I det siste har det vært mye snakk om Firesheep, en ekstremt enkel måte å logge seg inn på andre folk sine kontoer hos blant annet Facebook. At det er lett å lytte til informasjon sendt over nett, og så bruke det til hva man vil, som for eksempel å logge seg inn på andres kontoer, er ikke noe nytt. Men Firesheep gjør det så enkelt for hvem som helst å gjøre dette at det er lettere å se faren.

En måte å beskytte seg mot dette på er å bruke krypterte nettsider. Med kryptering blir det, om ikke umulig, så ihvertfall mye vanskeligere for tredjeparter å få tak i informasjonen som sendes fram og tilbake mellom deg og nettsiden. Du kan se om en side er kryptert ved å se etter om det står https:// istedenfor den vanlige http:// i starten av adressen (s for “secure”). De fleste nettlesere har også andre innebygde måter å vise at en side er kryptert på, som for eksempel en hengelås i adressefeltet, og/eller at hele adressefeltet farges gult.

Det er viktig å huske på at om siden du går inn på med kryptering bruker Google AdSense, Google Analytics, liker-knappen til Facebook eller annen kode som sender informasjon til andre, så vil fremdeles Google/Facebook/whatever få den samme infoen som før*. Det er utenforstående som ikke har kode inne på sida du går inn på og som prøver å lytte til hvilken info som sendes mellom deg og siden som blir stoppet. Det er også veldig viktig å huske at hvem som helst kan kryptere sidene sine, så at en side er kryptert betyr ikke at det er trygt å gi dem personlig informasjon. Siden mange banker og nettbutikker krypterer sidene sine vil også mange som prøver å lure folk til å tro at de er en bank eller nettbutikk (phishing) gjøre det samme.

HTTPS Everywhere er en Firefox-utvidelse fra den fantastiske organisasjonen EFF som automatisk videresender deg fra den ukrypterte versjonen av en nettside til den krypterte. Dette gjelder kun for de nettsidene HTTPS Everywhere vet at fungerer med https. Utvidelsen kommer med en innebygd liste over noen slike sider, som for eksempel Google, Facebook og Identi.ca. Jeg har laget noen rulesets for sider som ikke er på denne listen. Jeg kan ikke garantere at dette ikke vil knekke noen deler av disse sidene, fordi det ofte er slik at nettsider bare har kryptert deler av sidene. For eksempel kan du bruke https på det meste av finn.no, men ikke på katalog.finn.no og noen flere områder.

Hvis du likevel vil ta sjansen og hjelpe meg å teste om disse rulesetene funker som de skal, så gjør du følgende:

Installer HTTPS Everywhere og start Firefox på nytt. Høyreklikk på linkene under og lagre .xml-filene i mappa HTTPSEverywhereUserRules i Firefox-profil-mappa di (I Linux ligger den i ~/.mozilla/firefox. I Windows Vista/7 finner du mappen ved å lime inn %APPDATA%\Mozilla\Firefox i Start-menyen sin søkeboks). Restart Firefox igjen.

• Underskog
• Finn (Oppdatert: Fungerer nå også med www)
• Ubuntuone.com
• Qxl.no/.dk (Oppdatert: Bruker alltid www)
• Gulesider
• Aftenposten
• Ditt Distrikt
• Ny: Diskusjon.no
• Ny: Torrentz
• Ny: The Pirate Bay
• Ny: Bokelskere
• Ny: Komplett
• Ny: MPX
• Ny: Yaha
• Ny: Statcounter
• Ny 10. mars: Cultura Sparebank
• Ny 10. mars: Fokus Bank
• Ny 10. mars: Nordea
• Ny 10. mars: Storebrand

Hvis du lager dine egne rulesets så legg link til dem i kommentarfeltet så vi kan teste dem og. Etter å ha testa dem grundig kan vi sende dem inn til EFF så de blir med som standard i senere versjoner av utvidelsen. :)

Bonus-info: Det er ikke bare nettsider som kan krypteres, det kan du også gjøre med egen harddisk, e-post, IM-samtaler, osv. Dette vil jeg sterkt anbefale. Gjør et søk etter “encrypt e-mail”, “encrypt IM”, osv.

Så, hvis https er så flott, hvorfor bruker ikke jeg det her på forteller.net, og hvordan får du satt det opp på din nettside? Svaret er enkelt: Kryptering av nettsider krever at man kjøper et sertifikat, noe som er veldig dyrt. Derfor vil dette sjelden være noe enkeltpersoner bryr seg med. Om du likevel har lyst til å ha dette på din nettside, eller kanskje du har en bedrift som er interessert, så foreslår jeg at du gjør et søk etter “buy ssl certificate”.

NB: HTTPS Everywhere vil gjøre at Google.com ikke linker til Google bildesøk, men du kan fremdeles gå direkte inn på http://images.google.com/. Utvidelsen gjør også at chat-funksjonen på Facebook.com slutter å fungere. Om dette er viktig for deg kan du enten bruke chaten i en klient, eller slå av https på Facebook via HTTPS Everywhere sine innstillinger (selvsagt ikke anbefalt, men bedre enn å slå av hele HTTPS Everywhere). Facebook Chat fungerer nå med HTTPS. Du kan til og med slå på HTTPS i Facebookinnstillingene dine (under Sikkerhetsinnstillinger).

*Oppdatering: Du kan stoppe henholdsvis Google og Facebook fra å få informasjon om deg fra andre nettsider enn sine egne med OptimizeGoogle og Facebook Blocker eller disse filtrene til AdBlock Plus.

Men det var noen viktige poenger jeg glemte, og derfor gjør jeg som alle fornuftige mennesker som snubler over en suksess: Jeg kommer med en oppfølger.

Temaet for forrige post var hvordan du sprer kunnskapen etter konferansen eller møtet. Først vil jeg nevne et par ting til innen det temaet, og så vil jeg gå over på et annet tema: hva du skal gjøre under arrangementet.

Kanskje du tenker at du bare kan laste opp selve videofilen til din egen server og la folk laste den ned derfra. Da vil jeg minne deg om at hvis det som blir sagt under konferansen er bra nok, og du ikke legger det ut på en videotjeneste som lar folk streame og embedde videoen, så vil noen andre gjøre det for deg. Det er selvsagt et kompliment, men det betyr at du ikke har kontroll over egne data. I tillegg går du glipp av tilgang til statistikken for videoen, som alltid er morsomt å ha. Husk NRKbeta-doktrinen: The only way to control your content is to be the best provider of it. Husk også lærepengen fra Monty Python på YouTube.

Jeg skrev at om du tar opp video bør du laste dem opp på flere steder. Dette kan høres ut som mye jobb, men det er det ikke. Grunnen er at om du først legger den ut på blip.tv, så vil de sørge for å automatisk legge den ut på YouTube og de andre stedene du måtte ønske for deg.

Men vær oppmerksom på hvilke rettigheter du gir fra deg når du laster opp filmer til disse forskjellige nettsidene. Det er veldig stor forskjell på hva vilkårene (Terms of Service) sier om hvordan tjeneste kan bruke ditt materiale til egen vinning. Om de faktisk kommer til å gjøre det, og om slike ToSer kan forsvares i norsk rettsvesen er ikke godt å vite, men det er likevel verdt å tenke over. Blip.tv, og noen andre, lar deg bruke en Creative Commons-lisens om du ønsker det. Her og her sammenlignes forskjellige siders vilkår.

Til slutt på dette temaet vil jeg nevne at Participatory Culture Foundation, folkene bak Miro, nå har laget Miro Community, en friprog-tjeneste som lar deg samle alle videoene dine, fra forskjellige video-delingssider, og vise dem fram på én flott side. Du får samtidig en Miro-kanal, som alle kan abonnere på med ett klikk, og dermed få alle nye videoer fra deg direkte levert til sin maskin, akkurat som en podcast. Du kan bruke systemet hos dem, eller installere det på egen server (Tenk forskjellen på WordPress.com og WordPress)’

In medias res

Da har vi sørget for kunnskapen brer seg i etterkant av arrangementet. Men hadde det ikke vært flott om informasjonen fløt fritt også mens det hele foregår?

Det finnes mange tjenester for å streame video live, slik som Ustream, Justin.tv, Qik, osv. Dette er veldig bra, og bør brukes, men det er ikke det jeg brenner for akkurat nå. Det jeg ønsker meg er at du skal la deltagerne få kommunisere med omverdenen mens de fylles med all informasjonen som dere øser ut!

La meg gi deg et selvopplevd eksempel: I sommer var jeg på Changemaker sitt sommerSNU. Jeg hadde selvsagt med meg min netbook. Men nesten like selvsagt fantes det ikke noe åpent trådløst nett der (Ikke fordi det var Changemaker, men fordi det alltid er sånn). Jeg la merke til at noen andre satt med et PC på fanget, og spurte om de var på nett. Joda, det var de, og om jeg lovet å ikke fortelle hvor jeg hadde det fra, så kunne jeg få brukernavn og passord av dem.

Under møtet om våpeneksport-kampanjen Det er typisk norsk å tjene penger på krig satt jeg og live-tweetet de viktigste poengene om hva de forskjellige partiene sier om våpeneksport i sine partiprogrammer. Partiene som fikk dårligst skussmål var Høyre, FrP, og Rødt. Før møtet var over hadde jeg fått svar fra Rødt, hvor de svarte at de skulle se på det. Jeg gikk fram og videreformidlet deres budskap, til stor applaus. Jeg fikk også svar fra Venstre, men dessverre kom det senere.

Poenget er altså: Legg opp til at folk skal kunne fortelle omverdenen om alt det fantastiske de lærer, live fra møtet. Ha alltid åpent trådløst nett tilgjengelig. Om de som eier lokalet ikke har et åpent nett, men bare et system som krever brukernavn og passord har dere to alternativer: Enten kan dere gjøre logginn-infoen lett tilgjengelig for alle som er tilstede (ikke bare vis det på prosjektor før foredraget starter, sånn at de som kommer litt sent ikke får det med seg), eller dere kan sette opp deres eget trådløse nett med en enkel trådløs ruter, slik Håkon Wium Lie gjorde på eget initiativ under lanseringen av Delte Meninger.

Om du likte dette bør du følge meg på OMB-nettverket, eller på Twitter. En kommentar nedenfor vil bli satt stor pris på og gi meg energi til å fortsette å blogge. Takk.

1. Åpne hvilken som helst av OpenOffice.org-programmene, som f.eks. Writer eller Spreadsheet. Legg merke til at du kan gå deg en tur rundt huset mens du venter.
2. Åpne innstillingene ved å gå til Verktøy -> Innstillinger (Tools -> Options) (to klikk).
3. Gå deretter til Java, som ligger omtrent midt på lista på venstre side, og fjern haken ved “Bruk et Java-kjøremiljø” (“Use a Java runtime environment”) (to klikk).
4. Klikk ok, lukk programmet, åpne det på nytt igjen og legg merke til at du ikke får tenkt “wow, det var raskt” før alt er klart til å begynne å skrive på ditt neste litterære mesterverk, eller eventuelt ditt neste fantastisk spennende regneark.

Der har du det, altså; En lynrask OpenOffice.org på nøyaktig fem klikk!

[1] Noe funksjonalitet blir nok borte, men det er av typen som vanlige folk sannsynligvis aldri trenger. Om du har veldig spesielle behov kan det være at du må slå på Java-kjøremiljøet igjen.

Oppdatering:
Ok, jeg burde selvsagt sjekka hvilke funksjoner som krever Java før jeg skrev dette. Takket være en kommentar fra Alette har jeg nå gjort dette, og det viste seg at det var litt mer vanlige ting enn det jeg trodde, men likevel ikke noe jeg tror flertallet vil bry seg om. De viktigste funksjonene som krever Java er, ifølge Linux.com:

• Verktøy for tilgjengelighet (accessibility). Det blir nevnt noen spesifikke verktøy for Linux, om dette også gjelder for verktøy i Windows vet jeg ikke
• Alle dokument-maler/wizards
• Hele database-programmet Base, som tilsvarer Access i Microsoft Office. Likevel har ikke jeg noe problem med å åpne Base eller opprette og lagre en ny database. Enten har dette blitt forandret siden artikkelen ble skrevet (Mens OOo 2.0 fremdeles var i beta), eller så er det bare fordi jeg ikke har brukt Base til noe faktisk arbeid.
• Makro-funksjonen
• Noe som har med e-post å gjøre, men som jeg ikke helt forstår; “Mail merges to e-mail, which also require Java Mail”
• Media-spilleren som lar deg se og høre på video– og musikk-klipp i dokumenter

Det er også noen flere, mindre viktige, funksjoner som blir nevnt i artikkelen, men du vil uansett få beskjed og bli spurt om du vil slå på Java om du noen gang skulle prøve å gjøre noe som krever Java etter å ha slått det av, så det er ingen fare.

Ok. Nederst på mine bloggposter/innlegg vil det alltid være et par faste ting. Dette er den vanlige informasjonen om når innlegget ble publisert og om hvor mange kommentarer den har. Tallet på kommentarer er også en link som lar deg skrive en kommentar selv. Så langt er det vel ingen som synes det er noe merkverdig. Men i tillegg til disse to tingene finner du også noe mer som ikke er like vanlig: Fire linker ved navn “spurl”, “del.icio.us”, “furl” og “blogger” (for å gjøre forvirringen total har jeg valgt å bytte navn på denne linken fra “Blog This!” til “blogger”, men navnet har over hodet ingen ting å si). Og det er disse linkene jeg lærte deg hvordan du kan implementere i din egen blogg i forrige innlegg. Men hva er det nå egentlig disse linkene gjør for noe?

Disse fire linkene er delt inn i to grupper: Bokmerking og blogging. De tre første tilhører den første gruppen og den siste linken, ved navn “Blogger”, tilhører den andre. La meg forklare den siste først.

Den populære blogge-tjenesten Blogger har en veldig praktisk funksjon ved navn BlogThis!. BlogThis! er et slags bokmerke (bookmarklet for de tekniske der ute) som fungerer slik at når du trykker på det så åpner den et lite vindu som du kan blogge direkte fra uten å måtte gå til blogger.com og logge inn der først. I tilegg legger BlogThis! inn en link til akkurat den nettsiden du var inne på da du trykket på den (derav navnet). Og det er det min “blogger”-link gjør. Med det lille untaket at hvis du trykker på linken på hovedsiden så legges det ikke inn en link til hovedsiden, men til den bloggposten som den linken hører til. Forståelig?
Dette er altså bare for å gjøre det enklere for folk å kunne ta opp tråden etter noe jeg har skrevet om hvis de måtte ønske å skrive om det samme, eller av en annen grunn linke til mitt innlegg i et av sine.

Så over til bokmerke-linkene: I steden for å bruke vanlige bokmerker i nettleseren er det nå en del som lagrer bokmerkene sine på nettet. Fordelene ved det er flere. Blant annet kan du få tak i dem uansett hvor du befinner deg, og det gjør det enkelt å dele dem med andre (For eksempel på bloggen din. Se denne guiden). De mest populære online bokmerke-tjenestene er Spurl.net, del.icio.us og Furl. Høres kjent ut?

Da kan du kanskje også tenke deg til hva disse linkene gjør..? Riktig, de bokmerker det bestemte innlegget i den respektive tjenesten. Slik at hvis du liker noe av det jeg har skrevet og ønsker å enten bokmerke det for senere lesning, eller anbefale det til andre (følg link nevnt ovenfor) så er det bare å klikke på linken tilsvarende den tjenesten du bruker under det innlegget du likte, og vips så er den bokmerka!

Det magiske med den koden jeg gav i forrige innlegg er at du ikke trenger å legge den til hver gang du skriver noe, og at den finner den riktige adressen til hvert innlegg automatisk. Dermed blir det enkelt for deg, og enkelt for dine gjester! :)

Jeg har oppdatert innlegget med koden for BlogSpot-blogger og et lite ønske. Så ta en titt på den igjen! :) Og hvis det er noe du ikke skjønner så er det selvsagt fremdeles bare å legge igjen en kommentar!

Oppdatering 2: Nå har jeg lagt til kode for å blogge ved hjelp av BlogSoft-baserte blogger. Dette må ikke misforståes som det samme som den første oppdateringen. I den oppdateringen la jeg til hvordan du kan få alle linkene til å fungere på din BlogSoft-baserte blogg, nå legger jeg til en splitter ny link som lar deg blogge innlegg, ikke bare på en Blogger blogg, men også en BlogSoft-basert en. (13.10.05)

Her skal du få nøyaktig det du trenger for å legge til linker som lar folk bokmerke postene dine, og en link som gjør det enkelt for folk å blogge om det du har skrevet om. Hvis vedkommende bruker Blogger da. Og du, min meget høyt verdsatte leser, får dette en dag eller to før de som bare leser bloggblogg..! :)

Det begynner etterhvert å bli mer og mer vanlig å ha bokmerkene sine på internett, på såkalte “social bookmarks”-nettsider som for eksempel Spurl.net (omtalt her). Dette kan du bruke til å gjøre det enkelt for folk å bokmerke de blogg-postene dine som de liker ekstra godt, og også dele dem med andre om de vil (Det er der den “social” delen kommer inn).

Det finnes mange online bokmerke-tjenester, men jeg har bare funnet linker til de tre mest brukte: del.icio.us, Spurl.net, og Furl. Hvis du vet om flere slike linker, let me know.

Hvis du bruker Blogger er dette måten å gjøre det på:

1. Logg inn, velg den bloggen du vil fikse dette på.
2. Åpne fanen Template og scroll ned til der du vil legge til linkene. For det meste syns jeg det er best å legge dem nederst i hver post, i nærheten av der det står navnet ditt og når på dagen du publiserte innlegget. Det finner du mest sansynlig rett under der det står <$BlogItemBody$>.
3. Deretter er det bare å klippe og lim inn det du måtte ønske av koden du ser under. Du skal ikke trenge å forandre noe på den, men du kan selvfølgelig pynte på den hvordan du selv måtte ønske.

Hvis du bruker WordPress er det bare å bruke den samme koden, bare at du må bytte ut <$BlogItemTitle$> og <$BlogItemPermalinkURL$> med henholdsvis <?php the_title(); ?> og <?php the_permalink() ?>.

Hvis du bruker en BlogSoft-basert bloggtjeneste (som ABCblogg, blogg.no osv.) er det bare å bruke den samme koden, bare at du må bytte ut <$BlogItemTitle$> og <$BlogItemPermalinkURL$> med henholdsvis ${EntryTitle} og ${EntryPermaLink}.

Bokmerkingskode:
Spurl.net:
<a href="http://www.spurl.net/add.php?link_title=<$BlogItemTitle$>
&link_href=<$BlogItemTitle$>&u=<$BlogItemPermalinkURL$>" onclick="window.open('http://www.spurl.net/add.php
?link_title=<$BlogItemTitle$>&link_href=<$BlogItemTitle$>&u=
<$BlogItemPermalinkURL$>', 'spurlthis', 'toolbar=no, location=no, menubar=no, width=450, height=550, status=no, resizable=yes, scrollbars=auto'); return false">spurl</a>

del.icio.us:
<a href="http://del.icio.us/login/?url=<$BlogItemPermalinkURL$>&title=<$BlogItemTitle$>">del.icio.us</a>

Furl:
<a href="http://www.furl.net/storeIt.jsp?t=<$BlogItemTitle$>&u=<$BlogItemPermalinkURL$>">furl</a>

Blogge-kode:
Blogger:
<a href="http://www.blogger.com/blog-this.g?u=<$BlogItemPermalinkURL$>" onclick="window.open('http://www.blogger.com/blog-this.g?u=
<$BlogItemPermalinkURL$>', 'blogthis', 'toolbar=no, location=no, status=no, menubar=no, scrollbars=no, resizable=yes, width=550, height=400'); return false">Blogger</a>

BlogSoft:
<a href="http://app.abcblogg.no/index.bd?fa=article.new&tab=2&bl_id=8826&btu=<?php the_permalink() ?>&btt=<?php the_title(); ?>">blogsoft</a>

Hvis du har noen problemer og/eller spørsmål så ikke nøl med å spørre!

Jeg kan ikke skryte av å ha funnet ut av alt dette selv. Jeg klippa mestepartene av kodene ut av kildekoden til Alt for kunden.