Det er en dystopisk tanke, og jeg husker godt første gang jeg så den levende framstilt i EPIC 2014 i 2004 (nedenfor ser du den oppdaterte versjonen EPIC 2015), og siden den gang har kritikerne fått vann på mølla med framveksten av sosiale medier hvor du selv velger i mye større grad enn tidligere hvilke kilder du vil ha informasjon fra.

Epic 2015 by robertvinet

Jeg ser på meg selv som en skeptisk og kritisk person, og slik har jeg vært lydhør for denne kritikken og var for en utvikling i den retningen. Samtidig er jeg også, dog forsiktig, litt av en teknologi-optimist (kanskje et av få områder hvor jeg kan beskrive meg som en optimist?). Så jeg har i stor grad lagt fra meg redselen for denne hyper-tilpassede dystopien med denne forklaringen:

Riktignok velger du i dag selv hvem du vil følge, og ja, da velger du mest sannsynlig i overveldende grad personer som allerede er enig med deg og som snakker om/linker til temaer som allerede interesserer deg. Dette i motsetning til tidligere hvor du gikk til en avis eller annet medium for informasjon, som for det meste tar opp temaer også utenfor, og med en annen vinkel, enn det du allerede er interessert i. Dette er kjernen i kritikken, og så langt er jeg med.

Men det jeg mener at kritikerne ignorer er at alle personene du velger å følge også er sammensatte personer med mange forskjellige interesser. Kanskje jeg velger å begynne å følge person A på grunn av at jeg er enig med personen politisk og vil underbygge mine egne synspunkter ved å få dem verifisert av det A sier og linker til. Men samtidig er A sannsynligvis også opptatt av noen andre temaer, som jeg ikke er interessert i. La oss si at A har en helt annen musikksmak enn meg, og fordi jeg følger A for å få bygget opp under mine egne meninger innen ett felt, blir jeg også utsatt for musikk av en type jeg aldri ellers ville kommet borti. På liknende vis kan det være at jeg begynner å følge musiker B fordi jeg liker hennes musikk, men B har også et engasjement for en helt annen politikk enn det jeg har, og snakker fra tid til annen om dette. Og så videre, og så videre. Til sammen, har mitt argument vært, vil det være så mange forskjellige mennesker jeg følger på grunn av interesse/tema/mening X, som også hver for seg snakker om tema Y, Z, Æ, Ø og Å, at jeg likevel ikke blir isolert i min egen ekko/filter-boble slik mange har fryktet.

Men i dag så jeg Eli Pariser sin TED talk Beware online “filter bubbles”. Eli har og gitt ut bok om samme tema (se offisiell nettside med oppfølgende blogg), som Cory Doctorow har skrevet en interessant anmeldelse av på Boing Boing (kikk også på kommentarene under). Jeg må si at den fikk meg til å tenke litt nytt og gjøre meg litt mer bekymret.

Ett av poengene Eli legger fram er at Facebook ikke bare lar deg filtrere selv hvem sine oppdateringer du vil se i nyhetsstrømmen din. Facebook filtrerer også automatisk bort oppdateringene til de av vennene dine som de kommer fram til at du ikke bryr deg så mye om. Og dette skjer helt i det skjulte. Du har hverken kontroll over i hvor stor grad de skal filtrere dine venners oppdateringer (utenom å slå av/på), eller innsyn i hvordan de regner seg fram til hva som bør filtreres bort. Selv om du hadde hatt slik innsyn ville du ikke hatt noen makt til å endre på disse algoritmene.

Du kan slå av denne automatiske filtreringen ved å klikke på Endre innstillinger helt nederst på forsiden din og velge “Alle venner og sider” under “Vis innlegg fra:”, men merk at du fremdeles må klikke på Siste nytt øverst på siden nesten hver gang du går inn på Facebook for å se alt. Oppdatering 27. mai: Les om flere måter du kan slå av filtere i Facebook her.

Dette er skummelt. Det virker kanskje ikke så skummelt for deg, men du må huske på at hvis du har kommet så langt i denne bloggposten så er du ikke en normal internett-bruker. Du er en som bryr deg om disse temaene og kan ta deg bryet med å slå av denne filtreringen. Vanlige nett-brukere er ikke engang klar over at denne filtreringen foregår, langt mindre at det er noe de kan gjøre noe med.

Derfor tror jeg ikke løsningen er at du og jeg slår av filtreringen, og lar utviklingen fortsette å gå i den retning den tilsynelatende går i nå. Eli oppfordrer sosiale medier-firmaer til å innse sitt samfunnsansvar og handle tilsvarende: Putte inn noen flere kriterier, slik som viktighet, nye perspektiver og ubehagelighet inn i filteringskriteriene. Men jeg har ikke mye tro på å overlate framtiden til demokratiet og menneskenes utvikling i hendene til firmaer som er juridisk bundet til å ikke sette noe høyere enn (aksje)eiernes profitt.

Ovenfor sa jeg “tilsynelatende” om utviklingen. Det er fordi det på overflaten ser ut til at Facebook og andre profitt-drevne gigant-firmaer vinner. På kort sikt er det nok også det. Men som den teknologi-opptimisten jeg er har jeg tro på at under overflaten er det en annen framtid som presser seg fram og til slutt vil sprenge seg gjennom overflaten og vinne fram. Dette er en framtid hvor kommunikasjonsmidlene er i hendene til folket. Fri Programvare, Åpne standarder og Åpne protokoller er det vi trenger, og det som til slutt vil vinne.

Det er er mange sosiale nettverk som er fri programvare under utvikling. De mest kjente er StatusNet, som alternativ til Twitter, og Diaspora, som alternativ til Facebook. Men det finnes et utall flere, og jeg har prøvd å samle en del av dem i en wiki på Two point Open, som jeg håper å utvikle til en slags AlternativeTo.net for webapps (men jeg trenger hjelp, så ta kontakt om du syns dette høres spennende ut.) I tillegg til disse enkelt-prosjektene finnes det også et veldig spennende prosjekt for å samle en rekke av disse systemene i én pakke og lage en superbillig mini-server som alle kan ha i sitt eget hjem med denne pakka: FreedomBox Foundation. Andre som jobber innen dette feltet er blant annet Autonomo.us, Unhosted, og Foo Corp.

Det er mange spennende sider ved disse prosjektene, men i denne sammenhengen er det først og fremst dette: 1) De er Fri programvare, så de er eid i fellesskap av oss alle, og kan endres og forbedres av hvem som helst, og 2) Mange av dem legger opp til å bruke åpne protokoller som lar dem snakke sammen på tvers av servere. Det betyr i praksis at jeg kan ha min egen “Twitter” eller “Facebook” her på forteller.net, som ingen andre bruker, mens du har din egen på din nettside, og vi to kan kan likevel venne/følge og snakke med hverandre like enkelt som vi gjør på Twitter eller Facebook i dag. Dette har jeg skrevet mer om her.

Dette i seg selv er ingen fullverdig løsning på Filter-boble-problemet, men det er et godt skritt på vei. For med denne løsningen vil 1) profitt ikke lenger være i høysetet i så stor grad, og 2) du blir ikke låst inne i ett bestemt system i samme grad som i dag.

Med jevne mellomrom er det ramaskrik over nye endringer i Facebook, enten det gjelder nytt utseende eller enda en ny undergraving av personvernet. Likevel er det alltid fort glemt og brukermassen fortsetter å vokse som aldri før. Hvorfor?

Fordi det er nesten umulig å velge et annet sosialt nettverk enn Facebook. For de som har brukt FB en stund er det umulig fordi de har lagt inn så mye data der (tekst, bilder, og relasjoner) som det ikke går ann å få ut på en meningsfull måte. Dette kalles en Walled Garden. Og for nye brukere fordi alle vennene deres er der.

Med distribuerte nettverk slik jeg beskriver over vil det ikke lenger ha noe å si hvor vennene dine er. Er du ikke fornøyd med måten én nettside gjør ting på, så kan du bare registrere deg et annet sted, eller sette opp din egen kopi om du er nerd nok til det. Eller du kan f.eks. sette opp et nettverk for din nærmeste famile, hvor du vet at ikke noe av det vennene deres sier vil bli filtrert bort.

Slik kan selv vanlige internettbrukere enkelt finne seg et ufiltrert sted, eller et sted hvor de selv har kontroll over hvordan filtreringen gjennomføres. De vil selvsagt ikke sette opp sin egen server, men på samme måte som at både Identi.ca og Brainbird er mye brukte StatusNet-servere, vil det bli en stor flora av muligheter for hvilken offentlig tilgjengelig server du vil bruke, uten at du mister noen av dine relasjoner uansett hvilken du velger.

Men selv om jeg mener at disse Frie, Åpne løsningene er de som vil vinne fram til slutt, så vil det ikke skje av seg selv. Og jeg er redd for at det kan ta alt for lang tid. Jonathan Zittrain tegner et skummelt bilde av en annen framtid i boka The Future of the Internet – And How to Stop It. Det er opp til oss å kjempe for å komme fram til denne åpne framtiden så fort som mulig, noe som til tider kan bety at vi må forsake det som ser ut som den beste, enkleste løsningen her og nå (som for eksempel lukkede plattformer som iPhone og Facebook. Les gjerne mine relevante tanker om iPad i Dagbladet), for å oppnå noe mye bedre i framtiden. Men som ansvarlige mennesker er vel dette noe vi vet at livet består av, er det ikke?

Oppdatering 27. mai: Du kan nå også høre Eli Parser snakke om dette temaet i dagens utgave av det eminente TV/radio/internett-programmet Democracy Now!.

Oppdatering 14. juni: Jeg vil sterkt anbefale dette utdraget fra boka The Filter Buble publisert i The Guardian.

Se også min relevante bloggpost om Google og deres holdninger til personvern.

Dette tror jeg er langt fra hele, men likevel en viktig del av en løsning på filter-bobble-problemet. Hva tror du? Er jeg for opptimistisk, for pessimistisk? Har du forslag til andre løsninger i stede eller i tillegg? Bli med på samtalen i kommentarfeltet under!

Mozilla Firefox 4 har endelig blitt lansert! Denne versjonen er et enormt framskritt fra forrige versjon. Først og fremst er den mye raskere på alle måter (seks ganger raskere på noen områder), og har støtte for mange nye nett-teknologier som vil fortsette å gjøre internett bedre og bedre!

Jeg skal liste opp noen få av nyhetene i Firefox 4, men du må virkelig ta en titt her for å få en rask og enkel gjennomgang av alt det viktigste. Ars Technica har, selvfølgelig, en grundig gjenomgang.

• Først og fremst er Firefox 4 mye raskere, både til å starte opp og til å vise deg nettsidene du besøker. I tillegg krever den mindre av maskinen din (bruker mindre minne).
• Utseendemessig har mye nærmet seg Opera og Chrome/Chromium. Fanene er nå på toppen, menyen er samlet i én knapp, statusbaren nederst er fjernet. Du kan også “feste” faner som små knapper helt til venstre på tab-baren om det er noen nettsider du alltid vil ha åpne og lett tilgjengelig. Tilgjengeligheten for de med spesielle behov har også blitt bedre. Se en gjenomgang av det nye utseendet her.
• En annen måte å disponere fanene dine på er den fancy nye Panorama-funksjonen som lar deg dele fanene inn i grupper. Om du er som meg og har veldig mange faner er dette utrolig praktisk. Men minst like praktisk er Switch-to-tab-funksjonen som tipser deg om at du allerede har den nettsiden åpen i en annen fane om du begynner å skrive adressen til en nettside du har begravd et sted.
• Den nye synkroniseringsfunksjonen gir deg tilgang på alle fanene, innstillingene, bokmerkene og brukernavn/passord på alle datamaskiner og diverse mobiltelefoner. Alle data blir kryptert, så selv ikke Mozilla kan få tak i dem.
• En liten, men elegant ting: Alle bokser med beskjeder fra nettsiden du er på er nå pent integrert midt i fanen med nettsiden grået ut under seg. Det vil si at det ser finere ut og, viktigere, at de ikke hindrer deg fra å fortsette å bruke andre deler av nettleseren.
• Og som sagt er det støtte for mange nye webteknologier. Etter å ha installert Firefox 4 er du nødt til å ta en titt på disse demoene og disse spillene. Legg merke til at du ikke trenger hverken Flash eller noen andre plugins.

Firefox er Fri programvare og lages av en veldedig organisasjon, Mozilla Foundation, som i tillegg til å lage nettlesere og e-postprogram (Thunderbird) gjør mye godt arbeid for å gjøre internett bedre og holde det fritt og åpent. Bland annet gjennom Drumbeat. Dette er ting som gjør at jeg syns det er ekstra bra å bruke Firefox framfor en nettleser laget av et firma som først og fremst skal tjene penger.

Følg disse enkle instruksjonene for å installere Firefox 4 i Ubuntu.

Utvidelser

Siden utvidelser er en viktig del av Firefox, og kan gjøre internettopplevelsen din enda noen hakk bedre har jeg her samlet noen av mine favoritt-utvidelser. Disse (utenom HTTPS Everywhere og Facebook Blocker) har jeg også samlet i en “Collection” slik at du kan installere alle sammen med ett klikk om du skulle ønske. Du kan også abonnere på den samlingen og få automatisk beskjed når jeg legger til flere favoritt-utvidelser.

Personvern og sikkerhet

• HTTPS Everywhere: Denne har jeg skrevet nok om tidligere, men la meg gjenta at den krypterer informasjonen du sender til mange nettsider, og at du kan enkelt bidra til å gi den støtte for flere sider. Les mer på dens nettside eller på min bloggpost jeg linket til over.
• OptimizeGoogle: Fjerner reklame og mange typer sporing fra Google sine nettsider og fra nettsider som bruker Google Analytics eller Google AdSense.
• Beef Taco: Mange som driver med reklame på nett sporer deg på tvers av mange nettsider ved hjelp av en/flere cookies, og lager slik en detaljert profil av hvem du er. Men mange lar deg også si fra om at du ikke vil at de skal gjøre dette. Beef Taco sier nettopp fra om dette til over hundre slike reklamenettverk.
• Better Privacy: Fikser mye rart i bakgrunnen for å ta vare på privatlivet ditt.
• Facebook Blocker: Hindrer Facebook i å spore deg på andre nettsider. Installeres ved å lagre .xpi-filen og så dra den inn i Firefox.

Funksjonalitet

• Mozilla Labs: Prospector — Speak Words: Begynn å skrive litt i adressefeltet og trykk enter for å automatisk velge øverste resultatet som viser seg (så du slipper å trykke pil ned slik som vanlig). Slik som i Chrome/Chromium.
  
• Dictionary Switcher: Denne utvidelsen prøver å gjette seg til hvilket språk du skriver på og skifte gjeldende ordbok etter det. Den lykkes ikke alltid, men når den gjør det er det veldig digg å slippe å høyreklikke og bytte ordbok for ørtentusende gang.
• Find All: Når du søker på en nettside (Ctrl+F) kan du trykke enter og få opp en liste over alle linjene som inneholder søkeordet. Klikk på linjen for å gå dit.
  
• RSS Icon: Firefox 4 viser ikke lenger noe ikon i adressefeltet når nettsiden du er på har en feed (RSS eller Atom). Denne utvidelsen gir deg det tilbake. Oppdatering: Du kan legge til en feed-knapp uten å installere noe ved å høyreklikke på en verktøylinje, klikke Tilpass… og dra ikonet merket Abonner dit du vil ha det.
• Download Statusbar: Bytt ut nedlastings-vinduet med en tynn bar nederst i nettleseren (eller et ikon et annet sted) hver gang du laster ned noe. Minner om Chrome/Chromium, men tar mindre plass og med mer informasjon og mye mer funksjonalitet og mulighet for tilpassing. Kan for eksempel skjules automatisk etter X minutter, eller med en gang ved nedlasting av bestemte filformater, etc.
  

Fjerne irritasjon

• Adblock Plus: Denne trenger vel ingen introduksjon. Blokkerer reklame (så den ikke lastes ned engang. Sparer båndbredde). Du kan abonnere på filtersett så den holder seg oppdatert. Her er et norsk filterset. Du kan også bruke AbP til å hindre Facebook fra å spore deg overalt.
• Adblock Plus Pop-up Addon: Bruker AbP-funksjonen til å stoppe de utrolig plagsomme poppopp-vinduene som dukker opp når du klikker på noen nettsider.
• Flashblock: Hindrer Flash-elementer fra å laste før du klikker på dem. Sparer maskinen din fra mye unødvendig arbeid.
• Flash-Aid: Kun for Linux. Installerer nyeste versjon av Flash og legger inn noen små fikser.
• Vacuum Places Improved: Skal gjøre Firefox raskere. Jeg kan ikke garantere noe.

Diverse

• Test Pilot: Samler forskjellig type informasjon om hvordan du bruker Firefox og sender det anonymt til Mozilla for å hjelpe dem med å gjøre Firefox bedre. Du får alltid vite på forhånd hvilken info som skal samles inn og har full kontroll over om du vil sende det inn eller ikke.
• drag2up: Genial utvidelse som lar deg dra og slippe filer inn i tekstbokser, hvorpå den laster opp filen til en hosting-tjeneste du selv velger og limer inn URLen i tekstfeltet.
• OpenAttribute: Mye tekst, bilder, video og musikk ligger på nett med en Creative Commons-lissens, som tillater deg å kopiere og gjenbruke tingene på visse betingelser. Én av disse betingelsene er alltid at du krediterer opphavspersonen. Denne utvidelsen gir beskjed når du ser på noe med en CC-lisens, og gir deg en korrekt link å bruke for å kreditere.
  
• Greasemonkey — Lar deg kjøre Userscripts som kan endre utseende og funksjonalitet på nettsider. Jeg kommer kanskje tilbake med en post om noen favoritt-skripts etterhvert. Men la meg bare nevne at jeg har hatt mye glede av Textarea Keyboard Shortcuts mens jeg skrev denne bloggposten og at du kan finne resten av mine favoritter her.
• Stylish — omtrent som Greasemonkey, men lar deg kjøre Userstyles som endrer utseende på nettsider, eller på Firefox selv.

Utseende

• Autohide Bookmarks — Jeg liker å gi så mye plass som mulig til nettsidene, men også å ha lett tilgang til noen få bokmerker, slik som bokmerkelinja gir deg. Denne utvidelsen gjemmer bokmerkelinja, men når du holder musa over området rundt URL-baren og holder inne Ctrl dukker den opp igjen.
• Hide Find Bar — Igjen for å ha mest mulig plass til nettsidene. Gjemmer søke-baren (Ctrl+F) automatisk etter X sekunder.
• Mange utvidelser kommer med et ikon som i Firefox 4 vises i en egen “Add-on bar” nederst i vinduet. Denne er litt irriterende fordi den ikke gjør annet enn å vise ikonene helt til høyre, og resten er bare fyll. Du kan kvitte deg med denne baren med en av disse utvidelsene:
  • Firefox 4 UI Fixer — Lar deg flytte ikonene til hvor du vil, for eksempel til der de ligger i Chrome/Chromium. Denne utvidelsen lar deg også flytte den nye Firefox meny-knappen og noen andre ting.
  • Barlesque — Krymper Add-on baren til å bare ta så stor plass som ikonene til utvidelsene dine.

Oppdatering: Vanligvis bruker jeg ikke noe tema for å endre utseendet til Firefox, men nå har jeg brukt QSQ noen dager og liker den godt. Gi den en sjanse om du liker lyseblått. /via Webupd8.

Hva synes du om Firefox 4? Gjør den at du gir Firefox en ny sjanse, eller har du alltid brukt Firefox? Var noen av disse utvidelsene til hjelp for deg? Har du noen andre favoritter? Jeg vil veldig gjerne høre hva du synes i kommentarfeltet!

Om du likte denne bloggposten bør du abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.

Nyeste versjon av Ubuntu Linux er nå lansert!

Ubuntu 10.04 roses opp i skyene. I The Times Online sin artikkel Why Ubuntu excites me more than Windows or Macintosh sier skribenten: “My Ubuntu setup is faster than a PC and prettier than a Mac.”

Ubuntu er et gratis, sikkert, raskt, og stabilt operativsystem som enkelt kan erstatte Windows eller Mac OS. I tillegg er den bygget på Fri programvare/Åpen kildekode.

Ubuntu 10.04 LTS går også under kjølenavnet Lucid Lynx. LTS står for Long Term Support og betyr at du uten problemer kan bruke denne versjonen i 3 år om du ønsker det, selv om det kommer en ny versjon igjen om et halvt år.

Det som er nytt i Ubuntu 10.04 er først og fremst mye raskere oppstart, enkle standardprogrammer for scanning, videoredigering, og bildeadministrering og –redigering, integrering med sosiale medier, en musikk-butikk ala iTunes Music Store, støtte for iPhone, og enda enklere installasjon av nye programmer. Og til manges glede er brun ikke lenger den dominerende fargen.

Å installere nye programmer kunne ikke vært enklere. Bare åpne den nye Ubuntu Software Center, søk etter eller bruk kategoriene til å finne et program du vil ha, klikk deg eventuellt inn på mer informasjon og skjermbilde av programmet om du ønsker det, og klikk installer. Nedlasting og installasjon går automatisk, og alle programmene er gratis. De holdes til og med automatisk oppdatert.

Med MeMenu og Gwibber integrert i Ubuntu 10.04 får du alle oppdateringer fra vennene dine som bruker Twitter, Facebook, Identi.ca (eller en annen StatusNet-mikroblogg), Flickr, Digg og Qaiku rett inn på skrivebordet, og du kan poste nye oppdateringer og svare andre direkte.

Musikkbutikken heter Ubuntu One Music Store, og har et enormt utvalg av DRM-frie mp3er. Til og med alle platene til Karpe Diem kan skaffes der. Ubuntu One Music Store er knyttet til Ubuntu One-tjenesten som er bygd inn i Ubuntu 10.04 og gir deg 2 gigabyte gratis lagringsplass på nett. Det kule med Ubuntu One er at du får en mappe som automatisk synkroniserer med nett, og du kan koble deg til den mappa fra alle PCene dine. Du trenger aldri mer å sende mail til deg selv. Bare dra filene inn i mappa og de dukker opp i samme mappe på dine andre maskiner. Filene blir og tilgjengelige fra en nettside om du trenger dem på en maskin hvor du ikke kan installere Ubuntu One. Du kan og laste opp andre mapper med et enkelt høyreklikk og “Synchronize on Ubuntu One”.

Musikk-butikken er knyttet til Ubuntu One på den måten at all musikk du kjøper der automatisk blir lagt i din Ubuntu One-konto, så de er tilgjengelig overalt. Nå i begynnelsen har Ubuntu en kampanje hvor de donerer halvparten av pengene du kjøper musikk for til å redde Pantergaupen (Iberian Lynx), som denne utgivelsen er oppkalt etter.

Siden jeg var så heldig å få et av mine bilder plukket ut som et av bakgrunnsbildene i forrige utgave ble jeg spurt om å hjelpe med å velge bilder til denne utgaven. Jeg fikk en bunke bilder å gå igjennom og sendte videre de jeg likte best. To av de jeg valgte var blant de 16 vinnerne, blant annet den over.

Om du ønsker å lære mer om Ubuntu er den splitter nye, offisielle Ubuntu Manual et meget godt utgangspunkt. Den har steg-for-steg gjennomgang av både nedlasting og installering, og tar deg forsiktig og gradvis gjennom mer og mer avanserte saker. Du får den gratis til nedlasting, eller du kan kjøpe en fysisk kopi til en billig penge.

Husk at om du er usikker på om Ubuntu Linux er noe for deg, så kan du teste det med en live-CD, helt uten å installere noe eller endre noe på PCen din. Eller du kan bruke Wubi til å installere Ubuntu som om det var et vanlig program i Windows. Du kan fremdeles bruke Windows som før, og om du går lei er det er det bare å avinstallere det og alt der tilbake som før.

Andre som har skrevet fornuftig om Ubuntu 10.04 LTS:

• Den beste artikkelen i norske media til nå: DinSide Data — Ubuntu Linux 10.04 Lucid Lynx.
• LaptopLogic.com — Ubuntu 10.04 Lucid Lynx: The Music Store, Social Networking, and Awesome New Features.
• Lifehacker — The Best Improvements in Ubuntu 10.04 Lucid Lynx.
• OMG! Ubuntu! lister opp noen flere artikkler om Ubuntu 10.04, fra bla. Times, BusinessWeek og ZDnet.

(Jeg tenkte jeg skulle prøve meg på å være en smule tabloid i overskriften denne gangen. Funka det?)

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

Han med svart dressjakke er statsministeren, han uten dressjakke er meg. Resten er fv. Bente Kalsnes, Knut Johannessen, Ingunn Kjøl Wiig og Céline Thommesen. Lisensiert under CC BY-ND av SMK.

Jeg har ikke fått muligheten til å snakke med ham om noe av dette, men til gjengjeld har jeg fått snakke med ham om en av mine andre hjertesaker: Bruk av internett og sosiale medier. Og om han lyttet til meg, og de fire andre bloggerene som var invitert, så får kanskje både du og jeg mulighet til å ta opp alle våre andre hjertesaker med de som styrer landet i framtiden.

Onsdag for to uker siden fikk jeg en mail fra Statsministerens Kontor (som altså ikke bare er et vanlig kontor, men en hel avdeling av regjeringen som tar opp, skulle jeg snart få vite, de tre øverste etasjene av hovedbygget i Regjeringskvartalet). Under emnet “Bloggmøte” var alt som sto at de ønsket at jeg skulle ringe dem opp. Jeg skjønte ingen ting, men ringte pliktskyldigst så snart jeg så mailen. Ingen tok telefonen. På torsdag ringte de tilbake og inviterte meg til et møte dagen etter med statsministeren og rådgivere sammen med fire andre bloggere. Møtet skulle handle om bruk av nettet og sosiale medier, under paraplyen Samarbeid for arbeid, en nettside om sykefravær og utdanning.

Hvorfor meg? Det eneste jeg fikk vite om det var at de hadde brukt samarbeidforarbeid.no til å spørre om hvilke bloggere de burde invitere. Men jeg har en mistanke om at det også har noe med at jeg tidligere har hatt et møte med en annen innen regjeringen, og nesten skrev en anbefaling på oppdrag fra dem, om det samme temaet.

I løpet av torsdagen fant vi fem inviterte bloggere hverandre og avtalte å treffes på en kafé i forkant av møtet med statsministeren kl. 12. De inviterte var Bente Kalsnes, Céline Thommesen, Knut Johannessen, Ingunn Kjøl Wiig, og meg. Vi spurte alle om tips til hva vi burde legge vekt på, de andre på hver sin blogg, og jeg på Underskog og mikrobloggene Identi.ca og Twitter. Tusen takk til alle som kom med innspill!

Resten av torsdagen brukte jeg på å lage en lang jukselapp på min N900. På mine fem tilmålte minutter klarte jeg selvsagt ikke å komme gjennom alt jeg hadde lyst til å si, men etter å ha snakket med Jens kommunikasjonsrådgiver Åse Solberg har jeg stor tro på at de følger med på hva som sies i bloggosfæren. Derfor vil jeg her legge fram alt jeg ønsket å si til statsministeren, både det jeg fikk tatt opp og det jeg måtte la ligge, med tiltro til at hans rådgivere tar til seg begge deler i like stor grad.

Les om hva de andre tok opp på deres blogger: Ingunn Kjøl Wiig, Bente Kalsnes, Céline Thommesen, Knut Johannessen. Dagen etter møtte Jens med Steinar J. Olsen fra Stormberg under samme overskrift.

En litt mer utfyllende versjon av det jeg sa til Jens

I de innledende ordene nevnte Jens at tidene har endret seg: Når staten trengte å nå ut med noe til folket tidligere kunne han bare stille opp i Dagsrevyen, og så var jobben gjort: Hele Norge visste om det. I dag må de bruke flere kanaler for å nå alle. Derfor passet det bra at det første punktet på jukselappen min var at sosiale medier ikke må brukes på samme måte som de gamle mediene. Sosiale medier er ikke flere kanaler for å dytte ut den samme informasjonen som før, det er steder hvor det foregår toveiskommunikasjon og hvor det er viktig å være tilstede. Man må lytte og svare. Det ligger i navnet: Sosiale medier.

Hvor bør staten være?

Men når man først er tilstede er det også viktig å være bevisst på hvor man er tilstede. Det er bra å være der hvor folk er, prøver du å presse folk dit du vil ha dem isteden vil du mest sannsynlig feile. Men man må også være veldig bevisst på den makten man gir til de nettverkene man bruker. Om man bare bruker de største nettverkene, som omtrent har monopol innen sitt felt, bygger man opp om det monopolet og gjør det vanskeligere for de mindre å konkurrere. Det er kommersielle aktører det er snakk om, og det må ikke kreves at man godtar et (bestemt) privat firmas vilkår for å kunne delta i den offentlige samtalen. Det er lettvint å bare bruke de store som alle snakker om, men det er viktig at staten også tar hensyn til de mindre aktørene, de norske tjenestene, og de som er basert på Fri Programvare.

Med tanke på dette fikk jeg tatt opp at samarbeidforarbeid.no bare er integrert med Twitter og Facebook. En annen ting jeg hadde tenkt å nevne er at det er bra at Regjeringen legger ut videoer på nett, slik de gjør på YouTube, men at jeg ikke forstår hvorfor valget falt på akkurat den tjenesten. Igjen er det snakk om å bygge opp om et nesten-monopol, uten at jeg ser noen stor fordel. Det er “der folk er”, men vil mange flere se videoene til Regjeringen fordi de dukker opp som related videos? Jeg tviler. De som er interessert i regjeringen sine videoer vil sannsynligvis klikke seg inn på dem via en link utenfra, og da kan videoene ligge hvor som helst. Hvorfor ikke velge en norsk tjeneste, eller helst flere?

Mitt forslag til hvordan man kan være der folk er, uten å bygge unødvendig mye opp om eksisterende monopoler er å bruke flere tjenester parallelt. Aller helst burde staten installere Fri Programvare–systemer som fungerer på samme måte som de populære kommersielle tjenestene. Ett eksempel jeg nevnte er muligheten for å installere en Twitter-liknende tjeneste (StatusNet), som også automatisk oppdaterer tilsvarende kontoer på Twitter. Jeg har allerede blogget om dette i Hvordan burde staten bruke sosiale medier for å snakke med folket? — En kritikk av departementenes rapport, under “Åpenhet — på mer enn én måte”.

Frie data i fri programvare

Staten burde generelt bruke, og utvikle Fri Programvare, og dele denne koden og kunnskapen mellom fylker, kommuner, byer, sykehus, skoler, osv. Vi bør også samarbeide med andre land på denne måten, så vi slipper å kaste bort offentlige ressurser og tid på at alle må sitte på hver sin haug og finne opp hjulet om igjen og om igjen.

I samme gate la jeg inn et par ord til støtte for det Bente Kalsnes tok opp, om at offentlige data må være offentlig. Det vil si at staten må i størst mulig grad gjøre sine data åpne, med åpne formater og frie lisenser. Det ble snakket om på møtet at det ligger mye ute i pdf-format, men dataene må ligge ute i datalesbare formater for å kunne brukes til spennende ting.

Aller helst bør vi lære av USA her, hvor alle data produsert av staten er uten opphavsrettslig beskyttelse. Det er bra at staten legger ut bilder på nett med en Creative Commons lisens som tillater deling og bruk av bildene, men CC-lisensen som er valgt tillater ikke at man endrer bildene, og det er ikke fritt nok. Bildene er produsert med våre penger, så vi må kunne bruke dem slik vi vil. Og dette er selvsagt enda viktigere for andre typer data. Lær av USAs data.gov og UKs data.gov.uk.

Skumle teknologier

Knut Johannessen er engasjert i arbeidet mot Datalagringsdirektivet og tok opp problemene med dette i sine fem minutter. Jeg måtte også bruke litt av min tid på å si meg enig med ham, og påpeke at overdreven overvåking kan virke dempende på yttringsfriheten og skade demokratiet. Ikke at vi er redde for dagens regjering, men data lekker alltid, noen av de som behandler dataene vil alltid bli fristet til å misbruke tilgangen sin, og vi vet ikke hvem som kommer til å sitte med makta, og dermed tilgangen på disse dataene, i framtiden.

Helt til slutt fikk jeg inn et ord om at for å kunne skjønne web 2.0 og sosiale medier, så må man faktisk kunne bruke dem, og det nytter ikke så lenge de fortsatt bruker Internet Explorer 6 i det offentlige. Åse Solberg kunne i etterkant berolige meg med at de holder på å fase ut IE6 i disse dager. Det var godt å høre.

I etterkant

Etter møtet med Jens var vi heldige nok til at hans politiske rådgiver Sindre Fossum Beyer og kommunikasjonsrådgiver Åse Solberg hadde tid til å sitte ned og slå av en prat. Da fikk jeg tatt opp et par ekstra ting:

• Ikke la opphavsrettslobbyen ødelegge det frie internettet, og dermed for innovasjon, ytringsfrihet, informasjonsfrihet, organisasjonsfrihet, og alle de andre essensielle sidene ved et moderne samfunn som nettet gir oss. Dette er ekstremt viktig, og jeg angrer på at jeg ikke kuttet ned på noe av det andre jeg sa til Jens til fordel for dette. Jeg hadde tenkt å be ham om å se noen foredrag av Lawrence Lessig om dette temaet, om han fremdeles klarte å finne dem etter at musikkbransjen har illustrert poenget så godt ved å gjøre sitt for å få fjernet foredragene hans. Dette er enda en grunn til å støtte opp om andre enn bare de største aktørene, for heldigvis ligger de fremdeles ute på Blip.tv, og jeg vil anbefale denne om du har god tid, og denne fra TED-konferansen om du ikke har det.
• Bente Kalsnes nevnte at Sverige mener at man må ta menneskerettighetene med i betraktning når man snakker om nettets framtid, og da fikk jeg anledning til å ta opp nettopp det punktet på min liste. Jeg hadde ikke hørt om dette i Sverige, men i Frankrike har høyesterett slått fast at internett er en menneskerett. Jeg mener at Norge må følge etter, nettopp fordi nettet er kilden til alle de tingene jeg nevnte over. Er noe en menneskerett må man også jobbe for at alle får tilgang på det, og jeg foreslår det jeg kaller et “Borgernett”, altså at alle får gratis tilgang til internett opp til en viss hastighet. Dette må også gjelde trådløst i byområder, slik at det blir mulig å rapportere live fra demonstrasjoner, valglokaler, osv. Dette kan ha stor innvirkning på demokratiet.
• Og til slutt fikk jeg grundig poengtert hva som var det heteste temaet da jeg spurte om tips på Underskog, nemlig hvor idiotisk det er at nav.no har åpningstider.

Det som ble liggende igjen på den digitale notatblokken

Jeg hadde også forberedt et par punkter jeg ikke fikk vært innom i det hele tatt.

• Det er veldig bra at Samarbeid for arbeid.no er basert på fri programvare (WordPress) og har en funksjon for å stemme saker opp og ned. At staten burde bruke slike Digg-aktige systemer var en av tingene jeg tok opp med Kjell fra NHD. Problemet med SFA.no er at det er for lite informasjon der. Hva er egentlig de sakene jeg kan stemme på, hva har det å si om jeg stemmer? Etter møtet fortalte Bente Kalsnes at en masse departementer og liknende i USA nå har slike sider for å sende inn egne ideer og stemme på andres. Dette hadde hun oppdaget via OpenGov Tracker, en side som aggregerer data fra nesten alle disse systemene. Om du har lest min bloggpost som handler om nettopp det å bruke slike systemer i politiske organer kan du tenke deg at jeg ble begeistret. Hvis de kan gjøre noe så direktedemokratisk i et land jeg ikke engang anser som et demokrati, så må vi ihvertfall kunne prøve det her i Norge.
• Når regjeringen vil ha deltagelse på nett må de gjøre det enkelt. Slike systemer for å stemme opp og ned saker er én måte. En annen ting er å ha ett og samme innloggingssystem over alt, slik som Ubuntu Single Sign On (jeg innser at det kan være personvernsproblemer her om dette utvides til alle offentlige tjenester på nett, men gjør ihvertfall innloggingssidene like), og å sende engangspassord på sms, slik som Skandiabanken, istedenfor på en papirlapp du hele tiden mister. Kanskje hver borger bør få sin egen OpenID?
• Legg til rette for at de som er tilstede på alle slags åpne møter o.l. kan spre informasjon derfra live. Det vil si, ha alltid åpne trådløse nettverk der. Stream og gjerne live, og legg ut opptak i etterkant for de som ikke kan komme.
• Siden samarbeidforarbeid.no, som har med både arbeid og skole å gjøre, var overskriften for møtet vurderte jeg også å nevne at det å forbedre Wikipedia-artikler kan være en god idé å bruke som skoleoppgaver.
• Aller sist hadde jeg lyst til å nevne et hyggelig møte jeg hadde med Audun Herning, den gang politisk rådgiver for den gang kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell, for en stund siden og den veldig kule ideen vi kom fram til om en slags lifestream for politikere. Men det ville selvsagt tatt alt for lang tid, og er noe som fortjener sin egen bloggpost snart.

Jeg tenkte at jeg skulle være smart og avslutte mine fem minutter med å gi en enkel nettadresse hvor Jens og rådgivere kunne gå inn og lese alle mine relevante bloggposter om temaet. Så jeg satte opp bit.ly/regjeringen, og ønsket å trykke den på små “visittkort” jeg kunne dele ut. Men jeg har ikke printer kobla til, og jeg kom aldri så langt som til å nevne adressen. Men nå kan ihvertfall du bruke den om du ennå ikke er lei av å lese mine tanker om hvordan regjeringen bruke nettet.

Og så håper jeg at til neste gang de skal invitere noen til bloggermøte føler seg trygge nok på internettet til å bare bruke mail direkte istedenfor som et verktøy for å komme i kontakt via god, gammeldags telefon. ;)

PS: Sjekk ut Regjeringens beta-blogg.

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

Mange har skrevet mye om 9.10, så jeg skal heller linke til noen av dem enn å si mer. Men først vil jeg skryte over at mitt bilde har blitt valgt ut som ett av bakgrunnsbildene som følger med Ubuntu 9.10. Dette er det samme bildet som jeg har fått på trykk i en bok til inntekt for MS-saken. Høyreklikk på skrivebordet, velg Change Desktop Background, og der ser du den. Over ser du hvordan Ubuntu 9.10 kan se ut med mitt bakgrunnsbilde.

Her er noen anbefalte artikler om Ubuntu 9.10. Listen kan bli oppdatert.

• Guardian: Review: Ubuntu 9.10 v Windows 7
• Bryan Lunduke: Windows 7 vs Ubuntu 9.10 vs OS X 10.6
• Bryan Lunduke: Ubuntu 9.10 — Almost Perfect

Om du lurer på hvordan du kan bytte ut Windows med Ubuntu har jeg skrevet noen steg-for-steg guider for det på Linux for nybegynnere. De er ganske gamle nå, men det aller meste er likt fremdeles. Start med guiden for å laste ned Ubuntu.

Husk at du kan teste Ubuntu Linux på din egen maskin for å se hva du syns om det, uten å endre systemet ditt overhodet.

I fjor høst møtte jeg med Kjell Brataas i Nærings– og Handelsdepartementet for å ta en prat om regjeringen og departementenes mulige bruk av sosiale medier. Det var et hyggelig møte, og jeg følte jeg fikk fram mye av det viktigste jeg hadde å si om emnet til en lydhør person. Senere ble jeg spurt om å skrive en kort anbefaling til departementene, men de ombestemte seg og satte ned en intern arbeidsgruppe isteden. Det er altså denne arbeidsgruppen som nå har gitt ut en rapport om dette viktige temaet (direktelink, pdf). Siden jeg, og ting jeg har gjort, blir nevnt føler jeg det er min plikt å kommentere den. Finn fram en Fairtrade–sjokolade (eller –banan) og sett deg godt tilrette. Jeg er redd denne kommentaren kommer til å bli lang.

OBS: Det står mye bra i rapporten. Dessverre har jeg ikke mye tid nå, med mye skolearbeid og annet som skjer. Derfor vil jeg først og fremst fokusere på det jeg er uenig i, eller som jeg syns burde vært gjort bedre. Det er kjipt, jeg vet, men sånn må det bare bli akkurat nå.

OBS2: Vanligvis prøver jeg å skrive så enkelt og forståelig for alle som mulig. Dette har jeg ikke plass til nå, så om det er noe du ikke forstår håper jeg du legger igjen en kommentar, så skal jeg gjøre mitt beste for å svare. Det kan ta litt tid før du får svar, for jeg reiser bort for en uke nå.

Hvis du ikke er sikker på hva som ligger i uttrykket “sosiale medier” vil jeg anbefale deg å først lese min bloggpost “Web 2.0 — Et forsøk på å forklare fenomenet”. “Sosiale medier” er sånn ca. det nye ordet for “Web 2.0″. Jeg har tidligere skrevet om regjeringens bruk av sosiale medier, og hva det kan ha å si for demokratiet her og ikke minst her.

Flott start

Konklusjonen, som innleder rapporten, starter med denne flotte setningen (min utheving):

Sosiale medier tilbyr en enestående mulighet til å engasjere befolkningen i form av dialog og delaktighet i enkeltsaker og større prosesser. Brukt på rett måte vil sosiale medier bidra til bedre demokrati i Norge.

Jeg er hundre prosent enig, og det er nettopp dette som gjør at jeg bruker så mye tid og energi på sosiale medier, og til og med på å hjelpe en regjering som jeg egentlig er sterkt uenig med og kritisk til deres forvaltning av mine muligheter for å få en god framtid.

Så kommer en punkt-liste med konkrete anbefalinger, som ser kjent ut:

• ”Just do it”
• Gjør det selv – før andre gjør det for oss
• Bruk som lyttepost
• Velg eksisterende løsninger

Jeg mener å huske at jeg nevnte alle disse tingene i møtet jeg hadde med Kjell. Jeg la spesiellt vekt på at man må bruke mulighetene til å lytte til folket. Og det at andre vil gjøre det om de ikke får ut finger’n og gjør det selv har jeg jo personlig erfaring med.

Åpenhet — på mer enn én måte

Det med å velge eksisterende løsninger er jeg dog litt ambivalent til. På den ene siden er det bra å ikke bruke ressurser på å finne opp hjulet på nytt. På den annen side mener jeg at det er viktig at en stat har full kontroll over egne data, og legger dem ut på en mest mulig åpen måte. Det vil si ved hjelp av Fri programvare-løsninger og løsninger som bruker åpne standarder, så langt det er mulig. Den beste løsningen tror jeg ligger i å installere egne Friprog-systemer der slike finnes og bruke disse synkront med de private tredjepartssystemene som “folk flest” bruker. Hvis det ikke finnes eksisterende Friprog-løsninger syns jeg det er verdt det å utvikle sitt eget. Men det finnes allerede friprog-løsninger for de fleste ting. Et eksempel er mikrobloggsystemet StatusNet (tidligere Laconica). Dette kan installeres på f.eks. mikro.norge.no, hvor hver politiker og departement får sin egen konto å tweete på. Disse kontoene kan så automatisk kryssposte til tilsvarende kontoer på Twitter. Det geniale med StatusNet er at den bruker det åpne systemet OStatus for å gjøre det mulig å følge folk på tvers av servere, så selv om jeg som privatperson ikke kan lage en konto på mikro.norge.no, så kan jeg likevel følge @jensstoltenberg der fra min konto på identi.ca, en annen offentlig nettjeneste med støtte for OStatus, eller min egen installasjon på egen server.

Og nettopp dette med åpenhet er et viktig punkt som mangler fra listen, og som ikke får den oppmerksomheten det fortjener i rapporten som helhet. Det blir faktisk ikke nevnt før i et sitat av Obama på side 4, og etter det nevnes det ikke igjen før på side 13, hvor det kort nevnes at Fred Arne Ødegaard, som de har hatt møte med, syns åpenhet er viktig.

Hvis de nye mulighetene som nettet byr på virkelig skal utnyttes på en slik måte at det fremmer demokratiet, så må staten ikke bare bruke det til å lytte. De må også dele. Når alle dataene staten sitter på er betalt for av deg og meg, så sier det seg selv at disse dataene også må være tilgjengelige for oss. Og gjennom denne tilgjengeligheten, om den er gjort på riktig måte (med bruk av data-lesbare, åpne formater og standarder), vil vi få ny innsikt og kunne se nye sammenhenger, som gjør at vi faktisk kan gi nyttige tilbakemeldinger. For hva er vel poenget med å lytte om de færreste kan uttale seg basert på gode fakta?

Spørsmålet om lisensiering av tekst, bilder, og video røres heller ikke ved i denne rapporten. Det sier seg selv at jeg mener at lisensen må være så fri som mulig. Helst en total frigiving (“Public domain”). Eventuelt en så fri Creative Commons–lisens som mulig. Offentlig data må være offentlig.

Så som et ekstra punkt på listen ville jeg lagt til:

• Vær Åpne

Som et plaster på såret har arbeidsgruppen lagt ved Obamas memorandum om ”Transparency and Open Government” som et vedlegg. Dette er en kort tekst, med fryktelig bra uttalelser (som selvsagt ikke er juridisk bindende), og jeg vil anbefale alle å lese den.

En liten korreksjon

Det finnes en felles Twitter-konto for Regjeringen som en privatperson har holdt av. For øyeblikket er innholdet på denne Twitter-siden kun RSS-feed fra alle nyheter fra departementene. Arbeidsgruppen har bedt om å få overta kontoen.

Dette stemmer ikke. Det var jeg som holdt av denne kontoen, samt @regjeringen på Identi.ca, men det er nå nesten et halvt år siden jeg overlot kontrollen til et departement.

Men hvilke sosiale nettverk skal brukes?

På side 5–7 i rapporten er det en “kort beskrivelse av aktuelle sosiale medier”. Av alle sosiale medier som beskrives er det bare ett som ikke er et privat, for-profit selskap med hovedsete i USA; blogger.

I tillegg fins det få hint om at det finnes andre “sjangre” sosiale medier, eller andre konkrete sosiale medier innen de sjangrene som blir nevnt (Bildedeling, mikroblogging, nettverk, …). Når det listes opp hvilke sosiale medier departementene bruker finnes det ikke en mulighet for “annet”.

Skal ikke Norge være tilstede på noen norske nettsamfunn? Hva med sosiale medier som ikke er private firmaer, som f.eks. FriendFeed-aktige NoseRub (også et Friprog-system som kan installeres på egne servere om ønskelig)?

Oppdatering: Det er bra å være der de fleste er, men det er også utrolig viktig å lytte til de som ikke velger å bruke de samme verktøyene som alle andre.

Som et eksempel på en annen “sjanger” sosiale medier vil jeg nevne noe jeg syns er utrolig spennende: Systemer som gjør det enkelt å komme med ideer og stemme på andres ideer. Utsira kommune bruker et slikt system, og dette blir nevnt i avsnittet om kommuners bruk av sosiale medier.

Istedenfor et slikt system anbefaler rapporten nettmøter på regjeringen.no for å få innspill. Nettmøter er greit nok det, men jeg er skeptisk til hvor god kanal det er for å påvirke politikken. Et nettmøte finner sted på et bestemt tidspunkt, og det er stor pågang med spørsmål og kommentarer. Sannsynligvis så stor at politikeren som er i møtet må velge hvilke hun skal svare på, og da er det lett å velge vekk de som er mest ufordrende, enten bevisst eller ubevisst. I tillegg er det vanskelig å legge noen tyngde bak kommentarer. Du sender inn en kommentar, og politikeren ser det som noe én person mener. Hvis du heller kunne lagt ut kommentaren på en nettside hvor 100 000 nordmenn stemmer den opp, så får den en litt annen tyngde. Jeg er redd nettmøtene fort bare blir enda en kanal for staten å snakke til oss, ikke med oss. En FAQ-side hvor vi kommer med spørsmålene.

Dette gjelder også det som blir sagt om høringer. Rapporten anbefaler å legge ut et skjema folk kan bruke til å sende inn sine tanker. Man kan så publisere (deler av) disse høringsuttalelsene sies det. Virkelig? Et skjema? 1998 ringte, men jeg la på røret før de fikk sagt hva de ville, for jeg har et bedre forslag:

Her, akkurat som med mikroblogging, fins det allerede et godt friprog-system som bør brukes. IdeaTorrent likner på Get Satisfaction: Alle ideer som sendes inn publiseres automatisk, og alle andre kan stemme disse opp og ned og kommentere dem. Jeg har skrevet mer detaljert om dette og hvorfor det er bra her.

Rapporten nevner som et positivt eksempel hvordan Storbritannias regjering har svart på video-spørsmål. Jeg vil kanskje heller peke på Obama sitt “Open for Questions”-møte, hvor alle innsendte spørsmål lå ute på nett, og de som fikk flest stemmer av andre ble besvart via video.

Hva med kommentarer?

Departementene og SMK bør følge 10 Downing Streets eksempel og ikke tillate kommentarer på YouTube-sidene. Dette fordi kommentarer ikke kan forhånds-modereres, og det er viktig at språket på siden er av en slik art at det ikke støter noen.

Dette er en skikkelig FAIL. Det er forståelig at man ikke vil ha kommentarer på YouTube, eller andre steder for den saks skyld. Det kan være mange grunner til dette. Men grunnen bør ikke være manglende forhåndsmoderering, for slikt er en uting. Som Øyvind Solstad sier på NRKbeta:

Det virker som Norsk Journalistlag ikke har tatt inn over seg at i 2008 har nettet blitt sosialt. Her snakker vi med hverandre. Snakker.

En gang til: Snakker.

Tenk deg en samtale der du må hviske i øret til en av deltagerne hva du ønsker å si. Og hvis vedkommende synes det er ok, kan du si det høyt til alle de andre som hører på.

En gang til, fra rapporten:

Dessuten bør det presiseres […] at dersom den som henvender seg ønsker et formelt svar fra
departementet, eller at det skal settes i gang en saksbehandling, må vedkommende sende
en formell henvendelse per e-post eller vanlig brev.

Dette er for dårlig. Hvorfor kan ikke spørsmål og henvendelser gjort i full offentlighet få et formelt svar eller starte en saksbehandling? Om jeg, ihvertfall hvis jeg er en kjenning av media, skriver et leserinnlegg i avisa som kritiserer politikken til et parti eller politiker kan det fort skje at vedkommende svarer i et nytt leserinnlegg. Hvorfor er det greit med åpenhet i aviser, men ikke på nett?

Generelt blir håndtering av kommentarer tatt for lite opp. Dette er en stor svakhet i rapporten.

Diverse

Jeg vil legge til at staten bør bruke real-time web søkemotorer for å følge med på hva som blir sagt om regjeringen, departementene, og de forskjellige tjenestene på blogger, mikroblogger, osv. Gode bedrifter gjør det for å vite hva folk syns om dem, og for å kunne møte kritikk. En stat burde ikke være dårligere!

Jeg savner også noen tanker om hva som bør gjøres for å få folk til å bruke alle disse nye sosiale mediene. Hva har det å si at Jens Stoltenberg har en blogg, hvis ingen leser den, eller at Utsira Kommune tar imot forslag, hvis ingen kommer med dem? Dette er helt klart en meget viktig oppgave for staten, men problemstillingen blir ikke engang nevnt i rapporten.

Oppdatering: Jeg har nå skrevet en egen bloggpost om dette temaet: Hjelp søkes: hvordan få fram det demokratiske potensialet i sosiale medier?

Til slutt i rapporten er det blitt lagt ved en del statistikk, som jeg ikke kan gå inn på her, men som er vel verdt å kikke på, og som er veldig bra at de har tatt med.

Konklusjon

Så for å ta min konklusjon til slutt vil jeg si:

• Generelt mye bra i rapporten, spesielt liker jeg at innspill de har fått og gode eksempler fra andre trekkes inn, men..
• For lite fokus på sosiale medier som ikke er en av de store firmaene
• For lite fokus på norske sosiale medier
• For lite fokus på åpenhet i form av “transparancy”/åpne data og i form av fri programvare
• For lite fokus på håndtering av kommentarer
• For lite fokus på hva som skal til for å gjøre bruken av sosiale medier til en suksess; hvordan få folk til å bruke det, og når vet vi at vi har “lyktes”?

Hva synes du om rapporten og/eller min kritikk? Jeg vil veldig gjerne høre dine synspunkter, gjennom kommentar under, en egen bloggpost med ping/trackback, eller til og med en tweet til @forteller (tagg: #sosrapp). Bruk det mediet du føler for. Det viktige er at du lar din stemme bli hørt! Så lover jeg å svare så fort jeg får tid (som altså dessverre kan bli en uke til).

PS: Om ditt statlige organ (eller annet) skulle ha bruk for en social media guru, så er jeg åpen for enkeltoppdrag via mitt konsulent-enkeltmannsforetak Monochromatic Oeuvre, og for en deltidsjobb i høst og  fulltidsjobb til våren når jeg har gjort ferdig min bachelor i Digitale medier ved UiO.

Siden det nå er så enkelt å installere utvidelser vil jeg anbefale disse:

• OpenID
• Kramer
• Google (XML) Sitemaps Generator
• Simple Tags
• TypePad AntiSpam
• WordPress Download Monitor
• WP-Gravatar
• Ajax Edit Comments

PS: Husk at jeg gjerne setter opp WordPress for deg! :)

Det er alltid veldig hyggelig når noen tar kontakt med meg gjennom bloggen på en eller annen måte, enten det bare er en kort hilsen i en kommentar for å si at noe jeg har skrevet er bra eller dårlig (helst begrunnet hvis det er dårlig, da), eller via kommentarfeltet. Men her for en stund siden dumpet det inn en ekstra spennende melding. En melding jeg har ventet lenge på. Faktisk har jeg ventet mer enn et halvt år på den. For i begynnelsen av april skrev jeg følgende på Twitter:

Denne korte lange (faktisk nøyaktig så lang som over hodet mulig i de fleste mikroblogger: 140 tegn) posten utløste en interessant debatt om staten og dens bruk av, eller rettere sagt manglende bruk av, sosiale medier på nettet. Medier/kommunikasjonskanaler som på en måte er nye, men som jo tross alt ikke er så nye lenger. Debatten utspilte seg gjennom en rekke mikrobloggposter, noen bloggposter, og til og med en artikkel i Dagbladet.

Men debatten kom og gikk, og jeg hørte ingen ting fra hverken Statsministerens Kontor eller Andre Undersekretær i kommunikasjonsavdelingen til fiskeridepartementet. Så, etter et tips fra en jeg dessverre ikke husker lenger, satte jeg opp @regjeringen til å spy ut innholdet fra en av regjeringen.no sine feeds (?), og lot den ellers leve sitt eget liv, mens @stortinget lå brakk. Da identi.ca kom på banen, en fri programvare/åpen kildekode–mikrobloggingstjeneste (altså “konkurrent” til Twitter. Les mer om identi.ca og hvorfor bruke den framfor Twitter på min nye side med en liste over nordmenn på identi.ca!) registrerte jeg både meg selv og @regjeringen og @stortinget der også og gjorde det samme med kontoene der som jeg hadde gjort på Twitter (senere har jeg satt opp @stortinget på identi.ca til å sende ut en av stortinget.no sine feeds, som de til min gledelige overraskelse har mange av). Og slik gikk tiden..

Helt til litt tidligere i høst. En dag fikk jeg en melding via bloggen med et spørsmål om det var jeg som drev @regjeringen på Twitter. Meldingen var underskrevet Kåre Kjell Braaten Brataas (Oppdatering: Jeg fikk akkurat beskjed fra @lenagi om at jeg har tatt feil av navnet og at Brataas faktisk heter Kjell til fornavn, ikke Kåre. Dette var fryktelig flaut og jeg beklager sterkt!), senior kommunikasjonsrådgiver i Nærings– og Handelsdepartementet. Hurra! Det første jeg gjør er selvsagt å mikroblogge det (dvs. skrive om det på identi.ca og Twitter. Jeg har dessverre ikke kommet så langt som til å skrive en bloggpost om mikroblogging ennå, men én av grunnene til at jeg har blogget så ekstra lite de siste månedene er altså at jeg har blitt hekta på mikroblogging istedet.) Først fortelle verden, så svare.

Noen få mailer fram og tilbake og noen uker etter, og jeg sitter rundt et lite bord i kantina på R5, det bygget i Regjeringskvartalet som du har på høyre side når du sykler nedover Akersgata. Rett ovenfor meg sitter Kjell Brataas og sier han syns det passer å starte med å spørre meg hvem jeg er. Jeg gir et nokså dårlig svar på spørsmålet, men det er greit, vi går rett på sak:

Kjell (for å bryte med trenden vil jeg fra nå av omtale Kjell ved fornavn alene, kun fordi han er mann) forteller at regjeringen har tenkt å prøve å skjerpe seg litt på nettet (mine ord, ikke hans), og vil gjerne ta over @regjeringen etterhvert. Men først vil han gjerne høre om jeg har noen smarte tanker han kan ta med seg videre i prosessen. Og det har jeg selvsagt.

Jeg starter med å trekke fram @DowningStreet som et veldig godt eksempel på hvordan en regjering, i dette tilfellet den britiske, kan engasjere seg på sosiale media på nett. Kjell forteller meg, til min gledelige overraskelse, at det er de klar over, og at de har fulgt Downing Street på nettet en stund. Deretter sier jeg litt om hvorfor det er viktig å engasjere seg i disse “nye” kanalene, blant annet at det øker Regjeringens troverdighet og kan skape engasjement i folket.

Jeg dedikerer litt mer tid til å innprente viktigheten av på hvilken måte de engasjerer seg. Bruken av sosiale medier på nett må være preget av dialog og lytting. Mikrobloggingstjenester må ikke bare brukes som en alternativ feed, det må være ekte folk der som svarer når noen henvender seg til dem, og man må merke at de faktisk bryr seg om hva folk sier ved at de for eksempel bruker tjenesten til å lufte ideer og be om forslag og tilbakemeldinger.

Men de må ikke bare lytte passivt til dem som kontakter dem direkte, men aktivt oppsøke dem som snakker om regjeringen, staten, stortinget, osv. Jeg anbefaler å bruke en søkemotor slik som Tweet Scan til å søke etter et par slike nøkkelbegreper og abonnere på feeden til disse søkene. Oppdatering: Etter at jeg skrev dette har det kommet et par nye, og mye bedre søkemotorer for mikroblogger. Se her for en oversikt. Dette må brukes til å aktivt kommunisere med dem som snakker om dem; “Hei vi så hva du sa om oss, takk for kritikk/tanker/ideer, dette skal vi ta med videre/ta opp med gjeldende statsråd/…”

Jeg nevnte så kort hvordan Twitter f.eks. har blitt brukt av CBC (Canadas svar på NRK) til å dekke hva folk sa og mente om valget i Canada som var ganske nylig.

Deretter benyttet jeg anledningen til å fremme en annen ting som opptar meg stort, nemlig at det offentlige må benytte seg av åpne standarder og åpen kildekode så langt det er mulig. Jeg forklarte hvordan Twitter er et proprietært selskap med hovedmål, som så godt som alle andre selskaper, om å tjene penger, og at de låser deg inne i sin “walled garden”. Så fortalte jeg om identi.ca som et alternativ til dette systemet. At identi.ca er fri programvare, og bygger på åpne standarder som gjør det mulig for forskjellige tilsvarende tjenester å snakke sammen, selv om de skulle være eid av forskjellige firmaer. Jeg forklarte også at det finnes klienter som kobler seg til både Twitter og identi.ca på én gang, slik at de bare trenger å følge med, og skrive ting, ett sted, ikke to, og hvordan de, om de skulle føle for det, kan ta koden til identi.ca, Laconica StatusNet, og installere det på sin egen server. For eksempel for å ha ett samlet sted hvor man kan gå for å finne mikrobloggen til hvert departement o.l. en gang i framtiden. Og at selv om de skulle finne på å gjøre det, så vil fremdeles alle som bruker identi.ca, eller en annen kompatibel tjeneste, kunne følge dem uten problemer. Jeg snakket om hvorfor det er så viktig for det offentlige å bruke åpne løsninger i størst mulig grad. Kort og gæli: Det er våre data, og de må være tilgjengelige for alle, og ikke eies av et firma av noe slag. Som exador23 nylig sa det så treffende:

Jeg hadde tenkt å minne om at Heidi Grande Røys har pålagt det offentlige å bruke åpne dokumentformater, men jeg glemte det. Heldigvis virket det som at Kjell var veldig enig i det jeg sa om åpenhet, og forsåvidt om det meste annet. Jeg er ganske sikker på at var det opp til ham så ville regjeringen sørge for å dobeltposte på identi.ca og Twitter, slik jeg foreslo, for å både være mest mulig åpne og tilgjengelige. Dessverre så er det nok ikke opp til ham alene, og det er aldri godt å si hva som skjer når ting som dette har blitt presset gjennom byråkratiet. Men jeg fikk ihvertfall et godt inntrykk av at Kjell oppriktig var opptatt av de samme verdiene som meg i dette. Så det var veldig bra. Jeg prøver bare å holde forventningene nede for å ikke bli alt for skuffa.

Helt til slutt kunne jeg ikke la være å snike inn noe som ikke egentlig var helt på agendaen, men som likevel passet inn, som jeg har drømt om lenge, og som jeg helt seriøst tror kan revolusjonere folkets forhold til både staten og politikerne, og endre hvordan byer, kommuner, og til og med land blir styrt, og slik også øke vanlige folks politiske engasjement.

Men det får jeg skrive om i et annet innlegg, for dette har blitt mer enn langt nok. Vil du få beskjed om når jeg skriver om mitt revolusjonerende ønske fremmet til regjeringen kan du abonnere på feeden!

PS: Før jeg dro for å møte Kåre spurte jeg mine mikrobloggingsvenner om hva de syns jeg burde ta opp. Takk til @andreasl, @benteka, @eirikso for gode tips som jeg tok med videre! Har jeg glemt deg på lista så håper jeg du sier fra så jeg kan gi den den kreden du fortjener!

Oppdatering: Mener du at det er noen momenter jeg manglet som jeg burde ha nevnt eller har du noen kommentarer til det jeg tok opp setter jeg veldig pris på om du nevner det i en kommentar under! Dette var bare de tingene jeg ser på som viktig, kanskje du mener noe annet er vel så viktig, eller kanskje du har ideer som rett og slett ikke slo meg, viktige eller bare “burde bli nevnt i en bisetning”. Kom med det!

Del to finner du nå her

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

For omtrent nøyaktig to år siden be verdens første “open movie”, Elephant’s Dream, sluppet. “Open movie” betyr at hele filmen er laget med åpen kildekode-programmer og at hele filmen er sluppet under en lisens som gjør at man kan bruke den nesten helt fritt (i disse tilfellene en Creative Commons Attribution–lisens). Gjerne skal produksjonsfilene også slippes like fritt. Nå har gjengen bak Elephant’s Dream kommet med en ny film; Big Buck Bunny. BBB er en ti minutter lang kortfilm, og i likhet med Elephant’s Dream er den 100% dataanimert ved hjelp av det gratis, åpen kildekode-programmet Blender. Begge filmene er veldig bra og vel verdt å se, og de er tilgjengelig for nedlasting i en rekke formater og i en mengde forskjellige kvaliteter, alt etter hvor stor skjerm og hvor kraftig maskin du har. Last ned Elephant’s dream her og Big Buck Bunny her (eller stream den over, eller i større versjon hos Vimeo). Det jobbes også med et “open game” kalt Apricot.

Nesten total overvåking av ditt digitale liv

EUs Datalagringsdirektiv kan, gjennom EØS-avtalen, snart komme til Norge. Dette direktivet krever at dine internett– og telefon-leverandører (ISPer) lagrer omtrent all informasjon du legger igjen digitalt i minst et halvt år, maks to år. Når du ringer noen vil klokkeslett, varighet, hvem du ringer til, og hvor du befant deg da du ringte, bli lagret. Dette gjelder også for IP-telefoni (men ikke VoIP som Skype, SIP, etc.) og når du logger på internett. Når du sender en sms eller mms vil den samme informasjonen lagres, i tillegg til innholdet i meldingen. Og dette gjelder også e-post. Dette betyr at for oss vanlige mennesker vil det ikke være mange muligheter igjen for å kommunisere anonymt og uten å være redd for at myndigheten når som helst kan kreve å få utlevert alle disse opplysningene om oss, samtidig som kriminelle nettverk og terrorister, som denne loven offisielt er laget for å gjøre livet surere for, vil fortsette å bruke andre metoder for kommunikasjon og ikke vil bli påvirket på noen særlig måte. Og persondata som er tilgjengelig vil en dag bli misbrukt og/eller tilgjengelige for utenforstående på en eller annen måte. Men kanskje det verste med dette direktivet er at den gjør slutt på et av de viktigste prinsippene vi som en rettsstat har, nemlig at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Fra og med innføringen av dette direktivet i norsk lov vil din status være “mistenkt”, uansett hvem du er, uansett hva du gjør. Du blir sett på som mistenkt og må holdes øye med av staten til enhver tid. Dette har enorme konsekvenser for vår oppfatning av staten, og omvendt, og er veldig skummelt. Innenfor EØS-avtalen har Norge lov til å legge ned veto mot å implementere direktiver fra EU i eget lovverk, men så langt har dette aldri skjedd. Men denne gangen må det bli annerledes, dette er så viktig at vi må bruke vår vetorett mot EU for første gang! Liberaleren har startet en kampanje mot direktivet, et opprop mot direktivet har til nå nesten 10000 underskrifter, og jeg håper du også vil skrive under! Om du er på Facebook kan du også bli med i gruppa Nei til Datalagringsdirektivet. Jeg kommer til å skrive mer om dette senere, men om du vil vite mer nå finner du mange linker i gruppa Ja til Rettsstaten! på bokmerkingstjenesten Ma.gnolia (tenk del.icio.us), hvor du også er velkommen til å bli med og samle bokmerker som er relevante for saken (om du vil bruke en annen tjeneste tagg bokmerkene med “jatilretsstaten”)!

Immunitet for ulovlig overvåking i USA

Også i USA skjer det i disse dager ting for å undergrave personvernet i anti-terrorismens navn. Mange store ISPer, som AT&T, har villig hjulpet myndighetene med storskala, ulovlig avlytting av telefonsamtaler mellom landets innbyggere. Nå ser det ut til at disse firmaene vil få immunitet mot å bli tiltalt i retten (altså en lov med tilbakevirkende kraft). Ingen skal stå over loven, selv ikke staten, men det prinsippet ser ut til å ha blitt slettet fra hukommelsen til Bush-regjeringen (akkurat som de 5 millioner e-postene de slettet, også ulovlig) i en hel rekke saker! Om du har Amerikansk statsborgerskap håper jeg du vil skrive under på EFFs kampanje mot immunitet.

Video av Mark Fiore (gå dit for bedre kvalitet).

Del ditt internett

Når vi snakker om sikkerhet, så vil jeg gjerne nevne noe litt mer hyggelig også. Den kjente datasikkerhetseksperten Bruce Schneier forklarer i denne Wired-artikkelen hvorfor du godt kan la ditt trådløse nettverk stå åpent. Dette er jeg helt enig i, har ikke moren din lært deg at du skal dele, kanskje..? :) Fon, som lir nevnt mot slutten av artikkelen er også tilgjengelig i Norge, noe du kan lese mer om hos NRKbeta.

Verktøykasse for nettutviklere fra NRK

NRKbeta skriver, ikke overraskende, også om litt mer NRK-relaterte saker, og en av de beste tingene med NRKbeta er at de gjerne spør om råd og tilbakemeldinger. Tidligere har de spurt om hvordan vi i framtiden vil ha det vi i dag tar inn via tv og radio fra dem, og de har til og med begynt å levere. Nå spør de hva slags data, og på hvilken måte, nettutviklere er interessert i å trekke ut data fra nettjenestene deres på via en API. En API kan brukes til å laga såkalte mashups av nettjenester som utvider funksjonaliteten deres. En viktig grunn til at noen av de største tjenestene på nettet har blitt så store er nettopp de gode APIene deres. Eksempler på dette er Google Maps, som har fått sin egen uoffisielle blogg som bare skriver om forskjellige mashups, Twitter, og Flickr. Jeg skrev litt mer om APIer og mashups i min bloggpost om Web 2.0. Tjenester som NRK har som de vil lage APIer til inkluderer nyheter, nett-tv, nett-radio, kalender-info, og spillelister. Så om du er en nettutvikler (eller bare har noen ideer) som kunne tenke deg å leke deg med slike data fra NRK har du nå en gylden mulighet til å påvirke utviklingen på NRKbeta.

Firefox 3 beta 3

Og når vi er inne på bra, ny teknologi; Mozilla har nettopp sluppet Firefox 3 beta 3! Dette er den nest siste betaen av Firefox 3 før den er helt ferdig, og er veldig stabil. Firefox 3 er et langt steg i riktig retning, og gjør verdens beste nettleser mye bedre. Når Firefox 3 er sluppet skal jeg nok skrive mer om dette vidunderet, men i mellomtiden kan du lese mer hos Mozilla Links, og laste ned programmet her.

Kjedelig meta-prat

Dermed kommer vi til noen små oppdateringer om denne bloggen:

Twitter

Fra og med denne posten kan du nå følge med på mine bloggposter via Twitter. Om du har en Twitter-konto blir jeg veldig glad for om du følger fortellerblogg, for der, i motsetning til feeds, kan jeg faktisk få nøyaktig oversikt over hvor mange som følger bloggen. Om du vil følge med på min personlige Twitter-konto, hvor jeg publiserer tanker og ideer, så finner du den, overraskende nok, på /forteller.

Statistikk

Snakker om statistikk; Jeg har egentlig lenge hatt en offentlig tilgjengelig statistikk for denne bloggen, men det hjelper jo ikke så mye når jeg ikke har gjort den tilgjengelig på sida. Men om du noen gang har lurt på hvor mange besøkende jeg har kan du nå finne alle de tallene du skulle ønske på blogg.forteller.net/statistikk, som du også finner en link til øverst på sida.

WordPress 2.3.3

WordPress 2.3.3 har blitt sluppet, og jeg har oppgradert alle mine blogger. Om du ikke har gjort det samme vil jeg anbefale deg å gjøre det så fort som mulig. indregard.no ventet litt for lenge og fikk spam puttet inn i feeden sin gjennom et sikkerhetshull i 2.3.2 som nå har blitt tettet. Jeg ventet også for lenge og noe tull har skjedd med min feed også, men jeg tror det er fiksa nå (om du legger merke til noe feil med feeden min så er det flott om du gir beskjed). Neste gang skal jeg sørge for å oppgradere med én gang!

Gi meg penga dine

Når du opplever god service på en restaurant legger du gjerne igjen litt tips, og nå kan du gjøre det samme på gode nettsider/bloggposter ved hjelp av TipJoy. TipJoy er en ekstremt enkel måte å gi små summer, standard er 10 cent, ca. 50 øre, men man kan også starte på 5 cent, til folk som har skrevet/gjort noe bra på nettet. Klikk på “tip this”-knappen og 10 cent blir lagt til regningen din, du kan så gi mer om du syns vedkommende fortjener det. Om noen gir deg tips blir beløpet trukket fra regningen din og du bestemmer selv når, og til og med om, du vil betale. TipJoy er et veldig godt alternativ til reklame-modellen for å få inn litt penger på en blogg, og den har den ekstra bonusen at det fungerer som en tilbakemelding på hvilke bloggposter folk liker. Jeg vil fra nå av legge til “tip this”-knapper på innleggene mine, ihvertfall en stund, og så får vi se om det på sikt kan la meg slette kontoen min hos Text Link Ads. Men det forutsetter selvsagt at jeg skriver godt, og sånn passe ofte. Foreløpig kan man bare ta ut pengene som Amazon-gavekort eller donasjoner til veldedige formål, og om jeg skulle få inn noe på dette vil jeg gjøre det siste. Les mer om TipJoy hos TechCrunch.

Tagging er jo nå et ganske kjent begrep, men for de som er litt usikre på hva som er forskjellen på å ha støtte for tagger mot kategori-systemet som allerede finnes i WordPress kan jeg komme med et lite eksempel. Si for eksempel at du blogger om at du så Battlestar Galactica på NRK3, og at du legger litt ekstra vekt på hvor pen six er, hvor kjekk Lee “Apollo” Adama er, eller, litt mindre kroppsfiksert, hvor viktig det er for jenter å se sterke kvinneskikkelser som Kara Thrace på tv, eller hvor dårlig det er at alle med høye stillinger er hvite, og at alle utenom en av dem er menn. Da blir fort “TV” kategorien du putter posten i, og kanskje “Samfunnsstrukturer i populærkulturen”, om det er noe du skriver om jevnlig, mens du kan tagge den med tv, battlestar galactica, nrk3, tv-serie, sci-fi, six, apollo, lee adama, kara thrace, feminisme, samfunnsstrukturer, populærkultur, kjønnsroller, kjønnsrollemønstre, ivory tower, eventuelt navnet på skuespillerne som du har fokusert mest på, og så videre. På denne måten får du ikke en hel haug med kategorier som du bare bruker én gang, samtidig som du gjør det lettere for folk å finne den informasjonen de er ute etter. Kategorier er altså hovedtemaer som kan passe til mange innlegg, mens tagger er litt mer detaljerte nøkkelord.

Men om du kom hit for å lære mer om WordPress 2.3 enn om Battlestar Galactica kan jeg fortelle at av andre fine nyheter er en “pending review”-funksjon for gruppeblogger, bedre håndtering av URLene, støtte for Atom 1.0-feed, og hundrevis av bugfikser. Mer informasjon, og flere nyheter finner du på WordPress-bloggen. For å få noen nytte av den ny tagge-funksjonen må du legge til støtte for å vise dem på bloggen din.

Oppdatering: Last ned WordPress 2.3 her.

USA får vite alt

Når du reiser til USA får de, ifølge Aftenposten, oppgitt informasjon om reisemål, persondata, helseopplysninger, rase og religion. Om du ønsker dobbeltseng på rommet du skal sove på, skal registreres i systemene. Husk at denne informasjonen blir registrert i et “terror-register” som lagres i 40 år. Ikke tenkt deg til USA i nærmeste framtid, sier du? Hva med å kjøpe noe i utlandet? Når du bruker banken din til å overføre penger til utlandet, USA eller et hvilket som helst annet land, går transaksjonen sannsynligvis gjennom SWIFT-sentralen i USA. Etterretningsmyndighetene vil derfra få tilgang til all informasjon som blir overført, uten at du får beskjed om det. Men du skal i det minste få beskjed om at dette kan skje fra banken din. Bankene har blitt pålagt å sifra om dette til sine kunder innen 1. september. Om du ennå ikke har fått dette vil jeg anbefale deg å kontakte banken din og klage.

Opprørende politi

I Canada har politiet måttet innrømme, etter først å ha nektet for det, at de plasserte “under cover” politifolk i en demonstrasjon mot North American leaders summit etter at en video av dem ble lagt ut på YouTube. Ut fra videoen er det tydelig at de var der som provokatører for å gjøre den ikkevoldelige demonstrasjonen mer aggressiv, men dette benektes fremdeles av politiet. Å prøve å få fredelige demonstranter til å bli voldelige er et utrolig skittent triks for å få arrestert dem og gi dem et dårlig rykte, og er noe politiet bør holde seg for gode for.

FrP vil leie ut bøker

FrP har kommet med det geniale forslaget at bibliotekene i landet skal slutte å låne ut bøker gratis, men heller bør bli privateide bokutleie-steder. Foruten at dette vil rasere et av landets viktigste kulturtilbud og offentlige tjeneste, så går det rett imot Bibliotekloven. Ja, og så er det en liten filleting som kalles Åndsverksloven som faktisk sørger for at en slik bedrift i praksis vil være umulig å drive. Eirik Newth har en god gjennomgang av disse juridiske sidene ved forslaget. FrP kommer med et forslag som vil sørge for at kun de med mye penger kan få det beste tilbudet; Noen som er overrasket?

Nei, og atter nei, til OOXML

Det er ikke bare politiet i Canada som vet å bruke skitne triks. Når det kommer til å holde på monopol-situasjonen og inntekts-strømmen er Microsoft velkjent i faget. Men på tross av skittent spill, som i Sverige hvor bedrifter ble lovet spesielle tjenester mot å melde seg på i stemmegivningen for å stemme ja, og hvor en av organisasjonene tilknyttet Microsoft stemte to ganger, noe som førte til av Sverige trakk tilbake stemmen sin, etter først å ha stemt ja, så endte det hele likevel med et nei til å gjøre OOXML til en internasjonal ISO-standard, i denne omgang. OOXML er Microsofts format for lagring av dokumenter, som de håper vil ta over for .doc som de facto standard for lagring av dokumenter. OOXML er en direkte konkurrent av formatet ODF som er laget av folkene bak den gratis, åpen kildekode office-pakken OpenOffice.org, og som allerede har blitt gjort til en ISO-standard. Det er mange grunner til å ikke gjøre OOXML også til en standard (se under “issues” på venstre side), og jeg kan ikke gå igjennom alle her, men noen av dem er blant annet at det er lite vits med internasjonale standarder om vi har mange av dem. To høres kanskje ikke så mye ut, men når det gjelder dokumentformater er det for mye. En annen, og mye viktigere grunn, er at OOXML ikke er åpent nok til at andre enn Microsoft kan implementere fullverdig støtte for det, noe som vil sørge for at Microsoft også i framtiden vil ha så godt som et monopol på office-programmer som tekstbehandlere og regnearkprogrammer. Norge, som en del andre land, stemte nei med kommentarer, noe som betyr at om Microsoft fikser de tingene som blir påpekt i kommentarene innen neste valg-runde i februar neste år, vil stemmen bli gjort om til et ja. Norge hadde ikke så mange kommentarer, men om Microsoft er villige til å rette seg etter Brasils 60 kommentarer er jeg mer usikker på.

Linux for mennesker

Tilbake i juni gjorde Ubuntu Linux et godt inntrykk på Forbrukerrådet, og nå har også Aftenposten sett at selv “vanlige folk” kan trives godt med Linux.

1. Åpne hvilken som helst av OpenOffice.org-programmene, som f.eks. Writer eller Spreadsheet. Legg merke til at du kan gå deg en tur rundt huset mens du venter.
2. Åpne innstillingene ved å gå til Verktøy -> Innstillinger (Tools -> Options) (to klikk).
3. Gå deretter til Java, som ligger omtrent midt på lista på venstre side, og fjern haken ved “Bruk et Java-kjøremiljø” (“Use a Java runtime environment”) (to klikk).
4. Klikk ok, lukk programmet, åpne det på nytt igjen og legg merke til at du ikke får tenkt “wow, det var raskt” før alt er klart til å begynne å skrive på ditt neste litterære mesterverk, eller eventuelt ditt neste fantastisk spennende regneark.

Der har du det, altså; En lynrask OpenOffice.org på nøyaktig fem klikk!

[1] Noe funksjonalitet blir nok borte, men det er av typen som vanlige folk sannsynligvis aldri trenger. Om du har veldig spesielle behov kan det være at du må slå på Java-kjøremiljøet igjen.

Oppdatering:
Ok, jeg burde selvsagt sjekka hvilke funksjoner som krever Java før jeg skrev dette. Takket være en kommentar fra Alette har jeg nå gjort dette, og det viste seg at det var litt mer vanlige ting enn det jeg trodde, men likevel ikke noe jeg tror flertallet vil bry seg om. De viktigste funksjonene som krever Java er, ifølge Linux.com:

• Verktøy for tilgjengelighet (accessibility). Det blir nevnt noen spesifikke verktøy for Linux, om dette også gjelder for verktøy i Windows vet jeg ikke
• Alle dokument-maler/wizards
• Hele database-programmet Base, som tilsvarer Access i Microsoft Office. Likevel har ikke jeg noe problem med å åpne Base eller opprette og lagre en ny database. Enten har dette blitt forandret siden artikkelen ble skrevet (Mens OOo 2.0 fremdeles var i beta), eller så er det bare fordi jeg ikke har brukt Base til noe faktisk arbeid.
• Makro-funksjonen
• Noe som har med e-post å gjøre, men som jeg ikke helt forstår; “Mail merges to e-mail, which also require Java Mail”
• Media-spilleren som lar deg se og høre på video– og musikk-klipp i dokumenter

Det er også noen flere, mindre viktige, funksjoner som blir nevnt i artikkelen, men du vil uansett få beskjed og bli spurt om du vil slå på Java om du noen gang skulle prøve å gjøre noe som krever Java etter å ha slått det av, så det er ingen fare.

Jeg er veldig spent på hva Second Life kan utvikle seg til nå som den har blitt åpen kildekode. Mulighetene er mange!

Jeg har fått meg statsborgerskap i Second Life. Jeg vet ikke om jeg kommer til å benytte meg av det noe særlig, men jeg heter ihvertfall Expectum Patrono om du skulle få lyst til å kontakte meg.

Pressemelding:
OpenOffice.org versjon 2.1 også på norsk

Stiftelsen «Åpne kontorprogram på norsk», som oversetter OpenOffice.org til
norsk, har lagt ut OpenOffice.org versjon 2.1 på norsk samtidig med
lanseringen av andre internasjonale versjoner. Norsk versjonen kan lastes ned
fra http://no.openoffice.org
Denne versjonen har fått en del nye funksjoner og forbedringer i forhold til
versjon 2.0.4.
Presentasjonsmodulen Impress har nå fått støtte for flere skjermer, med
mulighet til å styre hvilken skjerm/videokanon man vil vise presentasjonen
på.

Regnearkmodulen Calc er blitt bedre til å eksportere HTML. Den bruker maler
for å få en visning i en nettleser som er mest mulig lik originalen.

Databasemodulen har fått bedre støtte for Microsoft Access-produktene.
Den populære hurtigstarteren er nå tilgjengelig for GNU/Linux-brukere.
OpenOffice sin store språkportefølje er nå utvidet med 5 nye språk.

Den nye versjonen har også blitt enda mer åpen og tilrettelagt overfor
systemutviklere, system-integratorer og andre som ønsker å bruke
OpenOffice.org i sine egne programmer. I denne sammenhengen er det lagt inn
utvidet støtte for versjonskontroll beregnet for dem som lager egne
programutvidelser. http://extensions.openoffice.org/

Mvh
Stiftelsen ÅKPN og Oversetterne

Innebygd stavekontroll

Det finnes over 30 forskjellige ordbøker for Firefox som kan installeres etter eget ønske, deriblant norsk bokmål og nynorsk. Får å legge til en ny ordbok høyreklikker du i et hvilket som helst tekstområde (slik som der du skriver bloggpostene dine) og velger “Legg til ordbøker…” For å slå på eller av automatisk stavekontroll høyreklikker du du og velger “Stavekontroller dette feltet”, og får å bytte ordbok høyreklikker du og velger “Språk” -> Ordbok du vil bruke. Når stavekontrollen er slått på vil alle ord den regner med er feilstavet bli understreket med en rød, stiplet linje. Høyreklikk på ordet for å få opp en liste over rettingsforslag, samt en mulighet til å legge ordet til ordboka om det faktisk er riktig. Så nå er det slutt på å måtte skrive innlegget i et tekstredigeringsprogram først før du klipper og limer det inn i nettleseren!

Styring av faner

Om du er som meg så har du ganske mange faner (tabs) åpne samtidig. Tidligere ble fanene bare mindre og mindre etterhvert som flere måtte presses sammen på linja. De blir fremdeles mindre, men nå bare til et visst punkt. Etter det dukker det opp en liten pil i hver ende som du bruker til å “scrolle” bortover linja. Hver tab har nå også sin egen lukke-knapp, på samme måte som i Opera, istedenfor at alle fanene lukkes av den samme knappen helt til høyre. En mer spennende nyhet når det kommer til faner er at det nå er enkelt å åpne på nytt faner som du lukker ved en feiltagelse. Bare høyreklikk på fanelinjen og velg “Angre lukking av fane” for å få den tilbake, inkludert historikken til fanen. Om du har lukket flere faner og ønsker å åpne en eller flere av dem på nytt kan du gjøre dette fra “Historikk” -> “Nylig lukkede faner”.

Sesjoner

Firefox har nå innebygd støtte for sesjoner (sessions). Dette betyr at du kan lukke Firefox med flere faner åpne, og neste gang du åpner Firefox vil den huske hvilke faner og nettsider du hadde oppe og åpne dem på nytt. Firefox husker også tekst du har skrevet i tekstområder. Dette er også en funksjon Opera allerede har hatt en stund. Men om den støtter innskrevet tekst er jeg usikker på.

Beskyttlese mot phishing

phishing er et stadig økende problem. Det går i korte trekk ut på at en nettside gir seg ut for å være en annen nettside enn den er for å lure deg til å gi fra deg informasjon så som kredittkortnummer eller brukernavn og passord. Det kan i mange tilfeller være nærmest umulig for mennesker å se forskjell på en ekte nettside, til f.eks. en bank eller nettbutikk, og en phishing-side som gir seg ut for å være den samme banken/butikken. I Firefox 2.0 er det en funksjon som advarer deg når du kommer inn på kjente phishing-sider. Du kan velge mellom to måter å teste en nettside: Enten tester Firefox siden opp mot en liste på maskinen din som oppdateres jevnlig, eller så sender den informasjon om alle sider du går inn på til Google som så sjekker sida opp mot sin database. Det er den første metoden som er valgt som standard. Dette gir selvsagt ikke den aller mest oppdaterte, og dermed sikreste, funksjonaliteten, men jeg føler meg ikke komfortabel med å la Google få vite hver eneste nettside jeg surfer innom.

Søkemotorliste

Det er blitt lettere å behandle søkemotorene i Firefox. Du kan nå få opp en liste over alle søkemotorene dine ved å klikke på ikonet ved siden av søkefeltet og klikke “Behandle søkemotorer…”. Der kan du enkelt slette de du ikke er interessert i, og forandre rekkefølgen på de resterende søkemotorene. Noen søkemotorer har også støtte for enkelt å bli lagt til lista. Når du er inne på en slik søkemotor, som Technorati og BitTorrent, vil det komme en lysende, blå kant rundt ikonet til venstre for søkeområdet i Firefox. Klikk der, og nederst, under listen over allerede installerte søkemotorer vil du bli spurt om du vil legge til den nye søkemotoren. Klikk der og den blir lagt til lista. Det er ikke så mange søkemotorer enda som har implementert støtte for dette, men det kommer helt sikkert. Om du vil legge til en søkemotor som ikke har slik støtte gjøres det på gamlemåten. Gå til “Behandle søkemotorer…”, klikk “Last ned flere søkemotorer…”, og last ned en fra lista, eller klikk deg videre til mycroft.mozdev.org og søk etter den søkemotoren du ønsker deg. De fleste ligger der.

Forbedret støtte for feeds

Du kan nå enkelt velge en annen feed-leser å bruke til å abonnere på feeds (RSS, Atom, etc.). Til nå har feeds automatisk blitt lagt til i Firefox som et levende bokmerke, men nå kan du velge fra en liste over online og offline feed-lesere. Du kan selv legge til nye feed-lesere som ikke står på lista.

Dette er bare noen av de viktigste oppdateringene i Firefox 2.0. For en mer komplett gjennomgang se listen beregnet på vanlige folk, eller listen for den mer teknisk interesserte.

I tillegg har den offisielle siden for utvidelser (extensions), utseender (themes), og andre tillegg, Firefox Add-ons, fått en liten overhaling. Denne siden gjør det enkelt å utvide Firefox med akkurat de funksjonene du måtte ha bruk for.

Nyt nettet med Firefox 2.0! :)

Last ned OpenOffice.org 2.0.4

• Wikipedia har møtt en del motbør den siste tiden etter at det har forekommet litt sabotasje av forskjellige artikkler. Dette har selvsagt ført til at noen påstår at Wikipedia ikke er til å stole på i det hele tatt. Man skal selvsagt være forsiktig med hva man stoler på, men en ny undersøkelse viser at det ikke er særlig stor grunn til å være mye mer skeptisk til Wikipedia enn andre oppslagsverk. Etter oppdrag fra Nature sammenlignet forskjellige eksperter artiklene om sitt fag i Wikipedia og den anerkjente Encyclopaedia Britannica. 42 artikkler ble sammenlignet, og selv om det var flere feil, både av den lille typen og av den mer alvorlige typen i Wikipedia enn i EB, så var ikke forskjellen særlig stor. De artiklene som Nature fant feil i i Wikipedia er nå markert med en advarsel og et spørsmål om du kan hjelpe til å rette opp feilene.
• Sør-Trøndelag går inn for å boikotte Israel! Bra!
• Privatliv og rettigheter: En god og en dårlig nyhet på dette området den siste tiden. Den dårlige først: EU ser ut til å gå imot privatlivet på internett. I følge [void.hn.org] har EU vedtatt at
  

  Politi skal få fri adgang til data rundt din personlige kommunikasjon og bevegelser på nett i en periode på minst 6 måneder.

  Den gode nyheten er at Senatet ikke gikk inn for en utvidelse av Patriot Act.

• Det har tidligere vært snakk om at maskinene levert av Diebold brukt i USA til å telle stemmer under valgene har vært mulige å fikse resultatene på. Dette er nå blitt bevist. Skummelt, spesielt i verdens mektigste land.
• OpenOffice.org: Første mindre oppdatering av OpenOffice.org etter versjon 2.0 har kommet. Versjon 2.0.1 fikser en rekke feil og legger også til noe ny funksjonalitet. Les Release Noteene for mer informasjon. Last ned 2.0.1 nå. Og om du har irritert deg over treig oppstartstid på OOo, som jeg nevnte i mitt innlegg om OOo 2.0, så kan du prøve dette enkle trikset som visst skal kunne redusere oppstartstiden betraktelig.
• Einstein: Einstein var en ganske smart fyr. Men man må selvsagt ikke ta alt for gitt bare fordi at en smart fyr har sagt det. Derfor har de fantastiske folkene på MIT kjørt hans berømte, og vel mest fundamentale, likning, E=mc², gjennom en hard test. Resultat: Einstein hadde rett, igjen. Et av medlemene i teamet, professor i fysikk David E. Pritchard, sier:
  

  In spite of widespread acceptance of this equation as gospel, we should remember that it is a theory. It can be trusted only to the extent that it is tested with experiments

  Og når vi først er inne på Einstein. Visste du at han var tilhenger av sosialismen? Han har mange gode poenger (noe som vel bare skulle mangle, det er jo Einstein vi snakker om her) i denne artikkelen. En artikkel du bør lese, og som du sikkert har noen meninger om, spesielt hvis du heter Morten Drægni, VamPus, eller Bjørn Stærk.. :)

• Technorati har kommet med noen nye funksjoner for de som liker å følge med på hva som foregår i den internasjonale bloggosfæren.
• Microsoft har nå gått ut og sagt at Internet Explorer 7 kommer til å benytte seg av det symbolet for feeds (atom/rss/xml) som Mozilla utviklet for Firefox. Dette er veldig kult fordi det kan føre til mindre forvirring for vanlige folk. Dessuten kan det føre til at dette symbolet tar over for andre stygge xml/rss symboler, og samler alle slags feeds under ett symbol slik at vanlige folk ikke trenger å bli pådyttet vanskelige ord som RSS og Atom. Om du har en blogg eller en annen side med feed(s) vil jeg oppfordre deg til å benytte dette symbolet for å linke til din feed. Du kan laste ned Photoshop og Illustrator versjoner av symbolet hos Matt Brett.

OpenOffice.org (OOo) er en fullverdig Office-pakke på linje med Microsoft Office. Versjon 2.0 har vært på trappene veldig lenge, og betaversjoner har blitt sluppet jevnlig, men den 20. oktober ble altså fullversjonen endelig lansert.
OpenOffice.org består av delene Writer, Base, Calc og Impress som tilsvarer henholdsvis Word,
Access, Excell, PowerPoint. I tillegg kommer OOo med tegneprogrammet Draw og Math, et program for å skrive avanserte matematiske formler.

Google har vist interesse for programmet, kanskje du også bør det?

Her er noen av de viktigste fordelene ved OOo 2.0:

1. Mens MS Office kan koste deg opp i 4–5.000 kroner er OpenOffice.org helt gratis. I tillegg er den, som navnet antyder, åpen kildekode. Det betyr at du kan gå inn i kildekoden til programmet og gjøre de forbedringene du måtte ønske selv. Om det du gjør er bra kan det komme med i neste ofisielle versjon av programmet. Et annet populært åpen kildekode-prosjekt er Firefox.
2. Kan lagre dokumenter i det nye OpenDocumet (.odt) formatet . Dette er en fordel fordi dette formatet er helt åpent og dermed blir du ikke låst til en bestemt leverandør av programvare. Staten Massachusetts, USA, sa tidlig at de ville gå over helt til dette formatet netopp for å forhindre dette. De har riktig nok kommet i tvil senere, og har ennå ikke bestemt seg for hva de skal gjøre. Fordi formatet er åpent er det ingen ting som hindrer Microsoft i å legge inn støtte for formatet i sin Office-pakke.
3. Har også forbedret støtte for alle MS Office formatene og du vil mest sansynlig ikke ha noe problem med å åpne noen av disse. Det er heller ikke noe problem å lagre i disse formatene når ikke-OOo-brukere har behov for å åpne dine dokumenter.
4. Kan lagre dokumenter direkte i PDF
5. Støtter Windows, Mac OS X og Linux og er oversatt til 36 språk, deriblant norsk (bokmål og nynorsk). Dette inkluderer både bokmål og nynorsk stavekontroll.
6. OOo 1.x versjonene var bla. kjente for å være veldig stygge, dette har blitt fikset opp. Som du kan se av bildet over som er av Writer (trykk for å se hele vinduet).

Men jeg skal heller ikke legge skjul på at det er problemer med OOo. Office-pakken har fått hard kritikk for at den bruker store mengder systemressurser. Dette gjør at den tar ganske lang tid å starte opp, og at den er uegnet til bruk på eldre maskiner. For å bøte på oppstartstiden er det mulig å ha en “quickstart”-funksjon kjørende i bakgrunnen, men dette vil selvsagt gjøre konstant krav på en del resurser, på samme måte som alle andre applikasjoner som ligger i bakgrunnen. Google har ansatt egne programmerere til å jobbe med OOo, blant annet for å utrede dette problemet.

Last ned Norsk versjon av OpenOffice.org, eller velg et annet språk.

Technorati Tags: openoffice.org, openoffice.

I tillegg må jeg nevne at BBC, den store og anerkjente mediabedriften fra Storbritannia som tidligere har bidratt til flere åpen kildekode-prosjekter, nå har laget en nettside med alle de åpen kildekode-prosjektene de selv har startet. BBC — OpenSource. Hvis du er mer interessert kan du lese diskusjonene på Slashdot. (Via hackaday)

Apropos Firefox: LinkChecker er en veldig praktisk Utvidelse (Extension) til Firefox. Den gir deg en knapp som, etter å ha blitt trykket, markerer alle linkene på en nettside med forskjellige farger etter som de fungerer, er ødelagte, eller bare videresender deg. Den er praktisk både til å sjekke linker på din egen blogg for ødelagte linker, og hvis du kommer til en side med mange linker er det greit å slippe å kaste bort masse tid på de som ikke fungerer.

Og forresten, en liten ting til: Google Toolbar beta er nå tilgjengelig også for Firefox. Google har også gitt ut en Utvidelse som gir søkefeltet øverst til høyre i Firefox samme funksjon som Google Suggest. Jeg kommer kanskje til å skrive litt mer om flere forskjellige alternative søkemotor-verktøylinjer for Firefox senere, for Google er ikke den eneste søkemotoren, og den er faktisk en av de treigeste til å tilpasse sin verktøylinje til Firefox.

Og når vi først er inne på temaet Firefox, så må jeg bare nevne denne utrolig morsomme historien om hvordan det kan gå når en bestefar prøver å evangelisere Firefox ovenfor den øverste relgiøse lederen i Israel. Sann historie, nedskrevet av Blake Ross, en av hovedpersonene bak Firefox.

Oppdatering 11.07.05: Ifølge mozillaZine ser det ikke ut som at dette er en liste over de programmene som har blitt lastet ned flest ganger, men derimot en liste som “best representerer de største trendene innen nedlasting over det siste tiåret”.