NDAA for Fiscal Year 2012 er en lov som nylig har blitt signert av Obama. Det gjorde han på en helt vanlig arbeidsdag: Nyttårsaften, som i fjor falt på en lørdag.

NDAA FY2012 gir presidenten makt til å arrestere, fengsle og sende folk til hvilket som helst land (f.eks. til å bli torturert i Syria som de har gjort tidligere), uten noen innblanding av rettssystemet. Dette er ikke noe nytt: Såkalt extraordinary rendition (kidnapping og fengsling/torturering) har de holdt på med minst siden 2001. Siden den gang har de kidnappet 3000 mennesker fra hele verden som har blitt sendt til forskjellige “black sites” (udokumenterte fengsler) rundt i forskjellige land som tillater tortur.

Det nye med NDAA er at den tillater at det samme skjer med amerikanske statsborgere. Og at den, i følge ACLU, lar myndighetene starte en krig mot hvilket som helst land for hvilken som helst grunn.

including a provision to authorize worldwide war, which has no expiration date and will allow this president — and any future president — to go to war anywhere in the world, at any time, without further congressional authorization. The new authorization wouldn’t even require the president to show any threat to the national security of the United States.

NB: For alt jeg vet kan denne sistedelen av NDAA ha blitt fjernet før lovforslaget ble sendt til presidenten for signering. Det er vanskelig å følge med på alle endringene som skjer i amerikanske lovforslag. Resten av NDAA er uansett skummel nok, og den ble stemt igjennom av 86 mot 13 senatorer.

Dette kommer på toppen av den allerede mangeårige, ekstremt overdrevne bruken av vold i Amerikansk politivesen, slik som den voldsomme bruken av pepperspray mot Occupy-demonstranter.

Les mer:

• ACLU: President Obama Signs Indefinite Detention Into Law
• ACLU’s pledge to fight worldwide indefinite detention for as long as it takes

I recently sent this message to Google, asking them to do even more to protect the internet from the disaster that is SOPA. I hope you will send them your own message too. You’ll find out how here.

Dear Google,

I know you don’t like to mess with your front page, and I understand that very much indeed. But as you are painfully aware, the US government are now very close to implementing a bill, Stop Online Piracy Act (SOPA), that would severely break the internet, and thus be a huge burden for you and anyone else trying to make a living off of the internet. Many of these other people use your AdSense system.

Thank you for fighting this in the US legal system!

The problem is that even though you are fully aware of this, and so can fight it, most people are not. The big media companies are owned by the companies that want to see this bill go through. Thus they do not talk about it at all, except for trough factually incorrect, propaganda like advertisements.

You have a unique possibility to make more people than anyone else aware of the trough facts about this bill. About how it will let any private company censor whatever website they don’t like, and financially kill any company by blocking any monetary transactions to them.

You some times add one sentence on your front page about Chrome or Android. These are important for your business, but surely the survival of the free and open internet as we know it today is vastly more important? Please add just one sentence, with a link to more info, about SOPA to your front page and help save the internet.

Yours, with hope for a better future, not worse,

PS: Here is a pro SOPA ad being aired on TV in the US:

PPS: This is one of the ways SOPA will affect you. Short story even shorter: Anything you’ve ever put online (photos, videos, text) can disappear with no warning.

Hva er verst: Om naboen din bryter seg inn og stjeler fra deg, eller hvis moren din stjeler fra deg? Om en ukjent lyver for deg, eller om klasseforstanderen din lyver for deg?

Det som skjedde mot Obiora var ikke et vanlig drap. Det var ikke mobbere, ranere, eller noen i familien som tok livet hans. Nei, det var nettopp de som skulle beskytte ham mot slike voldsmenn, de som skulle være hans garanti for sikkerhet, som tok strupetak på ham hardt nok til å knuse strupehodet hans. Det var de vi har satt til å beskytte oss mot lovløshet og den sterkestes rett som slengte ham i mageleie på gulvet av en bil og satte seg på ham.

Lovens arm skal være lang nok til å fange forbrytere. Ikke lang nok til å stramme seg om halsen på folk til de slutter å puste. Når det er politiet som utøver unødig vold, og til og med dreper, så er det i en helt annen klasse enn når det er kjeltringer og voldelige ektefeller som gjør det samme. Med det særskilte ansvaret politiet har burde vi slå ekstra hardt ned på dem når de misbruker den tilliten og makten som vi gir dem. Men dessverre er det det motsatte som skjer. I samfunnet i dag er politivold i en annen klasse, men det er i feil klasse.

I 2006 ble fire politimenn medvirkende til drap på Obiora. Ikke en eneste av dem opplevde noen form for straff. Ikke én dag i fengsel, ikke én krone i bot, ikke én dags betenkningstid borte fra jobben. Og dette er normen i Norge. Det er politiet selv, eller Spesialenheten for politisaker, som består av tidligere politifolk, som etterforsker påstander om politivold. Og ikke overraskende i en slik situasjon blir gjerne over 90 prosent av anmeldelsene henlagt.

Og Obiora er ikke det eneste offeret. Mellom 1990 og 2007 ble minst fire mennesker drept av politiet ved kvelning. Mange fler har blitt utsatt for overdreven vold. Alle gjerningspersonene går fri, og få har fått noen konsekvenser.

Dette er ekstremt alvorlig. Hvem skal vi stole på om vi ikke kan stole på politiet?

Heldigvis er det lyspunkter: I juli var det en politibetjent som gjorde omtrent det samme mot en annen person som det som skjedde med Obiora. Også denne mannen døde, men heldigvis kom han tilbake til livet igjen, dog med en hjerneskade. Det positive med denne saken er at politimannen som gjorde dette har møtt noen konsekvenser av det, og at Spesialenheten selv krevde etterforskning av saken.

Så kanskje er det på vei til å bli bedre her i landet? Kanskje vi faktisk vil oppføre oss sivilisert, i hvertfall når det gjelder denne grunnleggende saken: Håndhevelse av en lov som er lik for alle. Men selv om noe tyder på at det går i riktig retning, så er ikke dette en utvikling vi kan la skure og gå for seg selv. Vi må fortsette å legge press på politiet og myndighetene. Vi må kreve at politiet ikke lenger skal etterforske seg selv, fullstendig åpenhet, bedre rutiner og sikkerhetsmekanismer og at politibetjenter som begår overgrep og drap straffes minst like hardt som andre.

Vi må aldri glemme Eugene Ejike Obiora, Robert Michael Aconcha-Kohn, Tonny Askevold, Tómasz Wacko og de andre som har blitt utsatt for politivold. I den hensikt vil jeg be om din hjelp til å lage en enkel oversikt over alle dokumenterte tilfeller av politivold i Norge (med mindre staten gjør jobben sin og har publisert en slik liste selv). Skriv en kommentar under om du vil bidra!

Tidligere poster om politivold i Norge:

• Hvordan gjennomføre det perfekte mord: Bli politi
• Amnesty: — Hva skjer når det er politiet som begår en forbrytelse?
• N0rsk p0li7i — Med rett til å drepe

Oppdatering 22. Mars 2011: I dag er World Water Day. Om du vil bidra til saken økonomisk kan du donere til charity: water eller water.org.

(Se videoen før du leser!)

Hvis du er litt som meg, så begynner magen din å vrenge seg når du ser en person drikke vann som det der. Jeg vemmes bare ved tanken på å drikke det. Jeg føler at jeg heller ville dø enn å være nødt til å gi slikt vann til mine egne barn (om jeg hadde hatt det). Men det ville jeg selvsagt ikke. Hadde jeg vært i samme situasjon som de millionene av foreldre i verden i dag som ikke har tilgang på rent vann ville jeg hver dag svelget stoltheten, og kvalmen, sammen med det skitne, bakteriefyllte vannet. Jeg ville holdt tårene tilbake og helt sykdom inn i munnen på mitt lille barn med hver stinkende dråpe.

Ca. én milliard mennesker drikker, vasker seg, og koker maten sin i skittent vann. Det er omtrent 208 ganger flere mennesker enn det bor i Norge (4,8 millioner). 90% av de 42 000 menneskene (Sarpsborg kommune) som dør av dette hver uke er barn under 5 år. Til enhver tid brukes halvparten av verdens sykehusplasser på folk som er der på grunn av sykdommer knyttet til mangel på rent vann.

Slik så tallene ut fredag 15. oktober, den fjerde årlige Blog Action Day hvor temaet i år var vann.

Hvis vi ikke gjør noe vil dette snart bli sett på som gode tall. Vi pumper opp verdens grunnvann raskere enn det fylles opp igjen og klimaendringer fører til at vannlagrene i form av snø og is i fjellene tømmes og at havet stiger og ødelegger grunnvann i kystnære strøk. Framtidas ressurskriger vil stå om vann vel så mye, eller mer, enn om olje. Indias hovedkilder til vann er elver som renner gjennom Pakistan. Disse to landene er ikke kjente for å være særlig vennlig innstilte mot hverandre fra før, og de har allerede så smått begynt å krangle om vann på grunn av dårligere tilførsel fra Himalaya. Hva skjer når disse to atommaktene for alvor begynner å kjenne på smertegrensen for hvor lite vann de kan ta ut av disse elvene? Hvor sannsynlig er det at Pakistan vil ta ut mindre enn det de trenger for at det skal være nok igjen til India, og hvor mange andre land vil befinne seg i liknende situasjoner?

Vi tenker gjerne at klimaendringer er noe som vil ramme alle andre, men vi er rike og langt mot nord. Vi vil klare oss fint. Men om ikke de millioner av flyktninger som vil presse seg på Europas murer som følge av havstigning, matmangel og konvensjonelle kriger bekymrer deg, så er ihvertfall jeg redd for hva to gamle fiender med atomvåpen og demokrati kan finne på når innbyggerne deres begynner å dø av tørst og sult i et antall som ikke lenger tillater politikerne å bruke silkehansker.

Men jeg liker ikke frykt. I The Tradgedy of the Commons skriver Garrett Hardin:

Paul Goodman speaks from the modern point of view when he says: “No good has ever come from feeling guilty, neither intelligence, policy, nor compassion. The guilty do not pay attention to the object but only to themselves, and not even to their own interests, which might make sense, but to their anxieties”

Jeg mistenker at det samme kan sies om frykt. Så la oss heller fokusere på den framtiden vi ønsker oss, og som vi kan skape sammen.

FN har beregnet at det vil koste mellom 20 og 30 milliarder dollar i året å gi rent vann til alle, i tillegg til å gi grunnleggende sanitære forhold til de 1,4 milliarder flere menneskene som mangler det. Det tilsvarer mindre enn 10–15 dager av verdens samlede militære utgifter, eller under 1,5 ganger så mye som vi i de rike landene i verden bruker på mineralvann hvert år. Det er grusomt og uverdig at så mange mennesker lider og dør hver dag når det kan fikses med småpenger som dette. Å forhindre enda større lidelse fra vannmangel som følge av klimaendringer vil selvsagt koste mer, men å skulle tilpasse oss det i etterkant vil koste enda mye mer. Selv uten en atomkrig.

Vi mennesker har en utrolig evne til å oppnå de målene vi setter oss. Om vi bestemmer oss for å skaffe rent vann til alle og hindre de mest katastrofale klimaendringene, så er det bare å strekke oss litt og vi vil gripe det!

Utopien ligger der og venter på oss. For første gang i verdenshistorien har vi teknologien, pengene og ressursene som skal til for å gjøre verden til et levelig sted, og kanskje til og med et godt sted, for alle verdens innbyggere! Jeg ofrer gladelig både uker og måneder med militære og mineralvann for å leve i en sånn verden og gi den videre til neste generasjon.

Skriv under på Blog Action Day sin kampanje for rent vann for alle, og les Mashable sin Blog Action Day-post om HOW TO: Help Solve the Global Water Crisis with Social Media.

Oppdatering: Husk å delta på TV-aksjonen på søndag! Pengene går til Flyktningehjelpen, som blant annet vil bruke dem på å gi folk rent vann. Hver bøssebærer samler i gjennomsnitt inn 2000 kr. Ikke dårlig for en søndagstur. Meld deg som bøssebærer på blimed.no, eller ring 02025.

Oppdatering 2: TV-aksjonen er over, men du kan donere til charity: water eller water.org.

Hvor mye vann gikk med på å produsere middagen din i dag? (Hint: Kjøtt = veldig, veldig mye vann) Regn ut hvor mye vann du bruker i året på waterfootprint.org.

Noen norske blogger som skrev om vann på Blog Action Day:

• Amnesty Norge sin blogg — Det blå gullet
• Masterbloggen — Hvorfor og hvordan bry oss om vann
• Ting jeg tenker på — Vann er ikke en vare
• Adjunkt Sandholtbråten
• ujevnheter

Hvis du deltok på Blog Action Day, så gi meg en link i kommentarfeltet så jeg kan legge deg til på lista.

Om du likte denne bloggposten bør du abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.

Jeg samlet stemmeprøver i to uker og var godt fornøyd med det, men den 5. august skjedde to ting: Først leste jeg denne artikkelen, som inneholder noen forferdelige sitater fra Googles administrerende direktør (CEO), Eric Schmidt, angående personvern:

The CEO of search giant Google has told users they can look forward to an Internet that offers them no place to hide.

“True transparency and no anonymity”, he says, is the way forward — and there’s nothing we can do to prevent it. […]

“If I look at enough of your messaging and your location, and use artificial intelligence, we can predict where you are going to go,” Schmidt said […]

He said that addressing issues such as identity theft, for instance, required “true transparency and no anonymity”.

“In a world of asynchronous threats,” said Schmidt, “it is too dangerous for there not to be some way to identify you. We need a [verified] name service for people. Governments will demand it.”

Dette minnet meg på at jeg har hørt skumle ord om personvern fra Erics munn tidligere også:

If you have something that you don’t want anyone to know, maybe you shouldn’t be doing it in the first place.

Samme dag så jeg på Save the Internet at Google har begått en avtale med den amerikanske telefon– og internett-tilbyderen Verizon om å verne nettnøytraliteten på standard trådet nett, men at de gjerne bryter nettnøytraliteten på det som vel må sies å være fremtidens medium for internett, nemlig trådløst.

Nettnøytralitet

For å ta det siste først: Dette er helt horribelt! Nettnøytralitet er det prinsippet som har gjort internett til det det er i dag: Et åpent system som alle, uansett hvor mye eller lite penger de har, kan koble seg opp til og bygge hva de måtte ønske på. Alle de store kjempene på nett i dag var en gang små. Selv Google startet som to studenter på et universitet. Men selv om de ikke kunne konkurrere økonomisk med datidens søkekjempe Altavista, så sto vi helt fritt til å velge hvem av dem vi ville bruke. Og fordi Google var bedre vant de og vokste seg store.

Uten nettnøytralitet kan de med mye penger kjøpe seg en garantert rask linje mellom din datamaskin og seg selv, på bekostning av de nettsidene som ikke har råd til å betale. Vil du gå inn på Google går det lynraskt, men vil du prøve en liten, ny konkurrent som Cuil, DuckDuckGo, Viewzi eller Forestle, som ikke har råd til å betale like mye som Google, så går det treigt som sirup. Kanksje så treigt at du gir opp og stikker over til Google isteden. Hvor hadde Google vært i dag om det hadde vært slik i 1998 da de starta, og Altavista kjøpte seg inn på lyntoget, mens de satt der og skrangla seg til PCen din i en falleferdig tuk-tuk?

Uten nettnøytralitet vil innovasjonen på nett fra de som ikke er store firmaer (og det er som kjent der den beste innovasjonen oftest kommer fra) stoppe opp, og nettet som vi kjenner det vil være ødelagt. Dette er altså det Google gjør avtaler om.

Skriv under på Freepress sin kampanje mot denne Google/Verizon-avtalen!

Talegjenkjenning og personvern

Talegjenkjenning er på mange måter en veldig bra teknologi. Det kan føre mye positivt med seg, ikke minst for funksjonshemmede. Men i Google sine hender er jeg redd for hva det kan brukes til.

Google vet allerede nesten alt om alle søk, e-post, omgangskrets, IM-samtaler (GTalk), planer (Google Calendar), hvilke nyheter og blogger vi følger (Google Reader), bevegelser (Latitude), dokumenter (Google docs), hvilke nettsider som besøkes, og hvor ofte, (gjennom AdSens, Doubleclick og Google Analytics) og mye mer, om en skremmende stor andel av verdens internettbrukere. Jeg synes tanken på at de kan koble alt dette sammen med en automatisk transkripsjon av alt vi sier gjennom deres mer og mer utbredte tjenester Google Voice og GTalk sin video-funksjon, samt alt vi sier i videoer lastet opp på YouTube, og potensielt lagre dette i all evighet, er skummelt. Ekstra skummelt er det når deres administrerende direktør ser ut til å ikke bare ikke bry seg om personvern, men til og med være aktiv motstander av det. Men selv om han skulle ha vært veldig sterk forkjemper for personvern ville det vært skummelt, for vi vet ikke hva han mener i morgen, eller hvem som tar over hans stilling etterhvert.

Hvis ikke jeg gjør det…

Etter å ha tenkt hardt og lenge på dette, og hatt mange kvaler både på den ene og den andre måten, kom jeg fram til at jeg ikke kunne forsvare å jobbe for et slikt firma, spesielt ikke med å hjelpe dem med skaffe seg talegjenkjenning. Jeg likte ikke å si opp, og jeg forstår selvsagt at om jeg gjør det eller ikke er ett fett, talegjenkjenning kommer de til å skaffe seg like raskt uansett, og bruke det til hva de vil. Og det var selvsagt snakk om penger som kunne komme godt med.

Det er mange ting her i verden man kan si det om at det er så mye større enn meg, så hva jeg gjør har ikke noe å si. Gjør ikke jeg det, så gjør en annen det. Det er kanskje sant, men det er bare sant fordi alle tenker slik. Jeg har alltid syntes det er en dårlig unnskyldning for å gjøre dårlige ting.

Jeg tenkte grundig gjennom det og kom til slutt fram til at min samvittighet ikke tillot meg å fortsette, og derfor avsluttet jeg mitt oppdrag for Google.

Gjorde jeg det riktige, eller var det bare tåpelig? Og hva syns du om Erics uttalelser om personvern og Googles forhold til nettnøytralitet?

Om du likte denne bloggposten bør du abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.

Forskning på lykke og velstand viser at det er en sterk positiv korrelasjon mellom de to: Øker velstanden, øker lykken. Problemet er at dette bare gjelder til et visst punkt. Etter å ha nådd dette punktet kan velstanden øke ubegrenset, nesten uten at det merkes på graden av lykke. Her til lands nådde vi dette punktet lenge før du og jeg ble født.

Valgets kval

På tross av en jevn økonomisk vekst viser målinger at graden av lykke i de rike landene ikke har økt siden 1950– og 1960-tallet. I dag forbruker nordmenn tre ganger så mye som det vi gjorde den gangen. Likevel er vi ikke lykkeligere, kanskje snarere tvert imot. Hvorfor er det slik?

Psykologen og forfatteren av boka Paradox of Choice, Barry Schwartz, mener at den eksplosive økningen i antall valgmuligheter er én viktig grunn. Uansett hva du skal velge, enten det gjelder hva du skal gjøre med livet ditt, hva slags jeans du skal kjøpe, eller hvilken variant av pålegg du skal ha på brødskiva, må du ta en stor avgjørelse. Du må bestemme deg for ett av mange tusen alternativer.

Ifølge Schwartz mener folk flest at denne valgfriheten er selve definisjonen på frihet, og dermed også lykke, men han er overbevist om at dette er en alvorlig feilslutning.

Verden har skylda

Schwartz sier det slik: Hvis du bare har ett alternativ, blir du kanskje ikke fornøyd, men det er i det minste ikke din skyld. Du kunne ikke kjøpt en bedre bukse fordi det ikke fantes noen bedre. Verden har skylda, og du slipper å tenke mer på det. Med tusenvis av valgmuligheter kan du ikke annet enn å skylde på deg selv om du blir misfornøyd: Du kunne valgt bedre. Og misfornøyd blir du. For med hundrevis av variasjoner innen et titalls kategorier jeans blir forventningene skyhøye, og du klarer ikke å innfri dem.

Schwartz mener ikke at idealet er sovjetiske tilstander, hvor alle butikker bare har én type vare i hyllene til enhver tid. Likevel er han bekymret for at uendelighetene av valgmuligheter i sterk grad er med på å skape depresjoner og andre psykiske lidelser i rike land.

Mens forbruket vårt øker eksplosivt, og våre politikere stadig har fokus på økonomisk vekst som det eneste saliggjørende, skjer nettopp det motsatte: Depresjon, alkoholisme og kriminalitet øker.

Livsfarlig ubalanse

Det som vipper disse nedslående konklusjonene over fra trist til forferdelig er de konsekvensene vårt nytteløse jag etter glede i materielle goder har for resten av verden. For å sitere Barry Schwartz: «Income redistribution will make everyone better off — not just poor people — because of how all this excess choice plagues us.»

I 1999 brukte den rikeste femtedelen av verdens befolkning 82 prosent av verdens ressurser, ifølge FNs Human Development Report. Nøyaktig ti år senere, i 2009, klarte vi det mesterstykket å føre over én milliard av oss mennesker, en sjettedel, inn i sult. Jo større del av kaka det rike mindretallet tar, dess mindre blir det igjen til alle andre.

Hver gang tingene vi forbruker produseres, fraktes, brukes, fraktes igjen og kastes, fører hvert av leddene med seg større eller mindre utslipp av klimagasser og skader på miljøet.

Alt dette ødelegger jorda og har ført oss alle inn i begynnelsen på en forferdelig klimakrise. Krisen rammer de aller fattigste hardest, selv om det er vi rike, som har nytt mest godt av årsakene til krisen, som har skapt den: Gjennom den industrielle revolusjon la vi grunnlaget for vår rikdom, men vi la også det første grunnlaget for klimaendringene, gjennom større utslipp av klimagasser.

I takt med vår økende rikdom har disse utslippene økt eksponentielt. I dag merkes allerede klimaendringene, i form av blant annet mer ekstremt vær og stigende hav. Mest i de landene som i minst grad har tatt del i denne velstandsøkningen. De rike landene vil ikke bli rammet direkte i særlig stor grad før om flere år, og når det først skjer har vi penger nok til å verne oss fra de verste konsekvensene.

Miljøproblemene har også en økonomisk side. Når vi ser på hvor mye det koster å rette opp i de skadene forbruket fører til, men som produsentene av varene aldri trenger å bry seg om, snakker vi om eksternalisering av utgifter. Samfunnet, både i rike og fattige land, må ta på seg de problemene som firmaer og enkeltpersoners forbruk fører til.

I-hjelp

Halve verdens befolkning lever på under to dollar dagen, og en milliard mennesker lever på under én dollar. 30 000 barn dør av fattigdomsrelaterte årsaker hver dag. De fleste årsakene er lette og billige å kurere, men fattige foreldres kjærlighet betaler ikke regningen. Imens sitter vi ikke bare stille og lar dette skje. Tvert imot jobber vi aktivt for det. Eksemplene er mange. Her er ett:

Mens det generelle prisnivået på varer går opp hvert år – slik de gjør i et land med svak inflasjon – går prisene på råvarer, jordbruksvarer, tekstiler, klær og sko vi importerer fra u-land ned. Framtiden i Våre Hender har regnet ut at om prisene på disse varene utviklet seg likt som andre varer, ville u-landene tjent 13,2 milliarder kroner mer på handelen med Norge i 2006. Det tilsvarer 62 prosent av alt vi ga i bistand samme år. Alle rike land får slik «i-hjelp» år etter år.

Hvor mange prosent i-hjelpen utgjør av verdens totale bistand er ikke godt å si, men med tanke på at Norge gir en større prosent av BNP enn de fleste i-land er det lett å tenke seg at vi snakker om en prosentandel som ligger nærmere 100 enn 50.

Grovt forenklet kan man si at dette er politikernes skyld: Direkte, for eksempel ved at de opprettholder illegitim u-landsgjeld og påtvinger u-landene urettferdige handelsavtaler via blant andre IMF, WTO og Verdensbanken. Indirekte gjør de det ved ikke å hindre firmaer i å produsere under slaveliknende tilstander.

Men det er også vår skyld. Indirekte ved å ikke stille krav til våre politikere, og direkte ved å kreve billigst mulig produkter fra produsentene.

Luksus og forsakelse

Selv om muligheten til å shoppe til enhver tid kanskje ikke gjør meg lykkeligere, vil vel forsakelsen av denne luksusen gjøre meg mindre lykkelig?

I følge Harvard-psykolog og forfatter av boken Stumbling on happiness, Dan Gilbert, vil du ikke engang merke forskjellen. Forskning viser at når hjernen vår ser for seg hvordan en positiv eller negativ hendelse vil virke inn på livet vårt, overdriver den både intensitet og varighet.

På TED-konferansen i 2004 sa Gilbert det slik: «A recent study showing how major life traumas affect people suggests that if it happened over three months ago, with only a few exceptions, it has no impact whatsoever on your happiness.»

Gjennom resten av TED-forelesningen legger Gilbert fram forskningsdata som alle ser ut til å støtte opp om hva kapitalismens far, Adam Smith, en gang sa i et tankevekkende sitat Gilbert avslutter med: «The great source of both the misery and disorders of human life seems to arise from overrating the difference between one permanent situation and another … Some of these situations may, no doubt, deserve to be preferred to others, but none of them can deserve to be pursued with that passionate ardor which drives us to violate the rules either of prudence or of justice, or to corrupt the future tranquility of our minds, either by shame from the remembrance of our own folly, or by remorse for the horror of our own injustice.»

Det er noe å tenke på neste gang du skal ut for å shoppe billige klær.

Under følger Story of Stuff, som jeg anbefaler sterkt i faktaboksen til artikkelen, og den fantastisk vakre Home av Yann “Earth from above” Arthus-Bertrand. Story of Stuff er kort, og jeg håper virkelig du tar deg tid til å se den.

Jeg har skrevet mer om dette temaet i Hva med å tenke litt nytt? (eller forbruk, vekst, og lykke).

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

Jeg pussa litt mer på teksten, men sendte det inn for sent. Den smått forbedrede teksten kan du dermed heller lese her. I tillegg har jeg lagt til et kort avsnitt som jeg måtte fjerne av plasshensyn.

Først hadde vi vanlige datamaskiner. Så kom laptopen, og de siste årene netbooks og smarttelefoner. Nå kommer tabletten som en mellomting, og Apples iPad er kjendisen.

Det er ikke grunn til å tro at det i seg selv vil ødelegge mer for kreativiteten enn det disse andre har gjort. Problemet kommer med to ting: Hvis man har iPad som eneste maskin, og hvis Apple blir enerådende.

Apps til iPad/iPhone må forhåndsgodkjennes av Apple. Det har de utnyttet til å stoppe apps som konkurrerer med deres produkter. De har begynt å godkjenne noen konkurrenter, den norske nettleseren Opera er det nyeste eksempelet. Men Operas Håkon Wium Lie tror ikke dette betyr at Apple vil åpne for alle konkurrerende apps. Hvis Apple fortsetter å stoppe apps med “overlappende funksjoner” kan det ha enorme konsekvenser. Hadde Microsoft gjort det samme ville vi kanskje fremdeles brukt en tidlig versjon av Internet Explorer, og de nye nett-tjenestene som har florert de siste årene, med all den kreativiteten de har muliggjort, hadde ikke eksistert.

Mange som lever av å lage programmer begynte som barn med å fikle med de underliggende systemene som får maskinen til å fungere. Med Apples restriksjoner og DRM er dette umulig på iPad uten å “bryte seg inn” i sin egen maskin. Dette kan gjøre at færre barn får smaken på finne ut hvordan ting fungerer og hvordan gjøre dem bedre.

Nå har Apple også begynt å bestemme hvilke programmeringsspråk man har lov å bruke til å lage apps til iPhone/iPad, og det kan gå hardt ut over kreativiteten til de som nå må lære seg et helt nytt språk. Det er også konkurransehindrende fordi det gjør det vanskeligere å lage programmer for både i-Produkter og andre plattformer samtidig. Ting som hindrer konkurranse hindrer og innovasjon, og i siste instans også kreativitet.

Det er mange kreativitetsfremmende apps for iPad, men de kan fungere like godt, og være like enkle, på en åpen maskin. Hvis vi belønner Apple for å ta full kontroll over maskiner som ikke lenger er våre i egentlig forstand vil andre ta etter og vi går en mye mindre fri og kreativ framtid i møte. Les mer:
http://ho.io/ipad
http://ho.io/ipad2

Kjøp gjerne en tablet, men ikke fra Apple. Gode alternativer fins og mange fler er på vei. Og la ungene dine leke seg med en ekte datamaskin.

Ida Aalens svar under “Nei” kan du lese her.

Etter at jeg skrev dette har Apple annonsert sine inntekter den siste tiden, og de har gått gjennom taket. Det gjør det mer sannsynlig at min dystre spådom om at andre også vil begynne å lukke sine plattformer på samme måte vil gå i oppfyllelse.

Om du vil lese mer om dette anbefaler jeg Eirik Newth sin Apples karikaturstrid og avisenes fremtid, og Sven Egil Omdal sin Dalai Lama, homser og naken sensur i Aftenbladet.

Takk til alle som bidro med konstruktive tilbakemeldinger da jeg spurte om hjelp på Underskog og på min nye tumblelog (drevet av Posterous).

Motstanden mot Datalagringsdirektivet er den bredeste politiske saken i Norge på veldig lenge, og har samlet folk fra alle politiske partier, og både forkjempere og motstandere av EU-medlemskap. Og selv om kampen mot barneporno er hovedargumentet for direktivet her i Norge, så er Barneombudet sterke motstandere av direktivet.

Les mer om Datalagringsdirektivet her.
Og om problemene det vil skape for journalister her.
Se opptak av appellene fra demonstrasjonen mot direktivet i Oslo i går. Jeg anbefaler spesielt Aslak Sira Myhre sin appell.

Siste frist for å skrive under på “folkets høringsuttalelse mot Datalagringsdirektivet”, som over 8000 har gjort, er i kveld kl. 20. Gjør det nå på stoppdld.no, og spre ordet! (kopier gjerne denne bloggposten om du vil.) Det er også et opprop mot direktivet her.

Jeg skrev første gang om Dld i februar 2008.

Update: The first audio recording is now back. Sorry about that, and thanks for the patience.

Cory Doctorow. Veslebror ser deg in the front. Licensed CC BY-SA 2.0 by NRKbeta.

In connection with the translation of his latest novel, the brilliant Little Brother, into Norwegian (“Veslebror ser deg”), Cory Doctorow hopped on a plane and flew to Norway. Here the Norwegian publisher of Little Brother, Samlaget, was planing two gigs for him: First a meeting with school children at 13:00, and then a debate at 19:00. Meeting with school children was a great idea, since that’s who the book is for, and it’s crucial for our future that young people get more aware of the threats on our freedoms that Little Brother talks about. The problem was just that Norway had the audacity to arrange an election on the same day, and thus all school children had the day off. Samlaget became aware of this only a short time in advance, so they didn’t have much time to announce that anyone could come.

When I arrived at the venue ~ 12:30 there was no one there that looked like they had anything to do with the talk. 15 minutes later I still saw no signs of either other spectators or the arrangers. Shortly after two women from the publishing house showed up and opened the doors to the auditorium. When Cory Doctorow came in the door, there was only me, the two women who worked there, and one more spectator present.

It was kinda bizarre to sit down with one of the webs greatest celebrities (for doing important things, not for stupid/unimportant reasons like many other celebrities), and a man that has been my hero for many years, in such a small setting. The auditorium was packed full of people that night, but now we where only five people. It was no personal chat, of course, and the other spectator was a freelance journalist, so he asked some interviewee questions, which Cory answered with mostly the same things I’ve heard, and read, him say in interviews, on Boing Boing, etc. many times before. But still; it was quite awesome! Unfortunately I’m an idiot and did not take any pictures to prove this crazy happenstance, but you can see the video taken by the other spectator here (and you can see my knee!). But my audio recording contains more of it, so listen to that instead )Please still keep in mind that the questions you hear is being asked by the other guy. I’m the first person who talks to Cory in this recording):

[audio:http://forteller.net/nedlasting/opptak/lyd/14–09-09-doctorow/doctorow-2009–09-14.mp3]
Download (.mp3, 23 min 30 sec, 23,4 MB)

If I had been the only person who wasn’t there because I was paid to take care of him, I guess Cory Doctorow would’ve excused himself and done something more important, like working on the two books he’s in the process of finishing, or some of the other thousand things he does. And rightly so.

But still: After this I have not been able not to think that I was one person away from getting an exclusive interview/recorded chat with The Cory Doctorow for my blog. Except that I didn’t know it in advance, so I guess it would mostly have been a waste of his time. If, however, I had known, and I did get an exclusive interview, this is some of the things I would’ve asked:

• What can we do to prevent a future reminiscent of the one described in Little Brother, where our human and citizen rights are taken away even more so than they are today as a natural evolution of the path we’re already walking?
• How do we get more people aware of these dangers, and how do we make them care?
• I’ve been following the piracy/copyright debate closely for quite some time, but it’s nothing compared to you. Even though I see how important this is, and I’m personally engaged in it, I find myself tiring of it. You have to keep up with every minute detail, year after year. Don’t you ever get sick and tired? What else do you care about? Do you ever wish you could work on some of those issues, but you just don’t have the time?
• I would not use the iPod because of its tie-in with Apple’s DRM and because of its almost monopolistic stranglehold over the “mp3-player” mindshare (and thus the market) (and because I don’t want to give money to a company that works so hard to lock in their users). Even though you’re one of the greatest fighter we have for digital rights and freedom, and even though there are very many better alternatives (quality– and price-wise at the same time) in the pocket-jukebox market, you still use the iPod. Why is that?
• Can you say anything about the movie based on Little Brother? ETA, studio, will it have famous actors, anything?
• You fly a lot, and I have no objection to this, because that’s just what you have to do. But do you think about your ecological footprint, and do you pay for offsets? (I actually did ask him this, and I recorded part of his answer (yes))
• Update: I did ask about using Identi.ca, the Free/Open Source microbloging tool (similar to Twitter, built on StatusNet and using the Open standard OMB to be distributed). He told me it was on his to-do list, but that he’s just too busy right now. I had stopped my recording before I asked this. If you care about digital freedoms I would highly recommend you to use Identi.ca (in addition to Twitter. It can auto-crosspost every tweet, so it’s no more work). Read more about it here [no]
• Update: Since Little Brother is a book that partly is about teaching how to use todays available technology to circumvent the surveilance society, will you update the book as new technology develops?

At the debate that same night the place was packed (as I said), and Cory held a great talk. Again I knew most of what he had to say, but it’s always good to be reminded, and you can’t help but being captivated by Corys talks, no matter how many times you’ve heard the facts. After the event he told someone that he had learned from Lawrence Lessig to give the same talk over and over again, so he can practice it and make it better. Lessig knows what he does, for his talks are renowned for their greatness.

Panel with Doctorow, Newth, Kalsnes, Buset. Licensed under CC BY-SA 2.0 by NRKbeta.

[audio:http://forteller.net/nedlasting/opptak/lyd/14–09-09-doctorow/doctorow-debate-2009–09-14.mp3]
Download talk + debate (.mp3, 86.2 MB)

The debate wasn’t all that good, but I don’t think anyone expected it to solve the problem (even though Cory tried to at the end), and Eirik Newth and Bente Kalsnes came with some good points that made it worthwhile to listen to. I can’t say I was very impressed by Bjarne Buset, the representative from Gyldendal, one of the largest publishing houses in Norway. He was quite clearly on the other side of the debate from Doctorow, though far from as bad as the RIAA and MPAA.

Afterwards Cory Doctorow stayed for an amazingly long time, and I stayed and chatted with more nationally important (and very nice) people like Thomas Gramstad from EFN, the Norwegian equvilant of EFF, Martin Bekkelund from the Norwegian Open Source Competence Center, a couple of people from FriBit, Espen Andersen, Eirik Solheim from the Norwegian public broadcaster NRK, and lots of other great people.

Update: Lastly I must give huge kudos to Samlaget for translating the book, but at the same time I can’t help but being mad at them for not including the afterwords or (more importantly) the literature list. That was a very important resource for those that want to learn more, and we need kids that learn more about these things! It would also’ve been better if the translation was Creative Commons-licensed.

Others writing about the book, the gig, or the man in connection to this (Norwegian): Klassekampen, TU (Anders Brenna var selvsagt tilstede og kommer med et intervju med Doctorow senere), NRKbeta, Dagsavisen, Aftenposten Si;D, NRK. Le Monde har en sak som ikke handler om Doctorow, men likevel tar opp opphavsrett, overvåking, osv. og er veldig akutell.

PS: This is my first blogpost in english. Hey all international people! I’d appreciate it if you’d like to leave a comment and tell me how you think it went. :)

Tradisjonen tro var Erling Borgen og Petter Skauen innom årets sommerSNU, 19. året på rad. De har alltid mye spennende å fortelle om. Desverre er det også for det meste tragisk, med noen flotte lysglimt innimellom, men jo mer tragisk, desto viktigere er det å bli opplyst om det.

På årets sommerSNU lanserte Changemaker sin nye kampanje Det er typisk norsk å tjene penger på krig, og dermed passet det godt at Erling og Petter blant annet snakket om dokumentarfilmen Et lite stykke Norge og hva som skjedde rundt den. Norge er verdens 6. største eksportør av våpen, i absolutte tall, og aller største målt i forhold til innbyggertall. Vi selger våpen til versting-stater som Saudi Arabia, De forente arabiske emirater, Tyrkia, og USA. Staten har aksjemajoritet i (altså makt over) de to største våpenfabrikantene; Kongsberg og Nammo.

Erling og Petter snakket også om opplevelser i Sør-Amerika, blant annet med en norsk konsulat i Columbia generalkonsul i Guatemala som syntes det var flott at 220 000 indianere var blitt drept, og gjerne ville at flere skulle drepes (konsulen fikk sparken etter at Erling og Petter intervjuet ham på TV), om Aker Kværners medvirkning til tortur på Guantanamo, hvorfor håpet ligger i kvinnene, og mye annet viktig. Erling og Petter er veldig engasjerend personer med mye viktig på hjertet og du vil ikke angre på å sette av litt tid til å høre dette foredraget!

Oppdatering: Etter at jeg gjorde Borgen oppmerksom på at jeg hadde lagt ut opptaket ba han meg fjerne det.

Etter fordraget gikk jeg bort til Erling og fortalte ham at han må skjerpe seg på nett. Han har så mye viktig å si, og han lager gode dokumentarer om det, men det hjelper ikke stort når bare noen hundre tusen nordmenn ser det på TV. Hva med alle dem som ikke har mulighet til å se det akkurat da, eller alle de som kan tenke seg å se det på nytt senere. For ikke å snakke om alle milliardene som ikke får inn norsk TV. Jeg sa at han i det minste må legge ut mange gode klipp på nettsider som lar deg embedde klippene når du blogger om de temaene. Deretter hadde jeg tenkt å spørre om det kanskje kunne være noen mulighet for å legge ut hele dokumenterene etterhvert.

Oppdatering: Resten av bloggposten fjernet, fordi jeg tror Borgen også ville at jeg skulle fjerne dette. Jeg beklager, men som alltid ligger det nok en kopi av teksten et annet sted på nett, utenfor min kontroll.

Samtidig mener jeg at det er viktig at de som stiller opp i media gir tilbakemeldinger når de ikke synes at saken portretteres på en god nok måte, slik som Virrvarr har gjort flere ganger (og som jeg også har gjort ovenfor TV2 tidligere), og til og med blitt berømmet for to ganger i en av avisene hun anmeldte.

Dermed tror jeg ikke løsningen på dilemmaet er å la være å gi kritikk når det er på sin plass, i frykt for å avskrekke media fra å dekke viktige saker i framtiden. Heller bør man gi konstruktiv kritikk, og skryt, når det er på sin plass, og håpe at dette snart blir så utbredt at media skjerpes av det og presses til å lage bedre saker i framtiden.

Med det i tankene har jeg noen ting jeg gjerne vil påpeke ved NRK Lørdagsrevyen, 18.07.09 sin sak med meg om friganisme og overforbruk (følg gjerne linken og se innslaget før du leser videre).

Hvor er det store bildet?

Det er, som nevnt, veldig bra at NRK tar opp problemet med kasting av mat i Norge. Som Kine Søyland sier kastes det rundt 50.000 tonn mat hvert år, bare i Norge. Dette er tragisk. Men det blir enda mer tragisk sett opp mot situasjonen i resten av verden.

I 2001 var det 2,7 milliarder fattige mennesker i verden, målt av Verdensbanken med utgangspunkt i 2 USD om dagen å leve for. Forrige måned kom tallet på underernærte mennesker i verden for første gang opp på 1 milliard. Jeg tør ikke drømme om hva de hadde følt om de visste om vårt sløseri.

En viktig grunn til at antall sultne har økt i det siste er den internasjonal matvarekrise som har vart noen år nå og fremdeles brer lidelse om seg i store deler av verden. The Economist hevder i følge Klassekampen at matvarekrisen har ført 1 million mennesker ut i sult, og ført til opptøyer i 60 land! Samtidig blir halvparten av all mat verden produserer kastet, noe jeg gjorde NRK oppmerksomme på. Men ikke noe av dette blir nevnt med ett ord i NRKs sak.

Hva med kritiske spørsmål?

Kine Søyland, informasjonssjef i NorgesGruppen, forteller i saken at “dagligvarebransjen kaster rundt regnet 50.000 tonn mat hvert år”. Ifølge Wikipedia har NG en andel av dagligvarebransjen på 36,7%. De eier bl.a. Kiwi, Meny, Spar, First Price, Eldorado, Fiskemannen, Slakter’n, og mye mer. De har med andre ord mye å si for vårt forbruk av, og sløseri med, mat. Derfor skulle man kanskje tro at media vil stille dem i det minste delvis ansvarlig for 36,7% av det hjerteskjærende sløseriet som Søyland snakket om. Ikke i NRK. De stiller et spørsmål som lar Søyland dytte ansvaret over på den enkelte forbruker, og lar det være med det.

Jeg syns jeg bør kunne kritisere media for å gjøre en for dårlig jobb uten å gjøre jobben for dem, men her er likevel ett eksempel på noe de kunne tatt tak i: Kiwi har en datogaranti som sier at om maten går ut på dato i morgen får du den gratis. Det betyr at Kiwi hver dag kaster store mengder mat som ennå ikke har gått ut på dato. På lørdagskvelden må de kaste all mat som går utpå dato på søndag, mandag, og tirsdag!

I tillegg burde NRK ha snakket med mattilsynet og forhørt seg om hvorfor de er så unødvendig strenge, og ikke lar butikker gi vekk “siste forbruksdag”-mat som har gått ut.

Hvorfor er NRK så tabloide?

Protest

Dette punktet i min kritikk er kanskje noe svakt. Jeg vet ikke sikkert hva flertallet av friganere tenker om dette, og derfor er det kanskje riktig å si at friganere lever av det andre kaster som en protest. Jeg gjør det derimot ikke, uansett hva NRK sier, og dette gav jeg beskjed om.

Jeg forklarte at jeg gjør det av tre årsaker:

• For å, i så stor grad som mulig, unngå å bidra til å ødelegge jorda.
• Av rettferdighets-årsaker: 20% av menneskeheten forbruker 82% av verdens resurser (FNs Human Development Report, 1999), klimaproblemene som i hovedsak har blitt forårsaket av rike, rammer i hovedsak fattige (dette kalles klimagjeld, og Norge har flere hundre milliarder kroner av det).
• Og fordi jeg ikke vil støtte store, internasjonale selskaper og andre firmaer som gjør mye ondt i verden. (Du kan få en oversikt over gode og dårlige ting firmaer gjør på den flotte oppslags-wikien Knowmore.org. Ta f.eks. Nestlé, som eier en enorm mengde merker, som Findus og Maggi, eller sjekk hvordan det ligger an med Coca-Cola, som også eier skremmende mange merker (i en del fattigere land er det omtrent som de har monopol på “soft drinks”), deriblant BonAqua, Fanta, Urge, osv..)

Jeg sier at protest-fokuset er tabloid fordi det er lettvint, forenklende, og fordi de fleste andre media jeg har vært borti av en eller annen grunn gjør det samme.

Valg av vinkling

NRK filmet meg i to omganger: Først på kvelden for å sjekke søpla til en matbutikk etter stengetid, og dernest et intervju hjemme hos meg. Til sammen kan jeg tenke meg de filmet i ca. en time. Intervjuet utgjorde litt over halvparten. Jeg drømte selvsagt aldri om at halvparten av dette materialet ville bli brukt i sendingen, men jeg må stille spørsmålstegn ved det materialet de valgte å bruke.

Jeg hadde fått et inntrykk av at NRK ville lage en sak om friganisme og overforbruk generelt. Første gang de tok kontakt sa de at de ville “lage et innslag om friganer og livsstilen deres, samt bruk og kast samfunnet vi har i Norge.” I senere korrespondanse sa de også at de ville se på alle tingene jeg har funnet. Jeg vet ikke med deg, men i mine øyne handlet ikke saken om bruk– og kast-samfunnet. Isteden ble det en sak om sløsing av mat og en som spiser fra søpla. At dette skulle være, eller kunne bli, den eneste vinklingen ble aldri nevnt.

Under intervjuet hjemme hos meg snakket vi om mange viktige saker, sånt som jeg har skrevet om her og spesielt her. Som for eksempel at forbruket i Norge har økt med 300% siden siden 50–60-tallet, men vi har ikke blitt lykkeligere. Ikke ett ord av dette ble brukt hverken på TV, hvor tiden selvsagt er begrenset, eller på video eller tekst på nett, hvor det ikke finnes begrensinger. Klær ble nevnt, men bare i en bisetning. Jeg forstår at Lørdagsrevyen kun har én kort time på seg og at temaer må spisses. Jeg forstår også at mat fra søpla er mer oppsiktsvekkende, at det har “ick”-faktor som gjør det til en god mediesak. I andre medier. Jeg forventet mer av NRK.

Overforbruket vårt av gjenstander er minst like viktig for ødeleggelsen av jorda som sløsingen med mat. Nesten alle andre medier jeg har vært i kontakt med har også satt hovedfokus på mat, men de har likevel for det meste samtidig nevnt annet overforbruk i større grad enn det NRK gjorde. Alle mediehus har et samfunnsansvar, men slik jeg ser det har NRK det i en spesielt stor grad. Derfor var dette, som jeg ser på som en veldig tabloidisering av saken, veldig skuffende (for ikke å si sløsing av min tid).

At de ikke i det minste la ut et lengre klipp på nettsidene forstår jeg ikke. Hvis de gjorde det til en vane på de sakene hvor de har mye opptak om viktige ting som de ikke får plass til i sendingen, kunne de og trukket mange til nettsidene sine. På den måten kunne de i alle sendinger reklamert for nettsidene sine med å si noe sånt som at “en mer utfyllende sak får du på nrk.no” (helst med en ferdig tinyurl (nrk.no/xyz), så man ikke trenger skrive ned en lang URL eller søke etter saken, og så den blir enkel å spre via mikroblogging og IM).

Det er på tide å behandle nettet som den førsterangs kanalen den er, og sette TV og radio ett hakk ned på pallen, hvor de hører hjemme. Bruk TV– og radio-sendinger til å trekke brukere til hovedkanalen: Nettsidene.

Filming

Da vi var bak butikken for å lete etter mat gav jeg beskjed til tv-fotografen og intervjueren om at jeg ikke ville at de skulle vise hvor vi var. Ikke fordi jeg vil skjule meg, men blant annet fordi jeg ikke vil at de som jobber der skal føle noe negativt rundt en sånn type oppmerksomhet, og fordi jeg ikke vil at ledelsen der skal se det og sette inn strengere tiltak for å hindre folk i å lete i søpla. Det lovet de å passe på, men det merket jeg ikke noe til da jeg så saken. Selv på det første bildet som brukes thumbnail/bilde på nett-saken er det lett å skjønne hvor dette er om man kjenner stedet.

Jeg er redd dette ble en krassere, for ikke å si lengre, post enn det jeg så for meg da jeg startet. Derfor må jeg avslutte denne “anmeldelsen” på samme måte som jeg gjorde da jeg kritiserte TV2 (som var mye verre); Med å gi NRK (i dette tilfellet :)) all ære for å i det hele tatt ta opp temaet overforbruk og friganisme. Dette er temaer som er ekstremt viktige, men som for det meste blir oversett av media. Det var et greit første skritt, NRK, jeg håper dere vil gjøre det enda bedre neste gang! Og jeg håper det blir snart, for tiden renner ut.

PS: Til slutt håper jeg du vil ta en titt på min nye nettside rødgrønn.no, samt på NUs flotte oversikt over hva naturen ville ha stemt. Det er 54 dager til valget.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele– og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at samtlige politiske partier – og ikke minst regjeringen – sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Du kan bli med på kampanjen ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, identi.ca, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafé og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med å lese artikkelen Alle nordmenn skal overvåkes på Dagbladet.no. For mer detaljert informasjon se EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS.

“Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake til Carl Christians orginale bloggpost.

Du finner denne teksten, inkludert HTML-koden for linker og bilde, her (OBS: Vær oppmerksom på at den siden er en wiki som alle kan endre. Husk å forhåndsvise bloggposten din og teste om alle linker er riktige før du publiserer).

I 2006 oversatte jeg, i samarbeid med Roy Hvaara og Thomas Gramstad, MCM sin Creative Commons-lisensierte barnebok The Pig and the Box, til norsk. Jeg hadde den store ære at den oversatte boken ble utgitt av EFN, og at den fikk en del oppmerksomhet (se linker her). Boken er, som jeg skrev den gangen:

[…] en moderne fabel […], som for barn handler om verdien av å være generøs og stole på folk, og som for voksne handler om hvor feilslått DRM–systemet (kopibeskyttelse) for å beskytte digitale filer egentlig er […]. Boken ble skrevet som en reaksjon på det kanadiske Access Copyrights propagandiske bruk av en “superhelt”-figur de kaller Captain Copyright. Grisen og Kassen er utgitt under Creative Commons–lisensen Attribution-ShareAlike 2.5 Canada, som betyr at du kan gjøre hva du vil med den (lage en film, skrive videre på, bruke karakterene i en tegneserie, selge den, oversette den til røverspråket, eller fra engelsk til norsk på nytt, etc.) så lenge du krediterer MCM og gir ut alle nye verk basert på hele eller deler av boka under den samme lisensen. Grisen og Kassen kan lastes ned i pdf-format fra bokens norske nettside hos EFN. Den engelske utgaven, en hel rekke andre oversettelser, samt “kildekoden” til boka finner du på MCMs blogg.

Nå har MCM finpusset The Pig and the Box, og gitt ut en ny utgave. Fremdeles gratis, fremdeles fri til å gjøre hva man vil med (men andreutgaven har også en IkkeKommersiell-klausul, som betyr at du ikke kan tjene penger på det du lager basert på boka, med mindre du inngår en avtale om det). Så om du ikke var fornøyd med min amatør-oversettelse i 2006 er dette den perfekte anledning til å foreta en ny-oversettelse. Jeg er helt sikker på at EFN vil være mer enn glad for å gi ut den oppdaterte versjonen også. Last ned den oppdaterte The Pig and the Box her.

Siden 2006 har MCM utgitt flere bøker og laget en TV-serie. Men kanskje mest spennende er hans TorrentBoy-prosjekt. Det starter med en Creative Commons-lisensiert barnebok, men det skal utvides til så mye mer, og poenget er at alle som vil skal delta og utvikle universet og produktene som skapes rundt det (bøker, musikk, effekter, etc.). Torrentboy handler, i likehet med The Pig and the Box, om digitale rettigheter:

We’re trying to make a new franchise for kids from the point of view of Internet folks. Whether it’s the absurdity of DRM or the value of free-flowing communication, there are themes that don’t get much traction in traditional media that TorrentBoy will tackle, in an entertaining way.

Om du syns dette høres interessant ut kan du gå til TorrentBoy sin hjemmeside for å lese mer eller delta i utviklingen. En norsk oversettelse av den første TorrentBoy-boka hadde heller ikke vært så dumt… *hint, hint*

Jeg avsluttet den bloggposten på en litt annen tone, og det er det jeg skal skrive om nå:

Helt til slutt kunne jeg ikke la være å snike inn noe som var litt på siden av temaet, men som jeg har drømt om så lenge, og som jeg helt seriøst tror kan revolusjonere folkets forhold til både staten og politikerne, og hvordan byer, kommuner, og til og med nasjonen blir styrt, og slik også øke vanlige folks politiske engasjement.

Det jeg snakker om vet jeg ikke om har et generelt navn, men det var Dell som pionerte det i stor skala med sin IdeaStorm. IdeaStorm er en nettside hvor hvem som helst kan registrere seg og legge ut ideer til hva Dell burde gjøre, eller ikke gjøre. Deretter kan alle registrerte brukere, med ett eneste klikk, stemme ideer opp eller ned, litt sånn som saker blir stemt inn på forsida på Digg. Dell har tatt ibruk mange av ideene som har kommet inn via IdeaStorm, blant annet kom det meget vellykkede eksperimentet med å selge maskiner med Ubuntu Linux istedenfor Windows ut av denne idéstormen. Siden har blant annet Ubuntu Linux selv, BBC, og Starbucks satt opp tilsvarende sider.

Enda mer interessant er det at den danske kommunen Skanderborg har satt opp en slik side på Ideoffensiv.dk, og det ser ut til at det har vært et overveiende positivt prosjekt. Men allerede før jeg hørte om Ideoffensiv hadde jeg drømt om at politiske enheter, slik som byer og kommuner, kunne benytte seg av et slikt verktøy for å lytte til sine innbyggere. Ja, til og med kanskje et helt land. Jeg var veldig usikker på hvordan dette ville bli mottatt av min byråkrat-venn på andre siden av bordet, men til min glede virket han faktisk ganske positiv til tanken. Jeg fortalte om hvordan Canonical, firmaet bak Ubuntu Linux, har utviklet et fri programvare-system, IdeaTorrent, for å gjøre det lett å sette opp en slik side, alt du trenger å gjøre er å installere programmet på en server, tilpasse det med farger og logo, og du er oppe og kjører. Dette systemet brukes av blant andre Ubuntu og BBC og sponses av to svenske universiteter og LFV-gruppen, eiere av Arlanda flyplass i Stockholm.

Oppdatering: En annen Friprog-løsning har kommet på banen: BBYIDX, utviklet av Best Buy for bruk på Best Buy Idea X. Reddit er også Fri programvare og kan brukes på samme måte, selv om den ikke er beregnet på det.

Det finnes også minst to tjenester, Get Satisfaction og User Voice, som setter opp og hoster slike IdeaStorm-aktige sider for deg, altså tilsvarende wordpress.com som hoster dinblogg.wordpress.com for deg. Dette er også en idé jeg hadde før jeg hørte om det, og det er veldig bra for små firmaer, nettsider, e.l. som gjerne vil få feedback fra sine brukere på en enklest mulig måte. Men jeg mener bestemt at dette ikke er veien å gå for offentlige organer. Hvorfor? Det ligger i ordet. Det offentlige tilhører offentligheten, oss, og deres data tilhører dermed også oss. Det offentlige må derfor, så langt det er mulig, drive sine egne systemer, med åpen og fri programvare, ikke benytte seg av tredjepartstjenester som når som helst kan legges ned eller bestemme seg for å gå bak sine kunders rygg og utnytte dataene på uetiske måter.

Det vakre med slike nettsider som IdeaStorm er at de eliminerer terskelen for å gi uttrykk for hva man syns bør gjøres av et firma, organisasjon, eller politisk enhet. Tidligere har det alltid vært en mer eller mindre høy terskel. Du måtte f.eks. skrive et brev eller få navnet ditt på trykk i et avisinnlegg. Det har blitt lettere med e-post, men også det er en terskel som ikke alltid er så lav, ihvertfall hvis du har vanskelig for å uttrykke deg skriftlig, er totalt utmattet hver dag etter jobb, bare har tilgang på datamaskiner på biblioteket, eller en av mange andre grunner. Med en IdeaStorm-aktig side er terskelen så godt som lik null. Du trenger ikke å ha tid eller evner til å skrive godt for deg. Alt du trenger er å kunne styre en mus rundt på skjermen og enten klikke på pil opp eller ned på forslag som andre har skrevet for deg. Dette gir oss muligheten for den største styrkingen av demokratiet siden kvinner fikk stemmerett!

Så det åpner for fantastiske muligheter, men du kan også si at det åpner for fryktingytende scenarioer. Du trenger ikke å ha dukket mange centimeter ned i Dagbladets kommentarfelt for å lese det jeg har skrevet over med en konstant dommedagsvisjon for øynene.

Har jeg ufrivillig gløttet på lokket til Panodras eske? Det blir spennende å se. Men mye godt har altså kommet ut av dette både for Dell, Ubuntu Linux, og kommunen Skanderborg i Danmark.

Hva har skjedd siden sist?

Mye spennende har skjedd innen de tingene jeg skrev om i “del 1″ siden den gang. Det var en stund snakk om at jeg muligens skulle skrive en anbefaling for Nærings– og handelsdepartementet om hvordan de burde ta i bruk mikroblogging, men det har blitt lagt på is foreløpig. Til gjengjeld har de satt opp en blogg (med åpen kildekode-systemet WordPress), ført i pennen av Kjell Brataas, hvor de ber om tilbakemeldinger på hvordan departementene kan bruke sosiale medier. At de starter med å lytte og be om råd er et veldig godt tegn! I sin nyeste bloggpost nevner Kjell Idéoffensiv, og viser at han lyttet til meg.

I tillegg har en del partier, politikere, departementer, og til og med noen kommuner begynt med mikroblogging. Dessverre, og dessverre ikke overraskende, er de fleste av dem bare på Twitter. Jeg vil komme tilbake senere med en liste over alle sammen, men akkurat nå vil jeg bare gjøre litt ekstra ære på de som omfavner åpenhet og frihet ved å benytte en åpen tjeneste (i disse tilfellene identi.ca, men det kunne vært en hvilken som helst mikroblogg basert på åpen kildekode med støtte for OpenMicroBlogging). Om du vet om flere setter jeg pris på om du gir beskjed i kommentarfeltet.

• Kommuner: Kongsvinger, Utsira, Hole, Trondheim.
• Partier: Rødt, Rødt Oslo, Rælingen Høyre, Sosialistisk Ungdom, Miljøpartiet De Grønne, Venstre, Arbeiderpartiet.
• Politikere: Marit Halse (Tiram) (R), Stig Ove Voll (H), Aksel Hagen (SV), Hans Petter de Fine (R) — folkevalgt i Oslo, Kyrre Sørensen (MDG), Bjørn Tore Ødegården (leder Buskerud Ap), Mads Opheim (leder Sør-Trøndelag SU)
• Annet: Stortinget, Forbrukerrådet. Fornyings– og administrasjonsdepartementet (FAD), Regjeringen

Helt til slutt må det selvsagt også nevnes at regjeringen nå har en offisiell mikrobloggkonto, på Twitter; @rodgronne, og Dette var selvfølgelig en tullekonto. at jeg har blitt kontaktet av Stortinget om å ta over @stortinget, både på Twitter og identi.ca! Jeg har nevnt for regjeringen at jeg holder av @regjeringen for dem, men de vil visst ikke ha den. Hmm.. Bør jeg selge den til høystbydende i stedet mon tro..? :P

Oppdatering 12. mars: Jeg glemte å nevne at Utsira kommune faktisk har satt opp en konto på Get Satsisfaction. Dette er veldig bra, fordi det viser at de vil lytte til sine innbyggere, men og dårlig fordi de bruker en lukket tredjepart. Riktignok ser det ikke ut til at de har gjort noe særlig for å gjøre innbyggerene sine oppmerksomme på dette ennå, så det blir spennende å se hva som skjer der framover.

Etter at jeg publiserte denne posten har Kjell Brataas tatt kontakt og sagt at de gjerne vil ta over @regjeringen. Jeg har ennå ikke svart ham eller Stortinget, fordi jeg er treig og har andre ting å tenke på. Jeg skal prøve å få gjort det så fort som mulig og oppdatere her med hva som skjer videre.

Samtidig åpner regjeringen for å prøvebore (les rasere) ved Sularevet, et vernet koralrev, (som om vi ikke har få nok av dem igjen på kloden) og får meg nok en gang til å lure på hvorfor jeg hjelper disse drittsekkene som ødelegger framtida vår (vel, kanskje ikke så mye sin egen, men ihvertfall min og din). Jeg håper vel på at dette skal gjøre dem mer lydhøre for fornuftige stemmer i folket. Skriv under opprop mot boringene, og join Facebook-gruppa om du er der. Du kan også poste om det på identi.ca eller på Twitter.

Anbefalte aktiviteter i dag:

• Gå i ditt lokale 8. mars-tog. I Oslo starter det på Youngstorget kl. 16.00 (veldig sein varsel, jeg veit, men det kommer til å bli apeller først, så det går bra å komme litt seint.)
• Skriv under på Amnestys kampanje for å få kartlagt omfanget av voldtekter i Norge, enten på nettsiden eller ved å sende en SMS med “Appell [navn]” til 1960.
• Les årets 0803-blogg, og bidra gjerne selv. 0803-bloggen arrangeres i år for tredje år på rad. Jeg har enda ikke bidrat, men jeg håper å gjøre det snart.
• Les andre blogger om kvinnedagen.
• Lag en bedre middag til kona/dama, ta oppvasken etterpå. Dra en mopp over gulvet, og vann plantene (om du får lov :))
• Les deg opp på Kvinnedagen, feminisme Kvinnebevegelsen på norsk Wikipedia, og/eller International Woman’s Day og Feminism på engelsk Wikipedia.
• Om du vil kan du også lese min post for kvinnedagen 2007 hvor jeg har noen flere interessante linker.

Fredag 7. mars kl. 17.00 – 19.00 arrangerer vi et åpent informasjonsmøte i forbindelse med EUs datalagringsdirektiv på Kampen Bydelshus i Oslo. Det vil bli foredrag og kommentarer.

Vi ønsker å innformere om hva Datalagringsdirektivet er, hvilke konsekvenser det kan få, og hvorfor det er viktig å engasjere seg i denne saken. Du vil bli presentert for ulike syn fra forskjellige parter.

Program

• Presentasjon og foredrag ved avdelingsdirektør Leif T. Aanensen, Datatilsynet.
• Kommentar ved Per Inge Østmoen, Elektronisk Forpost Norge (EFN).
• Kommentar ved Thomas Mathiesen, professor i rettssosiologi.

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Det blir anledning til å stille spørsmål.

Det hele vil finne sted på Kampen Bydelshus, og om du, som jeg, ikke vet hvor det er, så finner du detaljert informasjon både om adresse og nøyaktig hvordan du kommer deg dit hos Datalagringsdirektivet.no.

Kristiansand demonstrasjon

Oppmøte på Torvet kl. 14, 5 Januar.

arr. Respekt!, SOS Rasisme, SU, Rødt, IS.

Demonstrasjon Fredrikstad

Det skal være demo/punktmarkering i Fredrikstad også. Kl. 12 ved Sofaen den 5 Januar.

Demonstrasjon Oslo

I starter kl 15.00, på jernbanetorget den 5 januar.

Demonstrasjon Bergen

Trappen utenfor politihuset, kl. 13.00 den 5 januar.

Møt opp! Mobilisér! Bidra!

Det blir demonstrasjon i Trondheim den 12. januar kl 14, på torget.

MUF–kurderne (midlertidig uten familiegjennforening) som fikk opphold på grunn av sterkt menneskelige hensyn i fjor mister nå oppholdstillatelsen og skal kastes ut av landet. De har levd over 8 år i usikkerhet i Norge, en uholdbar situasjon grensende til tortur som har blitt kritisert flere ganger av FNs generalsekretær for flyktninger. I fjor kunne denne gruppen endelig planlegge en fremtid, som i år blir tatt i fra dem. (Dette er ikke de som har kriminelt rulleblad eller ukjent identitet)

Samtidig truer Tyrkia med å angripe de Kurdiske omerådene. Norge har solgt våpen til Tyrkisk militære som flere ganger har brudt Genevekonvensjonen og bedrevet fordriving av etniske minoriteter i Tyrkia.

I 2005 lagde jeg dokumenarfilmen “Drømme kan du gjøre senere” med muf kurderen Sherzad som prater i tlf med Udi for å finne ut av saken sin.

Se filmen (6 min.) her på Mac (H.264) eller på Windows (WMV). [børges anm.: Begge kan fungere på Linux, men WMV fungerte best for meg]

Sherzad i filmen hadde vært fem år i norge og jobbet fast i 4 år, men 1. april, som var datoen man skulle være i arbeid, var han syk, og fikk dermed ikke normalt opphold som størstedelen av MUF-kurderne fikk. Sherzad og 197 andre fikk derimot opphold pga. sterkt menneskelige hensyn.

Sherzad startet i ny jobb, giftet seg og fikk en datter. Han kunne endelig tro på en framtid etter 9 år i usikkerhet i Norge.

Men i 2006 viser det seg at UDIs avgjørelse var i strid Erna Solberg og sittende politikeres ønsker(rødgrønn). Ledelsen kastes og oppholdstillatelsene trekkes tilbake. Etter 9 år i Norge får Sherzad avslag på søknaden og skal kastes ut av landet. Selv om han har jobbet fast 7 år i Norge og betalt skatt uten å få grunleggende rettigheter tilbake. Selv om han ikke har noe nettverk i Irak lenger, og har en familie med nyfødt barn å forsørge.

Dette er i strid både med grunleggende menneskerettigheter, med asylretten og med premissene for at MUF-kurderne skulle få opphold(at man forsørget seg selv med fast arbeid). Det føyer seg inn i rekken av urettmessigheter kurderne har blitt utsatt for som gjenstand for politisk spill.

Norge er forpliktet til å følge den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, og denne skal gjelde uavhengig av politiske målsettinger. FNs høykommisær for flyktninger har to ganger sendt klage på Norges behandling av MUF-kurderne som har vært brukt som politisk kasteball og umenneskelig behandling, uten at det har medført forandringer.

MUF-forskriften fra 1999 da ca. to tusen kurdere kom til Norge, er en slik særforskrift laget med formål å hindre retten til familiegjenforening, og å skremme flere asylsøkere fra å komme til hit. Kurderne kunne ikke sendes tilbake til den usikre situasjonen i Nord – Irak i henhold til internasjonale avtaler, men av redsel for at det skulle komme flere ble de ikke gitt varig opphold.

I mellomtiden har denne gruppen levd på midlertidige opphold og arbeidstillatelser for bare et halvt år om gangen. Det har skapt stor usikkerhet å leve slik uten fremtid, og gjort det enda vanskeligere å skaffe fast arbeid når arbeidsgiveren blir presentert med en midlertidige tillatelser på kun noen måneder om gangen. Tross forhold som grenser til tortur ifølge flere organisasjoner, har de fleste kurderne allikevel klart å jobbe og livnære seg selv. Opptil 9 år med uvisshet er enestående i norsk asylpolitikk.

Nå behandler UDI søknadene på ny, og har begynt å sende ut avslag på generelt grunnlag. Dette til folk som har levd redelig og lovlig i Norge i over 8 år. De har ikke kunnet reise hjem pga krig og usikkerhet i Irak, og de fleste har livnært seg ved arbeid, eller arbeid og studier.

Kurderne skal tvangssendes til Nord-Irak der Tyrkia truer med å gå til krig mot kurdiske grupper. Tyrkia er et av de landene som er kritisert for ikke å følge Geneve – konvensjonen under krigføring. Norges rolle er i denne sammenheng under enhver kritikk ettersom Norge har tjent gode penger på våpensalg til nettopp Tyrkia. Vi liker å markedsføre vårt land som en fredsbygger og viktig bidragsyter i humanitært arbeid. Utsendelsen av kurderne føyer seg imidlertid inn i en lang rekke av saker som kaster et grelt lys over norsk innsats for fred.

En anekdote i denne forbindelse:

Flere av kurderne som søkte beskyttelse i Norge, var så heldige å bli plassert i en fredelig liten by ved navn Kongsberg. Dit kom de med håp om å kunne føle trygghet fra den irakiske borgerkrigen og trusselen fra Tyrkia. Reaksjonene ble derfor sterke da de fikk se emblemet til Kongsberg Våpenfabrikk – et emblem de gjenkjente fra bomber sluppet over deres egne landsbyer der hjemme. Traumatiske minner blusset umiddelbart opp.

Eksempelvis kan en ungdom som har levd størstedelen av livet sitt i Norge (9 år), og som knapt kan kurdisk lenger, risikere å bli sendt til Kurdistan for så å bombes med hjelp av norsk teknologi.

Dette gjøres ikke for å oppfylle asylretten, men for å poengtere regjeringens makt over UDI. Det er tydelig at det er individene som får svi, ikke staten eller UDI.

Du kan lese noe mer om saken på Østbyes nettside. Teksten over kopierte jeg fra Underskog. Jeg har tatt meg den frihet å rette noen små skrivefeil.

Jeg kjenner til Burma gjennom mitt engasjement i Changemaker hvor jeg har hørt om tortur, overgrep, og drap i skala av etnisk rensing og hvordan undertøyskjeden Triumph til slutt bøyde seg for press og sluttet å produsere klær i Burma Og jeg har lært om hvordan flyktninger som klarer å ta seg over grensa fra Burma til Thailand blir satt til å produsere klær under grusomme forhold for merker som Tommy Hillfiger og NIke, men som fortsetter å gjøre det fordi oppholdstillatelsen deres er knyttet til arbeidsgiveren, og om de klager blir oppholdstillatelsen trukket tilbake, og dermed blir de sendt tilbake til Burma, noe som tydeligvis er enda verre.

Dette regimet har altså regjert i Burma i 19 år, og det er på høy tid at det blir gjort noe med! De som gjennom alle disse år har stått opp for friheten er utrolig modige, og de som akkurat nå risikerer livet sitt i kampen mot militærregimet fortjener all den støtte og solidaritet de kan få. I morgen oppfordres du til å forene deg med mennesker fra hele verden og vise din solidaritet for munkenes kamp ved å gå kledd i munkenes karakteristiske farge; rødt. Møt også opp foran Nobels Fredssenter klokka 18.00 (ved Aker Brygge) om du befinner deg i Oslo. Om du er i Bergen blir det en markering ved Den blå steinen klokka 19.00 på lørdag [via Smuss.org]. Skriv også under på Amnestys opprop rettet mot Burmas, og Avaaz.orgs opprop rettet mot FNs sikkerhetsråd og Kina [via VamPus], som, sammen med Russland, har brukt sin vetorett i sikkerhetsrådet til å hindre fordømmelse av militærjuntaen. Militærjuntaen i Burma må bli gjort oppmerksom på at verden legger merke til ugjerningene deres, på tross av at FN er bygd opp på en så elendig måte at det kan få munnkurv av ett eneste land!

Les mer på andre blogger:

• Høyres Programblogg
• Reality Challenged
• antropologi.info
• Tid og Tanke
• Kommentarene hos bza.no

Linker til kampanjer i andre land finner du på FreeBurma.org. Mest oppdatert informasjon fra opprøret i Burma finner du hos Democratic Voice of Burma.

Her fra Rødt sin blogg (skrevet i går): Oppdatering: Dette systemet er fremdeles i kraft i år, 2011. Man må ikke møte opp før 8 for å legge inn protest. Gjør det når du går og stemmer, uansett når.

Det er vanleg at røystestyret opnar for protestar når dei opnar valet kl. 08 i morgon.

Møt opp på vallokalet ditt litt før 8 og sei noko slikt som dette:

“Eg vil at fylgjande protest kjem i protokollen til røystestyret:

Ved valet i år er det innført legitimasjonsplikt. Samstundes er det slik at det ikkje er mogleg å få tak i gratis legitimasjon i Noreg. Med dette har me innskrenka røysteretten til berre å gjelda dei som har råd til legitimasjon, noko som er eit klart brot med § 50 i Grunnlova. Mange fattige vil ikkje ha råd til legitimasjon, eller måtte velja mellom legitimasjon og mat på bordet. Bustadslause har i tillegg store problem med å få fødeattest, noko ein må ha for å få legitimasjon. Valordninga i år er difor i strid med Grunnlova. Reint praktisk bør røystestyret i dag løysa dette ved å godta at ein person utan legitimasjon kan ta med seg ein tredjeperson som kan stadfesta at vedkomande er den ho/han gjev seg ut for.“

Godt valg, til de av dere som har råd!

Oppdatering: Klassekampen har artikkel med et kort intervju med en som ikke får stemme. Interessant sitat: “I Kristiansand antar Oddmund Harsvik at det der trolig finnes 1000 personer som ikke kan stemme på valgdagen på grunn av krav om legitimasjon, ifølge NRK.”

Kom til minnemarkering for Eugene Ejike Obiora!
Møt opp på Vågsalmenningen den 7. september kl. 18:00

Prest Thor Brekkeflat vil avholde minnemarkeringen.
Fakkeltog til politistasjonen, musikk ved Tier’n & Lars.
Appeller ved Sara Bell, Samba Njie og Stine Akre.

Arrangør: Respekt!

Eugene Ejike Obiora ble drept under en pågripelse på sosialkontoret i Trondheim. Ali Haji Mohamed Farah ble etterlatt livstruende skadd av politi og ambulansepersonell. De to sakene og vårt arbeid i forbindelse med dem har vist at norsk offentlighet har et alvorlig rasismeproblem. Det er ikke slik at det bare dreier seg om noen få råtne epler, det er strukturer i norsk offentlighet som skaper og opprettholder rasismen. Respekt er et nettverk av aktivister som jobber for å forandre disse strukturene. Derfor inviterer vi til demonstrasjon og konsert 25. august. Bli med du også!

Demonstrasjonen er på Youngstorget kl. 16:00 og, blant appellantene er Kohinoor (samboeren til Ali Haji Mohamed Farah), Per Hallvard Eliassen (venn av Eugene Ejike Obiora), Nosizwe Baqwa (African Student Union), Karianne Østensen (vitne fra Sofienbergparken og sjukepleier), Bertrand Besigye (forfatter og poet), Kristin Halvorsen (Sosialistisk Venstreparti) og Erling Folkvord (Partiet Rødt).

Konserten starter i Vaterlandsparken på Grønland kl. 19:00, og blant bandene som spiller er Queendom, Sofian, Appendix og Mandingo Trio. Alle artistene stiller opp gratis.

- Organisasjonen Respekt!.

[Via Andreas om diverse]

“De som dreper 28 ganger så mange som terroristene kalles ikke terrorister. […] Vestens krav om slutt på volden rettes ensidig til de som utøver minst vold.” –Kåre Willoch.

I går var det en stille markering av at det er 40 år siden Israels okkupasjon av Palestina begynte. I den forbindelse talte Kåre Willoch, Cecilie Holte, som har vært ledsager i Palestina i 3 måneder, og Palestinas ambassadør i Norge Yasser Najjar. I tillegg sang Kari Bremnes vuggesanger fra Ondskapens Akse akkompagnert på gitar av Knut Reiersrud. Jeg var der og tok opp talene, som du kan laste ned her. Jeg kom på å ta det opp akkurat litt seint, så jeg har ikke med de første to setningene Willoch sa. I tillegg beveget jeg meg etterhvert for nærme høyttalerne, noe som dessverre gjør at opptaket av Najjar er ganske dårlig, og at opptaket av Bremnes og Reiersrud ble så ubrukelig.

(Høyreklikk, Lagre som..)

Kåre Willoch (MP3 — 2,0 MB)
Kåre Willoch (Ogg — 3,2 MB)

Cecilie Holtan (MP3 — 1,2 MB)
Cecilie Holtan (Ogg — 1,9 MB)

Yasser Najjar (MP3 — 1,7 MB)
Yasser Najjar (Ogg — 2,9 MB)

(Ikke spør meg hvordan jeg klarte å få Ogg-filene til å bli større enn MP3-filene. Det er et mysterium.)

Jeg merka virkelig at øynene begynte å svi da jeg hørte Holtan fortelle hva hun har opplevd på bare den korte tiden hun har bodd i Palestina. Tenk da på hvordan det er for dem som lever hele livet der. Det er helt hinsides at verden godtar det som skjer!

Lørdag 9. juni er den internasjonale markeringen av 40 års okkupasjon av Palestina, og det er på høy tid at verden setter ned foten! Bli med på markeringen på Youngstorget kl. 12.00! [Underskog]

Oppdatering: Det blir markering i Stavanger og Bergen også! Stavanger: kl. 14.00 på Arneageren, Bergen: Vågsallmenningen kl. 14.00. Les mer hos Palestinakomiteen.

Klippet fra palestina.no:

Nå, mer enn aldri før trenger palestinerne internasjonal støtte.
Etter 40 år med okkupasjon er visa fremdeles den samme – israelske bosettere
på ulovlig jord trakasserer lokalbefolkningen, den ulovlige apartheid-muren
utvides for hver dag som går, den israelske hæren bortfører sivile
palestinere på Vestbredden og slipper bomber over Gazastripen.
Palestinerne, i sin desperate kamp for tilværelsen, har begynt å skyte på
hverandre.

Men én ting har ikke blitt svekket, og det er opinionen. Vi har vokst stadig
sterkere gjennom årene med systematisk undertrykkelse av palestinerne. Nå
samles vi for å kreve en levedyktig stat for palestinerne, og si nei til
okkupasjon!

9. juni 2007 markeres 40 års okkupasjon av Vestbredden og Gaza siden
Seksdagerskrigen i 1967.
Verden over blir det demonstrasjoner – blant annet i Palestina, Israel, USA,
Frankrike, Storbritannia, Spania, Hellas og Sør-Afrika. Alle sammen under
den samme parolen: ”Verden sier nei til den israelske okkupasjonen!”

40 år uten respekt for FN-resolusjoner – 40 år med undertrykkelse – 40 år med kamp.
40 års okkupasjon er nok – Fritt Palestina!

INTERNASJONAL PAROLE:
Verden sier NEI til den israelske okkupasjonen!

TID OG STED:
9. juni kl. 12 på Youngstorvet

Appellanter: Kåre Willoch, Cecilie Holtan og Yasser Najjar
Musikk: Kari Bremnes

[via Lasses nye og forbedrede hjemmeside]

Hva skjer når det er politiet som begår en forbrytelse? Eller sagt på en annen måte: Hva skiller en politistat fra en rettsstat? I Norge blir anmeldelser mot politifolk etterforsket av Det særskilte etterforskningsorganet, SEFO. Problemet er bare det at SEFO i praksis består av folk som er eller har vært politifolk selv.

Den viktigste årsaken til at det forekommer brudd på menneskerettighetene er at overgriperen ikke straffes for det. Amnesty International er ikke alene om å hevde dette. I de fleste land der polititjenestemenn, militære og medlemmer av sikkerhetsstyrkene begår overgrep mot sivilbefolkningen, opprettholdes systemet av at ingen etterforsker overgrepene og at de ansvarlige ikke stilles for retten.
Hva så med vårt eget politi? Det er åpenbart at det norske politiet begår færre overgrep enn for eksempel det tyrkiske. Men like åpenbart er det at det faktisk skjer. En rekke saker de siste årene tyder imidlertid på at de som etterforsker politiets overgrep har hatt større interesse for å renvaske de anmeldte polititjenestemennene enn å finne frem til sannheten.

[…]

Klomsæt har hatt en rekke saker der han mener SEFO har gjort en slett jobb. Høsten 1999 ble en gruppe ungdommer fra 15 til 17 år stormet av politiet i Sarpsborg. Ungdommene ble lagt i håndjern, kastet på gulvet, sparket og satt på glattcelle, flere av dem til dagen etter. Politiets opptreden ble klaget inn for SEFO, men til tross for klare tekniske bevis ble saken henlagt.
– SEFO er en forkastelig ordning, sier Klomsæt. — Jeg vil faktisk gå så langt som å si at riksadvokaten ikke er opptatt av rettssikkerhet. Det er nesten så jeg ikke gidder å klage inn saker for SEFO lenger. Det er bortkastet tid!

[…]

SEFO fikk i fjor inn 656 anmeldelser. I 45 av sakene foreslo SEFO reaksjoner mot de anklagede polititjenestemennene. Blant reaksjonene var det imidlertid kun tre tiltaler, resten var 13 påtaleunnlatelser og 29 forelegg. Av 126 anmeldelser om vold eller ulovlig maktanvendelse foreslo SEFO ingen tiltaler, kun én påtaleunnlatelse og fire forelegg.

La oss ta følgende scenario som ett, av mange mulige, eksempler: Naboen din er en irriterende, ufordragelig, liten djevel som aldri kan la en sjanse til å gå deg på nervene gå fra seg, og du har alltid hatt lyst til å slå tilbake, bokstavelig talt. Noen ganger går det til og med så langt at du kunne tenke deg å ta det helt ut og drepe det verdiløse svinet. Da er en karrière i politiet den perfekte løsning.

Riktignok kan du nok ikke bare ta med deg tjenestepistolen din, hoppe over gjerdet, og gi ham en lærepenge, slik helt uten videre. Men kanskje du vet litt om vanene til naboen? Liker han å feste en gang i blant kanskje? Prøv å snakke med ham og finn litt ut om planene for neste fest. Sørg så for å bytte vakter med noen, eller på annen måte vær i nærheten av der du vet at naboen din skal være den kvelden. Om du er heldig drikker han nok til å bli litt for bråkete for personalet på baren, som ender opp med å tilkalle politiet. Om du ikke er fullt så heldig kan du jo “tilfeldigvis” gå rett utenfor utestedet akkurat idet naboen er ute og trekker litt frisk luft etter å ha fått i seg nok drikke til å bli litt mer energisk enn vanlig. Da griper du, igjen bokstavelig talt, sjansen og anholder mannen. For å være på den sikre siden bør du gjøre eller si noe som du veit vil gjøre ham ekstra sint. På den måten vil han kjempe enda mer imot pågripelsen enn han vanligvis ville gjort. Nå er det bare å sørge for at du har et tak på mannen som forhindrer tilgang på surstoff, og vite at han aldri vil irritere deg igjen.

Statistikken på din side

Som sagt er dette bare ett eksempel. Om du er en sadist som kunne tenke deg å banke opp, eller drepe, noen kun for nytelsen i å gjøre det, eller om du rett og slett bare er en god, gammaldags rasist, er også en karrière i politiet verdt å vurdere. Statistikken er ihvertfall på din side. I 2001 ble 589 av 591 saker behandlet av Politiets Særskilte Etterforskningsorgan (SEFO) henlagt ifølge Dagbladet, og i fjor ble 93% av anmeldelsene mot politiet henlagt ifølge NRK. Den siste tiden har debatten rast rundt Trond Volden, en politimann som tre ganger har blitt anmeldt for vold mot mørkhudede personer. Først legger han en vaskehjelp i bakken og kaller henne “faens svarting”, alt foran overvåkingskameraer (les mer om Baidoo-saken hos NRK). Omtrent på samme tiden tar han halsgrep på en annen innvandrer, også han ender opp i horisontalen. Og nå i fjor tar Trond Volden kvelertak på Eugene Obiora, for så å, sammen med de tre andre politimennene han var sammen med, frakte ham til sykehuset liggende med ansiktet mot gulvet og hendene i håndjern på ryggen, ifølge de ansatte ved sykehuset. Det hele endte med at Obiora “døde som følge av kvelning på grunn av surstoffmangel. Det skyldes press mot hals og mageleie, men også på grunn av hans egne motstridelser under pågripelsen” (Sitat Jan Egil Presthus, sjef for Spesialenheten, ifølge Dagbladet). I rapporten fra Spesialenheten for Politisaker (usensurert versjon, takk til adressa.no) kan man lese at årsaken var en “kombinasjon av flere faktorer”:

Surstoffmangel eller oksygenunderskudd antas å ha oppstått som følge av pusteproblemer etter press mot halsen, egne anstrengelser for å motsette seg pågripelsen, plasseringen i mageleie over noe tid og at politiets maktanvendelse for å holde han nede og i ro har gitt press mot hardt underlag.

Likevel ender rapporten med at

Saken henlegges for politibetjent A, politibetjent B og politibetjent C i forhold til straffeloven § 228, første og annet ledd, annet straffalternativ, straffeloven § 229, tredje straffalternativ, straffeloven § 239 og straffeloven § 325 første ledd nr. 1 etter bevisets stilling.

Saken henlegges for politibetjent D som intet straffbart forhold anses bevist.

Foretakstraff anses ikke hensiktsmessig.

Volden slipper straff, igjen, han er fremdeles i jobb, og i tillegg “finnes det ikke holdepunkt for å reise disiplinærsak mot politimennene” ifølge politimester Per M. Marum (ifølge Dagbladet).

Redd

Jeg blir redd. Politiet er statens voldsmonopol i Norge. Politiet er de som skal sørge for lov og orden. Om det skjer noe skal du kunne rette deg til politiet og kunne stole på dem, stole på at de håndterer saken på en skikkelig måte, og gjør det som er best for deg og samfunnet. Og nettopp på grunn av dette er det ekstra alvorlig om en polititjenestemann begår en forbrytelse, og da spesielt vold og drap. Politifolk som gjør slike lovbrudd burde straffes hardere enn andre nettopp fordi de bryter den loven de er ansatt for å opprettholde, og forbryter seg mot dem de er til for å beskytte! Likevel er det helt omvendt. Om du er politi kan du gjøre omtrent hva som helst, så lenge omstendighetene tilsier at du må gjøre noe, uten at det får noen konsekvenser, og uten at du stilles til ansvar! Dette er utrolig skummelt og gjør meg mer redd for min personlige sikkerhet enn noe annet (på kort sikt. Global oppvarming er en soleklar vinner over litt lengre tid). Hvordan kan dette tillates? Dette må ikke få lov til å fortsette!

Demonstrasjoner

Derfor arrangeres det i dag demonstrasjoner i store deler av landet. I Oslo møtes vi utenfor Justisdepartementet [kart] klokka 16.00 [Underskog]. I Trondheim blir det demonstrasjon på Torget klokka 19.00 [Underskog], i Bergen skjer det utenfor Politihuset klokka 18.00 [Underskog], og i Skien kan du møte opp utenfor Arkaden klokka 19.00 [Underskog].

Jeg håper du vil møte opp og si klart og tydelig fra til regjeringen at vi ikke kan leve med slike tilstander i et demokratisk samfunn! Vi må kunne stole på de som blir utrustet med våpen for å beskytte oss, de må bli holdt til ansvar når de oppfører seg som våre fiender, hvis ikke er det ikke godt å si om de faktisk er det!

Denne posten har blitt lang, men det er fremdeles mye mer å si om denne saken. Om du vil vite mer kan du ta en titt på disse bloggpostene:

• LeftPunch — Voldens sanne ansikt: Ad hoc-blogg om Obiora-saken
• Indregard.no — Volden; Skrevet før saken ble henlagt
• Revolusjonens Røst — Stopp Volden!: Mimir, leder i Rød Ungdom
• Den røde tumleplassen — her er kvælersnuten
• VamPus’ Verden — Oppsiktsvekkende: Noe det også er at jeg faktisk er enig med VamPus for en gangs skyld
• Gud Bedre — Mordet på Eugene Ejike Obiora: Skrevet i september i fjor
• Tiramteateret — Obiora-saka henlagt
• Tiramteateret — Stopp politivolden — rettferdighet for Obiora
• Over 200 resultater ved søk etter “Obiora” på Technorati

Om det er noen demonstrasjoner eller bra bloggposter jeg ikke har fått med meg så er det bare å gi beskjed så vil jeg legge dem til!

Oppdateringer:

• Takk til Knut Stian Olsen (i kommentar) og elling_bz (på Underskog) for å påpeke den utrolig dårlige feilen min hvor jeg identifiserte politimann Trond Volden som Tore Volden. Dette er nå fikset.
• Adressa.no illustrerer poenget mitt veldig godt når de skriver:
  

  Samtidig presiseres det at en eventuell bistand fra kommunens side ikke betyr at man tar på seg ansvar for det som skjedde forut for dødsfallet, og at ansatte i kommunen fortsatt skal tilkalle hjelp fra politiet når de oppfatter situasjonen som truende.

  Når det må påpekes at man fremdeles må tilkalle politiet når en situasjon er ute av kontroll så er det noe alvorlig galt!

• Ballade skriver om saken, og nevner at det også er planlagt en demonstrasjon i Tromsø. De vet ikke tid eller sted, så om du vet noe mer om dette er det fint om du legger igjen en kommentar.
• Merk: Jeg hverken hevder eller tror at Trond Volden hadde planlagt eller ment å drepe Obiora, eller at han kjente ham på forhånd. Ingen har anklaget meg for dette, men jeg føler at det jeg har skrevet kan oppfattes slik, og vil derfor påpeke at det ikke er det jeg mener. Likevel vil jeg si at scenarioet jeg har diktet opp ovenfor er vel verdt å bruke som et eksempel, fordi slik systemet er i dag kan man faktisk gjøre det på den måten, og Trond Volden kan også ha ønsket å drepe Obiora.

Opp gjennom historien har de store mediegiantene; platebransjen og Hollywood, stadig følt seg truet av nye, innovative ideer. Radio, videoopptakere, og MP3-spillere er alle eksempler på ting vi ikke kunne tenke oss å leve foruten i dag, men som ikke hadde eksistert om mediegigantene hadde fått sin vilje den gang de ble oppfunnet (Les mer om dette i boka Free Culture av Lawrence Lessig). Nå prøver de igjen å forhindre framtidig innovasjon ved å innføre en ny lov i EU. Om to dager skal EU-parlamentets ledere stemme over IPRED2, om den går igjennom i EU vil den sannsynligvis også komme til Norge gjennom EØS. IPRED2 er en åndsverks– (copyright) lov med så vagt definerte grenser for hva som er tillat at USAsk film– og platebransje kan presse europeisk politi til å stenge, og gi skyhøye bøter til, nye, innovative bedrifter. Om denne loven hadde vært i kraft i USA for noen år siden hadde vi kanskje ikke hatt noen YouTube, eller noen av de mange andre tilsvarende nett-tjenestene, i dag.

I EU skal fri konkurranse stå veldig sterkt, men hvis denne loven går igjennom slik som den er i dag vil de sterkeste bedriftene kunne bruke statsapparatet til å knuse sine konkurrenter. Loven kan også brukes til å presse alle Internett-tilbydere (ISP) til å blokkere P2P og BitTorrent-trafikk, og vil gjøre oss alle til copyright-forbrytere. Dette er, i følge Cory Doctorow, verdens verste åndsverkslov, og dette er siste sjanse til å stoppe eller endre den. Gå til copycrime.eu og signer oppropet mot IPRED2 nå! Om du (eller noen du kjenner) bor i et EU-land kan du gjøre mer:

If you’re in Europe, your elected representatives are probably on a train right now to Strasbourg and preparing their voting lists for a vote ON WEDNESDAY.
Make sure when they reach their Strasbourg offices, they have hundreds of messages telling them to “Support the Librarians’, Consumers’ and Innovators’ Coalition Amendments to IPRED2”.

You can find your MEP here. If you have more than one MEP, go through the list. If you know they’re eurosceptics, point out that IPRED2 would give the EU new powers to create criminal law. If they’re euro-socialists, tell them Segolene Royal [pdf] doesn’t like it. If they’re pro-business, point out that the Max Planck Institute for Intellectual Property, Competition and Tax Law [pdf] hates it.

Copycrime has more details. Don’t let them turn you into a copyfighting criminal.

[Via Boing Boing]

Samtidig har Josh Wolf, en journalist og videoblogger, nå sittet over 200 dager i fengsel i USA for å nekte å gi fra seg en video han tok under en demonstrasjon mot G8-møtet i 2005. Wolf har gjort seg fortjent til Society of Professional Journalists pris Journalist of the Year, men myndighetene nekter likevel for at han er en journalist, og nekter å gi ham den beskyttelsen han har krav på som journalist i den staten hvor opptaket skjedde. Josh Wolf er nå den journalisten i USA som har sittet lengst i fengsel. Democracy Now! har et eksklusivt intervju med Josh Wolf etter over 170 dager i fengsel. Intervjuet er tilgjengelig både som video, audio, og tekst.

Oppdatering: Gisle Hannemyr skriver om den nye franske loven.

Se og last ned bedre/større versjoner av animasjonen på BigBrotherState.com.

Etter å ha markert 8 mars som den Internasjonale Kvinnedagen i 98 år er det kanskje på tide å få retta opp i noe av dette? Joda, vi har kommet et stykke her i landet, og du får mene hva du vil om feminisme og feminister i Norge, men med mindre du mener at diskriminering er helt i orden så har vi ennå et godt stykke igjen, både i Norge, og ikke minst internasjonalt. Og feminisme handler om internasjonal solidaritet vel så mye som likestilling i vårt eget land.

Les litt om kvinners situasjon i verden på Amnesty Internationals Stop violence against woman-kampanjeside, stikk innom 0803-bloggen, og ta turen innom et arrangement som f.eks. 8. mars-toget på Youngstorget eller Ladyfest i Oslo og Bergen. Og i natt kan du i Oslo være med og Ta natta tilbake (mer info)!