I recently sent this message to Google, asking them to do even more to protect the internet from the disaster that is SOPA. I hope you will send them your own message too. You’ll find out how here.

Dear Google,

I know you don’t like to mess with your front page, and I understand that very much indeed. But as you are painfully aware, the US government are now very close to implementing a bill, Stop Online Piracy Act (SOPA), that would severely break the internet, and thus be a huge burden for you and anyone else trying to make a living off of the internet. Many of these other people use your AdSense system.

Thank you for fighting this in the US legal system!

The problem is that even though you are fully aware of this, and so can fight it, most people are not. The big media companies are owned by the companies that want to see this bill go through. Thus they do not talk about it at all, except for trough factually incorrect, propaganda like advertisements.

You have a unique possibility to make more people than anyone else aware of the trough facts about this bill. About how it will let any private company censor whatever website they don’t like, and financially kill any company by blocking any monetary transactions to them.

You some times add one sentence on your front page about Chrome or Android. These are important for your business, but surely the survival of the free and open internet as we know it today is vastly more important? Please add just one sentence, with a link to more info, about SOPA to your front page and help save the internet.

Yours, with hope for a better future, not worse,

PS: Here is a pro SOPA ad being aired on TV in the US:

PPS: This is one of the ways SOPA will affect you. Short story even shorter: Anything you’ve ever put online (photos, videos, text) can disappear with no warning.

Oppdatering 16.12.: IKT-Norge har nå lagt ut bilder og informasjon fra møtet. Du kan laste ned pdf-en av heftet som ble overrakt. Jeg ble godt fornøyd med at alle mine fem ideer var tatt med, og at en av representantene fra Fornyings og Administrasjonsdepartementet kunne fortelle meg at han hadde lest hele heftet grundig. Møtet ble streamet og du kan se opptaket av dette. Jeg tok ordet på ca. 2:22:33.

IKT-Norge har invitert til idéstafett for regjeringens Digital agenda, som skal legges fram i 2012. Alle idéer som kommer inn blir overlevert statsråden 13. desember. I anledning overrekkelsen vil IKT-Norge invitere noen idémakere som får delta på idémøtet med statsråden samme dag.

Alle kan sende inn inntil 5 ideer på maks 500 tegn hver. Men fristen er i dag, så du må skyndte deg om du vil delta. Jeg har sendt inn følgende fem ideer:

Oppdatering 13.12: Jeg glemte å legge ut denne ideen jeg sendte inn:

FN har sagt at internett-tilgang bør anses som en menneskerett: va.mu/RLcw I Finland, Estland, Frankrike, Hellas og Spania har det blitt slått fast at det er en rettighet for alle innbyggere: va.mu/RLcz Finland har til og med lovpålagt at alle netttilbydere skal tilby 1Mbps-linjer som laveste hastighet. Norge må følge etter og erklære bredbåndstilgang som en menneskerett. Innen så kort tid som mulig bør vi også tilby gratis tilkobling til alle innbyggere. Også de uten fast bopel.

————–

Stå i front for fritt, åpent, usensurert nett. Stå imot press fra opphavsrettsbransjen for sensur, privat politi, overvåkning. Demokrati trenger at alle kan undersøke alle ideer, uten frykt for at noen ser. Framtiden avhenger av fritt internett hvor ideer kan utveksles og innovasjon foregå. Måten opphavsrettsind. vil bekjempe piratkop. går ut over frie nettet for alle, ikke bare pirater. Ødelegger for små bedrifter og innovasjon for milliarder samt forskning, kultur, forståelse over landegrenser

Oppdatering 05.12.: Som The New York Times skriver: “If we want to be competitive in the global economy, we need to make sure every American has truly high-speed wired access to the Internet for a reasonable cost.”

Oppdatering 16.12: Her er et godt eksempel på press vi må stå imot: ACTA er et veldig skummelt lovforslag utviklet i hemmelighet. Myndigheter har til og med nektet for at det har eksistert, på tross av lekasjer. ACTA truer internett og vil i tilegg skape store problemer, og død, for syke mennesker i fattige land som avhenger av billige kopimedisiner, og mye annet. Dette forslaget har nå blitt godkjent på ett nivå i EU, og trenger nå bare å bli godkjent av EU-parlamentet før det trår i kraft. Vil Norge stå imot? Mange overvåkingslover o.l. i Sverige har og blitt presset gjennom av opphavsrettsbransjen.

————–

Bruk StatusNet (gratis, Fri Programvare) til å sette opp en mikroblogg-konto for alle norske politikere, departementer, osv., på f.eks. mikro.norge.no. Andre vil ikke kunne lage konto der, men alle vil likevel kunne følge kontoene (politikere, partier, etc.) fra andre steder, slik som identi.ca. Gjør dere uavhengig av kommersiell tredjepart, men kan auto-kryssposte til Twitter. Legg automatisk ut stemmegivning for hver politiker.

—————

Lag et Open Ideation-system for departementer, offentlige organer, osv. En nettside hvor alle kan legge inn ideer og stemme opp og ned andres ideer. Ikke direktedemokrati, men flere hoder betyr flere ideer og fra en ny synsvinkel. Dere trenger kun se gjennom de med mest støtte/stemmer. Har/blir brukt med stor suksess av flere store bedrifter (Dell, Starbucks, etc) og en dansk kommune. Jeg har snakket med Nærings– og Handelsdep. om dette tidligere, og blogget om det her: http://va.mu/RYfU

————

Vi har så vidt begynt å åpne opp offentlig data mer i den siste tiden. Dette er veldig flott, men ikke godt nok. Alle data hvor det ikke er tungtveiende hensyn angående personvern eller rikets sikkerhet i veien må åpens til fritt bruk. Offentlige data betales av offentligheten, og må kunne benyttes av offentligheten. en Europeiske Kommisjon har bestemt seg for å satse på frie data, og beregnet at dette vil kunne føre til €40 milliarder i økonomisk vekst årlig i EU. http://va.mu/RYm6

Fortell meg gjerne hva du synes om disse ideene i kommentarfeltet under!

At a recent conference in Norway, Clay Shirky was asked what he thinks of the domination of Facebook. His answer is discouraging. You can see it below, but in short he says that Facebook might now be so big that it’s impossible to challenge its dominance.

Facebook has 800 million active users around the world. In some countries its grasp on the population is staggering. In the US, 41.6% of the population has an account. In Norway, 73% of the population uses Facebook every month, and young people spend 40% of their online time there. You can see why Clay has a negative outlook.

So, is the fight lost? Will Facebook rule for all foreseeable future?

Yes. It might do just that, if we don’t have a radical shift in our thinking. We need to start thinking like the internet. We can not follow the old pattern of one company replacing another (6 degrees -> Friendster -> Myspace -> Facebook) any more. Here I think Clay might be right.

What can replace Facebook then is not another social network, where all your friends have to agree to join the same new place, but something more akin to the internet itself: A network of social networks.

How is this done?

Through decentralization with federation. Federation means that two people with profiles on two different social networks can do all the things together that they would normally need to be on the same network to do: Follow, @reply/comment, self organize trough hashtags/groups, etc. Social networks using federation is called distributed social networks.

Take a look at this fantastic walk-through explaining what distributed/federated social networks are, how they work, and more, presented as an old school point-and-click game.

A system for federation, OStatus, is being built by StatusNet by bundling many already highly regarded Open protocols. This is in use today. If you have a microblog on Identi.ca or any server with the StatusNet software you can follow any Tumblr and Friendica account from there. In addition to any other account on any other StatusNet server. Google Buzz and Cliqset was also a part of this.

I install it on my server, you use Brainbird, our mutual friend use Identi.ca, but we can all communicate and collaborate just as easily as if we were all on Twitter.

The beautiful thing with this federation is that no deals have to be made, no contracts signed. One player doesn’t even have to know that the others exist. It is organic like the kind of spontaneous collaboration that happens online when people independent of one another starts labeling their photos with the same tag, which Clay himself talks about in his book Here comes everybody. Anyone is free to implement the OStatus protocols and get federated.

Why is it needed?

There will always be people who create new social networks to cater to a specific social or technical niche. But, as Clay says, these mom-and-pop companies stands no chance against the Facebook mall. With its groups and apps, Facebook can encompass the need of any niche, and be the general purpose store at the same time. The Facebook chat is not better than MSN, ICQ or Jabber, but because you can do everything on Facebook, and because of the network effect, it is still taking over.

Why will it work?

Because of the same network effect that keeps everyone locked in to Facebook. Every extra node on a network makes the whole network exponentially more useful for all the existing nodes. Few nodes, that is if none of your friends are there, makes the network close to useless; no matter how innovative the technology or how great the Terms of Service.

Even though most new networks will be able to recruit at least a few people for all kinds of different reasons, they are more likely to lose those users after a while than to recruit more. Few users is, ironically, the main hindrances for getting more users. When new startups begin to see this dilemma, they will hopefully come to the realization that it is suicide to try to go the same route as Facebook and lock their users into a walled garden.

Federation means opening yourself up the scary possibility that those who want to talk to some of your users chooses to do so from another network, instead of joining yours. But it also goes the other way around. Getting one new person (node) to register is hard when you’re a small player and all the friends of this potential new user is on Facebook. But by federating your network it gains thousands of new nodes instantly, making your network endlessly more useful for all your users. In addition your users don’t have to convince all their friends that they should join your particular network, only that they should join one of the (hopefully soon) thousands of federated networks to choose from.

Every time a new network starts federating, the reward for joining the network of network grows bigger for the next player out, who will enjoy the benefits of the network effect without having to build the user base for it first. This will have a snowball effect.

Why will it work? Because it’s the only alternative.

Why is it better for everyone?

Facebook is a threat, but not because it is Facebook. If history repeats itself and another network replaces Facebook, nothing will be gained. It will grow as large or larger than its predecessor, just like before, and the democratic problem Clay warns about will be just as bad. The public space will be replaced by a commercial space, where public speech is allowed when the company deems it advantageous for them.

But with a federated network of networks the opposite will be the case. Is the network you chose for spreading your message censoring you? If that network is Facebook, there’s little to nothing you can do, as thousands of unhappy users, from people expressing sympathy towards the family of Anders Behring Breivik to activists and anti-monarchists in the UK can tell you. If the network is a federated network, you can just move to another federated network, or install one on your own server, and keep all your followers. Of course this also points to challenges we need to face regarding bullying, child porn, and other heinous crimes, but we will be able to find solutions to those problems. Trough free and uncensored discourse and innovation.

We can not have a real democracy if every public meatspace is converted into malls and privately owned parks, where the wish of the owners are the security guards demand, and every public cyberspace is converted into Facebook, with one ToS to rule them all. Our free society is dependent on the freedom to debate any issue and pursue any knowledge, no matter how damaging it might be to the ad revenues. We live in a society, not a corporation. We must keep it that way.

How can I try it?

There are many ways to try federation today. The most common way is to create an account on Identi.ca, which is based on StatusNet. From there you can follow users on MozillaCa or Brainbird or any of the other StatusNet servers. Or you can install StatusNet on your own server. Other networks who are federating includes Mediagoblin and Friendica. Diaspora is federated among itself. That is you can communicate between different Diaspora installations. But it is unfortunately not connected to the wider network of networks yet. Others working on federation includes buddycloud, Appleseed, Ampify, OpenPhoto and many, many more.

How can I contribute?

Spread the word and talk about why this is important. Tell your favorite tiny social network about the advantages of adopting federation. Contribute code to the OStatus or Unhosted effort. Read up on the FreedomBox and donate either your money or your time as a coder or translator. And maybe most importantly: Be active on those social networks that already are federated.

Anyone who’s read Jonathan Zittrains excellent book The Future of the Internet — And How to Stop It, or studied the history of the internet will recognize that we’ve been here before. AOL, CompuServe, and others operated privately controlled networks with a great network effect making it impossible for newcomers to compete. They where just as invincible as Facebook. Then came the internet.

Open up or die

My prediction is this: Clay is right. We will not see another turn of the wheel with another social network dethroning Facebook. But at some point the federated network of networks, with it’s thousands of laughably small social networks which Facebook can safely ignore on their own, will grow into an ultimatum: Open up and join something bigger than yourself, like AOL joined the internet, or die.

This might seem like the end, but if we start thinking like the internet it is only the beginning. That is, unless the Protect-IP Act is passed and breaks the internet. Please sign the petition against Protect-IP over at Demand Progress!

Update: Stop Online Piracy Act (SOPA) is Protect-IP, only worse. It will break the internet for the whole world, not only USA: And it’s about to become law. Please find out more and sign this petition, in addition to the one linked to above.

What do you think? Is this the solution? Is this a problem that needs a solution at all? Am I too optimistic or too pessimistic? And do you know of any other ways to be a part of the federation revolution? Please tell me in the comments below!

Update: Others talking about this blogpost:

• Comments on Reddit r/opensource
• Paul Booker from Mozilla
• James Tait from Canonical

Let me know if you’ve written about this, and I’ll add you to the list!

Update 19.12: Fantastic talk about Why Political Liberty Depends on Software Freedom More Than Ever, by Eben Moglen, founder of The FreedomBox Foundation

Det er en dystopisk tanke, og jeg husker godt første gang jeg så den levende framstilt i EPIC 2014 i 2004 (nedenfor ser du den oppdaterte versjonen EPIC 2015), og siden den gang har kritikerne fått vann på mølla med framveksten av sosiale medier hvor du selv velger i mye større grad enn tidligere hvilke kilder du vil ha informasjon fra.

Epic 2015 by robertvinet

Jeg ser på meg selv som en skeptisk og kritisk person, og slik har jeg vært lydhør for denne kritikken og var for en utvikling i den retningen. Samtidig er jeg også, dog forsiktig, litt av en teknologi-optimist (kanskje et av få områder hvor jeg kan beskrive meg som en optimist?). Så jeg har i stor grad lagt fra meg redselen for denne hyper-tilpassede dystopien med denne forklaringen:

Riktignok velger du i dag selv hvem du vil følge, og ja, da velger du mest sannsynlig i overveldende grad personer som allerede er enig med deg og som snakker om/linker til temaer som allerede interesserer deg. Dette i motsetning til tidligere hvor du gikk til en avis eller annet medium for informasjon, som for det meste tar opp temaer også utenfor, og med en annen vinkel, enn det du allerede er interessert i. Dette er kjernen i kritikken, og så langt er jeg med.

Men det jeg mener at kritikerne ignorer er at alle personene du velger å følge også er sammensatte personer med mange forskjellige interesser. Kanskje jeg velger å begynne å følge person A på grunn av at jeg er enig med personen politisk og vil underbygge mine egne synspunkter ved å få dem verifisert av det A sier og linker til. Men samtidig er A sannsynligvis også opptatt av noen andre temaer, som jeg ikke er interessert i. La oss si at A har en helt annen musikksmak enn meg, og fordi jeg følger A for å få bygget opp under mine egne meninger innen ett felt, blir jeg også utsatt for musikk av en type jeg aldri ellers ville kommet borti. På liknende vis kan det være at jeg begynner å følge musiker B fordi jeg liker hennes musikk, men B har også et engasjement for en helt annen politikk enn det jeg har, og snakker fra tid til annen om dette. Og så videre, og så videre. Til sammen, har mitt argument vært, vil det være så mange forskjellige mennesker jeg følger på grunn av interesse/tema/mening X, som også hver for seg snakker om tema Y, Z, Æ, Ø og Å, at jeg likevel ikke blir isolert i min egen ekko/filter-boble slik mange har fryktet.

Men i dag så jeg Eli Pariser sin TED talk Beware online “filter bubbles”. Eli har og gitt ut bok om samme tema (se offisiell nettside med oppfølgende blogg), som Cory Doctorow har skrevet en interessant anmeldelse av på Boing Boing (kikk også på kommentarene under). Jeg må si at den fikk meg til å tenke litt nytt og gjøre meg litt mer bekymret.

Ett av poengene Eli legger fram er at Facebook ikke bare lar deg filtrere selv hvem sine oppdateringer du vil se i nyhetsstrømmen din. Facebook filtrerer også automatisk bort oppdateringene til de av vennene dine som de kommer fram til at du ikke bryr deg så mye om. Og dette skjer helt i det skjulte. Du har hverken kontroll over i hvor stor grad de skal filtrere dine venners oppdateringer (utenom å slå av/på), eller innsyn i hvordan de regner seg fram til hva som bør filtreres bort. Selv om du hadde hatt slik innsyn ville du ikke hatt noen makt til å endre på disse algoritmene.

Du kan slå av denne automatiske filtreringen ved å klikke på Endre innstillinger helt nederst på forsiden din og velge “Alle venner og sider” under “Vis innlegg fra:”, men merk at du fremdeles må klikke på Siste nytt øverst på siden nesten hver gang du går inn på Facebook for å se alt. Oppdatering 27. mai: Les om flere måter du kan slå av filtere i Facebook her.

Dette er skummelt. Det virker kanskje ikke så skummelt for deg, men du må huske på at hvis du har kommet så langt i denne bloggposten så er du ikke en normal internett-bruker. Du er en som bryr deg om disse temaene og kan ta deg bryet med å slå av denne filtreringen. Vanlige nett-brukere er ikke engang klar over at denne filtreringen foregår, langt mindre at det er noe de kan gjøre noe med.

Derfor tror jeg ikke løsningen er at du og jeg slår av filtreringen, og lar utviklingen fortsette å gå i den retning den tilsynelatende går i nå. Eli oppfordrer sosiale medier-firmaer til å innse sitt samfunnsansvar og handle tilsvarende: Putte inn noen flere kriterier, slik som viktighet, nye perspektiver og ubehagelighet inn i filteringskriteriene. Men jeg har ikke mye tro på å overlate framtiden til demokratiet og menneskenes utvikling i hendene til firmaer som er juridisk bundet til å ikke sette noe høyere enn (aksje)eiernes profitt.

Ovenfor sa jeg “tilsynelatende” om utviklingen. Det er fordi det på overflaten ser ut til at Facebook og andre profitt-drevne gigant-firmaer vinner. På kort sikt er det nok også det. Men som den teknologi-opptimisten jeg er har jeg tro på at under overflaten er det en annen framtid som presser seg fram og til slutt vil sprenge seg gjennom overflaten og vinne fram. Dette er en framtid hvor kommunikasjonsmidlene er i hendene til folket. Fri Programvare, Åpne standarder og Åpne protokoller er det vi trenger, og det som til slutt vil vinne.

Det er er mange sosiale nettverk som er fri programvare under utvikling. De mest kjente er StatusNet, som alternativ til Twitter, og Diaspora, som alternativ til Facebook. Men det finnes et utall flere, og jeg har prøvd å samle en del av dem i en wiki på Two point Open, som jeg håper å utvikle til en slags AlternativeTo.net for webapps (men jeg trenger hjelp, så ta kontakt om du syns dette høres spennende ut.) I tillegg til disse enkelt-prosjektene finnes det også et veldig spennende prosjekt for å samle en rekke av disse systemene i én pakke og lage en superbillig mini-server som alle kan ha i sitt eget hjem med denne pakka: FreedomBox Foundation. Andre som jobber innen dette feltet er blant annet Autonomo.us, Unhosted, og Foo Corp.

Det er mange spennende sider ved disse prosjektene, men i denne sammenhengen er det først og fremst dette: 1) De er Fri programvare, så de er eid i fellesskap av oss alle, og kan endres og forbedres av hvem som helst, og 2) Mange av dem legger opp til å bruke åpne protokoller som lar dem snakke sammen på tvers av servere. Det betyr i praksis at jeg kan ha min egen “Twitter” eller “Facebook” her på forteller.net, som ingen andre bruker, mens du har din egen på din nettside, og vi to kan kan likevel venne/følge og snakke med hverandre like enkelt som vi gjør på Twitter eller Facebook i dag. Dette har jeg skrevet mer om her.

Dette i seg selv er ingen fullverdig løsning på Filter-boble-problemet, men det er et godt skritt på vei. For med denne løsningen vil 1) profitt ikke lenger være i høysetet i så stor grad, og 2) du blir ikke låst inne i ett bestemt system i samme grad som i dag.

Med jevne mellomrom er det ramaskrik over nye endringer i Facebook, enten det gjelder nytt utseende eller enda en ny undergraving av personvernet. Likevel er det alltid fort glemt og brukermassen fortsetter å vokse som aldri før. Hvorfor?

Fordi det er nesten umulig å velge et annet sosialt nettverk enn Facebook. For de som har brukt FB en stund er det umulig fordi de har lagt inn så mye data der (tekst, bilder, og relasjoner) som det ikke går ann å få ut på en meningsfull måte. Dette kalles en Walled Garden. Og for nye brukere fordi alle vennene deres er der.

Med distribuerte nettverk slik jeg beskriver over vil det ikke lenger ha noe å si hvor vennene dine er. Er du ikke fornøyd med måten én nettside gjør ting på, så kan du bare registrere deg et annet sted, eller sette opp din egen kopi om du er nerd nok til det. Eller du kan f.eks. sette opp et nettverk for din nærmeste famile, hvor du vet at ikke noe av det vennene deres sier vil bli filtrert bort.

Slik kan selv vanlige internettbrukere enkelt finne seg et ufiltrert sted, eller et sted hvor de selv har kontroll over hvordan filtreringen gjennomføres. De vil selvsagt ikke sette opp sin egen server, men på samme måte som at både Identi.ca og Brainbird er mye brukte StatusNet-servere, vil det bli en stor flora av muligheter for hvilken offentlig tilgjengelig server du vil bruke, uten at du mister noen av dine relasjoner uansett hvilken du velger.

Men selv om jeg mener at disse Frie, Åpne løsningene er de som vil vinne fram til slutt, så vil det ikke skje av seg selv. Og jeg er redd for at det kan ta alt for lang tid. Jonathan Zittrain tegner et skummelt bilde av en annen framtid i boka The Future of the Internet – And How to Stop It. Det er opp til oss å kjempe for å komme fram til denne åpne framtiden så fort som mulig, noe som til tider kan bety at vi må forsake det som ser ut som den beste, enkleste løsningen her og nå (som for eksempel lukkede plattformer som iPhone og Facebook. Les gjerne mine relevante tanker om iPad i Dagbladet), for å oppnå noe mye bedre i framtiden. Men som ansvarlige mennesker er vel dette noe vi vet at livet består av, er det ikke?

Oppdatering 27. mai: Du kan nå også høre Eli Parser snakke om dette temaet i dagens utgave av det eminente TV/radio/internett-programmet Democracy Now!.

Oppdatering 14. juni: Jeg vil sterkt anbefale dette utdraget fra boka The Filter Buble publisert i The Guardian.

Se også min relevante bloggpost om Google og deres holdninger til personvern.

Dette tror jeg er langt fra hele, men likevel en viktig del av en løsning på filter-bobble-problemet. Hva tror du? Er jeg for opptimistisk, for pessimistisk? Har du forslag til andre løsninger i stede eller i tillegg? Bli med på samtalen i kommentarfeltet under!

Mozilla Firefox 4 har endelig blitt lansert! Denne versjonen er et enormt framskritt fra forrige versjon. Først og fremst er den mye raskere på alle måter (seks ganger raskere på noen områder), og har støtte for mange nye nett-teknologier som vil fortsette å gjøre internett bedre og bedre!

Jeg skal liste opp noen få av nyhetene i Firefox 4, men du må virkelig ta en titt her for å få en rask og enkel gjennomgang av alt det viktigste. Ars Technica har, selvfølgelig, en grundig gjenomgang.

• Først og fremst er Firefox 4 mye raskere, både til å starte opp og til å vise deg nettsidene du besøker. I tillegg krever den mindre av maskinen din (bruker mindre minne).
• Utseendemessig har mye nærmet seg Opera og Chrome/Chromium. Fanene er nå på toppen, menyen er samlet i én knapp, statusbaren nederst er fjernet. Du kan også “feste” faner som små knapper helt til venstre på tab-baren om det er noen nettsider du alltid vil ha åpne og lett tilgjengelig. Tilgjengeligheten for de med spesielle behov har også blitt bedre. Se en gjenomgang av det nye utseendet her.
• En annen måte å disponere fanene dine på er den fancy nye Panorama-funksjonen som lar deg dele fanene inn i grupper. Om du er som meg og har veldig mange faner er dette utrolig praktisk. Men minst like praktisk er Switch-to-tab-funksjonen som tipser deg om at du allerede har den nettsiden åpen i en annen fane om du begynner å skrive adressen til en nettside du har begravd et sted.
• Den nye synkroniseringsfunksjonen gir deg tilgang på alle fanene, innstillingene, bokmerkene og brukernavn/passord på alle datamaskiner og diverse mobiltelefoner. Alle data blir kryptert, så selv ikke Mozilla kan få tak i dem.
• En liten, men elegant ting: Alle bokser med beskjeder fra nettsiden du er på er nå pent integrert midt i fanen med nettsiden grået ut under seg. Det vil si at det ser finere ut og, viktigere, at de ikke hindrer deg fra å fortsette å bruke andre deler av nettleseren.
• Og som sagt er det støtte for mange nye webteknologier. Etter å ha installert Firefox 4 er du nødt til å ta en titt på disse demoene og disse spillene. Legg merke til at du ikke trenger hverken Flash eller noen andre plugins.

Firefox er Fri programvare og lages av en veldedig organisasjon, Mozilla Foundation, som i tillegg til å lage nettlesere og e-postprogram (Thunderbird) gjør mye godt arbeid for å gjøre internett bedre og holde det fritt og åpent. Bland annet gjennom Drumbeat. Dette er ting som gjør at jeg syns det er ekstra bra å bruke Firefox framfor en nettleser laget av et firma som først og fremst skal tjene penger.

Følg disse enkle instruksjonene for å installere Firefox 4 i Ubuntu.

Utvidelser

Siden utvidelser er en viktig del av Firefox, og kan gjøre internettopplevelsen din enda noen hakk bedre har jeg her samlet noen av mine favoritt-utvidelser. Disse (utenom HTTPS Everywhere og Facebook Blocker) har jeg også samlet i en “Collection” slik at du kan installere alle sammen med ett klikk om du skulle ønske. Du kan også abonnere på den samlingen og få automatisk beskjed når jeg legger til flere favoritt-utvidelser.

Personvern og sikkerhet

• HTTPS Everywhere: Denne har jeg skrevet nok om tidligere, men la meg gjenta at den krypterer informasjonen du sender til mange nettsider, og at du kan enkelt bidra til å gi den støtte for flere sider. Les mer på dens nettside eller på min bloggpost jeg linket til over.
• OptimizeGoogle: Fjerner reklame og mange typer sporing fra Google sine nettsider og fra nettsider som bruker Google Analytics eller Google AdSense.
• Beef Taco: Mange som driver med reklame på nett sporer deg på tvers av mange nettsider ved hjelp av en/flere cookies, og lager slik en detaljert profil av hvem du er. Men mange lar deg også si fra om at du ikke vil at de skal gjøre dette. Beef Taco sier nettopp fra om dette til over hundre slike reklamenettverk.
• Better Privacy: Fikser mye rart i bakgrunnen for å ta vare på privatlivet ditt.
• Facebook Blocker: Hindrer Facebook i å spore deg på andre nettsider. Installeres ved å lagre .xpi-filen og så dra den inn i Firefox.

Funksjonalitet

• Mozilla Labs: Prospector — Speak Words: Begynn å skrive litt i adressefeltet og trykk enter for å automatisk velge øverste resultatet som viser seg (så du slipper å trykke pil ned slik som vanlig). Slik som i Chrome/Chromium.
  
• Dictionary Switcher: Denne utvidelsen prøver å gjette seg til hvilket språk du skriver på og skifte gjeldende ordbok etter det. Den lykkes ikke alltid, men når den gjør det er det veldig digg å slippe å høyreklikke og bytte ordbok for ørtentusende gang.
• Find All: Når du søker på en nettside (Ctrl+F) kan du trykke enter og få opp en liste over alle linjene som inneholder søkeordet. Klikk på linjen for å gå dit.
  
• RSS Icon: Firefox 4 viser ikke lenger noe ikon i adressefeltet når nettsiden du er på har en feed (RSS eller Atom). Denne utvidelsen gir deg det tilbake. Oppdatering: Du kan legge til en feed-knapp uten å installere noe ved å høyreklikke på en verktøylinje, klikke Tilpass… og dra ikonet merket Abonner dit du vil ha det.
• Download Statusbar: Bytt ut nedlastings-vinduet med en tynn bar nederst i nettleseren (eller et ikon et annet sted) hver gang du laster ned noe. Minner om Chrome/Chromium, men tar mindre plass og med mer informasjon og mye mer funksjonalitet og mulighet for tilpassing. Kan for eksempel skjules automatisk etter X minutter, eller med en gang ved nedlasting av bestemte filformater, etc.
  

Fjerne irritasjon

• Adblock Plus: Denne trenger vel ingen introduksjon. Blokkerer reklame (så den ikke lastes ned engang. Sparer båndbredde). Du kan abonnere på filtersett så den holder seg oppdatert. Her er et norsk filterset. Du kan også bruke AbP til å hindre Facebook fra å spore deg overalt.
• Adblock Plus Pop-up Addon: Bruker AbP-funksjonen til å stoppe de utrolig plagsomme poppopp-vinduene som dukker opp når du klikker på noen nettsider.
• Flashblock: Hindrer Flash-elementer fra å laste før du klikker på dem. Sparer maskinen din fra mye unødvendig arbeid.
• Flash-Aid: Kun for Linux. Installerer nyeste versjon av Flash og legger inn noen små fikser.
• Vacuum Places Improved: Skal gjøre Firefox raskere. Jeg kan ikke garantere noe.

Diverse

• Test Pilot: Samler forskjellig type informasjon om hvordan du bruker Firefox og sender det anonymt til Mozilla for å hjelpe dem med å gjøre Firefox bedre. Du får alltid vite på forhånd hvilken info som skal samles inn og har full kontroll over om du vil sende det inn eller ikke.
• drag2up: Genial utvidelse som lar deg dra og slippe filer inn i tekstbokser, hvorpå den laster opp filen til en hosting-tjeneste du selv velger og limer inn URLen i tekstfeltet.
• OpenAttribute: Mye tekst, bilder, video og musikk ligger på nett med en Creative Commons-lissens, som tillater deg å kopiere og gjenbruke tingene på visse betingelser. Én av disse betingelsene er alltid at du krediterer opphavspersonen. Denne utvidelsen gir beskjed når du ser på noe med en CC-lisens, og gir deg en korrekt link å bruke for å kreditere.
  
• Greasemonkey — Lar deg kjøre Userscripts som kan endre utseende og funksjonalitet på nettsider. Jeg kommer kanskje tilbake med en post om noen favoritt-skripts etterhvert. Men la meg bare nevne at jeg har hatt mye glede av Textarea Keyboard Shortcuts mens jeg skrev denne bloggposten og at du kan finne resten av mine favoritter her.
• Stylish — omtrent som Greasemonkey, men lar deg kjøre Userstyles som endrer utseende på nettsider, eller på Firefox selv.

Utseende

• Autohide Bookmarks — Jeg liker å gi så mye plass som mulig til nettsidene, men også å ha lett tilgang til noen få bokmerker, slik som bokmerkelinja gir deg. Denne utvidelsen gjemmer bokmerkelinja, men når du holder musa over området rundt URL-baren og holder inne Ctrl dukker den opp igjen.
• Hide Find Bar — Igjen for å ha mest mulig plass til nettsidene. Gjemmer søke-baren (Ctrl+F) automatisk etter X sekunder.
• Mange utvidelser kommer med et ikon som i Firefox 4 vises i en egen “Add-on bar” nederst i vinduet. Denne er litt irriterende fordi den ikke gjør annet enn å vise ikonene helt til høyre, og resten er bare fyll. Du kan kvitte deg med denne baren med en av disse utvidelsene:
  • Firefox 4 UI Fixer — Lar deg flytte ikonene til hvor du vil, for eksempel til der de ligger i Chrome/Chromium. Denne utvidelsen lar deg også flytte den nye Firefox meny-knappen og noen andre ting.
  • Barlesque — Krymper Add-on baren til å bare ta så stor plass som ikonene til utvidelsene dine.

Oppdatering: Vanligvis bruker jeg ikke noe tema for å endre utseendet til Firefox, men nå har jeg brukt QSQ noen dager og liker den godt. Gi den en sjanse om du liker lyseblått. /via Webupd8.

Hva synes du om Firefox 4? Gjør den at du gir Firefox en ny sjanse, eller har du alltid brukt Firefox? Var noen av disse utvidelsene til hjelp for deg? Har du noen andre favoritter? Jeg vil veldig gjerne høre hva du synes i kommentarfeltet!

Om du likte denne bloggposten bør du abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.

Spesielt har jeg tenkt på Klassekampen som noen som kunne lykkes med noe slikt.I dag legger de ut veldig få artikler på nett. Det vil si at med en betalingsmur vil de ikke sperre innholdet sitt inne, men heller for første gang faktisk legge det ut slik at flere kan få glede av det.

Et av de store problemene med betalingsmurer er at folk ikke kan linke til artiklene bak dem. Eller de linker til dem uten å tenke på at artikkelen er bak en mur, og så blir de som klikker linken sure.

Men hvor ofte linker du til noe som ikke ligger på nett i det hele tatt? Det hender selvsagt at man skriver om ekstra gode saker man har lest i en papiravis, men det er sjeldent og det er dårlig både for leseren og avisen at man da ikke kan gå inn og lese hele artikkelen.

På en måte er det forståelig at Klassekampen ikke legger så mye på nett. De er små, og jeg kan tenke meg at de av ideologiske årsaker både er strenge på hvilke typer reklame de vil bruke og mengden. I tillegg skriver de utabloid og ofte kritisk om både det ene og de andre, så de kan ha problemer med å finne annonsører.

Samtidig er det veldig trasig. Klassekampen er full av veldig godt og viktig stoff. På samme måte som mange organisasjoner sitter de på masse viktig kunnskap som flere trenger å få vite om, men som “kastes bort” fordi det ikke er tilgjengelig. Og så var det dette med samtalen rundt temaene: Folk skriver bloggposter og linker så det griner etter fra alle slags fora og sosiale medier, og folk svarer på dette. blir engasjerte, osv, osv.

Klassekampen går med andre ord glipp av masse reklame og “buzz”, og verden går glipp av kunnskap og engasjement for viktige temaer.

Men hva er løsningen? Å legge alt gratis på nett uten særlig reklame vil føles som et tapsprosjekt. Om det faktisk vil være det er jeg ikke sikker på. Som jeg var inne på i forrige post finnes det forfattere som gir bort e-utgaven av bøkene sine og mener at det er god forretning (fordi noen leser litt på skjermen og så går de og kjøper boka, sprer boka mye mer, osv.). Det er også mange musikere og serie/film-skapere som baserer seg på å gi bort det vi tidligere har sett på som produktet (men egentlig er en tjeneste) for så å leve av andre ting rundt det (konserter, merchandise, donasjoner, limited editions, og mye mer). Det er mye mulig at dette er en modell som fungerer for lange tekster, musikk og film, men ikke for avisartikler. Det skulle ikke forundre meg, men jeg vet ikke nok om dette.

Essaouira av Lauge65 på Ipernity. Creative Commons by-nc-sa 3.0

Det er her min tanke om en slags “åpen betalingsmur” kommer inn. Jeg abonnerte en periode på Klassekampen, men i lengden ble det rett og slett alt for mye papir. Det gjorde vondt både i plassen på min lille hybel, miljøsamvittigheten og lommeboka.

Men når jeg er villig til å betale for Klassekampen, hvorfor kan jeg ikke betale for å få den elektronisk? Og ikke bare som en pdf eller ePub, men som vanlige nettsider.

Min idé er at jeg burde kunne kjøpe et abonnement på klassekampen.no slik at jeg kan logge inn der og se alt de har å tilby både i dagens avis og hele arkivet. Om jeg ikke logger inn ser jeg bare de antall artikler som de legger ut med det systemet de har idag.

Men i motsetning til en vanlig betalingsmur ville jeg deretter kunne linke til hvilken som helst sak jeg ønsker å skrive om eller dele med andre på andre måter. La oss si at jeg leser en artikkel om at Havforskningsinstituttet og Det Norske Veritas mener at det er farligere for miljøet, både i og utenfor Lofoten, å bore etter olje i ett av de områdene som nå har blitt åpnet for konsekvensutredning (Nordland V) enn i de områdene som er reddet for en periode (Lofoten, Vesterålen, Senja), og at også Klima– og forurensingsdirektoratet advarer mot denne åpningen. Dette leste jeg faktisk om i Klassekampen i dag. En slik sak ønsker jeg selvfølgelig å spre, så jeg går til klassekampen.no, hvor jeg oppdager at den ikke ligger på nett.

Oppdatering: Du kan nå høre om denne saken på NRK Dagsrevyen fra 5. april.

Hadde jeg tenkt å spre artikkelen på et sosialt nettverk ville jeg nå droppa det. Hadde jeg tenkt å skrive en bloggpost hvor jeg forklarer saken og føyer til egne tanker er sannsynligheten for at jeg gjør det blitt mye mindre. Om jeg likevel gjør det vil Klassekampen ha tapt noens oppmerksomhet, og kanskje noen nye kunder. Kanskje de til og med har fått noen flere som er negativt innstilt mot dem fordi jeg gjør oppmerksom på at her skulle det vært en link, men (ikke på nett).

Med min foreslåtte betalingsmur vil alle som betaler kunne lese alle artikler på nett. De vil også kunne linke til så mange artikler de vil, på så mange steder de vil. Og de som klikker disse linkene vil ikke ha noen begrensing på hvor mange ganger de kan gjøre det (slik som NYTimes vil begrense til 20 artikler). Om avisen ønsker det kan de vise mer reklame til de som ikke er abonnenter, og disse vil ikke se linker videre til alle de andre artiklene i avisen (utenom liknende artikler hvis avisen vil. Eller linker som er en slags egenreklame: “Hvis du blir abonnent i dag kan du også lese disse sakene”). Innlinkede lesere vil selvsagt også, på en minst mulig plagsom måte, bli spurt om de kan tenke seg å bli abonnenter og få forklart fordelene ved dette.

På den måten vil man kunne selge abonnement til alle de som, som meg, ikke ønsker masse papir levert på døra hver dag, man vil få spredd artiklene sine mye mer, bli mye mer omtalt og mye mer relevant i dagens nettbaserte verden. Samtidig vil man gi folk et godt insentiv til å betale ved å ikke åpne opp fullstendig. Man måtte selvsagt hatt et system for å hindre noen fra å for eksempel lage en Identi.ca- eller Twitter-strøm som ikke gjør annet enn å linke til alle artikler i dagens avis. Å ha en klausul som er romslig men hindrer misbruk burde lett la seg gjøre.

Oppdatering: Dagen etter jeg publiserte dette tweetet Cory Doctorow om @freenytimes, som er nøyaktig det jeg nevner ovenfor: En Twitter-strøm som kun linker til alle New York Times-artikler, slik at du kan lese flere enn de 20 de egentlig begrenser til.

Oppdatering 2: Kristoffer Egil Bonarjee tipser meg i kommentarfeltet om at Linux Weekly News har en veldig lik betalingsmur som den jeg etterspør her.

Som jeg har stjålet og vridd litt på fra Anders Brenna tidligere: Kan det ikke linkes til, så har det ikke skjedd.

PS: Jeg mener også at alle aviser og andre tjenester bør la sine brukere få velge om de vil betale med penger istedenfor med sin oppmerksomhet (reklame) og personlige informasjon (unødvendig registrering, sporing).

Om du likte denne bloggposten bør du også lese mitt forslag til en abonnementstjeneste ala Spotify for aviser og så abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.

Oppdatering 5: Skriv under på dette nye brevet fra Stopp Datalagringsdirektivet!

Oppdatering 4: Jeg har startet på en liste over Høyrepolitikere mot Datalagringsdirektivet (og Høyrepolitikere for Datalagringsdirektivet) og trenger din hjelp til å utvide den, både ved å fylle inn flere navn som allerede er mot, og ved å overbevise flere om å bli mot.

Morten Larsen spør: “Hvorfor er alle så imot Datalagringsdirektivet (DLD)? Jeg har ingenting å skjule og vil at de som har noe å skjule lettere blir funnet”

Dette er jo selvsagt et veldig relevant spørsmål, som jeg regner med at det er mange som har stilt seg. Så hvorfor mener jeg at det er så viktig å si nei til DLD? (Usikker på hva Datalagringsdirektivet er? Les denne korte forklaringen først.)

La meg først ta det prinsipielle, før jeg går over på det mer praktiske:

Prinsipielle problemer med DLD

• Samfunnet går hele tiden mot mer og mer overvåkning. Som den berømte frosken som ikke merker at den blir kokt når vannet bare varmes sakte nok, vil kanskje ikke hver nye regel om overvåking synes å være så mye å rope høyt over. Men til sammen fører det lett til at vi til slutt ender i et totalt overvåkings-samfunn, uten at vi skjønner helt hvordan vi endte opp der. Ett sted må vi bestemme oss for å sette ned foten. Personlig syns jeg dette burde ha skjedd før, men heller nå ved DLD enn senere.
• Som sagt i forrige bloggpost går DLD langt utover bare å være enda et hakk opp på overvåkingens kokeplate. Med dette direktivet snus et av rettsstatens viktigste (slik jeg ser det) prinsipper på hodet, nemlig at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Under DLD anses alle som mistenkte, og behandles deretter. Som Bergens Tidende sier det handler det om en “En statlig mistillit mot egne borgere.” Rettsstats-prinsippene er det som gjør et land til et trygt og sivilisert land å leve i, og må beskyttes mot enhver fare.
• DLD er også på kollisjonskurs med et av prinsippene jeg ser på som viktigst ved demokratiet, nemlig hensynet til mindretallet. Dette kan Indregard forklare mye bedre enn meg:
  

  Når man er mot DLD, er det ikke av hensyn til sitt eget personvern. Jeg, blant mange andre, har lite å skjule i min nettleserhistorikk. Vi forsvarer prinsippet, på vegne av de som har bruk for privatlivets fred. Det kan være skaphomsen som lever en løgn av et heterofilt ekteskap, men ringer sextelefoner for homofile på kvelden. Det kan være studenten med bakgrunn fra rom-folket som historien på bitreste vis har lært å holde sin bakgrunn skjult for myndighetene. Eller det kan være en varsler i militæret som ønsker å gi inkriminerende dokumenter til Wikileaks.

  Ytringsfrihet, religionsfrihet og personvern har karakter av mindretallsgarantier — prinsipper som er innført for å begrense flertallets og maktas kompetanse til å gripe inn i andres liv. Det er, for å si det forsiktig, lite overbevisende som argument når tilhengerne poengterer at majoriteten har lite å frykte. Det har aldri vært noe problem å ytre seg i tråd med flertallet, å dyrke flertallets religion eller å gjøre det som folk flest gjør. Det er de andre vi må beskytte.

• For at demokratiet i det hele tatt skal fungere er det avhengig av en fri presse som kan utføre sin samfunnsplikt som vaktbikje ved å trygt kunne forfølge de sakene de syns er viktig, uten å være bekymret for egen eller sine kilders sikkerhet. Her er DLD et stort problem fordi det vil gjøre det mye lettere for myndighetene å finne journalistenes kilder. Ikke at jeg frykter at Norges regjering vil gå i fotsporene til USA og kidnappe, torturere og drepe dem de ikke liker, men potensielle varslere kan bli skremt vekk ved tanken på mulig fengselstraff. Norsk Journalistlag frykter for kildevernet og har gått ut med en svært kritisk uttalelse om DLD
• En så kraftig overvåking vil bety en voldsom svekking av personvernet. Privatlivets fred er også essensielt for demokratiet.

Tekniske problemer med DLD

Så langt det prinsipielle. For meg er dette mer enn god nok grunn i seg selv til å holde oss langt unna DLD. Men de mer tekniske sidene av saken er også veldig viktige, og skremmende. Her lar jeg først Martin Bekkelund få ordet:

• EU-ekspertene sier at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
• Juristene påpeker (.pdf) at direktivet er i strid med Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK)
• Datatilsynet sier direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
• Teknologene sier at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
• Pressen sier (.pdf) nei av hensyn til kildevernet
• Det er store interne stridigheter i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten DLD er innført på er i strid med tysk grunnlov
• Alle de store operatørene og tilbyderne sier nei, av tekniske og personvernmessige årsaker

I tillegg kan VG melde følgende:

• Ingen krav om mistanke mot person for utlevering
• Informasjonen kan bli lagret i utlandet
• Ingen krav om kryptering
• Domstolene må gi politiet tilgang, men politiet kan i enkelte tilfeller sjekke selv
• PST kan få tilgang for «forebygging»
• Også hasjselging regnes som «alvorlig kriminalitet»
• Private kan få tilgang av Post og teletilsynet

Misbruk av dataene

Legg merke til punktet om kryptering. At det ikke kreves kryptering av de innsamlede dataene betyr sannsynligvis at de ikke vil bli kryptert. Det betyr igjen at det ikke finnes noen beskyttelse når kriminelle først får tak i dataene. Det er ikke tilfeldig at jeg sier når, for de siste årene har det vært så mye sensitive personopplysninger som har kommet på avveie over alt at det er liten tvil om at dette vil skje. Staten har jo til og med selv sendt ut CDer med tusenvis av personnummer, som anses som noen av de mest sensitive personopplysningene her i Norge. Trine Skei Grande ramser opp en rekke flere eksempler på personlig informasjon på avveie i Norge.

Og selv om du ikke tror at utenforstående kriminelle vil få tak i disse dataene, så vil det være mange mennesker som jobber innad i systemet som vil ha full tilgang. Det kan være snakk om en sjalu person som vil følge med på alle kjærestens kontaktpersoner og bevegelser i løpet av dagen, eller noen som ser sitt snitt til å få seg litt ekstra feriepenger fra et sladderblad for noen saftige opplysninger om denne ukens kjendiser. Eller det kan være noe helt annet. Bare fantasien setter grenser.

Ingen ting å skjule, ingen ting å frykte

Så var det dette med at Morten Larsen, og mange med ham, ikke føler at de har noe å skjule. Så hva er da problemet?

Du gjør ikke noe kriminelt når du går på do, likevel lukker og låser du døra. Du har ikke skumle hensikter når du går tur i skogen, men likevel kan det være deilig å finne seg en rolig plass langt fra andres øyne og ører. Selv om du ikke “har noe å skjule” som sådan, så trenger du, som alle andre, å ha privatlivet ditt i fred. Dette er essensiellt for det frie og tenkende menneske, og dermed for demokratiet.

At du ikke har noe å skjule betyr ikke at alle som har noe å skjule er kriminelle. Per-Yngve Monsen var ikke kriminell da han avslørte hvordan Siemens hadde lurt det norske forsvaret for 60 millioner kroner, noe som endte opp med å rulle opp Tysklands største korrupsjonsskandale. Likevel hadde han mye å skjule. I etterkant har han hatt det så vanskelig at han har angret på at han varslet om skandalen. Dette er bare ett av mange eksempler.

Du synes kanskje ikke at å trampe på ditt privatliv er noe å frykte, men å dermed si at ingen som ikke er kriminelle bør frykte det er helt feil. Å bruke dette argumentet er veldig selvsentrert. Vi må alltid ha i tankene hva nye lover vil ha å si ikke bare for oss selv, men for de mest utsatte gruppene i samfunnet.

Om du ikke er overbevist om at dette er et dårlig argument vil jeg anbefale deg å se på disse motargumentene. Og mange flere solide argumenter mot DLD finner du hos Vox populi.

Så hvordan stopper vi DLD?

Regjeringen har lagt fram forslag om å innlemme DLD i norsk lov. Men to av de tre regjeringspartiene gikk imot, så i praksis er det bare Arbeiderpartiet som har stemt for. Nå skal det stemmes over i Stortinget, og der er også alle partier imot, utenom Ap og kanskje Høyre. Det er altså her slaget ligger: Ap er for, og Høyre har ikke bestemt seg. Om Høyre stemmer ja til DLD er de to partiene store nok til å få flertall.

Derfor er det ekstremt viktig å snakke med så mange som mulig om dette temaet nå. Vi må spre informasjonen om hvorfor DLD er en dårlig idé til så mange som mulig, og spesielt til Høyre-politikere. Plukk opp telefonen og ring til Høyre-folk du kjenner. Gå på besøk, inviter på kafé, og generelt gjør det du kan for å fortelle Høyre-medlemmer du kjenner om at de må gi klar beskjed til ledelsen sin at de må stemme nei til DLD!

Om du er medlem i Høyre, har stemt Høyre, eller har vurdert å stemme Høyre, så la dem få vite hva du mener nå! Her er Høyres kontaktskjema. Benytt gjerne det, men det er sannsynligvis mer effektivt å kontakte deres representanter individuelt. Du finner e-postadressene deres her.
Det er også viktig å skrive under på oppropet mot DLD som nå har over 12000 nesten 14000 underskrifter. Det tar to sekunder, ikke vent!

Oppdatering: Hvis du trenger flere argumenter når du skal snakke om DLD med Høyre-folk, så bruk Høyres egne argumenter. Her er hva Trondheim og Omegn Senior Høyre har å si om saken. Merethe Baustad Ranum er en Høyrepolitiker og tidligere politijurist som spør Trenger vi datalagringsdirektivet? Høyres stortingspolitikere Nikolai Astrup og Torbjørn Røe-Isaksen er også mot DLD: “Det er å snu opp ned på et av de viktigste prinsippene i den liberale rettsstaten, og i likhet med tysk høyesterett har vi problemer med å være med på dette.” Adressa har også en god sak: “Nå handler det om Høyres sjel”. Det kan også være lurt å nevne at EU er midt i en endring av DLD. Hvis vi i det hele tatt skal innføre DLD så burde vi vel vente til vi vet hva DLD faktisk vil innebære? Innfører vi den i dag, og de endrer den til å omfatte flere ting vi ikke liker, så er det for sent.

Oppdatering 2: For en mye mer grundig gjennomgang av DLD, og tilbakevisning av argumentene som brukes for innføringen, se EFNs høringsuttalesle. EFN er en organisasjon som jobber for “dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for nettverks– og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning, åpne standarder, brukerstyrt programvare,retten til å kopiere, og styrking av det digitale sivilsamfunnet, m.m.” Om du liker å putte penga dine hvor munnen din er bør du melde deg inn i EFNs søsterorganisasjon EFF, som kjemper for disse viktige sakene i hele verden.

Oppdatering 3: Andre gode tekster om DLD (jeg vil prøve å holde denne løpende oppdatert):

• Carl Christian — 10 argumenter mot EUs datalagringsdirektiv, Professor og sikkerhetsekspert ved NTNU, Svein Knapskog, er mot DLD
• Merethe Baustad Ranum er en Høyrepolitiker og tidligere politijurist som spør Trenger vi datalagringsdirektivet?
• Jon Wessel-Aas, advokat i NRK, og aktivt styremedlem i Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling: Justismyndighetens omvendte tillitsperspektiv.
• Bjørn Erik Thon, Direktør i Datatilsynet, skriver om skumle sider ved DLD i dag og i framtiden i Datalagring uten angrerett.
• Gisle Hannemyr — Lex Simonnes: “I diskusjonen om direktivet har formålsutglidning vært nevnt som en risiko som hefter ved et slikt direktiv. Men når man allerede i lovforslaget tar høyde for at privat overvåking kan være et formål for bruken av de lagrede av data, er raset allerede gått.”

Igjen: Skriv under på dette nye brevet fra Stopp Datalagringsdirektivet!

Hvis du vil følge med på hva mer jeg har å si om Datalagringsdirektivet, WikiLeaks og andre viktige ting bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og/eller på Facebook eller Diaspora: forteller@joindiaspora.com.

Arbeiderpartiets oppførsel

Helt til slutt må jeg bare påpeke hvor arrogant og barnslig Arbeiderpartiet har oppført seg i denne saken. I utrolig lang tid nektet de plent å svare på konkrete spørsmål om direktivet og hva de mente om det, rett rundt valget. Det er uakseptabelt av Norges største parti å ikke svare om en så viktig sak, spesielt på et sånt tidspunkt. Og når de først skal legge fram DLD for stortinget, så gjør de det mens alle er for opptatt med fredsprisutdelingen og, forhåpentligvis, klimatoppmøtet i Cancún sin siste dag, til å tenke på andre ting. Det er ille nok å gjøre som mange gjør og prøve å skjule negative ting ved å fortelle om det på en fredag. Å gjøre det, med en så viktig sak (som til og med har visse paralleller til hva årets fredsprisvinner fikk prisen for å kjempe mot), på en slik fredag er så uprofesjonelt at jeg mangler ord.

Føl deg fri til å bruke hele eller deler av denne teksten akkurat som du vil! Lim den inn på egen blogg/forum/profil, bruk argumentene i samtaler, lag haiku av den og bygg det inn i en mosaikk av glass og fargede steiner. Kort sagt: Spre informasjonen på den måten du foretrekker!

Oppdatering 4: Jeg har skrevet en ny bloggpost med flere grunner til at vi trenger å si nei til DLD. Les heller den! :)

Arbeiderpartiet vil snike inn Datalagringsdirektivet i dag mens alle er opptatt av fredsprisutdelingen og klimatoppmøtets siste dager. Dette direktivet vil snu om på rettsstatens grunnprinsipp: Uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Med DLD vil det lagres hvem du ringer, når, hvor du er, hvor lenge samtalen varer, hvem du sender sms og e-post til, osv. Dataene kommer til å lekke til kriminelle, garantert! Her kan du lese litt mer om hvorfor du bør være mot DLD:

Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at DLD ikke bør innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.

Skriv under på kampanjen mot DLD nå!

Oppdatering: SV og Sp tok dissens, men Arbeiderpartiet er størst og dermed har Regjeringen nå lagt fram forslag om DLD. Nå står og faller det på om “Høyre har ryggrad til å stå for partiets egentlige standpunkt”, som Bergens Tidende så treffende sier det.

Norsk Journalistlag er redde for hva DLD vil ha å si for kildevernet, og dermed for den frie pressens mulighet til å gjennomføre sitt samfunnsoppdrag som den 4. statsmakt, eller vaktbikje. De har nå vedtatt en svært kritisk uttalelse om DLD.

Om du er medlem i Høyre, har stemt Høyre, eller har vurdert å stemme Høyre, så la dem få vite hva du mener nå! Her er Høyres kontaktskjema. Benytt gjerne det, men det er sannsynligvis mer effektivt å kontakte deres representanter individuelt. Du finner e-postadressene deres her.

Gi også beskjed til justisministeren. Det er enkelt å sende ham en mail herfra. Selv sendte jeg i natt denne beskjeden:

Datalagringsdirektivet vil snu opp ned på rettsstatens viktigste prinsipp, nemlig at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist.

I tillegg vil den ikke fungere etter hensikten fordi de kriminelle alltid vil finne andre måter å kommunisere på.

Resultatet blir at alle lovlydige borgere behandles som kriminelle, mens de kriminelle unngår problemet.

Hvor lang tid tar det før dataene lekkes til kriminelle, eller til offentligheten? Hva med folk innad i systemet som bruker dataene til egen vinning uten å lekke det? Det er ikke et spørsmål om om det vil skje, bare et spørsmål om når. Det bør vi ha lært av alle lekkasjene av sensitiv informasjon de siste årene.

Vær så snill å gjøre ditt for at Norge fortsatt skal kunne kalle seg en ekte rettsstat!

Oppdatering 2: Vil du vite mer om Datalagringsdirektivet? Kort og greit, og fakta du kan fortelle venner og familie finner du i Stopp Datalagringsdirektivet sin kunnskapsbank. Langt og utfyllende, og det meste du trenger til å diskutere med politikere og andre tillhengere finner du i EFN sin høringsuttalelse mot DLD.

Igjen: Skriv under mot DLD nå! Og spre linken og informasjon til alle venner og kjente!

Mine tidligere bloggposter om DLD: Nes­ten total over­vå­king av ditt digi­tale liv, Viktig: Si nei til Datalagringsdirektivet i dag!, Regjeringen må ta stilling nå — si nei til datalagringsdirektivet!.

Oppdatering 3: Indregard har skrevet veldig godt om farene ved DLD. Utdrag:

Når man er mot DLD, er det ikke av hensyn til sitt eget personvern. Jeg, blant mange andre, har lite å skjule i min nettleserhistorikk. Vi forsvarer prinsippet, på vegne av de som har bruk for privatlivets fred. Det kan være skaphomsen som lever en løgn av et heterofilt ekteskap, men ringer sextelefoner for homofile på kvelden. Det kan være studenten med bakgrunn fra rom-folket som historien på bitreste vis har lært å holde sin bakgrunn skjult for myndighetene. Eller det kan være en varsler i militæret som ønsker å gi inkriminerende dokumenter til Wikileaks.

Ytringsfrihet, religionsfrihet og personvern har karakter av mindretallsgarantier — prinsipper som er innført for å begrense flertallets og maktas kompetanse til å gripe inn i andres liv. Det er, for å si det forsiktig, lite overbevisende som argument når tilhengerne poengterer at majoriteten har lite å frykte. Det har aldri vært noe problem å ytre seg i tråd med flertallet, å dyrke flertallets religion eller å gjøre det som folk flest gjør. Det er de andre vi må beskytte.

Jeg vil publisere en ny bloggpost, med argumenter fra flere vinkler, om ikke så lenge. Sjekk tilbake her senere i dag, eller abonner på feeden!

Oppdatering: Ny bloggpost publisert her.

I det siste har det vært mye snakk om Firesheep, en ekstremt enkel måte å logge seg inn på andre folk sine kontoer hos blant annet Facebook. At det er lett å lytte til informasjon sendt over nett, og så bruke det til hva man vil, som for eksempel å logge seg inn på andres kontoer, er ikke noe nytt. Men Firesheep gjør det så enkelt for hvem som helst å gjøre dette at det er lettere å se faren.

En måte å beskytte seg mot dette på er å bruke krypterte nettsider. Med kryptering blir det, om ikke umulig, så ihvertfall mye vanskeligere for tredjeparter å få tak i informasjonen som sendes fram og tilbake mellom deg og nettsiden. Du kan se om en side er kryptert ved å se etter om det står https:// istedenfor den vanlige http:// i starten av adressen (s for “secure”). De fleste nettlesere har også andre innebygde måter å vise at en side er kryptert på, som for eksempel en hengelås i adressefeltet, og/eller at hele adressefeltet farges gult.

Det er viktig å huske på at om siden du går inn på med kryptering bruker Google AdSense, Google Analytics, liker-knappen til Facebook eller annen kode som sender informasjon til andre, så vil fremdeles Google/Facebook/whatever få den samme infoen som før*. Det er utenforstående som ikke har kode inne på sida du går inn på og som prøver å lytte til hvilken info som sendes mellom deg og siden som blir stoppet. Det er også veldig viktig å huske at hvem som helst kan kryptere sidene sine, så at en side er kryptert betyr ikke at det er trygt å gi dem personlig informasjon. Siden mange banker og nettbutikker krypterer sidene sine vil også mange som prøver å lure folk til å tro at de er en bank eller nettbutikk (phishing) gjøre det samme.

HTTPS Everywhere er en Firefox-utvidelse fra den fantastiske organisasjonen EFF som automatisk videresender deg fra den ukrypterte versjonen av en nettside til den krypterte. Dette gjelder kun for de nettsidene HTTPS Everywhere vet at fungerer med https. Utvidelsen kommer med en innebygd liste over noen slike sider, som for eksempel Google, Facebook og Identi.ca. Jeg har laget noen rulesets for sider som ikke er på denne listen. Jeg kan ikke garantere at dette ikke vil knekke noen deler av disse sidene, fordi det ofte er slik at nettsider bare har kryptert deler av sidene. For eksempel kan du bruke https på det meste av finn.no, men ikke på katalog.finn.no og noen flere områder.

Hvis du likevel vil ta sjansen og hjelpe meg å teste om disse rulesetene funker som de skal, så gjør du følgende:

Installer HTTPS Everywhere og start Firefox på nytt. Høyreklikk på linkene under og lagre .xml-filene i mappa HTTPSEverywhereUserRules i Firefox-profil-mappa di (I Linux ligger den i ~/.mozilla/firefox. I Windows Vista/7 finner du mappen ved å lime inn %APPDATA%\Mozilla\Firefox i Start-menyen sin søkeboks). Restart Firefox igjen.

• Underskog
• Finn (Oppdatert: Fungerer nå også med www)
• Ubuntuone.com
• Qxl.no/.dk (Oppdatert: Bruker alltid www)
• Gulesider
• Aftenposten
• Ditt Distrikt
• Ny: Diskusjon.no
• Ny: Torrentz
• Ny: The Pirate Bay
• Ny: Bokelskere
• Ny: Komplett
• Ny: MPX
• Ny: Yaha
• Ny: Statcounter
• Ny 10. mars: Cultura Sparebank
• Ny 10. mars: Fokus Bank
• Ny 10. mars: Nordea
• Ny 10. mars: Storebrand

Hvis du lager dine egne rulesets så legg link til dem i kommentarfeltet så vi kan teste dem og. Etter å ha testa dem grundig kan vi sende dem inn til EFF så de blir med som standard i senere versjoner av utvidelsen. :)

Bonus-info: Det er ikke bare nettsider som kan krypteres, det kan du også gjøre med egen harddisk, e-post, IM-samtaler, osv. Dette vil jeg sterkt anbefale. Gjør et søk etter “encrypt e-mail”, “encrypt IM”, osv.

Så, hvis https er så flott, hvorfor bruker ikke jeg det her på forteller.net, og hvordan får du satt det opp på din nettside? Svaret er enkelt: Kryptering av nettsider krever at man kjøper et sertifikat, noe som er veldig dyrt. Derfor vil dette sjelden være noe enkeltpersoner bryr seg med. Om du likevel har lyst til å ha dette på din nettside, eller kanskje du har en bedrift som er interessert, så foreslår jeg at du gjør et søk etter “buy ssl certificate”.

NB: HTTPS Everywhere vil gjøre at Google.com ikke linker til Google bildesøk, men du kan fremdeles gå direkte inn på http://images.google.com/. Utvidelsen gjør også at chat-funksjonen på Facebook.com slutter å fungere. Om dette er viktig for deg kan du enten bruke chaten i en klient, eller slå av https på Facebook via HTTPS Everywhere sine innstillinger (selvsagt ikke anbefalt, men bedre enn å slå av hele HTTPS Everywhere). Facebook Chat fungerer nå med HTTPS. Du kan til og med slå på HTTPS i Facebookinnstillingene dine (under Sikkerhetsinnstillinger).

*Oppdatering: Du kan stoppe henholdsvis Google og Facebook fra å få informasjon om deg fra andre nettsider enn sine egne med OptimizeGoogle og Facebook Blocker eller disse filtrene til AdBlock Plus.

Jeg har fått 5 tidsbegrensede koder til DreamHost som gir 100 dollar avslag på 2 års hosting, eller 15 dollar avslag på ett års hosting om du foretrekker det. Jeg har 4 igjen, og de går ut på dato allerede torsdag 16. (tror jeg. De sa “om to uker”, ikke noen konkret dato. Så om du leser dette etter den 16. skader det ikke å prøve)!

Jeg bruker DreamHost til å hoste både denne bloggen og andre projekter og jeg er veldig godt fornøyd. Hvis du har tenkt på å lage din egen nettside eller er irritert over Blogger eller WordPress.com sine begrensinger og vil ha full kontroll selv, så er dette en veldig god anledning.

Hvorfor jeg er fornøyd med DreamHost

• Ekstremt mye lagringsplass og båndbredde, samt veldig god oppetid (altså at nettsidene på DreamHost sjelden blir utilgjengelige)
• Det følger med et gratis domene (.com/net/org/info). Så du kan f.eks. sette opp bloggen din på http://minsuperfantastiskeblogg.net, om du skulle ønske det. Da kan du og lage deg så mange @minsuperfantastiskeblogg.net e-postadresser du har lyst på.
• De installerer og oppdaterer masse programvare for deg om du ønsker. (WordPress, MediaWiki, StatusNet, butikk-system, osv.) Det samme gjelder for Google Apps for your domain (noe jeg selvsagt ikke vil anbefale, men om du ønsker det er det lett).
• Du kan bruke deler av lagringsplassen din hos DreamHost til å ta backup av personlige ting. Dette er noe de fleste hoster ikke tillater.
• De har støtte for de fleste avanserte webstandarder du noen gang kan ha bruk for: PHP 4 og 5, CGI, SSI, FTP, Shell, Perl, Pyt­hon, CVS, SVN, WebDAV, Jabber (Ja, få din egen Jabber-server med ett klikk) og mange, mange flere.
• Man kan sende inn og stemme opp forslag til forbedringer.
• Og ikke minst digger jeg at de er CO2-nøytrale, og støtter Fri Programvare og gode formål.

Her er kodene, bruk dem hvis du vil. Kopier én inn i “promo code” feltet, etter at du har registrert deg for en “free trial”:

• 194473434556
• 739030665780
• 375176549743
• 697423008870
• 167384531441

Jeg samlet stemmeprøver i to uker og var godt fornøyd med det, men den 5. august skjedde to ting: Først leste jeg denne artikkelen, som inneholder noen forferdelige sitater fra Googles administrerende direktør (CEO), Eric Schmidt, angående personvern:

The CEO of search giant Google has told users they can look forward to an Internet that offers them no place to hide.

“True transparency and no anonymity”, he says, is the way forward — and there’s nothing we can do to prevent it. […]

“If I look at enough of your messaging and your location, and use artificial intelligence, we can predict where you are going to go,” Schmidt said […]

He said that addressing issues such as identity theft, for instance, required “true transparency and no anonymity”.

“In a world of asynchronous threats,” said Schmidt, “it is too dangerous for there not to be some way to identify you. We need a [verified] name service for people. Governments will demand it.”

Dette minnet meg på at jeg har hørt skumle ord om personvern fra Erics munn tidligere også:

If you have something that you don’t want anyone to know, maybe you shouldn’t be doing it in the first place.

Samme dag så jeg på Save the Internet at Google har begått en avtale med den amerikanske telefon– og internett-tilbyderen Verizon om å verne nettnøytraliteten på standard trådet nett, men at de gjerne bryter nettnøytraliteten på det som vel må sies å være fremtidens medium for internett, nemlig trådløst.

Nettnøytralitet

For å ta det siste først: Dette er helt horribelt! Nettnøytralitet er det prinsippet som har gjort internett til det det er i dag: Et åpent system som alle, uansett hvor mye eller lite penger de har, kan koble seg opp til og bygge hva de måtte ønske på. Alle de store kjempene på nett i dag var en gang små. Selv Google startet som to studenter på et universitet. Men selv om de ikke kunne konkurrere økonomisk med datidens søkekjempe Altavista, så sto vi helt fritt til å velge hvem av dem vi ville bruke. Og fordi Google var bedre vant de og vokste seg store.

Uten nettnøytralitet kan de med mye penger kjøpe seg en garantert rask linje mellom din datamaskin og seg selv, på bekostning av de nettsidene som ikke har råd til å betale. Vil du gå inn på Google går det lynraskt, men vil du prøve en liten, ny konkurrent som Cuil, DuckDuckGo, Viewzi eller Forestle, som ikke har råd til å betale like mye som Google, så går det treigt som sirup. Kanksje så treigt at du gir opp og stikker over til Google isteden. Hvor hadde Google vært i dag om det hadde vært slik i 1998 da de starta, og Altavista kjøpte seg inn på lyntoget, mens de satt der og skrangla seg til PCen din i en falleferdig tuk-tuk?

Uten nettnøytralitet vil innovasjonen på nett fra de som ikke er store firmaer (og det er som kjent der den beste innovasjonen oftest kommer fra) stoppe opp, og nettet som vi kjenner det vil være ødelagt. Dette er altså det Google gjør avtaler om.

Skriv under på Freepress sin kampanje mot denne Google/Verizon-avtalen!

Talegjenkjenning og personvern

Talegjenkjenning er på mange måter en veldig bra teknologi. Det kan føre mye positivt med seg, ikke minst for funksjonshemmede. Men i Google sine hender er jeg redd for hva det kan brukes til.

Google vet allerede nesten alt om alle søk, e-post, omgangskrets, IM-samtaler (GTalk), planer (Google Calendar), hvilke nyheter og blogger vi følger (Google Reader), bevegelser (Latitude), dokumenter (Google docs), hvilke nettsider som besøkes, og hvor ofte, (gjennom AdSens, Doubleclick og Google Analytics) og mye mer, om en skremmende stor andel av verdens internettbrukere. Jeg synes tanken på at de kan koble alt dette sammen med en automatisk transkripsjon av alt vi sier gjennom deres mer og mer utbredte tjenester Google Voice og GTalk sin video-funksjon, samt alt vi sier i videoer lastet opp på YouTube, og potensielt lagre dette i all evighet, er skummelt. Ekstra skummelt er det når deres administrerende direktør ser ut til å ikke bare ikke bry seg om personvern, men til og med være aktiv motstander av det. Men selv om han skulle ha vært veldig sterk forkjemper for personvern ville det vært skummelt, for vi vet ikke hva han mener i morgen, eller hvem som tar over hans stilling etterhvert.

Hvis ikke jeg gjør det…

Etter å ha tenkt hardt og lenge på dette, og hatt mange kvaler både på den ene og den andre måten, kom jeg fram til at jeg ikke kunne forsvare å jobbe for et slikt firma, spesielt ikke med å hjelpe dem med skaffe seg talegjenkjenning. Jeg likte ikke å si opp, og jeg forstår selvsagt at om jeg gjør det eller ikke er ett fett, talegjenkjenning kommer de til å skaffe seg like raskt uansett, og bruke det til hva de vil. Og det var selvsagt snakk om penger som kunne komme godt med.

Det er mange ting her i verden man kan si det om at det er så mye større enn meg, så hva jeg gjør har ikke noe å si. Gjør ikke jeg det, så gjør en annen det. Det er kanskje sant, men det er bare sant fordi alle tenker slik. Jeg har alltid syntes det er en dårlig unnskyldning for å gjøre dårlige ting.

Jeg tenkte grundig gjennom det og kom til slutt fram til at min samvittighet ikke tillot meg å fortsette, og derfor avsluttet jeg mitt oppdrag for Google.

Gjorde jeg det riktige, eller var det bare tåpelig? Og hva syns du om Erics uttalelser om personvern og Googles forhold til nettnøytralitet?

Om du likte denne bloggposten bør du abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.

Of course I don’t mind him letting me know he wants to use it, but I have heard that those with more skills than me are sometimes overwhelmed by unnecessary e-mails asking for permission to use something that they are already free to use.

Therefor I think it would be a good idea to collaborate on a proper reply e-mail to send to those asking permission to use Creative Commons licensed works.

Here is what I replied. What do you think about it, and what do you normally reply? Let’s create a better reply together!

Hi!

I really appreciate that you want to use my photo, and that you let me know about it. Thank you!

Just to let you know: Notice that the photo in question is licensed under a Creative Commons BY-NC-SA license. That means that you can indeed use it for your personal use, without even asking for permission. All you have to do is follow the rules mentioned here (linked to from the sidebar on the Flickr photo page): http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/2.0/deed.en

So use both this, and any other Creative Commons licensed photo (or other work), for your personal use without asking permission in the future. But it is always polite to let the creator know about it, so please keep doing that.

Thanks, and enjoy! :)

If you have any questions about Creative Commons please read about it on the following website, or feel free to ask me! http://creativecommons.org/about/what-is-cc

I license this reply under a CC0 license. Feel free to use it, or your derivative of it, without attributing me.

Et eksempel på online delingskultur er bokelskere.no, et sosialt nettverk som vel ikke trenger noen forklaring. Elsker du bøker og å dele dine tanker rundt dem så henger du her, eller på en tilsvarende tjeneste som GoodReads eller LibraryThing. Her kan du registrere alle bøker du eier og leser, sortere dem, gi dem karakterer, diskutere dem med andre, og så videre. Men bokelskere har også en funksjon som gjør det enkelt å finne, og låne, boken på ditt nærmeste bibliotek:

Dette er en flott funksjon, men den burde utvides til å legge til rette for deling av bøker mellom medlemmene. Du kan allerede fortelle Bokelskere hvilke bøker du eier*, hvilke du ønsker å lese, og postnummeret hvor du bor (for bibliotek-systemet). Det neste logiske skrittet er at de som sier de ønsker å lese en bestemt bok får beskjed hvis noen andre som bor i nærheten har den samme boken. Hvert enkelt medlem må selvsagt selv bestemme om de ønsker å låne eller gi bort sine bøker. Hvem det er og nøyaktig adresse må ikke formidles automatisk til alle som sier de vil lese den boka, bare til de som går videre og uttrykker interesse for det.

Si at jeg eier Mengele Zoo, og har fortalt det til Bokelskere, og sagt at jeg er villig til å dele den. Om du da bor i nærheten (vi har begge oppgitt postnummer) og ønsker å lese den (legger den til ønskelista) vil du få beskjed om at en i nærheten har den og få muligheten til å ta kontakt.

Nettet blir mer og mer sosialt, og det er bra og viktig. Men ansikt-til-ansikt-kontakten mellom mennesker lider kanskje når vi bruker stadig mer tid på nett (jeg har ingen data på dette, sannsynligvis tas tiden fra TV-titting og andre usosiale ting og ikke fra tid med venner. Jeg ville bare gjøre et billig retorisk poeng ;)), og det er en form for sosial kontakt som er enda viktigere for oss som enkeltpersoner.

Å låne bøker på biblioteket er flott, og det er alltid hyggelig å slå av en prat med en entusiastisk bibliotekar. Men ikke alle har et bibliotek i nærheten, og som en bokentusiast tror jeg et ansikt-til-ansikt møte med en felles bokentusiast som låner meg sin personlige yndlingsbok, og den samtalen som kan oppstå når jeg leverer den tilbake, kan gi meg noe helt spesielt.

I tillegg er miljø-aspektet ved slik offline deling betydelig. Den gjennomsnittlige boka leses sannsynligvis kun én gang, og antall trær som har gått med på å trykke Harry Potter-serien alene er overveldende. Jeg tør ikke tenke på hvor mange skoger som står i norske bokhyller og samler støv.

Bokelskere er selvsagt bare et eksempel. Om du kan få delingskulturen i ditt sosiale nettverk, uansett hva det nettverket er bygget rundt, til å renne over nettets grenser vil det kunne styrke samholdet, og dermed lojaliteten, til medlemmene og bidra til å bekjempe både ensomhet og miljøproblemer.

I det sagnomsuste sosiale nettverket Underskog er et av de mest brukte forumene det som heter Fred, frihet og alt gratis. Her gis det bort, byttes og etterspørres ting til den store gullmedaljen, og samtidig som alt fra stauder til kjøleskap spres spres også gleden. Jeg er ganske sikker på at dette er en av de høyest elskede delene av skogen.

Om du vil dele noen av dine tanker om deling er det veldig fint om du vil delta i Shareable.net sin undersøkelse om deling.

Oppdatering: Shareable.net skriver faktisk om noen nettsider bygget rundt offline deling akkurat i dag. Her er et flott sitat (min utheving):

We at Shareable.net harbor the belief that the growth of the Internet and mobile technology has made sharing more practical–and that this trend has the potential to minimize consumption, by redefining wealth as access to stuff instead of the accumulation of stuff.

PS: Bare si fra om du vil låne en av bøkene mine. Både Salamanderkrigen og Mengele Zoo er blant mine favoritter og sterkt anbefalt.

*Egentlig forteller du dem hvilke bøker du har lest, ikke hvilke du eier. Men det skulle være lett å legge til en ny kategori, og dette er uansett bare et eksempel.

Om du likte denne bloggposten bør du abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.

Her om dagen var jeg og en venn på et apotek for å ta ut en reseptbelagt medisin. Kølappen vi trekker ligger litt bak tallet på skjermen. Det er bare å belage seg på å vente, så vi finner hver vår stol og slapper av. Men etter hvert som kvarterene går og tallene på skjermen nesten aldri endrer seg begynner vi å bli litt irriterte. Vi kikker stadig bort på skrankene og ser at ingen ting ser ut til å skje. Selv de som blir ekspedert sitter på hver sin krakk, som er satt fram foran hver kasse. Det er tydelig at apoteket regner med at folk må vente lenge. Noe sånt har jeg aldri vært borti før.

Jeg så ikke på klokka da vi kom inn, men det har sannsynligvis gått over en time. Noen har blitt ekspedert, men det står fremdeles fem-seks folk i en kø som ikke beveger seg, og to-tre kasser står tomme. Da legger vi merke til at en av de ansatte går rundt og fyller på hyllene. Hun tar seg god tid, og ser ikke ut til å legge merke til folkene hun går midt iblant som har stått lenge og ventet. Kvinnen som sitter ved siden av oss har fulgt med på klokka og når hun merker at vi irriterer oss opplyser hun om at det ikke har skjedd noen ting på et kvarter.

Det er da jeg får fryktelig lyst til å dra fram mobilen og sende noen virkelig skarpe ord avgårde til de som måtte lytte til mine mikroblogger. Dette er et apotek som er del av en stor kjede og det er riktig og viktig å klage på service, for det er mange eksempler på at negativ omtale er det som skal til for å få bedrifter til å skjerpe seg.

Men jeg tar meg i det. Ja, man skal klage, og man skal klage høylydt. Men bør man ikke først si fra til dem det gjelder, og gi dem en sjanse til å rette opp selv, før de risikerer å få all verdens uvilje mot seg? I min ungdom var jeg aktiv i en pinsemenighet. Man kan si mye om hva jeg ble fortalt der, men jeg fikk uansett mange viktige erfaringer med community og ledelse. En av tingene jeg lærte var at om man har problemer med hva noen av lederne sier eller gjør, så skal man ikke begynne å snakke om dette til alle og enhver og risikere å spre misnøye og negative holdninger. Først skal man ta det opp med den det gjelder, og eventuelt andre ledere om vedkommende ikke vil lytte. Hvis dette ikke fører til noen løsning, på den ene eller andre måten, er det bare rett og rimelig å si sin mening til alle andre i organisasjonen. Det er ikke snakk om å drive selvsensur, men om å være litt skikkelig og gi en mulighet for vedkommende å innrømme sin feil og endre seg. Eller å kunne forklare til deg hvorfor det ikke var feil, selv om det kunne se sånn ut utenfra.

Så jeg tok mot til meg og gikk bort til den ansatte som, etter min mening, kastet bort vår alles tid ved å prioritere feil ting. Jeg spurte om det ikke var mulig for henne å ta en av kassene, med tanke på at så mange hadde stått lenge i kø. Hun forklarte meg hvorfor hun gjorde som hun gjorde. Hun måtte være ledig til å betjene ikke-resept-kassen om noen andre kunder skulle komme inn. Men likevel bestemte hun seg da for å betjene en kasse, og fem minutter senere stod vi ute i solen, med medisin i hånden.

Og jeg ville latt det være med det. Latt apoteket forblitt uten omtale i mine sosiale medie-kanaler, og tenkt at det var en engangsglipp som de, når jeg ga dem mulighet til det, rettet opp med en gang. Hadde det ikke vært for at kvinnen ved siden av oss, som viste noen tegn til å være fast kunde på apoteket, fortalte at det alltid var sånn her. Uansett når hun kommer må hun vente i en liten evighet, og når hun er dårlig er det langt fra morsomt. Hun har lyst til å bytte apotek, men det er så mye styr med papirarbeid at hun ikke har orket ennå.

Og da blir jeg irritert igjen. For det er ikke bare folks tid Apotek 1 Sagene sløser bort, visstnok hver dag. De er ikke en hvilken som helst bedrift, men noen som leverer livsviktige medikamenter, og noen av deres kunder kan risikere å gjennomleve et lite mareritt om de må sitte der inne og vente unødig lenge. Gang på gang på gang. Dette er ikke godt nok!

Angry phone calls are your friend. They’re your friend because the alternative is angry tweets and angry blog posts.

Det sier Seth Godin, og han har helt rett. Sinte tweets og bloggposter er flotte verktøy! Men du bør tenke deg om før du bruker et så potensielt ødeleggende skyts. Du kan ha misforstått situasjonen, hatt en dårlig dag som gjør at du ubevisst tolker ting feil, eller overvurdert hvor alvorlig problemet er og gjort et par fjær om til en hønsegård. Noen få ord mellom fire øyne kan være nok til å løse opp i dette. Sprer du det og angrer etterpå kan det være både flaut for deg og skape mange problemer for dem. Bruk hjertet, vær skikkelig, og gi folk en mulighet til å innse sine feil og endre seg. Men om det ikke fungerer; Give ‘em hell!

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

Motstanden mot Datalagringsdirektivet er den bredeste politiske saken i Norge på veldig lenge, og har samlet folk fra alle politiske partier, og både forkjempere og motstandere av EU-medlemskap. Og selv om kampen mot barneporno er hovedargumentet for direktivet her i Norge, så er Barneombudet sterke motstandere av direktivet.

Les mer om Datalagringsdirektivet her.
Og om problemene det vil skape for journalister her.
Se opptak av appellene fra demonstrasjonen mot direktivet i Oslo i går. Jeg anbefaler spesielt Aslak Sira Myhre sin appell.

Siste frist for å skrive under på “folkets høringsuttalelse mot Datalagringsdirektivet”, som over 8000 har gjort, er i kveld kl. 20. Gjør det nå på stoppdld.no, og spre ordet! (kopier gjerne denne bloggposten om du vil.) Det er også et opprop mot direktivet her.

Jeg skrev første gang om Dld i februar 2008.

Han med svart dressjakke er statsministeren, han uten dressjakke er meg. Resten er fv. Bente Kalsnes, Knut Johannessen, Ingunn Kjøl Wiig og Céline Thommesen. Lisensiert under CC BY-ND av SMK.

Jeg har ikke fått muligheten til å snakke med ham om noe av dette, men til gjengjeld har jeg fått snakke med ham om en av mine andre hjertesaker: Bruk av internett og sosiale medier. Og om han lyttet til meg, og de fire andre bloggerene som var invitert, så får kanskje både du og jeg mulighet til å ta opp alle våre andre hjertesaker med de som styrer landet i framtiden.

Onsdag for to uker siden fikk jeg en mail fra Statsministerens Kontor (som altså ikke bare er et vanlig kontor, men en hel avdeling av regjeringen som tar opp, skulle jeg snart få vite, de tre øverste etasjene av hovedbygget i Regjeringskvartalet). Under emnet “Bloggmøte” var alt som sto at de ønsket at jeg skulle ringe dem opp. Jeg skjønte ingen ting, men ringte pliktskyldigst så snart jeg så mailen. Ingen tok telefonen. På torsdag ringte de tilbake og inviterte meg til et møte dagen etter med statsministeren og rådgivere sammen med fire andre bloggere. Møtet skulle handle om bruk av nettet og sosiale medier, under paraplyen Samarbeid for arbeid, en nettside om sykefravær og utdanning.

Hvorfor meg? Det eneste jeg fikk vite om det var at de hadde brukt samarbeidforarbeid.no til å spørre om hvilke bloggere de burde invitere. Men jeg har en mistanke om at det også har noe med at jeg tidligere har hatt et møte med en annen innen regjeringen, og nesten skrev en anbefaling på oppdrag fra dem, om det samme temaet.

I løpet av torsdagen fant vi fem inviterte bloggere hverandre og avtalte å treffes på en kafé i forkant av møtet med statsministeren kl. 12. De inviterte var Bente Kalsnes, Céline Thommesen, Knut Johannessen, Ingunn Kjøl Wiig, og meg. Vi spurte alle om tips til hva vi burde legge vekt på, de andre på hver sin blogg, og jeg på Underskog og mikrobloggene Identi.ca og Twitter. Tusen takk til alle som kom med innspill!

Resten av torsdagen brukte jeg på å lage en lang jukselapp på min N900. På mine fem tilmålte minutter klarte jeg selvsagt ikke å komme gjennom alt jeg hadde lyst til å si, men etter å ha snakket med Jens kommunikasjonsrådgiver Åse Solberg har jeg stor tro på at de følger med på hva som sies i bloggosfæren. Derfor vil jeg her legge fram alt jeg ønsket å si til statsministeren, både det jeg fikk tatt opp og det jeg måtte la ligge, med tiltro til at hans rådgivere tar til seg begge deler i like stor grad.

Les om hva de andre tok opp på deres blogger: Ingunn Kjøl Wiig, Bente Kalsnes, Céline Thommesen, Knut Johannessen. Dagen etter møtte Jens med Steinar J. Olsen fra Stormberg under samme overskrift.

En litt mer utfyllende versjon av det jeg sa til Jens

I de innledende ordene nevnte Jens at tidene har endret seg: Når staten trengte å nå ut med noe til folket tidligere kunne han bare stille opp i Dagsrevyen, og så var jobben gjort: Hele Norge visste om det. I dag må de bruke flere kanaler for å nå alle. Derfor passet det bra at det første punktet på jukselappen min var at sosiale medier ikke må brukes på samme måte som de gamle mediene. Sosiale medier er ikke flere kanaler for å dytte ut den samme informasjonen som før, det er steder hvor det foregår toveiskommunikasjon og hvor det er viktig å være tilstede. Man må lytte og svare. Det ligger i navnet: Sosiale medier.

Hvor bør staten være?

Men når man først er tilstede er det også viktig å være bevisst på hvor man er tilstede. Det er bra å være der hvor folk er, prøver du å presse folk dit du vil ha dem isteden vil du mest sannsynlig feile. Men man må også være veldig bevisst på den makten man gir til de nettverkene man bruker. Om man bare bruker de største nettverkene, som omtrent har monopol innen sitt felt, bygger man opp om det monopolet og gjør det vanskeligere for de mindre å konkurrere. Det er kommersielle aktører det er snakk om, og det må ikke kreves at man godtar et (bestemt) privat firmas vilkår for å kunne delta i den offentlige samtalen. Det er lettvint å bare bruke de store som alle snakker om, men det er viktig at staten også tar hensyn til de mindre aktørene, de norske tjenestene, og de som er basert på Fri Programvare.

Med tanke på dette fikk jeg tatt opp at samarbeidforarbeid.no bare er integrert med Twitter og Facebook. En annen ting jeg hadde tenkt å nevne er at det er bra at Regjeringen legger ut videoer på nett, slik de gjør på YouTube, men at jeg ikke forstår hvorfor valget falt på akkurat den tjenesten. Igjen er det snakk om å bygge opp om et nesten-monopol, uten at jeg ser noen stor fordel. Det er “der folk er”, men vil mange flere se videoene til Regjeringen fordi de dukker opp som related videos? Jeg tviler. De som er interessert i regjeringen sine videoer vil sannsynligvis klikke seg inn på dem via en link utenfra, og da kan videoene ligge hvor som helst. Hvorfor ikke velge en norsk tjeneste, eller helst flere?

Mitt forslag til hvordan man kan være der folk er, uten å bygge unødvendig mye opp om eksisterende monopoler er å bruke flere tjenester parallelt. Aller helst burde staten installere Fri Programvare–systemer som fungerer på samme måte som de populære kommersielle tjenestene. Ett eksempel jeg nevnte er muligheten for å installere en Twitter-liknende tjeneste (StatusNet), som også automatisk oppdaterer tilsvarende kontoer på Twitter. Jeg har allerede blogget om dette i Hvordan burde staten bruke sosiale medier for å snakke med folket? — En kritikk av departementenes rapport, under “Åpenhet — på mer enn én måte”.

Frie data i fri programvare

Staten burde generelt bruke, og utvikle Fri Programvare, og dele denne koden og kunnskapen mellom fylker, kommuner, byer, sykehus, skoler, osv. Vi bør også samarbeide med andre land på denne måten, så vi slipper å kaste bort offentlige ressurser og tid på at alle må sitte på hver sin haug og finne opp hjulet om igjen og om igjen.

I samme gate la jeg inn et par ord til støtte for det Bente Kalsnes tok opp, om at offentlige data må være offentlig. Det vil si at staten må i størst mulig grad gjøre sine data åpne, med åpne formater og frie lisenser. Det ble snakket om på møtet at det ligger mye ute i pdf-format, men dataene må ligge ute i datalesbare formater for å kunne brukes til spennende ting.

Aller helst bør vi lære av USA her, hvor alle data produsert av staten er uten opphavsrettslig beskyttelse. Det er bra at staten legger ut bilder på nett med en Creative Commons lisens som tillater deling og bruk av bildene, men CC-lisensen som er valgt tillater ikke at man endrer bildene, og det er ikke fritt nok. Bildene er produsert med våre penger, så vi må kunne bruke dem slik vi vil. Og dette er selvsagt enda viktigere for andre typer data. Lær av USAs data.gov og UKs data.gov.uk.

Skumle teknologier

Knut Johannessen er engasjert i arbeidet mot Datalagringsdirektivet og tok opp problemene med dette i sine fem minutter. Jeg måtte også bruke litt av min tid på å si meg enig med ham, og påpeke at overdreven overvåking kan virke dempende på yttringsfriheten og skade demokratiet. Ikke at vi er redde for dagens regjering, men data lekker alltid, noen av de som behandler dataene vil alltid bli fristet til å misbruke tilgangen sin, og vi vet ikke hvem som kommer til å sitte med makta, og dermed tilgangen på disse dataene, i framtiden.

Helt til slutt fikk jeg inn et ord om at for å kunne skjønne web 2.0 og sosiale medier, så må man faktisk kunne bruke dem, og det nytter ikke så lenge de fortsatt bruker Internet Explorer 6 i det offentlige. Åse Solberg kunne i etterkant berolige meg med at de holder på å fase ut IE6 i disse dager. Det var godt å høre.

I etterkant

Etter møtet med Jens var vi heldige nok til at hans politiske rådgiver Sindre Fossum Beyer og kommunikasjonsrådgiver Åse Solberg hadde tid til å sitte ned og slå av en prat. Da fikk jeg tatt opp et par ekstra ting:

• Ikke la opphavsrettslobbyen ødelegge det frie internettet, og dermed for innovasjon, ytringsfrihet, informasjonsfrihet, organisasjonsfrihet, og alle de andre essensielle sidene ved et moderne samfunn som nettet gir oss. Dette er ekstremt viktig, og jeg angrer på at jeg ikke kuttet ned på noe av det andre jeg sa til Jens til fordel for dette. Jeg hadde tenkt å be ham om å se noen foredrag av Lawrence Lessig om dette temaet, om han fremdeles klarte å finne dem etter at musikkbransjen har illustrert poenget så godt ved å gjøre sitt for å få fjernet foredragene hans. Dette er enda en grunn til å støtte opp om andre enn bare de største aktørene, for heldigvis ligger de fremdeles ute på Blip.tv, og jeg vil anbefale denne om du har god tid, og denne fra TED-konferansen om du ikke har det.
• Bente Kalsnes nevnte at Sverige mener at man må ta menneskerettighetene med i betraktning når man snakker om nettets framtid, og da fikk jeg anledning til å ta opp nettopp det punktet på min liste. Jeg hadde ikke hørt om dette i Sverige, men i Frankrike har høyesterett slått fast at internett er en menneskerett. Jeg mener at Norge må følge etter, nettopp fordi nettet er kilden til alle de tingene jeg nevnte over. Er noe en menneskerett må man også jobbe for at alle får tilgang på det, og jeg foreslår det jeg kaller et “Borgernett”, altså at alle får gratis tilgang til internett opp til en viss hastighet. Dette må også gjelde trådløst i byområder, slik at det blir mulig å rapportere live fra demonstrasjoner, valglokaler, osv. Dette kan ha stor innvirkning på demokratiet.
• Og til slutt fikk jeg grundig poengtert hva som var det heteste temaet da jeg spurte om tips på Underskog, nemlig hvor idiotisk det er at nav.no har åpningstider.

Det som ble liggende igjen på den digitale notatblokken

Jeg hadde også forberedt et par punkter jeg ikke fikk vært innom i det hele tatt.

• Det er veldig bra at Samarbeid for arbeid.no er basert på fri programvare (WordPress) og har en funksjon for å stemme saker opp og ned. At staten burde bruke slike Digg-aktige systemer var en av tingene jeg tok opp med Kjell fra NHD. Problemet med SFA.no er at det er for lite informasjon der. Hva er egentlig de sakene jeg kan stemme på, hva har det å si om jeg stemmer? Etter møtet fortalte Bente Kalsnes at en masse departementer og liknende i USA nå har slike sider for å sende inn egne ideer og stemme på andres. Dette hadde hun oppdaget via OpenGov Tracker, en side som aggregerer data fra nesten alle disse systemene. Om du har lest min bloggpost som handler om nettopp det å bruke slike systemer i politiske organer kan du tenke deg at jeg ble begeistret. Hvis de kan gjøre noe så direktedemokratisk i et land jeg ikke engang anser som et demokrati, så må vi ihvertfall kunne prøve det her i Norge.
• Når regjeringen vil ha deltagelse på nett må de gjøre det enkelt. Slike systemer for å stemme opp og ned saker er én måte. En annen ting er å ha ett og samme innloggingssystem over alt, slik som Ubuntu Single Sign On (jeg innser at det kan være personvernsproblemer her om dette utvides til alle offentlige tjenester på nett, men gjør ihvertfall innloggingssidene like), og å sende engangspassord på sms, slik som Skandiabanken, istedenfor på en papirlapp du hele tiden mister. Kanskje hver borger bør få sin egen OpenID?
• Legg til rette for at de som er tilstede på alle slags åpne møter o.l. kan spre informasjon derfra live. Det vil si, ha alltid åpne trådløse nettverk der. Stream og gjerne live, og legg ut opptak i etterkant for de som ikke kan komme.
• Siden samarbeidforarbeid.no, som har med både arbeid og skole å gjøre, var overskriften for møtet vurderte jeg også å nevne at det å forbedre Wikipedia-artikler kan være en god idé å bruke som skoleoppgaver.
• Aller sist hadde jeg lyst til å nevne et hyggelig møte jeg hadde med Audun Herning, den gang politisk rådgiver for den gang kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell, for en stund siden og den veldig kule ideen vi kom fram til om en slags lifestream for politikere. Men det ville selvsagt tatt alt for lang tid, og er noe som fortjener sin egen bloggpost snart.

Jeg tenkte at jeg skulle være smart og avslutte mine fem minutter med å gi en enkel nettadresse hvor Jens og rådgivere kunne gå inn og lese alle mine relevante bloggposter om temaet. Så jeg satte opp bit.ly/regjeringen, og ønsket å trykke den på små “visittkort” jeg kunne dele ut. Men jeg har ikke printer kobla til, og jeg kom aldri så langt som til å nevne adressen. Men nå kan ihvertfall du bruke den om du ennå ikke er lei av å lese mine tanker om hvordan regjeringen bruke nettet.

Og så håper jeg at til neste gang de skal invitere noen til bloggermøte føler seg trygge nok på internettet til å bare bruke mail direkte istedenfor som et verktøy for å komme i kontakt via god, gammeldags telefon. ;)

PS: Sjekk ut Regjeringens beta-blogg.

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

Spørsmålet om hvordan aviser skal kunne tjene penger på nett er spennende og noe som snakkes og skrives mye om for tiden. Jeg har gjort meg noen tanker om dette tidligere, men med et slikt direkte spørsmålet kom de små grå virkelig i sving. Det måtte bli en bloggpost ut av det (selv om jeg kanskje egentlig burde tatt meg betalt?). Jeg trodde den skulle bli kort. Jeg tok feil, som vanlig. Denne posten er altså beregnet på folk som jobber i avis eller av annen grunn er godt over gjennomsnittet interessert i avis og andre medier på nett (hei mikrobloggere!).

La meg ta det åpenbare først: Avisen må tilbys i det formatet jeg ønsker, og uten DRM. Det vil si at jeg må kunne velge mellom PDF, epub, Kindle-formatet, og så godt som alle andre formater som finnes. Gi meg råtekst (.txt) om jeg av en eller annen grunn skulle ønske det. Gjør det likevel enkelt for meg ved å f.eks. spørre meg om hvor jeg har tenkt å lese avisen (på PCn, på lesebrett X, på smarttelefon Y, osv.), om jeg vil ha bilder i artiklene, osv. og fortell meg så hvilket format som passer best til mitt bruk. Ingen DRM sier vel seg selv: Det fungere ikke, er dårlig for business, og vil bare irritere brukerne.

Utvidet nettavis

I tillegg til å kunne laste ned avisen vil jeg og ha alt på nett. Det vil si at hvis det finnes artikler i papir-avisa som ikke vanligvis publiseres på nett, så la abonnenter logge inn og se alle artiklene. Det blir en slags pay-wall, som jeg er imot, men når bare innhold som ellers ikke ville ligget på nett i det hele tatt er bak pay-wallen kan jeg ikke se at det kan være noe problem.

Jo, ett problem: Deling. Som sagt før: Anders Brenna sier “Står det ikke på nett, så har det ikke skjedd”. Jeg sier kan det ikke linkes til, så har det ikke skjedd. Hvis en abonnent leser noe hun liker og vil dele med venner på sin blogg eller sosiale nettverk, og de som klikker linken blir møtt av en stengt mur, så taper alle. Ikke minst avisen. Mitt forslag til å løse dette er at selv om man må ha et abonnement for å få tilgang på disse artiklene i første omgang, så vil man ikke trenge et abonnement om man følger en link til artikkelen (søkemotorer ikke inkludert).

Det høres kanskje “counter intuitivt” ut; Hvorfor vil noen gidde å tegne et abonnement om de likevel kan få alt gratis på nettsida? I tillegg til de andre forslagene mine nedenfor vil jeg svare dette: Fordi man ikke får tilgang til alt, bare det som noen i din krets synes er bra nok til at det fortjener en link (eller til og med en bloggpost, forum-tråd, e.l.). De som er i denne personens krets vil sannsynligvis også synes det er en bra artikkel (vår krets består oftest av folk som likner på oss), og å hindre disse i å lese en så god artikkel, og heller møte dem med en lite hyggelig feilmelding eller krav om betaling er ikke det lureste du kan gjøre.

Lyd og mobil

Å lese gode artikler er bra, men det er nok av tid i løpet av en dag når man ikke kan sitte og lese. Hvis jeg, i tillegg til å få hele avisen både på nett og til nedlasting i det formatet jeg ønsker, også fikk utvalgte artikler i lyd-format ville jeg blitt veldig fornøyd. Det kan for eksempel være snakk om noen av de lengste artiklene eller de som redaktøren anser som de beste fra dagens avis. De må selvsagt være lest av et menneske, uten DRM, og tilbudt i det formatet jeg foretrekker. Slik kan jeg starte på avisen ved frokostbordet, og fortsette på vei til skolen.

Og når vi er inne på mobilitet: Mange vil nok tenke at en mobil-app vil være en “killer feature”. Men jeg er ikke så sikker. Det kan være det, men noe slikt må lanseres for alle de viktige smarttelefon-operativsystemene samtidig. Det vil f.eks. si Windows Mobile, Symbian, Android, Maemo, og iPhone. For all del ikke slipp en app for iPhone lenge før alle andre og/eller som er mye bedre enn appen for andre telefoner. Det er utrolig frekt mot det store flertallet av smart-fon-eiere, og hvis du syns det er en god idé bør du kanskje vurdere å “dra iPhonen din ut av *****”.

Min personlige avis

La oss si at jeg liker kronikkene i Dagbladet, utenriks-stoffet i Klassekampen, kultur-sakene i Morgenbladet, artiklene til en bestemt skribent i et par andre aviser osv. Sannsynligheten for at jeg vil kjøpe alle disse avisene bare for å lese de forholdsvis få tingene i hver som interesserer meg er liten. I Tyskland har Wanja Oberhof laget en tjeneste, niiu, som lar deg sette sammen de beste delene av eksisterende aviser til din personlige papiravis. Hør et intervju med ham i CBCs podcast Spark.

I tillegg til det beste fra avisene vil jeg og kunne oppgi URLen til blogger jeg vil ha de nyeste postene til i “min avis” (takk til denne bloggposten av arnek for inspirasjon), profilen til en person på en foto-delingsside som jeg vil ha de nyeste bildene til, Wikipedia-artikler, osv. Men i slike tilfeller er det selvsagt viktig at disse tekstene og bildene er lisensiert med en lisens som tillater kommersielt bruk, eller at opphavsmennene blir betalt. Ikke begrens utvalget til bestemte blogger, eller bestemte fotodelingssider. Å begrense meg til å bare kunne velge en WordPress-basert blogg vil være latterlig. Det samme gjelder å bare la meg velge en bilde-stream fra Flickr.

Så til dagens store idé:

Spotify for aviser

Hvorfor liker folk ulovlig fildeling? En av de viktigste grunnene er at det er enkelt. Du har én nettside eller program å forholde deg til, uansett hva slags media du vil ha, og uansett hvilket firma som gir det ut. I tillegg er det ingen DRM eller andre ting som begrenser hvilke operativsystemer, programmer eller dingser du kan bruke filene på.

Hvorfor liker folk Spotify, og er til og med villige til å betale for det? Fordi det er enda enklere. Og mer praktisk.

Analogt abonnement er enkelt: Når du alikevel sjekker posten om morgenen ligger avisa der. For at et digitalt abonnement skal bli en suksess må det være like enkelt, eller nesten like enkelt og mer praktisk.

Det enkleste for avisen vil være å tilby den digitale avisen tilsendt per e-post og feed. En egen feed for lyd-artiklene kan være praktisk for bruk med en podcatcher. I tillegg må abonenten selsagt være automatisk innlogget på nettsiden, så hun får tilgang på alle artiklene, når hun går inn på nettsiden.

Men med en fil levert over mail eller feed må du laste den ned og overføre den til din dings manuelt. Og vi snakker fremdeles om den gamle metoden hvor mediene du kan være interessert i er spredt utover hele nettet. Vil du ha en ny avis må du først finne nettsiden dens og gå igjennom enda en registreringsprosess for å tegne et abonnement.

Dette er tungvindt og minner om noen av grunnene til at ulovlig fildeling er så populært. Derfor foreslår jeg en “Spotify for aviser”.

Alle norske aviser og mediehus burde gå sammen om å lage et kryssplattform (dvs. at den fungerer både på Linux, Mac OS og Windows, minst. Ekstra bonus om programmet er Fri programvare.) program som automatisk laster ned de avisene du abonnerer på i det formatet du ønsker, og synkronisere dem med alle slags lesebrett og smarttelefoner. Det samme gjøres med lyd-artiklene, utenom at disse selvsagt synkroniseres med portable musikkspillere.

Men det er bare basis-funksjonen. I tillegg bør programmet la deg se forsiden til, og lese utdrag av, dagens utgave av alle andre aviser, samt streame minst én av dagens lyd-artikler. Alt dette bør være gratis, og om man liker det man ser er det bare å klikke en knapp for å kjøpe resten av dagens avis, eller kjøpe et abonnement.

Når du åpner programmet kan du bli møtt av en velkomst-skjerm som likner på Spotify sin, bare at istedenfor nye album og “artists you may like” får du tips om de nyeste artiklene og “skribenter you may like”, f.eks. Et slikt program bør også gjøre det enkelt å finne andre artikler om samme tema eller fra samme område (geokodede artikler) innen samme avis og på tvers av avisene. Men dette kan og passe godt på nettsidene.

Flere mulige funksjoner:

Disse ideene kan gjennomføres uten et slikt “Spotify for aviser”, men mye av det kunne passet ekstra godt som en del av et slikt program:

• Research. Les avisa direkte i programmet, legg inn bokmerker, kommentarer, understrekninger, samle utklipp i en “scrapbook”, osv. Alt dette kan enten bare være privat eller deles.
• Interaktivitet. Gjør det enkelt å komme med forslag: Hva liker du og hva liker du ikke med avisa generelt, med måten vi behandler dette temaet, med denne artikkelen? Hvilket tema bør vi ha som hoved-tema en gang? Gi karakter/terningkast/stjerner på artikler, osv. Hvis folk merker at de blir hørt og får innflytelse vil de føle en mer personlig tilknytning og bli mer loyale.
• Bilder. Få noen av de beste bildene i dagens avis i høy kvalitet, og i forskjellige størrelser til bruk som bakgrunnsbilde. Avisa The Boston Globe har blitt velkjent på nett gjennom sin fotoblogg The Big Picture hvor de stadig legger ut masse store bilder i høy kvalitet.
• Fullstendige artikler. I de tilfellene hvor artikler har blitt kuttet ned kun for å få plass i den fysiske avisa, gi meg mulighet til å velge å få artikkelen i sin helhet.
• Bonus-materiale. La dere inspirere av The Office og bonus-materialet på DVDer: Lag behind the scenes-videoer, intervjuer av alt fra redaktør til avisbud og andre interessante “ekstra materialer” ting fra tid til annen. Hvordan bestemmer man seg for et hoved-tema, hva skjer på trykkeriet, hva skjer i minuttene etter at et brennhett 1000-tips har blitt ringt inn?

Jeg vil ikke gå inn på flere konkrete forslag her, men bare nevne at det her er utrolig mange spennende muligheter å ta tak i.

Betalingsmodeller

Jeg skriver her med utgangspunkt i den tradisjonelle abonnementes-modellen, men det er ikke nødvendigvis den beste. Den mentale kostnaden det er å måtte bestemme seg for om man vil betale for en artikkel eller ikke er grunnen til at jeg ikke har nevnt muligheten for mikro-betaling for enkeltartikler (les, eller lytt til, Free av Chris Anderson for mer om dette). Men dette kan også gjelde for betaling for dagens avis. Det kan være at en fast månedspris for å kunne lese alle landets aviser er en bedre modell. Det kan f.eks. tilbys fire prisnivåer:

1. Les og stream utvalgte (lyd-)artikler fra alle dagens aviser. Kun i programmet. (Gratis)
2. Les og stream alle (lyd-)artikler fra alle dagens aviser. Kun i programmet.
3. Les og stream alle (lyd-)artikler fra alle aviser, og hele arkivet. Kun i programmet.
4. Les, stream og last ned alle (lyd-)artikler fra alle aviser, og hele arkivet.

Prisnivåene kan se annerledes ut, eller hele betalingsmodellen være helt annerledes. Denne modellen kan kombineres med tradisjonell abonnements-modell, eller helt andre modeller. Bare husk å holde det så enkelt som mulig, samtidig som det er fleksibelt nok. Ikke gå i fellen som mobilopperatørene har gått i.

Det kan og lønne seg å gi et gratis lesebrett til alle abonnenter. Ikke at noen norske aviser har like stort opplag som NYT, men det er verdt å ha i tankene.

Geoapps

Til slutt vil jeg kort nevne at posisjons-baserte tjenester er i vinden for tiden, og at å komme tidlig inn på dette markedet kan være en god idé. Geotagg alle artikler, og lag apps som lar meg lese artikler basert på min posisjon. La meg og filtrere hvilke artikler jeg vil lese utfra tid (hva skjedde på dette stedet for 50 år siden, hva skjedde denne uka?), hvor viktig saken er (vanskelig å bestemme, selvsagt, men kan være veldig praktisk for steder hvor det ofte skjer mye), og kategori (Vis meg f.eks. alt annet enn sportsnyheter, eller vis meg anmeldelser av kulturarrangementer som skjer i nærheten akkurat nå).

Wikipedia har også mange geotaggede artikler, og bildedelingssider som Flickr og Ipernity har mange geotaggede bilder, så disse kan eventuelt trekkes inn for å gjøre opplevelsen enda rikere. Vær igjen oppmerksom på lisensen.

Hva syns du om disse ideene? Ville du betalt for en digital avis levert på denne måten, eller har du andre forslag? Fortell meg om det i en kommentar nedenfor!

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på OMB-nettverket (Identi.ca) eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Det er helt gratis. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

Til min kritikk av departementenes rapport om regjeringens bruk av sosiale medier fikk jeg inn en kommentar av Thomas, som jeg syns tar opp så viktige ting at den fortjener en egen bloggpost:

Hei, syns du har veldig gode innspill og prinsipper rundt det med friprog, demokratisering etc. Jeg er ikke like optimistisk som deg når det gjelder hva vi kan få til innenfor dagens rammer (det politiske systemet vi har i dag, og partiene som regjerer i det) — jeg tror det uansett vil være toppstyrt, preget av elite-tankegang og stor avstand mellom folket og topp-politikerne. Skal dette endres, må noe drastisk skje.

Så er det også et problem hvem som bruker de sosiale tjenestene. Nå er riktignok facebook veldig utbredt, men utover det er det vel gjerne middelklassen, studenter og mediefolk som er flittigst når det gjelder å bruke sosiale medier i en politisk sammenheng. Skal man drive demokratisering, må man også ta med dette problemet i beregningen. Hvordan kan folk flest, arbeidere, slitere osv få være med å ta avgjørelsene?

Men tas de ikke uansett i EØS, WTO, WB, NATO, FN osv?

Man kan si mye om de politiske utspillene i denne kommentaren, og jeg er selv veldig skeptisk til at Norge aldri sier nei til direktiver vedtatt i EU, gjerne av byråkrater og ikke av valgte politikere. Så om arbeidet med bruk av sosiale medier for å styrke demokratiet skal ha noen hensikt, må vi helt klart også jobbe med de mer grunnleggende demokratiske spørsmålene. Tas avgjørelsene til syvende og sist andre steder, av andre folk? Hva kan vi isåfall gjøre med det?

Men dette er et betent tema, med mange sider, og mange andre debattarenaer. Jeg vil helst ikke gå alt for mye innpå det her, utenom å anerkjenne at det er et viktig tema, som også vi netthoder, som helst bare snakker web 2.0 hele dagen, må være oppmerksomme på. Ikke bare fordi det er viktig, samfunnsmessig sett, men og fordi det absolutt er relevant for det vi driver med. Det jeg vil fokusere på er det andre temaet Thomas tar opp: Hvem bruker de sosiale mediene?

På tirsdag forrige uke var jeg på et seminar ved navn “Amatørene kommer! Hva gjør mediene?”, og Iacob Prebensen fra NRK hadde et interessant foredrag hvor han spurte om det faktisk stemmer at “amatørene kommer”. Her tok han tak i nettopp dette med hvor mange og hvem som bruker Facebook og Twitter (det er jo de eneste sosiale mediene, eller hva? :/ ), og det var skremmende å se hvor stor andel av Twitter-brukere som har en inntekt på over 600 000 kr.!

Dette er helt klart et problem, og her har teknologioptimister som meg et forklaringsproblem. Nettopp derfor kritiserte jeg departementenes rapport om bruk av sosiale medier for å ikke si noe om hvordan de skal få flere til å bruke disse mulighetene på nett.

Men samtidig som jeg kritiserer, så må jeg bare innrømme at jeg har tenkt alt for lite på denne problemstillingen selv, og heller ikke har mange forslag. Dette må jeg helt klart fokusere mer på, men de tankene jeg har til nå er:

• Vi må følge i Frankrikes fotspor og erklære at internett-tilgang er en menneskerett. Deretter må vi oppfylle denne retten for hele Norges befolkning. I 2008 hadde 85% av Norges befolkning internett hjemme. Dette må økes til 100%, og alle som ikke har et hjem må også ha en god mulighet til å komme seg på nett (via bibliotek, overnattingssteder for hjemløse, etc.). Noen mener at man bør ha en borgerlønn. Jeg foreslår et borgernett: En minimum-tilkobling som alle borgere får gratis. Om man vil ha et raskere nett står man fritt til å kjøpe det, akkurat som i dag.
• En viktig hindring for et større demokratisk engasjement på nett er at folk ikke orker å bruke tid og krefter på å sette seg inn i det. Man har rett og slett for mye annet å gjøre. Derfor mener jeg at mer fritid vil være en et godt skritt på veien. Som en ekstra bonus vil det også gjøre oss lykkeligere, til og med før vi har fått følelsen av større kontroll over vårt eget land. Dessverre er jeg redd for at dette krever en nokså grunnleggende endring av samfunnet. Derfor er det kanskje ikke dette som bør være første prioritet når vi bare snakker om utvidet bruk av sosiale medier, men det er vel verdt å ha i bakhodet.
• Dette er bare et tankeeksperiment, og jeg er langt fra sikker på hvor god ideen er: For å senke vanskelighetsgraden kunne det være en idé å utnytte potensialet i OpenID i større grad. Om staten i så stor grad som mulig prøver å benytte seg av sosiale medier som støtter OpenID, og samtidig leverer en OpenID til alle borgere (ved fødsel), vil man slippe det mentale orket det er å opprette en ny konto med brukernavn og passord og all mulig annen informasjon over alt. Du har én ID, med ett passord, det er alt. Det vil bli like enkelt å registrere seg første gang på en ny tjeneste, som det er å logge inn på en eksisterende tjeneste, og dermed vil mange flere orke å prøve den første gangen. Regjeringen i USA har begynt å eksperimentere med OpenID.

Som du skjønner har jeg ikke veldig mange forslag, og hvor gode de jeg har er kan nok diskuteres. Derfor trenger jeg, trenger vi, din hjelp! Hva er din beste idé for å få flere til å bruke sosiale medier og delta i de nye demokratiske mulighetene på nett? Skriv en kommentar nedenfor, eller skriv din egen bloggpost med ping/trackback hit.

Men det var noen viktige poenger jeg glemte, og derfor gjør jeg som alle fornuftige mennesker som snubler over en suksess: Jeg kommer med en oppfølger.

Temaet for forrige post var hvordan du sprer kunnskapen etter konferansen eller møtet. Først vil jeg nevne et par ting til innen det temaet, og så vil jeg gå over på et annet tema: hva du skal gjøre under arrangementet.

Kanskje du tenker at du bare kan laste opp selve videofilen til din egen server og la folk laste den ned derfra. Da vil jeg minne deg om at hvis det som blir sagt under konferansen er bra nok, og du ikke legger det ut på en videotjeneste som lar folk streame og embedde videoen, så vil noen andre gjøre det for deg. Det er selvsagt et kompliment, men det betyr at du ikke har kontroll over egne data. I tillegg går du glipp av tilgang til statistikken for videoen, som alltid er morsomt å ha. Husk NRKbeta-doktrinen: The only way to control your content is to be the best provider of it. Husk også lærepengen fra Monty Python på YouTube.

Jeg skrev at om du tar opp video bør du laste dem opp på flere steder. Dette kan høres ut som mye jobb, men det er det ikke. Grunnen er at om du først legger den ut på blip.tv, så vil de sørge for å automatisk legge den ut på YouTube og de andre stedene du måtte ønske for deg.

Men vær oppmerksom på hvilke rettigheter du gir fra deg når du laster opp filmer til disse forskjellige nettsidene. Det er veldig stor forskjell på hva vilkårene (Terms of Service) sier om hvordan tjeneste kan bruke ditt materiale til egen vinning. Om de faktisk kommer til å gjøre det, og om slike ToSer kan forsvares i norsk rettsvesen er ikke godt å vite, men det er likevel verdt å tenke over. Blip.tv, og noen andre, lar deg bruke en Creative Commons-lisens om du ønsker det. Her og her sammenlignes forskjellige siders vilkår.

Til slutt på dette temaet vil jeg nevne at Participatory Culture Foundation, folkene bak Miro, nå har laget Miro Community, en friprog-tjeneste som lar deg samle alle videoene dine, fra forskjellige video-delingssider, og vise dem fram på én flott side. Du får samtidig en Miro-kanal, som alle kan abonnere på med ett klikk, og dermed få alle nye videoer fra deg direkte levert til sin maskin, akkurat som en podcast. Du kan bruke systemet hos dem, eller installere det på egen server (Tenk forskjellen på WordPress.com og WordPress)’

In medias res

Da har vi sørget for kunnskapen brer seg i etterkant av arrangementet. Men hadde det ikke vært flott om informasjonen fløt fritt også mens det hele foregår?

Det finnes mange tjenester for å streame video live, slik som Ustream, Justin.tv, Qik, osv. Dette er veldig bra, og bør brukes, men det er ikke det jeg brenner for akkurat nå. Det jeg ønsker meg er at du skal la deltagerne få kommunisere med omverdenen mens de fylles med all informasjonen som dere øser ut!

La meg gi deg et selvopplevd eksempel: I sommer var jeg på Changemaker sitt sommerSNU. Jeg hadde selvsagt med meg min netbook. Men nesten like selvsagt fantes det ikke noe åpent trådløst nett der (Ikke fordi det var Changemaker, men fordi det alltid er sånn). Jeg la merke til at noen andre satt med et PC på fanget, og spurte om de var på nett. Joda, det var de, og om jeg lovet å ikke fortelle hvor jeg hadde det fra, så kunne jeg få brukernavn og passord av dem.

Under møtet om våpeneksport-kampanjen Det er typisk norsk å tjene penger på krig satt jeg og live-tweetet de viktigste poengene om hva de forskjellige partiene sier om våpeneksport i sine partiprogrammer. Partiene som fikk dårligst skussmål var Høyre, FrP, og Rødt. Før møtet var over hadde jeg fått svar fra Rødt, hvor de svarte at de skulle se på det. Jeg gikk fram og videreformidlet deres budskap, til stor applaus. Jeg fikk også svar fra Venstre, men dessverre kom det senere.

Poenget er altså: Legg opp til at folk skal kunne fortelle omverdenen om alt det fantastiske de lærer, live fra møtet. Ha alltid åpent trådløst nett tilgjengelig. Om de som eier lokalet ikke har et åpent nett, men bare et system som krever brukernavn og passord har dere to alternativer: Enten kan dere gjøre logginn-infoen lett tilgjengelig for alle som er tilstede (ikke bare vis det på prosjektor før foredraget starter, sånn at de som kommer litt sent ikke får det med seg), eller dere kan sette opp deres eget trådløse nett med en enkel trådløs ruter, slik Håkon Wium Lie gjorde på eget initiativ under lanseringen av Delte Meninger.

Om du likte dette bør du følge meg på OMB-nettverket, eller på Twitter. En kommentar nedenfor vil bli satt stor pris på og gi meg energi til å fortsette å blogge. Takk.

I fjor høst møtte jeg med Kjell Brataas i Nærings– og Handelsdepartementet for å ta en prat om regjeringen og departementenes mulige bruk av sosiale medier. Det var et hyggelig møte, og jeg følte jeg fikk fram mye av det viktigste jeg hadde å si om emnet til en lydhør person. Senere ble jeg spurt om å skrive en kort anbefaling til departementene, men de ombestemte seg og satte ned en intern arbeidsgruppe isteden. Det er altså denne arbeidsgruppen som nå har gitt ut en rapport om dette viktige temaet (direktelink, pdf). Siden jeg, og ting jeg har gjort, blir nevnt føler jeg det er min plikt å kommentere den. Finn fram en Fairtrade–sjokolade (eller –banan) og sett deg godt tilrette. Jeg er redd denne kommentaren kommer til å bli lang.

OBS: Det står mye bra i rapporten. Dessverre har jeg ikke mye tid nå, med mye skolearbeid og annet som skjer. Derfor vil jeg først og fremst fokusere på det jeg er uenig i, eller som jeg syns burde vært gjort bedre. Det er kjipt, jeg vet, men sånn må det bare bli akkurat nå.

OBS2: Vanligvis prøver jeg å skrive så enkelt og forståelig for alle som mulig. Dette har jeg ikke plass til nå, så om det er noe du ikke forstår håper jeg du legger igjen en kommentar, så skal jeg gjøre mitt beste for å svare. Det kan ta litt tid før du får svar, for jeg reiser bort for en uke nå.

Hvis du ikke er sikker på hva som ligger i uttrykket “sosiale medier” vil jeg anbefale deg å først lese min bloggpost “Web 2.0 — Et forsøk på å forklare fenomenet”. “Sosiale medier” er sånn ca. det nye ordet for “Web 2.0″. Jeg har tidligere skrevet om regjeringens bruk av sosiale medier, og hva det kan ha å si for demokratiet her og ikke minst her.

Flott start

Konklusjonen, som innleder rapporten, starter med denne flotte setningen (min utheving):

Sosiale medier tilbyr en enestående mulighet til å engasjere befolkningen i form av dialog og delaktighet i enkeltsaker og større prosesser. Brukt på rett måte vil sosiale medier bidra til bedre demokrati i Norge.

Jeg er hundre prosent enig, og det er nettopp dette som gjør at jeg bruker så mye tid og energi på sosiale medier, og til og med på å hjelpe en regjering som jeg egentlig er sterkt uenig med og kritisk til deres forvaltning av mine muligheter for å få en god framtid.

Så kommer en punkt-liste med konkrete anbefalinger, som ser kjent ut:

• ”Just do it”
• Gjør det selv – før andre gjør det for oss
• Bruk som lyttepost
• Velg eksisterende løsninger

Jeg mener å huske at jeg nevnte alle disse tingene i møtet jeg hadde med Kjell. Jeg la spesiellt vekt på at man må bruke mulighetene til å lytte til folket. Og det at andre vil gjøre det om de ikke får ut finger’n og gjør det selv har jeg jo personlig erfaring med.

Åpenhet — på mer enn én måte

Det med å velge eksisterende løsninger er jeg dog litt ambivalent til. På den ene siden er det bra å ikke bruke ressurser på å finne opp hjulet på nytt. På den annen side mener jeg at det er viktig at en stat har full kontroll over egne data, og legger dem ut på en mest mulig åpen måte. Det vil si ved hjelp av Fri programvare-løsninger og løsninger som bruker åpne standarder, så langt det er mulig. Den beste løsningen tror jeg ligger i å installere egne Friprog-systemer der slike finnes og bruke disse synkront med de private tredjepartssystemene som “folk flest” bruker. Hvis det ikke finnes eksisterende Friprog-løsninger syns jeg det er verdt det å utvikle sitt eget. Men det finnes allerede friprog-løsninger for de fleste ting. Et eksempel er mikrobloggsystemet StatusNet (tidligere Laconica). Dette kan installeres på f.eks. mikro.norge.no, hvor hver politiker og departement får sin egen konto å tweete på. Disse kontoene kan så automatisk kryssposte til tilsvarende kontoer på Twitter. Det geniale med StatusNet er at den bruker det åpne systemet OStatus for å gjøre det mulig å følge folk på tvers av servere, så selv om jeg som privatperson ikke kan lage en konto på mikro.norge.no, så kan jeg likevel følge @jensstoltenberg der fra min konto på identi.ca, en annen offentlig nettjeneste med støtte for OStatus, eller min egen installasjon på egen server.

Og nettopp dette med åpenhet er et viktig punkt som mangler fra listen, og som ikke får den oppmerksomheten det fortjener i rapporten som helhet. Det blir faktisk ikke nevnt før i et sitat av Obama på side 4, og etter det nevnes det ikke igjen før på side 13, hvor det kort nevnes at Fred Arne Ødegaard, som de har hatt møte med, syns åpenhet er viktig.

Hvis de nye mulighetene som nettet byr på virkelig skal utnyttes på en slik måte at det fremmer demokratiet, så må staten ikke bare bruke det til å lytte. De må også dele. Når alle dataene staten sitter på er betalt for av deg og meg, så sier det seg selv at disse dataene også må være tilgjengelige for oss. Og gjennom denne tilgjengeligheten, om den er gjort på riktig måte (med bruk av data-lesbare, åpne formater og standarder), vil vi få ny innsikt og kunne se nye sammenhenger, som gjør at vi faktisk kan gi nyttige tilbakemeldinger. For hva er vel poenget med å lytte om de færreste kan uttale seg basert på gode fakta?

Spørsmålet om lisensiering av tekst, bilder, og video røres heller ikke ved i denne rapporten. Det sier seg selv at jeg mener at lisensen må være så fri som mulig. Helst en total frigiving (“Public domain”). Eventuelt en så fri Creative Commons–lisens som mulig. Offentlig data må være offentlig.

Så som et ekstra punkt på listen ville jeg lagt til:

• Vær Åpne

Som et plaster på såret har arbeidsgruppen lagt ved Obamas memorandum om ”Transparency and Open Government” som et vedlegg. Dette er en kort tekst, med fryktelig bra uttalelser (som selvsagt ikke er juridisk bindende), og jeg vil anbefale alle å lese den.

En liten korreksjon

Det finnes en felles Twitter-konto for Regjeringen som en privatperson har holdt av. For øyeblikket er innholdet på denne Twitter-siden kun RSS-feed fra alle nyheter fra departementene. Arbeidsgruppen har bedt om å få overta kontoen.

Dette stemmer ikke. Det var jeg som holdt av denne kontoen, samt @regjeringen på Identi.ca, men det er nå nesten et halvt år siden jeg overlot kontrollen til et departement.

Men hvilke sosiale nettverk skal brukes?

På side 5–7 i rapporten er det en “kort beskrivelse av aktuelle sosiale medier”. Av alle sosiale medier som beskrives er det bare ett som ikke er et privat, for-profit selskap med hovedsete i USA; blogger.

I tillegg fins det få hint om at det finnes andre “sjangre” sosiale medier, eller andre konkrete sosiale medier innen de sjangrene som blir nevnt (Bildedeling, mikroblogging, nettverk, …). Når det listes opp hvilke sosiale medier departementene bruker finnes det ikke en mulighet for “annet”.

Skal ikke Norge være tilstede på noen norske nettsamfunn? Hva med sosiale medier som ikke er private firmaer, som f.eks. FriendFeed-aktige NoseRub (også et Friprog-system som kan installeres på egne servere om ønskelig)?

Oppdatering: Det er bra å være der de fleste er, men det er også utrolig viktig å lytte til de som ikke velger å bruke de samme verktøyene som alle andre.

Som et eksempel på en annen “sjanger” sosiale medier vil jeg nevne noe jeg syns er utrolig spennende: Systemer som gjør det enkelt å komme med ideer og stemme på andres ideer. Utsira kommune bruker et slikt system, og dette blir nevnt i avsnittet om kommuners bruk av sosiale medier.

Istedenfor et slikt system anbefaler rapporten nettmøter på regjeringen.no for å få innspill. Nettmøter er greit nok det, men jeg er skeptisk til hvor god kanal det er for å påvirke politikken. Et nettmøte finner sted på et bestemt tidspunkt, og det er stor pågang med spørsmål og kommentarer. Sannsynligvis så stor at politikeren som er i møtet må velge hvilke hun skal svare på, og da er det lett å velge vekk de som er mest ufordrende, enten bevisst eller ubevisst. I tillegg er det vanskelig å legge noen tyngde bak kommentarer. Du sender inn en kommentar, og politikeren ser det som noe én person mener. Hvis du heller kunne lagt ut kommentaren på en nettside hvor 100 000 nordmenn stemmer den opp, så får den en litt annen tyngde. Jeg er redd nettmøtene fort bare blir enda en kanal for staten å snakke til oss, ikke med oss. En FAQ-side hvor vi kommer med spørsmålene.

Dette gjelder også det som blir sagt om høringer. Rapporten anbefaler å legge ut et skjema folk kan bruke til å sende inn sine tanker. Man kan så publisere (deler av) disse høringsuttalelsene sies det. Virkelig? Et skjema? 1998 ringte, men jeg la på røret før de fikk sagt hva de ville, for jeg har et bedre forslag:

Her, akkurat som med mikroblogging, fins det allerede et godt friprog-system som bør brukes. IdeaTorrent likner på Get Satisfaction: Alle ideer som sendes inn publiseres automatisk, og alle andre kan stemme disse opp og ned og kommentere dem. Jeg har skrevet mer detaljert om dette og hvorfor det er bra her.

Rapporten nevner som et positivt eksempel hvordan Storbritannias regjering har svart på video-spørsmål. Jeg vil kanskje heller peke på Obama sitt “Open for Questions”-møte, hvor alle innsendte spørsmål lå ute på nett, og de som fikk flest stemmer av andre ble besvart via video.

Hva med kommentarer?

Departementene og SMK bør følge 10 Downing Streets eksempel og ikke tillate kommentarer på YouTube-sidene. Dette fordi kommentarer ikke kan forhånds-modereres, og det er viktig at språket på siden er av en slik art at det ikke støter noen.

Dette er en skikkelig FAIL. Det er forståelig at man ikke vil ha kommentarer på YouTube, eller andre steder for den saks skyld. Det kan være mange grunner til dette. Men grunnen bør ikke være manglende forhåndsmoderering, for slikt er en uting. Som Øyvind Solstad sier på NRKbeta:

Det virker som Norsk Journalistlag ikke har tatt inn over seg at i 2008 har nettet blitt sosialt. Her snakker vi med hverandre. Snakker.

En gang til: Snakker.

Tenk deg en samtale der du må hviske i øret til en av deltagerne hva du ønsker å si. Og hvis vedkommende synes det er ok, kan du si det høyt til alle de andre som hører på.

En gang til, fra rapporten:

Dessuten bør det presiseres […] at dersom den som henvender seg ønsker et formelt svar fra
departementet, eller at det skal settes i gang en saksbehandling, må vedkommende sende
en formell henvendelse per e-post eller vanlig brev.

Dette er for dårlig. Hvorfor kan ikke spørsmål og henvendelser gjort i full offentlighet få et formelt svar eller starte en saksbehandling? Om jeg, ihvertfall hvis jeg er en kjenning av media, skriver et leserinnlegg i avisa som kritiserer politikken til et parti eller politiker kan det fort skje at vedkommende svarer i et nytt leserinnlegg. Hvorfor er det greit med åpenhet i aviser, men ikke på nett?

Generelt blir håndtering av kommentarer tatt for lite opp. Dette er en stor svakhet i rapporten.

Diverse

Jeg vil legge til at staten bør bruke real-time web søkemotorer for å følge med på hva som blir sagt om regjeringen, departementene, og de forskjellige tjenestene på blogger, mikroblogger, osv. Gode bedrifter gjør det for å vite hva folk syns om dem, og for å kunne møte kritikk. En stat burde ikke være dårligere!

Jeg savner også noen tanker om hva som bør gjøres for å få folk til å bruke alle disse nye sosiale mediene. Hva har det å si at Jens Stoltenberg har en blogg, hvis ingen leser den, eller at Utsira Kommune tar imot forslag, hvis ingen kommer med dem? Dette er helt klart en meget viktig oppgave for staten, men problemstillingen blir ikke engang nevnt i rapporten.

Oppdatering: Jeg har nå skrevet en egen bloggpost om dette temaet: Hjelp søkes: hvordan få fram det demokratiske potensialet i sosiale medier?

Til slutt i rapporten er det blitt lagt ved en del statistikk, som jeg ikke kan gå inn på her, men som er vel verdt å kikke på, og som er veldig bra at de har tatt med.

Konklusjon

Så for å ta min konklusjon til slutt vil jeg si:

• Generelt mye bra i rapporten, spesielt liker jeg at innspill de har fått og gode eksempler fra andre trekkes inn, men..
• For lite fokus på sosiale medier som ikke er en av de store firmaene
• For lite fokus på norske sosiale medier
• For lite fokus på åpenhet i form av “transparancy”/åpne data og i form av fri programvare
• For lite fokus på håndtering av kommentarer
• For lite fokus på hva som skal til for å gjøre bruken av sosiale medier til en suksess; hvordan få folk til å bruke det, og når vet vi at vi har “lyktes”?

Hva synes du om rapporten og/eller min kritikk? Jeg vil veldig gjerne høre dine synspunkter, gjennom kommentar under, en egen bloggpost med ping/trackback, eller til og med en tweet til @forteller (tagg: #sosrapp). Bruk det mediet du føler for. Det viktige er at du lar din stemme bli hørt! Så lover jeg å svare så fort jeg får tid (som altså dessverre kan bli en uke til).

PS: Om ditt statlige organ (eller annet) skulle ha bruk for en social media guru, så er jeg åpen for enkeltoppdrag via mitt konsulent-enkeltmannsforetak Monochromatic Oeuvre, og for en deltidsjobb i høst og  fulltidsjobb til våren når jeg har gjort ferdig min bachelor i Digitale medier ved UiO.

Update: The first audio recording is now back. Sorry about that, and thanks for the patience.

Cory Doctorow. Veslebror ser deg in the front. Licensed CC BY-SA 2.0 by NRKbeta.

In connection with the translation of his latest novel, the brilliant Little Brother, into Norwegian (“Veslebror ser deg”), Cory Doctorow hopped on a plane and flew to Norway. Here the Norwegian publisher of Little Brother, Samlaget, was planing two gigs for him: First a meeting with school children at 13:00, and then a debate at 19:00. Meeting with school children was a great idea, since that’s who the book is for, and it’s crucial for our future that young people get more aware of the threats on our freedoms that Little Brother talks about. The problem was just that Norway had the audacity to arrange an election on the same day, and thus all school children had the day off. Samlaget became aware of this only a short time in advance, so they didn’t have much time to announce that anyone could come.

When I arrived at the venue ~ 12:30 there was no one there that looked like they had anything to do with the talk. 15 minutes later I still saw no signs of either other spectators or the arrangers. Shortly after two women from the publishing house showed up and opened the doors to the auditorium. When Cory Doctorow came in the door, there was only me, the two women who worked there, and one more spectator present.

It was kinda bizarre to sit down with one of the webs greatest celebrities (for doing important things, not for stupid/unimportant reasons like many other celebrities), and a man that has been my hero for many years, in such a small setting. The auditorium was packed full of people that night, but now we where only five people. It was no personal chat, of course, and the other spectator was a freelance journalist, so he asked some interviewee questions, which Cory answered with mostly the same things I’ve heard, and read, him say in interviews, on Boing Boing, etc. many times before. But still; it was quite awesome! Unfortunately I’m an idiot and did not take any pictures to prove this crazy happenstance, but you can see the video taken by the other spectator here (and you can see my knee!). But my audio recording contains more of it, so listen to that instead )Please still keep in mind that the questions you hear is being asked by the other guy. I’m the first person who talks to Cory in this recording):

[audio:http://forteller.net/nedlasting/opptak/lyd/14–09-09-doctorow/doctorow-2009–09-14.mp3]
Download (.mp3, 23 min 30 sec, 23,4 MB)

If I had been the only person who wasn’t there because I was paid to take care of him, I guess Cory Doctorow would’ve excused himself and done something more important, like working on the two books he’s in the process of finishing, or some of the other thousand things he does. And rightly so.

But still: After this I have not been able not to think that I was one person away from getting an exclusive interview/recorded chat with The Cory Doctorow for my blog. Except that I didn’t know it in advance, so I guess it would mostly have been a waste of his time. If, however, I had known, and I did get an exclusive interview, this is some of the things I would’ve asked:

• What can we do to prevent a future reminiscent of the one described in Little Brother, where our human and citizen rights are taken away even more so than they are today as a natural evolution of the path we’re already walking?
• How do we get more people aware of these dangers, and how do we make them care?
• I’ve been following the piracy/copyright debate closely for quite some time, but it’s nothing compared to you. Even though I see how important this is, and I’m personally engaged in it, I find myself tiring of it. You have to keep up with every minute detail, year after year. Don’t you ever get sick and tired? What else do you care about? Do you ever wish you could work on some of those issues, but you just don’t have the time?
• I would not use the iPod because of its tie-in with Apple’s DRM and because of its almost monopolistic stranglehold over the “mp3-player” mindshare (and thus the market) (and because I don’t want to give money to a company that works so hard to lock in their users). Even though you’re one of the greatest fighter we have for digital rights and freedom, and even though there are very many better alternatives (quality– and price-wise at the same time) in the pocket-jukebox market, you still use the iPod. Why is that?
• Can you say anything about the movie based on Little Brother? ETA, studio, will it have famous actors, anything?
• You fly a lot, and I have no objection to this, because that’s just what you have to do. But do you think about your ecological footprint, and do you pay for offsets? (I actually did ask him this, and I recorded part of his answer (yes))
• Update: I did ask about using Identi.ca, the Free/Open Source microbloging tool (similar to Twitter, built on StatusNet and using the Open standard OMB to be distributed). He told me it was on his to-do list, but that he’s just too busy right now. I had stopped my recording before I asked this. If you care about digital freedoms I would highly recommend you to use Identi.ca (in addition to Twitter. It can auto-crosspost every tweet, so it’s no more work). Read more about it here [no]
• Update: Since Little Brother is a book that partly is about teaching how to use todays available technology to circumvent the surveilance society, will you update the book as new technology develops?

At the debate that same night the place was packed (as I said), and Cory held a great talk. Again I knew most of what he had to say, but it’s always good to be reminded, and you can’t help but being captivated by Corys talks, no matter how many times you’ve heard the facts. After the event he told someone that he had learned from Lawrence Lessig to give the same talk over and over again, so he can practice it and make it better. Lessig knows what he does, for his talks are renowned for their greatness.

Panel with Doctorow, Newth, Kalsnes, Buset. Licensed under CC BY-SA 2.0 by NRKbeta.

[audio:http://forteller.net/nedlasting/opptak/lyd/14–09-09-doctorow/doctorow-debate-2009–09-14.mp3]
Download talk + debate (.mp3, 86.2 MB)

The debate wasn’t all that good, but I don’t think anyone expected it to solve the problem (even though Cory tried to at the end), and Eirik Newth and Bente Kalsnes came with some good points that made it worthwhile to listen to. I can’t say I was very impressed by Bjarne Buset, the representative from Gyldendal, one of the largest publishing houses in Norway. He was quite clearly on the other side of the debate from Doctorow, though far from as bad as the RIAA and MPAA.

Afterwards Cory Doctorow stayed for an amazingly long time, and I stayed and chatted with more nationally important (and very nice) people like Thomas Gramstad from EFN, the Norwegian equvilant of EFF, Martin Bekkelund from the Norwegian Open Source Competence Center, a couple of people from FriBit, Espen Andersen, Eirik Solheim from the Norwegian public broadcaster NRK, and lots of other great people.

Update: Lastly I must give huge kudos to Samlaget for translating the book, but at the same time I can’t help but being mad at them for not including the afterwords or (more importantly) the literature list. That was a very important resource for those that want to learn more, and we need kids that learn more about these things! It would also’ve been better if the translation was Creative Commons-licensed.

Others writing about the book, the gig, or the man in connection to this (Norwegian): Klassekampen, TU (Anders Brenna var selvsagt tilstede og kommer med et intervju med Doctorow senere), NRKbeta, Dagsavisen, Aftenposten Si;D, NRK. Le Monde har en sak som ikke handler om Doctorow, men likevel tar opp opphavsrett, overvåking, osv. og er veldig akutell.

PS: This is my first blogpost in english. Hey all international people! I’d appreciate it if you’d like to leave a comment and tell me how you think it went. :)

Dette er et åpent brev til alle gode krefter som noensinne arrangerer møter, foredrag, seminarer, konferanser, og lignende. Det er en redigert mail til arrangørene av en spesifikk konferanse, men det gjelder dessverre for veldig mange viktige organisasjoner og grupperinger som lar store mengder viktig informasjon og kunnskap gå til spille (som Anders Brenna sier: “Står det ikke på nett så har det ikke skjedd”). Jeg er så vant til nå at ingen tar opp de foredragene de har, på tross av at de sitter inne med så mye viktig kunnskap, at jeg alltid tar dem opp med min lille portable musikkspiller, og ofte legger dem ut her på bloggen og på en egen nettside. Dette syns jeg er ekstremt frustrerende, og har derfor dette å si:

Jeg har tenkt å delta på konferansen deres, men, som alltid, har jeg bare mulighet til å delta på en brøkdel av alle de bra foredragene og panelene som er satt opp. Likevel er jeg heldig. Jeg har ingen jobb eller studiegang som hindrer meg fra å delta på hele konferansen, jeg har ingen små barn som jeg ikke klarer å finne, eller ikke har råd til, barnevakt til, og om jeg hadde hatt jobb, så hadde jeg hatt økonomi til å ta meg fri noen dager. I tillegg tilhører jeg den nokså lille promillen av verdens befolkning som forstår norsk (eller engelsk, på de engelskspråkelige foredragene), som faktisk bor nærme nok til å kunne reise til konferansen. På grunn av alt dette har jeg mulighet til å delta på deler av opplegget. Men likevel kan jeg ikke delta på alle de delene jeg skulle ønske.

Av hensyn til alle disse som altså ikke har mulighet til å få med seg alt, eller, i de aller fleste tilfeller, noe som helst, av konferansen deres er det jeg skriver til dere nå. Jeg vil be dere så pent om å ta opp foredragene, panelene, osv. og så legge det ut på nettet. Om dere bruker mikrofoner og høyttalere er det veldig enkelt å koble til en opptaksenhet til systemet via mixeren. Hvis høyttaleranlegg  ikke benyttes kreves det ikke mer enn å legge en lydopptaker på bordet nær foredragsholderen, eller sette opp et billig filmkamera i rommet. Oppdatering: Om dere ikke har råd til å kjøpe inn dette selv er det helt sikkert noen blant dere som kan ta det med hjemmefra, eller dere kan prøve å få til en låneordning med andre organisasjoner.

Hvis dere er redde for at dette vil gjøre at færre vil komme, og dermed føre til mindre inntekter, tror jeg dere bekymrer dere uten grunn. Faktisk tror jeg det er stor grunn til å forvente at det motsatte vil skje. Men likevel kan dere forhindre dette ved f.eks. å vente en stund før dere legger ut opptakene. Dere kan også ta imot donasjoner når dere legger ut opptakene. Jeg vil gladelig donere penger om jeg får mulighet til å laste ned alle foredragene så jeg kan bruke tiden på bussen og trikken til noe fornuftig. Husk at f.eks. TED-konferansen, som koster 6000 US dollar å delta på, legger ut video– og lyd-opptak av alle sine foredrag, til og med under en Creative Commons-lisens, som lar andre bruke, spre, og remixe foredragene slik de ønsker. Dette bør dere også vurdere om dere vil at flest mulig skal dra nytte av den kunnskapen dere sitter inne med. (Om dere vil vite mer om hvordan TED kan legge ut opptak av alt, og samtidig få flere deltagere hvert år, vil jeg anbefale boka Free av Chris Anderson. Den kan lastes ned som gratis lydbok her.)

Når dere legger ut opptakene er det av stor betydning på hvilken måte de legges ut. Om dere vil at informasjonen skal konsumeres og spres så mye som mulig er det viktig at opptakene kan streames, så man slipper å laste det ned, men bare kan se/høre på det rett i nettleseren. I tillegg er det viktig at de kan embedes på andres nettsider/blogger slik man kan med YouTube-videoer. På grunn av den monopol-liknende posisjonen Google-eide YouTube har blant streaming video-tjenester liker jeg dem ikke helt, men jeg vil likevel anbefale å legge ut videoer der, ihvertfall de viktigste, for å nå flest mulig. I tillegg bør dere legge ut på noen andre streaming-tjenester slik som blip.tv (som har støtte for Creative Commons) eller Dailymotion (som støtter åpne video-standarder) . Det er disse jeg ville embedet og linka til på egne nettsider, for å støtte opp om de mindre aktørene, samtidig som dere når dem som finner videoer direkte på YouTube.

Men video er ikke så viktig. Lyd er vel så bra for å få ut all kunnskapen dere sitter inne med. Det er for eksempel mye enklere å laste ned lyd og høre på på bussen eller mens man går tur enn med video. Likevel er det bra å tilby både streaming og embeding av lyd også. For dette kan dere benytte tjenester som Imeem, Houndbite, eller SoundLantern.

Mulighet for embeding er viktig fordi det gir et signal om at dere vil at folk skal bruke, og diskutere, materialet deres, og dermed vil det også skje. Bloggere vil embedde og kommentere, andre vil linke til disse bloggene, osv.

Om dere vil ta det enda lenger kan dere og sette opp en kanal på Miro og iTunes, men det er langt fra like viktig. Ikke la dere bli overveldet over alle mulighetene så dere faller i staver. Det er mye bedre å ta små skritt om gangen enn å fortsette å holde kunnskapen deres bak lås og slå!

Vi vil jo alle at alle disse flotte tankene, ideene og personene som vil komme fram på konferansen skal være tilgjengelig for så mange som mulig, og spesielt for de som ikke har råd til å komme på en slik konferanse, vil vi ikke?

Det er på høy tid at vi som skal forandre verden til det bedre begynner å benytte de mulighetene nettet gir til å spre budskapet og de utrolige mengdene med informasjon og kunnskap vi sitter på til flest mulig mennesker! Om vi skal nå målet må vi ha med oss så mange som mulig, og det begynner å haste!

Her er igjen linken til der jeg legger ut mine opptak. Jeg håper den sida snart vil miste livets rett, fordi alle tar til fornuften og legger det ut selv!

Gå videre til Bruk nettet, for svingende! Del 2.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele– og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at samtlige politiske partier – og ikke minst regjeringen – sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Du kan bli med på kampanjen ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, identi.ca, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafé og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med å lese artikkelen Alle nordmenn skal overvåkes på Dagbladet.no. For mer detaljert informasjon se EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS.

“Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!” er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten (til og med gjøre endringer) på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake til Carl Christians orginale bloggpost.

Du finner denne teksten, inkludert HTML-koden for linker og bilde, her (OBS: Vær oppmerksom på at den siden er en wiki som alle kan endre. Husk å forhåndsvise bloggposten din og teste om alle linker er riktige før du publiserer).

I 2006 oversatte jeg, i samarbeid med Roy Hvaara og Thomas Gramstad, MCM sin Creative Commons-lisensierte barnebok The Pig and the Box, til norsk. Jeg hadde den store ære at den oversatte boken ble utgitt av EFN, og at den fikk en del oppmerksomhet (se linker her). Boken er, som jeg skrev den gangen:

[…] en moderne fabel […], som for barn handler om verdien av å være generøs og stole på folk, og som for voksne handler om hvor feilslått DRM–systemet (kopibeskyttelse) for å beskytte digitale filer egentlig er […]. Boken ble skrevet som en reaksjon på det kanadiske Access Copyrights propagandiske bruk av en “superhelt”-figur de kaller Captain Copyright. Grisen og Kassen er utgitt under Creative Commons–lisensen Attribution-ShareAlike 2.5 Canada, som betyr at du kan gjøre hva du vil med den (lage en film, skrive videre på, bruke karakterene i en tegneserie, selge den, oversette den til røverspråket, eller fra engelsk til norsk på nytt, etc.) så lenge du krediterer MCM og gir ut alle nye verk basert på hele eller deler av boka under den samme lisensen. Grisen og Kassen kan lastes ned i pdf-format fra bokens norske nettside hos EFN. Den engelske utgaven, en hel rekke andre oversettelser, samt “kildekoden” til boka finner du på MCMs blogg.

Nå har MCM finpusset The Pig and the Box, og gitt ut en ny utgave. Fremdeles gratis, fremdeles fri til å gjøre hva man vil med (men andreutgaven har også en IkkeKommersiell-klausul, som betyr at du ikke kan tjene penger på det du lager basert på boka, med mindre du inngår en avtale om det). Så om du ikke var fornøyd med min amatør-oversettelse i 2006 er dette den perfekte anledning til å foreta en ny-oversettelse. Jeg er helt sikker på at EFN vil være mer enn glad for å gi ut den oppdaterte versjonen også. Last ned den oppdaterte The Pig and the Box her.

Siden 2006 har MCM utgitt flere bøker og laget en TV-serie. Men kanskje mest spennende er hans TorrentBoy-prosjekt. Det starter med en Creative Commons-lisensiert barnebok, men det skal utvides til så mye mer, og poenget er at alle som vil skal delta og utvikle universet og produktene som skapes rundt det (bøker, musikk, effekter, etc.). Torrentboy handler, i likehet med The Pig and the Box, om digitale rettigheter:

We’re trying to make a new franchise for kids from the point of view of Internet folks. Whether it’s the absurdity of DRM or the value of free-flowing communication, there are themes that don’t get much traction in traditional media that TorrentBoy will tackle, in an entertaining way.

Om du syns dette høres interessant ut kan du gå til TorrentBoy sin hjemmeside for å lese mer eller delta i utviklingen. En norsk oversettelse av den første TorrentBoy-boka hadde heller ikke vært så dumt… *hint, hint*

I kjølvannet av denne samtalen kom det noen artikler på forskjellige nettsider. Den første jeg kom over var hos Oslo Elev– og lærlingombud. I sin artikkel linket de til et søkeresultat hos mikrobloggingstjenesten Twitter sin søkemotor. Dette reagerer jeg på, og i en kommentar ber jeg dem bytte linken til å peke til Twingly sitt mikrobloggsøk istedet:

Så bra at dere skriver om dette!

Det var jeg som postet den første mikroblogg-posten om denne saken i dag, og jeg hadde blitt glad om dere byttet “internettets søkelys”-linken til Twinglys mikroblogg-søk i stedenfor Twitter sin. Grunnen er at Twitter er bare en av mange mikroblogger (selv bruker jeg hovedsakelig identi.ca av årsaker dere kan lese om her, og Twitter på siden), og Twingly søker gjennom mange av disse, ikke bare Twitter.

Oppdatering: Etter at jeg skrev dette har Social Mention kommet opp som et bedre alternativ, fordi den søker gjennom enda flere mikroblogger (bl.a. norkse kvitre), og fordi den gir mye fin metadata samtidig.

Før jeg går videre på det jeg skal skrive om må jeg si at jeg ikke hadde gjort en god nok jobb med å undersøke fakta (ironisk nok) før jeg sa at jeg hadde første tweet om saken. @Virrvarr var visstnok først ute, riktignok dagen før, men også i går var noen før meg. Jeg var tidlig ute, og jeg hadde ikke sett andre tweets om det (selv så jeg saken på Underskog), men jeg var ikke først. Beklager.

Så tilbake til saken: Kort tid etter kom Telenor-eide ABC Nyheter med en artikkel om Moltemyr, og også her linkes det til et Twitter-søk. Fordi ABC Nyheter krever registrering for å kommentere og ikke støtter OpenID ber jeg forfatterne av artikkelen, Andreas H. Lunde (@andreasl, AHL fra nå) og Henrik Vold (@hevold), om å bytte link ved å sende dem en link til min kommentar hos Oslo Elev– og lærlingombud via Twitter. AHL svarte at han ikke ville bytte link.

Jeg tror AHL misforsto mitt mål med å be om å bytte link. Jeg mener at Moltemyr-saken er en viktig sak i seg selv, og at det ikke tjener noe formål å prøve å bruke den for å få oppmerksomhet om en annen sak. Men jeg tror det var slik AHL oppfattet min forespørsel. De som har fulgt enten min mikroblogging eller blogging en stund nå vil ha fått med seg at jeg evangeliserer mye for, noen vil si maser om, at folk bør begynne å bruke det åpne mikrobloggingnettverket OpenMicroBlogging (OMB), f.eks. gjennom identi.ca i steden for, eller i tillegg til, Twitter. Hvorfor kan du lese om her.

Riktignok nevnte jeg at jeg bruker identi.ca i min kommentar, og jeg forstår at de som tidligere har blitt overlesset av pro-identi.ca-tweets fra meg kan ha lagt mer vekt på den delen av min kommentar enn det jeg selv gjorde da jeg skrev den, men det var altså ikke dette som var mitt poeng. Mitt poeng var heller:

Hvem lytter vi til?

Se for deg en alternativ verden: Mikroblogging finnes ikke, og i steden foregår samtalen på blogger. Google sin Blogger har et stort flertall av bloggene, men noen få bruker også systemer som LiveJournal, WordPress, osv. Så skjer det noe som får mye oppmerksomhet i bloggosfæren og som på den måten blir oppdaget av journalister som innser at dette er en viktig sak. Dette må media ta tak i. Gode journalister som de er vil de ikke skjule hvordan denne saken kom på dagsorden, men vil linke til bloggosfæren. Dette kan selvsagt ikke gjøres med hundre linker til alle bloggpostene. Man må bruke én link til en søkemotor som har samlet dem alle. Se også for deg at det finnes en rekke søkemotorer beregnet på blogger. Én av disse er eid av Google og søker bare gjennom blogger på Blogger-systemet, og en annen heter Technorati og søker gjennom de fleste blogger, (nesten) uavhengig av system. Hvilken syns du journalister bør linke til? Om du personlig bruker et annet system enn Blogger, blir det da feil av deg å be om at en annen bloggsøkemotor enn Google sin blir brukt?

Dette handler ikke om hvilket system som er best å bruke til mikroblogging, det handler om hvem vi skal lytte til. Ved å eksklusivt bruke Twitter sin egen søkemotor sier man at om du ikke benytter deg av dette ene firmaet sitt system, så har ikke din stemme verdi. Om du vil at noen skal få med seg hva du sier må du bruke det samme systemet som flertallet, her er det ingen nåde. Når det er like enkelt å linke til én søkemotor som til en annen, så synes jeg det er besynderlig at man velger å linke til den som bare viser resultater fra ett system, når gode alternativer finnes. At det i dag er veldig få som bruker andre systemer i forhold til hvor mange som bruker Twitter er ikke et argument. Akkurat som at man må lytte like mye til dem som mikroblogger fra en maskin med Linux eller Mac OS like mye som dem som gjør det fra en Windows-maskin, selv om Windows har ca. 90% markedsandel. Jeg ville ment det samme uavhengig av hvilket system jeg personlig foretrakk.

I en så viktig sak som Moltemyr-saken må alles stemmer lyttes til, selv fra dem som er sære og ikke holder seg til “monopolisten” som alle andre bruker.

Oppdatering: Dette gjelder selvsagt også for slike ting som Dagbladets automatisk oppdaterte Twitter-stream som de har i en del artikler, som denne om Moltemyr.

Jeg avsluttet den bloggposten på en litt annen tone, og det er det jeg skal skrive om nå:

Helt til slutt kunne jeg ikke la være å snike inn noe som var litt på siden av temaet, men som jeg har drømt om så lenge, og som jeg helt seriøst tror kan revolusjonere folkets forhold til både staten og politikerne, og hvordan byer, kommuner, og til og med nasjonen blir styrt, og slik også øke vanlige folks politiske engasjement.

Det jeg snakker om vet jeg ikke om har et generelt navn, men det var Dell som pionerte det i stor skala med sin IdeaStorm. IdeaStorm er en nettside hvor hvem som helst kan registrere seg og legge ut ideer til hva Dell burde gjøre, eller ikke gjøre. Deretter kan alle registrerte brukere, med ett eneste klikk, stemme ideer opp eller ned, litt sånn som saker blir stemt inn på forsida på Digg. Dell har tatt ibruk mange av ideene som har kommet inn via IdeaStorm, blant annet kom det meget vellykkede eksperimentet med å selge maskiner med Ubuntu Linux istedenfor Windows ut av denne idéstormen. Siden har blant annet Ubuntu Linux selv, BBC, og Starbucks satt opp tilsvarende sider.

Enda mer interessant er det at den danske kommunen Skanderborg har satt opp en slik side på Ideoffensiv.dk, og det ser ut til at det har vært et overveiende positivt prosjekt. Men allerede før jeg hørte om Ideoffensiv hadde jeg drømt om at politiske enheter, slik som byer og kommuner, kunne benytte seg av et slikt verktøy for å lytte til sine innbyggere. Ja, til og med kanskje et helt land. Jeg var veldig usikker på hvordan dette ville bli mottatt av min byråkrat-venn på andre siden av bordet, men til min glede virket han faktisk ganske positiv til tanken. Jeg fortalte om hvordan Canonical, firmaet bak Ubuntu Linux, har utviklet et fri programvare-system, IdeaTorrent, for å gjøre det lett å sette opp en slik side, alt du trenger å gjøre er å installere programmet på en server, tilpasse det med farger og logo, og du er oppe og kjører. Dette systemet brukes av blant andre Ubuntu og BBC og sponses av to svenske universiteter og LFV-gruppen, eiere av Arlanda flyplass i Stockholm.

Oppdatering: En annen Friprog-løsning har kommet på banen: BBYIDX, utviklet av Best Buy for bruk på Best Buy Idea X. Reddit er også Fri programvare og kan brukes på samme måte, selv om den ikke er beregnet på det.

Det finnes også minst to tjenester, Get Satisfaction og User Voice, som setter opp og hoster slike IdeaStorm-aktige sider for deg, altså tilsvarende wordpress.com som hoster dinblogg.wordpress.com for deg. Dette er også en idé jeg hadde før jeg hørte om det, og det er veldig bra for små firmaer, nettsider, e.l. som gjerne vil få feedback fra sine brukere på en enklest mulig måte. Men jeg mener bestemt at dette ikke er veien å gå for offentlige organer. Hvorfor? Det ligger i ordet. Det offentlige tilhører offentligheten, oss, og deres data tilhører dermed også oss. Det offentlige må derfor, så langt det er mulig, drive sine egne systemer, med åpen og fri programvare, ikke benytte seg av tredjepartstjenester som når som helst kan legges ned eller bestemme seg for å gå bak sine kunders rygg og utnytte dataene på uetiske måter.

Det vakre med slike nettsider som IdeaStorm er at de eliminerer terskelen for å gi uttrykk for hva man syns bør gjøres av et firma, organisasjon, eller politisk enhet. Tidligere har det alltid vært en mer eller mindre høy terskel. Du måtte f.eks. skrive et brev eller få navnet ditt på trykk i et avisinnlegg. Det har blitt lettere med e-post, men også det er en terskel som ikke alltid er så lav, ihvertfall hvis du har vanskelig for å uttrykke deg skriftlig, er totalt utmattet hver dag etter jobb, bare har tilgang på datamaskiner på biblioteket, eller en av mange andre grunner. Med en IdeaStorm-aktig side er terskelen så godt som lik null. Du trenger ikke å ha tid eller evner til å skrive godt for deg. Alt du trenger er å kunne styre en mus rundt på skjermen og enten klikke på pil opp eller ned på forslag som andre har skrevet for deg. Dette gir oss muligheten for den største styrkingen av demokratiet siden kvinner fikk stemmerett!

Så det åpner for fantastiske muligheter, men du kan også si at det åpner for fryktingytende scenarioer. Du trenger ikke å ha dukket mange centimeter ned i Dagbladets kommentarfelt for å lese det jeg har skrevet over med en konstant dommedagsvisjon for øynene.

Har jeg ufrivillig gløttet på lokket til Panodras eske? Det blir spennende å se. Men mye godt har altså kommet ut av dette både for Dell, Ubuntu Linux, og kommunen Skanderborg i Danmark.

Hva har skjedd siden sist?

Mye spennende har skjedd innen de tingene jeg skrev om i “del 1″ siden den gang. Det var en stund snakk om at jeg muligens skulle skrive en anbefaling for Nærings– og handelsdepartementet om hvordan de burde ta i bruk mikroblogging, men det har blitt lagt på is foreløpig. Til gjengjeld har de satt opp en blogg (med åpen kildekode-systemet WordPress), ført i pennen av Kjell Brataas, hvor de ber om tilbakemeldinger på hvordan departementene kan bruke sosiale medier. At de starter med å lytte og be om råd er et veldig godt tegn! I sin nyeste bloggpost nevner Kjell Idéoffensiv, og viser at han lyttet til meg.

I tillegg har en del partier, politikere, departementer, og til og med noen kommuner begynt med mikroblogging. Dessverre, og dessverre ikke overraskende, er de fleste av dem bare på Twitter. Jeg vil komme tilbake senere med en liste over alle sammen, men akkurat nå vil jeg bare gjøre litt ekstra ære på de som omfavner åpenhet og frihet ved å benytte en åpen tjeneste (i disse tilfellene identi.ca, men det kunne vært en hvilken som helst mikroblogg basert på åpen kildekode med støtte for OpenMicroBlogging). Om du vet om flere setter jeg pris på om du gir beskjed i kommentarfeltet.

• Kommuner: Kongsvinger, Utsira, Hole, Trondheim.
• Partier: Rødt, Rødt Oslo, Rælingen Høyre, Sosialistisk Ungdom, Miljøpartiet De Grønne, Venstre, Arbeiderpartiet.
• Politikere: Marit Halse (Tiram) (R), Stig Ove Voll (H), Aksel Hagen (SV), Hans Petter de Fine (R) — folkevalgt i Oslo, Kyrre Sørensen (MDG), Bjørn Tore Ødegården (leder Buskerud Ap), Mads Opheim (leder Sør-Trøndelag SU)
• Annet: Stortinget, Forbrukerrådet. Fornyings– og administrasjonsdepartementet (FAD), Regjeringen

Helt til slutt må det selvsagt også nevnes at regjeringen nå har en offisiell mikrobloggkonto, på Twitter; @rodgronne, og Dette var selvfølgelig en tullekonto. at jeg har blitt kontaktet av Stortinget om å ta over @stortinget, både på Twitter og identi.ca! Jeg har nevnt for regjeringen at jeg holder av @regjeringen for dem, men de vil visst ikke ha den. Hmm.. Bør jeg selge den til høystbydende i stedet mon tro..? :P

Oppdatering 12. mars: Jeg glemte å nevne at Utsira kommune faktisk har satt opp en konto på Get Satsisfaction. Dette er veldig bra, fordi det viser at de vil lytte til sine innbyggere, men og dårlig fordi de bruker en lukket tredjepart. Riktignok ser det ikke ut til at de har gjort noe særlig for å gjøre innbyggerene sine oppmerksomme på dette ennå, så det blir spennende å se hva som skjer der framover.

Etter at jeg publiserte denne posten har Kjell Brataas tatt kontakt og sagt at de gjerne vil ta over @regjeringen. Jeg har ennå ikke svart ham eller Stortinget, fordi jeg er treig og har andre ting å tenke på. Jeg skal prøve å få gjort det så fort som mulig og oppdatere her med hva som skjer videre.

Samtidig åpner regjeringen for å prøvebore (les rasere) ved Sularevet, et vernet koralrev, (som om vi ikke har få nok av dem igjen på kloden) og får meg nok en gang til å lure på hvorfor jeg hjelper disse drittsekkene som ødelegger framtida vår (vel, kanskje ikke så mye sin egen, men ihvertfall min og din). Jeg håper vel på at dette skal gjøre dem mer lydhøre for fornuftige stemmer i folket. Skriv under opprop mot boringene, og join Facebook-gruppa om du er der. Du kan også poste om det på identi.ca eller på Twitter.

Det er alltid veldig hyggelig når noen tar kontakt med meg gjennom bloggen på en eller annen måte, enten det bare er en kort hilsen i en kommentar for å si at noe jeg har skrevet er bra eller dårlig (helst begrunnet hvis det er dårlig, da), eller via kommentarfeltet. Men her for en stund siden dumpet det inn en ekstra spennende melding. En melding jeg har ventet lenge på. Faktisk har jeg ventet mer enn et halvt år på den. For i begynnelsen av april skrev jeg følgende på Twitter:

Denne korte lange (faktisk nøyaktig så lang som over hodet mulig i de fleste mikroblogger: 140 tegn) posten utløste en interessant debatt om staten og dens bruk av, eller rettere sagt manglende bruk av, sosiale medier på nettet. Medier/kommunikasjonskanaler som på en måte er nye, men som jo tross alt ikke er så nye lenger. Debatten utspilte seg gjennom en rekke mikrobloggposter, noen bloggposter, og til og med en artikkel i Dagbladet.

Men debatten kom og gikk, og jeg hørte ingen ting fra hverken Statsministerens Kontor eller Andre Undersekretær i kommunikasjonsavdelingen til fiskeridepartementet. Så, etter et tips fra en jeg dessverre ikke husker lenger, satte jeg opp @regjeringen til å spy ut innholdet fra en av regjeringen.no sine feeds (?), og lot den ellers leve sitt eget liv, mens @stortinget lå brakk. Da identi.ca kom på banen, en fri programvare/åpen kildekode–mikrobloggingstjeneste (altså “konkurrent” til Twitter. Les mer om identi.ca og hvorfor bruke den framfor Twitter på min nye side med en liste over nordmenn på identi.ca!) registrerte jeg både meg selv og @regjeringen og @stortinget der også og gjorde det samme med kontoene der som jeg hadde gjort på Twitter (senere har jeg satt opp @stortinget på identi.ca til å sende ut en av stortinget.no sine feeds, som de til min gledelige overraskelse har mange av). Og slik gikk tiden..

Helt til litt tidligere i høst. En dag fikk jeg en melding via bloggen med et spørsmål om det var jeg som drev @regjeringen på Twitter. Meldingen var underskrevet Kåre Kjell Braaten Brataas (Oppdatering: Jeg fikk akkurat beskjed fra @lenagi om at jeg har tatt feil av navnet og at Brataas faktisk heter Kjell til fornavn, ikke Kåre. Dette var fryktelig flaut og jeg beklager sterkt!), senior kommunikasjonsrådgiver i Nærings– og Handelsdepartementet. Hurra! Det første jeg gjør er selvsagt å mikroblogge det (dvs. skrive om det på identi.ca og Twitter. Jeg har dessverre ikke kommet så langt som til å skrive en bloggpost om mikroblogging ennå, men én av grunnene til at jeg har blogget så ekstra lite de siste månedene er altså at jeg har blitt hekta på mikroblogging istedet.) Først fortelle verden, så svare.

Noen få mailer fram og tilbake og noen uker etter, og jeg sitter rundt et lite bord i kantina på R5, det bygget i Regjeringskvartalet som du har på høyre side når du sykler nedover Akersgata. Rett ovenfor meg sitter Kjell Brataas og sier han syns det passer å starte med å spørre meg hvem jeg er. Jeg gir et nokså dårlig svar på spørsmålet, men det er greit, vi går rett på sak:

Kjell (for å bryte med trenden vil jeg fra nå av omtale Kjell ved fornavn alene, kun fordi han er mann) forteller at regjeringen har tenkt å prøve å skjerpe seg litt på nettet (mine ord, ikke hans), og vil gjerne ta over @regjeringen etterhvert. Men først vil han gjerne høre om jeg har noen smarte tanker han kan ta med seg videre i prosessen. Og det har jeg selvsagt.

Jeg starter med å trekke fram @DowningStreet som et veldig godt eksempel på hvordan en regjering, i dette tilfellet den britiske, kan engasjere seg på sosiale media på nett. Kjell forteller meg, til min gledelige overraskelse, at det er de klar over, og at de har fulgt Downing Street på nettet en stund. Deretter sier jeg litt om hvorfor det er viktig å engasjere seg i disse “nye” kanalene, blant annet at det øker Regjeringens troverdighet og kan skape engasjement i folket.

Jeg dedikerer litt mer tid til å innprente viktigheten av på hvilken måte de engasjerer seg. Bruken av sosiale medier på nett må være preget av dialog og lytting. Mikrobloggingstjenester må ikke bare brukes som en alternativ feed, det må være ekte folk der som svarer når noen henvender seg til dem, og man må merke at de faktisk bryr seg om hva folk sier ved at de for eksempel bruker tjenesten til å lufte ideer og be om forslag og tilbakemeldinger.

Men de må ikke bare lytte passivt til dem som kontakter dem direkte, men aktivt oppsøke dem som snakker om regjeringen, staten, stortinget, osv. Jeg anbefaler å bruke en søkemotor slik som Tweet Scan til å søke etter et par slike nøkkelbegreper og abonnere på feeden til disse søkene. Oppdatering: Etter at jeg skrev dette har det kommet et par nye, og mye bedre søkemotorer for mikroblogger. Se her for en oversikt. Dette må brukes til å aktivt kommunisere med dem som snakker om dem; “Hei vi så hva du sa om oss, takk for kritikk/tanker/ideer, dette skal vi ta med videre/ta opp med gjeldende statsråd/…”

Jeg nevnte så kort hvordan Twitter f.eks. har blitt brukt av CBC (Canadas svar på NRK) til å dekke hva folk sa og mente om valget i Canada som var ganske nylig.

Deretter benyttet jeg anledningen til å fremme en annen ting som opptar meg stort, nemlig at det offentlige må benytte seg av åpne standarder og åpen kildekode så langt det er mulig. Jeg forklarte hvordan Twitter er et proprietært selskap med hovedmål, som så godt som alle andre selskaper, om å tjene penger, og at de låser deg inne i sin “walled garden”. Så fortalte jeg om identi.ca som et alternativ til dette systemet. At identi.ca er fri programvare, og bygger på åpne standarder som gjør det mulig for forskjellige tilsvarende tjenester å snakke sammen, selv om de skulle være eid av forskjellige firmaer. Jeg forklarte også at det finnes klienter som kobler seg til både Twitter og identi.ca på én gang, slik at de bare trenger å følge med, og skrive ting, ett sted, ikke to, og hvordan de, om de skulle føle for det, kan ta koden til identi.ca, Laconica StatusNet, og installere det på sin egen server. For eksempel for å ha ett samlet sted hvor man kan gå for å finne mikrobloggen til hvert departement o.l. en gang i framtiden. Og at selv om de skulle finne på å gjøre det, så vil fremdeles alle som bruker identi.ca, eller en annen kompatibel tjeneste, kunne følge dem uten problemer. Jeg snakket om hvorfor det er så viktig for det offentlige å bruke åpne løsninger i størst mulig grad. Kort og gæli: Det er våre data, og de må være tilgjengelige for alle, og ikke eies av et firma av noe slag. Som exador23 nylig sa det så treffende:

Jeg hadde tenkt å minne om at Heidi Grande Røys har pålagt det offentlige å bruke åpne dokumentformater, men jeg glemte det. Heldigvis virket det som at Kjell var veldig enig i det jeg sa om åpenhet, og forsåvidt om det meste annet. Jeg er ganske sikker på at var det opp til ham så ville regjeringen sørge for å dobeltposte på identi.ca og Twitter, slik jeg foreslo, for å både være mest mulig åpne og tilgjengelige. Dessverre så er det nok ikke opp til ham alene, og det er aldri godt å si hva som skjer når ting som dette har blitt presset gjennom byråkratiet. Men jeg fikk ihvertfall et godt inntrykk av at Kjell oppriktig var opptatt av de samme verdiene som meg i dette. Så det var veldig bra. Jeg prøver bare å holde forventningene nede for å ikke bli alt for skuffa.

Helt til slutt kunne jeg ikke la være å snike inn noe som ikke egentlig var helt på agendaen, men som likevel passet inn, som jeg har drømt om lenge, og som jeg helt seriøst tror kan revolusjonere folkets forhold til både staten og politikerne, og endre hvordan byer, kommuner, og til og med land blir styrt, og slik også øke vanlige folks politiske engasjement.

Men det får jeg skrive om i et annet innlegg, for dette har blitt mer enn langt nok. Vil du få beskjed om når jeg skriver om mitt revolusjonerende ønske fremmet til regjeringen kan du abonnere på feeden!

PS: Før jeg dro for å møte Kåre spurte jeg mine mikrobloggingsvenner om hva de syns jeg burde ta opp. Takk til @andreasl, @benteka, @eirikso for gode tips som jeg tok med videre! Har jeg glemt deg på lista så håper jeg du sier fra så jeg kan gi den den kreden du fortjener!

Oppdatering: Mener du at det er noen momenter jeg manglet som jeg burde ha nevnt eller har du noen kommentarer til det jeg tok opp setter jeg veldig pris på om du nevner det i en kommentar under! Dette var bare de tingene jeg ser på som viktig, kanskje du mener noe annet er vel så viktig, eller kanskje du har ideer som rett og slett ikke slo meg, viktige eller bare “burde bli nevnt i en bisetning”. Kom med det!

Del to finner du nå her

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

Uansett, hurra for NRK og CBC, måtte dere i en nær fremtid legge ut alt dere produserer på torrent (eller andre måter på nettet om det passer best til det formålet/om det har kommet en bedre metode)! Hvem blir den neste til å ta steget inn i nåtiden?

Men selv om dette er veldig bra, så fortjener Dagbladet.no litt stygge blikk også. I artikkelen skriver de nemlig at “[t]il nå har vi i Dagbladet.no forsøkt å lenke til kilder i våre artikler så langt det er mulig”, men hovedbildet i artikkelen er et grovt eksempel på det motsatte. Der står det nemlig at bildet er CC-lisensiert av en på Flickr, men denne teksten er ikke linket hverken til bilde-siden eller til profilen til vedkommende.

Når vi først er inne på bilder i artikkelen; Ta en titt på skjermbildet under Eirik Newth. Ser du noe kjent? ;) Det er nok det nærmeste jeg vil komme å ha bildet/navnet mitt i en av landets største aviser. :)

Nine Inch Nails har kuttet båndene med platebransjen, og utnytter de mulighetene det gir til det fulle. Det siste prosjektet deres, Ghosts I-IV, 36 spor med industriell instrumentalmusikk, har de sluppet under en Creative Commons–lisens (by-nc-sa)som tillater hvem som helst å spre musikken (så lenge de ikke tjener penger på det), og å lage remixer, bruke det som soundtrack til film, etc. (igjen, så lenge man ikke tjener penger på det, og så lenge det man bruker det til også har samme vilkår). Hele Ghosts I-IV selger de som nedlasting i flere forskjellige formater for fem dollar, og de har til og med selv lagt ut første del av Ghosts på en rekke BitTorrent-sider selv. Men på grunn av den Creative Commons-lisensen de har valgt kan du faktisk laste ned hele Ghosts I-IV gratis fra en torrent-side helt lovlig!

Men kan man tjene penger på den måten, da? Ja, det kan man tydeligvis. NINs måte bestod i å lage en rekke forskjellige utgaver av Ghosts I-IV. I tillegg til nedlasting for fem dollar selger de tre forskjellige pakker med fysiske produkter. Den dyreste av disse kosta 300 dollar, finnes i 2500 eksemplarer, og ble utsolgt iløpet av tre dager. Den består av to CDer, en DVD, en Blu-Ray-disc og en bok. Ikke noe som er veldig dyrt å lage, og dermed tjente de nesten 750.000 dollar bare på salget av den. Etter en uke hadde Ghosts I-IV solgt for 1,6 millioner dollar. Når man så tar med i bildet at det ikke ligger noen mellommann (plateselskap) mellom NIN og fansen, som stikker av gårde med det meste av pengene, så tror jeg NIN klarer seg ganske godt økonomisk, selv om de tillater gratis nedlasting. Ghosts har vært så vellykket at NIN i dag (på nettsida, i går på YouTube) har anonsert et samarbeid med YouTube om å lage en “online filmfestival” med filmer laget av fansen inspirert av Ghosts. Det skulle ikke forundre meg om det er en avtale om deling av reklameinntekter som til en viss grad har bestemt samarbeidspartneren, uten at dette er noe jeg har belegg for. Dette burde uansett vise at å hevde at man ikke kan tjene penger på Creative Commons er like lite informert som å si at man ikke kan tjene penger på åpen kildekode.

Og når jeg er inne på bra saker med Creative Commons-lisenser så må det nevnes at NRK (takket være de flotte folka i NRKbeta) nå har to kontoer på Flickr (selv om de selvsagt burde ha brukt Ipernity :)) hvor de legger ut CC-lisensierte bilder; NRKBeta og NRK P3! Bildet av Nine Inch Nails over er nettopp ett eksempel på P3s CC-lisensierte bilder. All ære til NRK for å bruke Creative Commons, noe som jo passer veldig godt til deres offentlige allmennkringkaster-funksjon! Jeg gleder meg til vi får se det første CC-lisensierte TV-programmet fra NRK! :)

Oppdatering: Jeg vet ikke helt hva som gikk av meg da jeg glemte å legge til linker til torrent av Ghosts. Her er den offisielle torrenten til Ghosts I (mp3), her er Ghosts I-IV i høy kvalitet (FLAC, tapsfri komprimering av lyd), og her er alle i vanlige MP3-filer. Om du heller vil kjøpe nedlastingen for fem dollar gjør du det her.