Han med svart dressjakke er statsministeren, han uten dressjakke er meg. Resten er fv. Bente Kalsnes, Knut Johannessen, Ingunn Kjøl Wiig og Céline Thommesen. Lisensiert under CC BY-ND av SMK.

Jeg har ikke fått muligheten til å snakke med ham om noe av dette, men til gjengjeld har jeg fått snakke med ham om en av mine andre hjertesaker: Bruk av internett og sosiale medier. Og om han lyttet til meg, og de fire andre bloggerene som var invitert, så får kanskje både du og jeg mulighet til å ta opp alle våre andre hjertesaker med de som styrer landet i framtiden.

Onsdag for to uker siden fikk jeg en mail fra Statsministerens Kontor (som altså ikke bare er et vanlig kontor, men en hel avdeling av regjeringen som tar opp, skulle jeg snart få vite, de tre øverste etasjene av hovedbygget i Regjeringskvartalet). Under emnet “Bloggmøte” var alt som sto at de ønsket at jeg skulle ringe dem opp. Jeg skjønte ingen ting, men ringte pliktskyldigst så snart jeg så mailen. Ingen tok telefonen. På torsdag ringte de tilbake og inviterte meg til et møte dagen etter med statsministeren og rådgivere sammen med fire andre bloggere. Møtet skulle handle om bruk av nettet og sosiale medier, under paraplyen Samarbeid for arbeid, en nettside om sykefravær og utdanning.

Hvorfor meg? Det eneste jeg fikk vite om det var at de hadde brukt samarbeidforarbeid.no til å spørre om hvilke bloggere de burde invitere. Men jeg har en mistanke om at det også har noe med at jeg tidligere har hatt et møte med en annen innen regjeringen, og nesten skrev en anbefaling på oppdrag fra dem, om det samme temaet.

I løpet av torsdagen fant vi fem inviterte bloggere hverandre og avtalte å treffes på en kafé i forkant av møtet med statsministeren kl. 12. De inviterte var Bente Kalsnes, Céline Thommesen, Knut Johannessen, Ingunn Kjøl Wiig, og meg. Vi spurte alle om tips til hva vi burde legge vekt på, de andre på hver sin blogg, og jeg på Underskog og mikrobloggene Identi.ca og Twitter. Tusen takk til alle som kom med innspill!

Resten av torsdagen brukte jeg på å lage en lang jukselapp på min N900. På mine fem tilmålte minutter klarte jeg selvsagt ikke å komme gjennom alt jeg hadde lyst til å si, men etter å ha snakket med Jens kommunikasjonsrådgiver Åse Solberg har jeg stor tro på at de følger med på hva som sies i bloggosfæren. Derfor vil jeg her legge fram alt jeg ønsket å si til statsministeren, både det jeg fikk tatt opp og det jeg måtte la ligge, med tiltro til at hans rådgivere tar til seg begge deler i like stor grad.

Les om hva de andre tok opp på deres blogger: Ingunn Kjøl Wiig, Bente Kalsnes, Céline Thommesen, Knut Johannessen. Dagen etter møtte Jens med Steinar J. Olsen fra Stormberg under samme overskrift.

En litt mer utfyllende versjon av det jeg sa til Jens

I de innledende ordene nevnte Jens at tidene har endret seg: Når staten trengte å nå ut med noe til folket tidligere kunne han bare stille opp i Dagsrevyen, og så var jobben gjort: Hele Norge visste om det. I dag må de bruke flere kanaler for å nå alle. Derfor passet det bra at det første punktet på jukselappen min var at sosiale medier ikke må brukes på samme måte som de gamle mediene. Sosiale medier er ikke flere kanaler for å dytte ut den samme informasjonen som før, det er steder hvor det foregår toveiskommunikasjon og hvor det er viktig å være tilstede. Man må lytte og svare. Det ligger i navnet: Sosiale medier.

Hvor bør staten være?

Men når man først er tilstede er det også viktig å være bevisst på hvor man er tilstede. Det er bra å være der hvor folk er, prøver du å presse folk dit du vil ha dem isteden vil du mest sannsynlig feile. Men man må også være veldig bevisst på den makten man gir til de nettverkene man bruker. Om man bare bruker de største nettverkene, som omtrent har monopol innen sitt felt, bygger man opp om det monopolet og gjør det vanskeligere for de mindre å konkurrere. Det er kommersielle aktører det er snakk om, og det må ikke kreves at man godtar et (bestemt) privat firmas vilkår for å kunne delta i den offentlige samtalen. Det er lettvint å bare bruke de store som alle snakker om, men det er viktig at staten også tar hensyn til de mindre aktørene, de norske tjenestene, og de som er basert på Fri Programvare.

Med tanke på dette fikk jeg tatt opp at samarbeidforarbeid.no bare er integrert med Twitter og Facebook. En annen ting jeg hadde tenkt å nevne er at det er bra at Regjeringen legger ut videoer på nett, slik de gjør på YouTube, men at jeg ikke forstår hvorfor valget falt på akkurat den tjenesten. Igjen er det snakk om å bygge opp om et nesten-monopol, uten at jeg ser noen stor fordel. Det er “der folk er”, men vil mange flere se videoene til Regjeringen fordi de dukker opp som related videos? Jeg tviler. De som er interessert i regjeringen sine videoer vil sannsynligvis klikke seg inn på dem via en link utenfra, og da kan videoene ligge hvor som helst. Hvorfor ikke velge en norsk tjeneste, eller helst flere?

Mitt forslag til hvordan man kan være der folk er, uten å bygge unødvendig mye opp om eksisterende monopoler er å bruke flere tjenester parallelt. Aller helst burde staten installere Fri Programvare–systemer som fungerer på samme måte som de populære kommersielle tjenestene. Ett eksempel jeg nevnte er muligheten for å installere en Twitter-liknende tjeneste (StatusNet), som også automatisk oppdaterer tilsvarende kontoer på Twitter. Jeg har allerede blogget om dette i Hvordan burde staten bruke sosiale medier for å snakke med folket? — En kritikk av departementenes rapport, under “Åpenhet — på mer enn én måte”.

Frie data i fri programvare

Staten burde generelt bruke, og utvikle Fri Programvare, og dele denne koden og kunnskapen mellom fylker, kommuner, byer, sykehus, skoler, osv. Vi bør også samarbeide med andre land på denne måten, så vi slipper å kaste bort offentlige ressurser og tid på at alle må sitte på hver sin haug og finne opp hjulet om igjen og om igjen.

I samme gate la jeg inn et par ord til støtte for det Bente Kalsnes tok opp, om at offentlige data må være offentlig. Det vil si at staten må i størst mulig grad gjøre sine data åpne, med åpne formater og frie lisenser. Det ble snakket om på møtet at det ligger mye ute i pdf-format, men dataene må ligge ute i datalesbare formater for å kunne brukes til spennende ting.

Aller helst bør vi lære av USA her, hvor alle data produsert av staten er uten opphavsrettslig beskyttelse. Det er bra at staten legger ut bilder på nett med en Creative Commons lisens som tillater deling og bruk av bildene, men CC-lisensen som er valgt tillater ikke at man endrer bildene, og det er ikke fritt nok. Bildene er produsert med våre penger, så vi må kunne bruke dem slik vi vil. Og dette er selvsagt enda viktigere for andre typer data. Lær av USAs data.gov og UKs data.gov.uk.

Skumle teknologier

Knut Johannessen er engasjert i arbeidet mot Datalagringsdirektivet og tok opp problemene med dette i sine fem minutter. Jeg måtte også bruke litt av min tid på å si meg enig med ham, og påpeke at overdreven overvåking kan virke dempende på yttringsfriheten og skade demokratiet. Ikke at vi er redde for dagens regjering, men data lekker alltid, noen av de som behandler dataene vil alltid bli fristet til å misbruke tilgangen sin, og vi vet ikke hvem som kommer til å sitte med makta, og dermed tilgangen på disse dataene, i framtiden.

Helt til slutt fikk jeg inn et ord om at for å kunne skjønne web 2.0 og sosiale medier, så må man faktisk kunne bruke dem, og det nytter ikke så lenge de fortsatt bruker Internet Explorer 6 i det offentlige. Åse Solberg kunne i etterkant berolige meg med at de holder på å fase ut IE6 i disse dager. Det var godt å høre.

I etterkant

Etter møtet med Jens var vi heldige nok til at hans politiske rådgiver Sindre Fossum Beyer og kommunikasjonsrådgiver Åse Solberg hadde tid til å sitte ned og slå av en prat. Da fikk jeg tatt opp et par ekstra ting:

• Ikke la opphavsrettslobbyen ødelegge det frie internettet, og dermed for innovasjon, ytringsfrihet, informasjonsfrihet, organisasjonsfrihet, og alle de andre essensielle sidene ved et moderne samfunn som nettet gir oss. Dette er ekstremt viktig, og jeg angrer på at jeg ikke kuttet ned på noe av det andre jeg sa til Jens til fordel for dette. Jeg hadde tenkt å be ham om å se noen foredrag av Lawrence Lessig om dette temaet, om han fremdeles klarte å finne dem etter at musikkbransjen har illustrert poenget så godt ved å gjøre sitt for å få fjernet foredragene hans. Dette er enda en grunn til å støtte opp om andre enn bare de største aktørene, for heldigvis ligger de fremdeles ute på Blip.tv, og jeg vil anbefale denne om du har god tid, og denne fra TED-konferansen om du ikke har det.
• Bente Kalsnes nevnte at Sverige mener at man må ta menneskerettighetene med i betraktning når man snakker om nettets framtid, og da fikk jeg anledning til å ta opp nettopp det punktet på min liste. Jeg hadde ikke hørt om dette i Sverige, men i Frankrike har høyesterett slått fast at internett er en menneskerett. Jeg mener at Norge må følge etter, nettopp fordi nettet er kilden til alle de tingene jeg nevnte over. Er noe en menneskerett må man også jobbe for at alle får tilgang på det, og jeg foreslår det jeg kaller et “Borgernett”, altså at alle får gratis tilgang til internett opp til en viss hastighet. Dette må også gjelde trådløst i byområder, slik at det blir mulig å rapportere live fra demonstrasjoner, valglokaler, osv. Dette kan ha stor innvirkning på demokratiet.
• Og til slutt fikk jeg grundig poengtert hva som var det heteste temaet da jeg spurte om tips på Underskog, nemlig hvor idiotisk det er at nav.no har åpningstider.

Det som ble liggende igjen på den digitale notatblokken

Jeg hadde også forberedt et par punkter jeg ikke fikk vært innom i det hele tatt.

• Det er veldig bra at Samarbeid for arbeid.no er basert på fri programvare (WordPress) og har en funksjon for å stemme saker opp og ned. At staten burde bruke slike Digg-aktige systemer var en av tingene jeg tok opp med Kjell fra NHD. Problemet med SFA.no er at det er for lite informasjon der. Hva er egentlig de sakene jeg kan stemme på, hva har det å si om jeg stemmer? Etter møtet fortalte Bente Kalsnes at en masse departementer og liknende i USA nå har slike sider for å sende inn egne ideer og stemme på andres. Dette hadde hun oppdaget via OpenGov Tracker, en side som aggregerer data fra nesten alle disse systemene. Om du har lest min bloggpost som handler om nettopp det å bruke slike systemer i politiske organer kan du tenke deg at jeg ble begeistret. Hvis de kan gjøre noe så direktedemokratisk i et land jeg ikke engang anser som et demokrati, så må vi ihvertfall kunne prøve det her i Norge.
• Når regjeringen vil ha deltagelse på nett må de gjøre det enkelt. Slike systemer for å stemme opp og ned saker er én måte. En annen ting er å ha ett og samme innloggingssystem over alt, slik som Ubuntu Single Sign On (jeg innser at det kan være personvernsproblemer her om dette utvides til alle offentlige tjenester på nett, men gjør ihvertfall innloggingssidene like), og å sende engangspassord på sms, slik som Skandiabanken, istedenfor på en papirlapp du hele tiden mister. Kanskje hver borger bør få sin egen OpenID?
• Legg til rette for at de som er tilstede på alle slags åpne møter o.l. kan spre informasjon derfra live. Det vil si, ha alltid åpne trådløse nettverk der. Stream og gjerne live, og legg ut opptak i etterkant for de som ikke kan komme.
• Siden samarbeidforarbeid.no, som har med både arbeid og skole å gjøre, var overskriften for møtet vurderte jeg også å nevne at det å forbedre Wikipedia-artikler kan være en god idé å bruke som skoleoppgaver.
• Aller sist hadde jeg lyst til å nevne et hyggelig møte jeg hadde med Audun Herning, den gang politisk rådgiver for den gang kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell, for en stund siden og den veldig kule ideen vi kom fram til om en slags lifestream for politikere. Men det ville selvsagt tatt alt for lang tid, og er noe som fortjener sin egen bloggpost snart.

Jeg tenkte at jeg skulle være smart og avslutte mine fem minutter med å gi en enkel nettadresse hvor Jens og rådgivere kunne gå inn og lese alle mine relevante bloggposter om temaet. Så jeg satte opp bit.ly/regjeringen, og ønsket å trykke den på små “visittkort” jeg kunne dele ut. Men jeg har ikke printer kobla til, og jeg kom aldri så langt som til å nevne adressen. Men nå kan ihvertfall du bruke den om du ennå ikke er lei av å lese mine tanker om hvordan regjeringen bruke nettet.

Og så håper jeg at til neste gang de skal invitere noen til bloggermøte føler seg trygge nok på internettet til å bare bruke mail direkte istedenfor som et verktøy for å komme i kontakt via god, gammeldags telefon. ;)

PS: Sjekk ut Regjeringens beta-blogg.

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

Til min kritikk av departementenes rapport om regjeringens bruk av sosiale medier fikk jeg inn en kommentar av Thomas, som jeg syns tar opp så viktige ting at den fortjener en egen bloggpost:

Hei, syns du har veldig gode innspill og prinsipper rundt det med friprog, demokratisering etc. Jeg er ikke like optimistisk som deg når det gjelder hva vi kan få til innenfor dagens rammer (det politiske systemet vi har i dag, og partiene som regjerer i det) — jeg tror det uansett vil være toppstyrt, preget av elite-tankegang og stor avstand mellom folket og topp-politikerne. Skal dette endres, må noe drastisk skje.

Så er det også et problem hvem som bruker de sosiale tjenestene. Nå er riktignok facebook veldig utbredt, men utover det er det vel gjerne middelklassen, studenter og mediefolk som er flittigst når det gjelder å bruke sosiale medier i en politisk sammenheng. Skal man drive demokratisering, må man også ta med dette problemet i beregningen. Hvordan kan folk flest, arbeidere, slitere osv få være med å ta avgjørelsene?

Men tas de ikke uansett i EØS, WTO, WB, NATO, FN osv?

Man kan si mye om de politiske utspillene i denne kommentaren, og jeg er selv veldig skeptisk til at Norge aldri sier nei til direktiver vedtatt i EU, gjerne av byråkrater og ikke av valgte politikere. Så om arbeidet med bruk av sosiale medier for å styrke demokratiet skal ha noen hensikt, må vi helt klart også jobbe med de mer grunnleggende demokratiske spørsmålene. Tas avgjørelsene til syvende og sist andre steder, av andre folk? Hva kan vi isåfall gjøre med det?

Men dette er et betent tema, med mange sider, og mange andre debattarenaer. Jeg vil helst ikke gå alt for mye innpå det her, utenom å anerkjenne at det er et viktig tema, som også vi netthoder, som helst bare snakker web 2.0 hele dagen, må være oppmerksomme på. Ikke bare fordi det er viktig, samfunnsmessig sett, men og fordi det absolutt er relevant for det vi driver med. Det jeg vil fokusere på er det andre temaet Thomas tar opp: Hvem bruker de sosiale mediene?

På tirsdag forrige uke var jeg på et seminar ved navn “Amatørene kommer! Hva gjør mediene?”, og Iacob Prebensen fra NRK hadde et interessant foredrag hvor han spurte om det faktisk stemmer at “amatørene kommer”. Her tok han tak i nettopp dette med hvor mange og hvem som bruker Facebook og Twitter (det er jo de eneste sosiale mediene, eller hva? :/ ), og det var skremmende å se hvor stor andel av Twitter-brukere som har en inntekt på over 600 000 kr.!

Dette er helt klart et problem, og her har teknologioptimister som meg et forklaringsproblem. Nettopp derfor kritiserte jeg departementenes rapport om bruk av sosiale medier for å ikke si noe om hvordan de skal få flere til å bruke disse mulighetene på nett.

Men samtidig som jeg kritiserer, så må jeg bare innrømme at jeg har tenkt alt for lite på denne problemstillingen selv, og heller ikke har mange forslag. Dette må jeg helt klart fokusere mer på, men de tankene jeg har til nå er:

• Vi må følge i Frankrikes fotspor og erklære at internett-tilgang er en menneskerett. Deretter må vi oppfylle denne retten for hele Norges befolkning. I 2008 hadde 85% av Norges befolkning internett hjemme. Dette må økes til 100%, og alle som ikke har et hjem må også ha en god mulighet til å komme seg på nett (via bibliotek, overnattingssteder for hjemløse, etc.). Noen mener at man bør ha en borgerlønn. Jeg foreslår et borgernett: En minimum-tilkobling som alle borgere får gratis. Om man vil ha et raskere nett står man fritt til å kjøpe det, akkurat som i dag.
• En viktig hindring for et større demokratisk engasjement på nett er at folk ikke orker å bruke tid og krefter på å sette seg inn i det. Man har rett og slett for mye annet å gjøre. Derfor mener jeg at mer fritid vil være en et godt skritt på veien. Som en ekstra bonus vil det også gjøre oss lykkeligere, til og med før vi har fått følelsen av større kontroll over vårt eget land. Dessverre er jeg redd for at dette krever en nokså grunnleggende endring av samfunnet. Derfor er det kanskje ikke dette som bør være første prioritet når vi bare snakker om utvidet bruk av sosiale medier, men det er vel verdt å ha i bakhodet.
• Dette er bare et tankeeksperiment, og jeg er langt fra sikker på hvor god ideen er: For å senke vanskelighetsgraden kunne det være en idé å utnytte potensialet i OpenID i større grad. Om staten i så stor grad som mulig prøver å benytte seg av sosiale medier som støtter OpenID, og samtidig leverer en OpenID til alle borgere (ved fødsel), vil man slippe det mentale orket det er å opprette en ny konto med brukernavn og passord og all mulig annen informasjon over alt. Du har én ID, med ett passord, det er alt. Det vil bli like enkelt å registrere seg første gang på en ny tjeneste, som det er å logge inn på en eksisterende tjeneste, og dermed vil mange flere orke å prøve den første gangen. Regjeringen i USA har begynt å eksperimentere med OpenID.

Som du skjønner har jeg ikke veldig mange forslag, og hvor gode de jeg har er kan nok diskuteres. Derfor trenger jeg, trenger vi, din hjelp! Hva er din beste idé for å få flere til å bruke sosiale medier og delta i de nye demokratiske mulighetene på nett? Skriv en kommentar nedenfor, eller skriv din egen bloggpost med ping/trackback hit.

Jeg avsluttet den bloggposten på en litt annen tone, og det er det jeg skal skrive om nå:

Helt til slutt kunne jeg ikke la være å snike inn noe som var litt på siden av temaet, men som jeg har drømt om så lenge, og som jeg helt seriøst tror kan revolusjonere folkets forhold til både staten og politikerne, og hvordan byer, kommuner, og til og med nasjonen blir styrt, og slik også øke vanlige folks politiske engasjement.

Det jeg snakker om vet jeg ikke om har et generelt navn, men det var Dell som pionerte det i stor skala med sin IdeaStorm. IdeaStorm er en nettside hvor hvem som helst kan registrere seg og legge ut ideer til hva Dell burde gjøre, eller ikke gjøre. Deretter kan alle registrerte brukere, med ett eneste klikk, stemme ideer opp eller ned, litt sånn som saker blir stemt inn på forsida på Digg. Dell har tatt ibruk mange av ideene som har kommet inn via IdeaStorm, blant annet kom det meget vellykkede eksperimentet med å selge maskiner med Ubuntu Linux istedenfor Windows ut av denne idéstormen. Siden har blant annet Ubuntu Linux selv, BBC, og Starbucks satt opp tilsvarende sider.

Enda mer interessant er det at den danske kommunen Skanderborg har satt opp en slik side på Ideoffensiv.dk, og det ser ut til at det har vært et overveiende positivt prosjekt. Men allerede før jeg hørte om Ideoffensiv hadde jeg drømt om at politiske enheter, slik som byer og kommuner, kunne benytte seg av et slikt verktøy for å lytte til sine innbyggere. Ja, til og med kanskje et helt land. Jeg var veldig usikker på hvordan dette ville bli mottatt av min byråkrat-venn på andre siden av bordet, men til min glede virket han faktisk ganske positiv til tanken. Jeg fortalte om hvordan Canonical, firmaet bak Ubuntu Linux, har utviklet et fri programvare-system, IdeaTorrent, for å gjøre det lett å sette opp en slik side, alt du trenger å gjøre er å installere programmet på en server, tilpasse det med farger og logo, og du er oppe og kjører. Dette systemet brukes av blant andre Ubuntu og BBC og sponses av to svenske universiteter og LFV-gruppen, eiere av Arlanda flyplass i Stockholm.

Oppdatering: En annen Friprog-løsning har kommet på banen: BBYIDX, utviklet av Best Buy for bruk på Best Buy Idea X. Reddit er også Fri programvare og kan brukes på samme måte, selv om den ikke er beregnet på det.

Det finnes også minst to tjenester, Get Satisfaction og User Voice, som setter opp og hoster slike IdeaStorm-aktige sider for deg, altså tilsvarende wordpress.com som hoster dinblogg.wordpress.com for deg. Dette er også en idé jeg hadde før jeg hørte om det, og det er veldig bra for små firmaer, nettsider, e.l. som gjerne vil få feedback fra sine brukere på en enklest mulig måte. Men jeg mener bestemt at dette ikke er veien å gå for offentlige organer. Hvorfor? Det ligger i ordet. Det offentlige tilhører offentligheten, oss, og deres data tilhører dermed også oss. Det offentlige må derfor, så langt det er mulig, drive sine egne systemer, med åpen og fri programvare, ikke benytte seg av tredjepartstjenester som når som helst kan legges ned eller bestemme seg for å gå bak sine kunders rygg og utnytte dataene på uetiske måter.

Det vakre med slike nettsider som IdeaStorm er at de eliminerer terskelen for å gi uttrykk for hva man syns bør gjøres av et firma, organisasjon, eller politisk enhet. Tidligere har det alltid vært en mer eller mindre høy terskel. Du måtte f.eks. skrive et brev eller få navnet ditt på trykk i et avisinnlegg. Det har blitt lettere med e-post, men også det er en terskel som ikke alltid er så lav, ihvertfall hvis du har vanskelig for å uttrykke deg skriftlig, er totalt utmattet hver dag etter jobb, bare har tilgang på datamaskiner på biblioteket, eller en av mange andre grunner. Med en IdeaStorm-aktig side er terskelen så godt som lik null. Du trenger ikke å ha tid eller evner til å skrive godt for deg. Alt du trenger er å kunne styre en mus rundt på skjermen og enten klikke på pil opp eller ned på forslag som andre har skrevet for deg. Dette gir oss muligheten for den største styrkingen av demokratiet siden kvinner fikk stemmerett!

Så det åpner for fantastiske muligheter, men du kan også si at det åpner for fryktingytende scenarioer. Du trenger ikke å ha dukket mange centimeter ned i Dagbladets kommentarfelt for å lese det jeg har skrevet over med en konstant dommedagsvisjon for øynene.

Har jeg ufrivillig gløttet på lokket til Panodras eske? Det blir spennende å se. Men mye godt har altså kommet ut av dette både for Dell, Ubuntu Linux, og kommunen Skanderborg i Danmark.

Hva har skjedd siden sist?

Mye spennende har skjedd innen de tingene jeg skrev om i “del 1″ siden den gang. Det var en stund snakk om at jeg muligens skulle skrive en anbefaling for Nærings– og handelsdepartementet om hvordan de burde ta i bruk mikroblogging, men det har blitt lagt på is foreløpig. Til gjengjeld har de satt opp en blogg (med åpen kildekode-systemet WordPress), ført i pennen av Kjell Brataas, hvor de ber om tilbakemeldinger på hvordan departementene kan bruke sosiale medier. At de starter med å lytte og be om råd er et veldig godt tegn! I sin nyeste bloggpost nevner Kjell Idéoffensiv, og viser at han lyttet til meg.

I tillegg har en del partier, politikere, departementer, og til og med noen kommuner begynt med mikroblogging. Dessverre, og dessverre ikke overraskende, er de fleste av dem bare på Twitter. Jeg vil komme tilbake senere med en liste over alle sammen, men akkurat nå vil jeg bare gjøre litt ekstra ære på de som omfavner åpenhet og frihet ved å benytte en åpen tjeneste (i disse tilfellene identi.ca, men det kunne vært en hvilken som helst mikroblogg basert på åpen kildekode med støtte for OpenMicroBlogging). Om du vet om flere setter jeg pris på om du gir beskjed i kommentarfeltet.

• Kommuner: Kongsvinger, Utsira, Hole, Trondheim.
• Partier: Rødt, Rødt Oslo, Rælingen Høyre, Sosialistisk Ungdom, Miljøpartiet De Grønne, Venstre, Arbeiderpartiet.
• Politikere: Marit Halse (Tiram) (R), Stig Ove Voll (H), Aksel Hagen (SV), Hans Petter de Fine (R) — folkevalgt i Oslo, Kyrre Sørensen (MDG), Bjørn Tore Ødegården (leder Buskerud Ap), Mads Opheim (leder Sør-Trøndelag SU)
• Annet: Stortinget, Forbrukerrådet. Fornyings– og administrasjonsdepartementet (FAD), Regjeringen

Helt til slutt må det selvsagt også nevnes at regjeringen nå har en offisiell mikrobloggkonto, på Twitter; @rodgronne, og Dette var selvfølgelig en tullekonto. at jeg har blitt kontaktet av Stortinget om å ta over @stortinget, både på Twitter og identi.ca! Jeg har nevnt for regjeringen at jeg holder av @regjeringen for dem, men de vil visst ikke ha den. Hmm.. Bør jeg selge den til høystbydende i stedet mon tro..? :P

Oppdatering 12. mars: Jeg glemte å nevne at Utsira kommune faktisk har satt opp en konto på Get Satsisfaction. Dette er veldig bra, fordi det viser at de vil lytte til sine innbyggere, men og dårlig fordi de bruker en lukket tredjepart. Riktignok ser det ikke ut til at de har gjort noe særlig for å gjøre innbyggerene sine oppmerksomme på dette ennå, så det blir spennende å se hva som skjer der framover.

Etter at jeg publiserte denne posten har Kjell Brataas tatt kontakt og sagt at de gjerne vil ta over @regjeringen. Jeg har ennå ikke svart ham eller Stortinget, fordi jeg er treig og har andre ting å tenke på. Jeg skal prøve å få gjort det så fort som mulig og oppdatere her med hva som skjer videre.

Samtidig åpner regjeringen for å prøvebore (les rasere) ved Sularevet, et vernet koralrev, (som om vi ikke har få nok av dem igjen på kloden) og får meg nok en gang til å lure på hvorfor jeg hjelper disse drittsekkene som ødelegger framtida vår (vel, kanskje ikke så mye sin egen, men ihvertfall min og din). Jeg håper vel på at dette skal gjøre dem mer lydhøre for fornuftige stemmer i folket. Skriv under opprop mot boringene, og join Facebook-gruppa om du er der. Du kan også poste om det på identi.ca eller på Twitter.

Sitat fra Samvirkelaget:

Riksadvokaten har henlagt Obiora-saken. Dette betyr at det ikke vil bli tatt ut noen tiltale mot politimennene som gjennomførte pågripelsen som førte til Eugene Eijke Obioras død 7. september 2006. Riksadvokaten støtter dermed Spesialenheten for politisakers konklusjon om at det var delvis Obioras egen skyld at han døde.

Riksadvokaten har i lengre tid sagt at det nærmer seg konklusjon i saken. Når de nå velger fredag 21. desember for å offentliggjøre konklusjonen, velger de den dagen i 2007 der det vil bli minst pressedekning om saken i dagene etter. Sett sammen med at Riksadvokaten har brukt tre måneder på å komme til en konklusjon, tydeliggjør at Riksadvokaten har sett at dette er en svært vanskelig og sensitiv sak. Dette er i seg selv et argument for at saken burde blitt prøvd for en uavhengig domstol.

Det blir demonstrasjon i Oslo, Trondheim og Bergen lørdag 5. januar. I Trondheim klokka 14.00 på Torget. I Oslo klokka 15.00 er det fakkeltog fra Jernbanetorget til Justisdepartementet. I Bergen er det demonstrasjon på trappen utenfor Politihuset klokka 1300.

Det blir også punktmarkering foran Justisdepartementet [kart] i morgen, 22. desember, kl. 15.00.

Andre politivold-saker:
Robert Michael Aconcha-Kohn dør ved kvelning
Nyopperert mann lagt i bakken for å gi en klem

Wikipedias artikkel om politivold trenger en kraftig oppdatering! Noen som vil hjelpe til?

[Via Klassekampen]

*Ja, jeg mener at vårt medlemskap i EØS kan omtales som et medlemskap i EU siden vi faktisk må gjøre alt EU ber oss om, og må betale dem.

Her fra Rødt sin blogg (skrevet i går): Oppdatering: Dette systemet er fremdeles i kraft i år, 2011. Man må ikke møte opp før 8 for å legge inn protest. Gjør det når du går og stemmer, uansett når.

Det er vanleg at røystestyret opnar for protestar når dei opnar valet kl. 08 i morgon.

Møt opp på vallokalet ditt litt før 8 og sei noko slikt som dette:

“Eg vil at fylgjande protest kjem i protokollen til røystestyret:

Ved valet i år er det innført legitimasjonsplikt. Samstundes er det slik at det ikkje er mogleg å få tak i gratis legitimasjon i Noreg. Med dette har me innskrenka røysteretten til berre å gjelda dei som har råd til legitimasjon, noko som er eit klart brot med § 50 i Grunnlova. Mange fattige vil ikkje ha råd til legitimasjon, eller måtte velja mellom legitimasjon og mat på bordet. Bustadslause har i tillegg store problem med å få fødeattest, noko ein må ha for å få legitimasjon. Valordninga i år er difor i strid med Grunnlova. Reint praktisk bør røystestyret i dag løysa dette ved å godta at ein person utan legitimasjon kan ta med seg ein tredjeperson som kan stadfesta at vedkomande er den ho/han gjev seg ut for.“

Godt valg, til de av dere som har råd!

Oppdatering: Klassekampen har artikkel med et kort intervju med en som ikke får stemme. Interessant sitat: “I Kristiansand antar Oddmund Harsvik at det der trolig finnes 1000 personer som ikke kan stemme på valgdagen på grunn av krav om legitimasjon, ifølge NRK.”

La oss ta følgende scenario som ett, av mange mulige, eksempler: Naboen din er en irriterende, ufordragelig, liten djevel som aldri kan la en sjanse til å gå deg på nervene gå fra seg, og du har alltid hatt lyst til å slå tilbake, bokstavelig talt. Noen ganger går det til og med så langt at du kunne tenke deg å ta det helt ut og drepe det verdiløse svinet. Da er en karrière i politiet den perfekte løsning.

Riktignok kan du nok ikke bare ta med deg tjenestepistolen din, hoppe over gjerdet, og gi ham en lærepenge, slik helt uten videre. Men kanskje du vet litt om vanene til naboen? Liker han å feste en gang i blant kanskje? Prøv å snakke med ham og finn litt ut om planene for neste fest. Sørg så for å bytte vakter med noen, eller på annen måte vær i nærheten av der du vet at naboen din skal være den kvelden. Om du er heldig drikker han nok til å bli litt for bråkete for personalet på baren, som ender opp med å tilkalle politiet. Om du ikke er fullt så heldig kan du jo “tilfeldigvis” gå rett utenfor utestedet akkurat idet naboen er ute og trekker litt frisk luft etter å ha fått i seg nok drikke til å bli litt mer energisk enn vanlig. Da griper du, igjen bokstavelig talt, sjansen og anholder mannen. For å være på den sikre siden bør du gjøre eller si noe som du veit vil gjøre ham ekstra sint. På den måten vil han kjempe enda mer imot pågripelsen enn han vanligvis ville gjort. Nå er det bare å sørge for at du har et tak på mannen som forhindrer tilgang på surstoff, og vite at han aldri vil irritere deg igjen.

Statistikken på din side

Som sagt er dette bare ett eksempel. Om du er en sadist som kunne tenke deg å banke opp, eller drepe, noen kun for nytelsen i å gjøre det, eller om du rett og slett bare er en god, gammaldags rasist, er også en karrière i politiet verdt å vurdere. Statistikken er ihvertfall på din side. I 2001 ble 589 av 591 saker behandlet av Politiets Særskilte Etterforskningsorgan (SEFO) henlagt ifølge Dagbladet, og i fjor ble 93% av anmeldelsene mot politiet henlagt ifølge NRK. Den siste tiden har debatten rast rundt Trond Volden, en politimann som tre ganger har blitt anmeldt for vold mot mørkhudede personer. Først legger han en vaskehjelp i bakken og kaller henne “faens svarting”, alt foran overvåkingskameraer (les mer om Baidoo-saken hos NRK). Omtrent på samme tiden tar han halsgrep på en annen innvandrer, også han ender opp i horisontalen. Og nå i fjor tar Trond Volden kvelertak på Eugene Obiora, for så å, sammen med de tre andre politimennene han var sammen med, frakte ham til sykehuset liggende med ansiktet mot gulvet og hendene i håndjern på ryggen, ifølge de ansatte ved sykehuset. Det hele endte med at Obiora “døde som følge av kvelning på grunn av surstoffmangel. Det skyldes press mot hals og mageleie, men også på grunn av hans egne motstridelser under pågripelsen” (Sitat Jan Egil Presthus, sjef for Spesialenheten, ifølge Dagbladet). I rapporten fra Spesialenheten for Politisaker (usensurert versjon, takk til adressa.no) kan man lese at årsaken var en “kombinasjon av flere faktorer”:

Surstoffmangel eller oksygenunderskudd antas å ha oppstått som følge av pusteproblemer etter press mot halsen, egne anstrengelser for å motsette seg pågripelsen, plasseringen i mageleie over noe tid og at politiets maktanvendelse for å holde han nede og i ro har gitt press mot hardt underlag.

Likevel ender rapporten med at

Saken henlegges for politibetjent A, politibetjent B og politibetjent C i forhold til straffeloven § 228, første og annet ledd, annet straffalternativ, straffeloven § 229, tredje straffalternativ, straffeloven § 239 og straffeloven § 325 første ledd nr. 1 etter bevisets stilling.

Saken henlegges for politibetjent D som intet straffbart forhold anses bevist.

Foretakstraff anses ikke hensiktsmessig.

Volden slipper straff, igjen, han er fremdeles i jobb, og i tillegg “finnes det ikke holdepunkt for å reise disiplinærsak mot politimennene” ifølge politimester Per M. Marum (ifølge Dagbladet).

Redd

Jeg blir redd. Politiet er statens voldsmonopol i Norge. Politiet er de som skal sørge for lov og orden. Om det skjer noe skal du kunne rette deg til politiet og kunne stole på dem, stole på at de håndterer saken på en skikkelig måte, og gjør det som er best for deg og samfunnet. Og nettopp på grunn av dette er det ekstra alvorlig om en polititjenestemann begår en forbrytelse, og da spesielt vold og drap. Politifolk som gjør slike lovbrudd burde straffes hardere enn andre nettopp fordi de bryter den loven de er ansatt for å opprettholde, og forbryter seg mot dem de er til for å beskytte! Likevel er det helt omvendt. Om du er politi kan du gjøre omtrent hva som helst, så lenge omstendighetene tilsier at du må gjøre noe, uten at det får noen konsekvenser, og uten at du stilles til ansvar! Dette er utrolig skummelt og gjør meg mer redd for min personlige sikkerhet enn noe annet (på kort sikt. Global oppvarming er en soleklar vinner over litt lengre tid). Hvordan kan dette tillates? Dette må ikke få lov til å fortsette!

Demonstrasjoner

Derfor arrangeres det i dag demonstrasjoner i store deler av landet. I Oslo møtes vi utenfor Justisdepartementet [kart] klokka 16.00 [Underskog]. I Trondheim blir det demonstrasjon på Torget klokka 19.00 [Underskog], i Bergen skjer det utenfor Politihuset klokka 18.00 [Underskog], og i Skien kan du møte opp utenfor Arkaden klokka 19.00 [Underskog].

Jeg håper du vil møte opp og si klart og tydelig fra til regjeringen at vi ikke kan leve med slike tilstander i et demokratisk samfunn! Vi må kunne stole på de som blir utrustet med våpen for å beskytte oss, de må bli holdt til ansvar når de oppfører seg som våre fiender, hvis ikke er det ikke godt å si om de faktisk er det!

Denne posten har blitt lang, men det er fremdeles mye mer å si om denne saken. Om du vil vite mer kan du ta en titt på disse bloggpostene:

• LeftPunch — Voldens sanne ansikt: Ad hoc-blogg om Obiora-saken
• Indregard.no — Volden; Skrevet før saken ble henlagt
• Revolusjonens Røst — Stopp Volden!: Mimir, leder i Rød Ungdom
• Den røde tumleplassen — her er kvælersnuten
• VamPus’ Verden — Oppsiktsvekkende: Noe det også er at jeg faktisk er enig med VamPus for en gangs skyld
• Gud Bedre — Mordet på Eugene Ejike Obiora: Skrevet i september i fjor
• Tiramteateret — Obiora-saka henlagt
• Tiramteateret — Stopp politivolden — rettferdighet for Obiora
• Over 200 resultater ved søk etter “Obiora” på Technorati

Om det er noen demonstrasjoner eller bra bloggposter jeg ikke har fått med meg så er det bare å gi beskjed så vil jeg legge dem til!

Oppdateringer:

• Takk til Knut Stian Olsen (i kommentar) og elling_bz (på Underskog) for å påpeke den utrolig dårlige feilen min hvor jeg identifiserte politimann Trond Volden som Tore Volden. Dette er nå fikset.
• Adressa.no illustrerer poenget mitt veldig godt når de skriver:
  

  Samtidig presiseres det at en eventuell bistand fra kommunens side ikke betyr at man tar på seg ansvar for det som skjedde forut for dødsfallet, og at ansatte i kommunen fortsatt skal tilkalle hjelp fra politiet når de oppfatter situasjonen som truende.

  Når det må påpekes at man fremdeles må tilkalle politiet når en situasjon er ute av kontroll så er det noe alvorlig galt!

• Ballade skriver om saken, og nevner at det også er planlagt en demonstrasjon i Tromsø. De vet ikke tid eller sted, så om du vet noe mer om dette er det fint om du legger igjen en kommentar.
• Merk: Jeg hverken hevder eller tror at Trond Volden hadde planlagt eller ment å drepe Obiora, eller at han kjente ham på forhånd. Ingen har anklaget meg for dette, men jeg føler at det jeg har skrevet kan oppfattes slik, og vil derfor påpeke at det ikke er det jeg mener. Likevel vil jeg si at scenarioet jeg har diktet opp ovenfor er vel verdt å bruke som et eksempel, fordi slik systemet er i dag kan man faktisk gjøre det på den måten, og Trond Volden kan også ha ønsket å drepe Obiora.