I fjor skrev Aftenposten om Kristoffer. Han er et menneske som alle oss andre, med ett unntak som gjør livet hans veldig vanskelig: Kristoffer er pedofil.

Frysningene kommer med én gang, gjør de ikke? For pedofili er synonymt med de verste tenkelige overgrep (at seksuelle overgrep mot barn er noe av det verste jeg kan tenke meg, og at å høre om det gjør meg kvalm og gir meg skamfølelse over å være menneske regner jeg med at jeg ikke trenger å legge ut om i voldsomme detaljer for at du skal skjønne at jeg ikke mener å forsvare slikt med denne bloggposten).
I hvertfall er det det media har fått oss til å tro. Men Kristoffer er én av mange, sannsynligvis et meget stort flertall, pedofile som aldri har begått overgrep, og heller ikke ønsker å gjøre det. Det var dette Kristoffer gikk til avisen for å snakke om, og dette er én av flere ting som gjør livet hardt for Kristoffer. Da han første gang fant ordet på følelsene sine trodde han at hans skjebne var å bli overgriper. At ingen ting han gjorde kunne stoppe ham fra å én dag gjøre det unevnelige. Heldigvis vet han bedre i dag, men ikke takket være media.

Dette fikk meg til å tenke på en blogg jeg leste for omtrent to år siden nå. Denne var skrevet av en ikke-overgripende pedofil og handlet om nettopp hvordan det er å leve med denne psykiske lidelsen i Norge. Dessverre fikk vedkommende så mye motstand at bloggen ble lagt ned nokså kort tid etter at den startet.

Dette syntes jeg var synd fordi jeg tror blogger skrevet av mennesker fra marginaliserte, utsatte, og/eller lite synlige grupper i samfunnet kan ha en stor og viktig betydning i å gi alle oss andre større innsikt i hvordan det er å være “den andre”. På den måten kan vi få mer forståelse, noe som vil gjøre samfunnet bedre for oss alle.

En slik blogg vil også kunne være til enorm hjelp for de som er i samme situasjon. De kan se at det er flere som har det på samme måten, og de kan lære av deres erfaringer (og kanskje hjelpe tilbake med egne erfaringer i kommentarene). Det kan også være til hjelp indirekte, ved at folk som står nær noen i samme situasjon får større forståelse for vedkommende, og kanskje det kan bli lettere å snakke om det.

Om du er en som ikke blir sett på som helt “normal”. Definerer du deg selv som en del av et mindretall, eller har du opplevd noen ting i livet som gjør at du kanksje har et annet perspektiv på ting enn du tror de fleste har? Da vil jeg føle meg beæret om du vil la meg få et lite innblikk i din hverdag og verden gjennom en blogg! Du kan selvsagt være anonym, og om du er redd for hva folk kan komme til å si til deg i kommentarene, så skal du vite at det er helt opp til deg om du vil tillate kommentarer eller ikke. Det er enkelt å slå av. Det er lett og gratis å lage en blogg, for eksempel på WordPress.com. Om du vil ha hjelp er det bare å kontakte meg.

Nedenfor har jeg laget en liste over noen “type folk” jeg hadde blitt veldig glad for å se en blogg fra, men dette er selvsagt bare et lite utvalg av alle mulige “minoriteter” vi mennesker skaper gjennom vår tendens til å putte folk i båser og holde oss til de som er “like oss”. Det er nettopp fordi vi holder oss til “våre egne” hele tiden at slike blogger er så viktige. Om vi vil at samfunnet vårt skal komme seg videre må vi alle få mer innsikt i hvordan det er å være en del av andre grupper enn våre egne.

Før jeg starter vil jeg bare gjøre det helt tydelig at jeg på ingen måte prøver å sammenlikne noen av disse gruppene, eller enkeltpersonene i dem, med noen av de andre. Jeg håper det finnes individer som identifiserer seg med en (elller flere) av disse gruppene og som har lyst til å dele noe av sin verden, det er alt.

• Pedofil, enten du syns det er lett å ikke begå overgrep eller du sliter med å gjøre det rette.
• Mobbeoffer. Både en som ble mobbet før, en som blir mobbet nå, en som har opplevd det på skolen og arbeisplassen, osv.
• Mobber. Oppdatering: Ikke en hel blogg, men en fin bloggpost om saken.
• En som tilhører et strengt religiøst miljø, frivillig eller ikke
• Yrke med lav lønn og/eller lav status.
• Hjemløs (Biblioteker har gratis tilgang til internett, og du ville ikke blitt den første hjemløse som blogger. Men kanskje den første norske?)
• Narkoman/alkoholiker
• Kleptoman
• En som ikke tør å komme ut av skapet. Enten du er homofil, ateist, teist, eller noe helt annet. Det finnes mange slags skap.
• En som akkurat har kommet ut av skapet
• Ensom
• En innvandrer (som har blitt truet med å bli kastet ut?)
• En som er ufrivillig enslig. Det vil si en voksen person som ikke har klart å finne seg en livspartner.
• En som er frivillig barnløs. Spesielt interessant med en kvinne
• En transseksuell eller person med uklare kjønnskarakteristika. Eller en forelder til et slikt barn. Tips fra Undre: Tarald Steins.

Jeg hadde også tenkt å ha med “deprimert og tidligere deprimert” på listen, men har fått høre at det er mange gode slike blogger. Om du kjenner til noen bra blogger som passer med noe av det jeg har snakket om her, enten det er på listen eller på annen måte har med en eller annen form for minoritet å gjøre, så setter jeg stor pris på om du legger igjen en kommentar med link. Jeg vil også gjerne vite hva mer du ville hatt på ønskelisten.

Marie Amelie har en blogg her.

Oppdatering: Jeg har blitt tipset om bloggen Supermarie hvor en jente blogger om livet i militæret.

I fjor høst møtte jeg med Kjell Brataas i Nærings– og Handelsdepartementet for å ta en prat om regjeringen og departementenes mulige bruk av sosiale medier. Det var et hyggelig møte, og jeg følte jeg fikk fram mye av det viktigste jeg hadde å si om emnet til en lydhør person. Senere ble jeg spurt om å skrive en kort anbefaling til departementene, men de ombestemte seg og satte ned en intern arbeidsgruppe isteden. Det er altså denne arbeidsgruppen som nå har gitt ut en rapport om dette viktige temaet (direktelink, pdf). Siden jeg, og ting jeg har gjort, blir nevnt føler jeg det er min plikt å kommentere den. Finn fram en Fairtrade–sjokolade (eller –banan) og sett deg godt tilrette. Jeg er redd denne kommentaren kommer til å bli lang.

OBS: Det står mye bra i rapporten. Dessverre har jeg ikke mye tid nå, med mye skolearbeid og annet som skjer. Derfor vil jeg først og fremst fokusere på det jeg er uenig i, eller som jeg syns burde vært gjort bedre. Det er kjipt, jeg vet, men sånn må det bare bli akkurat nå.

OBS2: Vanligvis prøver jeg å skrive så enkelt og forståelig for alle som mulig. Dette har jeg ikke plass til nå, så om det er noe du ikke forstår håper jeg du legger igjen en kommentar, så skal jeg gjøre mitt beste for å svare. Det kan ta litt tid før du får svar, for jeg reiser bort for en uke nå.

Hvis du ikke er sikker på hva som ligger i uttrykket “sosiale medier” vil jeg anbefale deg å først lese min bloggpost “Web 2.0 — Et forsøk på å forklare fenomenet”. “Sosiale medier” er sånn ca. det nye ordet for “Web 2.0″. Jeg har tidligere skrevet om regjeringens bruk av sosiale medier, og hva det kan ha å si for demokratiet her og ikke minst her.

Flott start

Konklusjonen, som innleder rapporten, starter med denne flotte setningen (min utheving):

Sosiale medier tilbyr en enestående mulighet til å engasjere befolkningen i form av dialog og delaktighet i enkeltsaker og større prosesser. Brukt på rett måte vil sosiale medier bidra til bedre demokrati i Norge.

Jeg er hundre prosent enig, og det er nettopp dette som gjør at jeg bruker så mye tid og energi på sosiale medier, og til og med på å hjelpe en regjering som jeg egentlig er sterkt uenig med og kritisk til deres forvaltning av mine muligheter for å få en god framtid.

Så kommer en punkt-liste med konkrete anbefalinger, som ser kjent ut:

• ”Just do it”
• Gjør det selv – før andre gjør det for oss
• Bruk som lyttepost
• Velg eksisterende løsninger

Jeg mener å huske at jeg nevnte alle disse tingene i møtet jeg hadde med Kjell. Jeg la spesiellt vekt på at man må bruke mulighetene til å lytte til folket. Og det at andre vil gjøre det om de ikke får ut finger’n og gjør det selv har jeg jo personlig erfaring med.

Åpenhet — på mer enn én måte

Det med å velge eksisterende løsninger er jeg dog litt ambivalent til. På den ene siden er det bra å ikke bruke ressurser på å finne opp hjulet på nytt. På den annen side mener jeg at det er viktig at en stat har full kontroll over egne data, og legger dem ut på en mest mulig åpen måte. Det vil si ved hjelp av Fri programvare-løsninger og løsninger som bruker åpne standarder, så langt det er mulig. Den beste løsningen tror jeg ligger i å installere egne Friprog-systemer der slike finnes og bruke disse synkront med de private tredjepartssystemene som “folk flest” bruker. Hvis det ikke finnes eksisterende Friprog-løsninger syns jeg det er verdt det å utvikle sitt eget. Men det finnes allerede friprog-løsninger for de fleste ting. Et eksempel er mikrobloggsystemet StatusNet (tidligere Laconica). Dette kan installeres på f.eks. mikro.norge.no, hvor hver politiker og departement får sin egen konto å tweete på. Disse kontoene kan så automatisk kryssposte til tilsvarende kontoer på Twitter. Det geniale med StatusNet er at den bruker det åpne systemet OStatus for å gjøre det mulig å følge folk på tvers av servere, så selv om jeg som privatperson ikke kan lage en konto på mikro.norge.no, så kan jeg likevel følge @jensstoltenberg der fra min konto på identi.ca, en annen offentlig nettjeneste med støtte for OStatus, eller min egen installasjon på egen server.

Og nettopp dette med åpenhet er et viktig punkt som mangler fra listen, og som ikke får den oppmerksomheten det fortjener i rapporten som helhet. Det blir faktisk ikke nevnt før i et sitat av Obama på side 4, og etter det nevnes det ikke igjen før på side 13, hvor det kort nevnes at Fred Arne Ødegaard, som de har hatt møte med, syns åpenhet er viktig.

Hvis de nye mulighetene som nettet byr på virkelig skal utnyttes på en slik måte at det fremmer demokratiet, så må staten ikke bare bruke det til å lytte. De må også dele. Når alle dataene staten sitter på er betalt for av deg og meg, så sier det seg selv at disse dataene også må være tilgjengelige for oss. Og gjennom denne tilgjengeligheten, om den er gjort på riktig måte (med bruk av data-lesbare, åpne formater og standarder), vil vi få ny innsikt og kunne se nye sammenhenger, som gjør at vi faktisk kan gi nyttige tilbakemeldinger. For hva er vel poenget med å lytte om de færreste kan uttale seg basert på gode fakta?

Spørsmålet om lisensiering av tekst, bilder, og video røres heller ikke ved i denne rapporten. Det sier seg selv at jeg mener at lisensen må være så fri som mulig. Helst en total frigiving (“Public domain”). Eventuelt en så fri Creative Commons–lisens som mulig. Offentlig data må være offentlig.

Så som et ekstra punkt på listen ville jeg lagt til:

• Vær Åpne

Som et plaster på såret har arbeidsgruppen lagt ved Obamas memorandum om ”Transparency and Open Government” som et vedlegg. Dette er en kort tekst, med fryktelig bra uttalelser (som selvsagt ikke er juridisk bindende), og jeg vil anbefale alle å lese den.

En liten korreksjon

Det finnes en felles Twitter-konto for Regjeringen som en privatperson har holdt av. For øyeblikket er innholdet på denne Twitter-siden kun RSS-feed fra alle nyheter fra departementene. Arbeidsgruppen har bedt om å få overta kontoen.

Dette stemmer ikke. Det var jeg som holdt av denne kontoen, samt @regjeringen på Identi.ca, men det er nå nesten et halvt år siden jeg overlot kontrollen til et departement.

Men hvilke sosiale nettverk skal brukes?

På side 5–7 i rapporten er det en “kort beskrivelse av aktuelle sosiale medier”. Av alle sosiale medier som beskrives er det bare ett som ikke er et privat, for-profit selskap med hovedsete i USA; blogger.

I tillegg fins det få hint om at det finnes andre “sjangre” sosiale medier, eller andre konkrete sosiale medier innen de sjangrene som blir nevnt (Bildedeling, mikroblogging, nettverk, …). Når det listes opp hvilke sosiale medier departementene bruker finnes det ikke en mulighet for “annet”.

Skal ikke Norge være tilstede på noen norske nettsamfunn? Hva med sosiale medier som ikke er private firmaer, som f.eks. FriendFeed-aktige NoseRub (også et Friprog-system som kan installeres på egne servere om ønskelig)?

Oppdatering: Det er bra å være der de fleste er, men det er også utrolig viktig å lytte til de som ikke velger å bruke de samme verktøyene som alle andre.

Som et eksempel på en annen “sjanger” sosiale medier vil jeg nevne noe jeg syns er utrolig spennende: Systemer som gjør det enkelt å komme med ideer og stemme på andres ideer. Utsira kommune bruker et slikt system, og dette blir nevnt i avsnittet om kommuners bruk av sosiale medier.

Istedenfor et slikt system anbefaler rapporten nettmøter på regjeringen.no for å få innspill. Nettmøter er greit nok det, men jeg er skeptisk til hvor god kanal det er for å påvirke politikken. Et nettmøte finner sted på et bestemt tidspunkt, og det er stor pågang med spørsmål og kommentarer. Sannsynligvis så stor at politikeren som er i møtet må velge hvilke hun skal svare på, og da er det lett å velge vekk de som er mest ufordrende, enten bevisst eller ubevisst. I tillegg er det vanskelig å legge noen tyngde bak kommentarer. Du sender inn en kommentar, og politikeren ser det som noe én person mener. Hvis du heller kunne lagt ut kommentaren på en nettside hvor 100 000 nordmenn stemmer den opp, så får den en litt annen tyngde. Jeg er redd nettmøtene fort bare blir enda en kanal for staten å snakke til oss, ikke med oss. En FAQ-side hvor vi kommer med spørsmålene.

Dette gjelder også det som blir sagt om høringer. Rapporten anbefaler å legge ut et skjema folk kan bruke til å sende inn sine tanker. Man kan så publisere (deler av) disse høringsuttalelsene sies det. Virkelig? Et skjema? 1998 ringte, men jeg la på røret før de fikk sagt hva de ville, for jeg har et bedre forslag:

Her, akkurat som med mikroblogging, fins det allerede et godt friprog-system som bør brukes. IdeaTorrent likner på Get Satisfaction: Alle ideer som sendes inn publiseres automatisk, og alle andre kan stemme disse opp og ned og kommentere dem. Jeg har skrevet mer detaljert om dette og hvorfor det er bra her.

Rapporten nevner som et positivt eksempel hvordan Storbritannias regjering har svart på video-spørsmål. Jeg vil kanskje heller peke på Obama sitt “Open for Questions”-møte, hvor alle innsendte spørsmål lå ute på nett, og de som fikk flest stemmer av andre ble besvart via video.

Hva med kommentarer?

Departementene og SMK bør følge 10 Downing Streets eksempel og ikke tillate kommentarer på YouTube-sidene. Dette fordi kommentarer ikke kan forhånds-modereres, og det er viktig at språket på siden er av en slik art at det ikke støter noen.

Dette er en skikkelig FAIL. Det er forståelig at man ikke vil ha kommentarer på YouTube, eller andre steder for den saks skyld. Det kan være mange grunner til dette. Men grunnen bør ikke være manglende forhåndsmoderering, for slikt er en uting. Som Øyvind Solstad sier på NRKbeta:

Det virker som Norsk Journalistlag ikke har tatt inn over seg at i 2008 har nettet blitt sosialt. Her snakker vi med hverandre. Snakker.

En gang til: Snakker.

Tenk deg en samtale der du må hviske i øret til en av deltagerne hva du ønsker å si. Og hvis vedkommende synes det er ok, kan du si det høyt til alle de andre som hører på.

En gang til, fra rapporten:

Dessuten bør det presiseres […] at dersom den som henvender seg ønsker et formelt svar fra
departementet, eller at det skal settes i gang en saksbehandling, må vedkommende sende
en formell henvendelse per e-post eller vanlig brev.

Dette er for dårlig. Hvorfor kan ikke spørsmål og henvendelser gjort i full offentlighet få et formelt svar eller starte en saksbehandling? Om jeg, ihvertfall hvis jeg er en kjenning av media, skriver et leserinnlegg i avisa som kritiserer politikken til et parti eller politiker kan det fort skje at vedkommende svarer i et nytt leserinnlegg. Hvorfor er det greit med åpenhet i aviser, men ikke på nett?

Generelt blir håndtering av kommentarer tatt for lite opp. Dette er en stor svakhet i rapporten.

Diverse

Jeg vil legge til at staten bør bruke real-time web søkemotorer for å følge med på hva som blir sagt om regjeringen, departementene, og de forskjellige tjenestene på blogger, mikroblogger, osv. Gode bedrifter gjør det for å vite hva folk syns om dem, og for å kunne møte kritikk. En stat burde ikke være dårligere!

Jeg savner også noen tanker om hva som bør gjøres for å få folk til å bruke alle disse nye sosiale mediene. Hva har det å si at Jens Stoltenberg har en blogg, hvis ingen leser den, eller at Utsira Kommune tar imot forslag, hvis ingen kommer med dem? Dette er helt klart en meget viktig oppgave for staten, men problemstillingen blir ikke engang nevnt i rapporten.

Oppdatering: Jeg har nå skrevet en egen bloggpost om dette temaet: Hjelp søkes: hvordan få fram det demokratiske potensialet i sosiale medier?

Til slutt i rapporten er det blitt lagt ved en del statistikk, som jeg ikke kan gå inn på her, men som er vel verdt å kikke på, og som er veldig bra at de har tatt med.

Konklusjon

Så for å ta min konklusjon til slutt vil jeg si:

• Generelt mye bra i rapporten, spesielt liker jeg at innspill de har fått og gode eksempler fra andre trekkes inn, men..
• For lite fokus på sosiale medier som ikke er en av de store firmaene
• For lite fokus på norske sosiale medier
• For lite fokus på åpenhet i form av “transparancy”/åpne data og i form av fri programvare
• For lite fokus på håndtering av kommentarer
• For lite fokus på hva som skal til for å gjøre bruken av sosiale medier til en suksess; hvordan få folk til å bruke det, og når vet vi at vi har “lyktes”?

Hva synes du om rapporten og/eller min kritikk? Jeg vil veldig gjerne høre dine synspunkter, gjennom kommentar under, en egen bloggpost med ping/trackback, eller til og med en tweet til @forteller (tagg: #sosrapp). Bruk det mediet du føler for. Det viktige er at du lar din stemme bli hørt! Så lover jeg å svare så fort jeg får tid (som altså dessverre kan bli en uke til).

PS: Om ditt statlige organ (eller annet) skulle ha bruk for en social media guru, så er jeg åpen for enkeltoppdrag via mitt konsulent-enkeltmannsforetak Monochromatic Oeuvre, og for en deltidsjobb i høst og  fulltidsjobb til våren når jeg har gjort ferdig min bachelor i Digitale medier ved UiO.

Samtidig mener jeg at det er viktig at de som stiller opp i media gir tilbakemeldinger når de ikke synes at saken portretteres på en god nok måte, slik som Virrvarr har gjort flere ganger (og som jeg også har gjort ovenfor TV2 tidligere), og til og med blitt berømmet for to ganger i en av avisene hun anmeldte.

Dermed tror jeg ikke løsningen på dilemmaet er å la være å gi kritikk når det er på sin plass, i frykt for å avskrekke media fra å dekke viktige saker i framtiden. Heller bør man gi konstruktiv kritikk, og skryt, når det er på sin plass, og håpe at dette snart blir så utbredt at media skjerpes av det og presses til å lage bedre saker i framtiden.

Med det i tankene har jeg noen ting jeg gjerne vil påpeke ved NRK Lørdagsrevyen, 18.07.09 sin sak med meg om friganisme og overforbruk (følg gjerne linken og se innslaget før du leser videre).

Hvor er det store bildet?

Det er, som nevnt, veldig bra at NRK tar opp problemet med kasting av mat i Norge. Som Kine Søyland sier kastes det rundt 50.000 tonn mat hvert år, bare i Norge. Dette er tragisk. Men det blir enda mer tragisk sett opp mot situasjonen i resten av verden.

I 2001 var det 2,7 milliarder fattige mennesker i verden, målt av Verdensbanken med utgangspunkt i 2 USD om dagen å leve for. Forrige måned kom tallet på underernærte mennesker i verden for første gang opp på 1 milliard. Jeg tør ikke drømme om hva de hadde følt om de visste om vårt sløseri.

En viktig grunn til at antall sultne har økt i det siste er den internasjonal matvarekrise som har vart noen år nå og fremdeles brer lidelse om seg i store deler av verden. The Economist hevder i følge Klassekampen at matvarekrisen har ført 1 million mennesker ut i sult, og ført til opptøyer i 60 land! Samtidig blir halvparten av all mat verden produserer kastet, noe jeg gjorde NRK oppmerksomme på. Men ikke noe av dette blir nevnt med ett ord i NRKs sak.

Hva med kritiske spørsmål?

Kine Søyland, informasjonssjef i NorgesGruppen, forteller i saken at “dagligvarebransjen kaster rundt regnet 50.000 tonn mat hvert år”. Ifølge Wikipedia har NG en andel av dagligvarebransjen på 36,7%. De eier bl.a. Kiwi, Meny, Spar, First Price, Eldorado, Fiskemannen, Slakter’n, og mye mer. De har med andre ord mye å si for vårt forbruk av, og sløseri med, mat. Derfor skulle man kanskje tro at media vil stille dem i det minste delvis ansvarlig for 36,7% av det hjerteskjærende sløseriet som Søyland snakket om. Ikke i NRK. De stiller et spørsmål som lar Søyland dytte ansvaret over på den enkelte forbruker, og lar det være med det.

Jeg syns jeg bør kunne kritisere media for å gjøre en for dårlig jobb uten å gjøre jobben for dem, men her er likevel ett eksempel på noe de kunne tatt tak i: Kiwi har en datogaranti som sier at om maten går ut på dato i morgen får du den gratis. Det betyr at Kiwi hver dag kaster store mengder mat som ennå ikke har gått ut på dato. På lørdagskvelden må de kaste all mat som går utpå dato på søndag, mandag, og tirsdag!

I tillegg burde NRK ha snakket med mattilsynet og forhørt seg om hvorfor de er så unødvendig strenge, og ikke lar butikker gi vekk “siste forbruksdag”-mat som har gått ut.

Hvorfor er NRK så tabloide?

Protest

Dette punktet i min kritikk er kanskje noe svakt. Jeg vet ikke sikkert hva flertallet av friganere tenker om dette, og derfor er det kanskje riktig å si at friganere lever av det andre kaster som en protest. Jeg gjør det derimot ikke, uansett hva NRK sier, og dette gav jeg beskjed om.

Jeg forklarte at jeg gjør det av tre årsaker:

• For å, i så stor grad som mulig, unngå å bidra til å ødelegge jorda.
• Av rettferdighets-årsaker: 20% av menneskeheten forbruker 82% av verdens resurser (FNs Human Development Report, 1999), klimaproblemene som i hovedsak har blitt forårsaket av rike, rammer i hovedsak fattige (dette kalles klimagjeld, og Norge har flere hundre milliarder kroner av det).
• Og fordi jeg ikke vil støtte store, internasjonale selskaper og andre firmaer som gjør mye ondt i verden. (Du kan få en oversikt over gode og dårlige ting firmaer gjør på den flotte oppslags-wikien Knowmore.org. Ta f.eks. Nestlé, som eier en enorm mengde merker, som Findus og Maggi, eller sjekk hvordan det ligger an med Coca-Cola, som også eier skremmende mange merker (i en del fattigere land er det omtrent som de har monopol på “soft drinks”), deriblant BonAqua, Fanta, Urge, osv..)

Jeg sier at protest-fokuset er tabloid fordi det er lettvint, forenklende, og fordi de fleste andre media jeg har vært borti av en eller annen grunn gjør det samme.

Valg av vinkling

NRK filmet meg i to omganger: Først på kvelden for å sjekke søpla til en matbutikk etter stengetid, og dernest et intervju hjemme hos meg. Til sammen kan jeg tenke meg de filmet i ca. en time. Intervjuet utgjorde litt over halvparten. Jeg drømte selvsagt aldri om at halvparten av dette materialet ville bli brukt i sendingen, men jeg må stille spørsmålstegn ved det materialet de valgte å bruke.

Jeg hadde fått et inntrykk av at NRK ville lage en sak om friganisme og overforbruk generelt. Første gang de tok kontakt sa de at de ville “lage et innslag om friganer og livsstilen deres, samt bruk og kast samfunnet vi har i Norge.” I senere korrespondanse sa de også at de ville se på alle tingene jeg har funnet. Jeg vet ikke med deg, men i mine øyne handlet ikke saken om bruk– og kast-samfunnet. Isteden ble det en sak om sløsing av mat og en som spiser fra søpla. At dette skulle være, eller kunne bli, den eneste vinklingen ble aldri nevnt.

Under intervjuet hjemme hos meg snakket vi om mange viktige saker, sånt som jeg har skrevet om her og spesielt her. Som for eksempel at forbruket i Norge har økt med 300% siden siden 50–60-tallet, men vi har ikke blitt lykkeligere. Ikke ett ord av dette ble brukt hverken på TV, hvor tiden selvsagt er begrenset, eller på video eller tekst på nett, hvor det ikke finnes begrensinger. Klær ble nevnt, men bare i en bisetning. Jeg forstår at Lørdagsrevyen kun har én kort time på seg og at temaer må spisses. Jeg forstår også at mat fra søpla er mer oppsiktsvekkende, at det har “ick”-faktor som gjør det til en god mediesak. I andre medier. Jeg forventet mer av NRK.

Overforbruket vårt av gjenstander er minst like viktig for ødeleggelsen av jorda som sløsingen med mat. Nesten alle andre medier jeg har vært i kontakt med har også satt hovedfokus på mat, men de har likevel for det meste samtidig nevnt annet overforbruk i større grad enn det NRK gjorde. Alle mediehus har et samfunnsansvar, men slik jeg ser det har NRK det i en spesielt stor grad. Derfor var dette, som jeg ser på som en veldig tabloidisering av saken, veldig skuffende (for ikke å si sløsing av min tid).

At de ikke i det minste la ut et lengre klipp på nettsidene forstår jeg ikke. Hvis de gjorde det til en vane på de sakene hvor de har mye opptak om viktige ting som de ikke får plass til i sendingen, kunne de og trukket mange til nettsidene sine. På den måten kunne de i alle sendinger reklamert for nettsidene sine med å si noe sånt som at “en mer utfyllende sak får du på nrk.no” (helst med en ferdig tinyurl (nrk.no/xyz), så man ikke trenger skrive ned en lang URL eller søke etter saken, og så den blir enkel å spre via mikroblogging og IM).

Det er på tide å behandle nettet som den førsterangs kanalen den er, og sette TV og radio ett hakk ned på pallen, hvor de hører hjemme. Bruk TV– og radio-sendinger til å trekke brukere til hovedkanalen: Nettsidene.

Filming

Da vi var bak butikken for å lete etter mat gav jeg beskjed til tv-fotografen og intervjueren om at jeg ikke ville at de skulle vise hvor vi var. Ikke fordi jeg vil skjule meg, men blant annet fordi jeg ikke vil at de som jobber der skal føle noe negativt rundt en sånn type oppmerksomhet, og fordi jeg ikke vil at ledelsen der skal se det og sette inn strengere tiltak for å hindre folk i å lete i søpla. Det lovet de å passe på, men det merket jeg ikke noe til da jeg så saken. Selv på det første bildet som brukes thumbnail/bilde på nett-saken er det lett å skjønne hvor dette er om man kjenner stedet.

Jeg er redd dette ble en krassere, for ikke å si lengre, post enn det jeg så for meg da jeg startet. Derfor må jeg avslutte denne “anmeldelsen” på samme måte som jeg gjorde da jeg kritiserte TV2 (som var mye verre); Med å gi NRK (i dette tilfellet :)) all ære for å i det hele tatt ta opp temaet overforbruk og friganisme. Dette er temaer som er ekstremt viktige, men som for det meste blir oversett av media. Det var et greit første skritt, NRK, jeg håper dere vil gjøre det enda bedre neste gang! Og jeg håper det blir snart, for tiden renner ut.

PS: Til slutt håper jeg du vil ta en titt på min nye nettside rødgrønn.no, samt på NUs flotte oversikt over hva naturen ville ha stemt. Det er 54 dager til valget.

Siden det nå er så enkelt å installere utvidelser vil jeg anbefale disse:

• OpenID
• Kramer
• Google (XML) Sitemaps Generator
• Simple Tags
• TypePad AntiSpam
• WordPress Download Monitor
• WP-Gravatar
• Ajax Edit Comments

PS: Husk at jeg gjerne setter opp WordPress for deg! :)

Tagging er jo nå et ganske kjent begrep, men for de som er litt usikre på hva som er forskjellen på å ha støtte for tagger mot kategori-systemet som allerede finnes i WordPress kan jeg komme med et lite eksempel. Si for eksempel at du blogger om at du så Battlestar Galactica på NRK3, og at du legger litt ekstra vekt på hvor pen six er, hvor kjekk Lee “Apollo” Adama er, eller, litt mindre kroppsfiksert, hvor viktig det er for jenter å se sterke kvinneskikkelser som Kara Thrace på tv, eller hvor dårlig det er at alle med høye stillinger er hvite, og at alle utenom en av dem er menn. Da blir fort “TV” kategorien du putter posten i, og kanskje “Samfunnsstrukturer i populærkulturen”, om det er noe du skriver om jevnlig, mens du kan tagge den med tv, battlestar galactica, nrk3, tv-serie, sci-fi, six, apollo, lee adama, kara thrace, feminisme, samfunnsstrukturer, populærkultur, kjønnsroller, kjønnsrollemønstre, ivory tower, eventuelt navnet på skuespillerne som du har fokusert mest på, og så videre. På denne måten får du ikke en hel haug med kategorier som du bare bruker én gang, samtidig som du gjør det lettere for folk å finne den informasjonen de er ute etter. Kategorier er altså hovedtemaer som kan passe til mange innlegg, mens tagger er litt mer detaljerte nøkkelord.

Men om du kom hit for å lære mer om WordPress 2.3 enn om Battlestar Galactica kan jeg fortelle at av andre fine nyheter er en “pending review”-funksjon for gruppeblogger, bedre håndtering av URLene, støtte for Atom 1.0-feed, og hundrevis av bugfikser. Mer informasjon, og flere nyheter finner du på WordPress-bloggen. For å få noen nytte av den ny tagge-funksjonen må du legge til støtte for å vise dem på bloggen din.

Oppdatering: Last ned WordPress 2.3 her.

Dette medfører dessverre litt ubehageligheter for en del av mine favoritt-lesere, nemlig dere som abonnerer på feeden. Jeg må be deg gå inn i feed-leseren din og bytte ut adressen min

fra http://feeds.feedburner.com/bfl
til http://blogg.forteller.net/feed/

Begge adressene vil fungere en stund til, men innen en uke regner jeg med å drepe Feedburner-kontoen min og da er det slutt på oppdateringer for dem som ikke har forandret adressen. Jeg beklager virkelig dette, og jeg lover å gjøre mitt beste for å aldri bytte adresse igjen!

For de nysgjerrige så kan jeg opplyse om at jeg, ifølge Feedburner, i skrivende stund har 39 abonnenter. Jeg har på det meste hatt 51 stykker, noe jeg var veldig fornøyd med, men som bare varte i én dag en gang i begynnelsen av april. Jeg begynte å bruke Feedburner i oktober 2006 og siden den gang har jeg gjennomsnittlig hatt 28 abonnenter fram til i dag. De siste 30 dagene har gjennomsnittet ligget på 42, og de siste 7 dagene på 39. Den mest populære feedleseren* blant mine abonnenter er i øyeblikket Netvibes (10 stykker), noe som gjør meg litt glad, for det er også min favoritt. :)

Om du vet om en bra WordPress-plugin som gir meg samme type statistikk vil jeg gjerne vite om det. Jeg tester FeedStats nå, men har lyst til å teste andre.

*Netvibes må vel mer kategoriseres som en “customizable homepage/ajax desktop” enn en feedleser, men la oss nå ikke spikke fliser midt i bloggposten..

Denne videosnutten gjør meg glad!

Om du vil vite mer om Web 2.0 vil jeg anbefale min tidligere artikkel om saken: Web 2.0 — Et forsøk på å forklare fenomenet.

Videoen er laget av Michael Wesch, og jeg fant den på Boing Boing.

Hvorfor blogger jeg?

Hva er det som gjør at jeg fortsetter? Jeg har holdt på nå siden mai 2004, og jeg gjør det fremdeles. Men samtidig gjør jeg det ikke. Jeg sitter dag og natt forran den samme skjermen, jeg har utvidet fra en blogg til tre, og jeg har drømt om en fjerde i sikkert nesten et år. Om du regner med Alt og Ingenting, som jo også tar litt tid, så har jeg faktisk fire allerede, men likevel gjør jeg nesten ingen ting. Hvor ofte har jeg blogget her den siste tida? Frekvensen er utrolig lav, og på de andre bloggene er den enda mye lavere. For en stund siden skrev jeg opp en liste over ting jeg har lyst til å blogge om, men jeg har ennå ikke gjort noe mer med noe av det jeg listet opp. Og noen av de tingene har jeg hatt planer om i mange, mange månder. Jeg har en liten hær av åpne faner (tabs) i firefox , som jeg aldri lukker, fordi jeg enten vil lese det en gang, eller jeg vil blogge om det. Dette innebærer hvordan Microsoft Windows XP “ringer hjem” til Microsoft hver dag, og hvordan den nasjonale overvåkingstjenesten i USA, NSA, tror de kan fange terrorister ved å overvåke sosiale nettverk på nettet. Om du ser på datoen på disse artikklene vil du se at det ikke akkurat er nyheter lenger. Jeg sitter forran skjermen dag ut og dag inn, natt ut og natt inn, men jeg klarer ikke å blogge om det jeg vil blogge om.

Statistikken viser sjelden mer enn 60 unike treff, og halvparten av alle som har kommet innom de siste ukene har bare vært interesert i teksten til Piano av Karpe Diem. Jeg bruker lang tid på å finne kilder og viktige saker som jeg mener at folk bør lese, eller aksjoner jeg mener at folk bør støtte. Men MyBlogLog viser at nesten ingen tar seg bryet med å klikke seg inn på disse sidene. Det er frustrerende, for jeg vil så gjerne at folk skal støtte Amnestys kampanje for at homofile skal behandles som mennesker, lese mer om Mitt klima, og så videre. Så mye som jeg føler er så viktig er det så mange som ikke bryr seg nok om til å klikke på og lese noen få ord om eller skrive navnet sitt for.
Kommentarer får jeg så sjeldent at ikke en gang Hamsuns hovedperson ville tatt seg bryet med å takket ja om han fikk tilbud om gratis mat like ofte den gang han gikk rundt i Kristianias gater og sultet. Og selv om dette selvsagt gjør at jeg setter stor pris på hver eneste kommentar jeg får bruker jeg likevel gjerne dager på å svare. Hva bruker jeg disse dagene til? Ikke til å blogge ihvertfall. Jeg er en mester i å utsette alt som kan utsettes, og gjerne vente litt med det som ikke kan utsettes også.

Jeg har med andre ord mange gode gunner til å slutte å blogge:

• Jeg blogger nesten aldri likevel. Noe som gir meg dårlig samvittighet. Og når jeg ikke klarer det nå som det er sommerferie, hvordan kan jeg da tro at jeg skal klare å gjøre no når høsten kommer
• Jeg får sjelden noe respons, hverken i form av kommentarer eller trackbacks, eller i form av nok interesse for saken til at folk gidder å klikke seg videre inn på linker.
• Jeg får ikke særlig mange treff, likevel bruker jeg masse tid på å sjekke statistikken.

Dessuten tjener jeg ikke akkurat noe på å blogge, snarere tvert imot. Jeg har brukt litt penger på å kjøpe meg lagringsplass på nettet for å ha full kontroll over min egen blogg, og kunne lagre hva jeg måtte ønske på nettet. For å prøve å få dekket litt av de utgiftene jeg har med det tilbyr jeg alle å leie litt av min lagringsplass på nettet, samt sette opp en blogg eller wiki, for en rimelig penge for de som vil ha full kontroll over egen blogg, men til nå har jeg bare to betalende “kunder”, som langt ifra dekker en brøkdel av utgiftene mine. Kanksje ikke så rart, ettersom jeg alltid utsetter å blogge om muligheten..

Hvorfor blogge?

Jeg gikk barføtt gjennom hagen og tenkte på hva jeg skulle skrive til Frode som vurderer å slutte å blogge. Jeg er ingen fast leser av bloggen hans, og om han hadde sluttet å skrive for en måned siden hadde jeg ikke merket noen ting, før nå, selvsagt. Det var litt tilfeldig at jeg stakk innom igjen akkurat nå, og for å være ærlig ville det nok ikke betydd så mye for meg om han la opp (men når det er sagt må jeg si at diktator-følgetongen hans er en veldig fin idé som jeg gjerne vil følge litt med på, og som det hadde vært dumt om hadde dødd midt i). Men det var ikke det jeg tenkte å si. Det jeg tenkte å si var det at du må gjøre akkurat som du selv vil. Ikke la deg diktere av antall kommentarer eller treff, eller trackbacks. Om du føler at du har en idé eller en mening som du tenker at om bare én person leste dette, og tok seg tid til å tenke over det, så ville verden bli et bedre sted, da er det verdt å fortsette å blogge. Det kan være vanskelig å holde motet oppe om man ikke får noen tilbakemeldinger på det man gjør (noe Frode faktisk får, i større grad enn det jeg gjør føler jeg, men kanskje han ikke føler at det er nok?), men det er desverre ikke alltid sånn at de som blir påvirket av noen sier fra om det. Det betyr ikke at ingen blir påvirket. Statistikken viser deg hvor mange treff bloggen din får, men den kan ikke si noe om hvor mange som blir truffet av det du skriver. Vil verden bli et bedre sted om én person leser og tenker over det jeg skriver her på bloggen? Jeg tror det, og derfor er det vits i å forsøke å fortsette, selv om det går innmarri tungt og tregt i lange perioder, og selv om de som tar seg tid til å lese og reflektere, om noen, sjelden gir lyd fra seg.

• Kavli (Q-melk vs. Tine som utgangspunkt, men mest om Kavli). Denne har, som du kanskje skjønner, ligget veldig lenge på lista! Men jeg har fremdeles litt lyst til å skrive litt om det
• Web 2.0: Knowmore.org
• Web 2.0: Odelia — Web 2.0 på flaske
• Børge går til filmen
• Din hverdag uten tv. Eventuelt, Hvordan se tv uten tv. Denne har jeg kommet et stykke på, men har en del igjen. Blir litt lang
• Støtt =Oslo med tekst og bilder
• Børge oppdager nye blogger 2. Denne har også ligget og venta lenge. Jeg har en del blogger som jeg har samla opp helt siden del 1, som er så lenge siden at du sikkert ikke husker at jeg har hatt det noen gang
• Hvordan bidra til fellesskapet på nett/hva skal jeg gjøre når jeg kjeder meg/hvordan gjøre verden til et bedre sted uten å anstrenge seg alt for mye, og ha det fint samtidig
• Introdusere 1000Shirts
• Noen sider som bør fikse URL-en sin (hint: prøv å gå til amnsety.no, uten www., i Internet Explorer)
• Reklamere for å hoste blogg hos meg
• Introdusere Alt og Ingenting
• Bok: Ottar Brox — Vår kollektive dårskap — Hvordan perverteres den norske offentlige samtalen?

I tillegg har jeg litt blogging å ta meg av på andre blogger også. Jeg har blant annet planer om å oppfylle løftet mitt på bloggblogg om å lage en serie om basiskunnskap for bloggere. Til nå er det bare ett innlegg i “serien”: om hvordan lage linker. Hvorfor er det så ekstremt lett å starte opp serier, men så utrolig vanskelig å faktisk gjøre det til en serie..?

Ad:varsel er en blogg om varsling. Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold i en bedrift eller organisasjon du selv jobber for. Varslere blir gjerne kritisert av bedriften sin for å avsløre bedriftshemmeligheter, og de kan også bli utsatt for mye værre ting enn verbal kritikk. Det er nettopp derfor det har vært en del oppmerksomhet rundt dette temaet i media i det siste. Boka “Varsleren” handler om hvordan professor Ola Didirik Saugstad fikk gjennomgå etter å ha varslet om kritikkverdige forhold ved Rikshospitalet.

Ad:varsel er en viktig blogg. Den tar varsling veldig alvorlig og formidler informasjon om alt fra nye lovforslag som gjør det lettere eller værre å varsle, til hvordan folk som nylig har varslet blir behandlet og medias dekning av varsling. Ad:varsel er verdt en plass i din feedreader!

Og i forbindelse med dagen har altså Ida og Saccarina gått sammen om å lage en blogg hvor de har invitert alle som vil til å skrive. De har fått med seg en rekke gode bloggere og 0803 er verdt et besøk!

Interaktivitet

Slik jeg ser det handler Web 2.0 først og fremst om interaktivitet og sosiale måter å bruke nettet på. “The read/write web”. Nettet slik vi har vært vant til fram til nylig kan kalles Web 1.0: Aviser, firmaer, og alle mulig andre institusjoner legger ut informasjon i forskjellige slags former som du og jeg, Ola Nettbruker, konsumerer ved å lese, se på og høre på. Web 1.0 kjennetegnes altså ved at de fleste er passive mottagere av det de store gutta måtte ønske å formidle. Revolusjonen i Web 2.0 er at det handler om at vi (ja, vi alle sammen) går over fra å bare motta informasjon, til å selv være en formidler av informasjon. Dette være seg tekst (blogging, Wikipedia), bilder (Flickr o.l.), film (videoblogging), eller lyd (podcasts).

Sosialt

Samtidig som vi formidler informasjon av forskjellige slag så har vi også en sosial interaksjon på en helt annen måte enn tidligere. Den sosiale delen av Web 1.0 gikk omtrent bare ut på å snakke med andre over IM (så som MSN eller ICQ), sende e-post og delta i forumer. I Web 2.0 kommenterer og linker bloggere til hverandre, vi kommenterer hverandres bilder på Flickr og oppretter grupper hvor vi samler bilder om, og diskuterer, bestemte temaer. Vi har sosiale nettverk, sosiale bokmerker (del.icio.us, Spurl.net), sosiale nyheter (Digg, Newsvine), osv. Vi forteller andre om hvilke nyheter vi syns er viktig ved å sende det inn til, eller ved å stemme på det på, Digg, og deretter diskuterer vi nyheten sammen. Feeds lar deg holde deg oppdatert på andres blogger, bokmerker, videoer, Digg-nyheter, to-do lister, osv. Ved å assosiere tags (nøkkelord) med bilder, bloggposter, videoer, podcasts, osv. gjør vi det enklere for andre å finne fram til relevant informasjon. Tags er en veldig viktig del av både teknologien bak, og den sosiale delen av, Web 2.0.

Teknologier bak

Men selv om jeg mener at disse tingene er den viktigste siden ved Web 2.0, så er det mange teknologier som ligger bak og som gjør alt dette mulig, og som også bør nevnes fordi det er viktige deler av Web 2.0-bølgen som ruller over nettet for tiden. Jeg nevnte for eksempel feeds, og selv om dette er en fantastisk nyttig og enkel teknologi som de aller fleste blogger benytter seg av, og de aller fleste nettlesere har innebygd støtte for, så er det langt fra alle som vet hva feeds er for noe. Under vil jeg kort, og på en så lite teknisk måte som jeg klarer, gå igjennom noen av de viktigste teknologiene som driver Web 2.0 framover:

• Feeds: Feeds gjør det mulig for alle og enhver å følge med på blogger, nettaviser, nye bilder på Flickr, osv. uten å måtte hoppe fra nettside til nettside. Hver gang jeg skriver noe nytt på denne bloggen blir bloggens feed oppdatert, og hver gang noen skriver en ny kommentar blir feeden for kommentarer oppdatert. Med en feedreader (dataprogram eller webbasert) kan du abonnere på feeds fra de sidene du ønsker å følge med på og på den måten få automatisk beskjed hver gang de oppdateres. Når du abonnerer på en podcast i iTunes eller Juice er det en feed som gjør slik at den laster ned nye podcasts automatisk. Dette ikonet indikerer at en side har en feed. Tekniske detaljer: En feed er en XML-fil. Det finnes flere typer feeds: Fire versjoner av RSS og to versjoner av Atom. I tillegg er det mulig å lage en fil med en liste over feeds, men dette er ikke særlig vanlig enda. En slik fil heter OPML.
• API/Mashups: Et kjent eksempel på en Web 2.0 tjeneste/applikasjon er Google Maps. Men Google Maps er jo ikke noe du kan bruke til å formidle informasjon eller være sosial på noen måte i seg selv. Det er her åpne APIer kommer inn. Fordi Google Maps tilbyr en åpen API kan hvem som helst å trekke ut informasjon og bruke det til å lage sine egne tjenester. En slik tjeneste kalles en mashup, men mashups kan like godt trekke ut informasjon fra feeds istedenfor en API. En mashup kan for eksempel la deg legge til notater på forskjellige punkter på Google Maps-kartet og så dele dette med andre, hente nyheter fra forskjellige kilder, eller vise deg, på Google Maps-kartet, hvor i USA det bor registrerte seksualforbrytere.
• Ajax/Web Apps: Ajax er egentlig ikke en ny teknologi, men snarere en sammensmelting av forskjellige eldre teknologier som JavaScript og XML. Ajax gjør blant annet at ny informasjon kan lastes inn på en side uten at hele siden må lastes på nytt, at du kan dra og slippe ting på en nettside på samme måte som i et program, og at brukervennligheten generelt kan bli veldig mye bedre enn vi er vant med fra Web 1.0. Ajax (sammen med utbredelsen av bredbånd) har banet veien for såkalte Web Apps, applikasjoner (programmer) som kjører på en nettside i stedenfor på maskinen din. Et kjent eksempel på en Web App er Writely, et webbasert tekstbehandlingsprogram som på mange måte ligner på det velkjente Microsoft Word, eller OpenOffice.orgs Writer. Men Writley lar deg også lagre tekstdokumenter på nettet, skrive på et dokument sammen med andre i “real time”, og enkelt dele dem med andre.
• Wiki: Wiki–teknologien daterer seg tilbake til 1995, lenge før noen hadde hørt om Web 2.0. I tillegg er wiki ikke like mye brukt i Web 2.0-tjenester som de ovennevnte teknologiene, men wiki er like fullt en viktig del av Web 2.0. En av de eldste, og mest kjente, Web 2.0 tjenestene på nettet er Wikipedia. Wikipedia er et leksikon som er fullt og helt bygd opp rundt Wiki-systemet. En Wiki gjør det mulig for hvem som helst å redigere eksisterende sider, og legge til nye sider, uten at forandringene må bli sett igjennom av en moderator først. Ofte trenger du heller ikke registrere deg for å legge til din informasjon og kunnskap om det temaet som skrives om. Wikier er en enkel måte å sette opp en sosial kunnskapsdatabase på. Et eksempel på en norsk wiki er Anders Brennas Gaselle.Info, en wiki med fokus på gründervirksomhet. Den beste wikien jeg har kommet over, utenom Wikipedia, er Knowmore.org, en oversikt over nyttig informasjon om alle mulige selskaper. Fokuset ligger på menneskerettigheter, miljø, og etikk.

Andre kjennetegn ved Web 2.0

Foruten de sosiale og interaktive sidene ved de fleste Web 2.0 tjenester, samt bruk av de forskjellige teknologier nevnt ovenfor er det flere mindre viktige kjennetegn som går igjen i mange Web 2.0 firmaer. Disse inkluderer:

• Spesielle navn: Veldig mange Web 2.0 firmaer har navn som er litt annerledes. Dette inkluderer Meebo, Sproutit, Kaboodle, og ShoZu.
• Coming soon/e-postinnsamling: Om du går til nettsiden til en helt ny Web 2.0 startup vil du for det meste ikke se noe annet enn en side som sier at noe veldig spennende er på vei, og at om du vil få beskjed når dette spennende blir tilgjengelig så er det bare å gi dem e-postadressen din. Denne perioden kalles gjerne “stealth mode”.
• Invitasjonsbasert: Men når du først får vite at tjenesten er tilgjengelig, så er det likevel ikke sikkert at den er tilgjengelig for deg. Mange Web 2.0-tjenester er nemlig invitasjonsbaserte (mest sannsynlig etter inspirasjon fra Gmail), og om du ikke gav dem e-postadressen din tidlig får du kanskje ikke noen invitasjon. Denne praksisen brukes for å kunne teste ut hvordan vanlige folk reagerer på tjenesten slik at kritiske ting kan fikses på før man åpner den opp for alle.
• Beta: Men aller viktigst er ordet “beta”. De fleste Web 2.0-tjenester hevder at de er i beta selv lenge etter at invitasjons-fasen er over. Med beta menes at tjenesten enda ikke er fult utviklet hva angår funksjonalitet, og at det kan oppstå problemer. Denne praksisen er sannsynligvis også inspirert av Google, som er beryktet for å holde tjenester i beta i mange år.

Finansielt

De fleste Web 2.0 tjenester og Web Apps blir utviklet av små “startups”, helt nye enheter, gjerne bare bestående av mellom to og fem personer, som har fått en god idé og begynner å utvikle den på egenhånd. Etterhvert får noen slike “startups” økonomisk støtte fra investorer kalt Venture Capitalists (VC). Og noen slike startups har etterhvert håvet inn store penger ved å bli kjøpt opp av giganter i bransjen. Spesielt Yahoo! har vært aggressiv når det gjelder å kjøpe opp små Web 2.0-firmaer, men også andre, som Google og Fox (News Corp.), har åpnet lommeboka for å få en bit av Web 2.0-kaka. Disse gigantene har i liten grad selv utviklet egne Web 2.0-tjenester. Et overraskende unntak er Microsoft som har jobbet aktivt med sin Windows og Office Live. Det enorme antall nye startups og tjenester, og de store summene som enkelte ganger har vært inni bildet, har imidlertid gjort en del skeptiske til Web 2.0. Noen sammenligner det hele med dotcom-boblen som sprakk på slutten av nittitallet, og kaller det bare for Bubble 2.0.

Web 2.0 er død, lenge leve Web 2.0

Selve begrepet “Web 2.0″ har også skapt masse oppstyr. Flere blogger har dukket opp, ene og alene med den hensikt å rakke ned på begrepet og de som bruker det. Ett eksempel er Go Flock Yourself, som dukket opp kort tid etter at den Firefox-baserte nettleseren Flock, som er spesielt beregnet på aktive brukere av Web 2.0, ble annonsert. Men også mer seriøs kritikk av Web 2.0 har kommet fra mange hold. Blant annet Rusell Shaw, en blogger på det anerkjente nettstedet ZDNet, har kommet med krass kritikk av Web 2.0. Shaw peker på at det ikke finnes noen felles standard som folk går etter. Teknologien og kjennetegnene ved Web 2.0 som jeg har beskrevet ovenfor finnes helt klart, sier han, men det er ikke en enhetlig oppgradering av nettet. Det er bare en helt vanlig utvikling av ny teknologi og nye tjenester, slik som det alltid har vært, mener Shaw, og konkluderer med at Web 2.0 rett og slett ikke eksisterer. Dette fikk også den kjente Web 2.0-bloggen Read/WriteWeb til å erklære at Web 2.0 er død.
Likevel nekter begrepet “Web 2.0″ å dø, og stadig nye tjenester og Web Apps som setter en Web 2.0-merkelapp på seg selv dukker opp. Og nylig gikk dette bildet av en rekke Web 2.0 firma-logoer sin seiersgang rundt i bloggosfæren. Også jeg vil legge mer vekt på å skrive om Web 2.0-ting her på bloggen. Når jeg da skriver om Web 2.0 er jeg ikke så opptatt av kritikken av uttrykket, jeg trenger bare et ord som beskriver det jeg mener. Og når jeg bruker ordet “Web 2.0″ kommer jeg til å mene det som jeg har skrevet om her i dette innlegget.

Moro med Web 2.0

All buzzen rundt Web 2.0 har selvsagt også ført til en del små-sarkastiske nettsider som spøker med hele greia. En av de beste er Web Two Point Oh!, en side som automatisk genererer idéer til VC-vennlige Web 2.0 firmaer, komplett med navn og forretningsidé. Andre slike sider inkluderer Web 2.0 Validator og Web 2.0 Bingo!.
Men hvis du vil vite den egentlige og dyptpløyende forskjellen mellom Web 1.0 og Web 2.0 må du lese dette innlegget på Matthew Paul Thomas’ blogg! ;)

Technorati Tags: web 2.0, internett, google, ajax, wiki, mashups, web apps, api, feed, interaktivt, sosialt.

Innledning — Hva er en blogg

I følge Wikipedia er en blogg

[…] en oppdatert internettside hvor én eller flere forfattere ytrer synspunkter og forteller omverdenen om det som skjer. Innleggene dateres som oftest i omvendt kronologisk rekkefølge, og det nyeste innlegget legges da automatisk øverst på siden. Der noen weblogger er rene dagbøker for bloggskribenten, er andre mer tematisk, profesjonelt, eller kunstnerisk vinklet. Blogger gjør også ofte ivrig bruk av pekere til andre nettsteder og ikke minst andre weblogger.

I tillegg vil jeg si at en viktig del av blogging er muligheten for leserene til å gi tilbakemeldinger til hvert av innleggene ved hjelp av et kommentarfelt, selv om ikke alle blogger har denne muligheten. Dette kan føre til en konstruktiv dialog/debatt mellom leserne og bloggeren. Dessuten bør en nettside absolutt ha en form for feed for å kunne kalles en blogg. Feeds gjør det mulig å følge med på oppdateringer på en enkel måte. Men disse to tingene kan jeg ikke gå nærmere inn på nå.
Det blir startet en ny blogg omtrent hvert sekund, og hele bloggosfæren er nå på over 20 millioner blogger.

Hvorfor er blogging viktig for ytringsfiheten?

Her i Norge har vi det veldig greit. Vi kan si så godt som hva vi vil offentlig uten å være redd for noen negative konsekvenser, i hvert fall ikke fra staten sin side, og om noen andre ikke liker det vi sier vil staten ofte forsvare vår rett til å si vår mening. Slik er det som kjent ikke i alle land. I mange land kan du risikere å bli arrestert om du sier noe negativt om de som har makta, og om du er journalist må du ihvertfall passe på hva du sier. Kina er et velkjent eksempel på dette. Men selv om du bor i et land hvor loven gir deg rett til å ytre dine meninger helt fritt betyr ikke det nødvendigvis at du i praksis har kunnet det. Hvordan skal du klare å spre et budskap du mener er viktig? Om du ikke er journalist eller eier en avis eller tv-kanal er det ikke lett å bli hørt av mange mennesker. Selv om vi i prinsippet har ytringsfrihet, så har vi ikke av den grunn automatisk mulighet til å ytre det vi måtte ønske.

Dette er to eksempler på hvorfor blogging er viktig for ytringsfriheten. I land der du risikerer å havne i fengsel om du stiller “feil” spørsmål offentlig gir blogging deg en mulighet til å spre dine tanker anonymt til hele verden. I Iran, som av Reportere Uten Grenser kaller “det største fengselet for journalister i hele Midtøsten” var det i april over 75.000 aktive blogger. På denne måten kan hele verden få et innblikk i hva som foregår i et land som ellers ville vært nesten helt lukket.

I land der du har rett til å si hva du vil, men ikke har mulighet til det om du ikke har den rette possisjonen eller masse penger fungerer blogging som en plattform hvor alle kan nå andre med sine meninger. Alt du trenger for å fortelle hele Norge om hva som er galt med den nye regjeringen er tilgang til internett. Riktig nok har vi lenge hatt vanlige internettsider som en mulig ytrings-kanal, men en slik er for de fleste vanskelig og tidkrevende både å sette opp og å oppdatere. Ved hjelp av en rekke gratis bloggverktøy kan du sette opp din egen blogg i løpet av 3 minutter, og andre gratis nettsider gjør det enkelt for andre å oppdage din blogg, hver gang du oppdaterer den.

Desverre er det også mange eksempler på at bloggere blir tatt av myndighetene i land som Iran og Kina. I løpet av det siste året har Iran arrestert 20 bloggere. I oktober ble Omid Sheikhan dømt av den Iranske domstolen til ett års fengsel og 124 piskeslag på grunn av sin blogg (Skriv under underskriftskampanje til støtte for Omid). Bloggeren Mojtaba Saminejad har blitt arrester for å raportere om arrestasjonen av tre persiske bloggere (Underskriftskampanje). Som et svar på alle arrestasjonene har det blitt startet en egen organisasjon til hjelp for utsatte bloggere, Committee to Protect Bloggers, og det var også derfor Reportere uten grenser skrev håndboken jeg nevnte øverst i dette innlegget. Ved å følge retningslinjene lagt opp i denne boka, som er gratis tilgjengelig for alle, har du en god mulighet til å si det du måtte ønske uten å være redd for å bli arrestert, torturert, eller få sparken (Noe jeg ikke har kommet inn på her er at det flere ganger har hendt at folk i land med ytringsfrihet har fått sparken på grunn av sine personlige blogger).

Ut fra alt dette vil jeg hevde at blogging, og muligheten for å gjøre dette anonymt, er ytringsfrihet i praksis.

[Om du kommenterer på dette kan det være at det tar lang tid før det dukker opp i kommentar-feltet nedenfor. Grunnen til dette er at jeg drar bort en stund nå og at jeg ikke har mulighet til å godkjenne kommentarene før jeg kommer tilbake. Men ikke la det stoppe deg fra å kommentere, er du snill! :)]

• jordskjelv er en blogg jeg kom over allerede da den var helt ny. Jeg hadde tenkt å skrive om den da, men det ble ikke noe av. Jorskjelv er bloggen til Elin Saga Kjørholt som jobber for FNs flyktningbyrå, UNHCR. Hun blogger direkte fra området i Pakistan som ble rammet av et kraftig jordskjelv i begynnelsen av oktober. Hun har vært der siden November og skal jobbe til sammen tre måneder med de svakeste gruppene i samfunnet som Community Services Officer. Gjennom Kjørholts blogg kan du få innblikk i et katastroferammet område som nå er glemt av media, og du kan lære om hvordan FN jobber for å hjelpe mennesker i nød. Vel verdt en titt!
• Andreas Øwre er daglig leder i et firma som satser på en bestemt form for søking på internett. Dermed blogger han gjerne om internett og den informasjonen som måtte befinne seg i det såkalte “deep web” på sin blogg andreas øwre blogger om: (ja, med kolon, uten noe etter kolonet). Om du er littegrann nerd er det mye interessant lesning her.
• Om du derimot er veldig nerd må du heller gå til Tim Berners-Lees blogg, for dette er nemlig ingen hvem som helst. Berners-Lee er mannen som oppfant World Wide Web, mest sannsynlig den delen av internett du bruker aller mest. I dag er han leder av World Wide Web Consortium (W3C) som jobber med å utvikle standarder for WWW, og han har altså også nettopp startet sin egen blogg.
• Fr.Martinsen har opptil flere blogger, og en av dem som er ganske så fersk, men som virker desto mer lovende er Klager på små ting. Mer er det vel egentlig ikke å si om den saken.
• Gjennom ovenfornevnte blogg ble jeg gjort oppmerksom på at Kirken, Den Norske har startet opp det de kaller en blogg på nettsiden til sitt Gud i storby–prosjekt (trykk på “blogg”-knappen for å komme til bloggen). Jeg er litt usikker på om dette egentlig kan kalles en blogg, eller om Kirken bare prøver å hoppe på en populær bølge, men det kan jo vise seg å bli interesant etterhvert. På samme måte som hos Slashdot kan hvem som helst sende inn tekst de ønsker skal bli publisert i bloggen. Hos Gud i storby gjøres dette gjennom å sende en inn en mail (noe som bryter ett av prinsippene for blogger). Deretter kan også hvem som helst kommentere det som publiseres. Men det nyeste innlegget i “bloggen” inneholder kun spørsmål til prosjektet, og ser dermed mer ut som noe som burde ha blitt besvart direkte av dem som mottok mailen enn noe som bør ligge på en offisiell blogg. “Bloggen” inneholder heller ingen mulighet for track/pingback og lar deg ikke følge med på innleggene ved hjelp av feeds. Gud i storby-“bloggen” smaker foreløbig mye mer av et diskusjonsforum der nye tråder må godkjennes, enn av den gruppebloggen det virker som at den ønsker å være. Men jeg er selvfølgelig glad for at også større religiøse institusjoner prøver seg på blogging, og ønsker dem lykke til videre. Det jeg personlig hadde funnet mest interessant, og som jeg håper vil komme en om ikke så lenge, ville vært en blogg skrevet av Kirkens øverste menn og kvinner selv, ikke bare skrevet av hvem-som-helst som kommer innom sidene deres. Jeg kunne godt hjulpet dem med å sette opp en WorPress-blogg her hos meg.

Og til slutt må jeg nevne at jeg selv har startet opp en ny blogg. Den heter Jeg, en Linux-bruker? og burde få fast plass i feedreaderen din med det samme! :)

Technorati Tags: blogg, pakistan, jordskjelv, kirken, den norske kirke, gud i storby, linux.

WordPress 2.0 er ute og jeg har oppdatert denne bloggen. Her er det jeg skrev på bloggblogg om WP 2.0:

WordPress (WP) 2.0 er nå ferdig og klar til nedlasting. Jeg har oppdatert min testblogg. Det var enkelt og gikk helt knirkefritt. Skritt-for-skritt guide for hvordan du oppdaterer din blogg til WP 2.0 finner du under denne listen med de viktigste nyhetene:

• Importer bloggposter: WordPress 2.0 gjør det utrolig enkelt å importere innlegg fra andre bloggverktøy eller direkte fra en RSS 2.0 feed. Om du bruker Blogger, Textpattern, eller Movable Type velger du å importere fra en av dem, men om du bruker et annet system trenger du bare å laste ned feeden din og fortelle WorPress hvor den ligger, så importerer den de innleggene den finner der. Jeg har testet dette med min Blogger konto og det var fantastisk enkelt. Om du har flere blogger på din Blogger-konto kan du selv velge hvilken eller hvilke av disse du vil importere fra. Om det at du mister dine tidligere innlegg har holdt deg fra å bytte til WordPress så er den unskyldningen ikke lenger gyldig!
• Rich Text Editor: Når du nå skriver nye innlegg til bloggen din får du nå en såkallt “What You See Is What You Get” (WYSIWYG) editor som skal gjøre det enkelt for deg som ikke er kjent med HTML-koding. Denne er kallt “rich editor” i WP og kan slåes av under Options -> Writing for de som ikke liker den. Du kan også selv forandre størrelsen på tekstområdet, noe som er praktisk om du skriver langt. I tilleg gir RTE deg mange praktiske tastatursnarveier. Du kan lese mer om RTE her.
• Forhåndsvisning: Forhåndsvisningen har blitt utviklet til å ikke bare vise deg teksten du har skrevet. Nå bruker den også all CSSen i templaten din sånn at du får se hvordan innlegget faktisk vil komme til å se ut. Dette er veldig praktisk, spesielt når du har et bilde ved siden av teksten du skriver.
• Opplasting av bilder/filer: På samme side hvor du skriver nye innlegg er det nå en mulighet for å laste opp filer. Om du laster opp et bilde er det enkelt å legge det til innlegget ditt.
• Egne sider for bilder/lyder: Hvis du legger til et bilde eller en lydfil til et innlegg du skriver kan du nå gi denne filen en egen side med tekst og mulighet for andre å kommentere filen. Du kan lese mer om dette og se et eksempel hos Andy. Eksempelet ser du ved å klikke på det lille bildet nederst.
• Brukere og rettigheter: Mange forbedringer har blitt gjort for deg som administrerer en WP-basert gruppeblogg.Du kan lese mer om dette her.
• Under panseret: Mesteparten av oppgradereingene i WP 2.0 har skjedd under panseret, og vil følgelig ikke bli lagt merke til av oss vanlige bloggere. Likevel vil vi kunne nyte godt av disse endringene på mange måter. Blant annet vil det nå bli mye enklere å lage plugins til WP. Noe som ikke bare er bra for de som lager plugins, men for oss som bruker WP vil det si at det blir langt flere og bedre plugins etter hvert.
• Mye annet: Det er mange andre forbedringer i WP 2.0 også. Blant annet har administrasjonsområdet blitt kraftig oppdatert med både “eyecandy” (fancy bruk av Ajax) og nyttige funksjoner. Andre nyheter kan du lese om her og her.

Det er med andre ord ingen grunn til å vente med å oppdatere til 2.0. Så enkelt er det:

1. Last ned WordPress 2.0 og unzip den (med f.eks. 7-zip).
2. Bruk en FTP-klient (f.eks. FileZilla) til å opprette en ny mappe du kaller “old” eller “backup” eller hva som helst og flytt alle filene i WordPress-mappa di dit, foruten wp-config.php og de plugins og utseendene (themes) som du benytter deg av.
3. Last opp alle WordPress 2.0-filene til WordPress-mappa
4. Gå til http://dinblogg.noe/wp-admin/upgrade.php og følg instruksjonen (ja, det er faktisk bare én)
5. Klapp deg selv på skulderen og fortell deg hvor flink du er!

Oppdatering: Her er en grundig anmeldelse av Yahoo! Podcasts.

Yahoo! har nå kommet med en ny nettside for podcasts. Yahoo! Podcasts er (selvfølgelig) i beta og ser ut som et godt tillegg til Odeo for dem som er ute etter gode podcasts. Som Odeo lar Yahoo! Podcasts deg både finne, lytte til, og abbonere til podcasts, men i motsetning har de ikke en egen tjeneste som lar deg lage dine egne podcasts.

Det var interesant å se på Yahoo! Podcasts at Unicef faktisk har en egen podcast. Spennende at en så stor og internasjonalt annerkjent organisasjon tar i bruk slike “nye medier” for kommunikasjon.

Og igjen har det blitt lagt ut en podcast fra Bloggforum. Første gang var det paneldebatten, denne gangen er det diskusjonen om markedsføring av egen blogg som er lagt ut. Og om du er heldig vil du også kunne høre min stemme der noen ganger.. :)

Ok. Nederst på mine bloggposter/innlegg vil det alltid være et par faste ting. Dette er den vanlige informasjonen om når innlegget ble publisert og om hvor mange kommentarer den har. Tallet på kommentarer er også en link som lar deg skrive en kommentar selv. Så langt er det vel ingen som synes det er noe merkverdig. Men i tillegg til disse to tingene finner du også noe mer som ikke er like vanlig: Fire linker ved navn “spurl”, “del.icio.us”, “furl” og “blogger” (for å gjøre forvirringen total har jeg valgt å bytte navn på denne linken fra “Blog This!” til “blogger”, men navnet har over hodet ingen ting å si). Og det er disse linkene jeg lærte deg hvordan du kan implementere i din egen blogg i forrige innlegg. Men hva er det nå egentlig disse linkene gjør for noe?

Disse fire linkene er delt inn i to grupper: Bokmerking og blogging. De tre første tilhører den første gruppen og den siste linken, ved navn “Blogger”, tilhører den andre. La meg forklare den siste først.

Den populære blogge-tjenesten Blogger har en veldig praktisk funksjon ved navn BlogThis!. BlogThis! er et slags bokmerke (bookmarklet for de tekniske der ute) som fungerer slik at når du trykker på det så åpner den et lite vindu som du kan blogge direkte fra uten å måtte gå til blogger.com og logge inn der først. I tilegg legger BlogThis! inn en link til akkurat den nettsiden du var inne på da du trykket på den (derav navnet). Og det er det min “blogger”-link gjør. Med det lille untaket at hvis du trykker på linken på hovedsiden så legges det ikke inn en link til hovedsiden, men til den bloggposten som den linken hører til. Forståelig?
Dette er altså bare for å gjøre det enklere for folk å kunne ta opp tråden etter noe jeg har skrevet om hvis de måtte ønske å skrive om det samme, eller av en annen grunn linke til mitt innlegg i et av sine.

Så over til bokmerke-linkene: I steden for å bruke vanlige bokmerker i nettleseren er det nå en del som lagrer bokmerkene sine på nettet. Fordelene ved det er flere. Blant annet kan du få tak i dem uansett hvor du befinner deg, og det gjør det enkelt å dele dem med andre (For eksempel på bloggen din. Se denne guiden). De mest populære online bokmerke-tjenestene er Spurl.net, del.icio.us og Furl. Høres kjent ut?

Da kan du kanskje også tenke deg til hva disse linkene gjør..? Riktig, de bokmerker det bestemte innlegget i den respektive tjenesten. Slik at hvis du liker noe av det jeg har skrevet og ønsker å enten bokmerke det for senere lesning, eller anbefale det til andre (følg link nevnt ovenfor) så er det bare å klikke på linken tilsvarende den tjenesten du bruker under det innlegget du likte, og vips så er den bokmerka!

Det magiske med den koden jeg gav i forrige innlegg er at du ikke trenger å legge den til hver gang du skriver noe, og at den finner den riktige adressen til hvert innlegg automatisk. Dermed blir det enkelt for deg, og enkelt for dine gjester! :)

Jeg har oppdatert innlegget med koden for BlogSpot-blogger og et lite ønske. Så ta en titt på den igjen! :) Og hvis det er noe du ikke skjønner så er det selvsagt fremdeles bare å legge igjen en kommentar!

Oppdatering 2: Nå har jeg lagt til kode for å blogge ved hjelp av BlogSoft-baserte blogger. Dette må ikke misforståes som det samme som den første oppdateringen. I den oppdateringen la jeg til hvordan du kan få alle linkene til å fungere på din BlogSoft-baserte blogg, nå legger jeg til en splitter ny link som lar deg blogge innlegg, ikke bare på en Blogger blogg, men også en BlogSoft-basert en. (13.10.05)

Her skal du få nøyaktig det du trenger for å legge til linker som lar folk bokmerke postene dine, og en link som gjør det enkelt for folk å blogge om det du har skrevet om. Hvis vedkommende bruker Blogger da. Og du, min meget høyt verdsatte leser, får dette en dag eller to før de som bare leser bloggblogg..! :)

Det begynner etterhvert å bli mer og mer vanlig å ha bokmerkene sine på internett, på såkalte “social bookmarks”-nettsider som for eksempel Spurl.net (omtalt her). Dette kan du bruke til å gjøre det enkelt for folk å bokmerke de blogg-postene dine som de liker ekstra godt, og også dele dem med andre om de vil (Det er der den “social” delen kommer inn).

Det finnes mange online bokmerke-tjenester, men jeg har bare funnet linker til de tre mest brukte: del.icio.us, Spurl.net, og Furl. Hvis du vet om flere slike linker, let me know.

Hvis du bruker Blogger er dette måten å gjøre det på:

1. Logg inn, velg den bloggen du vil fikse dette på.
2. Åpne fanen Template og scroll ned til der du vil legge til linkene. For det meste syns jeg det er best å legge dem nederst i hver post, i nærheten av der det står navnet ditt og når på dagen du publiserte innlegget. Det finner du mest sansynlig rett under der det står <$BlogItemBody$>.
3. Deretter er det bare å klippe og lim inn det du måtte ønske av koden du ser under. Du skal ikke trenge å forandre noe på den, men du kan selvfølgelig pynte på den hvordan du selv måtte ønske.

Hvis du bruker WordPress er det bare å bruke den samme koden, bare at du må bytte ut <$BlogItemTitle$> og <$BlogItemPermalinkURL$> med henholdsvis <?php the_title(); ?> og <?php the_permalink() ?>.

Hvis du bruker en BlogSoft-basert bloggtjeneste (som ABCblogg, blogg.no osv.) er det bare å bruke den samme koden, bare at du må bytte ut <$BlogItemTitle$> og <$BlogItemPermalinkURL$> med henholdsvis ${EntryTitle} og ${EntryPermaLink}.

Bokmerkingskode:
Spurl.net:
<a href="http://www.spurl.net/add.php?link_title=<$BlogItemTitle$>
&link_href=<$BlogItemTitle$>&u=<$BlogItemPermalinkURL$>" onclick="window.open('http://www.spurl.net/add.php
?link_title=<$BlogItemTitle$>&link_href=<$BlogItemTitle$>&u=
<$BlogItemPermalinkURL$>', 'spurlthis', 'toolbar=no, location=no, menubar=no, width=450, height=550, status=no, resizable=yes, scrollbars=auto'); return false">spurl</a>

del.icio.us:
<a href="http://del.icio.us/login/?url=<$BlogItemPermalinkURL$>&title=<$BlogItemTitle$>">del.icio.us</a>

Furl:
<a href="http://www.furl.net/storeIt.jsp?t=<$BlogItemTitle$>&u=<$BlogItemPermalinkURL$>">furl</a>

Blogge-kode:
Blogger:
<a href="http://www.blogger.com/blog-this.g?u=<$BlogItemPermalinkURL$>" onclick="window.open('http://www.blogger.com/blog-this.g?u=
<$BlogItemPermalinkURL$>', 'blogthis', 'toolbar=no, location=no, status=no, menubar=no, scrollbars=no, resizable=yes, width=550, height=400'); return false">Blogger</a>

BlogSoft:
<a href="http://app.abcblogg.no/index.bd?fa=article.new&tab=2&bl_id=8826&btu=<?php the_permalink() ?>&btt=<?php the_title(); ?>">blogsoft</a>

Hvis du har noen problemer og/eller spørsmål så ikke nøl med å spørre!

Jeg kan ikke skryte av å ha funnet ut av alt dette selv. Jeg klippa mestepartene av kodene ut av kildekoden til Alt for kunden.

Gratulerer bloggblogg! :)

Jeg klarte altså å komme meg på Bloggforum på tross av usikkerhet, og det er jeg veldig glad for. Og om du er en av dem som ikke klarte det, så kan jeg trøste deg med at store deler av forumet vil bli tilgjengelig som videoblogger og podcaster snart.
Bloggforum var veldig kjekt selv om vi ikke nådde opp til Tor Andres håp i forhold til antall deltagere (50). Vi var ca. 20 stykker, inklusive paneldeltakerne. Klokka ett ønsket Tor Andre og Raymond velkommen og deretter gikk vi rett over i panel. Interessante synspunkter kom fram fra alle parter, og både VG og Dagbladet fortalte at de kommer til å satse enda mye sterkere på blogging fremover.
Ca. klokka halv tre forklarte Raymond og Anders Brenna hvordan man på en enkel måte kan starte med henholdsvis videoblogging og podcasts. Anders sin podcast ble ganske morsom.
Etter en pause startet Tor Andre å intervjue Bjørn Stærk om markedsføring av egen blogg, noe som fort utviklet seg til en interesant samtale mellom alle i salen (dvs. alle som ville delta, som jo selvsagt ikke var alle). Deretter snakket Rafiq Charania fra BlogSoft om sin/deres visjon for blogging framover, og til slutt hadde vi en felles diskusjon i salen.

Men disse formelle “seminarene” på Bloggforumet var selvsagt ikke alt. Vel så viktig var de periodene uten fast program hvor vi fikk snakker med våre norske kolleger. Dette gjaldt selvsagt i de nogen lunde hyppige pausene, men også etter at programmet var ferdig. Da dro vi nemlig på en sushi-restaurant i nærheten hvor vi ble sittende lenge og prate. Dette var veldig, veldig hyggelig. Da det begynte å bli ganske seint hadde de fleste dratt hver til sitt, men fire av oss, Kynikeren, VamPus, Drusilla, og undertegnede, dro til et utested hvor vi ble sittende og prate om alt mellom himmel og jord (omtrent bokstavelig talt) helt til, som sagt, ca. klokka tre. Om det ikke var fire..? Uansett var det absolutt kjempekoselig å henge sammen med disse medbloggerne ut i de sene nattetimer, selv om jeg ikke kan si annet enn at vi er utrolig forskjellige. Ikke det at det var noen overraskelse.

Tusen takk for et flott Bloggforum! Jeg håper det ikke blir lenge til neste gang!
Bilder er lagt ut på Flickr.

For å finne det stedet jeg nevnte øverst:
Du står inne på Oslo S og har de store tavlene rett foran deg. På venstre side ser du to rulletrapper. Følg trappen opp til kaféen Beans. Rett fram vil du se noen barstoler i nærheten av disken. Der kan du sette deg og koble maskinen til et strømuttak som du vil se veldig lett rett ved disken. Du får tilgang til tre åpne nettverk der. Jeg prøvde først “tsunami”, men den ville hele tiden bare sende meg til en nettside som jeg ikke vet hva er, og som jeg ikke ville inn på. “peppes” fungerte fint en liten stund, men så fikk jeg ikke kontakt med noen nettsider. Nå er jeg koblet til “sidesporet” og har ikke hatt noen problemer så langt.

Bloggforum går av stabelen 1. oktober. Det starter klokka 13.00 og det offisielle programmet slutter klokka 18.00, men de som vil kan da ta seg en tur på byen for litt mat og drikke. Av de prominente gjestene kan jeg nevne Andres Giæver fra VG, Bente Kalsnes fra Dagbladet, statsviter Rune Karlsen, og selvsagt Tor Andre og Rafiq Charania fra BlogSoft. I tillegg til en hel rekke kjente og mindre kjente bloggekollegaer, forhåpentligvis inkludert undertegnede.

Arrangementet finner sted i Orkla-bygget som du finner adressen til, og veibeskrivelse til, på Upcoming.org, hvor du også veldig gjerne kan melde deg på om du vil gi oss litt oversikt over hvor mange som kommer (Det er bare å registrere seg og så velge “Attend this event”).