Authors Against DRM CC-by-sa ReadersBillOfRights.info

Steinar J. Olsen, gründeren bak Stormberg, skal snart gi ut boka Stormberger. I den forbindelse skrev han dette på bloggen sin:

Forfatterhonoraret forlaget utbetaler, skal i sin helhet sendes videre til et samfunnsnyttig eller humanitært formål.
[…]
Hvem mener du forfatterhonoraret bør gå til?

Da måtte jeg selvsagt gi litt skryt og tanker om veldedig formål. Men det tok ikke lang tid før jeg sporet helt av og heller snakket om selve boka, nærmere bestemt opphavsrett og kopibeskyttelse Kopisperrer (det beskytter ingenting, men sperrer lovlydige folk fra å bruke det som de vil) (DRM). Jeg er av typen som ikke klarer å holde kjeft om disse temaene, og dermed ble kommentaren så lang at den passer bedre i en bloggpost enn i kommentarfeltet. Dette er den transformerte kommentaren:

On Topic

Dette er helt fantastisk, Steinar! Igjen viser du hvordan det går an å gjøre verden litt bedre, og hvorfor jeg har så stor respekt for deg og Stormberg!

Jeg håper du vil gi pengene til noen som jobber med å fikse på årsakene til fattigdom og elendighet heller enn å bare prøve å rette på problemene i etterkant (noe som selvsagt er veldig viktig det også). Da tenker jeg f.eks. på Kirkens Nødhjelp (Eller kanskje mer spesifikt ungdomsorganisasjonen deres Changemaker) eller Oxfam (som begge driver med begge deler) eller politisk rettede organisasjoner. Eller organisasjoner som jobber med miljø og klima på forskjellige måter.

En miljøorganisasjon jeg anbefaler er Regnskogfondet. Å beskytte regn­skog er noe av det vik­tigste vi kan gjøre for mil­jø/klima (som og betyr at det redder menneskeliv nå og i framtida). Samtidig beskyt­ter det de men­nes­kene som lever i og av regn­sko­gen. Det kan komme til nytte for oss i Norge mer direkte og gjen­nomså opp­da­gelse av nye medi­sinske stoffer og måter å gjøre ting på som kan bru­kes i “bio­mi­micry”. I til­legg tar det vare på mange utryd­nings­truede dyrearter.

Intermesso

Her må jeg ta en pause fra det jeg skrev i kommentarfeltet for å si at jeg er for sent ute med å komme med forslag. Steinar har nå valgt noen gode formål du kan stemme på. I tråd med det jeg skrev over håper jeg du vil klikke deg inn og stemme på Regnskogfondet i høyre marg. Det tar 2 klikk! De har mulighet til å vinne om du stemmer og sprer ordet. Fristen er 16. mars kl 23, så del linken og oppfordringen så mye du kan! (Nesten ingen av leserne mine klikker noen linker. Vær så snill å klikk denne!)

Opphavsrett og Creative Commons

Jeg ser du bruker Creative Commons–lisensiert bilder fra tid til annen på bloggen din (Hva er CC?). Blant annet i posten dette er et svar til. Hva med å gi tilbake ved å gi ut boka under en Creative Commons-lisens? Dette har jeg nevnt før, men da sa jeg også at du bør gi boka bort gratis. Jeg vil bare forsikre deg om at du ikke er nødt til å gi den bort gratis for å bruke en CC-lisens!

Hvorfor CC? Fordi selv om man ofte ikke ser på det slik, så er opphavsrettsspørsmålet faktisk et veldig viktig samfunnsspørsmål som alle bør være opptatt av. De som sitter på de store beholdningene av opphavsrettsbeskyttet materiale bruker dette til stadighet til å sensurerer folk, presse på for mer overvåking, saksøke folk de vet ikke har råd til å forsvare seg, og rett og slett oppføre seg som bøller. Wikileaks-dokumenter har slått fast det vi visste fra før: At de ulovlige politiaksjonene mot The Pirate Bay i Sverige kom etter press fra Det Hvite Hus, etter at musikk– og film-bransjen hadde presset dem. De prøvde også å nesten regelrett skrive nye opphavsrettsregler for Spania, som blant annet ville stenge husholdninger ute fra internett hvis én person der blir anklaget for opphavsrettsbrudd (Såkallt Hadopi– eller “Three strikes”-lov. Se Cory Docotrow om “the Three strikes death penalty”). Dette feilet fordi folket fikk høre om det fra WikiLeaks rett før politikerne skulle stemme over det, og jobbet hardt for å stopp det. Dette er en oppløftende historie om at folkets makt kan vinne over pengemakt, så lenge de har riktig informasjon. Se også Rick Falkvinges Do You Prefer Copyright or the Right to Talk in Private?

Kort sagt: De truer det åpne og frie internettet (Se Rick Falkvinges The Revolution Will Not Be Properly Licensed.) som jeg vet du er så glad i fordi det muliggjør bruk av sosiale medier både for forretninger og for folk som gjør opprør mot undertrykkelse rundt om i verden. CC-lisensen er en måte å ta litt makt tilbake fra opphavsrettsbøllene på, og samtidig innrømme overfor verden at du er klar over at alt du skaper er bygd på det andre har gjort før deg. Ingenting er 100% originalt.

Jeg mener fremdeles at du også bør gi den bort gratis, fordi det er smart business. Men som sagt så er det et annet spørsmål. Det viktigste for meg er en CC-lisens på teksten/bildene. Husk at det er mange CC-lisenser, fra de som er nesten like restriktive som full opphavsrett til de som er nesten helt uten begrensinger. Jeg anbefaler en av de som kvalifiserer som en Free Culture License.

I Norge har det minst to ganger tidligere blitt gitt ut bøker med CC-lisens; Jam av Adbusters Norge, og Delte Meninger av Fornyings-, administrasjons– og kirkedepartementet. Ellers lever blant annet Cory Doctorow av å gi ut CC-lisensierte bøker. Hvis du lurer på noe mer om Creative Commons, vil ha hjelp til å snakke med forlaget om dette, eller noe annet, så vil nok Creative Commons Norge gjerne hjelpe deg.

Kopisperrer

En siste ting: Du nevnte forrige gang jeg maste om dette at boka skal gis ut som e-bok. Igjen vil jeg da si at jeg håper at du bruker ePub-formatet (en åpen standard), men også at du gjør det uten kopisperre (DRM)! DRM er noe forferdelig herk som ikke fungerer mot piratkopiering (se en mye mer grundig tekst om dette her, eller hør på den. Anbefales!), og som er så frustrerende at folk ofte blir pirater for å unngå det. For oss som bruker Linux er DRM ekstra frustrerende siden de som utvikler DRM-systemene for det meste ikke tar seg bryet med å få det til å fungere skikkelig på Linux (når jeg vil ha en DRM-forkrøplet e-bok over på lesebrettet mitt må jeg først bruke et lett tilgjengelig program for å fjerne DRMen, noe som er et godt eksempel på de tingene jeg har nevnt over).

Ellers ønsker jeg deg all mulig hell og lykke med boka!

Om du likte denne bloggposten bør du abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.

Jeg pussa litt mer på teksten, men sendte det inn for sent. Den smått forbedrede teksten kan du dermed heller lese her. I tillegg har jeg lagt til et kort avsnitt som jeg måtte fjerne av plasshensyn.

Først hadde vi vanlige datamaskiner. Så kom laptopen, og de siste årene netbooks og smarttelefoner. Nå kommer tabletten som en mellomting, og Apples iPad er kjendisen.

Det er ikke grunn til å tro at det i seg selv vil ødelegge mer for kreativiteten enn det disse andre har gjort. Problemet kommer med to ting: Hvis man har iPad som eneste maskin, og hvis Apple blir enerådende.

Apps til iPad/iPhone må forhåndsgodkjennes av Apple. Det har de utnyttet til å stoppe apps som konkurrerer med deres produkter. De har begynt å godkjenne noen konkurrenter, den norske nettleseren Opera er det nyeste eksempelet. Men Operas Håkon Wium Lie tror ikke dette betyr at Apple vil åpne for alle konkurrerende apps. Hvis Apple fortsetter å stoppe apps med “overlappende funksjoner” kan det ha enorme konsekvenser. Hadde Microsoft gjort det samme ville vi kanskje fremdeles brukt en tidlig versjon av Internet Explorer, og de nye nett-tjenestene som har florert de siste årene, med all den kreativiteten de har muliggjort, hadde ikke eksistert.

Mange som lever av å lage programmer begynte som barn med å fikle med de underliggende systemene som får maskinen til å fungere. Med Apples restriksjoner og DRM er dette umulig på iPad uten å “bryte seg inn” i sin egen maskin. Dette kan gjøre at færre barn får smaken på finne ut hvordan ting fungerer og hvordan gjøre dem bedre.

Nå har Apple også begynt å bestemme hvilke programmeringsspråk man har lov å bruke til å lage apps til iPhone/iPad, og det kan gå hardt ut over kreativiteten til de som nå må lære seg et helt nytt språk. Det er også konkurransehindrende fordi det gjør det vanskeligere å lage programmer for både i-Produkter og andre plattformer samtidig. Ting som hindrer konkurranse hindrer og innovasjon, og i siste instans også kreativitet.

Det er mange kreativitetsfremmende apps for iPad, men de kan fungere like godt, og være like enkle, på en åpen maskin. Hvis vi belønner Apple for å ta full kontroll over maskiner som ikke lenger er våre i egentlig forstand vil andre ta etter og vi går en mye mindre fri og kreativ framtid i møte. Les mer:
http://ho.io/ipad
http://ho.io/ipad2

Kjøp gjerne en tablet, men ikke fra Apple. Gode alternativer fins og mange fler er på vei. Og la ungene dine leke seg med en ekte datamaskin.

Ida Aalens svar under “Nei” kan du lese her.

Etter at jeg skrev dette har Apple annonsert sine inntekter den siste tiden, og de har gått gjennom taket. Det gjør det mer sannsynlig at min dystre spådom om at andre også vil begynne å lukke sine plattformer på samme måte vil gå i oppfyllelse.

Om du vil lese mer om dette anbefaler jeg Eirik Newth sin Apples karikaturstrid og avisenes fremtid, og Sven Egil Omdal sin Dalai Lama, homser og naken sensur i Aftenbladet.

Takk til alle som bidro med konstruktive tilbakemeldinger da jeg spurte om hjelp på Underskog og på min nye tumblelog (drevet av Posterous).

Update: The first audio recording is now back. Sorry about that, and thanks for the patience.

Cory Doctorow. Veslebror ser deg in the front. Licensed CC BY-SA 2.0 by NRKbeta.

In connection with the translation of his latest novel, the brilliant Little Brother, into Norwegian (“Veslebror ser deg”), Cory Doctorow hopped on a plane and flew to Norway. Here the Norwegian publisher of Little Brother, Samlaget, was planing two gigs for him: First a meeting with school children at 13:00, and then a debate at 19:00. Meeting with school children was a great idea, since that’s who the book is for, and it’s crucial for our future that young people get more aware of the threats on our freedoms that Little Brother talks about. The problem was just that Norway had the audacity to arrange an election on the same day, and thus all school children had the day off. Samlaget became aware of this only a short time in advance, so they didn’t have much time to announce that anyone could come.

When I arrived at the venue ~ 12:30 there was no one there that looked like they had anything to do with the talk. 15 minutes later I still saw no signs of either other spectators or the arrangers. Shortly after two women from the publishing house showed up and opened the doors to the auditorium. When Cory Doctorow came in the door, there was only me, the two women who worked there, and one more spectator present.

It was kinda bizarre to sit down with one of the webs greatest celebrities (for doing important things, not for stupid/unimportant reasons like many other celebrities), and a man that has been my hero for many years, in such a small setting. The auditorium was packed full of people that night, but now we where only five people. It was no personal chat, of course, and the other spectator was a freelance journalist, so he asked some interviewee questions, which Cory answered with mostly the same things I’ve heard, and read, him say in interviews, on Boing Boing, etc. many times before. But still; it was quite awesome! Unfortunately I’m an idiot and did not take any pictures to prove this crazy happenstance, but you can see the video taken by the other spectator here (and you can see my knee!). But my audio recording contains more of it, so listen to that instead )Please still keep in mind that the questions you hear is being asked by the other guy. I’m the first person who talks to Cory in this recording):

[audio:http://forteller.net/nedlasting/opptak/lyd/14–09-09-doctorow/doctorow-2009–09-14.mp3]
Download (.mp3, 23 min 30 sec, 23,4 MB)

If I had been the only person who wasn’t there because I was paid to take care of him, I guess Cory Doctorow would’ve excused himself and done something more important, like working on the two books he’s in the process of finishing, or some of the other thousand things he does. And rightly so.

But still: After this I have not been able not to think that I was one person away from getting an exclusive interview/recorded chat with The Cory Doctorow for my blog. Except that I didn’t know it in advance, so I guess it would mostly have been a waste of his time. If, however, I had known, and I did get an exclusive interview, this is some of the things I would’ve asked:

• What can we do to prevent a future reminiscent of the one described in Little Brother, where our human and citizen rights are taken away even more so than they are today as a natural evolution of the path we’re already walking?
• How do we get more people aware of these dangers, and how do we make them care?
• I’ve been following the piracy/copyright debate closely for quite some time, but it’s nothing compared to you. Even though I see how important this is, and I’m personally engaged in it, I find myself tiring of it. You have to keep up with every minute detail, year after year. Don’t you ever get sick and tired? What else do you care about? Do you ever wish you could work on some of those issues, but you just don’t have the time?
• I would not use the iPod because of its tie-in with Apple’s DRM and because of its almost monopolistic stranglehold over the “mp3-player” mindshare (and thus the market) (and because I don’t want to give money to a company that works so hard to lock in their users). Even though you’re one of the greatest fighter we have for digital rights and freedom, and even though there are very many better alternatives (quality– and price-wise at the same time) in the pocket-jukebox market, you still use the iPod. Why is that?
• Can you say anything about the movie based on Little Brother? ETA, studio, will it have famous actors, anything?
• You fly a lot, and I have no objection to this, because that’s just what you have to do. But do you think about your ecological footprint, and do you pay for offsets? (I actually did ask him this, and I recorded part of his answer (yes))
• Update: I did ask about using Identi.ca, the Free/Open Source microbloging tool (similar to Twitter, built on StatusNet and using the Open standard OMB to be distributed). He told me it was on his to-do list, but that he’s just too busy right now. I had stopped my recording before I asked this. If you care about digital freedoms I would highly recommend you to use Identi.ca (in addition to Twitter. It can auto-crosspost every tweet, so it’s no more work). Read more about it here [no]
• Update: Since Little Brother is a book that partly is about teaching how to use todays available technology to circumvent the surveilance society, will you update the book as new technology develops?

At the debate that same night the place was packed (as I said), and Cory held a great talk. Again I knew most of what he had to say, but it’s always good to be reminded, and you can’t help but being captivated by Corys talks, no matter how many times you’ve heard the facts. After the event he told someone that he had learned from Lawrence Lessig to give the same talk over and over again, so he can practice it and make it better. Lessig knows what he does, for his talks are renowned for their greatness.

Panel with Doctorow, Newth, Kalsnes, Buset. Licensed under CC BY-SA 2.0 by NRKbeta.

[audio:http://forteller.net/nedlasting/opptak/lyd/14–09-09-doctorow/doctorow-debate-2009–09-14.mp3]
Download talk + debate (.mp3, 86.2 MB)

The debate wasn’t all that good, but I don’t think anyone expected it to solve the problem (even though Cory tried to at the end), and Eirik Newth and Bente Kalsnes came with some good points that made it worthwhile to listen to. I can’t say I was very impressed by Bjarne Buset, the representative from Gyldendal, one of the largest publishing houses in Norway. He was quite clearly on the other side of the debate from Doctorow, though far from as bad as the RIAA and MPAA.

Afterwards Cory Doctorow stayed for an amazingly long time, and I stayed and chatted with more nationally important (and very nice) people like Thomas Gramstad from EFN, the Norwegian equvilant of EFF, Martin Bekkelund from the Norwegian Open Source Competence Center, a couple of people from FriBit, Espen Andersen, Eirik Solheim from the Norwegian public broadcaster NRK, and lots of other great people.

Update: Lastly I must give huge kudos to Samlaget for translating the book, but at the same time I can’t help but being mad at them for not including the afterwords or (more importantly) the literature list. That was a very important resource for those that want to learn more, and we need kids that learn more about these things! It would also’ve been better if the translation was Creative Commons-licensed.

Others writing about the book, the gig, or the man in connection to this (Norwegian): Klassekampen, TU (Anders Brenna var selvsagt tilstede og kommer med et intervju med Doctorow senere), NRKbeta, Dagsavisen, Aftenposten Si;D, NRK. Le Monde har en sak som ikke handler om Doctorow, men likevel tar opp opphavsrett, overvåking, osv. og er veldig akutell.

PS: This is my first blogpost in english. Hey all international people! I’d appreciate it if you’d like to leave a comment and tell me how you think it went. :)

I 2006 oversatte jeg, i samarbeid med Roy Hvaara og Thomas Gramstad, MCM sin Creative Commons-lisensierte barnebok The Pig and the Box, til norsk. Jeg hadde den store ære at den oversatte boken ble utgitt av EFN, og at den fikk en del oppmerksomhet (se linker her). Boken er, som jeg skrev den gangen:

[…] en moderne fabel […], som for barn handler om verdien av å være generøs og stole på folk, og som for voksne handler om hvor feilslått DRM–systemet (kopibeskyttelse) for å beskytte digitale filer egentlig er […]. Boken ble skrevet som en reaksjon på det kanadiske Access Copyrights propagandiske bruk av en “superhelt”-figur de kaller Captain Copyright. Grisen og Kassen er utgitt under Creative Commons–lisensen Attribution-ShareAlike 2.5 Canada, som betyr at du kan gjøre hva du vil med den (lage en film, skrive videre på, bruke karakterene i en tegneserie, selge den, oversette den til røverspråket, eller fra engelsk til norsk på nytt, etc.) så lenge du krediterer MCM og gir ut alle nye verk basert på hele eller deler av boka under den samme lisensen. Grisen og Kassen kan lastes ned i pdf-format fra bokens norske nettside hos EFN. Den engelske utgaven, en hel rekke andre oversettelser, samt “kildekoden” til boka finner du på MCMs blogg.

Nå har MCM finpusset The Pig and the Box, og gitt ut en ny utgave. Fremdeles gratis, fremdeles fri til å gjøre hva man vil med (men andreutgaven har også en IkkeKommersiell-klausul, som betyr at du ikke kan tjene penger på det du lager basert på boka, med mindre du inngår en avtale om det). Så om du ikke var fornøyd med min amatør-oversettelse i 2006 er dette den perfekte anledning til å foreta en ny-oversettelse. Jeg er helt sikker på at EFN vil være mer enn glad for å gi ut den oppdaterte versjonen også. Last ned den oppdaterte The Pig and the Box her.

Siden 2006 har MCM utgitt flere bøker og laget en TV-serie. Men kanskje mest spennende er hans TorrentBoy-prosjekt. Det starter med en Creative Commons-lisensiert barnebok, men det skal utvides til så mye mer, og poenget er at alle som vil skal delta og utvikle universet og produktene som skapes rundt det (bøker, musikk, effekter, etc.). Torrentboy handler, i likehet med The Pig and the Box, om digitale rettigheter:

We’re trying to make a new franchise for kids from the point of view of Internet folks. Whether it’s the absurdity of DRM or the value of free-flowing communication, there are themes that don’t get much traction in traditional media that TorrentBoy will tackle, in an entertaining way.

Om du syns dette høres interessant ut kan du gå til TorrentBoy sin hjemmeside for å lese mer eller delta i utviklingen. En norsk oversettelse av den første TorrentBoy-boka hadde heller ikke vært så dumt… *hint, hint*

Neste kampsak bør være å fjerne DRM fra film. Ingen av de store filmselskapene selger nedlastbar film uten DRM, og det skal godt gjøres å finne DVDer uten DRM–systemet kallt CSS, som ikke er godt for annet (blant annet takket være Jon Lech Johansen) enn å hindre brukere av Linux å spille av DVDer “ut av boksen” (selv om det for det meste er ekstremt enkelt å legge til støtte for DVD–avspilling, men dette vil i mange land være ulovlig). Du finner ihvertfall ingen DVDer fra Hollywood uten DRM. Men drømmen er at, akkurat som at du en gang ikke kunne kjøpe ny musikk fra noen av de store uten DRM, men nå (snart) kan det fra alle, at filmselskapene en dag vil innse det åpenbare; at vi som forbrukere av media selv vil bestemme når, hvor, og på hvilken avspiller vi vil se på det vi betaler for. Hvis ikke det skjer får vi bare finne oss et annet sted å bli underholdt. På nettet, av mer eller mindre uavhengige produsenter, for eksempel.

PS: I tillegg kommer den glade nyheten om at EMI muligens vil trekke sin støtte fra IFPI, og at det kan bety slutten for RIAA, organisasjonen som blant annet saksøker bestemødre som aldri har eid en datamaskin, døde personer, og fattige studenter som de veit at ikke har råd til å forsvare seg i retten, og dermed blir tvunget til å “settle out of court”. Hvis det faktisk skjer, og RIAA går dukken inviterer jeg på fest.. ;)

Men når de først våknet opp av søvnen så har de virkelig kommet seg opp, og ikke blitt liggende og slumre som de andre store plateselskapene. I går annonserte nemlig EMI at de, som det aller første av de store plateselskapene vil selge hele katalogen sin over nettet uten DRM (du kan laste ned lydopptak av hele pressekonferansen derfra (det var ikke jeg som tok opp denne gangen ;) ))! I tillegg vil den DRM-frie musikken ha en høyere kvalitet enn den DRM-infiserte.

De første som begynner å selger DRM-fri musikk fra EMI vil være Apple, gjennom sin iTunes Music Store, i mai. Men dette er ikke eksklusivt for Apple, også andre musikkbutikker kan selge DRM-fri musikk fra EMI. Dessverre vil de samtidig fortsette med å også selge DRM-infisert musikk side om side med den DRM-frie. De benytter også sjansen til å øke prisen, DRM-infiserte låter vil fremdeles koste 0,99 US cent, mens DRM-frie låter vil bli priset til 1,29 US Dollar. Dette er trist, men siden undersøkelser viser at folk er villige til å punge ut ganske mye mer penger for en låt for å slippe DRM så er det vel ikke så overraskende at de vil utnytte dette.

Steve Jobs, sjefen i Apple, var til stede på EMIs pressekonferanse, og han sa at han tror at halvparten av all musikk tilgjengelig på iTunes Music Store vil være DRM-fri innen utgangen av året! Dette er flotte saker! Men heldigvis har en rekke av de ikke fult så store plateselskapene, og artister som ikke har solgt sjela si til noen av disse, for lengst innsett at det ikke er noen som ønsker seg DRM og selger all musikk uten DRM. Gisle Hannemyr har en ganske omfattende oversikt over nettbutikker som kun selger DRM-fri musikk. Selv om jeg er veldig glad for EMIs avgjørelse vil jeg vil på det sterkeste anbefale deg å bruke litt tid på å finne en annen musikkbuttkk, og finne andre gode artister enn de fra de store plateselskapene. Det finnes mye fantastisk musikk der ute som aldri får noe oppmerksomhet fordi artistene ikke har nok penger til å komme seg inn på radio-stasjoner og hitlister! Selv vil jeg anbefale Amie Street om du ikke er redd for å finne bra musikk av artister du ikke har hørt om før.

Mine damer og herrer, dere har nå æren av å bevitne begynnelsen på slutten for DRM!

Torsdag 15. mars avholdt Forbrukerombudet et seminar om digitale ytelser. Jeg sørget for å komme til den viktigste delen, lunsj, og ble ut seminaret. Som seg hør og bør sørget jeg for å ta opp de delene av seminaret som jeg fikk med meg. De som talte da var Gisle Hannemyr, forfatter og lektor ved UiO, Thomas Gramstad, leder i Elektronisk Forpost Norge, og Thomas Rieber-Mohn, stipendiat ved Senter for rettsinformatikk, UiO.

Høyreklikk og velg “Lagre lenke som…“for å laste ned:
Gisle Hannemyr — Forbruker på Internett (MP3 — 46,8 MB)
Gisle Hannemyr — Forbruker på Internett (Ogg — 33,8 MB)

Thomas Gramstad — Nettverksnøytralitet (MP3 — 31,3 MB)
Thomas Gramstad — Nettverksnøytralitet (Ogg — 22,2 MB)

Thomas Rieber-Mohn — Opphavsrett og DRM i møtet med forbrukerens forventninger ved kjøp av digitale ytelser (MP3 — 58,6 MB)
Thomas Rieber-Mohn — Opphavsrett og DRM i møtet med forbrukerens forventninger ved kjøp av digitale ytelser (Ogg — 42,1 MB)

Jeg har ikke så mye å si om det som ble sagt på seminaret, men én ting må jeg kommentere. Det siste utsagnet som kom i spørsmålsrunden etter Thomas Rieber-Mohns innlegg gir uttrykk for en så himmelropende dum tankegang at jeg ikke kan annet enn å påpeke det. Som dere hører er det ikke Rieber-Mohn som uttaler dette. Det var en person som jeg ikke fikk helt med meg hvor kom fra, men som jeg tror representerte Apple. Utsagnet han kommer med som jeg reagerer så sterkt på går omtrent slik: “filosofien bak utviklingen av DRM har vært at man må ha barrièrer nok til å holde ærlige folk ærlige.” Dette er så åpenlyst idiotisk at jeg har vanskelig for å vite hvor jeg skal begynne.

For det første: Ærlige folk er ærlige.
Den eneste personen som blir utsatt for DRM er en “ærlig forbruker” (altså en som kjøper musikken/filmen/etc. på lovlig vis). De som ikke bryr seg om å kjøpe, men bare laster ned ulovlig, vil aldri støte på DRM. DRM er et system som skal sørge for at du kan gjøre mindre med de dataene som er beskyttet av DRMen, men i tillegg fører DRM ofte med seg ekstra vanskeligheter, noe som blant annet gir seg utslag i at 75% av kundeservicen gitt av Musicload, en av de største musikknedlastings-butikkene i Europa, har med DRM å gjøre. Om du påfører dine ærlige kunder nok restriksjoner og problemer vil de, med større og større sannsynlighet, se seg om etter andre alternativer, selv om de egentlig ikke har noe ønske om å “stjele” (jemnfør at ærlige folk er ærlige). Og når barrièren din først har drevet kundene dine til å bli nedlastere så vil ikke lenger barrièren hindre dem i noen ting. For du har fått dem til å laste ned, ikke til å spre ulovlige kopier som de lager fra sine lovlig kjøpte kopier. Det trengs bare at én person lager én DRM-fri kopi av et album for at det kan spres ulovlig på nettet i all evighet. Når 90% av all musikk som selges selges uten DRM, og den musikken som selges med DRM alltid vil være enkel å knekke for noen, så sier det seg selv at den ene kopien som må til alltid vil komme ut på fildelingsnettverkene. Ergo vil ingen DRM i verden holde ærlige folk ærlige, men sannsynligheten for at den driver ærlige mennesker til å laste ned ulovlig er stor. Om du vil holde ærlige forbrukere ærlige så er ikke det vanskeligere enn å gi dem det samme tilbudet som de er vant til, og som de er fornøyd med, fra før av, og ikke gi dem et dårligere tilbud enn det “uærlige forbrukere” får gratis! Hvor vanskelig kan det være å forstå?

Men nå stemmer det jo selvsagt ikke at tankegangen bak DRM er å “holde ærlige forbrukere ærlige.” Istedenfor er det en måte å låse ærlige forbrukere til dine produkter på, sånn at de mister valgfriheten sin og ikke kjøper fra konkurrentene. Men det er litt for mye å komme inn på nå.

Dette er veldig kult: CDON har begynt (kanskje for lenge siden for alt jeg vet, men jeg oppdaget det først nå) å selge musikk i mp3-format, og ikke nok med det, men de bruker den DRM-frie naturen til mp3-filer til å reklamere med! Det tyder på at flere og flere begynner å få opp øynene for hvor dritt DRM-infisering av filer egentlig er, noe som er veldig bra! Selv om det beste selvsagt hadde vært om man kunne velge mellom Ogg Vorbis og MP3, og selv om prisen er i stiveste laget, så skal CDON ha stor kudos for dette!

PS: Sjekk ut Amie Street, et kult nettsted for nedlasting av lovlig, DRM-fri musikk.

I dag er det den internasjonale Day Against DRM. Det er Defective by Design som har tatt initiativ til denne dagen mot
DRM, en teknologi de karakteriserer som “Digital Restrictions Management”. Defective By Design har satt opp en liste over ti ting du kan gjøre i dag for å kjempe mot DRM.

I tillegg vil jeg anbefale alle å bli medlem i organisasjoner som forsvarer våre digitale rettigheter, så som FSF, EFF, og EFN. EFF har også mye god informasjon om hva DRM er og hvordan det påvirker deg.

Oppdatering: Dagbladet skriver om anti-DRM-dagen på sine nettsider. Og jeg oppdaget akkurat at Defective By Design har en flott liste over hvor du kan få tak i musikk, filmer, og bøker uten DRM-forkrøpling. Gisle Hannemyr har sammlet en enda større liste over nettbutikker med DRM-fri musikk.

Jeg er stolt av å kunne annonsere at EFN i disse dager utgir Grisen og Kassen, en gratis og fri barnebok som jeg, i samarbeid med Roy Hvaara og Thomas Gramstad, har oversatt til norsk, bokmål. The Pig and the Box, som boken heter på orginalspråket, er en moderne fabel skrevet av MCM, som for barn handler om verdien av å være generøs og stole på folk, og som for voksne handler om hvor feilslått DRM–systemet (kopibeskyttelse) for å beskytte digitale filer egentlig er (noe jeg muligens kommer litt nærmere innpå snart). Boken ble skrevet som en reaksjon på det kanadiske Access Copyrights propagandiske bruk av en “superhelt”-figur de kaller Captain Copyright. Grisen og Kassen er utgitt under Creative Commons–lisensen Attribution-ShareAlike 2.5 Canada, som betyr at du kan gjøre hva du vil med den (lage en film, skrive videre på, bruke karakterene i en tegneserie, selge den, oversette den til røverspråket, eller fra engelsk til norsk på nytt, etc.) så lenge du krediterer MCM og gir ut alle nye verk basert på hele eller deler av boka under den samme lisensen. Grisen og Kassen kan lastes ned i pdf-format fra bokens norske nettside hos EFN. Den engelske utgaven, en hel rekke andre oversettelser, samt “kildekoden” til boka finner du på MCMs blogg.

Merk at jeg bare er en helt vanlig fyr, uten noen utdannelse eller spesielle kunnskaper innen hverken norsk eller engelsk, som selv valgte å frivillig oversette boken fordi jeg synes den er bra og tar opp et viktig tema på en god måte. Om du ikke skulle være fornøyd med arbeidet jeg, Roy og Thomas har gjort har du, som nevnt, alle rettigheter til å oversette boken på nytt. En nynorsk oversettelse hadde forsåvidt også vært fint.

Å oversette Grisen og Kassen krevde mer arbeid enn jeg først hadde trodd, men det er veldig morsomt nå som den endelig er ferdig. For å feire utgivelsen vil jeg dele ut et gavekort på hundre kroner hos en kjent norsk nettbasert bokhandel til 5 personer som laster ned boken og gir meg tilbakemelding på den i en kommentar til denne bloggposten. Tilbakemeldingen kan være positiv eller negativ, men må bestå av mer enn et “bra.” Kom gjerne med konkrete forslag til forbedringer av oversettelsen! Om et par dager vil jeg trekke “vinnerene” tilfeldig blant kommentarene som oppfyller kravet. Oppdatering: Et pingback/trackback gjør seg selvsagt like bra som en kommentar.

Oppdatering 2: Gavekort gitt bort. Takk alle sammen!

Andre som har skrevet om Grisen og Kassen:

• Lasses hjemmeside — Grisen og kassen
• teknotum — Grisen og kassen: Barnebok om DRM på norsk
• Abakus Web — EFN utgir fri gratis barnebok om DRM
• no.kultur.diverse — EFN utgir fri og gratis barnebok om DRM
• ITavisen.no — Gir ut barnebok om kopisikring
• NRK Musikk — EFN gir ut barnebok
• ROOT.no — EFN utgir gratis barnebok om DRM
• digi.no — Microsoft i kappløp med DRM-hackere (ikke om boken, men den nevnes)
• Diskusjon.no — Elektronisk Forpost gir ut bok: Grisen og Kassen
• ITbloggen — Grisekopiering
• Ballade — EFN med barnebok om grådige svin og DRM
• Ballade — EFN: — Mye Ballade om DRM-barnebok
• JonblOGG — Grisen og kassen

Jeg kommer til å utvide listen etterhvert som boka blir nevnt flere steder.

Her er deres pressemelding:

Forbrukere mot kopisperre

Bruken av kopisperrer (“Copy Controlled”) på plateutgivelser blir stadig mer vanlig. Disse sperrene hindrer kjøperen i å ta kopier til eget bruk han eller hun har rett til. Oppslag i Aftenposten forteller om ødelagte avspillere grunnet teknologien som brukes på disse platene. Det har i den siste tiden dukket opp en rekke utspill mot bruk av kopisperrer. Nå er det på tide at forbrukerne samler seg og sier fra at kopisperrer ikke tolereres.

Forbrukere mot kopisperre er en underkriftskampanje som har til hensikt å si i fra til plateselskapene, og spesielt EMI, som er det ivrigste selskapet til å tilby slike plater, at vi ikke støtter plater merket “Copy Controlled”, vi boikotter dem.

Undertegnede har selv kjøpt fire plater fra EMI med kopisperre, og ingen fungerer tilfredstillende i min DVD-spiller. De hakker og knirker. Jeg har derfor besluttet å boikotte disse platene. Begeret ble nådd da det ble kjent at Janove Ottesens kommende debutsoloplate, “Francis’ Lonely Nights”, trolig blir utgitt med kopisperre. Dette er en plate jeg har gledet meg til, men som jeg altså boikotter. Dette svir. Det er derfor denne kampanje er satt i gang.

Målet med kampanjen er å påvirke EMI slik at “Francis Lonely Nights” ikke blir utgitt med kopisperre, og videre at EMI og andre selskap ikke gir ut flere plater med kopisperre.

Forbrukere mot kopisperre
http://forbrukermakt.drmowinckel.com/