Men på én måte synes jeg faktisk det er noe viktig over aprilsnarr-tradisjonen også, utover det at litt humor i hverdagen selvsagt er sunt for kropp og sjel. 1. April er nemlig en dag da alle er klar over at man må være skeptisk til det man hører i media! Hver dag leser og hører du ting i media, og de fleste av oss, inkludert meg, tar det meste for god fisk. Det er jo tross alt en stor og anerkjent nyhetsformidler som sier dette, de vet nok hva de driver med. Men i dag er det annerledes. Hver gang du leser eller hører noe som virker en smule merkelig, så stopper du opp et øyeblikk lenger enn normalt; “vent nå litt”, tenker du, “det er jo 1. april i dag! Er dette virkelig sant, eller er det bare tull?”.

Den tanken om at man kanskje bør stoppe opp og stille spørsmålstegn ved det media formidler er så utrolig viktig, men jeg er redd den dessverre dukker opp så alt for sjelden. Mange mener at én av grunnene til at USA så greit kunne gå til krig mot Irak var at så mange slukte rått det meget entydige bildet massemediene gav av Irak og regjeringens grunner til å gå til krig, et bilde som ble skapt gjennom en blanding av selvpålagt sensur og en ukritisk videreformidling av Det hvite hus og militærets propaganda. Dette bilde ble så prentet inn i medieselskapene i USA, at selv om de senere har sagt at det var feil det som ble formidlet (besittelse av (midler til å lage) masseødeleggelsesvåpen, bånd til Al-Qaida, etc.), så er det ingen som vil innrømme at de selv tok feil, langt mindre beklage den rollen de spilte i opptakten til krigen. Og selv nå, fem år etter, fortsetter media å formidle mange av de samme løgnene som den gang.

I en tale kringkastet av Democracy Now! i 2007 beskrev journalist og filmskaper John Pilger det slik (du kan høre, se, og/eller lese hele talen ved å følge linken):

Ironically, I began to understand how censorship worked in so-called free societies when I reported from totalitarian societies. During the 1970s I filmed secretly in Czechoslovakia, then a Stalinist dictatorship. I interviewed members of the dissident group Charter 77, including the novelist Zdener Urbanek, and this is what he told me. “In dictatorships we are more fortunate that you in the West in one respect. We believe nothing of what we read in the newspapers and nothing of what we watch on television, because we know its propaganda and lies. Unlike you in the West. We’ve learned to look behind the propaganda and to read between the lines, and unlike you, we know that the real truth is always subversive.”

Massemedia i USA i tiden før Irak-krigen er bare ett av de mest alvorlige eksemplene fra den senere tid, men det finnes nok av andre eksempler. Derfor håper jeg at “frykten” for å bli lurt på 1. april kan være noe vi kan lære av. At den mistenksomheten vi får til media i dag kan være noe vi reflekterer litt over, og prøver å ta med oss ut resten av året!

Om du ønsker å holde deg litt opplyst om hvordan massemedia så ofte vrir og vender på sannheten vil jeg sterkt anbefale Fairness & Accuracy in Reporting (FAIR) sin podcast CounterSpin, som hver uke tar for seg noen av de groveste tilfellene fra de største mediene i USA!

Julaften 1914, i Ypres-regionen i Belgia, oppsto en hendelse som for alvor skulle demonstrere krigens absurditet.
Denne dagen begynte de tyske soldatene å dekorere sine skyttergraver til jul med den pynten de hadde tilgjengelig, og ved å henge opp lys i trærne i området rundt. Så, i det svake lyset, omgitt av gjørme og kulde, begynte de tyske soldatene å synge tyske julesanger. På den andre siden av frontlinja hørte de britiske soldatene en fjern sang:
Stille Nacht! Heilige Nacht!
Alles schläft; einsam wacht.
[…]
De britiske soldatene svarte ved å synge Silent night! Holy night!.
Etter julesangene fulgte lykkeønskninger ropt fra skyttergrav til skyttergrav. Så våget de seg mot hverandre for å utveksle små presenter, som sprit, sigaretter og sjokolade. Hver side hentet sine døde fra slagmarken, og ga dem verdige begravelser.
Den natta tidde artilleriet. Det var en stille nacht langs frontlinjen. Noen steder varte stillheten helt til nyttårsaften.

Tekst tatt fra Kalenderen i Klassekampen 24. desember. Du kan lese mer om denne utrolige julen hos snopes. I 2005 ble det laget en spillefilm basert på denne hendelsen, som på norsk har fått navnet En dag uten krig.

..if you want it.

Jan Egeland — Generasjonen som kan stoppe massemord og utbytting (MP3, 41,1 MB)
Jan Egeland — Generasjonen som kan stoppe massemord og utbytting (Ogg, 29,1 MB)

Spørsmålsrunden etter foredraget (MP3, 40,6 MB)
Spørsmålsrunden etter foredraget (Ogg, 29,4 MB)

For noen dager siden tok jeg en liten rundtur på Oscarsborg festning hvor jeg fikk et lite dypdykk i viktig norsk historie. Det var fra Oscarsborg to kanonskudd og to torpedoer ble sendt mot den tyske krysseren Blücher den 9.april 1940. Skuddene resulterte i at Blücher, med sine godt over 2000 unge, tyske gutter, sank litt lenger oppe i fjorden. Det førte selvsagt til død, over hundre av ungdommene overlevde ikke brannene på båten eller det kalde vannet, men det førte også til at kongen, hans familie, og regjeringen fikk tid til å rømme fra hovedstaden. Hadde ikke senkingen av Blücher kjøpt dem tid, hadde ikke kongen hatt mulighet til å si sitt berømte nei til den tyske okkupasjonsmakten og fortsette motstandskampen fra eksil i London.

Jeg, og en gjeng andre turister, fikk en interesant rundtur på fortet av en engasjert og hyggelig eldre herre som tydeligvis hadde guida folk rundt på øya en vinternatt før, og det skulle ikke forundre meg om han har noe bakgrunn fra militæret, om de slipper inn så koslige folk. Hele guiderunden var en utelukkende positiv opplevelse, om vi ser bort fra at rundturen muligens var en smule for lang for beina og en smule for faktarik for hodet. Men jeg var ikke i den eneste gruppen som ble guidet. Det var også andre grupper, grupper av små barn som skulle få oppleve litt av norgeshistorien. Ikke noe galt i det, jeg har alltid ment at det er vitalt å lære sin, og andres, historie, og at historie er et viktig fag som bør legges vekt på på skolen. Som min tidligere historie-lærer sa: “Den som ikke lærer sin historie blir dømt til å leve den om igjen” (fritt etter mitt falmende minne). Om nå disse barna var store nok til at det var snakk om et skole-fag er jeg ikke helt sikker på, spesielt med tanke på at det er midt på sommeren, men også i forhold til hva de så ut til å være. Men det er fint å dele historien, det være seg den norske eller den fra andre land, eller hele verden, med barna, omtrent uansett alder.

Det som derimot ikke er fint er den måten barna skulle ha det morsomt på mens de ble guidet rundt på Oscarsborg. Gruppene av små barnesoldater som gikk rundt på fortet, til tider marsjerende, var ikke et morsomt syn. Før turen starta fikk alle barna hver sin kamuflasjefargede uniformsjakke og hjelm som de gikk med mens de fikk en omvisning i gangene under fortet, og på slutten av turen ble de satt til å marsjere over plassen på baksiden av fortet. Du syns kanskje jeg overdriver, det var jo bare ment som uskyldig morro for barna, men jeg syntes dette var ekkelt. Krig er en forbrytelse mot menneskeheten. Uavhengig av om det blir begått krigsforbrytelser eller ikke (noe jeg regner med skjer i enhver krig), er krig en forbrytelse mot menneskehten. Ja, selvsagt var det riktig å gå til angrep på Nazi-Tyskland, og selvsagt var det riktig å forsvare Norge da Tyskland invaderte landet, men like fult er krig en forbrytelse mot menneskeheten. Den gang var det Tyskland som først startet krigføringen, og resten av verden hadde ikke så mye annet valg enn å ty til krig for å stoppe dem. Så jeg skriver ikke dette for å si at vi bare skulle sittet stille og se på at Nazistene tok over Europa. Poenget mitt er at det å idyllisere krig, eller tanken på krigshandlinger, det militære, og lignende overfor små barn er en uting. Rundt om i verden er det tusenvis av små barn som tvinges til å være soldater i diverse kriger, og det er ingen idyll over det. Det er rett og slett ingen idyll i krig, hverken for voksne eller barn, og det er over hodet ikke morsomt eller spennende (ordet brukt på en positiv måte). Krig er ufyselig. Krig er katastrofalt, Krig er tragisk. Krig er nød, ellendighet og desperasjon. Det er hva små barn i Norge burde lære, og ikke at å leke krig er en uskyldig ting man gjør for å ha det morsomt. Selv ikke våpensmugleren i filmen Lord of War ville la sitt barn leke med lekepistol. Det er noe vi kunne lære av.

(Bilder stjålet fra Oscarsborg Fjordservice AS og UN.org. Om du ikke har sett Lord of War, gjør det nå!)

• Forhåpentligvis har det ikke gått deg helt hus forbi at USA endelig har innrømmet å haangrepet mennesker med hvitt fosfor i Falluja, Irak. Dette er riktignok ikke akkurat det samme som Napalm, men siden effekten er omtrent nøyaktig den samme håper jeg du tilgir min litt tabloide oppmerksomhetsfanger i “ingressen”.
  I begynnelsen av november sendte den italienske tv-stasjonen dokumentaren “Fallujah, The Hidden Massacre” (last ned) hvor de hevdet at USA har brukt hvitt fosfor mot sivile. En av de som kom med slike påstander i dokumentaren var spesialist og Falluja-veteran Jeff Engelhart. Han sier at folk som ble truffet av hvitt fosfor “smeltet”. Engelhart har en egen blogg hvor han skriver om dette. Også leger som var i Falluja rapporterte om merkelige dødsfall. “De lå fremdeles i sengene sine. Likene bar ingen spor av kulehull” sier Legen Salam Ismael som var øyenvitne.
  Men det sier seg selv at USA ikke hadde særlig lyst til at dette skulle komme ut. Derfor fikk soldatene i Falluja beskjed om at alt som rørte seg var en fiende og skulle skytes. Alder hadde ingen betydning. Og etter angrepene kjørte de inn buldosere som knuste alt i byen, som deretter ble tatt opp på lasteplan og fjernet.
  Klassekampen har hatt flere artikler om denne saken den siste tiden. Aftenposten likeså. Og Morten Drægni har også blogget dette.
• I nyeste nummer av FIVHs magasin Folkevett leste jeg dette:
  

  TV3 har gjort urfolk til salderingspost i sin nye reality-serie “En annen verden” hvor norske familier lever ti dager blant urfolk forskjellige steder i verden. Først ute var ovahimba-folket i Namibia. De fikk ikke lønn for innsatsen og heller ikke betaling for alle dyrene de slaktet for nordmennene under oppholdet.
  I den første episoden ble ei ku, ei geit og en hane slaktet i løpet av sendingen, slik at trønder-familien kunne få kjøtt til middag hver dag. Verdien av dyrene anslås til minst 1600 kroner. Det er en liten formue i det fattige sørafrikanske landet, hvor kjøtt ikke er hverdagskost.
  – Vi driver ikke u-hjelp, slår produsenten Lasse Hallberg fast overfor Norwatch
  Det eneste ovahimbaene har fått er, en vannkanne, noen ulltepper og skinnreip.

  Lurer på hvorfor de fremdeles betaler sine faste ansatte. De driver vel ikke akkurat veldedighet heller..?
  Norwatch har mer om saken.

• Mye tyder på at Firefox 1.5 slippes i morgen! Dette er en stor nyhet, for 1.5 vil inneholde mange forbedringer fra første store versjon. LamaBlog har om forbedringene. Her et sitat:
  

  Selv om Firefox 1.0 kom ut i november 2004 ble utviklingen av den skilt ut allerede et halvt år tidligere. Firefox 1.5 vil dermed gi oss mer enn ett og et halvt år med ekstra Gecko-utvikling, og tusenvis av fiksete bugs. Dette gjør Firefox raskere, sikrere, og flinkere til å følge web-standarder.

  Dette kommer i tillegg til en del ny funksjonalitet, som f.eks. mye raskere navigering fram og tilbake mellom sider du har besøkt (ala Opera) og forbedret popup-blokkering. Les mer om flere av nyhetene på LamaBlog. Her finner du en liste over nyhetssaker om Firefox 1.5 den siste tida.

• Selv om NRK langt ifra er Public Domain ennå ser det ut som om de går litt i riktig retning. De har nå lagt til mange nye podcasts til listen sin. Dette betyr at du kan laste ned mange hele radioprogrammer i mp3-format.
• Norge gir store pengebeløp til prosessen med å renvaske paramilitære overgripere i Columbia! Disse paramilitære gruppene har skapt enorme lidelser for sivilbefolkningen i dette landet, og at Norge er med på å hjelpe disse menneskene å slippe unna er en stor skam!
• Det er lenge siden jeg har fulgt med på en tv-serie. Men nå er det en ny fantastisk serie på gang. Prison Break handler om en mann som blir uskyldig dømt til døden for drapet på visepresidentens bror, og om denne mannens bror som med vilje lar seg fengsle for å bryte seg ut sammen med den dømte. Broren har nemlig designet fengselet, og han får blueprintsene, skjult i et bilde, tatovert over hele kroppen før han lar seg fengsle. Det blandes inn mye storpolitikk, og når noen prøver å bevise at den dømte er uskyldig begynner ting å bli farlig, også utenfor fengselet. Prison Break anbefales! Episode 13 går på lufta i USA i dag, de tolv første episodene kan du laste ned herfra. (Du trenger en BitTorrent klient, som f.eks. Transmission for å laste ned torrents).
• Og til slutt: Jeg har tenkt å bytte theme på bloggen snart. Jeg gikk lei av å ha et så utypisk blogg-utseende. Hvis du vet om en bra tre-kolonners theme, så si endelig ifra! :)