NRK skal ha ros for at de satte fokus på disse tallene med to artikler på nett; Denne gode artikkelen om dumpster diving, samt en oppfølgingsartikkel, og snakket om det på radio. Jeg har allerede vært i media en del ganger tidligere og snakket om å leve av det andre har kasta, så da de skulle ha et kort innslag i NRK Alltid Nyheter ringte de meg.

Siden dette var en dagsaktuell sak så ringte de samme morgen. Og jeg var på jobb hele dagen, så jeg fikk ikke tid til å forberede meg. Dermed var det selvsagt mye jeg kom på etterpå at jeg burde ha sagt:

Hvorfor gjør dere det? På verdensbasis går mellom 40% og 50% av all mat til spille. Mens omtrent en milliard mennesker sulter. 30 000 barn dør av fattigdomsrelaterte årsaker hver dag. Dette går selvsagt ikke bare direkte på mat, men overforbruk i sin helhet spiller en enorm rolle. Ikke bare dør folk i tusenvis, og ser sine barn og venner dø, men enda flere lider mer enn vi kan fatte. Hver dag.

Matkrisene i 2008–2009 hørte vi om. At det førte til opptøyer i over 60 land er ikke like kjent. På Haiti ble det rapportert om at folk spiste gjørme av desperasjon. At matprisene fortsatte å stige etter 2009 var vi heller ikke like interessert i. Den Arabiske vårens utspring i Tunisia hadde mange utløsende faktorer, blant annet avsløringer fra WikiLeaks og stadig økende matpriser.

Vi har teknologien og resursene til å fikse det, men gjør det ikke. Dette er en katastrofe, en grusomhet kanskje verre enn noen annen i verdenshistorien. Og vi bitte lite mindretall verdens rikeste, verdens 1% så og si, sitter ikke bare og ser på, men vi nyter godt av det. Som enkeltpersoner er vi aktivt deltagende når vi kjøper og kaster, og som samfunn og borgere er vi i stor grad direkte ansvarlige gjennom våre folkevalgte: U-landsgjeld, ekstremt urettferdige handelsavtaler, elendige lover som tillater enorme firmaer med milliarder av dollar i fortjeneste å utnytte fattige mennesker og ikke ta hensyn til miljøet. De er de 99%, og vi presser dem ned i gjørma mens vi står på ryggen deres for å nå opp til et ekstremt forbruk, som vi ikke har noe glede av, og på ingen måte blir lykkelige av.

Hvordan gjør du det? Jeg går bak en butikk etter stengetid, eller inn på et søppelrom, og løfter på lokket og titter ned i posene. Enkelt og greit. I går fant jeg 18 brød, masse skoleboller, et par brokkoli og noen kilo poteter, epler og bananer. Med ting som bananer, kaffe, sjokolade, o.l. er det ekstra tragisk. Det er en kjent sak at vi holder oss med tusenvis av arbeidere som sliter under slaveforhold, og tilsvarende lønn, for at vi skal ha så billige råvarer som mulig. Så brenner vi tusenvis av tonn med olje for å frakte det halve jorda rundt, og så spiser vi det ikke engang!? Jeg håper inderlig at de som lider så mye for vår del ikke vet hvor lite vi verdsetter det. Jeg hadde ikke orket å se en av dem i øynene når han eller hun fikk høre om det. Ord kan ikke uttrykke skammen.

Hvordan kan man unngå å kaste mat? Mange snakker om å lære seg forskjellen på Best før-datoer og Siste forbruksdag-datoer. Dette er feil. Det er masse som sier Siste forbruksdag, men som likevel er helt fint lenge etterpå. Glem datoene! Lær deg heller å bruke sansene dine. Lukter det fint, men du er fremdeles usikker? Smak litt på det. Smaker det fint også? Spis det.

Vi er den første generasjonen som har alt som skal til for å gjøre verden et godt sted for alle, og vi ville til og med fått det bedre her i de rike landene. Så la oss gjøre det!

Om jeg ville fått tid til alt det vet jeg ikke. Denne saken var jo ikke verdt så mange minuttene av Alltid Nyheter sin tid. Men heldigvis er internett ubegrenset (derfor burde NRK bruke internett som hovedkanal), så da har jeg plass til å legge til:

Start eller bli med i kampanjer for å få ditt studie/arbeidssted, kommune, kirke til å bli miljømerket, Fairtrade-sertifisert, få på plass etiske rettningslinjer, etc. Meld deg inn i en organisasjon som jobber med å gjøre verden bedre. Jeg bryr meg ikke om du har tid til å være aktiv eller ikke. Meld deg inn, så får de mer statsstøtte og flere medlemmer å slå i bordet med. Spire, Changemaker, Folkeaksjonen, NU, og mange andre er gode valg. Les denne flotte teksten om forbruk og friganisme. Stem på politikere som faktisk vil endre på disse tingene, og meld deg gjerne inn i de politiske partiene. Dessverre er da valgene begrenset, IMHO, til de to eneste norske partiene som ikke er sentrum eller høyre: MDG og Rødt. Spør din bank hvor de plasserer pengene dine. Finn noe å engasjere deg i, f.eks. å skrive under på og spre kampanjer på Avaaz.

Se Story of Stuff og Home, og gi dem videre. Om du har råd til det: Reis og se hvordan verden er utenfor vår rikmannsgetho. Kjøp mindre, lev mer.

Redaktør i Tønsberg Blad var ordstyrer for anledningen. Sannsynligvis et taktisk valg for å få mediedekking (forsiden på mandagen), for god ordstyrer var han ikke. Han stilte ofte veldig kritiske spørsmål om hvor realistisk det er å oppnå målene til de som vil prøve å gjøre klimakatastrofen så lite skadelig som mulig. Det er helt i orden, så lenge man stiller dem til miljø– og rettferdighetsbevegelsen. Tvert imot spilte han disse meget løse ballene direkte til politikerne, så jeg flere ganger lurte på hvor nøytral han egentlig var. Men politikerne, både Høyre og AP, skal ha ros for at de ikke bare tok imot disse pasningene med åpne armer og sa “ja, ikke sant, det er ikke så lett å gjøre noe med dette”, men faktisk ga en viss motstand.

Men når det kom til økonomisk vekst og forbruk var det ikke mye motstand å spore. For mens andre brave sjeler okkuperte Oslo, Bergen, Trondheim og resten av verden var faren min og jeg radikal på vårt lille vis. Vi prøvde å få politikerne til å forstå at vi ikke kan fortsette med den økonomiske veksten, og dermed den veksten vi har i personlig forbruk som vi har nå. Faktisk er vi nødt til å reversere denne fatale utviklingen hvor vi tror vi stadig blir rikere, men hvor faktisk det motsatte skjer fordi vi skader de naturlige verdiene på jorda utrolig mye mer enn de verdiene vi får ut.

Den politikeren som svarte mest på dette kunne gå med på at vi kan bremse hastigheten på den økonomiske veksten. Men å reversere den, eller til og med bare stoppe den på det nivået vi har nå, det var det ikke snakk om at var mulig. Faktisk fantes det ikke annet enn positive sider ved den økonomiske veksten i denne politikerens hode. I hvert fall ut fra hva som slapp ut gjennom munnen.

Her må jeg skyte inn en ting som jeg trodde ville være åpenbart, men som ihvertfall én av disse politikerne ikke (ville) skjønte: Når jeg snakker om å reversere den økonomiske veksten er det i de rikeste landene generelt, og her i Norge spesielt jeg snakker om. De fattigste landene har levd i ekstrem fattigdom i alle år, samtidig som vi har fått det bra og stadig fortsatt å klatre. Disse landene trenger selvsagt fortsatt en økonomisk vekst. Og det i lang tid framover, slik at de i det minste kan komme seg opp på et nivå liknende det vi hadde på 40–50-60-tallet.

Jeg tok til motmæle, og sa blant annet at vi har tredoblet forbruket vårt siden 60-tallet. Jeg glemte å si at på den samme tiden har vi hatt en marginal økning i lykken, og at det kanskje er på tide å begynne å hige etter lykkevekst framfor økonomisk vekst.

Jeg glemte også denne viktige problemstillingen:

Det er en kjent sak at hvis alle på jorden skulle levd slik vi gjør i det rike vesten (som inkluderer mange land som er en del fattigere enn Norge), så måtte vi hatt tre (3) jordkloder å trekke ressurser ut av, dyrke opp, og slippe ut forurensing og klimagasser i. Politikerne, og mange vanlige nordmenn med dem, sier at vi skal fortsette å ha det samme forbruket som i dag. Nei, at vi skal fortsette med den samme veksten i forbruket vårt som i dag, som er eksponentiell. Alle som har hatt et større lån vet hvor mye noen få prosent kan ha å si, og det er selv om du stadig betaler ned på lånet, slik at veksten ikke er eksponentiell. Renter og renters rente. Mellom 1905 og 2005 hadde vi en realinntektsvekst på 2,7% hvert år. Det vil si at vi i 2005 tjente 14 ganger mer enn i 1905.

Hvis man sier dette, så sier man samtidig, implisitt, at det er riktig at et lite mindretall av menneskeheten (20% i dag) fortsetter å forbruke nesten alt av tilgjengelige ressurser (82% i 1999) i stadig mer pervers grad. For regnestykket må gå opp, og det kan aldri stå annet enn 1 klode på andre siden av erlik-tegnet. Det er kanskje en klisjé, men det er også en brutal sannhet at vi har ikke flere kloder å ta av.

Ja, kaka vi fordeler av kan bli noe større gjennom energiøkonomisering og andre måter å effektivisere bruken av de tilgjengelige ressursene (f.eks. går kun 15% av energien i bensinen med på å forflytte bilen, og omtrent halvparten av all mat som produseres går til spille), men det er ikke nok. Alle kakestykkene kan likevel ikke fortsette å vokse i det uendelige.

Hvis vi skal fortsette å påstå, og enda viktigere; leve på en slik måte, at det er greit å fortsette den veksten vi har i dag, så må vi stille oss selv dette grunnleggende moralske spørsmålet: Med hvilken rett kan vi fortsette å leve i luksus mens milliarder av mennesker lever i nød? Dette er mennesker akkurat som deg og meg. Og uansett religion, hudfarge, eller noe annet, så er vi alle grunnleggende like. Med de samme ønsker om trygget, en jobb de trives i, en god oppvekst for barna sine, som er akkurat like gamle som dine barn, og bekymringer for framtida.

Hvor lenge skal vi fortsette å kjøpe og kaste stadig større, flere, og mer høyteknologiske skjermer og kjøpe og kaste så mye mat vi bare orker, mens våre medmennesker dør av trivielle, fattigdomsrelaterte årsaker (30 000 barn hver dag! Hvor mange voksne vet jeg ikke). Snart er det jul, og barna våre skal få enda et berg med leker, mens deres jevnaldrene verden over reker gatelangs, slik jeg så så mye av på min nylige tur til Madagaskar. Og vi skal få enda flere ting vi ikke trenger til å fylle opp husene og leilighetene våre med (med mindre du gir og ønsker deg noe mer meningsfullt i år).

Så hvordan vi kan forsvare denne utviklingen? Med hvilken rett?

Ingen av de store partiene ønsker noe annet enn stadig mer økonomisk vekst. Så jeg håper de har et svar. Jeg har ihvertfall ikke det, og derfor kutter jeg på mit eget forbruk og melder meg inn i organisasjoner og stemmer på noen som vil det samme.

Fairtrade er en merkeordning som garanterer at de som dyrker eller utvinner råvarene i produktet blir betalt en fornuftig pris for varene sine. Rett og slett at de blir skikkelig behandlet og kan leve (anstendig) av arbeidet sitt. I tillegg får et fellesskap av bønder/arbeidere en ekstra pott penger, en “premium”, som må brukes for å forbedre lokalsamfunnet, for eksempel ved å bygge en skole, utvikle infrastruktur, borre en brønn alle kan benytte seg av eller lignende. Fairtrade-sertifiseringen innbefatter også oppfordringer til mest mulig miljøvennlig drift og en del annet du kan lese mer om hos Fairtrade Norge (se menyen på venstre side)

Så hva vil det si at byer og kommuner blir Fairtrade-byer og –kommuner?

Det er fem grunnkriterier:

• Det må dannes en lokal styringsgruppe som har ansvaret for å drive arbeidet fremover.
• Kommunestyret eller bystyret må gjøre et vedtak om å støtte Fairtrade, og servere Fairtrade-merket kaffe og te til sine ansatte og på møter.
• Et utvalg av Fairtrade-merkede produkter må være tilgjengelig for forbrukere i lokale butikker og serveringssteder.
• Fairtrade-merkede produkter må benyttes i et visst antall lokale bedrifter, skoler, kirker eller lignende.
• Det skal drives et aktivt informasjonsarbeid i kommunen.

I tillegg må man binde seg til å øke mengden Fairtrade-produkter i offentlige organer og kommunen/byen generelt. Om man ikke klarer det vil man miste sertifiseringen.

Andy Zaltzman beskrev Fairtrade ganske treffende slik på et standupshow nylig:

We have the Fairtrade movement around the world. And this is a wonderful thing, in theory. But in practice it is basically completely ridiculous, Fairtrade. Because, when you boil it down, Fairtrade is nothing more than basic manners. Giving people the right price for the product that you’ve taken from them. That’s not fair trade, that is just basic decency. And it’s kind of embarrassing for us in the wealthy nations of the world that we’ve reached a stage where fundamental human politeness needs to be marked out with its own label. When I meet someone I don’t introduce myself by saying “Hello, I’m Andy. I have never killed anyone. Where’s my special sticker?” So I think that rather than praising Ft, what we really should be doing is demonizing unfair trade. So that any product that isn’t fairly traded should be forced to have a logo on it of an international businessman urinating on an African boy. It wouldn’t even have to be that explicit. It could just be a silhouette, you wouldn’t necessarily have to see the mans wang. But I think that it non the less would be a striking image, and one that would nag away deep in your subconscious as you queue up in the supermarket, with a basket full of shattered lives.

Nå skal det sies at jeg synes hans “we’ve reached a stage…” er missvisende. Jeg har ingen harde tall på dette, men jeg er ganske sikker på at det aldri har vært noen periode i verdenshistorien hvor vi i den rike delen av verden har hatt det som vane å gi anstendige priser til de fleste som produserer råvarene våre i andre land. Men det betyr ikke at han ikke har rett i det andre han sier: Det er hårreisende at ren anstendig oppførsel ikke er det normale og at Fairtrade-systemet dermed er nødvendig.

Finnes det Fairtrade-varianter av produkter du skal kjøpe anbefaler jeg på det sterkeste at du velger det, og at du alltid bryr deg om anstendigheten til firmaene du handler fra og lar dem få vite det. Informasjon om hvordan forskjellige firmaer oppfører seg innen forskjellige områder (miljø, menneskerettigheter, etc.) finner du blant annet på Knowmore.org og HowGood. Vet du om flere steder, så gi beskjed.

Om du vil gjøre mer kan du se på Fairtrade Norge sine forslag (venstre meny). De foreslår ting du kan gjøre i hverdagen, men du kan også jobbe for at arbeidsplassen din skal begynne å handle inn Fairtrade-produkter eller gå sammen med andre for å få politikerne i ditt tettsted, by, kommune eller fylke til å bli med på laget slik at vi kan få flere sertifiserte steder. Ta kontakt med Fairtrade Norge så forteller de deg hvem i ditt område som jobber for dette, eller hvem du kan spørre om vil bli med deg.

Om du har tid til en film i kveld anbefaler jeg like sterkt den fantastisk vakre filmen Home av Yann “Earth From Above” Arthus-Bertrand (om du er heldig har du sett noen av bildene hans stilt ut utenfor rådhuset i Oslo. Hvis ikke har du sannsynligvis sett noen av dem likevel). Du kan streame den gratis og lovlig her.

Til slutt vil jeg anbefale nye lesere om å ta en titt på min gamle, men høyst aktuelle bloggpost om sammenhengen mellom forbruk, økonomisk vekst og lykke.

Oppdatering 22. Mars 2011: I dag er World Water Day. Om du vil bidra til saken økonomisk kan du donere til charity: water eller water.org.

(Se videoen før du leser!)

Hvis du er litt som meg, så begynner magen din å vrenge seg når du ser en person drikke vann som det der. Jeg vemmes bare ved tanken på å drikke det. Jeg føler at jeg heller ville dø enn å være nødt til å gi slikt vann til mine egne barn (om jeg hadde hatt det). Men det ville jeg selvsagt ikke. Hadde jeg vært i samme situasjon som de millionene av foreldre i verden i dag som ikke har tilgang på rent vann ville jeg hver dag svelget stoltheten, og kvalmen, sammen med det skitne, bakteriefyllte vannet. Jeg ville holdt tårene tilbake og helt sykdom inn i munnen på mitt lille barn med hver stinkende dråpe.

Ca. én milliard mennesker drikker, vasker seg, og koker maten sin i skittent vann. Det er omtrent 208 ganger flere mennesker enn det bor i Norge (4,8 millioner). 90% av de 42 000 menneskene (Sarpsborg kommune) som dør av dette hver uke er barn under 5 år. Til enhver tid brukes halvparten av verdens sykehusplasser på folk som er der på grunn av sykdommer knyttet til mangel på rent vann.

Slik så tallene ut fredag 15. oktober, den fjerde årlige Blog Action Day hvor temaet i år var vann.

Hvis vi ikke gjør noe vil dette snart bli sett på som gode tall. Vi pumper opp verdens grunnvann raskere enn det fylles opp igjen og klimaendringer fører til at vannlagrene i form av snø og is i fjellene tømmes og at havet stiger og ødelegger grunnvann i kystnære strøk. Framtidas ressurskriger vil stå om vann vel så mye, eller mer, enn om olje. Indias hovedkilder til vann er elver som renner gjennom Pakistan. Disse to landene er ikke kjente for å være særlig vennlig innstilte mot hverandre fra før, og de har allerede så smått begynt å krangle om vann på grunn av dårligere tilførsel fra Himalaya. Hva skjer når disse to atommaktene for alvor begynner å kjenne på smertegrensen for hvor lite vann de kan ta ut av disse elvene? Hvor sannsynlig er det at Pakistan vil ta ut mindre enn det de trenger for at det skal være nok igjen til India, og hvor mange andre land vil befinne seg i liknende situasjoner?

Vi tenker gjerne at klimaendringer er noe som vil ramme alle andre, men vi er rike og langt mot nord. Vi vil klare oss fint. Men om ikke de millioner av flyktninger som vil presse seg på Europas murer som følge av havstigning, matmangel og konvensjonelle kriger bekymrer deg, så er ihvertfall jeg redd for hva to gamle fiender med atomvåpen og demokrati kan finne på når innbyggerne deres begynner å dø av tørst og sult i et antall som ikke lenger tillater politikerne å bruke silkehansker.

Men jeg liker ikke frykt. I The Tradgedy of the Commons skriver Garrett Hardin:

Paul Goodman speaks from the modern point of view when he says: “No good has ever come from feeling guilty, neither intelligence, policy, nor compassion. The guilty do not pay attention to the object but only to themselves, and not even to their own interests, which might make sense, but to their anxieties”

Jeg mistenker at det samme kan sies om frykt. Så la oss heller fokusere på den framtiden vi ønsker oss, og som vi kan skape sammen.

FN har beregnet at det vil koste mellom 20 og 30 milliarder dollar i året å gi rent vann til alle, i tillegg til å gi grunnleggende sanitære forhold til de 1,4 milliarder flere menneskene som mangler det. Det tilsvarer mindre enn 10–15 dager av verdens samlede militære utgifter, eller under 1,5 ganger så mye som vi i de rike landene i verden bruker på mineralvann hvert år. Det er grusomt og uverdig at så mange mennesker lider og dør hver dag når det kan fikses med småpenger som dette. Å forhindre enda større lidelse fra vannmangel som følge av klimaendringer vil selvsagt koste mer, men å skulle tilpasse oss det i etterkant vil koste enda mye mer. Selv uten en atomkrig.

Vi mennesker har en utrolig evne til å oppnå de målene vi setter oss. Om vi bestemmer oss for å skaffe rent vann til alle og hindre de mest katastrofale klimaendringene, så er det bare å strekke oss litt og vi vil gripe det!

Utopien ligger der og venter på oss. For første gang i verdenshistorien har vi teknologien, pengene og ressursene som skal til for å gjøre verden til et levelig sted, og kanskje til og med et godt sted, for alle verdens innbyggere! Jeg ofrer gladelig både uker og måneder med militære og mineralvann for å leve i en sånn verden og gi den videre til neste generasjon.

Skriv under på Blog Action Day sin kampanje for rent vann for alle, og les Mashable sin Blog Action Day-post om HOW TO: Help Solve the Global Water Crisis with Social Media.

Oppdatering: Husk å delta på TV-aksjonen på søndag! Pengene går til Flyktningehjelpen, som blant annet vil bruke dem på å gi folk rent vann. Hver bøssebærer samler i gjennomsnitt inn 2000 kr. Ikke dårlig for en søndagstur. Meld deg som bøssebærer på blimed.no, eller ring 02025.

Oppdatering 2: TV-aksjonen er over, men du kan donere til charity: water eller water.org.

Hvor mye vann gikk med på å produsere middagen din i dag? (Hint: Kjøtt = veldig, veldig mye vann) Regn ut hvor mye vann du bruker i året på waterfootprint.org.

Noen norske blogger som skrev om vann på Blog Action Day:

• Amnesty Norge sin blogg — Det blå gullet
• Masterbloggen — Hvorfor og hvordan bry oss om vann
• Ting jeg tenker på — Vann er ikke en vare
• Adjunkt Sandholtbråten
• ujevnheter

Hvis du deltok på Blog Action Day, så gi meg en link i kommentarfeltet så jeg kan legge deg til på lista.

Om du likte denne bloggposten bør du abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.

Forskning på lykke og velstand viser at det er en sterk positiv korrelasjon mellom de to: Øker velstanden, øker lykken. Problemet er at dette bare gjelder til et visst punkt. Etter å ha nådd dette punktet kan velstanden øke ubegrenset, nesten uten at det merkes på graden av lykke. Her til lands nådde vi dette punktet lenge før du og jeg ble født.

Valgets kval

På tross av en jevn økonomisk vekst viser målinger at graden av lykke i de rike landene ikke har økt siden 1950– og 1960-tallet. I dag forbruker nordmenn tre ganger så mye som det vi gjorde den gangen. Likevel er vi ikke lykkeligere, kanskje snarere tvert imot. Hvorfor er det slik?

Psykologen og forfatteren av boka Paradox of Choice, Barry Schwartz, mener at den eksplosive økningen i antall valgmuligheter er én viktig grunn. Uansett hva du skal velge, enten det gjelder hva du skal gjøre med livet ditt, hva slags jeans du skal kjøpe, eller hvilken variant av pålegg du skal ha på brødskiva, må du ta en stor avgjørelse. Du må bestemme deg for ett av mange tusen alternativer.

Ifølge Schwartz mener folk flest at denne valgfriheten er selve definisjonen på frihet, og dermed også lykke, men han er overbevist om at dette er en alvorlig feilslutning.

Verden har skylda

Schwartz sier det slik: Hvis du bare har ett alternativ, blir du kanskje ikke fornøyd, men det er i det minste ikke din skyld. Du kunne ikke kjøpt en bedre bukse fordi det ikke fantes noen bedre. Verden har skylda, og du slipper å tenke mer på det. Med tusenvis av valgmuligheter kan du ikke annet enn å skylde på deg selv om du blir misfornøyd: Du kunne valgt bedre. Og misfornøyd blir du. For med hundrevis av variasjoner innen et titalls kategorier jeans blir forventningene skyhøye, og du klarer ikke å innfri dem.

Schwartz mener ikke at idealet er sovjetiske tilstander, hvor alle butikker bare har én type vare i hyllene til enhver tid. Likevel er han bekymret for at uendelighetene av valgmuligheter i sterk grad er med på å skape depresjoner og andre psykiske lidelser i rike land.

Mens forbruket vårt øker eksplosivt, og våre politikere stadig har fokus på økonomisk vekst som det eneste saliggjørende, skjer nettopp det motsatte: Depresjon, alkoholisme og kriminalitet øker.

Livsfarlig ubalanse

Det som vipper disse nedslående konklusjonene over fra trist til forferdelig er de konsekvensene vårt nytteløse jag etter glede i materielle goder har for resten av verden. For å sitere Barry Schwartz: «Income redistribution will make everyone better off — not just poor people — because of how all this excess choice plagues us.»

I 1999 brukte den rikeste femtedelen av verdens befolkning 82 prosent av verdens ressurser, ifølge FNs Human Development Report. Nøyaktig ti år senere, i 2009, klarte vi det mesterstykket å føre over én milliard av oss mennesker, en sjettedel, inn i sult. Jo større del av kaka det rike mindretallet tar, dess mindre blir det igjen til alle andre.

Hver gang tingene vi forbruker produseres, fraktes, brukes, fraktes igjen og kastes, fører hvert av leddene med seg større eller mindre utslipp av klimagasser og skader på miljøet.

Alt dette ødelegger jorda og har ført oss alle inn i begynnelsen på en forferdelig klimakrise. Krisen rammer de aller fattigste hardest, selv om det er vi rike, som har nytt mest godt av årsakene til krisen, som har skapt den: Gjennom den industrielle revolusjon la vi grunnlaget for vår rikdom, men vi la også det første grunnlaget for klimaendringene, gjennom større utslipp av klimagasser.

I takt med vår økende rikdom har disse utslippene økt eksponentielt. I dag merkes allerede klimaendringene, i form av blant annet mer ekstremt vær og stigende hav. Mest i de landene som i minst grad har tatt del i denne velstandsøkningen. De rike landene vil ikke bli rammet direkte i særlig stor grad før om flere år, og når det først skjer har vi penger nok til å verne oss fra de verste konsekvensene.

Miljøproblemene har også en økonomisk side. Når vi ser på hvor mye det koster å rette opp i de skadene forbruket fører til, men som produsentene av varene aldri trenger å bry seg om, snakker vi om eksternalisering av utgifter. Samfunnet, både i rike og fattige land, må ta på seg de problemene som firmaer og enkeltpersoners forbruk fører til.

I-hjelp

Halve verdens befolkning lever på under to dollar dagen, og en milliard mennesker lever på under én dollar. 30 000 barn dør av fattigdomsrelaterte årsaker hver dag. De fleste årsakene er lette og billige å kurere, men fattige foreldres kjærlighet betaler ikke regningen. Imens sitter vi ikke bare stille og lar dette skje. Tvert imot jobber vi aktivt for det. Eksemplene er mange. Her er ett:

Mens det generelle prisnivået på varer går opp hvert år – slik de gjør i et land med svak inflasjon – går prisene på råvarer, jordbruksvarer, tekstiler, klær og sko vi importerer fra u-land ned. Framtiden i Våre Hender har regnet ut at om prisene på disse varene utviklet seg likt som andre varer, ville u-landene tjent 13,2 milliarder kroner mer på handelen med Norge i 2006. Det tilsvarer 62 prosent av alt vi ga i bistand samme år. Alle rike land får slik «i-hjelp» år etter år.

Hvor mange prosent i-hjelpen utgjør av verdens totale bistand er ikke godt å si, men med tanke på at Norge gir en større prosent av BNP enn de fleste i-land er det lett å tenke seg at vi snakker om en prosentandel som ligger nærmere 100 enn 50.

Grovt forenklet kan man si at dette er politikernes skyld: Direkte, for eksempel ved at de opprettholder illegitim u-landsgjeld og påtvinger u-landene urettferdige handelsavtaler via blant andre IMF, WTO og Verdensbanken. Indirekte gjør de det ved ikke å hindre firmaer i å produsere under slaveliknende tilstander.

Men det er også vår skyld. Indirekte ved å ikke stille krav til våre politikere, og direkte ved å kreve billigst mulig produkter fra produsentene.

Luksus og forsakelse

Selv om muligheten til å shoppe til enhver tid kanskje ikke gjør meg lykkeligere, vil vel forsakelsen av denne luksusen gjøre meg mindre lykkelig?

I følge Harvard-psykolog og forfatter av boken Stumbling on happiness, Dan Gilbert, vil du ikke engang merke forskjellen. Forskning viser at når hjernen vår ser for seg hvordan en positiv eller negativ hendelse vil virke inn på livet vårt, overdriver den både intensitet og varighet.

På TED-konferansen i 2004 sa Gilbert det slik: «A recent study showing how major life traumas affect people suggests that if it happened over three months ago, with only a few exceptions, it has no impact whatsoever on your happiness.»

Gjennom resten av TED-forelesningen legger Gilbert fram forskningsdata som alle ser ut til å støtte opp om hva kapitalismens far, Adam Smith, en gang sa i et tankevekkende sitat Gilbert avslutter med: «The great source of both the misery and disorders of human life seems to arise from overrating the difference between one permanent situation and another … Some of these situations may, no doubt, deserve to be preferred to others, but none of them can deserve to be pursued with that passionate ardor which drives us to violate the rules either of prudence or of justice, or to corrupt the future tranquility of our minds, either by shame from the remembrance of our own folly, or by remorse for the horror of our own injustice.»

Det er noe å tenke på neste gang du skal ut for å shoppe billige klær.

Under følger Story of Stuff, som jeg anbefaler sterkt i faktaboksen til artikkelen, og den fantastisk vakre Home av Yann “Earth from above” Arthus-Bertrand. Story of Stuff er kort, og jeg håper virkelig du tar deg tid til å se den.

Jeg har skrevet mer om dette temaet i Hva med å tenke litt nytt? (eller forbruk, vekst, og lykke).

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

– Norges Bank holder oss for narr, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender. Banken har stemt nei til viktige og konstruktive klimaforslag på ExxonMobils generalforsamling. Det til tross for Norges Bank i tre år har hatt klima som et hovedsatsingsfelt for utøvelse av aktivt eierskap.

Dette er bare enda en ting som hives på haugen av elendigheter som gjør at jeg mener regjeringen er mer brun enn rødgrønn. Det er tragisk nok at vi i det hele tatt investerer penger i et sånt selskap (som lenge har støttet falske “grasrotgrupper” som prøver å overbevise om at klimakatastrofen ikke eksisterer, jobbet hardt mot klimalovgiving i USA, og har et årlig overskudd på godt over 45 milliarder USD!), men når vi i tillegg ikke investerer der for å gjøre dem bedre, men tvert imot hindrer en positiv utvikling, så er det helt, helt sykt!

Hos Knowmore.org kan du lese mye mer om alle ExxonMobils synder mot mennesker og miljø.

På ExxonMobils generalforsamling i 2008 ble det fremmet flere klimaforslag fra aksjonærer i selskapet, anført av Rockefeller familien, melder The New York Times.

Norges Bank valgte å stemme ned fire av forslagene, dette bekrefter kommunikasjonsdirektør Siv Meisingseth i banken overfor E24. Forslagene fikk støtte fra en rekke andre fond, blant andre CalPers, det offentlige pensjonsfondet i California. Norges Bank stemte imot å øke satsingen på fornybar energi. Banken stemte også imot at ExxonMobil skal måtte rapportere om bedriftens utvikling av ny teknologi.

– Stemmegivningen er en skandale, sier Hermstad. Finansministeren må kalle lederen for Norges Banks eierskapsgruppe inn på teppet. Vi forventer at statens eiermakt i ExxonMobil – aksjer verdt 12,2 milliarder kroner – bidrar til at selskapet tar klimaspørsmålet alvorlig.

Exxon Mobil er verdens største oljeselskap. Selskapet har vært kjent for å motarbeide en streng klimalovgiving i USA, og har i mange år støttet villedende klimakampanjer.

Blockquote-et tekst klippet fra FIVHs nettside (klippet alt, ikke mer info der), via @heianaturen

Det er tydelig at Oljepartiet vant både dette, og forrige, valg.

Sosiale media er et redskap du kan bruke for å gjøre ting. Twestival er et av prosjektene folk har satt i gang internasjonalt, og er lokale twitter-festivaler som skjer samtidig over hele verden for å finne penger og kompetanse til et godt formål.

Oslo Twestival går av stabelen 11. september kl. 17 på Onkel Donald og pengene skal gå til en organisasjon som heter Sabona. Hvordan man valgte ut organisasjon, sier du? Folk på Twitter foreslo en rekke organisasjoner, og vinneren ble kåret med avstemning.

Sabona er en liten, grasrotorientert organisasjon som driver med hjelpearbeid i Zimbabe. De startet med å undervise om HIV-problematikk på starten av 2000-tallet og gikk videre til å løse problem etter problem sammen med lokalbefolkningen.

Pengene som samles inn fra Twestival Oslo skal gå uavkortet til et undervisningsfond Sabona setter opp. I tillegg ønsker Sabona seg frivillig arbeid – både hjelp med hjemmesider, servere og andre ting.

Du kan også bidra med ting til selve arrangementet, som underholdning. Jeg har sagt at jeg kan bidra med å lese høyt og lage stemning fra scenen. Du kan se en full liste over hva folk bidrar med her.

Det koster 100 kr å komme inn. Billettpengene går til Sabona. Så: Jeg vet det er litt kort varsel, kjære lesere, men jeg synes det hadde vært veldig hyggelig om noen av dere tok turen innom ^_^

Denne teksten er copyright Virrvarr og første gang publisert på http://www.virrvarr.net/blog/2009/09/10/kom-pa-oslo-twestival/ under en Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 Unported

Som nevnt i teksten over er din hjelp ønsket. Om du eller din bedrift kan bidra med underholdning til Twestivalen eller hjelp til Sabona på noen måte, for eksempel utstyr eller kompetanse direkte til Sabona eller som gaver til utlodding til inntekt for Sabona, se her og kontakt dem så snart som mulig.

Du kan spre ordet på de vanlige måtene, og ved å melde deg på i Underskog og/eller på Facebook. Slik påmelding er ikke påkrevd.

Tradisjonen tro var Erling Borgen og Petter Skauen innom årets sommerSNU, 19. året på rad. De har alltid mye spennende å fortelle om. Desverre er det også for det meste tragisk, med noen flotte lysglimt innimellom, men jo mer tragisk, desto viktigere er det å bli opplyst om det.

På årets sommerSNU lanserte Changemaker sin nye kampanje Det er typisk norsk å tjene penger på krig, og dermed passet det godt at Erling og Petter blant annet snakket om dokumentarfilmen Et lite stykke Norge og hva som skjedde rundt den. Norge er verdens 6. største eksportør av våpen, i absolutte tall, og aller største målt i forhold til innbyggertall. Vi selger våpen til versting-stater som Saudi Arabia, De forente arabiske emirater, Tyrkia, og USA. Staten har aksjemajoritet i (altså makt over) de to største våpenfabrikantene; Kongsberg og Nammo.

Erling og Petter snakket også om opplevelser i Sør-Amerika, blant annet med en norsk konsulat i Columbia generalkonsul i Guatemala som syntes det var flott at 220 000 indianere var blitt drept, og gjerne ville at flere skulle drepes (konsulen fikk sparken etter at Erling og Petter intervjuet ham på TV), om Aker Kværners medvirkning til tortur på Guantanamo, hvorfor håpet ligger i kvinnene, og mye annet viktig. Erling og Petter er veldig engasjerend personer med mye viktig på hjertet og du vil ikke angre på å sette av litt tid til å høre dette foredraget!

Oppdatering: Etter at jeg gjorde Borgen oppmerksom på at jeg hadde lagt ut opptaket ba han meg fjerne det.

Etter fordraget gikk jeg bort til Erling og fortalte ham at han må skjerpe seg på nett. Han har så mye viktig å si, og han lager gode dokumentarer om det, men det hjelper ikke stort når bare noen hundre tusen nordmenn ser det på TV. Hva med alle dem som ikke har mulighet til å se det akkurat da, eller alle de som kan tenke seg å se det på nytt senere. For ikke å snakke om alle milliardene som ikke får inn norsk TV. Jeg sa at han i det minste må legge ut mange gode klipp på nettsider som lar deg embedde klippene når du blogger om de temaene. Deretter hadde jeg tenkt å spørre om det kanskje kunne være noen mulighet for å legge ut hele dokumenterene etterhvert.

Oppdatering: Resten av bloggposten fjernet, fordi jeg tror Borgen også ville at jeg skulle fjerne dette. Jeg beklager, men som alltid ligger det nok en kopi av teksten et annet sted på nett, utenfor min kontroll.

Det er også viktig at du sprer ordet så mye som mulig. Klikk her for å poste på Twitter og klikk her for å poste på Identi.ca. Du kan og poste på Facebook ved å klikke her. Jeg håper og selvsagt at du sprer ordet på egen blogg og på alle andre sosiale nettverk av digital og mer håndfast form. KortURLen er http://bit.ly/regnskogival, og for å legge inn avstemningen slik jeg har gjort over bruker du denne koden (dette fungerer ikke over alt):
<script type=“text/javascript” language=“javascript” src=“http://s3.polldaddy.com/p/1883624″></script>

Hvorfor regnskogfondet? Dette er hva jeg skrev da jeg nominerte dem:

Kreft og ME er selvsagt viktige problemer å ta seg av, og de skaper mye smerte. Likevel: Dette er ting som først og fremst er problemer for mennesker i den rike delen av verden, og rammer forholdsvis få personer. Jeg syns pengene bør gå til noen som jobber med å forhindre klimakatastrofen som kommer til å ramme oss alle veldig, veldig hardt. Spesielt de fattigste i verden, men også oss når oversvømmet jordbruksområder, vannmangel, osv. fører til store flyktningestrømmer.

Det er ikke så nøye for meg hvilken organisasjon som jobber med miljøvern pengene går til, så lenge de gjør en god jobb, men jeg vil nominere @Regnskogfondet. Å beskytte regnskog tror jeg er noe av det viktigste vi kan gjøre for miljøet, samtidig beskytter det de fattige menneskene som lever i, og av, regnskogen, og det kan komme til nytte for oss mer direkte også gjennom oppdagelse av nye stoffer som kan brukes som medisin, og nye måter å gjøre ting på som kan brukes i “biomimicry”. I tillegg tar det vare på mange utrydningstruede dyrearter.

Oppdatering: Oslo Twestival trenger hjelp til å finne et bra lokale og bra bidragsytere og konfransierer. Les mer om det og kom med forslag på bloggen deres.

Dette er et åpent brev til alle gode krefter som noensinne arrangerer møter, foredrag, seminarer, konferanser, og lignende. Det er en redigert mail til arrangørene av en spesifikk konferanse, men det gjelder dessverre for veldig mange viktige organisasjoner og grupperinger som lar store mengder viktig informasjon og kunnskap gå til spille (som Anders Brenna sier: “Står det ikke på nett så har det ikke skjedd”). Jeg er så vant til nå at ingen tar opp de foredragene de har, på tross av at de sitter inne med så mye viktig kunnskap, at jeg alltid tar dem opp med min lille portable musikkspiller, og ofte legger dem ut her på bloggen og på en egen nettside. Dette syns jeg er ekstremt frustrerende, og har derfor dette å si:

Jeg har tenkt å delta på konferansen deres, men, som alltid, har jeg bare mulighet til å delta på en brøkdel av alle de bra foredragene og panelene som er satt opp. Likevel er jeg heldig. Jeg har ingen jobb eller studiegang som hindrer meg fra å delta på hele konferansen, jeg har ingen små barn som jeg ikke klarer å finne, eller ikke har råd til, barnevakt til, og om jeg hadde hatt jobb, så hadde jeg hatt økonomi til å ta meg fri noen dager. I tillegg tilhører jeg den nokså lille promillen av verdens befolkning som forstår norsk (eller engelsk, på de engelskspråkelige foredragene), som faktisk bor nærme nok til å kunne reise til konferansen. På grunn av alt dette har jeg mulighet til å delta på deler av opplegget. Men likevel kan jeg ikke delta på alle de delene jeg skulle ønske.

Av hensyn til alle disse som altså ikke har mulighet til å få med seg alt, eller, i de aller fleste tilfeller, noe som helst, av konferansen deres er det jeg skriver til dere nå. Jeg vil be dere så pent om å ta opp foredragene, panelene, osv. og så legge det ut på nettet. Om dere bruker mikrofoner og høyttalere er det veldig enkelt å koble til en opptaksenhet til systemet via mixeren. Hvis høyttaleranlegg  ikke benyttes kreves det ikke mer enn å legge en lydopptaker på bordet nær foredragsholderen, eller sette opp et billig filmkamera i rommet. Oppdatering: Om dere ikke har råd til å kjøpe inn dette selv er det helt sikkert noen blant dere som kan ta det med hjemmefra, eller dere kan prøve å få til en låneordning med andre organisasjoner.

Hvis dere er redde for at dette vil gjøre at færre vil komme, og dermed føre til mindre inntekter, tror jeg dere bekymrer dere uten grunn. Faktisk tror jeg det er stor grunn til å forvente at det motsatte vil skje. Men likevel kan dere forhindre dette ved f.eks. å vente en stund før dere legger ut opptakene. Dere kan også ta imot donasjoner når dere legger ut opptakene. Jeg vil gladelig donere penger om jeg får mulighet til å laste ned alle foredragene så jeg kan bruke tiden på bussen og trikken til noe fornuftig. Husk at f.eks. TED-konferansen, som koster 6000 US dollar å delta på, legger ut video– og lyd-opptak av alle sine foredrag, til og med under en Creative Commons-lisens, som lar andre bruke, spre, og remixe foredragene slik de ønsker. Dette bør dere også vurdere om dere vil at flest mulig skal dra nytte av den kunnskapen dere sitter inne med. (Om dere vil vite mer om hvordan TED kan legge ut opptak av alt, og samtidig få flere deltagere hvert år, vil jeg anbefale boka Free av Chris Anderson. Den kan lastes ned som gratis lydbok her.)

Når dere legger ut opptakene er det av stor betydning på hvilken måte de legges ut. Om dere vil at informasjonen skal konsumeres og spres så mye som mulig er det viktig at opptakene kan streames, så man slipper å laste det ned, men bare kan se/høre på det rett i nettleseren. I tillegg er det viktig at de kan embedes på andres nettsider/blogger slik man kan med YouTube-videoer. På grunn av den monopol-liknende posisjonen Google-eide YouTube har blant streaming video-tjenester liker jeg dem ikke helt, men jeg vil likevel anbefale å legge ut videoer der, ihvertfall de viktigste, for å nå flest mulig. I tillegg bør dere legge ut på noen andre streaming-tjenester slik som blip.tv (som har støtte for Creative Commons) eller Dailymotion (som støtter åpne video-standarder) . Det er disse jeg ville embedet og linka til på egne nettsider, for å støtte opp om de mindre aktørene, samtidig som dere når dem som finner videoer direkte på YouTube.

Men video er ikke så viktig. Lyd er vel så bra for å få ut all kunnskapen dere sitter inne med. Det er for eksempel mye enklere å laste ned lyd og høre på på bussen eller mens man går tur enn med video. Likevel er det bra å tilby både streaming og embeding av lyd også. For dette kan dere benytte tjenester som Imeem, Houndbite, eller SoundLantern.

Mulighet for embeding er viktig fordi det gir et signal om at dere vil at folk skal bruke, og diskutere, materialet deres, og dermed vil det også skje. Bloggere vil embedde og kommentere, andre vil linke til disse bloggene, osv.

Om dere vil ta det enda lenger kan dere og sette opp en kanal på Miro og iTunes, men det er langt fra like viktig. Ikke la dere bli overveldet over alle mulighetene så dere faller i staver. Det er mye bedre å ta små skritt om gangen enn å fortsette å holde kunnskapen deres bak lås og slå!

Vi vil jo alle at alle disse flotte tankene, ideene og personene som vil komme fram på konferansen skal være tilgjengelig for så mange som mulig, og spesielt for de som ikke har råd til å komme på en slik konferanse, vil vi ikke?

Det er på høy tid at vi som skal forandre verden til det bedre begynner å benytte de mulighetene nettet gir til å spre budskapet og de utrolige mengdene med informasjon og kunnskap vi sitter på til flest mulig mennesker! Om vi skal nå målet må vi ha med oss så mange som mulig, og det begynner å haste!

Her er igjen linken til der jeg legger ut mine opptak. Jeg håper den sida snart vil miste livets rett, fordi alle tar til fornuften og legger det ut selv!

Gå videre til Bruk nettet, for svingende! Del 2.

Samtidig mener jeg at det er viktig at de som stiller opp i media gir tilbakemeldinger når de ikke synes at saken portretteres på en god nok måte, slik som Virrvarr har gjort flere ganger (og som jeg også har gjort ovenfor TV2 tidligere), og til og med blitt berømmet for to ganger i en av avisene hun anmeldte.

Dermed tror jeg ikke løsningen på dilemmaet er å la være å gi kritikk når det er på sin plass, i frykt for å avskrekke media fra å dekke viktige saker i framtiden. Heller bør man gi konstruktiv kritikk, og skryt, når det er på sin plass, og håpe at dette snart blir så utbredt at media skjerpes av det og presses til å lage bedre saker i framtiden.

Med det i tankene har jeg noen ting jeg gjerne vil påpeke ved NRK Lørdagsrevyen, 18.07.09 sin sak med meg om friganisme og overforbruk (følg gjerne linken og se innslaget før du leser videre).

Hvor er det store bildet?

Det er, som nevnt, veldig bra at NRK tar opp problemet med kasting av mat i Norge. Som Kine Søyland sier kastes det rundt 50.000 tonn mat hvert år, bare i Norge. Dette er tragisk. Men det blir enda mer tragisk sett opp mot situasjonen i resten av verden.

I 2001 var det 2,7 milliarder fattige mennesker i verden, målt av Verdensbanken med utgangspunkt i 2 USD om dagen å leve for. Forrige måned kom tallet på underernærte mennesker i verden for første gang opp på 1 milliard. Jeg tør ikke drømme om hva de hadde følt om de visste om vårt sløseri.

En viktig grunn til at antall sultne har økt i det siste er den internasjonal matvarekrise som har vart noen år nå og fremdeles brer lidelse om seg i store deler av verden. The Economist hevder i følge Klassekampen at matvarekrisen har ført 1 million mennesker ut i sult, og ført til opptøyer i 60 land! Samtidig blir halvparten av all mat verden produserer kastet, noe jeg gjorde NRK oppmerksomme på. Men ikke noe av dette blir nevnt med ett ord i NRKs sak.

Hva med kritiske spørsmål?

Kine Søyland, informasjonssjef i NorgesGruppen, forteller i saken at “dagligvarebransjen kaster rundt regnet 50.000 tonn mat hvert år”. Ifølge Wikipedia har NG en andel av dagligvarebransjen på 36,7%. De eier bl.a. Kiwi, Meny, Spar, First Price, Eldorado, Fiskemannen, Slakter’n, og mye mer. De har med andre ord mye å si for vårt forbruk av, og sløseri med, mat. Derfor skulle man kanskje tro at media vil stille dem i det minste delvis ansvarlig for 36,7% av det hjerteskjærende sløseriet som Søyland snakket om. Ikke i NRK. De stiller et spørsmål som lar Søyland dytte ansvaret over på den enkelte forbruker, og lar det være med det.

Jeg syns jeg bør kunne kritisere media for å gjøre en for dårlig jobb uten å gjøre jobben for dem, men her er likevel ett eksempel på noe de kunne tatt tak i: Kiwi har en datogaranti som sier at om maten går ut på dato i morgen får du den gratis. Det betyr at Kiwi hver dag kaster store mengder mat som ennå ikke har gått ut på dato. På lørdagskvelden må de kaste all mat som går utpå dato på søndag, mandag, og tirsdag!

I tillegg burde NRK ha snakket med mattilsynet og forhørt seg om hvorfor de er så unødvendig strenge, og ikke lar butikker gi vekk “siste forbruksdag”-mat som har gått ut.

Hvorfor er NRK så tabloide?

Protest

Dette punktet i min kritikk er kanskje noe svakt. Jeg vet ikke sikkert hva flertallet av friganere tenker om dette, og derfor er det kanskje riktig å si at friganere lever av det andre kaster som en protest. Jeg gjør det derimot ikke, uansett hva NRK sier, og dette gav jeg beskjed om.

Jeg forklarte at jeg gjør det av tre årsaker:

• For å, i så stor grad som mulig, unngå å bidra til å ødelegge jorda.
• Av rettferdighets-årsaker: 20% av menneskeheten forbruker 82% av verdens resurser (FNs Human Development Report, 1999), klimaproblemene som i hovedsak har blitt forårsaket av rike, rammer i hovedsak fattige (dette kalles klimagjeld, og Norge har flere hundre milliarder kroner av det).
• Og fordi jeg ikke vil støtte store, internasjonale selskaper og andre firmaer som gjør mye ondt i verden. (Du kan få en oversikt over gode og dårlige ting firmaer gjør på den flotte oppslags-wikien Knowmore.org. Ta f.eks. Nestlé, som eier en enorm mengde merker, som Findus og Maggi, eller sjekk hvordan det ligger an med Coca-Cola, som også eier skremmende mange merker (i en del fattigere land er det omtrent som de har monopol på “soft drinks”), deriblant BonAqua, Fanta, Urge, osv..)

Jeg sier at protest-fokuset er tabloid fordi det er lettvint, forenklende, og fordi de fleste andre media jeg har vært borti av en eller annen grunn gjør det samme.

Valg av vinkling

NRK filmet meg i to omganger: Først på kvelden for å sjekke søpla til en matbutikk etter stengetid, og dernest et intervju hjemme hos meg. Til sammen kan jeg tenke meg de filmet i ca. en time. Intervjuet utgjorde litt over halvparten. Jeg drømte selvsagt aldri om at halvparten av dette materialet ville bli brukt i sendingen, men jeg må stille spørsmålstegn ved det materialet de valgte å bruke.

Jeg hadde fått et inntrykk av at NRK ville lage en sak om friganisme og overforbruk generelt. Første gang de tok kontakt sa de at de ville “lage et innslag om friganer og livsstilen deres, samt bruk og kast samfunnet vi har i Norge.” I senere korrespondanse sa de også at de ville se på alle tingene jeg har funnet. Jeg vet ikke med deg, men i mine øyne handlet ikke saken om bruk– og kast-samfunnet. Isteden ble det en sak om sløsing av mat og en som spiser fra søpla. At dette skulle være, eller kunne bli, den eneste vinklingen ble aldri nevnt.

Under intervjuet hjemme hos meg snakket vi om mange viktige saker, sånt som jeg har skrevet om her og spesielt her. Som for eksempel at forbruket i Norge har økt med 300% siden siden 50–60-tallet, men vi har ikke blitt lykkeligere. Ikke ett ord av dette ble brukt hverken på TV, hvor tiden selvsagt er begrenset, eller på video eller tekst på nett, hvor det ikke finnes begrensinger. Klær ble nevnt, men bare i en bisetning. Jeg forstår at Lørdagsrevyen kun har én kort time på seg og at temaer må spisses. Jeg forstår også at mat fra søpla er mer oppsiktsvekkende, at det har “ick”-faktor som gjør det til en god mediesak. I andre medier. Jeg forventet mer av NRK.

Overforbruket vårt av gjenstander er minst like viktig for ødeleggelsen av jorda som sløsingen med mat. Nesten alle andre medier jeg har vært i kontakt med har også satt hovedfokus på mat, men de har likevel for det meste samtidig nevnt annet overforbruk i større grad enn det NRK gjorde. Alle mediehus har et samfunnsansvar, men slik jeg ser det har NRK det i en spesielt stor grad. Derfor var dette, som jeg ser på som en veldig tabloidisering av saken, veldig skuffende (for ikke å si sløsing av min tid).

At de ikke i det minste la ut et lengre klipp på nettsidene forstår jeg ikke. Hvis de gjorde det til en vane på de sakene hvor de har mye opptak om viktige ting som de ikke får plass til i sendingen, kunne de og trukket mange til nettsidene sine. På den måten kunne de i alle sendinger reklamert for nettsidene sine med å si noe sånt som at “en mer utfyllende sak får du på nrk.no” (helst med en ferdig tinyurl (nrk.no/xyz), så man ikke trenger skrive ned en lang URL eller søke etter saken, og så den blir enkel å spre via mikroblogging og IM).

Det er på tide å behandle nettet som den førsterangs kanalen den er, og sette TV og radio ett hakk ned på pallen, hvor de hører hjemme. Bruk TV– og radio-sendinger til å trekke brukere til hovedkanalen: Nettsidene.

Filming

Da vi var bak butikken for å lete etter mat gav jeg beskjed til tv-fotografen og intervjueren om at jeg ikke ville at de skulle vise hvor vi var. Ikke fordi jeg vil skjule meg, men blant annet fordi jeg ikke vil at de som jobber der skal føle noe negativt rundt en sånn type oppmerksomhet, og fordi jeg ikke vil at ledelsen der skal se det og sette inn strengere tiltak for å hindre folk i å lete i søpla. Det lovet de å passe på, men det merket jeg ikke noe til da jeg så saken. Selv på det første bildet som brukes thumbnail/bilde på nett-saken er det lett å skjønne hvor dette er om man kjenner stedet.

Jeg er redd dette ble en krassere, for ikke å si lengre, post enn det jeg så for meg da jeg startet. Derfor må jeg avslutte denne “anmeldelsen” på samme måte som jeg gjorde da jeg kritiserte TV2 (som var mye verre); Med å gi NRK (i dette tilfellet :)) all ære for å i det hele tatt ta opp temaet overforbruk og friganisme. Dette er temaer som er ekstremt viktige, men som for det meste blir oversett av media. Det var et greit første skritt, NRK, jeg håper dere vil gjøre det enda bedre neste gang! Og jeg håper det blir snart, for tiden renner ut.

PS: Til slutt håper jeg du vil ta en titt på min nye nettside rødgrønn.no, samt på NUs flotte oversikt over hva naturen ville ha stemt. Det er 54 dager til valget.

Nå er det tid for å handle, mener Kristin Halvorsen. Økonomien er på vei nedover, så nå må det handles for å sikre arbeidsplassene. Forbruk er som kjent det som får verden til å gå rundt, og begynner vi å forbruke mindre, ja da går alt til helvete.

Jevn økning i forbruket er det som må til, slik at vi får en økonomisk vekst fra år til år. Jo høyere økonomisk vekst i prosent, jo bedre. De med høyest vekst omtales som “tigere”, og har det normalt vært en høy økonomisk vekst, som så blir litt lavere, ja da snakkes det med en gang om en krise og “dårlige tider”. Skulle det til og med gå så langt at prosentene blir negative så er man inne i en depresjon. Uff, stakkars landet. Og som med oss mennesker så er det medisinering som er den foreskrevne kuren for å komme seg ut av en depresjon på. Hell på med litt prozac, eller i tilfellet med land; shop til det svir. (Riktignok avviser Halvorsen at hun har sagt “shop så det svir”, som mange har trodd (visstnok VG sin formulering), men poenget står likevel: vi må shoppe “som normalt” for å holde hjulene igang.)

Det er klart shopping skaper arbeidsplasser. Noen må utvinne råvarene, lage delene, sette dem sammen, pakke dem inn, kjøre dem land og strand rundt mellom hvert av de tidligere nevnte leddene, selge dem, administrere alle sammen, og så videre. Det er enorme systemer med tusenvis av mennesker som holdes igang bare av etterspørselen etter telysestaker av glass til 4,95 på ICA. Tenk om folk hadde begynt å gi lysestakene til sine venner når de ikke lenger har bruk for dem istedenfor å kaste dem. Så mange arbeidsplasser som hadde gått tapt.

Dessverre fører forbruket med seg mye mer enn bare arbeidsplasser. På et rent personlig og håndfast plan kan man si at jo mer man skal forbruke av ting jo mer forbruker tingene av din viktigste resurs: Tiden din. Du må bruke mer tid på å jobbe for å tjene penger nok til å bruke tid i kjøpesentere og på nettsider med anmeldelser for å finne det beste produktet, som du så må bruke tid på å få i hus, og kanskje skru sammen. Og når du så har brukt så mye penger på denne tingen så kan den jo ikke akkurat stå der og støve ned, nei du må bruke tid på den.

All denne tiden må nødvendigvis tas fra andre aktiviteter, sannsynligvis fra den tiden vi kunne ha brukt med venner og familie. Og som de sosiale vesenene vi er er det vel få som trives bedre på jobb og med ting og tang enn med venner og familie. Jeg tror dermed at økt forbruk over et visst punkt fører til dårligere trivsel. Dårlig trivsel fører forresten også til dårligere helse.

Forskning på lykke og velstand viser at det er en sterk positiv korrelasjon mellom de to. Øker velstanden, øker lykken. Men dette gjelder bare opp til et visst punkt. Etter det kan velstanden øke så mye den vil, nesten uten at det merkes på graden av lykke.

På tross av en jevn økonomisk vekst i Norge, faktisk hele 2,7% økning i realinntekten hvert år de siste 100 årene viser målinger av hvor lykkelige vi er at graden av lykke ikke har økt siden 50–60-tallet (pdf), hverken i Norge eller i andre rike land! Forbruket har steget med 300%, men vi er like (lite) lykkelige.

Går vi litt lenger vekk fra oss selv og ser på det større bildet dukker det opp en del andre problemer som forbruket fører med seg.

Syns du det er fælt at halve verdens befolkning lever på under 2 dollar om dagen, og at 1 milliard lever på under 1 dollar om dagen? Syns du verden er urettferdig fordi 40 000 30 000 barn dør av, for oss rike, lett kurerbare, fattigdomsrelaterte årsaker hver dag? Allerede i dag er det slik at 20% av verdens befolkning forbruker 82% av verdens resurser ifølge FNs Human Development Report i 1999. Og om du skulle være i tvil, ja du er en del av de 20. Og 2009 blir året da vi for første gang oversteg en milliard sultne mennesker. Riktignok er det sant som de sier at du ikke hjelper de “fattige barna i Afrika” om du spiser opp all maten din, men det er også slik at det bare finnes en begrenset mengde resurser vi mennesker kan benytte oss av, og jo større del av kaka vi i det rike mindretallet tar, jo mindre blir det igjen til alle andre.

Rettferdighet er en side, miljøet er en annen (selv om disse henger litt for tett sammen). Hver gang ting produseres, fraktes, brukes, fraktes igjen, og kastes fører hvert av leddene med seg større eller mindre skader på miljøet og utslipp av klimagasser. Alt dette ødelegger jorda og har ført oss alle midt inn i en klimakrise som ramme de aller fattigste hardest, selv om det er vi rike, som har nyt mest godt av det, som har skapt den.

Alle disse problemene har selvsagt også en økonomisk side ved seg, og når vi ser på hvor mye det koster å rette opp i de skadene som forbruket av enkelte varer fører til, men som de som produserer disse varene aldri trenger å bry seg om, snakker vi om eksternalisering av utgifter. Samfunnet må ta på seg de problemene som firmaer og enkeltpersoners forbruk fører til. Jeg kunne sagt mye mer om dette, men jeg vil heller at du skal se på Story of Stuff som tegner og forklarer mye bedre enn meg:

Så akkurat som at noen plutselig, etter 8 år med foreskreven prozac (virkestoffet Fluoxetine kom på markedet i Belgia i 1986), fant ut at dette legemiddelet faktisk ikke virker særlig godt mot depresjon (noe som ble mer kjent i fjor, 22 år etter) så kan det være at økt forbruk ikke er den smarteste tingen i verden.

Og det er da jeg lurer på: Er det ikke på tide å tenke litt nytt? Både for Halvorsen og for de politiske partiene?

Er det virkelig bare ved at hver og en av oss går en ekstra runde, eller fem, i handlegata at vi kan sørge for at vi ikke alle plutselig mister jobbene våre? Er det ikke mulig å skape arbeidsplasser uten å tære mer og mer på jorda og tråkke på gassen på vei mot (klima)stupet?

Jeg er ingen politiker, men jeg har et par forslag her som jeg føler er verdt å tenke over som alternativer til å oppfordre til enda større fråtsing i våre begrensede resurser. Det er viktig for meg å legge vekt på at disse punktene er ment som tips til alle politikere, ikke spesielt Halvorsen. Faktisk har jeg latt meg fortelle at Halvorsen er for flere av punktene under (Takk til Lasse Dahl for god hjelp før jeg publiserte artikkelen) .

• Bygge høyhastighetstog: Utbygging av høyhastighetstog mellom Oslo-Bergen-Stavanger vil kreve mye innsats, og vil skape en rekke arbeidsplasser. Ikke mange nok sier du? Det er greit, bare sleng på noen flere byer på linja. Oppdatering 15.01.09: Høyhastighetstog er også ti ganger bedre for miljøet enn fly ifølge en ny rapport fra Naturvernforbundet.
• Ruste opp skoler og holde andre offentlig bygg vedlike: Jeg vet ikke hvor mange år folk har klaget over falleferdige skoler med mugg og jeg vet ikke hva. Å pusse opp alle sammen vil kreve en god del anleggsarbeidere, og vil føre til at barna trives bedre på skolene, som igjen vil føre til mindre sykdom, og en bedre utrustet oppvoksende generasjon.
• Pøse penger inn i forskning: En dag vil olja ta slutt. Hva skal vi leve av da? Hvis vi er føre var kan vi bli det landet alle andre drar til for å kjøpe teknologi til å utvinne ren energi om ikke alt for mange år. Samtidig vil det skape en rekke arbeidsplasser innen forskning og utvikling i dag. Obama ser ut til å ha skjønt at her ligger det gode muligheter for å skape nye arbeidsplasser og ymter om å ville satse tilsvarende 1–2 hele oljefond på grønne jobber. Når skal norske politikere skjønne tegninga?
• Ta vare på mangfoldet i naturen og passe på skoger og parker: I Norge er hele 3886 arter satt på den såkalte “rødlista”, som vil si at de er i faresonen. Av disse er 1988 direkte truede, slik som f.eks. kysttorsken og piggsvinet. Men mange mener at staten ikke gjør nok for å ta vare på det biologiske mangfoldet, og organisasjonen Norsk Naturarv har blitt opprettet for å gjøre den jobben staten selv burde gjøre. Her er mulighetene for å skape arbeidsplasser mange.
• Helsepersonell i fulle stillinger og flere omsorgsyrker: Det er et stort antall helsepersonell her i landet som ønsker seg full stilling, men som ikke får mer enn deltids fordi sykehus, eldrehjem, osv. ikke har råd til å ha dem i full stilling. Arbeidstiden blir fryktelig slitsom pga. for få folk på jobb, pasienten får ikke den pleien de trenger, for ikke å snakke om å ha tid til å sette seg ned og lytte og vise omsorg. Og bekymring for sin personlige økonomi gjør nok ikke at pleierne gjør noen bedre jobb.
• Gratis, utvidet kollektivtilbud: Jeg vet ikke hvor mange flere sjåfører som må ansettes om kollektivtilbudet ble gjort gratis og utvidet slik at det faktisk blir et reelt alternativ for flere enn det er i dag, men jeg kan tenke meg at det ville vært et betydelig antall. Dette sammen med høyhastighetstog vil gjøre det unødvendig å bygge ut veinettet i særlig grad, men på den annen side vil man kunne få mange arbeidsplasser til utbygging av T-bane-tunneler og annen nødvendig infrastruktur.
• Gratis tannpleie: Akkurat som med kollektivtrafikk vil det å gjøre det gratis føre til mange flere kunder, og det er det logiske og riktige å gjøre. Skal vi ikke ha gratis helsetjenester i dette landet? Likevel koster tannhelse, som er så kritisk, en formue. I dag er det visstnok for få tannleger og gratis tannpleie med en gang vil ikke føre til annet enn enorme lønninger til de som finnes, men start forsiktig med å senke prisene og støtte opp under utdanningen av flere, så kan prisene synke i takt med hvor mange flere tannleger som utdannes.
• Gjør offentlige data mer tilgjengelig og få staten inn i internettalderen: Det er mye som kan gjøres på nettet for å gjøre staten mer transparent og øke engasjementet og deltagelsen i demokratiet. Hva med en offisiell utgave av TheyWorkForYou.com, som viser hvilke politikere som stemmer på hva? Sett inn tiltak for å offentliggjøre offentlige data i større grad og med åpne standarder tilpasset bruk på nett av tredjeparter, begynn å utnytte de sosiale mediene på nett, frigjør kartdataene og gi dem til OpenStreetMap. Mulighetene er enorme. Antallet direkte skapte arbeidsplasser er kanskje ikke fullt så mange, men innovasjonen dette kan føre til vil indirekte føre til mange nye arbeidsplasser; kartdataene alene kan skape “en potensiell årlig verdiskapning på hele 5 milliarder kroner”.

Folket har skjønt at dette er veien å gå, og dette er bare noen få eksempler på alt det vi kan få til sammen. Jeg er sikker på at du kan komme på enda flere ting vi kan gjøre for å bidra til sysselsettingen uten å ødelegge alt vi er avhengige av for å overleve i lengden. Kom med dine forslag til politikerne i kommentarfeltet!

Men igjen: Halvorsen/SV er langt fra de(n) verste. Hun vil tross alt bare at vi skal “handle som normalt”, mens mange andre mener at det er enda mer shopping som må til. Hvem dette gjelder ser du på hvem som fokuserer på skattelette, det vil si økt privat forbruk på bekostning av offentlig forbruk,  som måten å komme ut av uføret på, og jeg håper at du nå har fått en forståelse for at det kanskje ikke er det smarteste. Det enorme private forbruket er jo nettopp en stor del av roten til de største verdensomspennende krisene vi har havnet i.

Men om du innser at noe må gjøres og er frustrert over dagens regjerings manglende vilje til å gjøre det som trengs, og i likhet med meg har følt deg skuffet gang på gang, både av Halvorsen og SV, er det avgjørende at du forstår at å “straffe” SV eller regjeringen ved å stemme til høyre ikke er løsningen! Alle partiene til høyre for SV er enda mindre villige til å, for en gangs skyld, la offentlig forbruk gå litt på bekostning av privat forbruk, istedenfor motsat. De tror at alle er egoistiske og at veien til velgernes hjerter går gjennom en tykkere lommebok, som skal brukes i butikkene. Det paradoksale er at det er mer “egoistisk” å gå den motsatte veien, fordi det er det som faktisk vil gjøre oss lykkeligere. Økt privat forbruk har blitt forkynt som den eneste løsningen fra høyresiden i tiår, og nå begynner endelig vi i den rike delen av verden også å merke hva det faktisk fører til.

Om du er skuffet over dagens regjering må du derfor ikke se deg om etter de mest nærliggende alternativene, for dessverre ligger alle de store politiske partiene i Norge til høyre for SV. Sørg heller for at neste regjeringing har en motsatt maktbalanse enn i dag, eller enda bedre: Tørr å gå et skritt til venstre og stem Rødt eller Miljøpartiet De Grønne. Ja, de er små, men det er vår skyld. Det er vi som har makt til å gjøre et parti stort eller lite, og de som vil dytte oss alle nærmere stupet, på vegne av “folk flest”, fortjener ikke å være større enn dem som vil snu skuta i tide, uansett hva du måtte synes om resten av politikken deres.

Til slutt vil jeg gi staten kudos for prosjektet Klimakur 2020 hvor de ber om innspill på hva de kan gjøre for å redusere utslippene av klimagasser fram mot år 2020. Det er en god start, så får vi se hva som kommer ut av det. Har du en god ide håper jeg du tar turen innom klimakur2020.no og tipser staten om det. Kanskje nettopp din ide kan være med og redde verden!

Er du like seint ute med julegaveinkjøpet som meg? Frykt ikke, her får du mange forslag, og det til og med med en ekstra god følelse for deg som gir! (om du måtte lure er dette en oppdatert versjon av posten jeg skrev på denne tiden i fjor.)

Ting til å legge under treet:

• Friends Fair Trade er norges første Fairtrade–butikk, og har mange flotte klær og gaveartikler og mye annet.
• Jack & Jones har begynt å selge jeans, t-skjorter, pologensere, og hettegensere av Fairtrade-merket bomull. Gå i din nærmeste Jack & Jones-butikk og spør etter JJ Eco. Du kan se alle JJ Eco-klærne her. Det finnes mange andre som selger Fairtrade-merkede klær. Du finner en liste på etiskforbruk.no.
• Direkte fra Fairtrade Norge kan du kjøpe bøker om kaffe, te, og sjokolade, kopper, og handlenett og t-skjorter av Fairtrade-sertifisert bomull.
• Oxfam selger bøker, musikk, spill, klær, elektronikk, og mer. Varene er mer eller mindre etiske og pengene går til en bra hjelpeorganisasjon.
• Konfekt av den eksklusive sorten finner du hos Passion of Scandinavia. Alt sammen Fairtrade-sertifisert.
• Etiskforbruk.no har ikke bare oversikt over klær. De har også lister over butikker som selger litt mer etiske leker, interiørprodukter, og smykker. Du finner linker til disse under “Etiske produkter” på denne siden, hvor du også finner smarte tips til andre typer gaver, slik som teaterbilletter, spennende turer, kurs, nisjemat, masasje, og mer.
• Men noe av det beste å legge under treet er selvsagt brukte ting. Brukt trenger på ingen måte å bety dårlig eller fillete. Stikk innom din nærmeste bruktbutikk, eller plukk ut et par fine bøker fra bokhylla som du likevel ikke leser igjen. Minimalt skadelig for de fattigste på jorda og dine egne barn, og lett for lommeboka.

Og til den som har alt, som det står i så mange jule-reklamer, hvorfor putte noe under treet i det hele tatt? Gi heller noe som virkelig betyr noe:

• Beskyttelse av regnskogen med Nemis juletre
• Utdanning for barn via Redd Barna
• Mat til sultne via FNs World Food Programme
• Dyr, myggnetting, solcellepanel, trær, eller en do via Kirkens Nødhjelp
• Sykkel, solcellepaneler, drikkevann, dyr, og mye mer via Oxfam. Hvis du kjøper for mer enn £50 får du med en eske med flott Fairtrade-sjokolade.
• Gi noen synet tilbake via Sightsavers International
• Trær, skolebøker, utdanning, enda flere dyr, og liknende via ActionAid
• Korn, vannpumpe, en hel liten skog, esel, og annet
• Framtiden i våre hender foreslår å gi gavekort på et klimaprosjekt, eller på din egen tid (gratis gavekort til å printe ut). Vet du ikke hva du kan gi tid-gavekort på? Grønn Hverdag har mange gode forslag, fra A (Aketur, Akupunktur) til Å (Årskort).

Dette er bare et lite utvalg av alle mulighetene som finnes. Igjen kommer etiskforbruk.no til unnsetning med en lang liste over muligheter, både med og uten gjenstander å putte under treet, inkludert Flyktningehjelpen, WWF, Røde Kors, Unicef, og mange fler. Men vær obs på at geiter kan være et problem med tanke på spredning av ørken (via SerendipityCat som har sin egen gave-liste som er mye finere enn min), men om det gjelder der hvor disse organisasjonene sender geiter vet jeg ikke.

Ellers er også medlemsskap i en organisasjon en ypperlig gave! Slik får organisasjonen penger direkte av deg, de får mer penger fra staten i medlesstøtte, de får mer inflytelse og slagkraft gjennom større medlemsmasse, og vedkommende du gir det til får informasjon om arbeidet organisasjonen gjør. Ganske mye på én gang, med andre ord. Her kan du f.eks. gi medlemsskap i Amnesty, eller kontakt din favoritt-organisasjon og fortell dem at du vil gi bort et medlemsskap.

Dagens fakta: Halve verdens befolkning lever på under 2 dollar om dagen. I Norge bruker vi mer penger på julegaver enn hele forsvarsbudsjettet vårt. Hva med å bruke noen av de pengene på å gjøre verden til et litt bedre sted? Så trenger vi kanskje ikke å bruke like mye på forsvar heller..?

Litt på siden, men til slutt må jeg nevne at Folkevett, Framtiden i våre henders medlemsblad, har noen flotte og spennende oppskrifter på miljøvennlig julemat.

[Mye av dette er via En anderledes ønskeliste og Charity giving: Goats are so two years ago.]

Oppdatering 13.12.08: Jeg glemte å nevne en gave jeg har veldig sansen for: Gavekort hos Kiva. Kiva er et system for mikrokreditt, hvor du selv finner ut hvem du vil låne penger til. Med et slikt gavekort kan mottageren av kortet få gleden av å se gjennom alle mulighetene og bestemme seg for noen å låne pengene til, og når pengene blir betalt tilbake kan vedkommende velge å ta pengene ut, eller låne dem ut på ny. Et slikt gavekort kan med andre ord føre til glede, både for den som får julegaven, og for noen i et fattig land som trenger en liten håndsrekning i mange, mange år framover.

Jeg har ingen tro på at dette skal gjøre USA til et bra land. Jeg tror ikke dette blir så fantastisk som han, og alle blodfansen, skal ha det til. Langt fra, er jeg redd. USA har vært noen totalt drittsekker lenge før Bush tok (nei, ikke fikk) makta, og det kommer ikke til å ende nå. USA vil sannsynligvis fremdels tillate patenter på medisiner, som dreper tusenvis av mennesker unødvendig hvert år, de vil sannsynligvis ikke forby gribbe-fond, de vil ikke slutte å forbruke en sykt stor del av verdens resurser (noe vi gjør selv og, forresten), jeg er veldig usikker på om det blir særlig forandring i måten de forholder seg til fattige land på gjennom blant annet deres politikk i Verdensbanken og Verdens Handelsorganisasjon (WTO), påtvinging av genmodifisert mat til land som ikke vil ha det, og så videre, og så videre…

Men jeg feirer også. For det er selvsagt ingen tvil om at dette var langt det beste utkommet av kampen mellom disse to kandidatene!

Gratulerer USA, gratulerer verden! Måtte dette være starten på en forandring, som gjør at den neste presidenten er enda hakket litt bedre, og den neste etter det enda litt bedre, helt til dere faktisk blir den lederskikkelsen og katalysatoren for det gode i verden som dere så gjerne skryter av å være i dag!

Uansett hva som måtte komme av dette, uansett graden av politisk forandring, så er dette et historisk øyeblikk. For første gang har en mørkhudet person blitt valgt til president i verdens mektigste land. De trengte 43 hvite, og for det meste eldre, menn først, men nå har rekken blitt brutt. Det i seg selv er grunn til å være glad!

Da er det bare å begynne å telle ned til 20. januar, når Obama flytter inn i Det hvite hus. Først da kan vi begynne å se hvor mange av løftene sine han faktisk holder.

Ett eksempel på at det nok ikke blir så mye forandring som vi utenfor USA skulle håpe har vi allerede. I en del av de andre sakene som ble stemt over i natt, slik som om homofiles rett til å gifte i California seg skal bli trukket tilbake (Proposition 8), ser resultatene nokså dystre ut!

Uansett:

Til USA

Takk!
Og lykke til framover, det blir ikke lett. Men det kan bli historisk (og på en positiv måte denne gangen).

Mvh,
Verden

Sist var hele Studentersamfundets storsal fylt til randen, og selv om salen tar 1000 mennesker, så måtte flere stenges ute på grunn av plassmangel. Denne gangen, søndag 8. oktober, var det bare et nokså lite knippe av mennesker tilstede, og det var synd, for han hadde, som alltid, mye bra å komme med. Om du ikke var en av dem som var til stede vil jeg på det sterkeste anbefale å laste ned opptakene mine og putte dem på din portable speledåse.

MP3:
Johan Galtung om USA og retten til å drepe
Spørsmålsrunden etter foredraget

Oppdatering 13.10.08: Dette foredraget var på en måte innledningen til Amnestys dødsstraff-uke. Du kan starte uka med å skrive under på kampanjen mot henrettelsen av Richard W. Cooey i USA. Om du vil få beskjed om nye underskriftskampanjer fra Amnesty kan du sende en SMS med ordet Appell til 1960, eller følge @amnestyaksjon på identi.ca eller på Twitter.

I dagens utgave av Ny Tid kommer det fram at ikke alt er helt som det skal i NRKs nye serie “Den store reisen”, som 800.000 nordmenn så første episode av på lørdag.

Ny Tid skriver blant annet:

I NRK-serien Den store reisen, som hadde premiere på NRK1 forrige lørdag, flytter familien Prøis fra Drammen inn hos Waorani-indianerne i Banemo i Ecuador, som går rundt nakne og lever på primitivt vis. Men indianerne tar av seg klærne for å gå på jobb på settet, ifølge antropolog Laura Rival ved Senter for internasjonal utvikling ved Universitetet i Oxford.

På NRKs nettsider om serien legger de vekt på at indianerne ikke bruker klær. En bildetekst lyder: “Ingen bruker klær i jungelen. Alle de voksne mennene i stammen fester kjønnsorganet i en snor rundt livet.” I en “faktaboks” nederst på siden ved navn “Regler og levesett” skriver de blant annet:“Waoraniene går nakne, mennenes peniser bindes opp i en snor rundt livet.”

Dette er altså ikke sant! Waorani-indianerne går med klær, unntatt når de blir bedt om det motsatte, av TV-selskaper som betaler dem for å lage slike serier som dette. I tillegg viser serien hvordan indianerne bor i hytter med jordgulv og hengekøyer, men i virkeligheten bor de i hus med tregulv som likner på normale tregulv i Norge, og de har både TV og laptoper.

En bra ting NRK gjør i denne forbindelse er å skrive om klagene på sin egen nettside, linke til artiklene som går imot dem, og be om tilbakemelding i kommentarfeltet. Til NRK skrev jeg denne kommentaren:

Dette er fryktelig skammelig av NRK! Dere viser ikke “kompleksiteten når to så vidt forskjellige levesett støter sammen”, dere forøker forskjellene for å vise oss det stereotype bildet som mange kanskje har, og som kanskje er behagelig å ha, men som helt tydelig ikke er sant! Skal ikke medias rolle være å vise fram sannheten, ikke å skjule den til fordel for stereotypier?

Jeg syns konseptet høres interessant ut, men dette er en helt bak mål måte å gjennomføre det på. Tenk om noen skulle reist til England, og engelskmennene som ble filmet tok på seg klær fra Lordenes storhetstid og satt og drakk te hele dagen inne på herregårder. Eller om noen dro til Norge og bodde med mennesker som kledde seg i dyreskinn og dro ut med vikingbåtene sine på tokt. Det er jo helt latterlig, selvfølgelig! Hvorfor ser ikke NRK at det de gjør er like latterlig?

En interessant sak i denne forbindelse: Samiske ungdommer skal demonstrere mot turistindustrien i Finland ved å brenne falske kofter som turistindustrien bruker for å gjøre opplevelsen mer “autentisk”. Det er jo det stikk motsatte som skjer! http://www.altaposten.no/lokalt/nyheter/article183147.ece

Hvis NRK har noen samvittighet så bør dere i det minste offentlig be om unnskylding for det dere har gjort og gjøre oppmerksom på at dette ikke gir noe autentisk bilde av hvordan waorani-indianerne faktisk lever, både før og etter sendingen av alle de neste programmene!

Hva er det egentlig NRK vil med dette? At vi skal sitte i stuene våre og tenke at “oi, så rare og primitive disse indianerne er, jeg er så glad for at jeg ikke er sånn!”? Er ikke forståelses– og empati-gapet mellom oss mennesker på denne jorda stort nok fra før, om ikke NRK skal kunstig bygge det opp? Dette er rett og slett skammelig!

Lytt eller last ned MP3 (Høyreklikk, Lagre lenke som):
Steinar Lem snakker om forbruk hos FIVH Blindern

Om du er student ved UiO, eller av en eller annen annen grunn stadig henger på Blindern, vil ikke å melde deg inn i FIVH Blindern være det dummeste du kan finne på! Snarere tvert imot.

Også sterkt anbefalt er å se på den korte filmen Story of Stuff:

Ting til å legge under treet:

• Friends Fair Trade er norges første Fairtrade–butikk, og har mange flotte klær og gaveartikler og mye annet.
• Jack & Jones har begynt å selge jeans, t-skjorter, og hettegensere av Fairtrade-merket bomull. Gå i din nærmeste Jack & Jones-butikk og spør etter JJ Eco.
• Fairtrade Norge selv selger eksklusiv sjokolade og flotte gave/koke-bøker om kaffe, te, og sjokolade. I tillegg har de noen flere gavetips.
• Til barnet i ditt liv (i mitt tilfelle betyr det meg selv) er den aller beste gaven en OLPC XO. En veldig liten laptop, spesialberegnet på å tåle alt og være enkel å bruke for barn. Det beste med å gi denne i gave er at når du kjøper en av disse gir du samtidig en annen til et barn i et fattig land, pluss at du støtter opp om et fantastisk, frivillig arbeid med å gi utdanning (gjennom å gi laptoper) til alle barn i verden, og å lukke “the digital divide”. Denne vil nok dessverre ikke komme fram til jul, men, hey; Noe så bra som dette er verdt å vente på!
• Alt mulig annet “normale” saker og ting kan i det minste føre til noe bra om du kjøper det gjennom Etica, som gir deler av salget til et godt formål som du selv kan velge.

Og til den som har alt, som det står i så mange jule-reklamer, hvorfor putte noe under treet i det hele tatt? Gi heller noe som virkelig betyr noe:

• Beskyttelse av regnskogen
• Utdanning for barn
• Mat til sultne
• Dyr, myggnetting, solcellepanel, trær, eller en do
• Kondomer, drikkevann, dyr, og mye mer
• Gi noen synet tilbake
• Trær, skolebøker, utdanning, enda flere dyr, og liknende
• Korn, vannpumpe, en hel liten skog, esel, og annet

Ellers er også medlemsskap i en organisasjon en ypperlig gave! Slik får organisasjonen penger direkte av deg, de får mer penger fra staten i medlesstøtte, de får mer inflytelse og slagkraft gjennom større medlemsmasse, og vedkommende du gir det til for mer informasjon om arbeidet som organisasjonen gjør. Ganske mange på én gang, med andre ord. Her kan du f.eks. gi medlemsskap i Amnesty, eller kontakt din favoritt-organisasjon og fortell dem at du vil gi bort et medlemsskap.

Dagens fakta: Halve verdens befolkning lever på under 2 dollar om dagen. I Norge bruker vi mer penger på julegaver enn hele forsvarsbudsjettet vårt. Hva med å bruke noen av de pengene på å gjøre verden til et litt bedre sted? Så trenger vi kanskje ikke å bruke like mye på forsvar heller..?

[Mye av dette er via En anderledes ønskeliste og Charity giving: Goats are so two years ago.]

Er “The clash of civilizations” i stor grad bare misforståelser og fordommer som fører til frykt? Videoen over er laget av Avaaz.org.

Men dette gjelder ikke bare krig og konflikt og midtøsten. Hva vet vi for eksempel om verdens to største land, India og Kina? Vet du hvem som er statsledere der, eller kan du nevne en viktig forfatter, artist, eller film fra Asia? Hvorfor vet de fleste her i landet at Sparta var en stormakt, men ikke engang har hørt om Mutapa-imperiet (Zimbabwe/Mosambik) eller det enorme Aksum-imperiet (Eritrea/Etiopia) som handlet med Roma og importerte silke og krydder fra India? Undervisningen i Norge, helt fra barneskolen til universitetet er enormt sentrert rundt Europa og USA. Da jeg tok Ex.phil var det som om det ikke fantes filosofer utenfor Europa. Ikke en eneste filosof fra Asia ble nevnt, selv om de er både mange og viktige. Hvordan er det meningen at vi skal se på alle som likeverdige når vi vokser opp med å tro at alt stort og viktig som noen gang har skjedd, alle imperier som har hatt makt, alle enkeltpersoner og kriger som noen gang har formet verdenshistorien, at alt sammen kommer fra Europa og USA? Fredrik Härén gir en tankevekker i dette foredraget om kunnskap på “Kunskapens dag” i Sverige [via Eirik Newth]:

Dette er første av to foredrag Härén holdt om samme tema på “Kunskapens dag”. Del to passer ikke like godt inn her, men er likevel vell verdt å få med seg.

Men foredraget til Hans Rosling, som Härén nevner i del to, passer perfekt inn her. Jeg vet ikke om han sikter til det Rosling holdt under TED-konferansen i 2006 eller 2007, men begge er et “must see”, så her gir jeg deg begge, i kronologisk rekkefølge:

Oppdatering: Hans Rosling hadde også to TED-talks i 2009. Se dem her og her.

Så hva kan vi gjøre med dette, da? Vel, vi har jo dette fantastiske verktøyet som kalles internett og som gir oss direkte tilgang til hele verden, men som mange dessverre bare bruker til å lese VG. Ved å bruke Zattoo kan du se live på Al Jazeera og gjennom denne ene nettsiden kan du finne aviser og media fra de fleste land i verden (det står hvilke språk de skrives på, så det er enkelt å finne noen du kan lese). allAfrica gir deg nyheter fra det enorme Afrikanske kontinentet, og de har en egen side hvor de aggregerer engelskspråklige bloggposter. På den måten kan du se verden gjennom “de andres” øyne. Andre steder på nettet kan du selv snakke med folk fra hele verden, og lære dem bedre å kjenne. Kanskje kan man slik finne ut at “de” ikke er så annerledes enn “oss” likevel. På et mindre direkte personlig nivå kan vi kreve at samfunnet, gjennom f.eks. skolesystemet og media, må få nesa ut av navlen og ta resten av verden på alvor, og det ikke bare når det skjer store katastrofer. Og vi kan støtte dem som gjør det ved å kjøpe aviser og magasiner som fokuserer like mye på resten av verden som det andre medier fokuserer på kjendiser. Men for enkeltpersoner er det selvsagt ingen ting som slår det å reise ut i verden og få førstehåndskunnskap med andre kulturer og folk. Bare husk å betale frivillig miljøavgift for flyreisene! :)

Til slutt passer det godt med dette diktet av Arild Nyquist, som jeg fant i antologien “Ord mot Våpen” (men som opprinneling er fra “Eventyrhagen”, 1979):

Ugledikt III

Hallo, langt der inne i skogen?
Er du der, langt der inne i skogen?
Gjemmer du deg, langt, langt der inne i skogen og ikke vil komme ut?
Kom ut da vel, du som gjemmer deg langt,
langt inne i skogen og ikke vil komme ut.
Jeg vil så gjerne hilse på deg, og bli kjent med deg,
og snakke med deg — og så kan du hilse på meg,
og snakke med meg, og bli kjent med meg du også.
Jeg syns det er dumt at du gjemmer deg langt der inne i skogen og ikke kan se meg,
og at jeg står her ute på veien og ikke kan se deg -
for hvis vi ikke kan se hverandre, og snakke med hverandre,
tenker vi kanskje stygge tanker om hverandre -
du tror at jeg er en tyv, og jeg tror at du er en tyv,
og du tror at jeg er stor og stygg og sterk og vil slå deg,
og jeg tror at du er stor og stygg og sterk og vil slå meg,
og du tenker at jeg spytter på deg,
og jeg tenker at du spytter på meg -
og slik står vi langt, langt fra hverandre og tenker
dumme
stygge
ting om hverandre.
Derfor roper jeg på deg nå, jeg roper så høyt jeg bare kan:
Kom ut av skogen da!
Kom ut og hils på meg da!
… Vil du ikke sier du?
Tør du ikke sier du?
Vil du at jeg skal komme inn til deg i stedet?
Ja, da kommer jeg, da.
Nå kommer jeg.….

Det er selvsagt fantastisk bra at den gamle skipseksportgjelden endelig skal slettes! Men som vanlig er det ikke bare fryd og gammen, og jeg ser ikke den helt store grunnen til å feste hela i taket:

Det kjipe er at de ikke tar noe som helst ansvar for den elendigheten dette har ført til i de 30 årene som har gått siden kampanjen startet. “Nå får vi endelig lagt dette bak oss og satt en strek over det” (selvsagt ikke ordrett sitat), sa en stats-person til tv på pressekonferansen. Akkurat som at nå er det som om det aldri har skjedd. Slik er det selvsagt ikke; millioner av kroner har fløyet fra disse fattige landene og rett i Norges lommer i løpet av disse tiårene. Tenk på hva det kunne ført til i de landene om de kunne ha brukt pengene på seg selv isteden! Er det ikke bare rett og rimelig at Norge gir en dem erstatning for dette?

For det andre blir det ikke nevnt med en eneste bisetning at dette kanskje kunne være ansett som “slettverdig” av den grunn at det er illegitim gjeld. En slik uttalelse kunne fått store og viktige ringvirkninger internasjonalt. Og jeg så ikke snurten til noen unnskyldning for den forferdelige uretten vi har begått mot noen av verdens fattigste land! Hør på dette: “Regjeringen Brundtland gjennomførte i 1988–89 en evaluering av skipseksportkampanjen, der kampanjen bl.a. ble kritisert for mangelfulle behovsanalyser og risikovurderinger. Hovedkonklusjonen var at kampanjer av denne typen ikke bør gjentas.” For et vassent språk! Neida det var jo ikke så smart, sånn sett ut fra behovsanalyser, så vi får nok ikke gjøre det igjen. Æsj, ekkelt er det!

Dessuten, om du tar en titt på vedlegget til pressemeldingen, hvor også sitatet ovenfor var tatt fra, vil du se at selv om det ble påstått på nyhetene at all skipseksportgjeld skulle bli slettet så er det en sannhet med sterke modifikasjoner: To av landene får ikke gjelden slettet. Dette er riktignok to land med forferdelige regjeringer, som ødelegger landene sine, og gjør livet fryktelig surt for innbyggerene. Men dette betyr ikke at vi kan fortsette å kreve inn penger fra dem urettmessig! Tenk om en bank skulle brukt liknende argumenter; “Nei, du skjønner, vi må fortsette å kreve inn pengene fra det lånet, som vi aldri skulle ha gitt, men likevel gav, til denne fattige mannen, fordi han slår kona og barna sine! Hvem vil vil ettergi gjeld til en så forferdelig fyr!” Jeg tviler på at det ville holdt særlig lenge i en rettssal.

Og helt nederst i vedlegget til pressemeldingen kan du lese:
“Ettergivelse av gjeld på ensidig basis er et gjeldspolitisk engangstiltak i 2007. All framtidig ettergivelse av gjeld vil bli gjennomført ved deltakelse i multilateralt koordinerte gjeldsoperasjoner.“
Så vidt jeg kan forstå betyr det at vi aldri igjen vil komme til å slette u-landsgjeld helt av oss selv. Fra nå av må vi enten få med andre rike land på å slette gjeld samtidig med oss, eller ikke slette gjeld i det hele tatt. Jeg fatter ikke tankegangen bak det (med forbehold om at jeg misforstår det hele, selvsagt)! I pressemeldingen sies det at Norge vil slette 520 millioner kroner fra skipseksportkampanjen, mens den samlede u-landsgjelden til Norge beløper seg til 4,4 milliarder kroner! Milliarder! 520 mill. er jo småtteri i forhold! Og det skal vi skryte av, og slå oss på brystet med og si at vi, vi sletter hele gjelden, selv om vi faktisk bare sletter under 12%! Det er ikke akkurat hva jeg ville kalt hele. Jeg vet ikke akkurat om det ble sagt rett ut at vi sletter hele gjelden, men det var ihvertfall slik det ble framstilt.

Æsj, jeg blir bare mer og mer oppgitt over denne “flotte handlingen” jo mer jeg tenker over det. Infrastruktur, skoler, sykehus, medisiner… Rett i lomma på Onkel Norge, og ikke så mye som et lite “beklager”!

I begynnelsen av juni 2007 møtes regjeringene fra de 8 mektigste landene i verden (G8) i Heiligendamm/Rostock i Tyskland. Som en selvutnevnt verdensregjering skal de blant annet forhandle om krig og fred, utviklingsspørsmål, global verdensøkonomi, energi og klimapolitikk. Til tross for at gruppen ikke har noe politisk mandat, tar den likevel avgjørelser av betydning for hele menneskeheten.

Hvorfor?
I en verden med krig, sult, sosiale ulikheter, miljøødeleggelser og barrierer mot innvandrere og flyktninger, er G8 en del av problemet, snarere enn en del av løsningen. Derfor har organisasjonene Attac, Spire – Utviklingsfondets ungdom, Changemaker, PRESS – Redd Barna Ungdom, Slett U-landsgjelda (SLUG) og Natur og Ungdom tatt initiativ til å organisere og mobilisere norske aktivister for å protestere mot G8 med fredelige og ikkevoldelige virkemidler og vi vil vise våre alternativer.

Hva skjer?
Det skjer mye forskjellig i Rostock både før, under og etter G8-møtet:
Ulike møter, seminarer, demonstrasjoner, konserter og andre kulturelle begivenheter. Den største, internasjonale demonstrasjonen finner sted 2.juni, kl 12.00 i Rostock. Her kommer organisasjoner og folk fra hele verden til å delta.

Bussen går fredag 1. juni. Du bestemmer selv om du vil være tilbake i Norge den 4. eller 8. juni. Reisa vil koste maks 500 kroner, men den kan bli billigere. Overnatting i telt koster 5€ per natt. Du må bestemme deg ganske raskt, for påmeldingsfristen er 16. mai. Mer informasjon og påmelding finner du på Changemaker.no.

Jan Egeland — Generasjonen som kan stoppe massemord og utbytting (MP3, 41,1 MB)
Jan Egeland — Generasjonen som kan stoppe massemord og utbytting (Ogg, 29,1 MB)

Spørsmålsrunden etter foredraget (MP3, 40,6 MB)
Spørsmålsrunden etter foredraget (Ogg, 29,4 MB)

Torsdag 15. mars avholdt Forbrukerombudet et seminar om digitale ytelser. Jeg sørget for å komme til den viktigste delen, lunsj, og ble ut seminaret. Som seg hør og bør sørget jeg for å ta opp de delene av seminaret som jeg fikk med meg. De som talte da var Gisle Hannemyr, forfatter og lektor ved UiO, Thomas Gramstad, leder i Elektronisk Forpost Norge, og Thomas Rieber-Mohn, stipendiat ved Senter for rettsinformatikk, UiO.

Høyreklikk og velg “Lagre lenke som…“for å laste ned:
Gisle Hannemyr — Forbruker på Internett (MP3 — 46,8 MB)
Gisle Hannemyr — Forbruker på Internett (Ogg — 33,8 MB)

Thomas Gramstad — Nettverksnøytralitet (MP3 — 31,3 MB)
Thomas Gramstad — Nettverksnøytralitet (Ogg — 22,2 MB)

Thomas Rieber-Mohn — Opphavsrett og DRM i møtet med forbrukerens forventninger ved kjøp av digitale ytelser (MP3 — 58,6 MB)
Thomas Rieber-Mohn — Opphavsrett og DRM i møtet med forbrukerens forventninger ved kjøp av digitale ytelser (Ogg — 42,1 MB)

Jeg har ikke så mye å si om det som ble sagt på seminaret, men én ting må jeg kommentere. Det siste utsagnet som kom i spørsmålsrunden etter Thomas Rieber-Mohns innlegg gir uttrykk for en så himmelropende dum tankegang at jeg ikke kan annet enn å påpeke det. Som dere hører er det ikke Rieber-Mohn som uttaler dette. Det var en person som jeg ikke fikk helt med meg hvor kom fra, men som jeg tror representerte Apple. Utsagnet han kommer med som jeg reagerer så sterkt på går omtrent slik: “filosofien bak utviklingen av DRM har vært at man må ha barrièrer nok til å holde ærlige folk ærlige.” Dette er så åpenlyst idiotisk at jeg har vanskelig for å vite hvor jeg skal begynne.

For det første: Ærlige folk er ærlige.
Den eneste personen som blir utsatt for DRM er en “ærlig forbruker” (altså en som kjøper musikken/filmen/etc. på lovlig vis). De som ikke bryr seg om å kjøpe, men bare laster ned ulovlig, vil aldri støte på DRM. DRM er et system som skal sørge for at du kan gjøre mindre med de dataene som er beskyttet av DRMen, men i tillegg fører DRM ofte med seg ekstra vanskeligheter, noe som blant annet gir seg utslag i at 75% av kundeservicen gitt av Musicload, en av de største musikknedlastings-butikkene i Europa, har med DRM å gjøre. Om du påfører dine ærlige kunder nok restriksjoner og problemer vil de, med større og større sannsynlighet, se seg om etter andre alternativer, selv om de egentlig ikke har noe ønske om å “stjele” (jemnfør at ærlige folk er ærlige). Og når barrièren din først har drevet kundene dine til å bli nedlastere så vil ikke lenger barrièren hindre dem i noen ting. For du har fått dem til å laste ned, ikke til å spre ulovlige kopier som de lager fra sine lovlig kjøpte kopier. Det trengs bare at én person lager én DRM-fri kopi av et album for at det kan spres ulovlig på nettet i all evighet. Når 90% av all musikk som selges selges uten DRM, og den musikken som selges med DRM alltid vil være enkel å knekke for noen, så sier det seg selv at den ene kopien som må til alltid vil komme ut på fildelingsnettverkene. Ergo vil ingen DRM i verden holde ærlige folk ærlige, men sannsynligheten for at den driver ærlige mennesker til å laste ned ulovlig er stor. Om du vil holde ærlige forbrukere ærlige så er ikke det vanskeligere enn å gi dem det samme tilbudet som de er vant til, og som de er fornøyd med, fra før av, og ikke gi dem et dårligere tilbud enn det “uærlige forbrukere” får gratis! Hvor vanskelig kan det være å forstå?

Men nå stemmer det jo selvsagt ikke at tankegangen bak DRM er å “holde ærlige forbrukere ærlige.” Istedenfor er det en måte å låse ærlige forbrukere til dine produkter på, sånn at de mister valgfriheten sin og ikke kjøper fra konkurrentene. Men det er litt for mye å komme inn på nå.

Det hele foregikk den 14. mars 07. I invitasjonen skrev Kirkens Nødhjelp følgende:

Kirkens Nødhjelp inviterer til seminar og debatt om Norges ansvar og rolle i klimapolitikken og om hvilke utfordringer klimaendringer skaper for fattigdomsbekjempelse.

Menneskeskapte klimaendringer truer allerede utviklingen for millioner av verdens fattigste, og det er i hovedsak rike lands klimautslipp som er årsaken til dette.

Det er bred enighet om at klimaendringene er den største miljømessige og økonomiske utfordringen verden står overfor, men handlingen avspeiler på ingen måte problemets dimensjon. Også handlekraften i Norge lar vente på seg.

Først ut var Grace Akumu, generalsekretær i Climate Action Network Africa. I sin tale “Klimaendringer, Kyoto-protokollen og i-landenes ansvar etter 2012″ viste hun til mange eksempler på hvordan klimaendringene gjør livet enda vanskeligere for svært fattige mennesker i hele Afrika, og hvordan situasjonen vil bli katastrofal om vi fortsetter på den veien vi er på nå. Et lite eksempel: I følge den nye rapporten fra FNs Intergovernmental Panel on Climate Change vil snøen på toppen av Mt. Kenya være forsvunnet i 2015. 70% Kenyas minimale strømforbruk kommer fra vannkraftverk ved elvene som får sitt vann derfra.

Deretter snakket Mvume Dandala, generalsekretær i All African Council of Churches om “Klimaendringer og fattigdomsbekjempelse: Nye utfordringer.” Han hadde mye spennende å si.

Til slutt i seminaret fikk daglig leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, 15 minutter til å snakke om Norsk klimapolitikk.

Opptaket av seminaret er på 1 time og 7 minutter
Last ned seminaret i MP3-format (61,5 MB)
Last ned seminaret i Ogg Vorbis-format (43,1 MB)

Etter seminaret var det tid for paneldebatt med åpning for spørsmål fra salen. I panelet satt Helen Bjørnøy, Miljøvernminister, Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Lars Haltbrekken, daglig leder i Naturvernforbundet, Børge Brende, nestleder i Høyre og Ketil Solvik-Olsen, miljøpolitisk talsmann i Fremskrittspartiet.

Opptaket av debatten er på 1 time og 23 minutter
Last ned debatten i MP3-format (76,3 MB)
Last ned debatten i Ogg Vorbis-format (53,6 MB)

Flere poenger fra seminaret:
Klimaforandringene er allerede i gang, og det eneste vi kan gjøre nå er å sørge for at skadene blir så små som mulig. I løpet av de siste 400 000 årene har verden gjennomgått 4 istider. På all denne tiden har den største temperaturforskjellen vært på 8 grader Celsius. I følge FN kan menneskeskapte klimaforandringer nå føre til at temperaturen øker med 6 grader i løpet av forholdsvis veldig kort tid. Det beste vi kan håpe på er å ikke øke temperaturen med mer enn 2 grader. For å få til det må verden samlet senke utslippet av klimagasser med 50% innen 2050. [usikker på om jeg husker riktig]Selv med “bare” 2 grader økning er det fare for at innlandsisen på Grønland smelter. Det alene vil føre til en havstigning på 7 meter.[/usikker] Storbritania har lovfestet at de skal kutte sine utslipp med 60% innen 2050. Naturvernforbundet mener at Norge kan, og bør, å kutte med 50% innen 2020. En rapport av tidligere sjefsøkonom i Verdensbanken, Sir Nicholas Stern, kallt the Stern Review, viser at kostnadene ved å redusere utslippene til et forsvarlig nivå vil koste tilsvarende 1% av BNP, mens om vi venter og heller prøver å sikre oss mot konsekvensene etterpå vil det koste 20% av BNP.

Børge Brende, Nestleder Høyre: Steinalderen tok ikke slutt på grunn av mangel på stein

Du kan lese om reklameforbudet hos BBC og The New York Times. [Via Adbusters Norge og Le Monde Diplomatique (artikkelen ikke på nett)]

Men alt er dessverre ikke bare fryd og gammen i Saõ Paulo. Tatiana Cardeal har tatt et flott bilde av denne triste hendelsen:

São Paulo’s Military Police Force [March 8], who decide to explode gas bombs in a crowd of almost 10.000 people at the World March of Women and anti Bush protest, causing panic and hurting people, because a few “punks” and protesters, not more than 15 young, tryied to close the avenue lying down in front of some cars and provoking disturbs.

Besøk Tatiana Cardeals fotoblogg.
Les mer om politivolden under demonstrasjonene hos International Herald Tribune.

* ;)

Om du tenker tilbake på Verdensmagasinet X fra tidligere tider og kvier deg ved tanken så vær oppmerksom på at de har fornyet seg og at det nå ser flott ut (papirutgaven, nettutgaven trenger fremdeles noen strøk maling)!

Vi har alle hørt om folk som er verdensberømte i Norge, men visste du at det også er folk som er verdensberømte alle andre steder enn Norge? Johan Galtung er en slik person. Han stiftet i sin tid det første fredsforskningsinstituttet i Europa, PRIO, holder 12 æresdoktor og –professor-titler, blant annet ved universitetene i Uppsala, Tokyo, Torino og Berlin, har vært megler i 45 store konflikter rundt om i verden, er konsulent for FN, og har kontakt med de aller fleste utenriksdepartementer i verden. Johan Galtung er sannsynligvis den internasjonalt mest kjente nålevende nordmann, likevel vet “nesten ingen” i Norge hvem han er.

Til vanlig jobber Johan Galtung som leder for TRANSCEND — A Peace and Development Network for Conflict Transformation by Peaceful Means, som han også stiftet, som rektor ved TRANSCEND Peace University (TPU), og som foredragsholder rundt om i hele verden. Derfor er det sjelden han har tid til å komme tilbake til hjemlandet, og av en eller annen grunn er vi ikke særlig glade i ham her. Galtung er en mann Norge burde vært stolte av, som vi burde lært om på skolen og slått oss på brystet med når vi er i utlandet. Amundsen dro til Sydpolen, Galtung skaper fred. Jeg vet hvem jeg helst vil bli forbundet med. Men istedenfor å være stolte prøver “fredsnasjonen” Norge så godt vi kan å late som om han ikke eksisterer.

Men på mandag fikk jeg, og de tusen andre som fikk plass i Storsalen på Chateau Neuf, æren av å være tilstede på et av de forholdsvis få foredragene Galtung har holdt på norsk jord. Og for alle dere som enten kom for seint, ikke hadde muligheten til å komme, ikke visste om det, eller ikke visste at det var verdt å få med seg før nå, tok jeg med meg min fantastiske DAP/PMP (såkalt “mp3-spiller”) Meizu M6 miniPlayer og tok opp hele foredraget, samt spørsmålsrunden etterpå. Jeg jobber også med å skrive av hele foredraget, og håper på å ha denne “transcripten” ferdig i om et par dager. Dette gav jeg dessverre opp. I tillegg kommer det til å bli lagt ut en video av foredraget om kort tid. Jeg kommer til å linke til denne når det skjer. Dette skjedde aldri, så vidt jeg vet. Det var ikke jeg som sto bak videoopptaket.

MP3:

Johan Galtung — Det amerikanske imperiums nedgang og fall – og hva så? (64,2 MB)

Spørsmålsrunden etter foredraget (46,8 MB)

Ogg Vorbis:

Johan Galtung — Det amerikanske imperiums nedgang og fall – og hva så? (47 MB)

Spørsmålsrunden etter foredraget (34,2 MB)

(Legg merke til at ogg-filene er gjort om fra mp3-filene. Dette betyr at de har en noe lavere kvalitet fordi begge formatene er “lossy” formater (ikke-tapsfrie). Men de er fremdeles av god kvalitet og tar mindre plass.)

Jeg beklager den plagsomme høyfrekvente lyden som kan høres gjennom deler av begge filene. Denne er spesielt plagsom i begynnelsen av spørsmålsrunden, men det verste går over etter et par minutter.

Gladnyheter er det ikke alt for mange av her i verden, så når det først kommer en, spesielt en nyhet som påvirker liv og død for så mange mennesker, så er det klart at den fortjener litt oppmerksomhet. Så vidt jeg forstår det er ingen ting sikkert enda, men det kan se ut som at realitetene her i verden holder på å synke inn i noen høyt oppe i Den katolske kirkes systemer, og at de forstår at i det minste noen små forandringer må skje. Det sies at kardinal Javier Lozano Barragán, Vatikanets “helseminister”, prøver å overbevise Paven om at han må godta bruk av kondomer i visse tilfeller! Disse tilfellene er alt for restriktive, vi snakker innenfor ekteskap hvor den ene partneren er HIV-smittet, men det er ihvertfall et skritt i riktig retning, og det setter døren på glipp for bruk av kondom, noe som forhåpentligvis kan åpne opp for større endringer etterhvert. Pave Johannes Paul II gav i sin tid ut et dokument hvor det blant annet stod at “enhver ekteskapelig handling må være åpen for liv”. Dette har til nå blitt tolket som at bruk av enhver form for prevensjon er feil. Men nå kan det se ut til at noen også mener at det bør tolkes som at man har et ansvar for å beskytte liv, og at bruk av prevensjon som forhindrer spredning av dødelige sykdommer dermed bør være tillat. I følge den italienske avisa Corriere della Sera kan en avgjørelse i denne saken bli annonsert i februar. Jeg krysser ihvertfall fingrene og håper på en god nyhet for verdens fattige!

PS: Ifølge EcoGeek er kondomer den aller viktigste oppfinnelsen for miljøet!

Husk verdens Aids-dag 1. desember!