Men på én måte synes jeg faktisk det er noe viktig over aprilsnarr-tradisjonen også, utover det at litt humor i hverdagen selvsagt er sunt for kropp og sjel. 1. April er nemlig en dag da alle er klar over at man må være skeptisk til det man hører i media! Hver dag leser og hører du ting i media, og de fleste av oss, inkludert meg, tar det meste for god fisk. Det er jo tross alt en stor og anerkjent nyhetsformidler som sier dette, de vet nok hva de driver med. Men i dag er det annerledes. Hver gang du leser eller hører noe som virker en smule merkelig, så stopper du opp et øyeblikk lenger enn normalt; “vent nå litt”, tenker du, “det er jo 1. april i dag! Er dette virkelig sant, eller er det bare tull?”.

Den tanken om at man kanskje bør stoppe opp og stille spørsmålstegn ved det media formidler er så utrolig viktig, men jeg er redd den dessverre dukker opp så alt for sjelden. Mange mener at én av grunnene til at USA så greit kunne gå til krig mot Irak var at så mange slukte rått det meget entydige bildet massemediene gav av Irak og regjeringens grunner til å gå til krig, et bilde som ble skapt gjennom en blanding av selvpålagt sensur og en ukritisk videreformidling av Det hvite hus og militærets propaganda. Dette bilde ble så prentet inn i medieselskapene i USA, at selv om de senere har sagt at det var feil det som ble formidlet (besittelse av (midler til å lage) masseødeleggelsesvåpen, bånd til Al-Qaida, etc.), så er det ingen som vil innrømme at de selv tok feil, langt mindre beklage den rollen de spilte i opptakten til krigen. Og selv nå, fem år etter, fortsetter media å formidle mange av de samme løgnene som den gang.

I en tale kringkastet av Democracy Now! i 2007 beskrev journalist og filmskaper John Pilger det slik (du kan høre, se, og/eller lese hele talen ved å følge linken):

Ironically, I began to understand how censorship worked in so-called free societies when I reported from totalitarian societies. During the 1970s I filmed secretly in Czechoslovakia, then a Stalinist dictatorship. I interviewed members of the dissident group Charter 77, including the novelist Zdener Urbanek, and this is what he told me. “In dictatorships we are more fortunate that you in the West in one respect. We believe nothing of what we read in the newspapers and nothing of what we watch on television, because we know its propaganda and lies. Unlike you in the West. We’ve learned to look behind the propaganda and to read between the lines, and unlike you, we know that the real truth is always subversive.”

Massemedia i USA i tiden før Irak-krigen er bare ett av de mest alvorlige eksemplene fra den senere tid, men det finnes nok av andre eksempler. Derfor håper jeg at “frykten” for å bli lurt på 1. april kan være noe vi kan lære av. At den mistenksomheten vi får til media i dag kan være noe vi reflekterer litt over, og prøver å ta med oss ut resten av året!

Om du ønsker å holde deg litt opplyst om hvordan massemedia så ofte vrir og vender på sannheten vil jeg sterkt anbefale Fairness & Accuracy in Reporting (FAIR) sin podcast CounterSpin, som hver uke tar for seg noen av de groveste tilfellene fra de største mediene i USA!

Publisert av Børge A. Roum på børge forteller om livet under Creatve Commons BY-NC-SA 3.0 Norge, 2008. | Permalink | 4 kommentarer. Legg til din!
Post tags: irak, krig, løgn, Media, podcast, selvsensur, usa

Feed enhanced by Better Feed from Ozh

Eller om du bare vil laste ned første episode på vanlig måte, uten bruk av feeds, så kan du laste ned .torrent-filen her, og om du ikke kan eller vil installere en Torrent-klient så kan du laste ned filen via BitLet (Åpner en pop-up, krever Java).

Stor kudos til NRK for dette, og lykke til videre med bruk av BitTorrent!

Publisert av Børge A. Roum på børge forteller om livet under Creatve Commons BY-NC-SA 3.0 Norge, 2008. | Permalink | Legg til en kommentar for å doble antallet!
Post tags: bittorrent, Media, nrk

Feed enhanced by Better Feed from Ozh

Neste kampsak bør være å fjerne DRM fra film. Ingen av de store filmselskapene selger nedlastbar film uten DRM, og det skal godt gjøres å finne DVDer uten DRM–systemet kallt CSS, som ikke er godt for annet (blant annet takket være Jon Lech Johansen) enn å hindre brukere av Linux å spille av DVDer “ut av boksen” (selv om det for det meste er ekstremt enkelt å legge til støtte for DVD–avspilling, men dette vil i mange land være ulovlig). Du finner ihvertfall ingen DVDer fra Hollywood uten DRM. Men drømmen er at, akkurat som at du en gang ikke kunne kjøpe ny musikk fra noen av de store uten DRM, men nå (snart) kan det fra alle, at filmselskapene en dag vil innse det åpenbare; at vi som forbrukere av media selv vil bestemme når, hvor, og på hvilken avspiller vi vil se på det vi betaler for. Hvis ikke det skjer får vi bare finne oss et annet sted å bli underholdt. På nettet, av mer eller mindre uavhengige produsenter, for eksempel.

PS: I tillegg kommer den glade nyheten om at EMI muligens vil trekke sin støtte fra IFPI, og at det kan bety slutten for RIAA, organisasjonen som blant annet saksøker bestemødre som aldri har eid en datamaskin, døde personer, og fattige studenter som de veit at ikke har råd til å forsvare seg i retten, og dermed blir tvunget til å “settle out of court”. Hvis det faktisk skjer, og RIAA går dukken inviterer jeg på fest.. ;)

Publisert av Børge A. Roum på børge forteller om livet under Creatve Commons BY-NC-SA 3.0 Norge, 2008. | Permalink | Si hva du syns!
Post tags: digitale rettigheter, drm, emi, hurra, Media, sony bmg

Feed enhanced by Better Feed from Ozh

Er “The clash of civilizations” i stor grad bare misforståelser og fordommer som fører til frykt? Videoen over er laget av Avaaz.org.

Men dette gjelder ikke bare krig og konflikt og midtøsten. Hva vet vi for eksempel om verdens to største land, India og Kina? Vet du hvem som er statsledere der, eller kan du nevne en viktig forfatter, artist, eller film fra Asia? Hvorfor vet de fleste her i landet at Sparta var en stormakt, men ikke engang har hørt om Mutapa-imperiet (Zimbabwe/Mosambik) eller det enorme Aksum-imperiet (Eritrea/Etiopia) som handlet med Roma og importerte silke og krydder fra India? Undervisningen i Norge, helt fra barneskolen til universitetet er enormt sentrert rundt Europa og USA. Da jeg tok Ex.phil var det som om det ikke fantes filosofer utenfor Europa. Ikke en eneste filosof fra Asia ble nevnt, selv om de er både mange og viktige. Hvordan er det meningen at vi skal se på alle som likeverdige når vi vokser opp med å tro at alt stort og viktig som noen gang har skjedd, alle imperier som har hatt makt, alle enkeltpersoner og kriger som noen gang har formet verdenshistorien, at alt sammen kommer fra Europa og USA? Fredrik Härén gir en tankevekker i dette foredraget om kunnskap på “Kunskapens dag” i Sverige [via Eirik Newth]:

Dette er første av to foredrag Härén holdt om samme tema på “Kunskapens dag”. Del to passer ikke like godt inn her, men er likevel vell verdt å få med seg.

Men foredraget til Hans Rosling, som Härén nevner i del to, passer perfekt inn her. Jeg vet ikke om han sikter til det Rosling holdt under TED-konferansen i 2006 eller 2007, men begge er et “must see”, så her gir jeg deg begge, i kronologisk rekkefølge:

Oppdatering: Hans Rosling hadde også to TED-talks i 2009. Se dem her og her.

Så hva kan vi gjøre med dette, da? Vel, vi har jo dette fantastiske verktøyet som kalles internett og som gir oss direkte tilgang til hele verden, men som mange dessverre bare bruker til å lese VG. Ved å bruke Zattoo kan du se live på Al Jazeera og gjennom denne ene nettsiden kan du finne aviser og media fra de fleste land i verden (det står hvilke språk de skrives på, så det er enkelt å finne noen du kan lese). allAfrica gir deg nyheter fra det enorme Afrikanske kontinentet, og de har en egen side hvor de aggregerer engelskspråklige bloggposter. På den måten kan du se verden gjennom “de andres” øyne. Andre steder på nettet kan du selv snakke med folk fra hele verden, og lære dem bedre å kjenne. Kanskje kan man slik finne ut at “de” ikke er så annerledes enn “oss” likevel. På et mindre direkte personlig nivå kan vi kreve at samfunnet, gjennom f.eks. skolesystemet og media, må få nesa ut av navlen og ta resten av verden på alvor, og det ikke bare når det skjer store katastrofer. Og vi kan støtte dem som gjør det ved å kjøpe aviser og magasiner som fokuserer like mye på resten av verden som det andre medier fokuserer på kjendiser. Men for enkeltpersoner er det selvsagt ingen ting som slår det å reise ut i verden og få førstehåndskunnskap med andre kulturer og folk. Bare husk å betale frivillig miljøavgift for flyreisene! :)

Til slutt passer det godt med dette diktet av Arild Nyquist, som jeg fant i antologien “Ord mot Våpen” (men som opprinneling er fra “Eventyrhagen”, 1979):

Ugledikt III

Hallo, langt der inne i skogen?
Er du der, langt der inne i skogen?
Gjemmer du deg, langt, langt der inne i skogen og ikke vil komme ut?
Kom ut da vel, du som gjemmer deg langt,
langt inne i skogen og ikke vil komme ut.
Jeg vil så gjerne hilse på deg, og bli kjent med deg,
og snakke med deg — og så kan du hilse på meg,
og snakke med meg, og bli kjent med meg du også.
Jeg syns det er dumt at du gjemmer deg langt der inne i skogen og ikke kan se meg,
og at jeg står her ute på veien og ikke kan se deg -
for hvis vi ikke kan se hverandre, og snakke med hverandre,
tenker vi kanskje stygge tanker om hverandre -
du tror at jeg er en tyv, og jeg tror at du er en tyv,
og du tror at jeg er stor og stygg og sterk og vil slå deg,
og jeg tror at du er stor og stygg og sterk og vil slå meg,
og du tenker at jeg spytter på deg,
og jeg tenker at du spytter på meg -
og slik står vi langt, langt fra hverandre og tenker
dumme
stygge
ting om hverandre.
Derfor roper jeg på deg nå, jeg roper så høyt jeg bare kan:
Kom ut av skogen da!
Kom ut og hils på meg da!
… Vil du ikke sier du?
Tør du ikke sier du?
Vil du at jeg skal komme inn til deg i stedet?
Ja, da kommer jeg, da.
Nå kommer jeg.….

Publisert av Børge A. Roum på børge forteller om livet under Creatve Commons BY-NC-SA 3.0 Norge, 2007. | Permalink | 4 kommentarer. Legg til din!
Post tags: “de andre”, fordommer, Internett, kunnskap, Media, Politikk, Sør/Nord

Feed enhanced by Better Feed from Ozh

Endelig begynner norske “Main Stream Media” å innse fordelene ved å oppmuntre til en offentlig diskurs ved å vise til bloggposter som linker til artiklene sine. Det er, kanskje ikke overraskende, Dagbladet.no som er første, og eneste (så vidt jeg vet), norske MSM som gjør dette, som i bloggosfæren kalles trackback/pingback og som her har vært standard lenge. Det interessante er at Dagbladet.no har valgt å bruke den svenske tjenesten Twingly, og ikke f.eks. Technorati eller Google Blog Search. Dessverre ser det ut til at dette bare skjer på utvalgte artikler; enten det, eller så dukker Twingly-boksen bare opp dersom noen faktisk har linket til artikkelen. Dagbladet var også tidlig ute med å åpne for kommentarer (noe som mange vel vil si at kanskje ikke har vist seg som det smarteste trekket), og, om jeg husker rett, den norsk MSM som først startet med, den i bloggverdenen meget utbredte, skikken med å linke til andre saker direkte i artikkel-teksten, også til saker utenfor eget domene, noe som tidligere har vært helt utenkelig for MSM. I tillegg til linker i selve artikkelen hender det også at Dagbladet.no har en liste i margen over hvor man kan lese mer om saken andre steder, slik som i artikkelen Filantropi 2.0 som handler om private mikrokreditt-lån.

Jeg må også få berømme Dagbladet.no med artikler som den nevnt ovenfor, og med at de på en seriøs måte tar opp saker som handler om fildeling og opphavsrett, blant annet ved å dekke Oil of the 21. century-“ikke-konferansen”, og med en debattserie de siste dagene hvor Eirik Newth, ikke overraskende, har fornuftige ting å si, mens Olav Torvund ser ut til å ha slukt store deler av Musikkbransjens propaganda.

Konklusjonen må bli at Dagbladet.no har mye fornuftig for seg, selv om jeg generelt sett fremdeles vil advare mot Dagbladet som i hovedsak fordummende søppel på linje med VG. Så håper jeg at flere norske MSMer vil følge Dagbladet.nos eksempel når det kommer til bruk av teknologi, og at Dagbladet.no vil følge andre aviser, sånn som Morgenbladet, Klassekampen, International Herald Tribune, etc., sine eksempler når det kommer til mer fornuftig innhold.

PS: For å være sikker på at dine bloggposter blir oppdaget av Dagbladet.no bør du legge Twingly til i din liste over sider som blir pinget når du poster noe nytt. Adressen er http://rpc.twingly.com/ og i WordPress legger du den til under Options -> Writing.

Oppdatering 17. nov.: Jeg føler at jeg burde ha skrevet litt mer om hvorfor det er en god idé for media å linke tilbake til dem som linker til deres artikler. Fordelen er selvsagt at det blir mye mer interesant for bloggere å skrive om saker som, i dette tilfellet, Dagbladet.no har skrevet om. Det fører til to ting; Bloggerene vil i større grad lese dagbladet.no for å finne saker å skrive om (altså vil de få flere direkte treff, fra bloggerne selv, og de vil få større innflytelse på hva som blir snakket om på nettet), og de vil få flere treff fra dem som leser bloggene og som klikker seg inn på linkene til Dagbladet.no. Det er altså mye å vinne, og lite, om noe, å tape på dette, spesielt for de som er tidligst ute. Det blir spennende å se når Dagbladet.no legger til dette på alle artikklene sine, og hvilken MSM som blir neste. NRK.no, muligens? De har ihvertfall noen ansatte som er i takt med teknologien.

Men når Dagbladet.no er så framtidsrettet på så mange andre måter lurer jeg på når de skal ta til fornuften og fjerne betalingsmuren.

Oppdatering 4. des.: Journalisten.no skriver om Twingley og hvordan aviser kan tjene penger på å åpne opp for trackbacks. [via Eirik Newth]

Publisert av Børge A. Roum på børge forteller om livet under Creatve Commons BY-NC-SA 3.0 Norge, 2007. | Permalink | 6 kommentarer. Legg til din!
Post tags: dagbladet, dagbladet.no, Internett, Media, offentlig diskurs, trackback, twingly, Web 2.0

Feed enhanced by Better Feed from Ozh

[Via Vårt Land (ikke på nett)]

Publisert av Børge A. Roum på børge forteller om livet under Creatve Commons BY-NC-SA 3.0 Norge, 2007. | Permalink | Si hva du syns!
Post tags: fusjonering, konkurranse, Media, medietilsynet, norge

Feed enhanced by Better Feed from Ozh

TV-aksjonen går av stabelen i morgen, og i år er det Leger Uten Grenser som er tildelt aksjonen. En verdig mottaker, om du spør meg. Leger Uten Grenser bruker muligheten til å sette fokus på de glemte krisene. De katastrofene som ingen bryr seg om, for en selvmordsbomber har jo akkurat drept noen mennesker i Israel, igjen, og det må jo raporteres. Ikke tenk på at den konflikten har hatt hele verdens oppmerksomhet i tiår mens titusner har dødd andre steder, uten at ett øyenbryn løftes, uten ett tv-kamera tilstede, uten én reporter som formidler det til vesten som har nok med sine egne kriger i Afghanistan og Irak.

Ikke misforstå meg, Afghanistan, Irak, og Israel/Palestina er utrolig alvorlige konflikter og viktige å fokusere på, men det er så mye annet som fortjener oppmerksomhet, som i mange tilfeller tar mange flere liv, men som av en eller annen grunn aldri slipper gjennom nåløyet til vestens nyhetsredaksjoner. Derfor er det så utrolig viktig med organisasjoner som Leger Uten Grenser, som spres oppmerksomhet og informasjon om det, og som er tilstede og arbeider med å forbedre situasjonen, selv der ingen europeere kan se at de er.

Les mer om Leger Uten Grenser og TV-Aksjonen, se hva pengene går til, hør på P3s program om de glemte krisene (.mp3), og ring 02025, si at du hadde tenkt å gå en tur og at du lurte på om de har en bøsse til deg. Det skal jo være så farlig å ferdes ute på veiene nå om dagen..

Publisert av Børge A. Roum på børge forteller om livet under Creatve Commons BY-NC-SA 3.0 Norge, 2006. | Permalink | 2 kommentarer. Legg til din!
Post tags: de glemte krisene, katastrofer, leger uten grenser, Media, tv-aksjonen, vesten

Feed enhanced by Better Feed from Ozh