmer demokratiet, så må staten ikke bare bruke det til å lytte. De må også dele. Når alle dataene staten sitter på er betalt for av deg og meg, så sier det seg selv at disse dataene også må være tilgjengelige for oss. Og gjennom denne tilgjengeligheten, om den er gjort på riktig måte (med bruk av data-lesbare, åpne formater og standarder), vil vi få ny innsikt og kunne se nye sammenhenger, som gjør at vi faktisk kan gi nyttige tilbakemeldinger. For hva er vel poenget med å lytte om de færreste kan uttale seg basert på gode fakta?

Spørsmålet om lisensiering av tekst, bilder, og video røres heller ikke ved i denne rapporten. Det sier seg selv at jeg mener at lisensen må være så fri som mulig. Helst en total frigiving (“Public domain”). Eventuelt en så fri Creative Commons–lisens som mulig. Offentlig data må være offentlig.

Så som et ekstra punkt på listen ville jeg lagt til:

• Vær Åpne

Som et plaster på såret har arbeidsgruppen lagt ved Obamas memorandum om ”Transparency and Open Government” som et vedlegg. Dette er en kort tekst, med fryktelig bra uttalelser (som selvsagt ikke er juridisk bindende), og jeg vil anbefale alle å lese den.

En liten korreksjon

Det finnes en felles Twitter-konto for Regjeringen som en privatperson har holdt av. For øyeblikket er innholdet på denne Twitter-siden kun RSS-feed fra alle nyheter fra departementene. Arbeidsgruppen har bedt om å få overta kontoen.

Dette stemmer ikke. Det var jeg som holdt av denne kontoen, samt @regjeringen på Identi.ca, men det er nå nesten et halvt år siden jeg overlot kontrollen til et departement.

Men hvilke sosiale nettverk skal brukes?

På side 5–7 i rapporten er det en “kort beskrivelse av aktuelle sosiale medier”. Av alle sosiale medier som beskrives er det bare ett som ikke er et privat, for-profit selskap med hovedsete i USA; blogger.

I tillegg fins det få hint om at det finnes andre “sjangre” sosiale medier, eller andre konkrete sosiale medier innen de sjangrene som blir nevnt (Bildedeling, mikroblogging, nettverk, …). Når det listes opp hvilke sosiale medier departementene bruker finnes det ikke en mulighet for “annet”.

Skal ikke Norge være tilstede på noen norske nettsamfunn? Hva med sosiale medier som ikke er private firmaer, som f.eks. FriendFeed-aktige NoseRub (også et Friprog-system som kan installeres på egne servere om ønskelig)?

Oppdatering: Det er bra å være der de fleste er, men det er også utrolig viktig å lytte til de som ikke velger å bruke de samme verktøyene som alle andre.

Som et eksempel på en annen “sjanger” sosiale medier vil jeg nevne noe jeg syns er utrolig spennende: Systemer som gjør det enkelt å komme med ideer og stemme på andres ideer. Utsira kommune bruker et slikt system, og dette blir nevnt i avsnittet om kommuners bruk av sosiale medier.

Istedenfor et slikt system anbefaler rapporten nettmøter på regjeringen.no for å få innspill. Nettmøter er greit nok det, men jeg er skeptisk til hvor god kanal det er for å påvirke politikken. Et nettmøte finner sted på et bestemt tidspunkt, og det er stor pågang med spørsmål og kommentarer. Sannsynligvis så stor at politikeren som er i møtet må velge hvilke hun skal svare på, og da er det lett å velge vekk de som er mest ufordrende, enten bevisst eller ubevisst. I tillegg er det vanskelig å legge noen tyngde bak kommentarer. Du sender inn en kommentar, og politikeren ser det som noe én person mener. Hvis du heller kunne lagt ut kommentaren på en nettside hvor 100 000 nordmenn stemmer den opp, så får den en litt annen tyngde. Jeg er redd nettmøtene fort bare blir enda en kanal for staten å snakke til oss, ikke med oss. En FAQ-side hvor vi kommer med spørsmålene.

Dette gjelder også det som blir sagt om høringer. Rapporten anbefaler å legge ut et skjema folk kan bruke til å sende inn sine tanker. Man kan så publisere (deler av) disse høringsuttalelsene sies det. Virkelig? Et skjema? 1998 ringte, men jeg la på røret før de fikk sagt hva de ville, for jeg har et bedre forslag:

Her, akkurat som med mikroblogging, fins det allerede et godt friprog-system som bør brukes. IdeaTorrent likner på Get Satisfaction: Alle ideer som sendes inn publiseres automatisk, og alle andre kan stemme disse opp og ned og kommentere dem. Jeg har skrevet mer detaljert om dette og hvorfor det er bra her.

Rapporten nevner som et positivt eksempel hvordan Storbritannias regjering har svart på video-spørsmål. Jeg vil kanskje heller peke på Obama sitt “Open for Questions”-møte, hvor alle innsendte spørsmål lå ute på nett, og de som fikk flest stemmer av andre ble besvart via video.

Hva med kommentarer?

Departementene og SMK bør følge 10 Downing Streets eksempel og ikke tillate kommentarer på YouTube-sidene. Dette fordi kommentarer ikke kan forhånds-modereres, og det er viktig at språket på siden er av en slik art at det ikke støter noen.

Dette er en skikkelig FAIL. Det er forståelig at man ikke vil ha kommentarer på YouTube, eller andre steder for den saks skyld. Det kan være mange grunner til dette. Men grunnen bør ikke være manglende forhåndsmoderering, for slikt er en uting. Som Øyvind Solstad sier på NRKbeta:

Det virker som Norsk Journalistlag ikke har tatt inn over seg at i 2008 har nettet blitt sosialt. Her snakker vi med hverandre. Snakker.

En gang til: Snakker.

Tenk deg en samtale der du må hviske i øret til en av deltagerne hva du ønsker å si. Og hvis vedkommende synes det er ok, kan du si det høyt til alle de andre som hører på.

En gang til, fra rapporten:

Dessuten bør det presiseres […] at dersom den som henvender seg ønsker et formelt svar fra
departementet, eller at det skal settes i gang en saksbehandling, må vedkommende sende
en formell henvendelse per e-post eller vanlig brev.

Dette er for dårlig. Hvorfor kan ikke spørsmål og henvendelser gjort i full offentlighet få et formelt svar eller starte en saksbehandling? Om jeg, ihvertfall hvis jeg er en kjenning av media, skriver et leserinnlegg i avisa som kritiserer politikken til et parti eller politiker kan det fort skje at vedkommende svarer i et nytt leserinnlegg. Hvorfor er det greit med åpenhet i aviser, men ikke på nett?

Generelt blir håndtering av kommentarer tatt for lite opp. Dette er en stor svakhet i rapporten.

Diverse

Jeg vil legge til at staten bør bruke real-time web søkemotorer for å følge med på hva som blir sagt om regjeringen, departementene, og de forskjellige tjenestene på blogger, mikroblogger, osv. Gode bedrifter gjør det for å vite hva folk syns om dem, og for å kunne møte kritikk. En stat burde ikke være dårligere!

Jeg savner også noen tanker om hva som bør gjøres for å få folk til å bruke alle disse nye sosiale mediene. Hva har det å si at Jens Stoltenberg har en blogg, hvis ingen leser den, eller at Utsira Kommune tar imot forslag, hvis ingen kommer med dem? Dette er helt klart en meget viktig oppgave for staten, men problemstillingen blir ikke engang nevnt i rapporten.

Oppdatering: Jeg har nå skrevet en egen bloggpost om dette temaet: Hjelp søkes: hvordan få fram det demokratiske potensialet i sosiale medier?

Til slutt i rapporten er det blitt lagt ved en del statistikk, som jeg ikke kan gå inn på her, men som er vel verdt å kikke på, og som er veldig bra at de har tatt med.

Konklusjon

Så for å ta min konklusjon til slutt vil jeg si:

• Generelt mye bra i rapporten, spesielt liker jeg at innspill de har fått og gode eksempler fra andre trekkes inn, men..
• For lite fokus på sosiale medier som ikke er en av de store firmaene
• For lite fokus på norske sosiale medier
• For lite fokus på åpenhet i form av “transparancy”/åpne data og i form av fri programvare
• For lite fokus på håndtering av kommentarer
• For lite fokus på hva som skal til for å gjøre bruken av sosiale medier til en suksess; hvordan få folk til å bruke det, og når vet vi at vi har “lyktes”?

Hva synes du om rapporten og/eller min kritikk? Jeg vil veldig gjerne høre dine synspunkter, gjennom kommentar under, en egen bloggpost med ping/trackback, eller til og med en tweet til @forteller (tagg: #sosrapp). Bruk det mediet du føler for. Det viktige er at du lar din stemme bli hørt! Så lover jeg å svare så fort jeg får tid (som altså dessverre kan bli en uke til).

PS: Om ditt statlige organ (eller annet) skulle ha bruk for en social media guru, så er jeg åpen for enkeltoppdrag via mitt konsulent-enkeltmannsforetak Monochromatic Oeuvre, og for en deltidsjobb i høst og  fulltidsjobb til våren når jeg har gjort ferdig min bachelor i Digitale medier ved UiO.

• Delte meninger. Fornyingsdepartementet sin Creative Commons-lisensierte bok om debatt, sammarbeid, åpenhet, og andre sider ved “Web 2.0″. Fornyingsminister Heidi Grande Røys er redaktør, og tekstene er skrevet av en rekke kjente og ukjente folk, som Eirik Solheim fra NRKbeta, Gisle Hannemyr, osv. Delte Meninger hadde en semi-åpen debattside, som nå er lukket for kommentarer, men hvor alle artikklene fra boka fremdeles ligger. Jeg har aldri hørt om at en stat har gitt ut en CC-lisensiert bok tidligre. Dette fortjener Fornyingsdepartementet mye skryt for!
• Y — The Last Man. Dette er en tegneserie jeg hørte skryt om for en stund siden, men jeg dømte boka på coveret og tenkte den ikke var noe for meg. Men i sommer stakk jeg innom det flotte, nye biblioteket i Drammen, og da jeg gikk der og browsa så jeg første bok i serien og tenkte hvorfor ikke prøve. Noen sider inn i boka var jeg hekta, og etter det leste jeg alle de 10 bøkene i rask rekkefølge. Y er skrevet av Brian K. Vaughan og handler om en mann som lever i en verden hvor alle andre menn døde plutselig av mystiske årsaker. Det betyr at de fleste statsoverhoder, militære, og religiøse, ledere, ble borte over natten. Post-akopalyptisk historie med humor og mer enn et snev av kritikk mot den overdrevent patriakalske verden vi lever i (for dem som vil se det). Er det rart jeg likte det?

• The Pride of Baghdad. Kort historie fra samme forfatter som av Y, om en løveflokk som rømmer fra Baghdad Zoo under de innledende bombingene under Irak-krigen.
• Sandman. Ble ikke helt ferdig med denne, holder på med bok 8 av 10 nå. Neil Gaimans Sandman blir hyllet som noe av det beste verden kan by på av “graphic novels”. Hver bok består av kapittler (de opprinnelige bladene) som tilsammen utgjør én historie, nokså mange av kapitlene er en liten historie som står for seg selv. Alle historiene handler på forskjellig vi om Drøm (også kjent under navnene Morpheus, Sandman, og mange flere), og hans brødre og søstre.
• Marvel 1602. Neil Gaiman forteller oss hva som ville skjedd om mer og mindre kjente superhelter og superskurker levde på 1600-tallet istedenfor i dag.
• Persepolis. Enda en grafisk novelle. Persepolis er historien om forfatterenes, Marjane Satrapi, oppvekst i Iran. Vi får et lite innblikk i alle de kriger, revolusjoner, og diktaturer som har herjet landet de siste tiårene. Persepolis har også blitt filmatisert.
• Volund Smed fra Store skauby. En liten barnebok av J.R.R. Tolkien. En smed som får en spesiell gave og møter alver.
• Don’t Make Me Think. Hvis du skal lage en nettside noen gang er dette obligatorisk lesing. Steve Krug gir deg enkle, men viktige tips om brukervennlighet i en kort og lettfattelig bok. Sterkt anbefalt selv om du ikke skal lage nettsider.
• Little Brother. Jeg husker ikke helt når jeg leste denne. Jeg er redd det egentlig var en god stund før sommeren, men den er så bra og viktig at jeg må ta den med. Du kan laste ned boka gratis fra den offisielle sida på engelsk og på norsk. I forbindelse med lanseringen av norsk-oversettelsen var Cory Doctorow i Oslo, og jeg var der og tok det opp. Oppdatering: Takket være Memiary oppdaget jeg nå at det var så tidlig som i desember i fjor at jeg leste ferdig Little Brother.

Hva leser jeg nå?

Flere av disse bøkene startet jeg på før sommeren, til og med lenge før, men rørte ikke i sommer.

• Sandman. Som nevnt.
• Da kvinnen fikk sjel — og andre historier. Bjørn Are Davidsen prøver å få fram sannheten om d forskjellige historiene som omsvermer kristendommens tidlige tid. Det er ikke snakk om renvasking fra alle anklager, men heller et forsøk på å balansere det ensidig negative bildet som mange har. Hvor mørk var middelalderen, hva var egentlig greia med heksebrenningene og inkvisasjonen, hvor hard var striden mellom vitenskapsfolk og kirken? Dette og mye mer legges fram med gode kildehenvisninger (selv om de godt kunne vært enda bedre) i denne boka. Anbefales for alle som er mer interessert i sannheten enn i å ha et behagelig svartmalt syn på kristendommen.
• Rettferdig krig? — Om militærmakt, etikk og idealer. Hvordan kan “rettferdig krig” defineres? Er det i det hele tatt mulig å snakke om rettferdighet i krig? Henrik Syse tar for seg den historiske rettferdig krig-tankegangen og ser på historiske og nåtidige tanker om rettferdighet før, under, og etter en krig.
• The Myst Reader. Dette er en samling av de tre bøkene basert på Myst-universet; The Book of Atrus, The Book of Ti’ana, og The Book of D’ni. Myst var det mest solgte dataspillet i sin tid, og det var hundre prosent fortjent. Denne serien er en fantastisk opplevelse, og jeg og faren min har hatt mange timer med kvalitetstid både foran skjermen, og med grubling på løsninger vekke fra skjermen, i oppveksten.
• Geek Mafia. Dette er den eneste boken som selges i EFF sin nettbutikk, og den anbefales av Cory Doctorow. Og siden EFF er en fantastisk organisasjon som kjemper for våre alles digitale rettigheter, og Doctorow er en likandes kar som gjør det samme, så måtte jeg jo kjøpe den. Har bare såvidt starta, så kan ikke si noe om hva jeg syns ennå. Skrevet av Rick Dakan.

Jeg kan fort vekk ha glemt noe. Men dette er tydeligvis det som har gjort mest inntrykk. Så da vet du det. Hvis du sitter der og tenker at jeg har gått glipp av noe stort ved å ikke lese X, så si for all del fra i kommentarfeltet!

– Norges Bank holder oss for narr, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender. Banken har stemt nei til viktige og konstruktive klimaforslag på ExxonMobils generalforsamling. Det til tross for Norges Bank i tre år har hatt klima som et hovedsatsingsfelt for utøvelse av aktivt eierskap.

Dette er bare enda en ting som hives på haugen av elendigheter som gjør at jeg mener regjeringen er mer brun enn rødgrønn. Det er tragisk nok at vi i det hele tatt investerer penger i et sånt selskap (som lenge har støttet falske “grasrotgrupper” som prøver å overbevise om at klimakatastrofen ikke eksisterer, jobbet hardt mot klimalovgiving i USA, og har et årlig overskudd på godt over 45 milliarder USD!), men når vi i tillegg ikke investerer der for å gjøre dem bedre, men tvert imot hindrer en positiv utvikling, så er det helt, helt sykt!

Hos Knowmore.org kan du lese mye mer om alle ExxonMobils synder mot mennesker og miljø.

På ExxonMobils generalforsamling i 2008 ble det fremmet flere klimaforslag fra aksjonærer i selskapet, anført av Rockefeller familien, melder The New York Times.

Norges Bank valgte å stemme ned fire av forslagene, dette bekrefter kommunikasjonsdirektør Siv Meisingseth i banken overfor E24. Forslagene fikk støtte fra en rekke andre fond, blant andre CalPers, det offentlige pensjonsfondet i California. Norges Bank stemte imot å øke satsingen på fornybar energi. Banken stemte også imot at ExxonMobil skal måtte rapportere om bedriftens utvikling av ny teknologi.

– Stemmegivningen er en skandale, sier Hermstad. Finansministeren må kalle lederen for Norges Banks eierskapsgruppe inn på teppet. Vi forventer at statens eiermakt i ExxonMobil – aksjer verdt 12,2 milliarder kroner – bidrar til at selskapet tar klimaspørsmålet alvorlig.

Exxon Mobil er verdens største oljeselskap. Selskapet har vært kjent for å motarbeide en streng klimalovgiving i USA, og har i mange år støttet villedende klimakampanjer.

Blockquote-et tekst klippet fra FIVHs nettside (klippet alt, ikke mer info der), via @heianaturen

Det er tydelig at Oljepartiet vant både dette, og forrige, valg.

Tradisjonen tro var Erling Borgen og Petter Skauen innom årets sommerSNU, 19. året på rad. De har alltid mye spennende å fortelle om. Desverre er det også for det meste tragisk, med noen flotte lysglimt innimellom, men jo mer tragisk, desto viktigere er det å bli opplyst om det.

På årets sommerSNU lanserte Changemaker sin nye kampanje Det er typisk norsk å tjene penger på krig, og dermed passet det godt at Erling og Petter blant annet snakket om dokumentarfilmen Et lite stykke Norge og hva som skjedde rundt den. Norge er verdens 6. største eksportør av våpen, i absolutte tall, og aller største målt i forhold til innbyggertall. Vi selger våpen til versting-stater som Saudi Arabia, De forente arabiske emirater, Tyrkia, og USA. Staten har aksjemajoritet i (altså makt over) de to største våpenfabrikantene; Kongsberg og Nammo.

Erling og Petter snakket også om opplevelser i Sør-Amerika, blant annet med en norsk konsulat i Columbia generalkonsul i Guatemala som syntes det var flott at 220 000 indianere var blitt drept, og gjerne ville at flere skulle drepes (konsulen fikk sparken etter at Erling og Petter intervjuet ham på TV), om Aker Kværners medvirkning til tortur på Guantanamo, hvorfor håpet ligger i kvinnene, og mye annet viktig. Erling og Petter er veldig engasjerend personer med mye viktig på hjertet og du vil ikke angre på å sette av litt tid til å høre dette foredraget!

Oppdatering: Etter at jeg gjorde Borgen oppmerksom på at jeg hadde lagt ut opptaket ba han meg fjerne det.

Etter fordraget gikk jeg bort til Erling og fortalte ham at han må skjerpe seg på nett. Han har så mye viktig å si, og han lager gode dokumentarer om det, men det hjelper ikke stort når bare noen hundre tusen nordmenn ser det på TV. Hva med alle dem som ikke har mulighet til å se det akkurat da, eller alle de som kan tenke seg å se det på nytt senere. For ikke å snakke om alle milliardene som ikke får inn norsk TV. Jeg sa at han i det minste må legge ut mange gode klipp på nettsider som lar deg embedde klippene når du blogger om de temaene. Deretter hadde jeg tenkt å spørre om det kanskje kunne være noen mulighet for å legge ut hele dokumenterene etterhvert.

Oppdatering: Resten av bloggposten fjernet, fordi jeg tror Borgen også ville at jeg skulle fjerne dette. Jeg beklager, men som alltid ligger det nok en kopi av teksten et annet sted på nett, utenfor min kontroll.

Samtidig mener jeg at det er viktig at de som stiller opp i media gir tilbakemeldinger når de ikke synes at saken portretteres på en god nok måte, slik som Virrvarr har gjort flere ganger (og som jeg også har gjort ovenfor TV2 tidligere), og til og med blitt berømmet for to ganger i en av avisene hun anmeldte.

Dermed tror jeg ikke løsningen på dilemmaet er å la være å gi kritikk når det er på sin plass, i frykt for å avskrekke media fra å dekke viktige saker i framtiden. Heller bør man gi konstruktiv kritikk, og skryt, når det er på sin plass, og håpe at dette snart blir så utbredt at media skjerpes av det og presses til å lage bedre saker i framtiden.

Med det i tankene har jeg noen ting jeg gjerne vil påpeke ved NRK Lørdagsrevyen, 18.07.09 sin sak med meg om friganisme og overforbruk (følg gjerne linken og se innslaget før du leser videre).

Hvor er det store bildet?

Det er, som nevnt, veldig bra at NRK tar opp problemet med kasting av mat i Norge. Som Kine Søyland sier kastes det rundt 50.000 tonn mat hvert år, bare i Norge. Dette er tragisk. Men det blir enda mer tragisk sett opp mot situasjonen i resten av verden.

I 2001 var det 2,7 milliarder fattige mennesker i verden, målt av Verdensbanken med utgangspunkt i 2 USD om dagen å leve for. Forrige måned kom tallet på underernærte mennesker i verden for første gang opp på 1 milliard. Jeg tør ikke drømme om hva de hadde følt om de visste om vårt sløseri.

En viktig grunn til at antall sultne har økt i det siste er den internasjonal matvarekrise som har vart noen år nå og fremdeles brer lidelse om seg i store deler av verden. The Economist hevder i følge Klassekampen at matvarekrisen har ført 1 million mennesker ut i sult, og ført til opptøyer i 60 land! Samtidig blir halvparten av all mat verden produserer kastet, noe jeg gjorde NRK oppmerksomme på. Men ikke noe av dette blir nevnt med ett ord i NRKs sak.

Hva med kritiske spørsmål?

Kine Søyland, informasjonssjef i NorgesGruppen, forteller i saken at “dagligvarebransjen kaster rundt regnet 50.000 tonn mat hvert år”. Ifølge Wikipedia har NG en andel av dagligvarebransjen på 36,7%. De eier bl.a. Kiwi, Meny, Spar, First Price, Eldorado, Fiskemannen, Slakter’n, og mye mer. De har med andre ord mye å si for vårt forbruk av, og sløseri med, mat. Derfor skulle man kanskje tro at media vil stille dem i det minste delvis ansvarlig for 36,7% av det hjerteskjærende sløseriet som Søyland snakket om. Ikke i NRK. De stiller et spørsmål som lar Søyland dytte ansvaret over på den enkelte forbruker, og lar det være med det.

Jeg syns jeg bør kunne kritisere media for å gjøre en for dårlig jobb uten å gjøre jobben for dem, men her er likevel ett eksempel på noe de kunne tatt tak i: Kiwi har en datogaranti som sier at om maten går ut på dato i morgen får du den gratis. Det betyr at Kiwi hver dag kaster store mengder mat som ennå ikke har gått ut på dato. På lørdagskvelden må de kaste all mat som går utpå dato på søndag, mandag, og tirsdag!

I tillegg burde NRK ha snakket med mattilsynet og forhørt seg om hvorfor de er så unødvendig strenge, og ikke lar butikker gi vekk “siste forbruksdag”-mat som har gått ut.

Hvorfor er NRK så tabloide?

Protest

Dette punktet i min kritikk er kanskje noe svakt. Jeg vet ikke sikkert hva flertallet av friganere tenker om dette, og derfor er det kanskje riktig å si at friganere lever av det andre kaster som en protest. Jeg gjør det derimot ikke, uansett hva NRK sier, og dette gav jeg beskjed om.

Jeg forklarte at jeg gjør det av tre årsaker:

• For å, i så stor grad som mulig, unngå å bidra til å ødelegge jorda.
• Av rettferdighets-årsaker: 20% av menneskeheten forbruker 82% av verdens resurser (FNs Human Development Report, 1999), klimaproblemene som i hovedsak har blitt forårsaket av rike, rammer i hovedsak fattige (dette kalles klimagjeld, og Norge har flere hundre milliarder kroner av det).
• Og fordi jeg ikke vil støtte store, internasjonale selskaper og andre firmaer som gjør mye ondt i verden. (Du kan få en oversikt over gode og dårlige ting firmaer gjør på den flotte oppslags-wikien Knowmore.org. Ta f.eks. Nestlé, som eier en enorm mengde merker, som Findus og Maggi, eller sjekk hvordan det ligger an med Coca-Cola, som også eier skremmende mange merker (i en del fattigere land er det omtrent som de har monopol på “soft drinks”), deriblant BonAqua, Fanta, Urge, osv..)

Jeg sier at protest-fokuset er tabloid fordi det er lettvint, forenklende, og fordi de fleste andre media jeg har vært borti av en eller annen grunn gjør det samme.

Valg av vinkling

NRK filmet meg i to omganger: Først på kvelden for å sjekke søpla til en matbutikk etter stengetid, og dernest et intervju hjemme hos meg. Til sammen kan jeg tenke meg de filmet i ca. en time. Intervjuet utgjorde litt over halvparten. Jeg drømte selvsagt aldri om at halvparten av dette materialet ville bli brukt i sendingen, men jeg må stille spørsmålstegn ved det materialet de valgte å bruke.

Jeg hadde fått et inntrykk av at NRK ville lage en sak om friganisme og overforbruk generelt. Første gang de tok kontakt sa de at de ville “lage et innslag om friganer og livsstilen deres, samt bruk og kast samfunnet vi har i Norge.” I senere korrespondanse sa de også at de ville se på alle tingene jeg har funnet. Jeg vet ikke med deg, men i mine øyne handlet ikke saken om bruk– og kast-samfunnet. Isteden ble det en sak om sløsing av mat og en som spiser fra søpla. At dette skulle være, eller kunne bli, den eneste vinklingen ble aldri nevnt.

Under intervjuet hjemme hos meg snakket vi om mange viktige saker, sånt som jeg har skrevet om her og spesielt her. Som for eksempel at forbruket i Norge har økt med 300% siden siden 50–60-tallet, men vi har ikke blitt lykkeligere. Ikke ett ord av dette ble brukt hverken på TV, hvor tiden selvsagt er begrenset, eller på video eller tekst på nett, hvor det ikke finnes begrensinger. Klær ble nevnt, men bare i en bisetning. Jeg forstår at Lørdagsrevyen kun har én kort time på seg og at temaer må spisses. Jeg forstår også at mat fra søpla er mer oppsiktsvekkende, at det har “ick”-faktor som gjør det til en god mediesak. I andre medier. Jeg forventet mer av NRK.

Overforbruket vårt av gjenstander er minst like viktig for ødeleggelsen av jorda som sløsingen med mat. Nesten alle andre medier jeg har vært i kontakt med har også satt hovedfokus på mat, men de har likevel for det meste samtidig nevnt annet overforbruk i større grad enn det NRK gjorde. Alle mediehus har et samfunnsansvar, men slik jeg ser det har NRK det i en spesielt stor grad. Derfor var dette, som jeg ser på som en veldig tabloidisering av saken, veldig skuffende (for ikke å si sløsing av min tid).

At de ikke i det minste la ut et lengre klipp på nettsidene forstår jeg ikke. Hvis de gjorde det til en vane på de sakene hvor de har mye opptak om viktige ting som de ikke får plass til i sendingen, kunne de og trukket mange til nettsidene sine. På den måten kunne de i alle sendinger reklamert for nettsidene sine med å si noe sånt som at “en mer utfyllende sak får du på nrk.no” (helst med en ferdig tinyurl (nrk.no/xyz), så man ikke trenger skrive ned en lang URL eller søke etter saken, og så den blir enkel å spre via mikroblogging og IM).

Det er på tide å behandle nettet som den førsterangs kanalen den er, og sette TV og radio ett hakk ned på pallen, hvor de hører hjemme. Bruk TV– og radio-sendinger til å trekke brukere til hovedkanalen: Nettsidene.

Filming

Da vi var bak butikken for å lete etter mat gav jeg beskjed til tv-fotografen og intervjueren om at jeg ikke ville at de skulle vise hvor vi var. Ikke fordi jeg vil skjule meg, men blant annet fordi jeg ikke vil at de som jobber der skal føle noe negativt rundt en sånn type oppmerksomhet, og fordi jeg ikke vil at ledelsen der skal se det og sette inn strengere tiltak for å hindre folk i å lete i søpla. Det lovet de å passe på, men det merket jeg ikke noe til da jeg så saken. Selv på det første bildet som brukes thumbnail/bilde på nett-saken er det lett å skjønne hvor dette er om man kjenner stedet.

Jeg er redd dette ble en krassere, for ikke å si lengre, post enn det jeg så for meg da jeg startet. Derfor må jeg avslutte denne “anmeldelsen” på samme måte som jeg gjorde da jeg kritiserte TV2 (som var mye verre); Med å gi NRK (i dette tilfellet :)) all ære for å i det hele tatt ta opp temaet overforbruk og friganisme. Dette er temaer som er ekstremt viktige, men som for det meste blir oversett av media. Det var et greit første skritt, NRK, jeg håper dere vil gjøre det enda bedre neste gang! Og jeg håper det blir snart, for tiden renner ut.

PS: Til slutt håper jeg du vil ta en titt på min nye nettside rødgrønn.no, samt på NUs flotte oversikt over hva naturen ville ha stemt. Det er 54 dager til valget.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele– og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at samtlige politiske partier – og ikke minst regjeringen – sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Du kan bli med på kampanjen ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, identi.ca, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafé og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med å lese artikkelen Alle nordmenn skal overvåkes på Dagbladet.no. For mer detaljert informasjon se EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS.

“Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake til Carl Christians orginale bloggpost.

Du finner denne teksten, inkludert HTML-koden for linker og bilde, her (OBS: Vær oppmerksom på at den siden er en wiki som alle kan endre. Husk å forhåndsvise bloggposten din og teste om alle linker er riktige før du publiserer).

Den 12. februar i år var Erik Fosse på Det Norske Studentersamfund og fortalte om det han opplevde i Gaza under blokaden og bombingene. Jeg var der og tok, som vanlig, opp foredraget. Det er på 1 time og 43 minutter og veldig viktig å få med seg for alle som vil få en bedre forståelse om hvordan det er å leve i en krigssone, noe som spesielt vi nordmenn burde sette oss inn i nå som vi deltar i en krig.

Lytt ved å holde musen over høyttaleren: eller last ned MP3. (Høyreklikk, Lagre lenke som)

Den 19. mars var Wenche Aaretun fra Den norske palestinakomiteen i “Sånn er livet” på NRK P2 og fortalte om hvordan situasjonen er i Gaza nå etter at bombene har stilnet, men blokaden fortsatt er der og gjør livet fryktelig vanskelig for alle de 1,5 millioner menneskene som er presset inn på Gazastripens 360 km² (til sammenligning er Oslo kommune på 454 km²).

Lytt eller last ned

Hvis du ikke bare vil høre andres erfaring men se selv hvordan det var under krigen, kan du ta en titt på Al Jazeeras nokså omfattende videoarkiv fra krigen som de har frigitt under en Creative Commons-lisens.

Jeg var en av mange som var sterkt opprørt over Israels overgrep mot menneskene i Gaza. Den 30. desember i fjor deltok jeg i en demonstrasjon mot Israel, som dessverre utartet seg i voldelig retning.

Jeg er sterkt imot voldelige demonstrasjoner, og det er klart at det blir spesielt “på trynet” når det er en fredsdemonstrasjon. Likevel har jeg forståelse for at unge folk med slekt og venner presset sammen på et knøttlite område langt vekke, hvor de alltid lider under en overlegen militærmakt, at man da klikker når denne samme makten går til angrep og gjør livet til et enda større helvete. Du går rundt i angst for om din næreste familie og kjæreste venner fremdeles lever, fra minutt til minutt. Jeg skjønner også at noen ungdommer vil utnytte situasjonen til å kaste stein og oppføre seg som idioter, selv om forståelsen er langt mindre der.

Men man kan oppleve det samme, uten å reagere på en voldelig måte, og det er de som virkelig fortjener min respekt. Et godt eksempel på dette er Tamilene som de siste månedene fredelig har demonstrert dag ut og dag inn for rettferdighet for sitt folk. Ikke bare har disse opplevd at sitt folk har blitt undertrykt og angrepet i årtier, men i det siste har de til og med måttet leve med at opprøret på Sri Lanka har blitt helt knust.

Borgerkrigen på Sri Lanka er en av verdens blodigste og har krevd nesten 100 000 menneskeliv. Tamiltigrene er lagt fra skyldfrie i konflikten, men i 2008 var det den Sri Lankiske stat som trakk seg fra våpenhvilen med Tigrene. Jeg mener ikke å forsvare alt hva Tigrene har gjort, men det er ingen tvil om at regjeringen i landet undertrykker det tamilske folk urettmessig.

Og her kommer jeg til poenget: Den norske stat støtter Sri Lankas myndigheter ved å bruke oljefondets penger på å kjøpe statsobligasjoner av dem (en slags aksjer for landet, bare uten bestemmelsesrett, selvsagt)! Vi støtter også Israel på samme måten.

Og det er da jeg lurer på hvor engasjementet er blitt av. Det manglet ikke på demonstrasjoner, både fredelige og voldelige, debatter, kampanjer, artikler, og alt mulig under Gaza-krigen. Og det er flott! Men i Sri Lanka-saken, hvor vår stat altså også har et direkte medansvar for de overgrepene som skjer, så er det helt stille i forhold. Klart det har vært noen skriverier og tv-innslag, men hvor er demonstrasjonene og engasjementet? Jeg lurer også på hvorfor det ikke var mer fokus på Norges pengestøtte til Israel, som nå er på 268 millioner kroner, og krav om å trekke disse ut. Vi støtter også Colombia (verdens farligste land for fagorganiserte), Russland (Tsjetsjenia), osv på samme måten. Som den kjente homo-aktivisten Larry Kramer sa på Democracy Now! (uten sammenlikning av de to sakene forøvrig), og som jeg ofte har tenkt siden: “where is the outrage?”

Heldigvis er det noen som gjør noe.

Fordi Norge ikke er direkte innblandet i denne saken tar jeg det bare i en PS: Vi må heller ikke glemme militærkuppet og den uretten mot folket som det fører til på Honduras i disse dager.

Jeg avsluttet den bloggposten på en litt annen tone, og det er det jeg skal skrive om nå:

Helt til slutt kunne jeg ikke la være å snike inn noe som var litt på siden av temaet, men som jeg har drømt om så lenge, og som jeg helt seriøst tror kan revolusjonere folkets forhold til både staten og politikerne, og hvordan byer, kommuner, og til og med nasjonen blir styrt, og slik også øke vanlige folks politiske engasjement.

Det jeg snakker om vet jeg ikke om har et generelt navn, men det var Dell som pionerte det i stor skala med sin IdeaStorm. IdeaStorm er en nettside hvor hvem som helst kan registrere seg og legge ut ideer til hva Dell burde gjøre, eller ikke gjøre. Deretter kan alle registrerte brukere, med ett eneste klikk, stemme ideer opp eller ned, litt sånn som saker blir stemt inn på forsida på Digg. Dell har tatt ibruk mange av ideene som har kommet inn via IdeaStorm, blant annet kom det meget vellykkede eksperimentet med å selge maskiner med Ubuntu Linux istedenfor Windows ut av denne idéstormen. Siden har blant annet Ubuntu Linux selv, BBC, og Starbucks satt opp tilsvarende sider.

Enda mer interessant er det at den danske kommunen Skanderborg har satt opp en slik side på Ideoffensiv.dk, og det ser ut til at det har vært et overveiende positivt prosjekt. Men allerede før jeg hørte om Ideoffensiv hadde jeg drømt om at politiske enheter, slik som byer og kommuner, kunne benytte seg av et slikt verktøy for å lytte til sine innbyggere. Ja, til og med kanskje et helt land. Jeg var veldig usikker på hvordan dette ville bli mottatt av min byråkrat-venn på andre siden av bordet, men til min glede virket han faktisk ganske positiv til tanken. Jeg fortalte om hvordan Canonical, firmaet bak Ubuntu Linux, har utviklet et fri programvare-system, IdeaTorrent, for å gjøre det lett å sette opp en slik side, alt du trenger å gjøre er å installere programmet på en server, tilpasse det med farger og logo, og du er oppe og kjører. Dette systemet brukes av blant andre Ubuntu og BBC og sponses av to svenske universiteter og LFV-gruppen, eiere av Arlanda flyplass i Stockholm.

Oppdatering: En annen Friprog-løsning har kommet på banen: BBYIDX, utviklet av Best Buy for bruk på Best Buy Idea X. Reddit er også Fri programvare og kan brukes på samme måte, selv om den ikke er beregnet på det.

Det finnes også minst to tjenester, Get Satisfaction og User Voice, som setter opp og hoster slike IdeaStorm-aktige sider for deg, altså tilsvarende wordpress.com som hoster dinblogg.wordpress.com for deg. Dette er også en idé jeg hadde før jeg hørte om det, og det er veldig bra for små firmaer, nettsider, e.l. som gjerne vil få feedback fra sine brukere på en enklest mulig måte. Men jeg mener bestemt at dette ikke er veien å gå for offentlige organer. Hvorfor? Det ligger i ordet. Det offentlige tilhører offentligheten, oss, og deres data tilhører dermed også oss. Det offentlige må derfor, så langt det er mulig, drive sine egne systemer, med åpen og fri programvare, ikke benytte seg av tredjepartstjenester som når som helst kan legges ned eller bestemme seg for å gå bak sine kunders rygg og utnytte dataene på uetiske måter.

Det vakre med slike nettsider som IdeaStorm er at de eliminerer terskelen for å gi uttrykk for hva man syns bør gjøres av et firma, organisasjon, eller politisk enhet. Tidligere har det alltid vært en mer eller mindre høy terskel. Du måtte f.eks. skrive et brev eller få navnet ditt på trykk i et avisinnlegg. Det har blitt lettere med e-post, men også det er en terskel som ikke alltid er så lav, ihvertfall hvis du har vanskelig for å uttrykke deg skriftlig, er totalt utmattet hver dag etter jobb, bare har tilgang på datamaskiner på biblioteket, eller en av mange andre grunner. Med en IdeaStorm-aktig side er terskelen så godt som lik null. Du trenger ikke å ha tid eller evner til å skrive godt for deg. Alt du trenger er å kunne styre en mus rundt på skjermen og enten klikke på pil opp eller ned på forslag som andre har skrevet for deg. Dette gir oss muligheten for den største styrkingen av demokratiet siden kvinner fikk stemmerett!

Så det åpner for fantastiske muligheter, men du kan også si at det åpner for fryktingytende scenarioer. Du trenger ikke å ha dukket mange centimeter ned i Dagbladets kommentarfelt for å lese det jeg har skrevet over med en konstant dommedagsvisjon for øynene.

Har jeg ufrivillig gløttet på lokket til Panodras eske? Det blir spennende å se. Men mye godt har altså kommet ut av dette både for Dell, Ubuntu Linux, og kommunen Skanderborg i Danmark.

Hva har skjedd siden sist?

Mye spennende har skjedd innen de tingene jeg skrev om i “del 1″ siden den gang. Det var en stund snakk om at jeg muligens skulle skrive en anbefaling for Nærings– og handelsdepartementet om hvordan de burde ta i bruk mikroblogging, men det har blitt lagt på is foreløpig. Til gjengjeld har de satt opp en blogg (med åpen kildekode-systemet WordPress), ført i pennen av Kjell Brataas, hvor de ber om tilbakemeldinger på hvordan departementene kan bruke sosiale medier. At de starter med å lytte og be om råd er et veldig godt tegn! I sin nyeste bloggpost nevner Kjell Idéoffensiv, og viser at han lyttet til meg.

I tillegg har en del partier, politikere, departementer, og til og med noen kommuner begynt med mikroblogging. Dessverre, og dessverre ikke overraskende, er de fleste av dem bare på Twitter. Jeg vil komme tilbake senere med en liste over alle sammen, men akkurat nå vil jeg bare gjøre litt ekstra ære på de som omfavner åpenhet og frihet ved å benytte en åpen tjeneste (i disse tilfellene identi.ca, men det kunne vært en hvilken som helst mikroblogg basert på åpen kildekode med støtte for OpenMicroBlogging). Om du vet om flere setter jeg pris på om du gir beskjed i kommentarfeltet.

• Kommuner: Kongsvinger, Utsira, Hole, Trondheim.
• Partier: Rødt, Rødt Oslo, Rælingen Høyre, Sosialistisk Ungdom, Miljøpartiet De Grønne, Venstre, Arbeiderpartiet.
• Politikere: Marit Halse (Tiram) (R), Stig Ove Voll (H), Aksel Hagen (SV), Hans Petter de Fine (R) — folkevalgt i Oslo, Kyrre Sørensen (MDG), Bjørn Tore Ødegården (leder Buskerud Ap), Mads Opheim (leder Sør-Trøndelag SU)
• Annet: Stortinget, Forbrukerrådet. Fornyings– og administrasjonsdepartementet (FAD), Regjeringen

Helt til slutt må det selvsagt også nevnes at regjeringen nå har en offisiell mikrobloggkonto, på Twitter; @rodgronne, og Dette var selvfølgelig en tullekonto. at jeg har blitt kontaktet av Stortinget om å ta over @stortinget, både på Twitter og identi.ca! Jeg har nevnt for regjeringen at jeg holder av @regjeringen for dem, men de vil visst ikke ha den. Hmm.. Bør jeg selge den til høystbydende i stedet mon tro..? :P

Oppdatering 12. mars: Jeg glemte å nevne at Utsira kommune faktisk har satt opp en konto på Get Satsisfaction. Dette er veldig bra, fordi det viser at de vil lytte til sine innbyggere, men og dårlig fordi de bruker en lukket tredjepart. Riktignok ser det ikke ut til at de har gjort noe særlig for å gjøre innbyggerene sine oppmerksomme på dette ennå, så det blir spennende å se hva som skjer der framover.

Etter at jeg publiserte denne posten har Kjell Brataas tatt kontakt og sagt at de gjerne vil ta over @regjeringen. Jeg har ennå ikke svart ham eller Stortinget, fordi jeg er treig og har andre ting å tenke på. Jeg skal prøve å få gjort det så fort som mulig og oppdatere her med hva som skjer videre.

Samtidig åpner regjeringen for å prøvebore (les rasere) ved Sularevet, et vernet koralrev, (som om vi ikke har få nok av dem igjen på kloden) og får meg nok en gang til å lure på hvorfor jeg hjelper disse drittsekkene som ødelegger framtida vår (vel, kanskje ikke så mye sin egen, men ihvertfall min og din). Jeg håper vel på at dette skal gjøre dem mer lydhøre for fornuftige stemmer i folket. Skriv under opprop mot boringene, og join Facebook-gruppa om du er der. Du kan også poste om det på identi.ca eller på Twitter.

Nå er det tid for å handle, mener Kristin Halvorsen. Økonomien er på vei nedover, så nå må det handles for å sikre arbeidsplassene. Forbruk er som kjent det som får verden til å gå rundt, og begynner vi å forbruke mindre, ja da går alt til helvete.

Jevn økning i forbruket er det som må til, slik at vi får en økonomisk vekst fra år til år. Jo høyere økonomisk vekst i prosent, jo bedre. De med høyest vekst omtales som “tigere”, og har det normalt vært en høy økonomisk vekst, som så blir litt lavere, ja da snakkes det med en gang om en krise og “dårlige tider”. Skulle det til og med gå så langt at prosentene blir negative så er man inne i en depresjon. Uff, stakkars landet. Og som med oss mennesker så er det medisinering som er den foreskrevne kuren for å komme seg ut av en depresjon på. Hell på med litt prozac, eller i tilfellet med land; shop til det svir. (Riktignok avviser Halvorsen at hun har sagt “shop så det svir”, som mange har trodd (visstnok VG sin formulering), men poenget står likevel: vi må shoppe “som normalt” for å holde hjulene igang.)

Det er klart shopping skaper arbeidsplasser. Noen må utvinne råvarene, lage delene, sette dem sammen, pakke dem inn, kjøre dem land og strand rundt mellom hvert av de tidligere nevnte leddene, selge dem, administrere alle sammen, og så videre. Det er enorme systemer med tusenvis av mennesker som holdes igang bare av etterspørselen etter telysestaker av glass til 4,95 på ICA. Tenk om folk hadde begynt å gi lysestakene til sine venner når de ikke lenger har bruk for dem istedenfor å kaste dem. Så mange arbeidsplasser som hadde gått tapt.

Dessverre fører forbruket med seg mye mer enn bare arbeidsplasser. På et rent personlig og håndfast plan kan man si at jo mer man skal forbruke av ting jo mer forbruker tingene av din viktigste resurs: Tiden din. Du må bruke mer tid på å jobbe for å tjene penger nok til å bruke tid i kjøpesentere og på nettsider med anmeldelser for å finne det beste produktet, som du så må bruke tid på å få i hus, og kanskje skru sammen. Og når du så har brukt så mye penger på denne tingen så kan den jo ikke akkurat stå der og støve ned, nei du må bruke tid på den.

All denne tiden må nødvendigvis tas fra andre aktiviteter, sannsynligvis fra den tiden vi kunne ha brukt med venner og familie. Og som de sosiale vesenene vi er er det vel få som trives bedre på jobb og med ting og tang enn med venner og familie. Jeg tror dermed at økt forbruk over et visst punkt fører til dårligere trivsel. Dårlig trivsel fører forresten også til dårligere helse.

Forskning på lykke og velstand viser at det er en sterk positiv korrelasjon mellom de to. Øker velstanden, øker lykken. Men dette gjelder bare opp til et visst punkt. Etter det kan velstanden øke så mye den vil, nesten uten at det merkes på graden av lykke.

På tross av en jevn økonomisk vekst i Norge, faktisk hele 2,7% økning i realinntekten hvert år de siste 100 årene viser målinger av hvor lykkelige vi er at graden av lykke ikke har økt siden 50–60-tallet (pdf), hverken i Norge eller i andre rike land! Forbruket har steget med 300%, men vi er like (lite) lykkelige.

Går vi litt lenger vekk fra oss selv og ser på det større bildet dukker det opp en del andre problemer som forbruket fører med seg.

Syns du det er fælt at halve verdens befolkning lever på under 2 dollar om dagen, og at 1 milliard lever på under 1 dollar om dagen? Syns du verden er urettferdig fordi 40 000 30 000 barn dør av, for oss rike, lett kurerbare, fattigdomsrelaterte årsaker hver dag? Allerede i dag er det slik at 20% av verdens befolkning forbruker 82% av verdens resurser ifølge FNs Human Development Report i 1999. Og om du skulle være i tvil, ja du er en del av de 20. Og 2009 blir året da vi for første gang oversteg en milliard sultne mennesker. Riktignok er det sant som de sier at du ikke hjelper de “fattige barna i Afrika” om du spiser opp all maten din, men det er også slik at det bare finnes en begrenset mengde resurser vi mennesker kan benytte oss av, og jo større del av kaka vi i det rike mindretallet tar, jo mindre blir det igjen til alle andre.

Rettferdighet er en side, miljøet er en annen (selv om disse henger litt for tett sammen). Hver gang ting produseres, fraktes, brukes, fraktes igjen, og kastes fører hvert av leddene med seg større eller mindre skader på miljøet og utslipp av klimagasser. Alt dette ødelegger jorda og har ført oss alle midt inn i en klimakrise som ramme de aller fattigste hardest, selv om det er vi rike, som har nyt mest godt av det, som har skapt den.

Alle disse problemene har selvsagt også en økonomisk side ved seg, og når vi ser på hvor mye det koster å rette opp i de skadene som forbruket av enkelte varer fører til, men som de som produserer disse varene aldri trenger å bry seg om, snakker vi om eksternalisering av utgifter. Samfunnet må ta på seg de problemene som firmaer og enkeltpersoners forbruk fører til. Jeg kunne sagt mye mer om dette, men jeg vil heller at du skal se på Story of Stuff som tegner og forklarer mye bedre enn meg:

Så akkurat som at noen plutselig, etter 8 år med foreskreven prozac (virkestoffet Fluoxetine kom på markedet i Belgia i 1986), fant ut at dette legemiddelet faktisk ikke virker særlig godt mot depresjon (noe som ble mer kjent i fjor, 22 år etter) så kan det være at økt forbruk ikke er den smarteste tingen i verden.

Og det er da jeg lurer på: Er det ikke på tide å tenke litt nytt? Både for Halvorsen og for de politiske partiene?

Er det virkelig bare ved at hver og en av oss går en ekstra runde, eller fem, i handlegata at vi kan sørge for at vi ikke alle plutselig mister jobbene våre? Er det ikke mulig å skape arbeidsplasser uten å tære mer og mer på jorda og tråkke på gassen på vei mot (klima)stupet?

Jeg er ingen politiker, men jeg har et par forslag her som jeg føler er verdt å tenke over som alternativer til å oppfordre til enda større fråtsing i våre begrensede resurser. Det er viktig for meg å legge vekt på at disse punktene er ment som tips til alle politikere, ikke spesielt Halvorsen. Faktisk har jeg latt meg fortelle at Halvorsen er for flere av punktene under (Takk til Lasse Dahl for god hjelp før jeg publiserte artikkelen) .

• Bygge høyhastighetstog: Utbygging av høyhastighetstog mellom Oslo-Bergen-Stavanger vil kreve mye innsats, og vil skape en rekke arbeidsplasser. Ikke mange nok sier du? Det er greit, bare sleng på noen flere byer på linja. Oppdatering 15.01.09: Høyhastighetstog er også ti ganger bedre for miljøet enn fly ifølge en ny rapport fra Naturvernforbundet.
• Ruste opp skoler og holde andre offentlig bygg vedlike: Jeg vet ikke hvor mange år folk har klaget over falleferdige skoler med mugg og jeg vet ikke hva. Å pusse opp alle sammen vil kreve en god del anleggsarbeidere, og vil føre til at barna trives bedre på skolene, som igjen vil føre til mindre sykdom, og en bedre utrustet oppvoksende generasjon.
• Pøse penger inn i forskning: En dag vil olja ta slutt. Hva skal vi leve av da? Hvis vi er føre var kan vi bli det landet alle andre drar til for å kjøpe teknologi til å utvinne ren energi om ikke alt for mange år. Samtidig vil det skape en rekke arbeidsplasser innen forskning og utvikling i dag. Obama ser ut til å ha skjønt at her ligger det gode muligheter for å skape nye arbeidsplasser og ymter om å ville satse tilsvarende 1–2 hele oljefond på grønne jobber. Når skal norske politikere skjønne tegninga?
• Ta vare på mangfoldet i naturen og passe på skoger og parker: I Norge er hele 3886 arter satt på den såkalte “rødlista”, som vil si at de er i faresonen. Av disse er 1988 direkte truede, slik som f.eks. kysttorsken og piggsvinet. Men mange mener at staten ikke gjør nok for å ta vare på det biologiske mangfoldet, og organisasjonen Norsk Naturarv har blitt opprettet for å gjøre den jobben staten selv burde gjøre. Her er mulighetene for å skape arbeidsplasser mange.
• Helsepersonell i fulle stillinger og flere omsorgsyrker: Det er et stort antall helsepersonell her i landet som ønsker seg full stilling, men som ikke får mer enn deltids fordi sykehus, eldrehjem, osv. ikke har råd til å ha dem i full stilling. Arbeidstiden blir fryktelig slitsom pga. for få folk på jobb, pasienten får ikke den pleien de trenger, for ikke å snakke om å ha tid til å sette seg ned og lytte og vise omsorg. Og bekymring for sin personlige økonomi gjør nok ikke at pleierne gjør noen bedre jobb.
• Gratis, utvidet kollektivtilbud: Jeg vet ikke hvor mange flere sjåfører som må ansettes om kollektivtilbudet ble gjort gratis og utvidet slik at det faktisk blir et reelt alternativ for flere enn det er i dag, men jeg kan tenke meg at det ville vært et betydelig antall. Dette sammen med høyhastighetstog vil gjøre det unødvendig å bygge ut veinettet i særlig grad, men på den annen side vil man kunne få mange arbeidsplasser til utbygging av T-bane-tunneler og annen nødvendig infrastruktur.
• Gratis tannpleie: Akkurat som med kollektivtrafikk vil det å gjøre det gratis føre til mange flere kunder, og det er det logiske og riktige å gjøre. Skal vi ikke ha gratis helsetjenester i dette landet? Likevel koster tannhelse, som er så kritisk, en formue. I dag er det visstnok for få tannleger og gratis tannpleie med en gang vil ikke føre til annet enn enorme lønninger til de som finnes, men start forsiktig med å senke prisene og støtte opp under utdanningen av flere, så kan prisene synke i takt med hvor mange flere tannleger som utdannes.
• Gjør offentlige data mer tilgjengelig og få staten inn i internettalderen: Det er mye som kan gjøres på nettet for å gjøre staten mer transparent og øke engasjementet og deltagelsen i demokratiet. Hva med en offisiell utgave av TheyWorkForYou.com, som viser hvilke politikere som stemmer på hva? Sett inn tiltak for å offentliggjøre offentlige data i større grad og med åpne standarder tilpasset bruk på nett av tredjeparter, begynn å utnytte de sosiale mediene på nett, frigjør kartdataene og gi dem til OpenStreetMap. Mulighetene er enorme. Antallet direkte skapte arbeidsplasser er kanskje ikke fullt så mange, men innovasjonen dette kan føre til vil indirekte føre til mange nye arbeidsplasser; kartdataene alene kan skape “en potensiell årlig verdiskapning på hele 5 milliarder kroner”.

Folket har skjønt at dette er veien å gå, og dette er bare noen få eksempler på alt det vi kan få til sammen. Jeg er sikker på at du kan komme på enda flere ting vi kan gjøre for å bidra til sysselsettingen uten å ødelegge alt vi er avhengige av for å overleve i lengden. Kom med dine forslag til politikerne i kommentarfeltet!

Men igjen: Halvorsen/SV er langt fra de(n) verste. Hun vil tross alt bare at vi skal “handle som normalt”, mens mange andre mener at det er enda mer shopping som må til. Hvem dette gjelder ser du på hvem som fokuserer på skattelette, det vil si økt privat forbruk på bekostning av offentlig forbruk,  som måten å komme ut av uføret på, og jeg håper at du nå har fått en forståelse for at det kanskje ikke er det smarteste. Det enorme private forbruket er jo nettopp en stor del av roten til de største verdensomspennende krisene vi har havnet i.

Men om du innser at noe må gjøres og er frustrert over dagens regjerings manglende vilje til å gjøre det som trengs, og i likhet med meg har følt deg skuffet gang på gang, både av Halvorsen og SV, er det avgjørende at du forstår at å “straffe” SV eller regjeringen ved å stemme til høyre ikke er løsningen! Alle partiene til høyre for SV er enda mindre villige til å, for en gangs skyld, la offentlig forbruk gå litt på bekostning av privat forbruk, istedenfor motsat. De tror at alle er egoistiske og at veien til velgernes hjerter går gjennom en tykkere lommebok, som skal brukes i butikkene. Det paradoksale er at det er mer “egoistisk” å gå den motsatte veien, fordi det er det som faktisk vil gjøre oss lykkeligere. Økt privat forbruk har blitt forkynt som den eneste løsningen fra høyresiden i tiår, og nå begynner endelig vi i den rike delen av verden også å merke hva det faktisk fører til.

Om du er skuffet over dagens regjering må du derfor ikke se deg om etter de mest nærliggende alternativene, for dessverre ligger alle de store politiske partiene i Norge til høyre for SV. Sørg heller for at neste regjeringing har en motsatt maktbalanse enn i dag, eller enda bedre: Tørr å gå et skritt til venstre og stem Rødt eller Miljøpartiet De Grønne. Ja, de er små, men det er vår skyld. Det er vi som har makt til å gjøre et parti stort eller lite, og de som vil dytte oss alle nærmere stupet, på vegne av “folk flest”, fortjener ikke å være større enn dem som vil snu skuta i tide, uansett hva du måtte synes om resten av politikken deres.

Til slutt vil jeg gi staten kudos for prosjektet Klimakur 2020 hvor de ber om innspill på hva de kan gjøre for å redusere utslippene av klimagasser fram mot år 2020. Det er en god start, så får vi se hva som kommer ut av det. Har du en god ide håper jeg du tar turen innom klimakur2020.no og tipser staten om det. Kanskje nettopp din ide kan være med og redde verden!

[audio:http://blogg.forteller.net/wp-content/uploads/2008/04/nrk_morgenkaaseri_2008-0409-0725_20074.mp3]

Direkte nedlasting av MP3: NRK morgenkåseri 9. april.

Lær mer:

• Wikipedia — Osvald-gruppen.
• Portretter.no — Uhørte stemmer.

Nesten total overvåking av ditt digitale liv

EUs Datalagringsdirektiv kan, gjennom EØS-avtalen, snart komme til Norge. Dette direktivet krever at dine internett– og telefon-leverandører (ISPer) lagrer omtrent all informasjon du legger igjen digitalt i minst et halvt år, maks to år. Når du ringer noen vil klokkeslett, varighet, hvem du ringer til, og hvor du befant deg da du ringte, bli lagret. Dette gjelder også for IP-telefoni (men ikke VoIP som Skype, SIP, etc.) og når du logger på internett. Når du sender en sms eller mms vil den samme informasjonen lagres, i tillegg til innholdet i meldingen. Og dette gjelder også e-post. Dette betyr at for oss vanlige mennesker vil det ikke være mange muligheter igjen for å kommunisere anonymt og uten å være redd for at myndigheten når som helst kan kreve å få utlevert alle disse opplysningene om oss, samtidig som kriminelle nettverk og terrorister, som denne loven offisielt er laget for å gjøre livet surere for, vil fortsette å bruke andre metoder for kommunikasjon og ikke vil bli påvirket på noen særlig måte. Og persondata som er tilgjengelig vil en dag bli misbrukt og/eller tilgjengelige for utenforstående på en eller annen måte. Men kanskje det verste med dette direktivet er at den gjør slutt på et av de viktigste prinsippene vi som en rettsstat har, nemlig at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Fra og med innføringen av dette direktivet i norsk lov vil din status være “mistenkt”, uansett hvem du er, uansett hva du gjør. Du blir sett på som mistenkt og må holdes øye med av staten til enhver tid. Dette har enorme konsekvenser for vår oppfatning av staten, og omvendt, og er veldig skummelt. Innenfor EØS-avtalen har Norge lov til å legge ned veto mot å implementere direktiver fra EU i eget lovverk, men så langt har dette aldri skjedd. Men denne gangen må det bli annerledes, dette er så viktig at vi må bruke vår vetorett mot EU for første gang! Liberaleren har startet en kampanje mot direktivet, et opprop mot direktivet har til nå nesten 10000 underskrifter, og jeg håper du også vil skrive under! Om du er på Facebook kan du også bli med i gruppa Nei til Datalagringsdirektivet. Jeg kommer til å skrive mer om dette senere, men om du vil vite mer nå finner du mange linker i gruppa Ja til Rettsstaten! på bokmerkingstjenesten Ma.gnolia (tenk del.icio.us), hvor du også er velkommen til å bli med og samle bokmerker som er relevante for saken (om du vil bruke en annen tjeneste tagg bokmerkene med “jatilretsstaten”)!

Immunitet for ulovlig overvåking i USA

Også i USA skjer det i disse dager ting for å undergrave personvernet i anti-terrorismens navn. Mange store ISPer, som AT&T, har villig hjulpet myndighetene med storskala, ulovlig avlytting av telefonsamtaler mellom landets innbyggere. Nå ser det ut til at disse firmaene vil få immunitet mot å bli tiltalt i retten (altså en lov med tilbakevirkende kraft). Ingen skal stå over loven, selv ikke staten, men det prinsippet ser ut til å ha blitt slettet fra hukommelsen til Bush-regjeringen (akkurat som de 5 millioner e-postene de slettet, også ulovlig) i en hel rekke saker! Om du har Amerikansk statsborgerskap håper jeg du vil skrive under på EFFs kampanje mot immunitet.

Video av Mark Fiore (gå dit for bedre kvalitet).

Del ditt internett

Når vi snakker om sikkerhet, så vil jeg gjerne nevne noe litt mer hyggelig også. Den kjente datasikkerhetseksperten Bruce Schneier forklarer i denne Wired-artikkelen hvorfor du godt kan la ditt trådløse nettverk stå åpent. Dette er jeg helt enig i, har ikke moren din lært deg at du skal dele, kanskje..? :) Fon, som lir nevnt mot slutten av artikkelen er også tilgjengelig i Norge, noe du kan lese mer om hos NRKbeta.

Verktøykasse for nettutviklere fra NRK

NRKbeta skriver, ikke overraskende, også om litt mer NRK-relaterte saker, og en av de beste tingene med NRKbeta er at de gjerne spør om råd og tilbakemeldinger. Tidligere har de spurt om hvordan vi i framtiden vil ha det vi i dag tar inn via tv og radio fra dem, og de har til og med begynt å levere. Nå spør de hva slags data, og på hvilken måte, nettutviklere er interessert i å trekke ut data fra nettjenestene deres på via en API. En API kan brukes til å laga såkalte mashups av nettjenester som utvider funksjonaliteten deres. En viktig grunn til at noen av de største tjenestene på nettet har blitt så store er nettopp de gode APIene deres. Eksempler på dette er Google Maps, som har fått sin egen uoffisielle blogg som bare skriver om forskjellige mashups, Twitter, og Flickr. Jeg skrev litt mer om APIer og mashups i min bloggpost om Web 2.0. Tjenester som NRK har som de vil lage APIer til inkluderer nyheter, nett-tv, nett-radio, kalender-info, og spillelister. Så om du er en nettutvikler (eller bare har noen ideer) som kunne tenke deg å leke deg med slike data fra NRK har du nå en gylden mulighet til å påvirke utviklingen på NRKbeta.

Firefox 3 beta 3

Og når vi er inne på bra, ny teknologi; Mozilla har nettopp sluppet Firefox 3 beta 3! Dette er den nest siste betaen av Firefox 3 før den er helt ferdig, og er veldig stabil. Firefox 3 er et langt steg i riktig retning, og gjør verdens beste nettleser mye bedre. Når Firefox 3 er sluppet skal jeg nok skrive mer om dette vidunderet, men i mellomtiden kan du lese mer hos Mozilla Links, og laste ned programmet her.

Kjedelig meta-prat

Dermed kommer vi til noen små oppdateringer om denne bloggen:

Twitter

Fra og med denne posten kan du nå følge med på mine bloggposter via Twitter. Om du har en Twitter-konto blir jeg veldig glad for om du følger fortellerblogg, for der, i motsetning til feeds, kan jeg faktisk få nøyaktig oversikt over hvor mange som følger bloggen. Om du vil følge med på min personlige Twitter-konto, hvor jeg publiserer tanker og ideer, så finner du den, overraskende nok, på /forteller.

Statistikk

Snakker om statistikk; Jeg har egentlig lenge hatt en offentlig tilgjengelig statistikk for denne bloggen, men det hjelper jo ikke så mye når jeg ikke har gjort den tilgjengelig på sida. Men om du noen gang har lurt på hvor mange besøkende jeg har kan du nå finne alle de tallene du skulle ønske på blogg.forteller.net/statistikk, som du også finner en link til øverst på sida.

WordPress 2.3.3

WordPress 2.3.3 har blitt sluppet, og jeg har oppgradert alle mine blogger. Om du ikke har gjort det samme vil jeg anbefale deg å gjøre det så fort som mulig. indregard.no ventet litt for lenge og fikk spam puttet inn i feeden sin gjennom et sikkerhetshull i 2.3.2 som nå har blitt tettet. Jeg ventet også for lenge og noe tull har skjedd med min feed også, men jeg tror det er fiksa nå (om du legger merke til noe feil med feeden min så er det flott om du gir beskjed). Neste gang skal jeg sørge for å oppgradere med én gang!

Gi meg penga dine

Når du opplever god service på en restaurant legger du gjerne igjen litt tips, og nå kan du gjøre det samme på gode nettsider/bloggposter ved hjelp av TipJoy. TipJoy er en ekstremt enkel måte å gi små summer, standard er 10 cent, ca. 50 øre, men man kan også starte på 5 cent, til folk som har skrevet/gjort noe bra på nettet. Klikk på “tip this”-knappen og 10 cent blir lagt til regningen din, du kan så gi mer om du syns vedkommende fortjener det. Om noen gir deg tips blir beløpet trukket fra regningen din og du bestemmer selv når, og til og med om, du vil betale. TipJoy er et veldig godt alternativ til reklame-modellen for å få inn litt penger på en blogg, og den har den ekstra bonusen at det fungerer som en tilbakemelding på hvilke bloggposter folk liker. Jeg vil fra nå av legge til “tip this”-knapper på innleggene mine, ihvertfall en stund, og så får vi se om det på sikt kan la meg slette kontoen min hos Text Link Ads. Men det forutsetter selvsagt at jeg skriver godt, og sånn passe ofte. Foreløpig kan man bare ta ut pengene som Amazon-gavekort eller donasjoner til veldedige formål, og om jeg skulle få inn noe på dette vil jeg gjøre det siste. Les mer om TipJoy hos TechCrunch.

Sitat fra Samvirkelaget:

Riksadvokaten har henlagt Obiora-saken. Dette betyr at det ikke vil bli tatt ut noen tiltale mot politimennene som gjennomførte pågripelsen som førte til Eugene Eijke Obioras død 7. september 2006. Riksadvokaten støtter dermed Spesialenheten for politisakers konklusjon om at det var delvis Obioras egen skyld at han døde.

Riksadvokaten har i lengre tid sagt at det nærmer seg konklusjon i saken. Når de nå velger fredag 21. desember for å offentliggjøre konklusjonen, velger de den dagen i 2007 der det vil bli minst pressedekning om saken i dagene etter. Sett sammen med at Riksadvokaten har brukt tre måneder på å komme til en konklusjon, tydeliggjør at Riksadvokaten har sett at dette er en svært vanskelig og sensitiv sak. Dette er i seg selv et argument for at saken burde blitt prøvd for en uavhengig domstol.

Det blir demonstrasjon i Oslo, Trondheim og Bergen lørdag 5. januar. I Trondheim klokka 14.00 på Torget. I Oslo klokka 15.00 er det fakkeltog fra Jernbanetorget til Justisdepartementet. I Bergen er det demonstrasjon på trappen utenfor Politihuset klokka 1300.

Det blir også punktmarkering foran Justisdepartementet [kart] i morgen, 22. desember, kl. 15.00.

Andre politivold-saker:
Robert Michael Aconcha-Kohn dør ved kvelning
Nyopperert mann lagt i bakken for å gi en klem

Wikipedias artikkel om politivold trenger en kraftig oppdatering! Noen som vil hjelpe til?

MUF–kurderne (midlertidig uten familiegjennforening) som fikk opphold på grunn av sterkt menneskelige hensyn i fjor mister nå oppholdstillatelsen og skal kastes ut av landet. De har levd over 8 år i usikkerhet i Norge, en uholdbar situasjon grensende til tortur som har blitt kritisert flere ganger av FNs generalsekretær for flyktninger. I fjor kunne denne gruppen endelig planlegge en fremtid, som i år blir tatt i fra dem. (Dette er ikke de som har kriminelt rulleblad eller ukjent identitet)

Samtidig truer Tyrkia med å angripe de Kurdiske omerådene. Norge har solgt våpen til Tyrkisk militære som flere ganger har brudt Genevekonvensjonen og bedrevet fordriving av etniske minoriteter i Tyrkia.

I 2005 lagde jeg dokumenarfilmen “Drømme kan du gjøre senere” med muf kurderen Sherzad som prater i tlf med Udi for å finne ut av saken sin.

Se filmen (6 min.) her på Mac (H.264) eller på Windows (WMV). [børges anm.: Begge kan fungere på Linux, men WMV fungerte best for meg]

Sherzad i filmen hadde vært fem år i norge og jobbet fast i 4 år, men 1. april, som var datoen man skulle være i arbeid, var han syk, og fikk dermed ikke normalt opphold som størstedelen av MUF-kurderne fikk. Sherzad og 197 andre fikk derimot opphold pga. sterkt menneskelige hensyn.

Sherzad startet i ny jobb, giftet seg og fikk en datter. Han kunne endelig tro på en framtid etter 9 år i usikkerhet i Norge.

Men i 2006 viser det seg at UDIs avgjørelse var i strid Erna Solberg og sittende politikeres ønsker(rødgrønn). Ledelsen kastes og oppholdstillatelsene trekkes tilbake. Etter 9 år i Norge får Sherzad avslag på søknaden og skal kastes ut av landet. Selv om han har jobbet fast 7 år i Norge og betalt skatt uten å få grunleggende rettigheter tilbake. Selv om han ikke har noe nettverk i Irak lenger, og har en familie med nyfødt barn å forsørge.

Dette er i strid både med grunleggende menneskerettigheter, med asylretten og med premissene for at MUF-kurderne skulle få opphold(at man forsørget seg selv med fast arbeid). Det føyer seg inn i rekken av urettmessigheter kurderne har blitt utsatt for som gjenstand for politisk spill.

Norge er forpliktet til å følge den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, og denne skal gjelde uavhengig av politiske målsettinger. FNs høykommisær for flyktninger har to ganger sendt klage på Norges behandling av MUF-kurderne som har vært brukt som politisk kasteball og umenneskelig behandling, uten at det har medført forandringer.

MUF-forskriften fra 1999 da ca. to tusen kurdere kom til Norge, er en slik særforskrift laget med formål å hindre retten til familiegjenforening, og å skremme flere asylsøkere fra å komme til hit. Kurderne kunne ikke sendes tilbake til den usikre situasjonen i Nord – Irak i henhold til internasjonale avtaler, men av redsel for at det skulle komme flere ble de ikke gitt varig opphold.

I mellomtiden har denne gruppen levd på midlertidige opphold og arbeidstillatelser for bare et halvt år om gangen. Det har skapt stor usikkerhet å leve slik uten fremtid, og gjort det enda vanskeligere å skaffe fast arbeid når arbeidsgiveren blir presentert med en midlertidige tillatelser på kun noen måneder om gangen. Tross forhold som grenser til tortur ifølge flere organisasjoner, har de fleste kurderne allikevel klart å jobbe og livnære seg selv. Opptil 9 år med uvisshet er enestående i norsk asylpolitikk.

Nå behandler UDI søknadene på ny, og har begynt å sende ut avslag på generelt grunnlag. Dette til folk som har levd redelig og lovlig i Norge i over 8 år. De har ikke kunnet reise hjem pga krig og usikkerhet i Irak, og de fleste har livnært seg ved arbeid, eller arbeid og studier.

Kurderne skal tvangssendes til Nord-Irak der Tyrkia truer med å gå til krig mot kurdiske grupper. Tyrkia er et av de landene som er kritisert for ikke å følge Geneve – konvensjonen under krigføring. Norges rolle er i denne sammenheng under enhver kritikk ettersom Norge har tjent gode penger på våpensalg til nettopp Tyrkia. Vi liker å markedsføre vårt land som en fredsbygger og viktig bidragsyter i humanitært arbeid. Utsendelsen av kurderne føyer seg imidlertid inn i en lang rekke av saker som kaster et grelt lys over norsk innsats for fred.

En anekdote i denne forbindelse:

Flere av kurderne som søkte beskyttelse i Norge, var så heldige å bli plassert i en fredelig liten by ved navn Kongsberg. Dit kom de med håp om å kunne føle trygghet fra den irakiske borgerkrigen og trusselen fra Tyrkia. Reaksjonene ble derfor sterke da de fikk se emblemet til Kongsberg Våpenfabrikk – et emblem de gjenkjente fra bomber sluppet over deres egne landsbyer der hjemme. Traumatiske minner blusset umiddelbart opp.

Eksempelvis kan en ungdom som har levd størstedelen av livet sitt i Norge (9 år), og som knapt kan kurdisk lenger, risikere å bli sendt til Kurdistan for så å bombes med hjelp av norsk teknologi.

Dette gjøres ikke for å oppfylle asylretten, men for å poengtere regjeringens makt over UDI. Det er tydelig at det er individene som får svi, ikke staten eller UDI.

Du kan lese noe mer om saken på Østbyes nettside. Teksten over kopierte jeg fra Underskog. Jeg har tatt meg den frihet å rette noen små skrivefeil.

Tid: Fredag 26. oktober 2007 fra kl 10 – 14
Sted: Stortinget: Stortingskvartalet, møterom N-303, inngang i Prinsensgt (ved Halvorsens konditori).

Seminaret er åpent for interesserte fra alle partier. I tillegg inviterer vi organisasjoner som er opptatt av jernbanens fremtid.

Program (med forbehold om endringer):

10.00: Åpning ved SVs nestleder Audun Lysbakken
10.15: Konkrete norske planer og visjoner:

• Norsk Bane AS
• Den sørnorske høyhastighetsringen
• Didrik Seip (Alternativ jernbaneplan)

11.45: Pause
12.15: Høyhastighetsbaner og bærekraftig transport — Karl Georg Høyer, professor i teknologi og miljø ved Høgskolen i Oslo

12.45: Debatt: Spørsmål og innlegg
13.45: Oppsummering ved Hallgeir H. Langeland, medlem i transport– og kommunikasjonskomiteen.

For folk uten adgangskort til Stortinget, gi beskjed til heidi.bakke@stortinget.no 23 31 34 83 – innen torsdag 25. okt.

Høyhastighetsbaner på norsk

En rekke land tenker i nye baner, nye høyhastighetsbaner for å kombinere regional utvikling og bærekraftig transport. Veksten i klimautslipp fra vei — og flytrafikk har aktualisert satsing på lyntog også i Norge. Tyske VWI og Jernbaneverket vil om kort tid legge fram fase II og III i sitt utredingsoppdrag. Vi står foran en ny Nasjonal transportplan.

Flere norske aktører har utviklet konkrete planer og konsepter for høyhastighetstog i Norge. De har fått fram nye perspektiver og kunnskaper. De har avlivet noen myter om jernbanens potensial i Norge. Vi samler disse aktørene til et åpent seminar på Stortinget, et norsk toppmøte om lyntog. Hit kommer også professor Karl Georg Høyer som er vår største kapasitet på temaet jernbane og bærekraftig transport.

Målet er å løfte fram grunnleggende kunnskap som er viktig for den norske debatten fremover. Vi vil få fram viktige fellesnevnere og forskjeller i planene. Vi spør om konsekvensene av å satse på høyhastighetsbaner – og om konsekvensene ved å la være å satse. Vi spør hvordan toget kan bidra til et klimavennlig Norge. Og endelig: Hvordan bør Norge organisere og finansiere utbyggingen av fremtidens jernbane.

Jeg har tidligere skrevet om muligheten for utbygging av høyhastighetsbaner i juni. Jeg håper dette møtet kan ende med at de endelig kan sette igang!

[Takk til Odin/Velmont!]

Det er selvsagt fantastisk bra at den gamle skipseksportgjelden endelig skal slettes! Men som vanlig er det ikke bare fryd og gammen, og jeg ser ikke den helt store grunnen til å feste hela i taket:

Det kjipe er at de ikke tar noe som helst ansvar for den elendigheten dette har ført til i de 30 årene som har gått siden kampanjen startet. “Nå får vi endelig lagt dette bak oss og satt en strek over det” (selvsagt ikke ordrett sitat), sa en stats-person til tv på pressekonferansen. Akkurat som at nå er det som om det aldri har skjedd. Slik er det selvsagt ikke; millioner av kroner har fløyet fra disse fattige landene og rett i Norges lommer i løpet av disse tiårene. Tenk på hva det kunne ført til i de landene om de kunne ha brukt pengene på seg selv isteden! Er det ikke bare rett og rimelig at Norge gir en dem erstatning for dette?

For det andre blir det ikke nevnt med en eneste bisetning at dette kanskje kunne være ansett som “slettverdig” av den grunn at det er illegitim gjeld. En slik uttalelse kunne fått store og viktige ringvirkninger internasjonalt. Og jeg så ikke snurten til noen unnskyldning for den forferdelige uretten vi har begått mot noen av verdens fattigste land! Hør på dette: “Regjeringen Brundtland gjennomførte i 1988–89 en evaluering av skipseksportkampanjen, der kampanjen bl.a. ble kritisert for mangelfulle behovsanalyser og risikovurderinger. Hovedkonklusjonen var at kampanjer av denne typen ikke bør gjentas.” For et vassent språk! Neida det var jo ikke så smart, sånn sett ut fra behovsanalyser, så vi får nok ikke gjøre det igjen. Æsj, ekkelt er det!

Dessuten, om du tar en titt på vedlegget til pressemeldingen, hvor også sitatet ovenfor var tatt fra, vil du se at selv om det ble påstått på nyhetene at all skipseksportgjeld skulle bli slettet så er det en sannhet med sterke modifikasjoner: To av landene får ikke gjelden slettet. Dette er riktignok to land med forferdelige regjeringer, som ødelegger landene sine, og gjør livet fryktelig surt for innbyggerene. Men dette betyr ikke at vi kan fortsette å kreve inn penger fra dem urettmessig! Tenk om en bank skulle brukt liknende argumenter; “Nei, du skjønner, vi må fortsette å kreve inn pengene fra det lånet, som vi aldri skulle ha gitt, men likevel gav, til denne fattige mannen, fordi han slår kona og barna sine! Hvem vil vil ettergi gjeld til en så forferdelig fyr!” Jeg tviler på at det ville holdt særlig lenge i en rettssal.

Og helt nederst i vedlegget til pressemeldingen kan du lese:
“Ettergivelse av gjeld på ensidig basis er et gjeldspolitisk engangstiltak i 2007. All framtidig ettergivelse av gjeld vil bli gjennomført ved deltakelse i multilateralt koordinerte gjeldsoperasjoner.“
Så vidt jeg kan forstå betyr det at vi aldri igjen vil komme til å slette u-landsgjeld helt av oss selv. Fra nå av må vi enten få med andre rike land på å slette gjeld samtidig med oss, eller ikke slette gjeld i det hele tatt. Jeg fatter ikke tankegangen bak det (med forbehold om at jeg misforstår det hele, selvsagt)! I pressemeldingen sies det at Norge vil slette 520 millioner kroner fra skipseksportkampanjen, mens den samlede u-landsgjelden til Norge beløper seg til 4,4 milliarder kroner! Milliarder! 520 mill. er jo småtteri i forhold! Og det skal vi skryte av, og slå oss på brystet med og si at vi, vi sletter hele gjelden, selv om vi faktisk bare sletter under 12%! Det er ikke akkurat hva jeg ville kalt hele. Jeg vet ikke akkurat om det ble sagt rett ut at vi sletter hele gjelden, men det var ihvertfall slik det ble framstilt.

Æsj, jeg blir bare mer og mer oppgitt over denne “flotte handlingen” jo mer jeg tenker over det. Infrastruktur, skoler, sykehus, medisiner… Rett i lomma på Onkel Norge, og ikke så mye som et lite “beklager”!

Her fra Rødt sin blogg (skrevet i går): Oppdatering: Dette systemet er fremdeles i kraft i år, 2011. Man må ikke møte opp før 8 for å legge inn protest. Gjør det når du går og stemmer, uansett når.

Det er vanleg at røystestyret opnar for protestar når dei opnar valet kl. 08 i morgon.

Møt opp på vallokalet ditt litt før 8 og sei noko slikt som dette:

“Eg vil at fylgjande protest kjem i protokollen til røystestyret:

Ved valet i år er det innført legitimasjonsplikt. Samstundes er det slik at det ikkje er mogleg å få tak i gratis legitimasjon i Noreg. Med dette har me innskrenka røysteretten til berre å gjelda dei som har råd til legitimasjon, noko som er eit klart brot med § 50 i Grunnlova. Mange fattige vil ikkje ha råd til legitimasjon, eller måtte velja mellom legitimasjon og mat på bordet. Bustadslause har i tillegg store problem med å få fødeattest, noko ein må ha for å få legitimasjon. Valordninga i år er difor i strid med Grunnlova. Reint praktisk bør røystestyret i dag løysa dette ved å godta at ein person utan legitimasjon kan ta med seg ein tredjeperson som kan stadfesta at vedkomande er den ho/han gjev seg ut for.“

Godt valg, til de av dere som har råd!

Oppdatering: Klassekampen har artikkel med et kort intervju med en som ikke får stemme. Interessant sitat: “I Kristiansand antar Oddmund Harsvik at det der trolig finnes 1000 personer som ikke kan stemme på valgdagen på grunn av krav om legitimasjon, ifølge NRK.”

[Via Vårt Land (ikke på nett)]

Hva skjer når det er politiet som begår en forbrytelse? Eller sagt på en annen måte: Hva skiller en politistat fra en rettsstat? I Norge blir anmeldelser mot politifolk etterforsket av Det særskilte etterforskningsorganet, SEFO. Problemet er bare det at SEFO i praksis består av folk som er eller har vært politifolk selv.

Den viktigste årsaken til at det forekommer brudd på menneskerettighetene er at overgriperen ikke straffes for det. Amnesty International er ikke alene om å hevde dette. I de fleste land der polititjenestemenn, militære og medlemmer av sikkerhetsstyrkene begår overgrep mot sivilbefolkningen, opprettholdes systemet av at ingen etterforsker overgrepene og at de ansvarlige ikke stilles for retten.
Hva så med vårt eget politi? Det er åpenbart at det norske politiet begår færre overgrep enn for eksempel det tyrkiske. Men like åpenbart er det at det faktisk skjer. En rekke saker de siste årene tyder imidlertid på at de som etterforsker politiets overgrep har hatt større interesse for å renvaske de anmeldte polititjenestemennene enn å finne frem til sannheten.

[…]

Klomsæt har hatt en rekke saker der han mener SEFO har gjort en slett jobb. Høsten 1999 ble en gruppe ungdommer fra 15 til 17 år stormet av politiet i Sarpsborg. Ungdommene ble lagt i håndjern, kastet på gulvet, sparket og satt på glattcelle, flere av dem til dagen etter. Politiets opptreden ble klaget inn for SEFO, men til tross for klare tekniske bevis ble saken henlagt.
– SEFO er en forkastelig ordning, sier Klomsæt. — Jeg vil faktisk gå så langt som å si at riksadvokaten ikke er opptatt av rettssikkerhet. Det er nesten så jeg ikke gidder å klage inn saker for SEFO lenger. Det er bortkastet tid!

[…]

SEFO fikk i fjor inn 656 anmeldelser. I 45 av sakene foreslo SEFO reaksjoner mot de anklagede polititjenestemennene. Blant reaksjonene var det imidlertid kun tre tiltaler, resten var 13 påtaleunnlatelser og 29 forelegg. Av 126 anmeldelser om vold eller ulovlig maktanvendelse foreslo SEFO ingen tiltaler, kun én påtaleunnlatelse og fire forelegg.

La oss ta følgende scenario som ett, av mange mulige, eksempler: Naboen din er en irriterende, ufordragelig, liten djevel som aldri kan la en sjanse til å gå deg på nervene gå fra seg, og du har alltid hatt lyst til å slå tilbake, bokstavelig talt. Noen ganger går det til og med så langt at du kunne tenke deg å ta det helt ut og drepe det verdiløse svinet. Da er en karrière i politiet den perfekte løsning.

Riktignok kan du nok ikke bare ta med deg tjenestepistolen din, hoppe over gjerdet, og gi ham en lærepenge, slik helt uten videre. Men kanskje du vet litt om vanene til naboen? Liker han å feste en gang i blant kanskje? Prøv å snakke med ham og finn litt ut om planene for neste fest. Sørg så for å bytte vakter med noen, eller på annen måte vær i nærheten av der du vet at naboen din skal være den kvelden. Om du er heldig drikker han nok til å bli litt for bråkete for personalet på baren, som ender opp med å tilkalle politiet. Om du ikke er fullt så heldig kan du jo “tilfeldigvis” gå rett utenfor utestedet akkurat idet naboen er ute og trekker litt frisk luft etter å ha fått i seg nok drikke til å bli litt mer energisk enn vanlig. Da griper du, igjen bokstavelig talt, sjansen og anholder mannen. For å være på den sikre siden bør du gjøre eller si noe som du veit vil gjøre ham ekstra sint. På den måten vil han kjempe enda mer imot pågripelsen enn han vanligvis ville gjort. Nå er det bare å sørge for at du har et tak på mannen som forhindrer tilgang på surstoff, og vite at han aldri vil irritere deg igjen.

Statistikken på din side

Som sagt er dette bare ett eksempel. Om du er en sadist som kunne tenke deg å banke opp, eller drepe, noen kun for nytelsen i å gjøre det, eller om du rett og slett bare er en god, gammaldags rasist, er også en karrière i politiet verdt å vurdere. Statistikken er ihvertfall på din side. I 2001 ble 589 av 591 saker behandlet av Politiets Særskilte Etterforskningsorgan (SEFO) henlagt ifølge Dagbladet, og i fjor ble 93% av anmeldelsene mot politiet henlagt ifølge NRK. Den siste tiden har debatten rast rundt Trond Volden, en politimann som tre ganger har blitt anmeldt for vold mot mørkhudede personer. Først legger han en vaskehjelp i bakken og kaller henne “faens svarting”, alt foran overvåkingskameraer (les mer om Baidoo-saken hos NRK). Omtrent på samme tiden tar han halsgrep på en annen innvandrer, også han ender opp i horisontalen. Og nå i fjor tar Trond Volden kvelertak på Eugene Obiora, for så å, sammen med de tre andre politimennene han var sammen med, frakte ham til sykehuset liggende med ansiktet mot gulvet og hendene i håndjern på ryggen, ifølge de ansatte ved sykehuset. Det hele endte med at Obiora “døde som følge av kvelning på grunn av surstoffmangel. Det skyldes press mot hals og mageleie, men også på grunn av hans egne motstridelser under pågripelsen” (Sitat Jan Egil Presthus, sjef for Spesialenheten, ifølge Dagbladet). I rapporten fra Spesialenheten for Politisaker (usensurert versjon, takk til adressa.no) kan man lese at årsaken var en “kombinasjon av flere faktorer”:

Surstoffmangel eller oksygenunderskudd antas å ha oppstått som følge av pusteproblemer etter press mot halsen, egne anstrengelser for å motsette seg pågripelsen, plasseringen i mageleie over noe tid og at politiets maktanvendelse for å holde han nede og i ro har gitt press mot hardt underlag.

Likevel ender rapporten med at

Saken henlegges for politibetjent A, politibetjent B og politibetjent C i forhold til straffeloven § 228, første og annet ledd, annet straffalternativ, straffeloven § 229, tredje straffalternativ, straffeloven § 239 og straffeloven § 325 første ledd nr. 1 etter bevisets stilling.

Saken henlegges for politibetjent D som intet straffbart forhold anses bevist.

Foretakstraff anses ikke hensiktsmessig.

Volden slipper straff, igjen, han er fremdeles i jobb, og i tillegg “finnes det ikke holdepunkt for å reise disiplinærsak mot politimennene” ifølge politimester Per M. Marum (ifølge Dagbladet).

Redd

Jeg blir redd. Politiet er statens voldsmonopol i Norge. Politiet er de som skal sørge for lov og orden. Om det skjer noe skal du kunne rette deg til politiet og kunne stole på dem, stole på at de håndterer saken på en skikkelig måte, og gjør det som er best for deg og samfunnet. Og nettopp på grunn av dette er det ekstra alvorlig om en polititjenestemann begår en forbrytelse, og da spesielt vold og drap. Politifolk som gjør slike lovbrudd burde straffes hardere enn andre nettopp fordi de bryter den loven de er ansatt for å opprettholde, og forbryter seg mot dem de er til for å beskytte! Likevel er det helt omvendt. Om du er politi kan du gjøre omtrent hva som helst, så lenge omstendighetene tilsier at du må gjøre noe, uten at det får noen konsekvenser, og uten at du stilles til ansvar! Dette er utrolig skummelt og gjør meg mer redd for min personlige sikkerhet enn noe annet (på kort sikt. Global oppvarming er en soleklar vinner over litt lengre tid). Hvordan kan dette tillates? Dette må ikke få lov til å fortsette!

Demonstrasjoner

Derfor arrangeres det i dag demonstrasjoner i store deler av landet. I Oslo møtes vi utenfor Justisdepartementet [kart] klokka 16.00 [Underskog]. I Trondheim blir det demonstrasjon på Torget klokka 19.00 [Underskog], i Bergen skjer det utenfor Politihuset klokka 18.00 [Underskog], og i Skien kan du møte opp utenfor Arkaden klokka 19.00 [Underskog].

Jeg håper du vil møte opp og si klart og tydelig fra til regjeringen at vi ikke kan leve med slike tilstander i et demokratisk samfunn! Vi må kunne stole på de som blir utrustet med våpen for å beskytte oss, de må bli holdt til ansvar når de oppfører seg som våre fiender, hvis ikke er det ikke godt å si om de faktisk er det!

Denne posten har blitt lang, men det er fremdeles mye mer å si om denne saken. Om du vil vite mer kan du ta en titt på disse bloggpostene:

• LeftPunch — Voldens sanne ansikt: Ad hoc-blogg om Obiora-saken
• Indregard.no — Volden; Skrevet før saken ble henlagt
• Revolusjonens Røst — Stopp Volden!: Mimir, leder i Rød Ungdom
• Den røde tumleplassen — her er kvælersnuten
• VamPus’ Verden — Oppsiktsvekkende: Noe det også er at jeg faktisk er enig med VamPus for en gangs skyld
• Gud Bedre — Mordet på Eugene Ejike Obiora: Skrevet i september i fjor
• Tiramteateret — Obiora-saka henlagt
• Tiramteateret — Stopp politivolden — rettferdighet for Obiora
• Over 200 resultater ved søk etter “Obiora” på Technorati

Om det er noen demonstrasjoner eller bra bloggposter jeg ikke har fått med meg så er det bare å gi beskjed så vil jeg legge dem til!

Oppdateringer:

• Takk til Knut Stian Olsen (i kommentar) og elling_bz (på Underskog) for å påpeke den utrolig dårlige feilen min hvor jeg identifiserte politimann Trond Volden som Tore Volden. Dette er nå fikset.
• Adressa.no illustrerer poenget mitt veldig godt når de skriver:
  

  Samtidig presiseres det at en eventuell bistand fra kommunens side ikke betyr at man tar på seg ansvar for det som skjedde forut for dødsfallet, og at ansatte i kommunen fortsatt skal tilkalle hjelp fra politiet når de oppfatter situasjonen som truende.

  Når det må påpekes at man fremdeles må tilkalle politiet når en situasjon er ute av kontroll så er det noe alvorlig galt!

• Ballade skriver om saken, og nevner at det også er planlagt en demonstrasjon i Tromsø. De vet ikke tid eller sted, så om du vet noe mer om dette er det fint om du legger igjen en kommentar.
• Merk: Jeg hverken hevder eller tror at Trond Volden hadde planlagt eller ment å drepe Obiora, eller at han kjente ham på forhånd. Ingen har anklaget meg for dette, men jeg føler at det jeg har skrevet kan oppfattes slik, og vil derfor påpeke at det ikke er det jeg mener. Likevel vil jeg si at scenarioet jeg har diktet opp ovenfor er vel verdt å bruke som et eksempel, fordi slik systemet er i dag kan man faktisk gjøre det på den måten, og Trond Volden kan også ha ønsket å drepe Obiora.

Oppdatering: Skriv under på Røde Kors Ungdoms kampanje mot klasebomber. [Via Sungame]

Ikke før har verden hostet opp én gladnyhet, så kommer det jammen en til. Jeg har akkurat lest en god artikkel i Dagens Næringsliv om det storpolitiske spillet rundt Norges jagerfly-dilemma: Når dagens F-16er må takke for seg, skal vi da kjøpe Joint Strike Fightere (JSF) fra Lockheed “svartelistet av oljefondet pga. produksjon av bla. atomvåpen, forbudte landminer og klasebomber” Martin, Eurofightere, hvor en av hovedprodusentene er det svartelistede EADS (klasebomber), eller det svenske JAS Gripen fra Saab. Jeg har fulgt mer eller mindre med på denne saken i flere år, og kan ikke skjønne hvorfor vi allerede har inngått kontrakter med Lokheed Martin på nærmere en milliard kroner. Lokheed Martin er det eneste av de tre konkurrentene som ikke lover at norsk industri vil få nyte godt av byggingen av flyene om vi kjøper av dem, likevel har det (selvsagt) helt fra starten sett ut som om det USAmerikanske alternativet har vært det mest sannsynlige, og for noen politikere omtrent det eneste, alternativet.

Etter å ha lest artikkelen i DN vurderte jeg å skrive et innlegg om hvordan jeg føler meg litt som en som er “mot prester, men for kvinnelige prester”, på den måten at jeg er mot innkjøp av nye jagerfly, men om vi absolutt må det så er jeg for kjøp av JAS Gripen framfor de andre alternativene. Så jeg tok turen innom dn.no for å finne artikkelen på nett. Jeg gjorde et søk etter “jagerfly”, men artikkelen lå tydeligvis ikke ute. Til gjengjeld lå det noe mye bedre der: En NTB sak om at SV-gruppa enstemmig går inn for å ruste opp F-16-flyene, og da altså ikke kjøpe nye fly, hverken av det ene eller andre slaget. Det er klart at en oppgradering av USAmerikanske fly vil spytte penger inn i det USAmerikanske krigsmaskineriet, men langt fra de over 20 milliarder dollar som vi må punge ut for JSFene. Endelig kan jeg igjen si “hurra” for SV! Så er det bare å håpe på at også Ap tar fornuften fatt. Tenk så fantastisk om disse penga faktisk heller kunne gått til utbygging av høyhastighetstog, slik som SVs samferdselspolitiske talsmann ønsker!

På midten av 1970-tallet var det, akkurat som i dag, mange land rundt i verden som slet med å brødfø befolkningen sin. Ett av disse landene var lille Norge. Vel, egentlig slet ikke Norge så veldig med å brødfø hele befolkningen, men det var én del av innbyggerne som var redde for levebrødet sitt: Båtbyggerne. Båtbyggerne i Norge jobbet sammen i store skipsverft, og på den tiden var det veldig harde kår for de norske skipsverftene. Den norske stat bekymret seg for situasjonen og bestemte seg for at de måtte gjøre noe. De kunne jo ikke godt bare sitte der og se på at verftene gikk konkurs. Mange arbeidsplasser sto på spill. Hvordan skulle vel de stakkars båtbyggerne skaffe mat på bordet og salt i smøret til familien sin om skipsverftene gikk dukken? Etter å ha tenkt lenge og vel over problemet kom den norske stat fram til en genial løsning på problemet. En løsning som ikke bare ville redde skipsverftene og alle båtbyggerne og deres familier fra den visse død, men som også ville få nordmenn, som det internasjonale samfunnet, til å se hvor flott og uselvisk et land Norge var: Ved å låne bort masse penger til noen av verdens fattigste kyst-stater, mot at de bandt seg til å bruke pengene på å kjøpe fiskebåter fra norske skipsverft ville den norske stat redde skipsverftene og båtbyggerne og som et ekstra lite rødt kirsebær på toppen ville Norges renommé som et snilt lite land øke internasjonalt. For tenk så vennligsinnet av dem å gi en utstrakt arm til disse stakkars, fortapte landene.

Og slik ble det. I 1976, nøyaktig tretti år siden i år, satte den norske stat igang det som ble kjent som skipseksportkampanjen. Norge strakte ut sin arm og lot det regne millioner av norske kroner over en rekke land, deriblant Myanmar, Sudan, Ecuador, Peru, Egypt, Jamaica og Sierra Leone. Disse landene vendte seg i sin tur, pent og pyntelig som de hadde lovet, tilbake til Norge, til de skadeskutte norske skipsverftene, og bestilte store mengder norske fiskebåter. Disse bestillingene formelig blåste livspusten tilbake inn i skipsverftene. Båtbyggerne ristet av seg angsten for at oppsigelsens time kunne komme rett rundt neste sving, og tok med liv og lyst til med å bygge store, flotte, norske fiskebåter til land som riktig nok kunne trenge litt ekstra fisk på bordet. Kanskje gikk båtbyggerne der og tenkte med glede på hvordan nettopp deres fiskebåt kanskje ville øke den daglige fangsten på en kyststrekning fra fem fisk til nok til å mette fem tusen, eller enda fler, mens de jobbet og slet, og slett ikke mistet jobbene sine. De bygget og bygget, helt til alle båtene var sendt ut i verden, og alle pengene som var lånt ut var trygt tilbake i norske lommer. Alt var bare fryd og gammen.

Det var bare en liten detalj som ikke var helt som den skulle, ett lite skår i gleden: Skipene kom aldri til nytte for noen i de fattige landene. Alle båtene var bygget for norske forhold, og da de ankom kjøper-landene var det ikke engang tid til å ta dem i bruk før de var blitt helt ubrukelige! Det var forresten ikke et skår i gleden i Norge. En liten ripe i lakken, muligens, men gleden var like stor. Alle skipsverftene var jo reddet, ingen båtbyggere hadde mistet jobben, ingen båtbyggerbarn måtte gå sultne til sengs om kvelden, og det hadde ikke kostet Norge en krone, for alle pengene skulle jo betales tilbake, med renter. Problemet var bare at det var et stort skår i gleden for de fattige landene. Plutselig satt de i dyp gjeld til et av verdens rikeste land, uten å ha fått noe som helst igjen for det. De hadde sett fram til å kunne skaffe mat til sine innbyggere, og det var de selvsagt villige til å betale for, men nå måtte de betale for å ha noen vrak ligge og ruste i bakgården!

Og betale gjorde de. I tretti lange år fløt det en elv av penger fra disse fattige landene og inn i Norges pengebinge. Noen av landene var riktig nok så fattige at de fikk slettet skipseksportgjelden noen år tidligere. Ikke fordi Norge innså at de gjorde en urett ved å tvinge dem til å betale i årevis for ingen ting, men rett og slett bare fordi de var fattige (en del av det internasjonale gjeldssletteinitiativet for de fattigste landene (Heavily Indebted Poor Countries; HIPC)). Det var noen kloke hoder i Norge som skjønte at dette ikke var helt riktig, daværende statsråd Hilde Frafjord Johnson f.eks. kalte skipseksportkampanjen for “en skamplett på norsk historie,” men å rette opp i feilen var det ingen som gjorde.

Før nå. Til en viss grad. Jeg skulle så gjerne ha gitt en gedigen, uforbeholden gratulasjon til regjeringen og det norske folk for det som nå endelig har skjer: Norge sletter skipseksportgjelden til de aller fleste landene! Men dessverre kan jeg ikke det, og det smerter meg. Selvsagt er det fantastisk at det endelige har skjedd noe med denne elendigheten, og det er mye ved det som har skjedd som er stor grunn til å feire. Men begge disse tingene, både de negative og de positive aspektene ved denne gjeldssletten vil jeg komme tilbake til i en senere post som jeg håper du vil komme tilbake og lese. Foreløbig vil jeg nøye meg med å si:

Gratulerer Norge, gratulerer storting og regjering, gratulerer Aksjon Slett U-landsgjelda, Changemaker og alle andre som har strevd i så mange år for å få staten til å slette denne gjelda, og gratulerer alle nordmenn! På tross av en del kjipe ting så er det fantastisk at vi endelig innrømmer, og tar konsekvensen av, den urett vi begikk!

Kraftig kudos til Sauda for deres innsats for mindre bruk av (tilnærmet) slavearbeid! Hvilken by eller kommune blir den neste i Norge?

Jeg er heller ikke særlig komfortabel med disse passene. Det er ikke spesielt vanskelig å lage en RFID-skimmer (avleser), og så bruke den til å klone RFID-brikken. Det er faktisk så åpenlyst at dette er farlig at selv regjeringa i USA har innrømt at pass med RFID-brikker kan utgjøre en fare for landets innbyggere (Via Boing Boing) . Men istedenfor å fortsette som før uten RFID-brikker vil de heller bare forandre på designet av brikkene for å gjøre dem sikrere. Som om de som leser av disse passene av uetiske årsaker ikke utvikler ny teknologi som kommer til å bryte de nye sikkerhetstiltakene innen kort tid.. Selvsagt kan du jo bare kjøpe deg en Hello Kitty anti-skimming mappe å putte passet ditt i, men det ødelegger jo hele poenget med å kunne lese av passet på avstand, og i noen tilfeller må du jo uansett ta passet ut av mappa, og da er du like sårbar igjen.

Da Justis– og politidepartementet introduserte de nye elektroniske passene i september i fjor hevdet de blant annet at “de nye passene er vanskeligere å forfalske og misbruke, blant annet reduseres mulighetene for identitetstyveri.” Men for meg virker det åpenbart at dette mangedobler faren for identitetstyveri. Om noen napper veska de i det de går forbi deg på gata kan du gjøre som i Andeby og rope “stopp tyven!” og løpe etter personen, men om noen går forbi deg og rapper all personlig informasjon med en RFID-skimmer vil du ikke merke noe før du får regninger i posten for ting utført i ditt navn.

Om du vil sette en RFID-brikke ut av spill kan du enkelt putte den i mikroen i noen sekunder, eller du kan bruke et engangskamera til å lage en RFID-Zapper (Via Boing Boing).

Cnet News.com hadde en artikkel om RFID-brikker i 2003 som fremdeles er leseverdig: “RFID tags: Big Brother in small packages”

Da afghanernes sultestreik blei avblåst tirsdags kveld, var det etter at regjeringa blant anna hadde kommet med løfter om at alle skulle få sjansen til å få sakene sine gjenopptatt og at ingen uten tilknytning til Kabul ville bli sendt ut av Norge før 2007.

Myndighetene har planer om å begynne å deportere afghanere allerede i dag. Mennene det gjelder har ikke fått sakene sine vurdert på nytt, og deres tilknytning til Kabul er heller tynn, for å si det mildt.

Les mer hos Tiramteateret!

I Norge har det også skjedd ting som har vakt oppsikt ut over landegrensene. For endelig har noen fra staten oppdaget hvor dårlig DRM er. Forbrukerrådet klagde tidligere i år iTunes Music Store Norge inn for Forbrukerombudet, og nå har ombudet kommet fram til at iTunes bryter norsk lov, bl.a. ved at musikken du kjøper ikke kan spilles på andre DAP/PMPer enn Apples egne iPod, og ved å ha en lisens som sier at lisensen på musikken du kjøper/har kjøpt kan forandres når som helst. Hovedfokuset ligger altså i første omgang på Apples musikkbutikk, men ogå andre butikker, som Prefueled og MSN har lignende ulovlige vilkår på musikken de selger, så Forbrukerombudet vil også se på dem etterhvert. Saken ble blogget på Boing Boing, og kom på forsiden av Digg.

Og i USA har noen latt seg inspirere av det svenske Piratpartiet (som fikk en del oppmerksomhet i forbindelse med Pirate Bay-saken) og startet Pirate Party of the United States. De vil reformere copyright-lovgivningene, gjøre DRM ulovlig, styrke vernet av privatlivet, gjøre fildeling lovlig og fikse på patentsystemet som gjør at tusenvis av mennesker i u-land dør unødvendig. Mange gode saker her, med andre ord, og et sånt parti er en god idé i Sverige, hvor også små partier kan ha inflytelse. Men i USA, hvor et parti ikke har noen ting å si med mindre den får over 50% av alle stemmene, ser jeg ikke helt hvor effektive de kan være. Faren er at de kan komm til å “stjele” stemmer fra det mest moderate av de to store partiene, Demokratene, mens Republikanerene fortsetter å få like mange stemmer og dermerd kanskje kan vinne på ærlig og redelig måte for første gang på åtte år. Jeg tor det ville vært mye smartere å danne en organisasjon eller lignende gruppe som jobber mot de samme målene.

Påmeldingsfristen har desverre gått ut, men jeg kom med selv om jeg meldte meg på etter fristen, så det skulle ikke forundre meg om det fremdeles er plass til deg.

Om du ikke er interesert i temaet, eller ikke har mulighet til å delta, vil jeg uansett anbefale deg på det sterkeste å lese denne korte og lettleste, men utrolig gode og viktige artikkelen i Wierd!

Justisdepartementet inviterer til årets ETHOS-konferanse. Denne gang er temaet det moderne samfunn og privatlivets fred. Vi spør blant annet om vi trenger et privatliv, hvilke utfordringer vi står overfor og om Grunnloven trenger en egen bestemmelse som verner privatlivet. Det legges opp til en bred diskusjon der flere fagretninger og ulike deler av samfunnslivet er representert.

Konferansen innledes av Francis Sejersted. Sejersted var blant annet leder for Ytringsfrihetskommisjonen som tok til orde for å grunnlovfeste retten til privatliv.

Andre deltagere som kan være verdt å nevne er
Knut Storberget, Justisminister
Birgitte Kofod Olsen, avdelingsleder, Institut for Menneskeretigheder København
Iver Neumann, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Jon Bing, professor i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo
Heidi Mork Lomell, forsker, Institutt for kriminologi og rettsosiologi, Universitet i Oslo
Carsten Smith, professor emeritus Universitet i Oslo og tidligere høyesterettsjustitiarius
Paul Chaffey, administrerende direktør, Abelia
Kristin Clemet, strategirådgiver, Civita
Georg Apenes, direktør, Datatilsynet