Redaktør i Tønsberg Blad var ordstyrer for anledningen. Sannsynligvis et taktisk valg for å få mediedekking (forsiden på mandagen), for god ordstyrer var han ikke. Han stilte ofte veldig kritiske spørsmål om hvor realistisk det er å oppnå målene til de som vil prøve å gjøre klimakatastrofen så lite skadelig som mulig. Det er helt i orden, så lenge man stiller dem til miljø– og rettferdighetsbevegelsen. Tvert imot spilte han disse meget løse ballene direkte til politikerne, så jeg flere ganger lurte på hvor nøytral han egentlig var. Men politikerne, både Høyre og AP, skal ha ros for at de ikke bare tok imot disse pasningene med åpne armer og sa “ja, ikke sant, det er ikke så lett å gjøre noe med dette”, men faktisk ga en viss motstand.

Men når det kom til økonomisk vekst og forbruk var det ikke mye motstand å spore. For mens andre brave sjeler okkuperte Oslo, Bergen, Trondheim og resten av verden var faren min og jeg radikal på vårt lille vis. Vi prøvde å få politikerne til å forstå at vi ikke kan fortsette med den økonomiske veksten, og dermed den veksten vi har i personlig forbruk som vi har nå. Faktisk er vi nødt til å reversere denne fatale utviklingen hvor vi tror vi stadig blir rikere, men hvor faktisk det motsatte skjer fordi vi skader de naturlige verdiene på jorda utrolig mye mer enn de verdiene vi får ut.

Den politikeren som svarte mest på dette kunne gå med på at vi kan bremse hastigheten på den økonomiske veksten. Men å reversere den, eller til og med bare stoppe den på det nivået vi har nå, det var det ikke snakk om at var mulig. Faktisk fantes det ikke annet enn positive sider ved den økonomiske veksten i denne politikerens hode. I hvert fall ut fra hva som slapp ut gjennom munnen.

Her må jeg skyte inn en ting som jeg trodde ville være åpenbart, men som ihvertfall én av disse politikerne ikke (ville) skjønte: Når jeg snakker om å reversere den økonomiske veksten er det i de rikeste landene generelt, og her i Norge spesielt jeg snakker om. De fattigste landene har levd i ekstrem fattigdom i alle år, samtidig som vi har fått det bra og stadig fortsatt å klatre. Disse landene trenger selvsagt fortsatt en økonomisk vekst. Og det i lang tid framover, slik at de i det minste kan komme seg opp på et nivå liknende det vi hadde på 40–50-60-tallet.

Jeg tok til motmæle, og sa blant annet at vi har tredoblet forbruket vårt siden 60-tallet. Jeg glemte å si at på den samme tiden har vi hatt en marginal økning i lykken, og at det kanskje er på tide å begynne å hige etter lykkevekst framfor økonomisk vekst.

Jeg glemte også denne viktige problemstillingen:

Det er en kjent sak at hvis alle på jorden skulle levd slik vi gjør i det rike vesten (som inkluderer mange land som er en del fattigere enn Norge), så måtte vi hatt tre (3) jordkloder å trekke ressurser ut av, dyrke opp, og slippe ut forurensing og klimagasser i. Politikerne, og mange vanlige nordmenn med dem, sier at vi skal fortsette å ha det samme forbruket som i dag. Nei, at vi skal fortsette med den samme veksten i forbruket vårt som i dag, som er eksponentiell. Alle som har hatt et større lån vet hvor mye noen få prosent kan ha å si, og det er selv om du stadig betaler ned på lånet, slik at veksten ikke er eksponentiell. Renter og renters rente. Mellom 1905 og 2005 hadde vi en realinntektsvekst på 2,7% hvert år. Det vil si at vi i 2005 tjente 14 ganger mer enn i 1905.

Hvis man sier dette, så sier man samtidig, implisitt, at det er riktig at et lite mindretall av menneskeheten (20% i dag) fortsetter å forbruke nesten alt av tilgjengelige ressurser (82% i 1999) i stadig mer pervers grad. For regnestykket må gå opp, og det kan aldri stå annet enn 1 klode på andre siden av erlik-tegnet. Det er kanskje en klisjé, men det er også en brutal sannhet at vi har ikke flere kloder å ta av.

Ja, kaka vi fordeler av kan bli noe større gjennom energiøkonomisering og andre måter å effektivisere bruken av de tilgjengelige ressursene (f.eks. går kun 15% av energien i bensinen med på å forflytte bilen, og omtrent halvparten av all mat som produseres går til spille), men det er ikke nok. Alle kakestykkene kan likevel ikke fortsette å vokse i det uendelige.

Hvis vi skal fortsette å påstå, og enda viktigere; leve på en slik måte, at det er greit å fortsette den veksten vi har i dag, så må vi stille oss selv dette grunnleggende moralske spørsmålet: Med hvilken rett kan vi fortsette å leve i luksus mens milliarder av mennesker lever i nød? Dette er mennesker akkurat som deg og meg. Og uansett religion, hudfarge, eller noe annet, så er vi alle grunnleggende like. Med de samme ønsker om trygget, en jobb de trives i, en god oppvekst for barna sine, som er akkurat like gamle som dine barn, og bekymringer for framtida.

Hvor lenge skal vi fortsette å kjøpe og kaste stadig større, flere, og mer høyteknologiske skjermer og kjøpe og kaste så mye mat vi bare orker, mens våre medmennesker dør av trivielle, fattigdomsrelaterte årsaker (30 000 barn hver dag! Hvor mange voksne vet jeg ikke). Snart er det jul, og barna våre skal få enda et berg med leker, mens deres jevnaldrene verden over reker gatelangs, slik jeg så så mye av på min nylige tur til Madagaskar. Og vi skal få enda flere ting vi ikke trenger til å fylle opp husene og leilighetene våre med (med mindre du gir og ønsker deg noe mer meningsfullt i år).

Så hvordan vi kan forsvare denne utviklingen? Med hvilken rett?

Ingen av de store partiene ønsker noe annet enn stadig mer økonomisk vekst. Så jeg håper de har et svar. Jeg har ihvertfall ikke det, og derfor kutter jeg på mit eget forbruk og melder meg inn i organisasjoner og stemmer på noen som vil det samme.

Oppdatering 22. Mars 2011: I dag er World Water Day. Om du vil bidra til saken økonomisk kan du donere til charity: water eller water.org.

(Se videoen før du leser!)

Hvis du er litt som meg, så begynner magen din å vrenge seg når du ser en person drikke vann som det der. Jeg vemmes bare ved tanken på å drikke det. Jeg føler at jeg heller ville dø enn å være nødt til å gi slikt vann til mine egne barn (om jeg hadde hatt det). Men det ville jeg selvsagt ikke. Hadde jeg vært i samme situasjon som de millionene av foreldre i verden i dag som ikke har tilgang på rent vann ville jeg hver dag svelget stoltheten, og kvalmen, sammen med det skitne, bakteriefyllte vannet. Jeg ville holdt tårene tilbake og helt sykdom inn i munnen på mitt lille barn med hver stinkende dråpe.

Ca. én milliard mennesker drikker, vasker seg, og koker maten sin i skittent vann. Det er omtrent 208 ganger flere mennesker enn det bor i Norge (4,8 millioner). 90% av de 42 000 menneskene (Sarpsborg kommune) som dør av dette hver uke er barn under 5 år. Til enhver tid brukes halvparten av verdens sykehusplasser på folk som er der på grunn av sykdommer knyttet til mangel på rent vann.

Slik så tallene ut fredag 15. oktober, den fjerde årlige Blog Action Day hvor temaet i år var vann.

Hvis vi ikke gjør noe vil dette snart bli sett på som gode tall. Vi pumper opp verdens grunnvann raskere enn det fylles opp igjen og klimaendringer fører til at vannlagrene i form av snø og is i fjellene tømmes og at havet stiger og ødelegger grunnvann i kystnære strøk. Framtidas ressurskriger vil stå om vann vel så mye, eller mer, enn om olje. Indias hovedkilder til vann er elver som renner gjennom Pakistan. Disse to landene er ikke kjente for å være særlig vennlig innstilte mot hverandre fra før, og de har allerede så smått begynt å krangle om vann på grunn av dårligere tilførsel fra Himalaya. Hva skjer når disse to atommaktene for alvor begynner å kjenne på smertegrensen for hvor lite vann de kan ta ut av disse elvene? Hvor sannsynlig er det at Pakistan vil ta ut mindre enn det de trenger for at det skal være nok igjen til India, og hvor mange andre land vil befinne seg i liknende situasjoner?

Vi tenker gjerne at klimaendringer er noe som vil ramme alle andre, men vi er rike og langt mot nord. Vi vil klare oss fint. Men om ikke de millioner av flyktninger som vil presse seg på Europas murer som følge av havstigning, matmangel og konvensjonelle kriger bekymrer deg, så er ihvertfall jeg redd for hva to gamle fiender med atomvåpen og demokrati kan finne på når innbyggerne deres begynner å dø av tørst og sult i et antall som ikke lenger tillater politikerne å bruke silkehansker.

Men jeg liker ikke frykt. I The Tradgedy of the Commons skriver Garrett Hardin:

Paul Goodman speaks from the modern point of view when he says: “No good has ever come from feeling guilty, neither intelligence, policy, nor compassion. The guilty do not pay attention to the object but only to themselves, and not even to their own interests, which might make sense, but to their anxieties”

Jeg mistenker at det samme kan sies om frykt. Så la oss heller fokusere på den framtiden vi ønsker oss, og som vi kan skape sammen.

FN har beregnet at det vil koste mellom 20 og 30 milliarder dollar i året å gi rent vann til alle, i tillegg til å gi grunnleggende sanitære forhold til de 1,4 milliarder flere menneskene som mangler det. Det tilsvarer mindre enn 10–15 dager av verdens samlede militære utgifter, eller under 1,5 ganger så mye som vi i de rike landene i verden bruker på mineralvann hvert år. Det er grusomt og uverdig at så mange mennesker lider og dør hver dag når det kan fikses med småpenger som dette. Å forhindre enda større lidelse fra vannmangel som følge av klimaendringer vil selvsagt koste mer, men å skulle tilpasse oss det i etterkant vil koste enda mye mer. Selv uten en atomkrig.

Vi mennesker har en utrolig evne til å oppnå de målene vi setter oss. Om vi bestemmer oss for å skaffe rent vann til alle og hindre de mest katastrofale klimaendringene, så er det bare å strekke oss litt og vi vil gripe det!

Utopien ligger der og venter på oss. For første gang i verdenshistorien har vi teknologien, pengene og ressursene som skal til for å gjøre verden til et levelig sted, og kanskje til og med et godt sted, for alle verdens innbyggere! Jeg ofrer gladelig både uker og måneder med militære og mineralvann for å leve i en sånn verden og gi den videre til neste generasjon.

Skriv under på Blog Action Day sin kampanje for rent vann for alle, og les Mashable sin Blog Action Day-post om HOW TO: Help Solve the Global Water Crisis with Social Media.

Oppdatering: Husk å delta på TV-aksjonen på søndag! Pengene går til Flyktningehjelpen, som blant annet vil bruke dem på å gi folk rent vann. Hver bøssebærer samler i gjennomsnitt inn 2000 kr. Ikke dårlig for en søndagstur. Meld deg som bøssebærer på blimed.no, eller ring 02025.

Oppdatering 2: TV-aksjonen er over, men du kan donere til charity: water eller water.org.

Hvor mye vann gikk med på å produsere middagen din i dag? (Hint: Kjøtt = veldig, veldig mye vann) Regn ut hvor mye vann du bruker i året på waterfootprint.org.

Noen norske blogger som skrev om vann på Blog Action Day:

• Amnesty Norge sin blogg — Det blå gullet
• Masterbloggen — Hvorfor og hvordan bry oss om vann
• Ting jeg tenker på — Vann er ikke en vare
• Adjunkt Sandholtbråten
• ujevnheter

Hvis du deltok på Blog Action Day, så gi meg en link i kommentarfeltet så jeg kan legge deg til på lista.

Om du likte denne bloggposten bør du abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.

Forskning på lykke og velstand viser at det er en sterk positiv korrelasjon mellom de to: Øker velstanden, øker lykken. Problemet er at dette bare gjelder til et visst punkt. Etter å ha nådd dette punktet kan velstanden øke ubegrenset, nesten uten at det merkes på graden av lykke. Her til lands nådde vi dette punktet lenge før du og jeg ble født.

Valgets kval

På tross av en jevn økonomisk vekst viser målinger at graden av lykke i de rike landene ikke har økt siden 1950– og 1960-tallet. I dag forbruker nordmenn tre ganger så mye som det vi gjorde den gangen. Likevel er vi ikke lykkeligere, kanskje snarere tvert imot. Hvorfor er det slik?

Psykologen og forfatteren av boka Paradox of Choice, Barry Schwartz, mener at den eksplosive økningen i antall valgmuligheter er én viktig grunn. Uansett hva du skal velge, enten det gjelder hva du skal gjøre med livet ditt, hva slags jeans du skal kjøpe, eller hvilken variant av pålegg du skal ha på brødskiva, må du ta en stor avgjørelse. Du må bestemme deg for ett av mange tusen alternativer.

Ifølge Schwartz mener folk flest at denne valgfriheten er selve definisjonen på frihet, og dermed også lykke, men han er overbevist om at dette er en alvorlig feilslutning.

Verden har skylda

Schwartz sier det slik: Hvis du bare har ett alternativ, blir du kanskje ikke fornøyd, men det er i det minste ikke din skyld. Du kunne ikke kjøpt en bedre bukse fordi det ikke fantes noen bedre. Verden har skylda, og du slipper å tenke mer på det. Med tusenvis av valgmuligheter kan du ikke annet enn å skylde på deg selv om du blir misfornøyd: Du kunne valgt bedre. Og misfornøyd blir du. For med hundrevis av variasjoner innen et titalls kategorier jeans blir forventningene skyhøye, og du klarer ikke å innfri dem.

Schwartz mener ikke at idealet er sovjetiske tilstander, hvor alle butikker bare har én type vare i hyllene til enhver tid. Likevel er han bekymret for at uendelighetene av valgmuligheter i sterk grad er med på å skape depresjoner og andre psykiske lidelser i rike land.

Mens forbruket vårt øker eksplosivt, og våre politikere stadig har fokus på økonomisk vekst som det eneste saliggjørende, skjer nettopp det motsatte: Depresjon, alkoholisme og kriminalitet øker.

Livsfarlig ubalanse

Det som vipper disse nedslående konklusjonene over fra trist til forferdelig er de konsekvensene vårt nytteløse jag etter glede i materielle goder har for resten av verden. For å sitere Barry Schwartz: «Income redistribution will make everyone better off — not just poor people — because of how all this excess choice plagues us.»

I 1999 brukte den rikeste femtedelen av verdens befolkning 82 prosent av verdens ressurser, ifølge FNs Human Development Report. Nøyaktig ti år senere, i 2009, klarte vi det mesterstykket å føre over én milliard av oss mennesker, en sjettedel, inn i sult. Jo større del av kaka det rike mindretallet tar, dess mindre blir det igjen til alle andre.

Hver gang tingene vi forbruker produseres, fraktes, brukes, fraktes igjen og kastes, fører hvert av leddene med seg større eller mindre utslipp av klimagasser og skader på miljøet.

Alt dette ødelegger jorda og har ført oss alle inn i begynnelsen på en forferdelig klimakrise. Krisen rammer de aller fattigste hardest, selv om det er vi rike, som har nytt mest godt av årsakene til krisen, som har skapt den: Gjennom den industrielle revolusjon la vi grunnlaget for vår rikdom, men vi la også det første grunnlaget for klimaendringene, gjennom større utslipp av klimagasser.

I takt med vår økende rikdom har disse utslippene økt eksponentielt. I dag merkes allerede klimaendringene, i form av blant annet mer ekstremt vær og stigende hav. Mest i de landene som i minst grad har tatt del i denne velstandsøkningen. De rike landene vil ikke bli rammet direkte i særlig stor grad før om flere år, og når det først skjer har vi penger nok til å verne oss fra de verste konsekvensene.

Miljøproblemene har også en økonomisk side. Når vi ser på hvor mye det koster å rette opp i de skadene forbruket fører til, men som produsentene av varene aldri trenger å bry seg om, snakker vi om eksternalisering av utgifter. Samfunnet, både i rike og fattige land, må ta på seg de problemene som firmaer og enkeltpersoners forbruk fører til.

I-hjelp

Halve verdens befolkning lever på under to dollar dagen, og en milliard mennesker lever på under én dollar. 30 000 barn dør av fattigdomsrelaterte årsaker hver dag. De fleste årsakene er lette og billige å kurere, men fattige foreldres kjærlighet betaler ikke regningen. Imens sitter vi ikke bare stille og lar dette skje. Tvert imot jobber vi aktivt for det. Eksemplene er mange. Her er ett:

Mens det generelle prisnivået på varer går opp hvert år – slik de gjør i et land med svak inflasjon – går prisene på råvarer, jordbruksvarer, tekstiler, klær og sko vi importerer fra u-land ned. Framtiden i Våre Hender har regnet ut at om prisene på disse varene utviklet seg likt som andre varer, ville u-landene tjent 13,2 milliarder kroner mer på handelen med Norge i 2006. Det tilsvarer 62 prosent av alt vi ga i bistand samme år. Alle rike land får slik «i-hjelp» år etter år.

Hvor mange prosent i-hjelpen utgjør av verdens totale bistand er ikke godt å si, men med tanke på at Norge gir en større prosent av BNP enn de fleste i-land er det lett å tenke seg at vi snakker om en prosentandel som ligger nærmere 100 enn 50.

Grovt forenklet kan man si at dette er politikernes skyld: Direkte, for eksempel ved at de opprettholder illegitim u-landsgjeld og påtvinger u-landene urettferdige handelsavtaler via blant andre IMF, WTO og Verdensbanken. Indirekte gjør de det ved ikke å hindre firmaer i å produsere under slaveliknende tilstander.

Men det er også vår skyld. Indirekte ved å ikke stille krav til våre politikere, og direkte ved å kreve billigst mulig produkter fra produsentene.

Luksus og forsakelse

Selv om muligheten til å shoppe til enhver tid kanskje ikke gjør meg lykkeligere, vil vel forsakelsen av denne luksusen gjøre meg mindre lykkelig?

I følge Harvard-psykolog og forfatter av boken Stumbling on happiness, Dan Gilbert, vil du ikke engang merke forskjellen. Forskning viser at når hjernen vår ser for seg hvordan en positiv eller negativ hendelse vil virke inn på livet vårt, overdriver den både intensitet og varighet.

På TED-konferansen i 2004 sa Gilbert det slik: «A recent study showing how major life traumas affect people suggests that if it happened over three months ago, with only a few exceptions, it has no impact whatsoever on your happiness.»

Gjennom resten av TED-forelesningen legger Gilbert fram forskningsdata som alle ser ut til å støtte opp om hva kapitalismens far, Adam Smith, en gang sa i et tankevekkende sitat Gilbert avslutter med: «The great source of both the misery and disorders of human life seems to arise from overrating the difference between one permanent situation and another … Some of these situations may, no doubt, deserve to be preferred to others, but none of them can deserve to be pursued with that passionate ardor which drives us to violate the rules either of prudence or of justice, or to corrupt the future tranquility of our minds, either by shame from the remembrance of our own folly, or by remorse for the horror of our own injustice.»

Det er noe å tenke på neste gang du skal ut for å shoppe billige klær.

Under følger Story of Stuff, som jeg anbefaler sterkt i faktaboksen til artikkelen, og den fantastisk vakre Home av Yann “Earth from above” Arthus-Bertrand. Story of Stuff er kort, og jeg håper virkelig du tar deg tid til å se den.

Jeg har skrevet mer om dette temaet i Hva med å tenke litt nytt? (eller forbruk, vekst, og lykke).

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

Gjør noe!
Vi er fem miljøengasjerte studenter som nå lanserer miljøkampanjen Hverdagshelt. Vi har brukt dette som utgangspunkt: For å vinne det store miljøslaget trenger vi hverdagshelter. Vi trenger personer som orker å ta ut mobilladeren av kontakten, slå av lyset og samtidig resirkulere hver eneste dag!

Ikke lett
Vi skjønner at dette er vanskelig. Alle disse små hverdagstingene føles så meningsløse sammenlignet med dimensjonene i miljøproblemene. Det er lett å tenke: — Hva kan egentlig jeg gjøre? Svaret er at vi kan gjøre mye bare vi alle gjør det samtidig. Det som gjør noen til hverdagshelter er at de tar i et tak på daglig basis og tåler å vente litt på resultatene.

Ja. Vi trenger “hverdagshelter” som gjør det de kan. Det er viktig å slå av lyset, resirkulere, og trekke ut kontakter. Alle de tusen små tingene vi bruker av verdens resurser på helt unødvendig baller på seg til å skape enorme konsekvenser for miljøet. Det er ingen tvil om det.

Men småtingene føles meningsløst. Spesielt når de som oppfordrer til å gjøre dem selv har mulighet til å gjøre store ting, men ikke gidder. Da føler man at oppfordringen om å gjøre småting for miljøet ikke er annet enn et grønt alibi slik at de andre kan slippe å gjøre noe, men fremdeles se bra ut.

Premiering
Men selv hverdagshelter trenger premiering og spesielt bra er det hvis premieringen i seg selv er miljøvennlig. Vi samarbeider med Studentboligene. De stiller opp med nye avfallstasjoner for metall/glass i forskjellige formater ved alle studenthus hvis beboerne sparer 2 % på energiforbruket i perioden 1. februar til 1. april. Dette er vinn/vinn for miljøet. Vi sparer energi og oppnår bedre resirkulering, så stå på!

Det er her haken min faller ned og munnen roper et stort WTF!?

Så SiO tror at måten å få studenter til å skåne miljøet er å love oss resirkuleringsbokser om vi er flinke? Det eneste denne såkallte “premien” forteller meg er at SiO driter i miljøet. For om de faktisk hadde brydd seg så hadde de satt inn glass– og metall-kontainere på alle studentbyer sine søppelrom for lenge siden! De hadde ihvertfall gjort det nå med én gang istedenfor å kreve at vi sparer bittelitt strøm først.

I tillegg hadde de gjort en rekke andre ting. De kunne satt inn bevegelsessensor (og lyssensor der det er store vinduer)  på lyset på søppelrommene, postrommene, sykkelrommene, gangene, felleskjøkkenene som deles av mer enn to personer osv.. De kunne ha sørget for at vinduene er godt isolert så det ikke er 10 grader inne når man står opp om morgenen, selv om radiatoren har stått på for fullt hele natta. Når det snør inn lukkede vinduer er det vanskelig å ta et ønske om at vi må spare strøm alvorlig.

De kunne også fått oss til å betale for den strømmen vi faktisk bruker, i steden for å ta en fast avgift for strømbruken uansett hvor lite eller mye vi bruker slik det er i dag.

Utover strøm er forbruket av ting også et enormt miljøproblem. Hver dag kastes det store mengder brukbare ting på alle studentbyer, og dette tar helt av rundt semesterslutt når folk flytter ut. Samtidig flytter folk inn og kjøper inn mye av de samme tingene splitter nytt. Det er en tragisk sirkel. SiO kunne bøtet på mye av dette ved å gjøre det enkelt å gi fra seg brukbare ting istedenfor å kaste dem. Til vanlig kunne det for eksempel stått et par hyller på søppelrommene hvor alle kunne sette fra seg, og ta, brukbare ting. Og ved semesterslutt og –start kunne de satt av et større område hvor utflyttere kunne satt det de ikke vil ha med seg og innflyttere kunne plukket det opp. Klart det er problemer knyttet til dette, og vaktmesterene måtte gå igjennom hyllene fra tid til annen og kastet det som aldri ble tatt, men dette ville gjort en stor forskjell for miljøet.

Dette er måten å få folk til å bli mer miljøvennlige: Gjør det så enkelt at man omtrent ikke trenger å tenke over det, og appeller til lommeboka. Hadde SiO gjort dette ville de spart miljøet for mye større påkjenninger enn det vi beboere kan ved å følge tipsene om å slå av lys og dra ut kontakter. Noe bare de færreste kommer til å gjøre. De ville også signalisert at dette er noe de faktisk bryr seg om, og på den måten kanskje fått flere til å gjøre disse små tingene, som selvsagt også er viktig.

Dette er bare noen få ideer fra en vanlig beboer som har tenkt litt på dette, men de ville betydd mye både rent praktisk, og symbolsk. Og jeg er sikker på at om SiO kontakter ENØK, så vil de raskt kunne få flere og enda bedre tips om hvordan SiO kan være ekte “hverdagshelter”.

Slik det er i dag virker Hverdagshelt-kampanjen som ren grønnvasking: Noe SiO gjør for å framstå som miljøvennlige, uten at de trenger å gjøre det skapte grann selv.

Før publisering sendte jeg denne bloggposten til SiO så de kunne få et tilsvar. Istedenfor å svare selv sendte de det likså godt videre til en av de beboerne som de har rekruttert til å lage og drive Hverdagshelt-kampanjen for seg. Her er svaret hun sendte meg:

Hei Børge,
Fikk videresendt mailen fra Studentboligene, her er mitt svar på bloggposten. Jeg er student og redaktør på hverdagshelt.no.

Supert at du engasjerer deg i miljøet! Bloggposten din inneholder også flere gode tips både til oss studenter og Studentboligene.

Du har helt rett, i en ideel verden ville Studentboligene allerede ha gjort disse tiltakene. Men du må huske at SiO verken er en miljøorganisasjon eller en vanlige kommersiell aktør. SiO er derimot en samskipnad som plikter å bruke pengene sine på studentvelferd. Skal vi få bedre kildesortering må de finne disse pengene et sted. Akkurat dette mener vi at vi har løst på en god måte i Hverdagshelt: Vi sparer energi og får kildesortering tilbake. Som studenter både gir vi og får vi, men miljøet vinner uansett! Så derfor må du ikke reagere negativt på at Studentboligene får noe ut av dette. Nemlig mindre utgifter til energi. Det er nettopp dette som er selve poenget. Miljøtiltak koster penger. Denne kampanjen har altså som mål å frigjøre penger til miljøtiltak som kildesortering.

En ting til; målet med Hverdagshelt er ikke på noen måte å gi Studentboligene et ”grønt alibi”. Målet er å vise at det nytter å være miljøvennlig for hver enkelt av oss. Hvis vi som studenter husker å gjøre de ”små” miljøvennlige handlingene som egentlig ikke koster oss som individer så mye, får vi dobbel gevinst: Vi sparer energi og får kildesortering som premie.

Med vennlig hilsen
Bergitte Lowzow

– Norges Bank holder oss for narr, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender. Banken har stemt nei til viktige og konstruktive klimaforslag på ExxonMobils generalforsamling. Det til tross for Norges Bank i tre år har hatt klima som et hovedsatsingsfelt for utøvelse av aktivt eierskap.

Dette er bare enda en ting som hives på haugen av elendigheter som gjør at jeg mener regjeringen er mer brun enn rødgrønn. Det er tragisk nok at vi i det hele tatt investerer penger i et sånt selskap (som lenge har støttet falske “grasrotgrupper” som prøver å overbevise om at klimakatastrofen ikke eksisterer, jobbet hardt mot klimalovgiving i USA, og har et årlig overskudd på godt over 45 milliarder USD!), men når vi i tillegg ikke investerer der for å gjøre dem bedre, men tvert imot hindrer en positiv utvikling, så er det helt, helt sykt!

Hos Knowmore.org kan du lese mye mer om alle ExxonMobils synder mot mennesker og miljø.

På ExxonMobils generalforsamling i 2008 ble det fremmet flere klimaforslag fra aksjonærer i selskapet, anført av Rockefeller familien, melder The New York Times.

Norges Bank valgte å stemme ned fire av forslagene, dette bekrefter kommunikasjonsdirektør Siv Meisingseth i banken overfor E24. Forslagene fikk støtte fra en rekke andre fond, blant andre CalPers, det offentlige pensjonsfondet i California. Norges Bank stemte imot å øke satsingen på fornybar energi. Banken stemte også imot at ExxonMobil skal måtte rapportere om bedriftens utvikling av ny teknologi.

– Stemmegivningen er en skandale, sier Hermstad. Finansministeren må kalle lederen for Norges Banks eierskapsgruppe inn på teppet. Vi forventer at statens eiermakt i ExxonMobil – aksjer verdt 12,2 milliarder kroner – bidrar til at selskapet tar klimaspørsmålet alvorlig.

Exxon Mobil er verdens største oljeselskap. Selskapet har vært kjent for å motarbeide en streng klimalovgiving i USA, og har i mange år støttet villedende klimakampanjer.

Blockquote-et tekst klippet fra FIVHs nettside (klippet alt, ikke mer info der), via @heianaturen

Det er tydelig at Oljepartiet vant både dette, og forrige, valg.

Nå er det tid for å handle, mener Kristin Halvorsen. Økonomien er på vei nedover, så nå må det handles for å sikre arbeidsplassene. Forbruk er som kjent det som får verden til å gå rundt, og begynner vi å forbruke mindre, ja da går alt til helvete.

Jevn økning i forbruket er det som må til, slik at vi får en økonomisk vekst fra år til år. Jo høyere økonomisk vekst i prosent, jo bedre. De med høyest vekst omtales som “tigere”, og har det normalt vært en høy økonomisk vekst, som så blir litt lavere, ja da snakkes det med en gang om en krise og “dårlige tider”. Skulle det til og med gå så langt at prosentene blir negative så er man inne i en depresjon. Uff, stakkars landet. Og som med oss mennesker så er det medisinering som er den foreskrevne kuren for å komme seg ut av en depresjon på. Hell på med litt prozac, eller i tilfellet med land; shop til det svir. (Riktignok avviser Halvorsen at hun har sagt “shop så det svir”, som mange har trodd (visstnok VG sin formulering), men poenget står likevel: vi må shoppe “som normalt” for å holde hjulene igang.)

Det er klart shopping skaper arbeidsplasser. Noen må utvinne råvarene, lage delene, sette dem sammen, pakke dem inn, kjøre dem land og strand rundt mellom hvert av de tidligere nevnte leddene, selge dem, administrere alle sammen, og så videre. Det er enorme systemer med tusenvis av mennesker som holdes igang bare av etterspørselen etter telysestaker av glass til 4,95 på ICA. Tenk om folk hadde begynt å gi lysestakene til sine venner når de ikke lenger har bruk for dem istedenfor å kaste dem. Så mange arbeidsplasser som hadde gått tapt.

Dessverre fører forbruket med seg mye mer enn bare arbeidsplasser. På et rent personlig og håndfast plan kan man si at jo mer man skal forbruke av ting jo mer forbruker tingene av din viktigste resurs: Tiden din. Du må bruke mer tid på å jobbe for å tjene penger nok til å bruke tid i kjøpesentere og på nettsider med anmeldelser for å finne det beste produktet, som du så må bruke tid på å få i hus, og kanskje skru sammen. Og når du så har brukt så mye penger på denne tingen så kan den jo ikke akkurat stå der og støve ned, nei du må bruke tid på den.

All denne tiden må nødvendigvis tas fra andre aktiviteter, sannsynligvis fra den tiden vi kunne ha brukt med venner og familie. Og som de sosiale vesenene vi er er det vel få som trives bedre på jobb og med ting og tang enn med venner og familie. Jeg tror dermed at økt forbruk over et visst punkt fører til dårligere trivsel. Dårlig trivsel fører forresten også til dårligere helse.

Forskning på lykke og velstand viser at det er en sterk positiv korrelasjon mellom de to. Øker velstanden, øker lykken. Men dette gjelder bare opp til et visst punkt. Etter det kan velstanden øke så mye den vil, nesten uten at det merkes på graden av lykke.

På tross av en jevn økonomisk vekst i Norge, faktisk hele 2,7% økning i realinntekten hvert år de siste 100 årene viser målinger av hvor lykkelige vi er at graden av lykke ikke har økt siden 50–60-tallet (pdf), hverken i Norge eller i andre rike land! Forbruket har steget med 300%, men vi er like (lite) lykkelige.

Går vi litt lenger vekk fra oss selv og ser på det større bildet dukker det opp en del andre problemer som forbruket fører med seg.

Syns du det er fælt at halve verdens befolkning lever på under 2 dollar om dagen, og at 1 milliard lever på under 1 dollar om dagen? Syns du verden er urettferdig fordi 40 000 30 000 barn dør av, for oss rike, lett kurerbare, fattigdomsrelaterte årsaker hver dag? Allerede i dag er det slik at 20% av verdens befolkning forbruker 82% av verdens resurser ifølge FNs Human Development Report i 1999. Og om du skulle være i tvil, ja du er en del av de 20. Og 2009 blir året da vi for første gang oversteg en milliard sultne mennesker. Riktignok er det sant som de sier at du ikke hjelper de “fattige barna i Afrika” om du spiser opp all maten din, men det er også slik at det bare finnes en begrenset mengde resurser vi mennesker kan benytte oss av, og jo større del av kaka vi i det rike mindretallet tar, jo mindre blir det igjen til alle andre.

Rettferdighet er en side, miljøet er en annen (selv om disse henger litt for tett sammen). Hver gang ting produseres, fraktes, brukes, fraktes igjen, og kastes fører hvert av leddene med seg større eller mindre skader på miljøet og utslipp av klimagasser. Alt dette ødelegger jorda og har ført oss alle midt inn i en klimakrise som ramme de aller fattigste hardest, selv om det er vi rike, som har nyt mest godt av det, som har skapt den.

Alle disse problemene har selvsagt også en økonomisk side ved seg, og når vi ser på hvor mye det koster å rette opp i de skadene som forbruket av enkelte varer fører til, men som de som produserer disse varene aldri trenger å bry seg om, snakker vi om eksternalisering av utgifter. Samfunnet må ta på seg de problemene som firmaer og enkeltpersoners forbruk fører til. Jeg kunne sagt mye mer om dette, men jeg vil heller at du skal se på Story of Stuff som tegner og forklarer mye bedre enn meg:

Så akkurat som at noen plutselig, etter 8 år med foreskreven prozac (virkestoffet Fluoxetine kom på markedet i Belgia i 1986), fant ut at dette legemiddelet faktisk ikke virker særlig godt mot depresjon (noe som ble mer kjent i fjor, 22 år etter) så kan det være at økt forbruk ikke er den smarteste tingen i verden.

Og det er da jeg lurer på: Er det ikke på tide å tenke litt nytt? Både for Halvorsen og for de politiske partiene?

Er det virkelig bare ved at hver og en av oss går en ekstra runde, eller fem, i handlegata at vi kan sørge for at vi ikke alle plutselig mister jobbene våre? Er det ikke mulig å skape arbeidsplasser uten å tære mer og mer på jorda og tråkke på gassen på vei mot (klima)stupet?

Jeg er ingen politiker, men jeg har et par forslag her som jeg føler er verdt å tenke over som alternativer til å oppfordre til enda større fråtsing i våre begrensede resurser. Det er viktig for meg å legge vekt på at disse punktene er ment som tips til alle politikere, ikke spesielt Halvorsen. Faktisk har jeg latt meg fortelle at Halvorsen er for flere av punktene under (Takk til Lasse Dahl for god hjelp før jeg publiserte artikkelen) .

• Bygge høyhastighetstog: Utbygging av høyhastighetstog mellom Oslo-Bergen-Stavanger vil kreve mye innsats, og vil skape en rekke arbeidsplasser. Ikke mange nok sier du? Det er greit, bare sleng på noen flere byer på linja. Oppdatering 15.01.09: Høyhastighetstog er også ti ganger bedre for miljøet enn fly ifølge en ny rapport fra Naturvernforbundet.
• Ruste opp skoler og holde andre offentlig bygg vedlike: Jeg vet ikke hvor mange år folk har klaget over falleferdige skoler med mugg og jeg vet ikke hva. Å pusse opp alle sammen vil kreve en god del anleggsarbeidere, og vil føre til at barna trives bedre på skolene, som igjen vil føre til mindre sykdom, og en bedre utrustet oppvoksende generasjon.
• Pøse penger inn i forskning: En dag vil olja ta slutt. Hva skal vi leve av da? Hvis vi er føre var kan vi bli det landet alle andre drar til for å kjøpe teknologi til å utvinne ren energi om ikke alt for mange år. Samtidig vil det skape en rekke arbeidsplasser innen forskning og utvikling i dag. Obama ser ut til å ha skjønt at her ligger det gode muligheter for å skape nye arbeidsplasser og ymter om å ville satse tilsvarende 1–2 hele oljefond på grønne jobber. Når skal norske politikere skjønne tegninga?
• Ta vare på mangfoldet i naturen og passe på skoger og parker: I Norge er hele 3886 arter satt på den såkalte “rødlista”, som vil si at de er i faresonen. Av disse er 1988 direkte truede, slik som f.eks. kysttorsken og piggsvinet. Men mange mener at staten ikke gjør nok for å ta vare på det biologiske mangfoldet, og organisasjonen Norsk Naturarv har blitt opprettet for å gjøre den jobben staten selv burde gjøre. Her er mulighetene for å skape arbeidsplasser mange.
• Helsepersonell i fulle stillinger og flere omsorgsyrker: Det er et stort antall helsepersonell her i landet som ønsker seg full stilling, men som ikke får mer enn deltids fordi sykehus, eldrehjem, osv. ikke har råd til å ha dem i full stilling. Arbeidstiden blir fryktelig slitsom pga. for få folk på jobb, pasienten får ikke den pleien de trenger, for ikke å snakke om å ha tid til å sette seg ned og lytte og vise omsorg. Og bekymring for sin personlige økonomi gjør nok ikke at pleierne gjør noen bedre jobb.
• Gratis, utvidet kollektivtilbud: Jeg vet ikke hvor mange flere sjåfører som må ansettes om kollektivtilbudet ble gjort gratis og utvidet slik at det faktisk blir et reelt alternativ for flere enn det er i dag, men jeg kan tenke meg at det ville vært et betydelig antall. Dette sammen med høyhastighetstog vil gjøre det unødvendig å bygge ut veinettet i særlig grad, men på den annen side vil man kunne få mange arbeidsplasser til utbygging av T-bane-tunneler og annen nødvendig infrastruktur.
• Gratis tannpleie: Akkurat som med kollektivtrafikk vil det å gjøre det gratis føre til mange flere kunder, og det er det logiske og riktige å gjøre. Skal vi ikke ha gratis helsetjenester i dette landet? Likevel koster tannhelse, som er så kritisk, en formue. I dag er det visstnok for få tannleger og gratis tannpleie med en gang vil ikke føre til annet enn enorme lønninger til de som finnes, men start forsiktig med å senke prisene og støtte opp under utdanningen av flere, så kan prisene synke i takt med hvor mange flere tannleger som utdannes.
• Gjør offentlige data mer tilgjengelig og få staten inn i internettalderen: Det er mye som kan gjøres på nettet for å gjøre staten mer transparent og øke engasjementet og deltagelsen i demokratiet. Hva med en offisiell utgave av TheyWorkForYou.com, som viser hvilke politikere som stemmer på hva? Sett inn tiltak for å offentliggjøre offentlige data i større grad og med åpne standarder tilpasset bruk på nett av tredjeparter, begynn å utnytte de sosiale mediene på nett, frigjør kartdataene og gi dem til OpenStreetMap. Mulighetene er enorme. Antallet direkte skapte arbeidsplasser er kanskje ikke fullt så mange, men innovasjonen dette kan føre til vil indirekte føre til mange nye arbeidsplasser; kartdataene alene kan skape “en potensiell årlig verdiskapning på hele 5 milliarder kroner”.

Folket har skjønt at dette er veien å gå, og dette er bare noen få eksempler på alt det vi kan få til sammen. Jeg er sikker på at du kan komme på enda flere ting vi kan gjøre for å bidra til sysselsettingen uten å ødelegge alt vi er avhengige av for å overleve i lengden. Kom med dine forslag til politikerne i kommentarfeltet!

Men igjen: Halvorsen/SV er langt fra de(n) verste. Hun vil tross alt bare at vi skal “handle som normalt”, mens mange andre mener at det er enda mer shopping som må til. Hvem dette gjelder ser du på hvem som fokuserer på skattelette, det vil si økt privat forbruk på bekostning av offentlig forbruk,  som måten å komme ut av uføret på, og jeg håper at du nå har fått en forståelse for at det kanskje ikke er det smarteste. Det enorme private forbruket er jo nettopp en stor del av roten til de største verdensomspennende krisene vi har havnet i.

Men om du innser at noe må gjøres og er frustrert over dagens regjerings manglende vilje til å gjøre det som trengs, og i likhet med meg har følt deg skuffet gang på gang, både av Halvorsen og SV, er det avgjørende at du forstår at å “straffe” SV eller regjeringen ved å stemme til høyre ikke er løsningen! Alle partiene til høyre for SV er enda mindre villige til å, for en gangs skyld, la offentlig forbruk gå litt på bekostning av privat forbruk, istedenfor motsat. De tror at alle er egoistiske og at veien til velgernes hjerter går gjennom en tykkere lommebok, som skal brukes i butikkene. Det paradoksale er at det er mer “egoistisk” å gå den motsatte veien, fordi det er det som faktisk vil gjøre oss lykkeligere. Økt privat forbruk har blitt forkynt som den eneste løsningen fra høyresiden i tiår, og nå begynner endelig vi i den rike delen av verden også å merke hva det faktisk fører til.

Om du er skuffet over dagens regjering må du derfor ikke se deg om etter de mest nærliggende alternativene, for dessverre ligger alle de store politiske partiene i Norge til høyre for SV. Sørg heller for at neste regjeringing har en motsatt maktbalanse enn i dag, eller enda bedre: Tørr å gå et skritt til venstre og stem Rødt eller Miljøpartiet De Grønne. Ja, de er små, men det er vår skyld. Det er vi som har makt til å gjøre et parti stort eller lite, og de som vil dytte oss alle nærmere stupet, på vegne av “folk flest”, fortjener ikke å være større enn dem som vil snu skuta i tide, uansett hva du måtte synes om resten av politikken deres.

Til slutt vil jeg gi staten kudos for prosjektet Klimakur 2020 hvor de ber om innspill på hva de kan gjøre for å redusere utslippene av klimagasser fram mot år 2020. Det er en god start, så får vi se hva som kommer ut av det. Har du en god ide håper jeg du tar turen innom klimakur2020.no og tipser staten om det. Kanskje nettopp din ide kan være med og redde verden!

Er du like seint ute med julegaveinkjøpet som meg? Frykt ikke, her får du mange forslag, og det til og med med en ekstra god følelse for deg som gir! (om du måtte lure er dette en oppdatert versjon av posten jeg skrev på denne tiden i fjor.)

Ting til å legge under treet:

• Friends Fair Trade er norges første Fairtrade–butikk, og har mange flotte klær og gaveartikler og mye annet.
• Jack & Jones har begynt å selge jeans, t-skjorter, pologensere, og hettegensere av Fairtrade-merket bomull. Gå i din nærmeste Jack & Jones-butikk og spør etter JJ Eco. Du kan se alle JJ Eco-klærne her. Det finnes mange andre som selger Fairtrade-merkede klær. Du finner en liste på etiskforbruk.no.
• Direkte fra Fairtrade Norge kan du kjøpe bøker om kaffe, te, og sjokolade, kopper, og handlenett og t-skjorter av Fairtrade-sertifisert bomull.
• Oxfam selger bøker, musikk, spill, klær, elektronikk, og mer. Varene er mer eller mindre etiske og pengene går til en bra hjelpeorganisasjon.
• Konfekt av den eksklusive sorten finner du hos Passion of Scandinavia. Alt sammen Fairtrade-sertifisert.
• Etiskforbruk.no har ikke bare oversikt over klær. De har også lister over butikker som selger litt mer etiske leker, interiørprodukter, og smykker. Du finner linker til disse under “Etiske produkter” på denne siden, hvor du også finner smarte tips til andre typer gaver, slik som teaterbilletter, spennende turer, kurs, nisjemat, masasje, og mer.
• Men noe av det beste å legge under treet er selvsagt brukte ting. Brukt trenger på ingen måte å bety dårlig eller fillete. Stikk innom din nærmeste bruktbutikk, eller plukk ut et par fine bøker fra bokhylla som du likevel ikke leser igjen. Minimalt skadelig for de fattigste på jorda og dine egne barn, og lett for lommeboka.

Og til den som har alt, som det står i så mange jule-reklamer, hvorfor putte noe under treet i det hele tatt? Gi heller noe som virkelig betyr noe:

• Beskyttelse av regnskogen med Nemis juletre
• Utdanning for barn via Redd Barna
• Mat til sultne via FNs World Food Programme
• Dyr, myggnetting, solcellepanel, trær, eller en do via Kirkens Nødhjelp
• Sykkel, solcellepaneler, drikkevann, dyr, og mye mer via Oxfam. Hvis du kjøper for mer enn £50 får du med en eske med flott Fairtrade-sjokolade.
• Gi noen synet tilbake via Sightsavers International
• Trær, skolebøker, utdanning, enda flere dyr, og liknende via ActionAid
• Korn, vannpumpe, en hel liten skog, esel, og annet
• Framtiden i våre hender foreslår å gi gavekort på et klimaprosjekt, eller på din egen tid (gratis gavekort til å printe ut). Vet du ikke hva du kan gi tid-gavekort på? Grønn Hverdag har mange gode forslag, fra A (Aketur, Akupunktur) til Å (Årskort).

Dette er bare et lite utvalg av alle mulighetene som finnes. Igjen kommer etiskforbruk.no til unnsetning med en lang liste over muligheter, både med og uten gjenstander å putte under treet, inkludert Flyktningehjelpen, WWF, Røde Kors, Unicef, og mange fler. Men vær obs på at geiter kan være et problem med tanke på spredning av ørken (via SerendipityCat som har sin egen gave-liste som er mye finere enn min), men om det gjelder der hvor disse organisasjonene sender geiter vet jeg ikke.

Ellers er også medlemsskap i en organisasjon en ypperlig gave! Slik får organisasjonen penger direkte av deg, de får mer penger fra staten i medlesstøtte, de får mer inflytelse og slagkraft gjennom større medlemsmasse, og vedkommende du gir det til får informasjon om arbeidet organisasjonen gjør. Ganske mye på én gang, med andre ord. Her kan du f.eks. gi medlemsskap i Amnesty, eller kontakt din favoritt-organisasjon og fortell dem at du vil gi bort et medlemsskap.

Dagens fakta: Halve verdens befolkning lever på under 2 dollar om dagen. I Norge bruker vi mer penger på julegaver enn hele forsvarsbudsjettet vårt. Hva med å bruke noen av de pengene på å gjøre verden til et litt bedre sted? Så trenger vi kanskje ikke å bruke like mye på forsvar heller..?

Litt på siden, men til slutt må jeg nevne at Folkevett, Framtiden i våre henders medlemsblad, har noen flotte og spennende oppskrifter på miljøvennlig julemat.

[Mye av dette er via En anderledes ønskeliste og Charity giving: Goats are so two years ago.]

Oppdatering 13.12.08: Jeg glemte å nevne en gave jeg har veldig sansen for: Gavekort hos Kiva. Kiva er et system for mikrokreditt, hvor du selv finner ut hvem du vil låne penger til. Med et slikt gavekort kan mottageren av kortet få gleden av å se gjennom alle mulighetene og bestemme seg for noen å låne pengene til, og når pengene blir betalt tilbake kan vedkommende velge å ta pengene ut, eller låne dem ut på ny. Et slikt gavekort kan med andre ord føre til glede, både for den som får julegaven, og for noen i et fattig land som trenger en liten håndsrekning i mange, mange år framover.

Lytt eller last ned MP3 (Høyreklikk, Lagre lenke som):
Steinar Lem snakker om forbruk hos FIVH Blindern

Om du er student ved UiO, eller av en eller annen annen grunn stadig henger på Blindern, vil ikke å melde deg inn i FIVH Blindern være det dummeste du kan finne på! Snarere tvert imot.

Også sterkt anbefalt er å se på den korte filmen Story of Stuff:

I del 1 avslørte jeg altså at jeg til en viss grad identifiserer meg med frigan/freegan-bevegelsen og at jeg får det meste av min mat ved å aktivt benytte meg av Kiwi og Bunnpris sine datogarantier. Men friganisme er mer radikalt enn som så.

En sped begynnelse

Der jeg bor er alle de store søppelkassen samlet i egne rom hvor lyset står på 24 timer i døgnet, året rundt. Ikke fordi det må det, men fordi ingen gidder å trykke på bryteren rett ved siden av døra i det de går ut (og fordi lyset ikke reguleres av bevegelses-sensorer, slik som det selvsagt burde). Ett av disse søppelrommene er rett ved inngangsdøren min, så etter en stund begynte jeg å gå innom der og slå av lyset hver gang jeg går ut eller kommer hjem. Og så begynte jeg å gjøre det samme med de andre søppelrommene når jeg likevel går forbi dem. Det er jo tross alt ikke verre enn å åpne døra og trykke på en bryter. [Les også om myten om lysbrytere]

Jeg begynte også å tenke på all strømmen som går bort ved at lyset står på hele natta, når ingen bruker søppelrommet likevel, så en gang iblant gikk jeg ut en tur rett før leggetid og slo av lysene. Dette førte til at jeg var innom søppelrommene, spesielt det ved inngangsdøren min, ganske ofte, og det tok ikke lang tid før jeg begynte å legge merke til ting som stakk opp av de store søppelkassene. Ting som svarte søppelsekker fulle av helt normale, ikke-ødelagte klær.

Jeg klarte ikke å la være å tenke på for en skam det er at alle disse flotte klærne skulle kastes og bli til et miljø-problem, samtidig som andre går i butikken og kjøper akkurat de samme klærne, gjerne laget av fattige, utnyttede arbeidere av bomull som bruker enorme mengder vann og som er srøytet fulle av kjemikalier (20.000 mennesker dør hvert år på grunn av bruken av sprøytemidler på bomull), før de har blitt fraktet halve jorden rundt. Alt det bare for å bli dumpet på svære søppelhauger kort tid etter.

Er dette søppel?

Så jeg begynte å gå fra søppelkasse til søppelkasse og ta med meg de brukbare tingene jeg fant på toppen de gangene jeg gikk ut om kvelden for å slå av lyset. Men snart klarte jeg ikke å dy meg for å se litt lenger nedi søppelkassene heller, og jeg ble ganske sjokkert over alt jeg fant; Enorme mengder klær, det aller, aller meste er jenteklær, og noe er faktisk både vaska og bretta sammen før det har blitt slengt i søpla, kjøkkenutstyr av alle mulige slag, alt fra bestikk og glass til vannkokere, noen sekker, vesker og bager, vaskepulver, Omo, tøymyknere og rengjøringsmidler av alle mulige slag. En pose full av bøker, flere av dem av George Orwell, et par mobiltelefoner, flytende såpe, sjampo, barberskum, og en og annen ubrukt hårfarge og dyr parfyme har jeg også funnet. Men det som kanskje overrasket meg mest var hvor utrolig mye mat jeg fant; Hermetikk, bakevarer som sukker, mel, gjær, osv., krydder, og tørrmat som pasta, ris, knekkebrød, buljongterninger og saus– og suppeposer, og det har heller ikke blitt så rent lite te og kaffe. I tillegg kommer det en rekke mer diverse ting sånn som tørkestativ, potter til planter, hovedkort til PCer, ruller med aluminiumfolie, osv., osv. En gang iblant titter jeg også oppi en kasse med elektrisk avfall som står på en butikk i nærheten, og mobilen jeg bruker i dag har jeg derfra.

Og, ja, jeg tar faktisk med meg dette. Jeg går ikke på søppelrommene hver dag, akkurat nå er det faktisk veldig lenge siden jeg har vært der, men selv de periodene da jeg gikk innom hver dag hadde jeg alltid med meg minst to bæreposer med brukbare ting ut igjen, og det bare fra det ene av rommene. De gangene jeg ikke hadde vært innom på en liten stund endte jeg fort opp med et par søppelsekker.

Klærne sorterer jeg, kaster det verste, vasker det som trenger det, og gir bort resten til folk jeg kjenner eller til Fretex eller liknende, når jeg ikke selv kan bruke det, og det kan jeg nesten aldri. Andre ting, sånn som en stol, en del kjøkkenutstyr, og såper og sjampoer, bruker jeg selv.

Hva med maten?

Og maten, ja den spiser jeg faktisk. Husk at det her, i 98% av tilfellene, er snakk om tørmat, det er ikke noe forråtnelse på gang her. Det hender at jeg også tar med meg ferskmat, sånn som et par ganger hvor jeg fant mat som var kastet direkte fra fryseren, og helt tydelig fremdeles var frossen, men dette er sjelden. I tillegg er maten nesten alltid samlet i egne, lukkede poser, som bare inneholder mat, og hvert produkt er også pakket i sin egen emballasje, så jeg spiser ikke mat som har vært i kontakt med alt mulig annet søppel.

Og det var spesielt denne siste delen av min avsløring som gjorde at jeg i første del nevnte at jeg har vært ganske usikker på om dette er noe jeg vil “stå fram med”. For jeg vet at mange kan føle at dette er fælt og ekkelt. Ja, noen ser kanskje for seg skitne uteliggere grave i møkkete containere fulle av forråtnelse og dritt når jeg nevner dette, og synes det er helt sykt at jeg kan spise noe som har vært i en søppelkasse.

Magisk søppelbøtte?

Mat, som ikke er fordervet eller full av støv og skitt, er mat, og det er ikke noe problem å spise det. Det er ingen magiske egenskaper ved en søppelbøtte som gjør at mat, som er beskyttet av en pose, blir uspiselig om den posen har oppholdt seg i en slik en stund. I en verden hvor 40.000 barn dør av sultrelaterte årsaker hver dag så bruker vi av jordas ressurser på å produserer mat bare for å kaste det rett på dynga, hvor det blir til et miljøproblem. Og så rynker vi på nesa om noen finner på å redde noe av denne maten fra søpla og heller spise det istedenfor å kjøpe ny mat, som jo vil føre til enda mer produksjon enn nødvendig.

Jeg sier ikke at du rynker på nesa av det, men jeg vet at mange gjør det. Det er ikke sosialt akseptert, og det gjør det både vanskelig å snakke om det, samtidig som jeg syns det er såpass viktig, og burde være akseptert, at jeg velger å skrive om det. Når jeg får alt jeg trenger for å leve, utenom noen matvarer (melk, brød, grønnsaker), fra andres overskudd, så betyr det at utenom strømforbruket mitt lever jeg nesten uten å forurense! Jeg er nok ikke helt der hvor No Impact Man, som prøver å nå et mål om å leve helt klima-nøytralt, midt i New York, i løpet av et år, er, men jeg er ikke så veldig langt unna. Og når jeg kan leve godt på den lille andelen av datovarer på noen få butikker, og de brukbare tingene som blir kastet, som jeg klarer å finne, tenk da bare hvor mange mennesker som kunne levd helt og holdent på all “søppla” fra hele landet.

Forbruk og klima

Den fjerde rapporten fra FNs klimapanel, IPCC, som kom for en uke siden, viste at global oppvarming skjer raskere, og at konsekvensene er tydeligere enn tidligere antatt, men den ble med én gang kritisert for å være for forsiktig. Og klimaforandringer eller ei, et slikt overforbruk er forferdelig for planeten, uansett. Når jeg da kan leve godt nesten uten å skape et større forbruk, og dermed større utslipp og klimaendringer, og når det har den ekstra bonusen for meg at jeg lever omtrent gratis, da ser jeg ikke noe galt i det.

Vel, uansett hva du måtte synes om det jeg gjør, så håper jeg at du forstår tankegangen min, og at tanken på å bruke noe andre har kastet kanskje har blitt litt mindre ekkel. Da har jeg nådd mitt mål. Om noen til og med lar seg inspirere en smule av dette, ikke nødvendigvis til å leve som meg, men til å tørre å ta med seg brukbare ting man finner, og ta med datovarer fra butikken en gang i blant, vil jeg være lykkelig. Om du har noen tanker eller spørsmål setter jeg pris på om du legger igjen en kommentar nedenfor!

Til slutt i denne sendingen bringer vi deg denne meldingen fra Reverend Billy fra the Church of Stop Shopping:

Fra filmen What Would Jesus Buy?.

Tid: Fredag 26. oktober 2007 fra kl 10 – 14
Sted: Stortinget: Stortingskvartalet, møterom N-303, inngang i Prinsensgt (ved Halvorsens konditori).

Seminaret er åpent for interesserte fra alle partier. I tillegg inviterer vi organisasjoner som er opptatt av jernbanens fremtid.

Program (med forbehold om endringer):

10.00: Åpning ved SVs nestleder Audun Lysbakken
10.15: Konkrete norske planer og visjoner:

• Norsk Bane AS
• Den sørnorske høyhastighetsringen
• Didrik Seip (Alternativ jernbaneplan)

11.45: Pause
12.15: Høyhastighetsbaner og bærekraftig transport — Karl Georg Høyer, professor i teknologi og miljø ved Høgskolen i Oslo

12.45: Debatt: Spørsmål og innlegg
13.45: Oppsummering ved Hallgeir H. Langeland, medlem i transport– og kommunikasjonskomiteen.

For folk uten adgangskort til Stortinget, gi beskjed til heidi.bakke@stortinget.no 23 31 34 83 – innen torsdag 25. okt.

Høyhastighetsbaner på norsk

En rekke land tenker i nye baner, nye høyhastighetsbaner for å kombinere regional utvikling og bærekraftig transport. Veksten i klimautslipp fra vei — og flytrafikk har aktualisert satsing på lyntog også i Norge. Tyske VWI og Jernbaneverket vil om kort tid legge fram fase II og III i sitt utredingsoppdrag. Vi står foran en ny Nasjonal transportplan.

Flere norske aktører har utviklet konkrete planer og konsepter for høyhastighetstog i Norge. De har fått fram nye perspektiver og kunnskaper. De har avlivet noen myter om jernbanens potensial i Norge. Vi samler disse aktørene til et åpent seminar på Stortinget, et norsk toppmøte om lyntog. Hit kommer også professor Karl Georg Høyer som er vår største kapasitet på temaet jernbane og bærekraftig transport.

Målet er å løfte fram grunnleggende kunnskap som er viktig for den norske debatten fremover. Vi vil få fram viktige fellesnevnere og forskjeller i planene. Vi spør om konsekvensene av å satse på høyhastighetsbaner – og om konsekvensene ved å la være å satse. Vi spør hvordan toget kan bidra til et klimavennlig Norge. Og endelig: Hvordan bør Norge organisere og finansiere utbyggingen av fremtidens jernbane.

Jeg har tidligere skrevet om muligheten for utbygging av høyhastighetsbaner i juni. Jeg håper dette møtet kan ende med at de endelig kan sette igang!

[Takk til Odin/Velmont!]

Jeg har lurt en stund på om jeg skal avsløre noe som jeg er litt forbeholden om å snakke alt for høyt om. Selv om det er noe som er veldig bra, fordi det skåner miljøet i stor grad, er det likevel ikke helt lett å være 100% åpen om det, fordi jeg føler det er et sterkt stigma rundt det i vår kultur. En tid etter at jeg begynte med det oppdaget jeg, via en av Dagsavisens New York Times-utdrag, som jeg, passende nok, fant på togstasjonen, at folk som driver med dette har et navn. Jeg er nok ikke helt og holdent på linje med deres beskrivelse av seg selv, men jeg føler ihvertfall at jeg kan si at jeg til en viss grad er en freegan.

Så hva er en freegan, hvorfor er jeg en freegan, og hvordan rent praktisk lever jeg som en freegan?

En freegan er en som ser det syke overforbruket rundt seg og som ikke bare syns det er forferdelig, men faktisk bestemmer seg for å gjøre noe med det. En freegan er en som er lei av å gi pengene sine til selskaper som utnytter fattige arbeidere, ødelegger jorda, og stadig presser på for større og større overforbruk for å tjene mer penger. En freegan er en som er villig til å ofre litt av sitt eget forbruk for å prøve å bremse farten mot stupet; Global oppvarming med alle de forferdelige konsekvensene det vil ha for alle mennesker.

Freeganisme handler i praksis om å melde seg mer eller mindre ut av forbrukersamfunnet, og leve av andres overforbruk.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå kastet norske husholdninger alene tilsammen 1,9 2,1 millioner tonn søppel i fjor i 2008. I tillegg kommer alle butikker, fabrikker, firmaer, og bedrifter (10,1 millioner tonn tilsammen i 2006). Da jeg var sivilarbeider jobbet jeg på et sted som tok seg av fattige i byen. Etter at jeg hadde jobbet der en stund fikk vi en ordning med Kiwi. Vi skulle få den maten som de samlet inn fra hyllene sine fordi de ville gå ut på dato om en eller to dager. Vi hadde én Kiwi rett rundt hjørnet, som jeg gikk til hver dag, samt omtrent 7 butikker som vi var innom én gang i uka. På bakrommet vårt hadde vi én nokså stor fryser og en liten, men vi måtte snart gå til anskaffelse av en stor fryser til. Mengden mat vi fikk var overveldende. I perioder hadde vi så mye at vi, i tillegg til den vanlige, daglige kafé-driften, samt gratis middag én dag i uken, delte ut poser med mat til de som ville ha det, bare for å få det unna. Og da vi hadde stengt noen få uker om sommeren, mens jeg som sivilarbeider fortsatte å jobbe, fikk jeg så mye mat på min daglige tur til den ene butikken i nærheten, at jeg ble nødt til å ringe rundt til familiemedlemmer og be dem om å komme og ta med seg mat, for alle fryserne var så fulle som jeg maktet å stappe dem. Og her snakker vi ikke om næringsfattige pizza Grandiosa, men om alt fra grillpølser til biffer og svin indrefilet og roastbiff-pålegg til hundrevis av kroner kiloen.

Jeg syntes det var forferdelig å tenke på all den maten på alle de andre Kiwi– og andre typer mat-butikker som ikke ble gitt bort, men bare slengt rett i søppla. Men da jeg sluttet som sivilarbeider glemte jeg i stor grad bort Kiwi sin datogaranti, som sier at om du finner noe som går ut på dato i dag eller i morgen, så får du det gratis. Men for en stund siden kom jeg på det igjen, og samtidig kom jeg også på Bunnpris sin liknende garanti. Bunnpris sin garanti er litt snillere mot miljøet, og sier at om du finner mat som allerede har gått ut på dato, så får du det gratis. Jeg tenkte igjen på hvor forferdelig det er med all maten som kastes, samtidig som andre kjøper akkurat den samme typen mat. Tenk så mye produksjon av mat og embalasje, og så mye frakt, vi kunne spart om folk heller spiste den maten som blir kastet enn at vi kaster masse mat samtidig som vi kjøper masse, helt lik, mat. Så jeg begynte igjen å gå på Kiwi og Bunnpris for å få gratis mat, bare at denne gangen måtte jeg lete litt etter dem i hyllene. Men det er langt fra vanskelig, og siden den gang har jeg spist godt hver dag (når jeg orker å lage meg mat), uten å betale en krone for andre ferskvarer enn melk og frukt og grønnsaker, og altså også uten å forbruke noe annet enn det som likevel bare ville gått rett i søpla.

For å gjøre denne posten leselig (og for å klare å poste den mens det fremdeles er Blog Action Day) vil jeg avslutte her, og så senere komme tilbake til de, dessverre, litt mindre sosialt aksepterte sidene ved mitt liv som en Freegan “light”. Om du vil være sikker på å få med deg del 2, som selvsagt vil være mye mer spennende enn del 1, vil jeg anbefale deg å abonnere på feeden min! :)

Oppdatering: Del 2 finner du nå her.

I begynnelsen av juni 2007 møtes regjeringene fra de 8 mektigste landene i verden (G8) i Heiligendamm/Rostock i Tyskland. Som en selvutnevnt verdensregjering skal de blant annet forhandle om krig og fred, utviklingsspørsmål, global verdensøkonomi, energi og klimapolitikk. Til tross for at gruppen ikke har noe politisk mandat, tar den likevel avgjørelser av betydning for hele menneskeheten.

Hvorfor?
I en verden med krig, sult, sosiale ulikheter, miljøødeleggelser og barrierer mot innvandrere og flyktninger, er G8 en del av problemet, snarere enn en del av løsningen. Derfor har organisasjonene Attac, Spire – Utviklingsfondets ungdom, Changemaker, PRESS – Redd Barna Ungdom, Slett U-landsgjelda (SLUG) og Natur og Ungdom tatt initiativ til å organisere og mobilisere norske aktivister for å protestere mot G8 med fredelige og ikkevoldelige virkemidler og vi vil vise våre alternativer.

Hva skjer?
Det skjer mye forskjellig i Rostock både før, under og etter G8-møtet:
Ulike møter, seminarer, demonstrasjoner, konserter og andre kulturelle begivenheter. Den største, internasjonale demonstrasjonen finner sted 2.juni, kl 12.00 i Rostock. Her kommer organisasjoner og folk fra hele verden til å delta.

Bussen går fredag 1. juni. Du bestemmer selv om du vil være tilbake i Norge den 4. eller 8. juni. Reisa vil koste maks 500 kroner, men den kan bli billigere. Overnatting i telt koster 5€ per natt. Du må bestemme deg ganske raskt, for påmeldingsfristen er 16. mai. Mer informasjon og påmelding finner du på Changemaker.no.

IPCC WG I–rapporten ble sluppet den 2. februar. Den slo fast at menneskene med all mulig sannsynlighet er hovedårsaken til de voldsomme klimaendringene vi allerede har begynt å se følgene av. IPCC WG II tar for seg følgene av disse endringene, og det er ikke lystig lesning. I Aftenposten kan vi lese:

Dramatisk økte problemer med vannforsyning i tropiske strøk, tørke i store områder, men mer nedbør i fra før fuktige områder på høyere breddegrader. Opptil 30 prosent av verdens plante– og dyrearter trues av snarlig utryddelse med 2–3 [grader Celsius, børges anmrk.] økt gjennomsnittstemperatur om 20–50 år, Matproduksjonen i sør vil synke, mens den vil øke noe på nordlige breddegrader ved en forsiktig temperaturøkning. Men allerede et sted mellom en og to grader økt global snitttempeartur vil verdens samlede matproduksjon synke.

Likevel jobbet USA, Kina (storforbrukere av olje og kull) , og Saudi Arabia (søkkrike pga. produksjon av olje) hardt for å få det 20 sider lange politiske sammendraget av de 1572 sidene med vitenskapelige fakta som ligger bak rapporten til å høres så lite alvorlig ut som mulig. Flere av vitenskapsfolkene holdt på å forlate konferansen på grunn av disse landenes stadige evne til å presse setninger som “svært sannsynlig” til å bli omgjort til “sannsynlig”, selv om altså faktaene som ligger bak sammendraget burde tale klart nok for seg selv.

Om alle verdens innbyggere i dag skulle hatt samme levestandard som vi i de rike landene har så hadde vi trengt fire ekstra jordkloder (NRK nett-tv). Om verden går sin gang som i dag vil vi om noen tiår vil vi passere 11,5 milliarder innbyggere, og de rike vil forbruke enda mye mer enn i dag. Hvor mange ekstra kloder vi vil ha bruk for da om alle skal leve på samme nivå som oss tør jeg ikke engang å tenke på. Ifølge Wikipedia har hvert menneske 1,9 “global hektar” til rådighet (dvs. produktivt land/hav/vann-areal som hver enkelt har til rådighet til å produsere mat, energi, bygningsmasse og alt annet man kan forbruke). I dag bruker en gjennomsnittsnordmann 7,9 globale hektar i følge Earth Day Footprint Quiz. Ta så med i beregningen det som ble sagt under Kirkens Nødhjelps mijøseminar [lydopptak tilgjengelig] for noen uker siden og ting begynner å se mørkt ut.

La oss håpe, arbeide for, og, om du tror det hjelper, be om at også vi får oppleve en påskemorgen. Du kan starte nå med å skrive under på Kirkens Nødhjelps krav til regjeringen om at Norge faktisk må gjøre det vi forpliktet oss til gjennom Kyoto-avtalen, og med å slå av lyset. Så lenge vi jobber for en bedre verden er ikke håpet dødt.

På MythBusters Results har noen samlet sammen et kort sammendrag av resultatene fra alle MytBusters-episoder noen sinne. Det er mye spennende, men totalt unyttig informasjon der, som at det i teorien er mulig for to første verdenskrig-geværkuler å treffe hverandre i luften og smelte sammen til én kule, og at det er umulig for en pirat (eller noen annen for den saks skyld) å dempe et fall fra masten ved å kutte opp seilet med kniven på vei nedover.

Men det er en god del nyttig informasjon der også, og det var spesielt én interessant ting jeg bet meg merke i. Hvor mange ganger har du vel ikke hørt at om du bare skal ut av rommet i noen få timer så bør du la lyset stå på, fordi det tar mer strøm å slå på pæren/lysrøret enn det tar å la den skinne i de timene du er borte. MythBusters tok tak i denne myten og bustet den fullstendig. Det viser seg nemlig at lyspærer bare bruker strøm nok til å lyse i bare en brøkdel av et sekund når de blir slått på, mens lysstoffrør bruker kraft tilsvarende 23 sekunder konstant lys! De får heller ikke en merkbart mindre levetid av å bli slått av og på, som denne myten gjerne også hevder. Dette vil si at uansett hvor kort eller lenge du skal være borte bør du alltid slå av lyset når du forlater et rom!

Temporarily leaving a light on is more engery efficient than turning it off and back on.

busted

Through numerous tests, the MythBusters calculated that the power surge from turning on a light would only consume as much power as leaving it on for a fraction of a second (except for fluorescent tube lights; the startup consumed about 23 seconds worth of power). Furthermore, the wear and tear of turning the light on and off repeatedly did not reduce the bulb’s total life expectancy enough to offset the increased electricity usage. Therefore, it is far more economical to turn a light off rather than leaving it on.

Et 3x3 meter stort verdenskart, en meteorolog og et knippe ekstreme værsituasjoner er scenarioet utenfor Stortinget når klimaforsker Hans Olav Hygen ved meteorologisk institutt melder været for de neste 50 årene.

Langtidsvarslet arrangeres av Changemaker kl 12 på Stortingets plass i morgen torsdag. Hygen forandrer verdenskartet når flommer overflommer Bangladesh, orkaner kommer til Brasil som aldri har hatt orkaner før, havstigning oversvømmer stillehavsøyer og tørke som aldri tar slutt i Øst-Afrika og forandrer livet til millioner av fattige mennesker.

Fakta:
* FN sier at 400 millioner mennesker kommer til å rammes av sult grunnet tørke
* FN sier at det i 2050 kan være så mange som 150 millioner klimaflyktninger (i dag er det 22 millioner som flykter fra krig og konflikt, mot 25 millioner som flykter fra naturkatastrofer)
* Norge har investert 33 milliarder kroner i selskaper som skaper klimaendringer

Norges ansvar
Changemaker mener rike land har ansvaret for ekstremværet som kommer.
– Norge tjener seg søkkrike på klimaendringer, fattige land betaler prisen. Langtidsvarselet viser hva utslippene fra rike land fører til, sier Jens Aas-Hansen, leder i Changemaker. Han mener Norge kan gjøre noe for å stanse utviklingen.

- Norge forvalter en av verdens største pengebinger. Per i dag har vi investert ufattelige 33 milliarder i klimaverstingselskaper. Hvis Norge vil ta ansvar, må vi investere i selskaper som løser klimaproblemene, ikke som skaper dem. Derfor har vi utfordret oljefondet til å trekke investeringene i selskaper som ikke bryr seg om konsekvensene av sin virksomhet, forteller Aas-Hansen.

Les mer om Changemakers pågående klimakampanje, og skriv under på kravet om at pengene i oljefondet flyttes fra klimaværstinger over på utvikling av/forskning på fornybar energi!

I reportasjen ble også Stoltenberg spurt om hva han vil gjøre for å redusere utslippet av klimagasser. Jeg har et hot tips til ham, helt gratis:oppgrader tog-tilbudet, rust opp kollektiv-tilbudet generelt, og trekk miliardene våre ut av miljøværstinger og invester dem i forskning på fornybar energi isteden (skriv under på kampanjen)!

Uansett: Gå og se An Inconvenient Truth når den kommer på en kino nær deg!

Oppdatering: Du kan nå skrive under kampanjen på nettet! Hva venter du på?

Nå kommer jeg rett fra Changemakers aksjon i Oslo sentrum. Vi sto forran Finansdepartementet og vaska trappen deres (og sammen med oss sto VG, Dagbladet, NRK P3, NTB, TV 2, Vårt Land og Scanpix, uten at de tok i et tak med skurefillene). Det vil si, det var det vi hadde fått beskjed om at vi skulle få lov til å gjøre, men da vi kom dit sa vaktene at vi ikke fikk lov til å bruke vann på noen deler av trappa. Ikke fikk vi lov til å stå på trappa heller. Jeg sto nederst på trappa helt inntil veggen og pussa gelenderet, og da kom en småsur vakt for å jage meg vekk. Det ble til at vi måtte vaske fortauet i steden, men ikke overalt, jeg ble jaga da jeg vaska rett forran trappa også (offentlig rom, ja…).

Vel, uansett, det var ikke poenget. Poenget var at vi vil “renvaske Norges samvittighet”, som Dagbladet sier det på sin forside, eller mer korrekt, renvaske Oljefondets investeringer. Vi investerer mange milliarder i oljeværstinger (som Exxon Mobile) som skaper klimaforandringer som går mest ut over fattige land (tørke, oversvømmelse), og veldig lite i firmaer som jobber med fornybar energi. Det syns vi ikke er bra, og det tror vi egentlig at ganske mange andre er enige i. Om alle pengene i oljefondet ble fordelt på norges befolkning ville vi fått 300 000 kroner hver. Ville du investert dine penger i firmaer som prøver å få folk til å tro at CO2 ikke forrurenser og at klimaforandringer ikke er menneskeskapte, eller i firmaer som kan gi oss ren energi?

Du kan også lese om kampanjen hos VG og hos Changemaker. Bilder finner du hos Kirkens Nødhjelp. Og om du vil ha flere faktaopplysninger om saken bør du ta en titt på Changemakers skoleringspakke (pdf).